Skred. E16: Geologisk rapport vurdering av skredtyper i Bogelia sett opp mot automatisk skredvarsling. Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen

Transkript

1 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Geoteknikk og skred Skred E16: Geologisk rapport vurdering av skredtyper i Bogelia sett opp mot automatisk skredvarsling EV 16 hp 11, meter 2770, Vaksdal kommune Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen GEOL-1 Foto: Njål Farestveit

2 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Geoteknikk og skred Oppdragsrapport Nr GEOL-1 Skred Labsysnr. E16: Geologisk rapport vurdering av skredtyper i Bogelia sett opp mot automatisk skredvarsling Postadr. Telefon Postboks 8142 Dep 0033 OSLO Geologisk rapport for konkurransegrunnlaget UTM-sone Euref89 Ø-N Oppdragsgiver: Region vest 33 Antall sider: Kommune nr. Kommune 1251 Vaksdal Oppdragsnummer Dato: Utarbeidet av (navn, sign.) Martine Holm Frekhaug Seksjonsleder (navn, sign.) Roald Aabøe Antall vedlegg: 1 Antall tegninger: Kontrollert Njål Farestveit Sammendrag Det skal lyses ut etter et system for skredvarsling i sanntid på strekningen HP11 m langs E16 i Vaksdal kommune. Dette er en skredfaglig rapport til konkurransegrunnlaget. Rapporten inneholder en skredfaglig vurdering av området mellom Kjenestunnelen og Bogetunnelen. Sannsynligheten for ulike skredtyper i området vurderes, og det gjøres en vurdering av mulige skredhastigheter basert på simuleringer i RAMMS Avalanche. Emneord Skred, geologi, E16, modellering, simulering, naturfare, skredfare, skredfarekartlegging

3 Innhold 1 Innledning Områdebeskrivelse Topografi Kvartærgeologi Berggrunn Klima Skredhistorikk Glideskred mai Vurdering av mulige skredtyper i Bogelia Område 1: Vårflorbekkjen til Grøskarbekkjen Område 2: Grøskarbekkjen til Kjenesgjela Skredsimulering i RAMMS Ulike skredtyper Effekt av skog Oppsummering Referanser Vedlegg

4 1 Innledning Den 12. mai og 21. mai 2015 gikk det to store skred over E16 ved Boge i Vaksdal kommune. På bakgrunn av hendelsene ble det bestemt at det skal lyses ut etter et system for skredvarsling i sanntid på strekningen mellom Kjenestunnelen og Bogetunnelen. Dette er en skredfaglig rapport som grundig beskriver området ved Bogelia som et grunnlag for å kunne vurdere automatisk skredvarsling i området. Rapporten er basert på tilgjengelig informasjon og bilder fra tidligere befaringer, samt befaring 20. januar 2016 med Julie Bjørlien, Njål Farestveit og Anders Boge. Rapporten gir først en generell beskrivelse av området. Kapittel 3 tar for seg skredhistorikken, og gir en grundigere gjennomgang av hendelsene i mai En videre vurdering av potensielle skredtyper i Bogelia blir gjort i kapittel 4, hvor området deles i to. Basert på vurderingene er det utført modellering med RAMMS for å få et estimat på skredhastigheter og en indikasjon på skogens oppbremsingseffekt. 2 Områdebeskrivelse Den skredutsatte strekningen av E16 er litt over 1 km lang, HP11 m , og har en ÅDT på Vegen og jernbanen går langs med fjorden, ca. 25 meter opp fra havnivå. Jernbanen går på innsiden av vegen, og har flere overbygg langs strekningen. Figur 2.1 Strekningen er markert med rød ring. Kart hentet fra 2

5 2.1 Topografi Den skredutsatte skråningen strekker seg fra havnivå til ca. 600 moh. Avstanden fra toppen av skråningen, hvor terrenget er slakere, til vegen er på det meste 950 meter. Dalsiden har en klassisk parabelform, bratt i toppen og slakere mot fjorden. Fra 200 moh., til 570 moh., er helningen mellom 30 og 60. Noen fjellpartier er brattere enn 60. Fra 200 moh., og ned mot vegen er helningen 20-40, se figur 2.3. Ovenfor vegen er det flere områder med granskog. Mesteparten av skogen ble plantet på 1960-tallet. Ellers er det tynnere og yngre skog i området. Figur 4.1 gir en oversikt over fordeling av vegetasjon. Flere bekkeløp av varierende størrelse renner ned mot vegen, og det er to markerte gjel i området. Se oversikt i figur 2.2. Ulike områder beskrives mer detaljert i kapittel 4. Figur 2.2 Kartet viser bekkeløp i Bogelia, navngitt av Anders Boge. De røde strekene indikerer yttergrensene av skredområdet. Tabell 1 Vegreferanse for punktet hvor de ulike skredløpene møter vegen. Skredløp Vårflorbekkjen Storebekkjen Indre Flaterensbekkjen Ytre Flaterensbekkjen Raukjeronnsbekkjen Litle Grøskarbekkjen Grøskarbekkjen Litle Kjenesbekkjen Hp-m utløp (punktet hvor bekk møter veg) HP11 m2300 HP11 m2300 HP11 m2330 HP11 m2410 HP11 m2450 HP11 m2640 HP11 m2700 HP11 m3010 3

6 Figur 2.3 Kartet viser terrenghelningen i Bogelia, langs strekningen mellom Kjenestunnelen og Bogetunnelen. 2.2 Kvartærgeologi Figur 2.4 viser at løsmassedekket består av bart fjell eller stedvis tynt dekke i den øvre delen av skråningen. I partier som er brattere enn 60 er fjellet bart, og berggrunn er fremme i dagen. Terreng mellom har et tynt løsmassedekke med ung bjørkeskog, illustrert i figur 2.5. Figur 2.4 Løsmassekart hentet fra Rød ring markerer det skredutsatte området. Målestokk 1:

7 Figur 2.5 Bildet viser et tynt løsmassedekke og ung bjørkeskog i den øvre delen av Ytre Flaterensbekkjen etter skredhendelsen 12. mai. Foto: Julie Bjørlien. Figur 2.4 viser at nedre del av dalsiden består av skredmateriale, og noe tynn morene lengst nord i området. Ved befaring ble det observert morenemasser i nedre del. Massene inneholder alt fra store steiner til leire. Observerte utglidninger tyder på det under store nedbørsmengder har bygget seg opp poretrykk i løsmassene, dette tyder på et relativt stort innhold av fine masser, som er tydelig i figur 2.6. Lokale forteller likevel at underlaget til en viss grad drenerer vannet unna. Massene har en stor mektighet. Mellom bekkeløpene er det markante rygger av løsmasse. I flere av bekkeløpene har skredhendelser erodert ned til berggrunnen og synliggjør mektigheten. Figur 2.6 Stort innhold av leire og silt i nedre del av skråningen. 5

8 2.3 Berggrunn Figur 2.7 Oversiktskart over berggrunnen i området. Kartet er hentet fra Målestokk 1: Berggrunnen i Bogelia består for det meste av anortositt. Dette er en bergart av magmatisk opprinnelse med mer enn 90 % plagioklas, i tillegg inneholder den noe pyroksen. 2.4 Klima Klimaet i Bogelia er et typisk kystklima. Data fra nærmeste målestasjon (Fossmark målestasjon ca. 5 km unna Boge) viser at mest nedbør på et døgn i 2015 var 81,8 mm (11. januar). I løpet av november og desember 2015 kom det totalt 1150 mm nedbør. Den totale nedbøren i 2015 var 129,7 % av normalen på en periode på over 30 år (yr.no). Gjennomsnittstemperaturen hvert år er vanligvis over null grader ved fjorden. Nedbør kan ofte komme i form av regn også midt på vinteren, og eventuelt føre til snøsmelting om det ligger snø i området. Nedbør og vann fra snøsmelting dreneres i bekkeløpene langs strekningen. 6

9 3 Skredhistorikk Figur 3.1 Kartet viser registrerte skredhendelser i Bogelia. Data er hentet fra Figur 3.1 viser at det er registrert flere skredhendelser på strekningen mellom Kjenestunnelen til Bogetunnelen. Snøskred, sørpeskred, flomskred, jordskred og steinsprang er registrerte skredtyper. I tillegg til registreringer fra skrednett.no finnes det en oversikt over hendelser registrert på jernbanesporet. Jernbaneverkets overbygg ble anlagt på 1920-tallet, i etterkant av flere sørpeskredhendelser i området. Anders Boge, ingeniør i Vaksdal kommune og nær nabo til området, har bidratt med nyttig informasjon om skredhendelsene. Nedenfor følger en gjennomgang av skredhendelser det finnes en viss kjennskap til første kjente skredhendelse I 1903 gikk det et stort skred nord for Vårflorbekkjen. Skredet førte til store skader på banevokter Langhelles hus, som vist i figur 3.2. Dette ble beskrevet som et snø/jordras. På bildet ser man at det ligger snø i høyden. Sannsynligvis var dette et sørpeskred som gikk over til et rent jordskred lengre nede i lia. 7

10 Figur 3.2 Bilder fra hendelsen i Hentet fra Ytre Flaterensbekkjen I 1965 ble strekningen rammet av enda et stort skred i Ytre Flaterensbekkjen. Det høyre bildet i figur 3.3 viser tydelig at snødekket er påvirket av smelting. Sannsynligvis var dette et sørpeskred, da massene på vegen bestod av både snø og skog. Et tilsvarende stort skred rammet Ytre Flaterensbekkjen i Det er noe usikkerhet knyttet til om årstallet er helt korrekt. Hendelsen førte lite skredmasser på vegen. Den tredje store registrerte skredhendelsen i Ytre Flaterensbekkjen fant sted 12. mai Hendelsen vil bli beskrevet nærmere i kapittel Jernbaneverket har i tillegg registrert tre skred av betydelig størrelse fra dette skredløpet. Et skred i 1972 (november) og et i 1973 (februar), begge bestående av stein og jord, samt et jordskred i 1978 (november). Det er uvisst hvorvidt disse rammet vegen. Et jordskred rammet Ytre Flaterensbekkjen 2. februar 2016, se figur 4.4. Det løsnet m 3 masser fra jordskråningen med en helning på Skredet løsnet ca. 40 meter ovenfor vegen. Mindre enn 2 m 3 skredmasser kom på vegen. Skredmassene stengte innløpet til stikkrenna, som var under utbedring da hendelsen fant sted. Det antas å ha vært frosne vannlinser i terrenget etter en lengre frostperiode. Ved overgang til mildere vær dannet det seg sannsynligvis impermeable lag mot overflaten, slik at det bygget seg opp et vanntrykk i løsmassene. Tabell 3 gir en oversikt over skredhendelser i Ytre Flaterensbekkjen. 8

11 Figur 3.3 Bildet viser snø og skog på vegen etter skredet i I det høyre bildet er det tydelig at snødekket er påvirket av smelting. Foto: Anders Boge. Raukjeronnsbekkjen I Raukjeronnsbekkjen gikk det er sørpeskred i Skredet stoppet på jernbanens overbygg, Bogelia 3. Jernbaneverket har i tillegg registrert to hendelser ved dette punktet, et større skred bestående av vann/stein/jord i 2005 og et mindre skred av stein og jord i Lokale var ikke kjent med disse hendelsene, og det finnes ikke annen tilgjengelig informasjon. Øvrige skredhendelser i Bogelia I desember 2014 førte kraftig regn til at det ble laget en bekk over stamvegen ved Grøskarbekkjen, slik at grus og stein kom i vegbanen (figur 3.4). Bilder fra skredløpet tyder på kraftig erosjon langs sidene av bekkeløpet (figur 3.5), og muligens kan hendelsen karakteriseres som et flomskred. 21. mai 2015 gikk det et stort skred i Indre Flaterensbekkjen. Hendelsen vil bli nærmere beskrevet. Vegen ble på 70-tallet rammet av en utglidning fra skråningen mellom Raukjeronnsbekkjen og Litle Grøskarbekkjen. Lokale kan ellers bekrefte at flere snøskred har stoppet i bakkant av skogen de siste 50 årene. Det er uvisst om dette har vært glideskred, sørpeskred eller snøskred. Det er ingen kjennskap eller registreringer av større skred i Vårflorbekkjen, Storebekkjen, Litle Grøskarbekkjen, Litle Kjenesbekkjen og Kjenesgjela. 9

12 Figur 3.4 Stein og grus på vegen i forbindelse med mye nedbør desember Foto: Julie Bjørlien. Figur 3.5 Kraftig erosjon i Grøskarbekkjen etter intens nedbør i Foto: Julie Bjørlien. 10

13 3.1 Glideskred mai 2015 Begge hendelsene i mai 2015 var snøskred av typen glideskred. Glideskred er definert som våte flakskred som løsner langs bakken. Glideskred oppfører seg annerledes enn vanlige tørre og våte flakskred, og vil derfor bli behandlet uavhengig videre i rapporten. Vinteren 2015 var en spesiell vinter som avviket fra normalen. Gjennom hele vinteren var det stort sett bart og mildvær nede ved fjorden, mens det over ca. 500 moh. var kuldegrader og nedbøren kom som snø. Figur 3.6 viser at snømengden var langt over normalen denne våren. Sannsynligvis var snøen nokså fuktig gjennom store deler av vinteren, og tele i bakken antas å ha vært fraværende. Mildvær og store nedbørsmengder på våren dannet gunstige forhold for utløsning av glideskredene. Figur 3.6 Snømengden i prosent av normalen 21. mai Kartet er hentet fra Glideskred 12. mai Skredhendelsen 12. mai 2015 rammet E16 ved HP11 m Vegen ble umiddelbart stengt for trafikk. Ingen biler ble tatt eller kjørte inn i skredet. Rekkverket på begge sider av vegen ble skadet. Jernbanen har et overbygg i skredpunktet, Bogelia 2 (figur 4.1). Likevel gikk noe skredmassene ned på jernbanen når vegbanen var fylt opp. Et lokaltog kjørte inn i massene og sporet av, ingen passasjerer ble skadd. Mye skredmasser gikk i fjorden. Skredet tok med seg en del skog. 11

14 Figur 3.7 Oversikt over glideskredet 12. mai. Foto: Julie Bjørlien 12

15 Skredet løsnet som et glideskred fra 568 moh. Løsneområdet var ca. 30 m bredt og snødekket om lag 1 m tykt. Helningen i løsneområdet er ca. 40. Løsmassene var vannmettet, og det var generelt mye vann i terrenget. Flaket av vannmettet snø dro med seg mye masser og vegetasjon underveis. Midt i lia delte skredet seg i to armer (figur 3.7). Den ene armen gikk til vegen, mens den andre stoppet ca. 80 meter ovenfor vegen (Bjørlien, 2015a). Figur 3.8 viser at det ble registrert mye nedbør i området 11. og 12. mai. Ved Fossmark målestasjon ble det målt 21 mm fra døgnet i forkant av hendelsen. Kvamskogen målestasjon, 15,6 km unna, målte 43,66 mm nedbør. Dette tyder på lokale nedbørsvariasjoner. Høye temperaturer førte også til en betydelig snøsmelting, som vist i figur 3.9. Basert på HBV modellkjøring fra senorge.no tilsvarte samlet regn og snøsmelting fra døgnet i forkant av hendelsen 58 mm. Vannmetning i jorda var på 73 % den 12. mai, en høy verdi sett i forhold til dagene før og etter hendelsen ( Figur 3.8 Døgnnedbør i Bogelia mai 2015, basert på simulert arealdata. Modellnedbør er hentet fra Figur 3.9 Snøsmelting i Bogelia i forkant av glideskredene, basert på simulert arealdata. Modelldata er hentet fra xgeo.no. 13

16 Det ble observert flere partier med oppsprekking i snødekket under befaring av skredet 12. mai. Oppsprekkingen var mest tydelig i et parti nord for løsneområdet, som vist i figur 4.3. Dette medførte at vegen ble holdt stengt fram til 13. mai. Årsaken til hendelsen var den ugunstige kombinasjonen av intens nedbør og snøsmelting. Selv om nedbøren opphørte kunne ikke nye skred utelukkes på grunn av forsinkelser i snødekket. Det lå fortsatt snø i andre potensielle løsneområder (Bjørlien, 2015a) Glideskred 21.mai 21 mai, 9 dager etter første hendelse, gikk det et nytt glideskred. Skredet rammet vegen ved HP11 m Glideskredet løsnet like nord for løsneområdet til 12.mai hendelsen, hvor det var blitt observert sprekker i snødekket. Terrenget førte til en deling av skredmassene. Noe masser gikk inn i Ytre Flaterensbekkjen (12. mai skredløp), resten gikk i Indre Flaterensbekkjen. Skredmassene kom på vegbanen ved to punkt, og gikk over to av jernbanens skredoverbygg, Bogelia 1 og 2 (figur 4.1). Ved befaring like etter hendelsen var det mye vann i terrenget, og jorda var vannmettet. Flere etablerte stikkrenner og vannveger i området var fylt med skredmasser, og medførte antageligvis økt erosjon på nye steder (Bjørlien, 2015b). Det var ikke spesielt mye nedbør i området 21.mai, og heller ikke dagene i forkant av hendelsen. Vannmetningen i jorda 21. mai var 63 %, noe lavere enn for hendelsen 12. mai ( Basert på HBV modellkjøring fra senorge.no tilsvarte samlet regn og snøsmelting fra døgnet i forkant av hendelsen 13 mm. Dette er betydelig mindre enn for hendelsen 12. mai. Dagene etter hendelsen var det varslet om lokalt store nedbørsmengder. Det var fortsatt snø i løsneområdet, og sprekker var observert i snødekket. Figur 3.11 viser et potensielt løsneområde og nytt utløpsområde (HP11 m2300). På bakgrunn av dette ble det besluttet at det var farlig å oppholde seg i området. Inntil all snøen i løsneområdene hadde smeltet eller gått til skred ble skredfaren vurdert til å vedvare. 25. mai ble det gjort en ny vurdering. Opprydning av skredmassene ble satt i gang, mens løsneområde og skredløp ble overvåket av en skredvakt fra fjorden. Selv etter intens nedbør 23. og 24. mai gikk det ikke nye skred i området (Bjørlien, 2015b). Figur 3.10 Bildet viser potensielt løsneområde nord for Indre og Ytre Flaterensbekkjen. Bildet er tatt Foto: Julie Bjørlien. 14

17 4 Vurdering av mulige skredtyper i Bogelia Ved en kort oppsummering av skredhistorikken i kapitel 3 tyder det på at glideskred og sørpeskred har hatt størst konsekvens for vegen. Glideskredene i mai oppførte seg som flomskred i nedre del av skredbanen. Skredproblemet er eksisterende når det er tilgjengelig snø i løsneområdet, i sammenheng med snøsmelting og eventuelt nedbør. Om snøen har lagt seg lengre ned i lia er sørpeskred og våte snøskred mulige skredtyper. Ved store mengder snø på lavere temperaturer, i kombinasjon med ugunstig vindretning og lagdeling i snøen, vil naturlig utløste tørre snøskred være sannsynlig. Det er spesielt stor fare for at skredene vil nå vegen om de inntreffer i skredløpene som er rensket for vegetasjon etter tidligere skredhendelser. Hendelsen i 2014 antyder at flomskred er en mulig skredtype i området. Flomskred kan utvikles på grunn av erosjon i bekkeløpet i perioder med høy vannføring og snøsmelting. Jordskred kan løsne i nedre del av Bogelia, hvor det er mye løsmasser tilgjengelig. Det er en fare for at mindre skred kan demme opp skredløpene. Spesielt i skredløp som er erodert dypere av tidligere hendelser er jordskred fra sidene i bekkeløpet sannsynlig. Ved brudd i demningen kan det utvikles flomskred store nok til å ramme vegen. Terrenget i Bogelia er over 20 stort sett i hele området. Skreden vil derfor kun bremses opp av hindringer i terrenget og vegetasjon, og sannsynligvis i mindre grad av en avtagende helning. For å se på nærmere på potensielle skredtyper er området delt i to basert på terreng og skredhistorikk. Inndelingen er vist i figur 4.1. Under hvert område vurderes sannsynligheten for ulike skredtyper. Glideskred, sørpeskred, snøskred og flomskred vurderes. Tabell 2 Vegreferanser tilhørende hvert område. Område 1 Vårflorbekkjen-Grøskarbekkjen HP11 m (515 m) Område 2 Grøskarbekkjen - Kjenesgjela HP11 m (525 m) Figur 4.1 Oversikt over områdeinndeling med tilhørende løsneområde. Jernbanens overbygg er markert med gult. Bildet viser også fordeling av vegetasjon i Bogelia. 15

18 4.1 Område 1: Vårflorbekkjen til Grøskarbekkjen Vårflorbekkjen, Storebekkjen, Indre Flaterensbekkjen, Ytre Flaterensbekkjen, Raukjeronnsbekkjen, Litle Grøskarbekkjen og Grøskarbekkjen ligger innenfor området. Mye skog ble revet med under skredhendelsene i mai, som nå gir et nokså åpent terreng i den nordlige delen av område 1, kun med mindre partier av tett granskog. Mellom Raukjeronnsbekkjen og Grøskarbekkjen er det en sektor med tettere granskog. Flere snøskred og sørpeskred antas å ha stoppet i eller bak skogen. Område 1 er bratt like under løsneområdet. Helningen avtar gradvis mot vegen. Løsmassedekket er tykkere når helningen avtar, og bekkeløpene former et tydelig ravinelandskap. Grøskarbekkjen følger et markert gjel. Helningen nedi gjelet er under 30. Her ble det registrert en mindre flomskredhendelse i I Indre Flaterensbekkjen, Ytre Flaterensbekkjen og Raukjeronnsbekkjen er det registrert større skredhendelser. Ytre Flaterensbekkjen har tre større registrerte hendelser de siste 50 årene, se tabell 3. I forhold til hendelsene på 70-tallet er det en viss usikkerhet om både størrelse og skredtype. Basert på de tre store hendelsene har skredløpet en returperiode på år. Tabell 3 Skredhistorikk i område 1. Mindre hendelser er markert med liten skrift i kursiv. År Skredtype Indre Flaterensbekkjen 2015 Glideskred Ytre Flaterensbekkjen 1965 Sørpeskred 1972 Jord/stein 1973 Jord/stein 1978 Jordskred 1985 Sørpeskred 2015 Glideskred 2016 Jordskred Raukjeronnsbekkjen 2011 Sørpeskred Grøskarbekkjen 2014 Flomskred 16

19 Figur 4.2 Skravert område markerer potensielt løsneområde for område 1. Grønne punkt markerer løsneområdet for glideskredene i mai. Skredtype 1, glideskred Glideskredene vil kunne løsne fra området markert i figur 4.2. Skredproblemet vil oppstå når det ligger vannmettet snø i løsneområdet. I søkk, hvor det samler seg mye snø, vil snøen bli liggende til langt ut på våren. Snøsmelting vil gi et vannmettet løsmassedekke. I kombinasjon med mye nedbør gir dette en spesielt ugunstig situasjon. Snødekket vil sige, som vist i figur 4.3, og kan tilslutt gå i brudd. Forsinkelser i snødekket fører til at skredet kan gå flere dager etter en periode med mye nedbør. I etterkant av en vinter uten tele i bakken, som i 2015, vil sannsynligheten for glideskred være størst. Skredet vil kunne erodere ned til fjell i øvre del, hvor det er et tynt løsmassedekke. Når terrenget blir slakere vil skredet følge bekkeløpene og ta med seg jordmasser og vegetasjon. Etter hvert som friksjon omdanner snø til vann vil glideskredet oppføre seg som et flomskred. På grunn av lite skog nord for Raukjeronnsbekkjen vil de sannsynligvis nå vegen. Antageligvis vil skogen sør for Raukjeronnsbekkjen til en viss grad bremse skredene, og det er usikkert om de vil nå vegen. Riktignok ble mye skog revet med av glideskredene i mai Et glideskred med utløp i Grøskarbekkjen vil muligens miste mye fart når helningen avtar nedi gjelet, og dermed ikke utvikle seg til en større skredhendelse. Behandler vi glideskred som et vått flakskred kan de i teorien få en hastighet opp mot 40 m/s (Norem, 2014). Men sannsynligvis skjer det en reduksjon i hastigheten når snø blir til vann. 17

20 Figur 4.3 Sprekker i snødekket 12. mai Langs denne sprekken startet skredet 21. mai. Foto: Julie Bjørlien. Skredtype 2, sørpeskred Sørpeskred vil antageligvis ha samme løsneområde som skredtype 1. Denne typen skred er sannsynlig når det ligger mer snø på toppen og i øvre del av skråningen, enn for en glideskred situasjon. Sørpeskredene vil kunne løsne når tilførselen av vann til snødekket er større enn avrenningen. Dette skjer i forbindelse med snøsmelting og/eller intens nedbør. Det er mest sannsynlig at skredene utløses der tilsiget av vann er størst, altså i bekkefarene og forsenkningene i løsneområdet. Steder der bekker renner over fjell i dagen eller områder der drenering til jord er dårlig på grunn av tele er spesielt ugunstig. Skredet vil ta med seg tilgjengelige løsmasser etter hvert som det øker i størrelse nedover lia. Etter hvert vil skredmassene bestå av en blanding av eroderte jordmasser, vegetasjon og snø. Ved en potensiell sørpeskredhendelse vil det være sannsynlig med en stor temperaturforskjell mellom utløsningsområdet og utløpsområdet. Det kan føre til at all snøen er smeltet når skredmassene når vegen. Sørpeskredet vil da oppføre seg som et flomskred i nedre del. På grunn av et høyt innhold av vannmettet og tung snø vil sørpeskredene følge terrenget. Skredløpene i nordlige del av område er rensket for vegetasjon etter tidligere hendelser. Her er det økt fare for at sørpeskred treffer vegen. Men det kan ikke utelukkes at sørpeskred vil kunne ha nok kraft til å rive med seg skog fra sideterreng i områdene med mer skog. Dette er bekreftet av tidligere sørpeskred i området, hvor skredmassene har inneholdt både skog og snø (figur 3.3). Sannsynligvis vil det skje en betydelig oppbremsing av skredene når de utløper i Grøskargjelet, på grunn av høy friksjon mellom våte snømasser og bakken, samt en avtagende helning. I terreng brattere enn 20, som i hele område 1, vil sørpeskred i teorien kunne få en hastighet opp mot 30 m/s (Norem, 2012). Skredtype 3, snøskred I perioder med mye snø vil også snøskred være en mulig skredtype i område 1. Løsneområde vil være det samme som for skredtype 1 og 2. Flakskred utløses der snødekket har størst strekkspenninger, altså i overgangen fra slakt til bratt terreng, som er tilfellet for det markerte løsneområdet. For at et flakskred skal utløses kreves det et svakt lag i snødekket. Brudd i det svake laget kan naturlig initieres ved hurtig pålasting av snødekket på grunn av kraftig nedbør eller avsetning av fokksnø. Størrelsen på skredet vil være avhengig av forplantningsevnen og dybden til det svake laget. Om skredene vil nå vegen avhenger av størrelsen og høyden på flaket som løsner. Mangel på vegetasjon og en jevn bratt helning vil føre til en begrenset oppbremsing av skredmassene i transportsonen. Antageligvis har faren for snøskred økt etter hendelsene i mai Tørre snøskred er mindre styrt av terrenget enn sørpeskred, og vil ikke nødvendigvis følge bekkeløp og forsenkinger. 18

21 Kreftene fordeles da utover, og kan gjøre det vanskeligere for skredmassene å passere områdene med mer skog. Våte snøskred vil følge terrenget langt bedre. Tørre snøskred kan komme opp i en hastighet på m/s, mens våte snøskred sjelden vil overstige 40 m/s (Norem, 2014). Skredtype 4, flomskred To typer flomskred kan være mulig i område 1. Flomskred kan bli initiert av rennende vann, på grunn av erosjon, ved høy vannføring i bekkeløpene. Det er forutsatt at kreftene som overføres fra vannstrømmen overstiger erosjonsmotstanden til underlaget, slik at partikler blir satt i bevegelse. Har vannet en tilstrekkelig stor erosjonshastighet og transportkapasitet vil innholdet av masser i vannet øke og utvikle seg til et flomskred. Det er store mengder løsmasser tilgjengelig for transport i nedre del av skråningen. Riktignok har det vært mye nedbør de siste årene, senest høsten 2015, uten at det har blitt registrert flomskred. Med unntak av en mindre hendelse i Grøskarbekkjen. Utvikling av flomskred på grunn av oppdemning av bekkeløp er mulig. I perioder med mye nedbør har det blitt observert små jordskred i løsmassene mellom og på siden av bekkeløpene. Løsmassedekket består av mye finstoff, som er gunstig i forhold til oppbygning av poretrykk. Ytre og Indre Flaterensbekkjen er spesielt sårbare for jordskred ned i bekkeløpene. De nylige hendelsene har kuttet foten til sideterrenget, noe som svekker stabiliteten. Et jordskred vil kunne nå vegen eller demme opp bekkeløpet, som ved brudd kan utvikle seg til et flomskred. Størrelsen på skredet er avhengig av størrelsen på jordskredet og vannføringen i bekkeløpet. Bekkeløp sør for Raukjeronnsbekkjen antas å være grunnere, da de ikke har blitt erodert dypere av nylige skredhendelser. Mer skog stabiliserer løsmassene, og regulerer mengden overflatevann. Jordskred fra sideterrenget er mindre sannsynlig. Det er mulig at andre skredtyper som stopper i bakkant av skogen kan demme opp Litle Grøskarbekkjen, og et brudd vil da kunne utvikle seg til et flomskred. Hastigheten til flomskred i Norge er rapportert til å ligge mellom 5-10 m/s. Kun flomskred større enn m 3 kan oppnå en hastighet på 15 m/s (Norem, 2012). Figur 4.4 Jordskred i Ytre Flaterensbekkjen 2. februar Foto: Julie Bjørlien. 19

22 4.2 Område 2: Grøskarbekkjen til Kjenesgjela Figur 4.5 Skravert område markerer potensielt løsneområde for område 2. Litle Kjenesbekkjen og Kjenesgjela inngår i område 2. Løsneområdet ligger 100 høydemeter lavere enn løsneområdet i område 1. Løsneområdet har en noe slakere helning og partiet hvor helningen er brattere enn 40 er også vesentlig kortere, sammenlignet med område 1. Nedi Kjenesgjela er helningen under 30. Ellers er store deler av terrenget i område 2 brattere enn 30. Figur 4.1 viser at det er mindre tett vegetasjon enn i området mellom Raukjeronnsbekkjen og Grøskargjelet, men terrenget er likevel mindre åpent enn området nord for Raukjeronnsbekkjen. Det er ingen registrerte skredhendelser i område 2. Skredtype 1, glideskred Løsneområdet er noe slakere enn i område 1, og har ikke samme konveksitet. Dette gjør løsneområdet mindre gunstig for oppsprekking i snødekket. Ved en utglidning vil ikke skredet komme opp i en høy hastighet like raskt, på grunn av et kortere parti med bratt terreng. Skjer det en utglidning fra løsneområdet med utløp i Kjenesgjela vil massene sannsynligvis miste mye fart når de treffer bunn av gjelet, og derfor ikke kunne utvikle seg til en større skredhendelse. Skredtype 2, sørpeskred I perioder med mer snø i skråningen og nedenfor løsneområdet kan sørpeskred løsne fra det skraverte området i figur 4.5. Sannsynligvis vil det skje en betydelig oppbremsing av skredene som utløper i Kjenesgjela, på grunn av høy friksjon mellom våte snømasser og bakken, samt en avtagende helning. Samtidig er det kjent at jernbanens overbygg, Bogelia 5, ble bygget i etterkant av flere skredhendelser i området. 20

23 Skredtype 3, snøskred I Kjenesgjela har det vært observert tørre snøskred i dalsiden som vender østover. Skråninger er utsatt for vestavær. Sannsynligvis vil skredene stoppe nedi gjelet og ikke gå til vegen. Våte snøskred kan oppstå i forbindelse med mildvær. Avhengig av størrelse og vannføring i bekken kan det skje en oppdemning, hvor et brudd potensielt kan utvikles til et skred som når vegen. Skredtype 4, flomskred Høy vannføring i bekkeløpene kan muligens utvikle seg til flomskred på grunn av ren erosjon. Området er årlig utsatt for intens nedbør og snøsmelting, uten at hendelser har vært registrert. Antageligvis er stikkrennene riktig dimensjonert i forhold til maksimal vannføring, hvert fall i forhold til dagens klima. 21

24 5 Skredsimulering i RAMMS Hastighetene til historiske skred i Bogelia er ukjent. Derfor har RAMMS Avalanche blitt brukt til å simulere ulike skred scenarioer i Bogelia. En beskrivelse av modellen er gitt i vedlegg 1, og bør leses i forkant av kapittelet ved manglende kjennskap til modellen. RAMMS er kun et hjelpemiddel og ingen fasit for eventuelt fremtidige skredhendelser i Bogelia. Resultatene kan avvike i stor grad fra virkeligheten. Det ble kun gjennomført simuleringer i område 1, da ingen skredhendelser er registrert i område 2. De fire skredtypene som ble vurdert i kapittel 4, glideskred, snøskred, sørpeskred og flomskred, er forsøkt simulert i Ytre Flaterensbekkjen. Simuleringene gir en indikasjon av forventet skredhastighet for de ulike skredtypene. I tillegg ble det modellert et snøskred i Litle Grøskarbekkjen, for å vurdere effekten av skogen i forhold til skredhastighet og utløpsdistanse. 5.1 Ulike skredtyper Ytre Flaterensbekkjen ble valgt som skredløp for simuleringene, ettersom dette skredløpet har flest registrerte hendelser. Det ble valgt en returperiode på 30 år for alle simuleringene. Avstanden fra løsneområdet og ned til vegen er ca. 930 meter. Form og størrelse på løsneområdet er basert på flaket som løsnet 12. mai Løsneområdet har en høydeforskjell på ca. 120 meter, er ca. 160 meter langt og bredden varierer fra m. Flaktykkelsen ble valgt til 1 meter. Dette resulterte i et skredvolum på 4400 m 3, og plasseres dermed som skredstørrelse «tiny» i RAMMS. Løsneområdet og flaktykkelsen ble brukt i alle simuleringene Snøskred Simuleringen ble gjort med variable parametere generert automatisk av RAMMS. Denne genereringen tar utgangspunkt i at hendelsen er et tørt snøskred. Standard høydenivåer for friksjon ble angitt, 1500:1000 moh. Dette gav en maksimal hastighet på 36,6 m/s, men kun i enkelte punkt, se figur 5.1. Hastigheten er noe lav for tørre snøskred. Det kan skyldes et lite skredvolum. Tarmen som renner ut i Raukjeronnsbekkjen treffer også vegen. Med utgangspunkt i figur 5.2 kan man anslå en gjennomsnittshastighet på 20 m/s. Da vil det i verste tilfelle ta ca. 46 sekunder (930 m / 20 m/s) fra skredet løsner til det treffer vegen. Figur 5.1 Hastighetsfordeling av simulert snøskred i Ytre Flaterensbekkjen. 22

25 Figur 5.2 Profil av hastighetsfordelingen fra simulering vist i figur Flomskred RAMMS Avalanche er i utgangspunktet utviklet for snøskred. RAMMS har en egen modul for flomskred. Oppbygningen av modulen har flere likhetstrekk med snøskred-modulen. Derfor ble det forsøkt å simulere en flomskredhendelse ved å forandre friksjonsparameterne. Under simulering av flomskred i Ytre Flaterensbekkjen ble µ satt til 0,2 og ξ til 200 m/s 2 for hele skredløpet. Det antas å være passende friksjonsparametere for norske flomskred (Frekhaug, 2015). En maksimal hastighet på 16 m/s ble beregnet, se figur 5.3. Basert på figur 5.4 kan det antas en gjennomsnittshastighet på 10 m/s. Da vil skredet i verste tilfelle treffe vegen etter ca. 93 sekunder (930 m / 20 m/s). Gjennomsnittshastigheten er nokså høy, med tanke på at maksimal skredhastighet til flomskred sjelden er større enn 10 m/s. Det tyder på at forandring av friksjonsparameterne i RAMMS Avalanche kanskje ikke er en god nok løsning for simulering av flomskred. Ved bruk av flomskred modulen ville det antageligvis blitt beregnet lavere hastigheter. 23

26 Figur 5.3 Hastighetsfordeling av simulert flomskred i Ytre Flaterensbekkjen. Figur 5.4 Profil av hastighetsfordelingen fra simulering vist i figur

27 5.1.3 Glideskred Potensielle glideskred i Ytre Flaterensbekkjen ble simulert ved å angi ulike friksjonsparametere for øvre og nedre del av skredløpet. I øvre del ble det valgt friksjonsparametere passende for våte snøskred, µ=0,35 og ξ=1100 m/s 2. Generelt vil µ øke og ξ avta når snøen blir våtere. Glideskredene i mai 2015 oppførte seg som flomskred i nedre del, derfor ble µ=0,2 og ξ=200 m/s 2 valgt fra punktet hvor tykkelsen på løsmassedekket øker (ca. der hvor terrenghelningen blir slakere enn 40 ). Glideskredet ble beregnet til å få en maksimal hastighet på 33 m/s. Figur 5.5 viser at hastigheten avtar betydelig når skredmassene renner inn i nedre del av skredløpet. Basert på figur 5.6 kan det antas en gjennomsnittshastighet på 14 m/s. I verste tilfelle vil det ta ca. 66 sekunder (930 m / 14 m/s) fra glideskredet løsner til det treffer vegen. Figur 5.5 Hastighetsfordeling av simulert glideskred i Ytre Flaterensbekkjen. 25

28 Figur 5.6 Profil av hastighetsfordelingen fra simulering vist i figur Sørpeskred Det eksisterer lite kjennskap til simulering av sørpeskred, og dynamikken i sørpeskred generelt. Simuleringen av et potensielt sørpeskred baserer seg derfor på et tynt grunnlag, og kan i stor grad avvike fra virkeligheten. Under simuleringen ble µ satt til 0,5 og ξ til 1000 m/s 2, basert på antagelser av hva som er passende parametere. Dette resulterte i kun en liten andel skredmasser på vegen, og ingenting gikk i fjorden. Det ble beregnet en maksimal skredhastighet på 41,5 m/s. Denne hastigheten ble kun beregnet i få punkt, og ble ikke fanget opp av profilet i figur 5.8. I figur 5.7 er det tydelig at skredmassene bremses opp i nedre del av skredløpet. Antas en gjennomsnittshastighet på 12 m/s, basert på hastighetsprofilet, vil skredet nå vegen etter ca. 77 sekunder (930 m / 12 m/s). 26

29 Figur 5.7 Hastighetsfordeling av simulert sørpeskred i Ytre Flaterensbekkjen. Figur 5.81 Profil av hastighetsfordelingen fra simulering vist i figur

30 5.1.5 Oppsummering Muligens er skrevolumet som er brukt i simuleringene større enn skredvolumet for glideskredet 12. mai, ettersom alle skredtypene simulerer skredmasser ut i Raukjeronnsbekkjen og ned til vegen. Likevel gir simuleringene en god indikasjon på hastigheter for de ulike skredtypene, og tiden de bruker til vegen. Tabell 4 oppsummerer resultatene. Gjennomsnittshastigheten ble valgt basert på en vurdering av hastighetsprofilene. De ble valgt med en god sikkerhetsmargin. Derfor representerer de angitte tidene et «worst-case-scenario». Basert på maksimale skredhastigheter målt i virkeligheten skulle man forvente at største hastighet ble målt for snøskred, og ikke sørpeskred. Som nevnt er det mye usikkerhet knyttet til simulering av sørpeskred. Beregnet maksimal skredhastighet for flomskred er antageligvis for høy. Ettersom glideskred går fra å oppføre seg som et snøskred til et flomskred kan 33 m/s være en realistisk beregning. For både glideskred og sørpeskred simuleringen er gjennomsnittshastigheten betydelig lavere enn den maksimale skredhastigheten. Den maksimale skredhastigheten nås like etter løsneområdet. Kombinasjonen av friksjonsparametere simulerer en betydelig oppbremsing av hastigheten i nedre del, noe som resulterer i en lavere gjennomsnittshastighet. Det er mye usikkerhet knyttet til resultatene, og de må derfor anvendes med stor forsiktighet. Flere naturlige faktorer, som skog, erosjon og medrivning, er det vanskelig å få realistiske i RAMMS. Dette må tas med i betraktning ved vurdering av resultatene. Tabell 4 Oppsummering av hastigheter og tid til veg for de ulike skredtypene Hastighetene gjelder for Ytre Flaterensbekkjen. Skredtype Maksimal skredhastighet (m/s) Gjennomsnittshastighet (m/s) Tid fra skredet løsner til det treffer vegen (sekunder) Snøskred 36, Flomskred Glideskred Sørpeskred 41, Effekt av skog For å vurdere skogens oppbremsingseffekt ble det gjort simuleringer i Litle Grøskarbekkjen. Det ble brukt en variabel friksjon, da en konstant friksjon ikke tar hensyn til skogen. Returperioden ble valgt til 100 år, ettersom det ikke er registrert skred i Litle Grøskarbekkjen. Avstand fra løsneområdet til vegen er ca. 920 m. Det valgte løsneområdet er meter bredt, 170 meter langt og har en høydeforskjell på ca. 120 meter. Løsneområdet har en tilsvarende form som løsneområdet brukt i kapittel 5.1. Flaktykkelsen kunne ikke bestemmes fra observasjoner. Derfor ble flaktykkelsen beregnet fra ligningen (Norem, 2014); zz = cc ρρρρ(ssssssss ttttttϕ cccccccc) hvor z er flaktykkelsen, c er kohesjon, ρ er snøens tetthet, g er tyngdens akselerasjon, ϕ er friksjonskoeffisienten og α er terrenghelningen i løsneområdet. Ligningen beregner passende flaktykkelse for snøskred med en returperiode på år, basert på terrenghelningen i løsneområdet. Kohesjonen ble satt til 2 kn/m 2, tan ϕ til 0,2 og tettheten til 300 kg/m 3 (som brukt i RAMMS). Terrenghelningen i løsneområdet er gjennomsnittlig ca. 45. Dette gav en flaktykkelse på 1,2 m og et volum på 6000 m 3. RAMMS plasserer løsneområdet i klassen «small». Det ble anvendt standard høydenivå for beregning av variable friksjonsverdier Snøskred RAMMS beregner en maksimal hastighet på 31,5 m/s. Denne hastigheten beregnes for både simuleringen med og simuleringen uten skog. Hastigheten er noe lavere enn hva som forventes av snøskred. Årsaken til dette kan være størrelsen på skredvolumet. Bildet til venstre i figur 5.9 viser at hastigheten avtar betydelig når skredmassene treffer skogen. Bildet til høyre i figuren viser tilsvarende simulering, men uten innlagt skog. Da opprettholdes en nokså høy fart helt ned mot vegen. I begge simuleringene treffer skredene vegen. Den begrensede skredhastigheten i nedre del ved innlagt skog påvirker i liten grad utløpsdistansen. Antas en gjennomsnittshastighet på 15 m/s fra figur 5.10 vil snøskredet i verste tilfelle nå vegen etter ca. ett minutt (920 m / 15 m/s). 28

31 Figur 5.9 Forskjell i hastighet på en simulering med og uten skog. I bildet til høyre er friksjonsparameterne generert uten å ta hensyn til skogen. Simuleringen til venstre har tatt høyde for skogen under generering av friksjonsverdier. Det er tydelig at skogen har en stor effekt på skredets hastighet i nedre del. Figur 5.10 Profil av hastighetsfordelingen av venstre bilde i figur

32 6 Oppsummering Tabell 5 gir en oversikt over skredløp og antatt returperiode. Basert på vurdering av potensielle skredtyper i kapittel 4 skiller område 1 seg ut som det mest utsatte området. Området har flere registrerte hendelser de siste 100 årene, og flere skredtyper vurderes som sannsynlig. Sannsynligvis er glideskred og sørpeskred de mest fremtredende skredtypene i område 1. Skredløpene Vårflorbekkjen, Storebekkjen, Indre Flaterenssbekkjen, Ytre Flaterennsbekkjen og Raukjeronnsbekkjen antas å ha en returperiode på 30 år. På grunn av mer skog og noe slakere terreng forventes en returperiode på 50 år i henholdsvis Litle Grøskarbekkjen og Grøskarbekkjen. Ingen registrerte hendelser, kortere skråning og mindre bratte partier medfører at det forventes en lengre returperiode, 100 år, for skredløpene i område 2. Vegstrekningen mellom Kjenestunnelen og Bogetunnelen har en fartsgrense på 70 km/t. Ved testkjøring tok det 53 sekunder å kjøre fra tunnel til tunnel. Med utgangspunkt i tabell 4 er dette lengre tid enn et snøskred bruker fra det løsner til det treffer vegen. Den største usikkerheten i kartleggingen er riktignok beregningene og antagelsene av skredhastigheter. Ved utredning av et varslingsanlegg må dette tas høyde for, da skredenes hastighet er den mest kritiske parameteren. Tabell 5 Oversikt over vegreferanse, jernbaneoverbygg og antatt returperiode for skredløp i Bogelia. Skredløp Hp-m utløp (punktet hvor bekk møter veg) Overbygg jernbanen Antatt returperiode Vårflorbekkjen HP11 m2300 Bogelia 1 30 år Storebekkjen HP11 m2300 Bogelia 1 30 år Indre Flaterensbekkjen HP11 m2330 Bogelia 1 30 år Ytre flaterensbekkjen HP11 m2410 Bogelia 2 30 år Raukjeronnsbekkjen HP11 m2450 Bogelia 3 30 år Litle Grøskarbekkjen HP11 m2640 Bogelia 4 50 år Grøskarbekkjen HP11 m2700 Bogelia 4 50 år Litle Kjenesbekkjen HP11 m3010 Bogelia år Kjenesgjela HP11 m3100 Bogelia år 30

33 Referanser Bjørlien, J. (2015a) Skredhendelse ved Boge 12. mai 2015 E16 hp 11 km 2,390-2,430, skredfarevurdering med hensyn på åpning av vegen. Statens vegvesen, Bergen. Bjørlien, J. (2015b) Skredhendelse ved Boge 21. mai 2015 E16 hp 11 km 2,300-2,450. Statens vegvesen, Bergen. Frekhaug, M. H. (2015). An assessment of prediction tools to Norwegian debris flows. Masteroppgave. NTNU, Trondheim. Jernbaneverket. Rashendelser i Bogelia. Meteorologisk institutt, NRK. Norem, H., & Sandersen, F. (2012). Flom-og sørpeskred. Statens vegvesen, Vegdirektoratet og Norges Geotekniske Institutt (NGI), Oslo. Norem, H. (2014). Veger og snøskred - Håndbok V138. Vegdirektoratet, Trondheim, Norge. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

34 Vedlegg RAMMS RAMMS (Rapid Mass Movements Simulation) er et todimensjonalt numerisk simuleringsprogram for beregning av massebevegelser over et tredimensjonalt terreng. Det er utviklet moduler for snøskred, flomskred og fjellskred. RAMMS beregner utløpsdistanse, flytehøyde, hastighet og trykk, og er dermed et nyttig verktøy for skredfarekartlegging og dimensjonering av sikringstiltak. Programmet er utviklet i Sveits av en gruppe fra WSL institutt for snø og skredforskning SLF. Snøskredmodellen til RAMMS er kalibrert fra fullskala skredforsøk gjort i Vallèe de la Sionne i de sveitsiske alper. RAMMS beskriver friksjonskreftene som virker på skredet ved hjelp av Voellmy-Salm modellen, som deler friksjonskreftene inn i to deler. Coulomb-friksjonen, µ, tar hensyn til friksjonen som oppstår på grunn av den faste delen av skredet. µ dominerer når skredet er nær ved å stoppe. Farts-koeffisienten, ξ, tar hensyn til friksjonen som oppstår som følger av de viskøse og turbulente kreftene. ξ vil dominere når skredet har stor hastighet. Friksjonslikningen er gitt i formelen under, hvor S er friksjonsmotstanden, ρ er tettheten til skredmassene, H er flytehøyden til skredet, g er gravitasjonskreftene, U er hastigheten og ϕ er skredbanens helning. Tre spesifikasjoner må angis for å gjøre en beregning i RAMMS Avalanche; en digital terrengmodell over skredområdet, løsneområde og løsnehøyde, samt verdier for friksjonsparameterne. Friksjonsparameterne kan angis som konstante verdier. Det er mulig å legge inn to områder hvor en spesifikk kombinasjon av friksjonsparametere kan angis. Ved bruk av konstante verdier tas det ikke hensyn til skog. RAMMS anbefaler bruk av variable friksjonsverdier, hvor en automatisk prosedyre klassifiserer friksjonsverdiene basert på topografisk data, returperiode (300, 100, 30, 10) og skredstørrelse. RAMMS plasserer løsneområdet i en av fire volumklasser (large, medium, small, tiny), basert på volumet. Returperiode og skredstørrelse er sterkt avgjørende for prosesseringen av friksjonsverdiene. Det er mulig å legge inn områder med skog, som da vil bli tatt hensyn til ved bruk av variabel friksjon. De variable friksjonsverdiene tar hensyn til høydenivåer, hvor standardverdiene er 1500m:1000m. Stopp-kriteriet i RAMMS er basert på momentet, som er et produkt av masse og fart (Bartelt et al., 2013). Bartelt, P., Buehler, Y., Christen, M., Deubelbeiss, Y., Salz, M., Schneider, M., & Schumacher, L. (2013). RAMMS User Manual v1.5 Avalanche. Davos, Switzerland: Swiss federal Institute for Snow and Avalanche Research,

35 Statens vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Postboks 8142 Dep, 0033 OSLO Tlf: vegvesen.no Trygt fram sammen