Hva vil skje med turisttrafikken i Vesterålen når LOFAST åpner i 2007?

Transkript

1 Hva vil skje med turisttrafikken i Vesterålen når LOFAST åpner i 2007? Kartlegging av mulige konsekvenser Innspill til strategier for hva Vesterålen Reiseliv bør gjøre Versjon 1.1 Larvik Bård Jervan Senior partner Mimir AS 1

2 Forord Mimir har på oppdrag for Vesterålen Reiseliv gjort en vurdering av hvilke konsekvenser åpningen av Lofotens fastlandsforbindelse vil kunne få for turismen i Vesterålen. Utgangspunktet har vært Statens Vegvesen sine prognoser for hvordan trafikkmønsteret i regionen vil endres som følge av LOFAST. Disse endingene blir særlig viktig for Vesterålen, fordi mye av turismen her må sees i sameheng med trafikken til fylkes største reisemål, Lofoten, som i dag går på E-10 gjennom Vesterålen. Erfaringer fra tidligere omlegginger av veier og kommunikasjoner tilsier at det er vanskelig å forutsi nøyaktig hva som vil skje. Denne rapporten prøver derfor å belyse hva som er mulige konsekvenser gjennom tre ulike scenarier for konsekvensene, et best case, et midt i mellom og et såkalt worst case. Med utgangspunkt i disse scenariene har vi gitt noen anbefalinger ift. hva Vesterålen Reiseliv bør gjøre som følge av at LOFAST kommer, og vi har sett dette i sammenheng med kommunikasjonene i regionen totalt sett. Vi håper denne rapporten gir oppdragsgiver et bidrag til det videre arbeidet med å forberede regionens reiseliv på de endringene som vil komme. For endringer blir det det er sikkert. Vesterålen kan på kort sikt miste en betydelig omsetning fra turismen langs E-10. Denne rapporten er laget av seniorpartner Bård Jervan, MIMIR as, med bistand fra Anniken Enger i ANIARA Markedsanalyser for reiselivet. Arbeidet er utført i august og september 2005, og baserer seg på det tallmaterialet som var tilgjengelig på dette tidspunktet. Det vises også til at Statens Vegvesen i Nordland planlegger en større gjennomgang av samferdselssituasjonen i Nordre Nordland vinteren Det betyr også at det vil kunne komme nye prognoser for LOFAST. Denne rapporten forholder seg til de tall som foreligger sommeren Vår kontaktperson i Vesterålen under arbeidet har vært reiselivssjef Roy Odd Schøyen. Vi takker Vesterålen Reiseliv for oppdraget, og å håper rapporten gir et nyttig bidrag til den videre debatt om utviklingen av reiselivet i Vesterålen. Larvik, Bård Jervan prosjektleder 2

3 Innhold: Forord. 2 Kap. 1 Prognoser for LOFAST Overordnet trafikkbilde for turisttrafikken i regionen Vegvesenets prognoser for trafikken på Lofast Tre scenarier for endring i turisttrafikken i Vesterålen... 5 Kap. 2 Mulige konsekvenser for reiselivet Overnattinger i Vesterålen Turistenes forbruk langs E Attraksjonsbesøk Oppsummering Kap. 3 Anbefalinger Vesterålens plass i Verdens Vakreste Kyst Fra Gullesfjordbotn til Fiskebøl Krysset i Gullesfjordbotn Raftsundet med mer Reisemønstre inn og ut av Vesterålen Vesterålen som selvstendig reisemål Tematiske satsninger Attraksjonsutvikling Vesterålens reiseliv og LOFAST en oppsummering

4 Kap. 1 Prognoser for LOFAST 1.1. Overordnet trafikkbilde for turisttrafikken i regionen. Analysen fokuserer på de mulige konsekvensene for turismen i Vesterålen som følger av åpningen av LOFAST, og ikke de øvrige reisestrømmene i regionen. Den beste indikasjonen på volumet av landbasert turisttrafikk inn og ut av Vesterålen er fergetrafikken over sambandet Melbu-Fiskebøl. Netto turisttrafikk over dette sambandet er beregnet til ca personer pr. år (Mimir 2004). Det vil si total turisttrafikk i begge retninger, fordelt på passasjerer på biler og busser. Dette er et relativt konservativt tall 1, basert på at man kartlegger trafikken på fergen i normalmånedene (de som kun har regulær trafikk) og trekker den ut av trafikktallene i perioden mai-september. For 2004 viser tall fra Nortrafikk at det var i alt ca personer som ble befordret mellom Melbu og Fiskebøl i perioden mai-sept. Se vedlegg 1 for ytterligere tall. Herav er ca pax. pr. mnd (ca på 5 måneder, som tekkes fra) beregnet som regulær trafikk og regionalt forankret trafikk sommerhalvåret. Det gir en netto ekstern turisttrafikk avrundet til ca personer. På sørsiden av LOFAST ligger fergesambandet Skutvik-Svolvær. Netto turisttrafikk til og fra Lofoten på dette sambandet ble i 2004 beregnet til ca personer. De foreliggende beregningene fra Statens Vegvesen går i hovedsak ut på at trafikkendringene i regionen vil komme gjennom at LOFAST, som blir den nye E- 10 traseen, vil fange opp mesteparten av fjerntrafikken fra dagens E-10 gjennom Vesterålen og fra fergesambandet Skutvik-Svolvær Vegvesenets prognoser for trafikken på LOFAST Tallene i tabell 1.1. er de beregningene som pr. aug foreligger fra Statens Vegvesen. De opererer noen steder med fra-til verdier. For å kunne gi tall for antatte konsekvenser, har vi valgt å bruke middelverdien i deres prognoser for fergestrekningen Melbu-Fiskebøl. Det betyr at av en årsdøgntrafikk (ÅDT) på 420 kjøretøy på strekningen, anslås det at kun 65 kjøretøy fortsetter å bruke strekningen daglig. Det tilsvarer ca. 15% av dagens trafikk. Den samme prognosen gjelder i hovedsak også for sambandet Skutvik-Svolvær, man regner med at bare ca. 17% av dagens trafikk blir tilbake. Man antar videre at dette vil føre til økt trafikk for sambandet Lødingen Bognes, og i prognosene er det lagt opp til en vekst på dette sambandet på hele 50%. (125 flere kjøretøy i døgnet). Vi tolker dette slik at man her finner igjen en god del av den forventede reduksjonen på Skutviksambandet (100 færre kjøretøy i døgnet). Denne analysen har kun som utgangspunkt å kartlegge konsekvensene for turisttrafikken i Vesterålen. Vi har ikke vurdert andre konsekvenser som evt. vil følge av LOFAST. 1 Vi anser dette som et moderat anslag for selve turisttrafikken 4

5 Tabell 1.1. Prognoser for endringer i ÅDT som følge av LOFAST, Kilde: Statens Vegvesen ÅDT før Lofast (2003) ÅDT etter Lofast (2008) ÅDT etter Lofast, medium verdi Bognes-Lødingen (ferge) Lødingen-Gullesfjord Gullesfjord-Sortland Sortland-Melbu Melbu-Fiskebøl (ferge) Fiskebøl-Svolvær Svolvær-Skutvik Gullesfjord-Svolvær (Lofast) Tre scenarier for endring i turisttrafikken i Vesterålen For å kunne mulige konsekvenser for turisttrafikken, har vi forutsatt at den framtidige trafikken fordeler seg med samme mønster månedsvis over året som i dag, og at andelen turisttrafikk relativt sett blir den samme. Kap viste en beregning for antallet turister som reiser på strekningen Melbu-Fiskebøl. Dersom kun 15% av denne trafikken blir tilbake etter at LOFAST åpner (Worst Case) betyr det at nesten turistankomster til Vesterålen forsvinner. Vi har ikke gått inn i en diskusjon om denne prognosen er riktig eller ikke, vi bare konstaterer at den foreligger som en del av grunnlaget for LOFAST. I den andre enden av skalaen ligger muligheten for at Vesterålen klarer å opprettholde dagens turisttrafikk (Best case) på strekningen. I mellom dette har vi valgt å gi et middelscenario 40% reduksjon i trafikken. Figur scenarier for mulige endringer i Turisttrafikken gjennom Vesterålen etter at LOFAST åpner Antall turister på strekningen Fiskebøl-Melbu Ingen endring - Trafikk som i dag (Best case) Middelscenario 40 % reduksjon Worst case scenario 85 % reduksjon I kapittel 2 er disse scenariene brukt som grunnlag for å se på konsekvenser for overnatting, attraksjonsbesøk og handel. Det er i den forbindelse viktig å dvele litt ved en viktig forutsetning. Vårt utgangspunkt er at den turisttrafikken til Vesterålen som ikke kan betraktes som gjennomgangstrafikk til Lofoten, vil være uberørt av LOFAST. Dette er slik vi ser det turistankomster der Vesterålen og tilbud i Vesterålen er hovedreisemål eller retter seg mot opplevelser som er bestemt eller kjøpt på forhånd. Det betyr at 5

6 det særlig er tilbudene langs E-10 i Sortland og Hadsel kommuner som er utsatt når LOFAST åpner. Dette er turisttrafikken til og fra Lofoten, og den er den som vil endres. Vi forutsetter mao. at de som har bestemt seg for å reise på Hvalsafari på Andenes eller i Øksnes vil fortsette å gjøre det, at sykkel- og fisketuristene vil fortsette å komme som før. Videre er det slik at Lødningen vil bli et mer sentralt kommunikasjonsmessig knutepunkt i fremtiden, fordi sørgående trafikk i følge prognosene fra Vegvesentet vil bruke Bognes-Lødningen som fergeforbindelse. Dette vil kunne gi Lødningen nye muligheter som trafikknutepunkt i regionen. 6

7 Kap. 2 Mulige konsekvenser for reiselivet Vi har med utgangspunkt i scenariene sett det som mulig å beregne konsekvenser for overnatting, turistenes forbruk (mat, suvenirer, aktiviteter, etc.) og attraksjonsbesøk. Vi har hele tiden konsentrert analysene dette om E-10 gjennom Vesterålen. Målet har vært å få fram de dimensjonene dette handler om, og vi har satt det inn i scenariene som ble introdusert i kapittel 1. Analysen går ikke inn på hvordan ev. offentlige kommunikasjoner, fergefrekvenser, bruken av Skagen Lufthavn, etc. evt. vil endres med LOFAST. Det vises til at dette dels er politiske beslutninger og dels beslutninger som tas av transportører og andre næringsaktører etter at man ser hvordan de nye trafikk- og reisemønstrene setter seg i tiden etter at LOFAST åpner Overnattinger i Vesterålen Ser en på kapasitetsutnyttelsen på hotellrom, så har Vesterålen høyest utnyttelse i juni/juli på 56 % (Mimir 2000). Det er også da Vesterålen har den klart høyeste andelen ferie-/fritidsreisende, 84 % av ferie-fritidsovernattingene ble foretatt i perioden mai-august. I perioden juni-august 2004 hadde Vesterålen totalt hotellovernattinger, og ca campingovernattinger. Til sammen utgjør dette ca gjestedøgn i sommersesongen. Tabell 2.1.Antall hotellovernattinger i Vesterålen i sommermånedene 2004 juni juli august Sum sommer Totalt Nordmenn Utlendinger Tabell 2.2.Antall campingovernattinger i Vesterålen i sommermånedene 2004 juni 2 juli august Sum sommer Totalt Utlandet Norge Vi har ikke eksakte tall for camping i juni (publiseres ikke av SSB), men antar at det er omtrent like mange gjestedøgn i juni som i august på camping. 7

8 Tabell 2.3. Sum overnattinger i Vesterålen i sommermånedene 2004 Sum sommer Andel norske/utenlandske turister Totalt Nordmenn Utlendinger Antallet turister på fergestrekningen Melbu Fiskebøl er beregnet til Hvis hver av disse turistene hadde overnattet 1,5 døgn 3 i Vesterålen, ville det potensielle antallet overnattinger fra disse turistene vært Det reelle antallet gjestedøgn i sommermånedene i hele Vesterålen ligger på Som betyr at svært mange ikke overnatter i Vesterålen i det hele tatt, og at mange bare har en natt her. Vi estimerer at ca av gjestedøgnene i Vesterålen skjer i tilknytning til reiser til og fra Lofoten (de fleste og største hotellene og overnattingsbedriftene ligger i Sortland og Hadsel kommuner). Det betyr at én turist på E-10 gjennom Vesterålen gir 0,26 overnattinger. I tabellen under har vi lagt denne sammenhengen (0,26) til grunn for å vise hva en reduksjon i turisttrafikken som følge av LOFAST vil kunne bety for antall turistovernattinger. Tabell 2.4 Beregning antall gjennomreisegjestedøgn på etter LOFAST Scenario 1 som i dag Scenario 2 40 % reduksjon Scenario 3 85 % reduksjon Antall gjestedøgn knyttet til E-10 - gjennomreiser Tabell 2.4. viser at i beste fall opprettholdes antall overnattinger, i verste fall vil Vesterålen kunne miste turistovernattinger i camping og hotell som følge av LOFAST. I og med at mange overnattinger forhåndsbestilles i god tid (særlig bussgrupper på hotellene), - opp til et år i forveien, vil endringene mht. overnatting ikke skje over natta. I tillegg vil det være slik at valg av overnattingssted for bussgrupper også er et spørsmål om pris. Det betyr at hotellene fortsatt vil kunne konkurrere seg til overnattinger fra disse gruppene også etter LOFAST. Det vil eksempelvis være en omvei på ca. 30 minutter for en buss som kommer på E-10 å kjøre av ved Gullesfjordbotn og bruke en overnattingsbedrift på Sortland. Reisen fra Sortland til for eksempel Svolvær er sagt å ta like lang tid (3 timer og 5 minutter), enten man kjører tilbake til Gullesfjordbotn og inn på LOFAST eller velger å ta ferga Melbu-Fiskebøl. For hotellene i Hadsel blir fergeforbindelsen på strekningen Melbu-Fiskebøl viktigere for å kunne opprettholde belegg fra bussgruppene også etter LOFAST. Herfra blir omveien tilbake til LOFAST mye lenger. 3 Tall fra SSB for 1999, se Reiselivsplan for Vesterålen datert år Gjennomsnittlig oppholdstid på hotellgjester i Vesterålen. For camping finnes ikke oppholdstid. 8

9 2.2. Turistenes forbruk langs E-10 TØIs rapport om utenlandske turisters forbruk i Norge sommeren 2002 (TØI rapport 636/2003) viser at utlendingene gjennomsnittlig bruker 494 NOK i Norge pr. døgn. Tar vi med forhåndsbetalte utgifter, ligger gjennomsnittet på 761 NOK pr. døgn. Dette kan inkludere f.eks. transportutgifter og overnatting. For å få med forhåndsbetalte utgifter som legges igjen i Norge (f.eks. overnattingsutgifter) antar vi at gjennomsnittforbruket i Norge ligger på ca. 600 NOK pr. døgn pr. person. Vi har ikke eksakte tall for nordmenns forbruk pr. døgn på ferie i Norge, men vi kan anta at nordmenn generelt bruker noe mer enn gjennomsnittet for utlendinger. Internasjonale undersøkelser viser også at nordmenn generelt bruker relativt mye penger på feriereiser. Vi antar derfor at nordmenns ferieforbruk ligger på 700 NOK pr. person pr. døgn. Den største andelen av utlendingenes forbruk går til overnatting (27 %). 56 % av forbruket går til utgifter utenom transport og overnatting, dvs. mat, servering, aktiviteter, attraksjonsbesøk, suvenirer, etc. Vi forutsetter at dette mønsteret også er relevant for Vesterålen. Tabell 2.5 Forbruksmønster i Norge for utenlandske turister generelt Forbruk på Alle nasjonaliteter, fordeling i % Overnatting 27 Servering 13 Innkjøp av dagligvarer 18 Øvrige innkjøp 13 Transport 17 Aktiviteter 9 Annet 3 Totalt 100 TØI rapport 636/2003 Datakilde: Transportøkonomisk institutt, gjesteundersøkelsen 2002 Det er de turistene som også overnatter i Vesterålen som legger igjen mest penger. Ved å beregne hvor stor andel av turistene som reiser Fiskebøl Melbu som overnatter, kan vi beregne hvor mye overnattingsturistene legger igjen i Vesterålen. Vi har tidligere anslått dette til 26%. I følge denne beregningsmodellen legger disse overnattingsturistene igjen 19,5 millioner NOK i Vesterålen om sommeren. I verste fall vil denne omsetningen blir redusert til 2,9 millioner NOK, et tap på over 16 millioner årlig. I middelscenariet reduseres omsetningen blant overnattingsturistene til 11,7 millioner NOK. 9

10 Tabell 2.6. Beregning av omsetning for overnattingsturistene før og etter LOFAST Scenario 1 som i dag Scenario 2 40 % reduksjon Scenario 3 85 % reduksjon Antall turister m/fergen Fiskebøl Melbu Andel som overnatter i Vesterålen 26 % 26 % 26 % Antall overnattingsturister i Vesterålen Gj.sn. forbruk pr. person pr. døgn Omsetning i Vesterålen i mill. kr. 19,5 11,7 2,9 Videre forbruker også de som ikke overnatter på sin veg gjennom Vesterålen. Vi antar at de turistene på fergen Melbu-Fiskebøl som ikke overnatter, bruker penger på diverse innkjøp (servering, innkjøp av dagligvarer, øvrige innkjøp, aktiviteter og annet). Dette står i følge TØI for til sammen for 56 % av det daglige forbruket hos turistene. Vi forutsetter at 50% av dette forbruket legges igjen i Vesterålen for de turistene som reiser gjennom uten overnatting. Noen turister kjører rett igjennom, noen stopper for å handle. I snitt beregner vi at diss turistene er der en halv dag (= 50% av forbruket den dagen) Den totale omsetningen blant gjennomreiseturistene (dvs turister) er på 15,5 millioner NOK. I verste fall vil denne omsetningen kunne blir redusert til 2,3 millioner NOK etter at LOFAST åpner. Det betyr i praksis at den ekstra sommeromsetningen i dagligvare, bensin, suvenirer, aktiviteter, etc. i hovedsak på strekningen Sortland-Melbu kan bli redusert med ca. 13 millioner årlig. Tabell 2.7 Mulig endring i omsetning i handel etc. for Vesterålen etter Lofast. Scenario 1 som i dag Scenario 2 40 % reduksjon Scenario 3 85 % reduksjon Antall gjennomreiseturister % av dagsforbruk (ikke overnatting, gir 56 % av 650,-) 15, 5 mill. 9,3 mill 2,3 mill I sum betyr dette at Vesterålen i verste fall kan oppleve en nedgang i omsetningen fra gjennomreiseturister som følge av LOFAST på ca. 29 millioner årlig. Dette vil fordele seg både på overnatting, servering, aktiviteter, transport og handel, og særlig skje i Sortland og Hadsel kommuner. 2.3 Attraksjonsbesøk Ser vi på de mest besøkte attraksjonene i Nordland, er det Hurtigrutemuseet og Hvalsafari as av attraksjonene i Vesterålen som kommer høyest opp, på hhv. 13. og 14. plass (se tabell 2.8). Begge har hatt nedgang i antall besøkende sommeren 2005 sammenlignet med året før, og ingen av dem er for tiden inne i noen vekstfase. Besøkstallene er også relativt lave sammenlignet med antall besøkende på attraksjoner i Lofoten. Hurtigrutemuseet og Hvalsafari har ca besøkende, mens f.eks. Lofotr har og Galleri Harr har besøkende. 10

11 Dette indikerer at Vesterålen i dag ikke har noen såkalte primærattraksjoner (trafikkbyggere utløser i seg selv reiser) som alene er store nok til å kunne oppveie for bortfall av rundreise- og gjennomreisetrafikken som følge av LOFAST. For sine målgrupper der det Hvalsafari på Andenes som først og fremst framstår som en viktig såkalt sekundærattraskjon. Det vil si at den er såkalt retningsbestemmende for deler av turisttrafikken. Det betyr i praksis at turister som bestemmer seg for å reise til Nord-Norge legger inn Hvalsafari som en av de attraksjonene skal ha med seg. Slik har det vært i mange år, og LOFAST endrer slik sett ikke på tilgjengeligheten til Hvalsafarien på Andenes, eller Øksnes for den del. Det er beregnet at reisetiden fra Sortlandsbrua til Svolvær (3 timer og 5 min.) vil bli den samme enten man tar LOFAST eller treffer en fergeavgang mellom Melbu og Fiskebøl. Omveien for å dra på hvalsafari blir i forhold til i dag ca. 35 km eller drøyt 30 minutter (Strekningen Sortlandsbrua-Gullesfjordbotn). Vi tror ikke dette vi gi noe særlig utslag for etterspørselen etter hvalsafariproduktene. De øvrige attraksjonene i Vesterålen er såkalte tertiærattraksjoner, som besøkes mer spontant når man først er på reisemålet. Tabell 2.8 Antall besøkende pr. attraksjon i Nordland sommeren 2005 og Navn A/B endr. %-vise endr. 1 Polarsirkelen, Saltfjellet A/B ,7 % 2 Laksforsen, Grane A ,8 % 3 Saltstraumen, Bodø (ny på listen) A/B Lofotr, Vikingemuseet på Borg B ,7 % 5 Torghatten, Brønnøy A ,8 % 6 Galleri Harr/Lofotens Hus B ,5 % 7 Lofotakvariet, Storvågan B ,0 % 8 Arctic Lys og Design, Røkland A ,1 % 9 Nordlandsbadet, Bodø (ny på listen) B Svartisen, Meløy A/B ,7 % 11 Norsk Luftfartsmuseum, Bodø B ,3 % 12 Sund Fiskerimuseum B ,7 % 13 Hurtigrutemuseet B ,2 % 14 Hvalsafari as, Andenes B ,7 % Det er først og fremst Hurtigrutens Hus av attraksjonene i Vesterålen som kan bli utsatt for en reduksjon i antall besøkende. Der er imidlertid ca. halvparten av besøket Hurtigrutepassasjerer, og dette besøket vil ikke bli påvirket av LOFAST. I tillegg har de besøk fra regionen. Et anslag er derfor at ca. 45% av besøket deres i sommersesongen kommer fra veifarende turister. 4 A= anslag (omsetning, gjestebøker, guiding, opptelling, manuelle registreringer) B=billettsalg 11

12 Tabell 2.9. Mulig endring i antall besøkende på Hurtigrutemuseet etter LOFAST. Scenario 1 Scenario 2 Scenario 3 som i dag 40 % reduksjon 85 % reduksjon Hurtigrutemuseet De øvrige attraksjonene i Vesterålen har så vidt små besøkstall og ligger slik til at vi ikke ser det som mulig å vurdere konsekvensene av LOFAST for disse. Som nevnt innledningsvis tror vi at de turistene som bevisst (og har bestemt seg på forhånd) oppsøker store og små steder og attraksjoner vil fortsette å gjøre det. 2.4 Oppsummering Formålet med dette kapitlet har vært å vise konsekvenser gjennom ulike tallstørrelser og vise størrelsesforskjellen mellom dagens situasjon og et Worst case scenario. Det er opp til reiselivsnæringen i Vesterålen å ta tak i de utfordringene som følger av LOFAST. Derfor kan det også gå bra for noen og dårlig for andre i dette bildet. Dette gjelder for eksempel hvordan hotellene lykkes med å bearbeide turoperatørene i årene som kommer. Vi ønsker heller ikke å predikere sannsynligheten for de ulike scenariene. Heller ikke i forhold til kapasitet og frekvenser på fergesambandet Melbu-Fiksebøl. Vi konstaterer at dette også er et lokalt samband som knytter sammen ulike deler av Hadsel Kommune, og ikke bare er et riksvegsamband. Signalene vi har fått i dette arbeidet er at justeringer av kapasitet og frekvens vil bli vurdert i forhold til de endringer i trafikkmønsteret som følger av LOFAST, når disse mønstrene har etablert seg om noen år. Det samme gjelder rutegående kommunikasjoner. Scenariene er som sagt ment som illustrasjoner på dimensjonene i de utfordringene man står overfor. Tabell samlet oversikt, scenarier for Vesterålen ved LOFAST. Antall rundreiseturister på strekningen Fiskebøl- Melbu Antall gjennomreisegjestedøgn Omsetning blant fergeturistene som overnatter i Vesterålen Omsetning blant fergeturistene som kjører gjennom Vesterålen Ingen endring - som i dag Middel-scenario (40 % reduksjon) Worst case scenario (85 % reduksjon) , 5 mill. 11,7 mill. 2,9 mill mill. 9,3 mill. 2,3 mill. Attraksjonsbesøk, E-10: - Hurtigrutemuseet

13 Kap. 3 Anbefalinger Denne analysen har ikke som mandat å avklare hva Vesterålen bør gjøre for å møte utfordingene fra LOFAST, men å påpeke noen aktuelle innsatsområder. Vesterålen Reiseliv har selv satt i gang et arbeid med å revidere Reiselivsplanen fra 200o, og dette kapitlet gir noen anbefalinger til dette arbeidet. I reiselivsplanen for Vesterålen (2000), var et av målene å øke andelen av den nordnorske turisttrafikken som kjører innom Vesterålen fra 16 % til 25 %. Dette blir en svært relevant måldiskusjon også etter at LOFAST åpner, fordi man i enda større grad er avhengig av å synliggjøre Vesterålen som et reisemål i seg selv. Man vet også at ca. 65% av de veifarende turistene i Lofoten har Lofoten som en del av en rundreise der de besøker flere steder i landsdelen (Lofotundersøkelsen 2004). Det betyr at reisestrømmene i landsdelen er påvirkbare for regioner som Vesterålen. Men det handler om å bli valgt i konkurranse med andre reisemål, - og som satser på en utvikling av reiselivstilbudet sitt Vesterålens plass i Verdens Vakreste Kyst For å styrke markedenes forhold til og kunnskap om Vesterålen som reisemål er det viktig at regionen i tiden som kommer har et bevisst forhold til den drahjelpen som ligger i den vedtatte merkevarebyggingen av Nordland som Verdens Vakreste Kyst. Dette vil bli førende for markedsføringen av reiselivstilbudene i årene som kommer. Kjernen i kundeløftet er opplev verdens vakreste kyst, gjennom de seks elementene (hva skal man levere til turistene) som er beskrevet i figuren; 13

14 Det er åpenbart at Vesterålen som reisemål kan finne sin plass i det bildet som skal skapes av Nordland som reisemål i årene som kommer. Mer om Merkevareprosjektet kan leses på Se også vedlegg 2. I det videre arbeidet med å revidere reiselivsstrategien for Vesterålen bør man foreta en gjennomgang av de seks produktløftene som strategien er tuftet på, og avklare hvilke av disse produktløftene Vesterålen skal levere og være god på. Utgangspunktet må være at når turistene velger å reise til verdens vakreste kyst og søker eksempelvis aktive naturopplevelser eller steder der fjellene møter havet, så bør Vesterålen være tilstede og på hugget med sine tilbud. Med LOFAST åpnet blir dette viktigere enn noensinne Strekningen fra Gullesfjordbotn til Fiskebøl Mange mener at med LOFAST vil den mentale forestillingen av hvor Lofoten begynner flytte seg ut på Hinnøya, for å si det slik. Traseen vil gå gjennom et attraktivt naturlandskap (dog med tunneler innimellom), og hele Raftsundet blir tilgjengelig på en helt annen måte. Man kan si at Lofoten i turistenes øyne vil strekke seg østover, og innfallsporten blir i turistenes bilde der fjellene reiser seg og LOFAST starter Krysset i Gullesfjordbotn Dette vil bli punktet der turistene velger LOFAST/E-10 videre til Lofoten eller å reise inn i Vesterålen. Dette blir et viktig informasjonspunkt for Vesterålens reiselivstilbud. Også rundreisemulighetene via Melbu-Fiskebøl. Hva slag strategi man bør ha for dette punktet avhenger av hva som totalt sett kommer av tilbud der. God skilting og gode informasjonstavler må i alle fall komme på plass. Dersom det for eksempel etableres et vegserviceanlegg med omstigning for rutebussene, blir mulighetene for en ytterligere informasjonsvirksomhet også større Raftsundet med mer. Selv om mesteparten av Raftsundet ligger i Hadsel Kommune, er det markedsmessig svært knyttet til Lofoten som reisemål. Vi tror ikke at det lar seg forandre. Imidlertid tror vi at hele dette området vil få en økt oppmerksomhet som følge av LOFAST, og at bilturister i større grad også vil kjøre ned langs Raftsundet mot Tengelfjorden, Raften og Digermulen. Dette vil kunne gi noen nye muligheter for næringsaktivitet i Hadsel kommune, og som i seg selv er verdifulle. Det kan dreie seg om etablering av både overnatting, servering og aktiviteter. Raftsundet med Trollfjorden er på mange måter også et nasjonalt ikon i norsk turisme, og må utvikles med varsomhet ift. natur- og kulturlandskap, byggeskikk og inngrep. Hadsel og Vågan kommuner bør samordne planer og tilrettelegging i dette følsomme området. Økt betydning for dette området ift. antall turister som stopper her, gir også mulighet for å presentere andre tilbud i Vesterålen til turistene, og se dette i sammenheng med fergeforbindelsen Melbu Fiskebøl. Pt. forholder Turistvegprosjektet til Melbu-Fiskebøl (tiltak ved/på begge fergekaiene er inne i 14

15 planen) som endepunkt for denne satsning. Det er et spørsmål om man også bør se på Raftsundet og en adkomst til Møysalen Nasjonalpark i denne sammenheng. For det øvrige Vesterålen gir Raftsundet Vesterålen en ekstra utfordring. LOFAST blir ikke bare en effektiv transport til og fra Lofoten. Den blir også i seg selv en attraktiv strekning å kjøre, som igjen vil styrke turisttrafikken til Lofoten langs denne veien. Det er viktig at reiselivsplanen for Vesterålen går inn i de problemstillingene som ligger i dette området Reisemønstre inn og ut av Vesterålen Det meste av den ordinære turisttrafikken i landsdelen er rundreiseorientert. Som nevnt viser Lofotundersøkelsen fra 2004 at 65% av de veifarende turistene som besøker Lofoten var på en rundreise. For landsdelen generelt er en enda større del av turisttrafikken rundreiseorientert. Det betyr at det generelt sett er svært viktig for alle reisemål i Nord-Norge å ikke blir liggende i enden av en blindvei. Så også for Vesterålen. Rundreiseturister vil helst tre stoppestedene sine som perler på en snor, og kjører minst mulig frem og tilbake samme vei. Det betyr at fergestrekningene Andenes-Gryllefjord og Melbu-Fiskebøl blir svært viktige for Vesterålens sommerturisme i årene som kommer. De gjør det letter å se Vesterålen inn i en rundreise for både bil- og bussturister. Videre vil markedsføringskonsepter som the Whale Route og en ev. videreføring av Nasjonal Turistveg gjennom Lofoten til også å omfatte Vesterålen (Melbu Andenes) være med på å sette Vesterålen tydeligere inn i turistenes rundreiseplanlegging. Det bør derfor arbeides videre med disse viktige problemstillingene i revideringen av reiselivsplanen for Vesterålen Vesterålen som selvstendig reisemål En svært viktig strategi for å motvirke ev. konsekvenser av LOFAST vil være å styrke Vesterålen som et reisemål som i seg selv er en reise verd. Som betyr at man tiltrekker seg turister som allerede før de dro hjemmefra bestemte seg for at de skulle til Vesterålen. Det kan gjelde tematiske satsninger (sykkel, fiske) eller opplevelsestilbud (for eksempel kulturarrangementer) som i seg selv setter folk i bevegelse mot Vesterålen Tematiske satsninger Dette er også omtalt i reiselivsstrategien fra 2000 der både satsning på sykkel, natursafariprodukter, kajakkpadling, fiskeferier og rorbuferie er omtalt. Det blir viktig å jobbe videre med disse konseptene i framtida. 15

16 Den største endringene for utviklingen her siden år 2000, er utviklingen av lavpristilbudet på fly, og en styrking av Evenes som innfallsport til turistprodukter i Nord-Norge. Dette gir også Vesterålen muligheter for å utvikle kortferier, og tematiske tilbud som også retter seg mot målgrupper som ikke legger hovedferien sin til Nord-Norge, men som kunne tenke seg å sykle en langweekend i juni, eller fiske en uke i september, eller dra på en Blåby-festival, etc. Det er sannsynlig at LOFAST vil styrke Evenes sin posisjon som innfallsport ytterligere, og det blir viktig at Vesterålen også bearbeider de muligheter som ligger i Evenes sin posisjon som innfallsport også for Vesterålen. Nortrafikk har jo allerede tilpassede flybussruter til Vesterålen, og dette gjør det også mulig å komme seg inn til Vesterålen på individuell basis uten egen bil. Videre ser man en vekst i etterspørselen etter fly&drive-ferier, der også Vesterålen ligger strategisk til ift. turer ut fra Evenes. Men ser også at fisketurismeoperatører bruker Evenes, jfr. også fisketurismen i Bø, og som bruker flytransport til Evenes som tilførselskanal for gjester fra Tyskland. Også her er det viktig at utfordringene rundt dette tas opp i den nye reiselivsplanen for Vesterålen Attraksjonsutvikling Som påpekt tidligere er det også viktig at Vesterålen jobber videre med å utvikle attraksjoner som framstår som i minimum sekundærattraksjoner (retningsbestemmende) i nordnorsk sammenheng. Dette kan både omfatte en videre utvikling av de attraksjonene man allerede har, gjennom bl.a. hvalsafari og Hurtigrutens Hus, men også en videre satsning på å gjøre eksempelvis Den Blå Byen, Nyksund og andre tilbud og opplevelser til mer attraktive besøkssteder i årene som kommer Vesterålens reiseliv og LOFAST en oppsummering Denne rapporten påpeker som vist i kapittel 2 at reiselivet i Vesterålen står overfor betydelige utfordringer når LOFAST åpner. Vi ber om at den videre diskusjonen ikke fokuserer på beregningene (de eksakte tallstørrelsene) i seg selv. Hovedkonklusjonen er at reiselivet i Vesterålen må ta tak i dette, ellers vil man på kort sikt miste både turisttrafikk og næringsinntekter millionklassen. Beregningene og scenariene er i dette bildet ment som verktøy for arbeidet med å ta tak i utfordringene som LOFAST gir. Nå skriver vi høsten 2005, og LOFAST åpner i Det er ennå tid til å samle alle gode krefter i Vesterålens reiseliv, i kommunene, kulturliv og handelsnæringen om en helhetlig reiselivsstrategi for å møte disse utfordringene. I kapittel 3 har vi påpekt noen momenter som vi synes er viktig å diskutere i en slik strategi. 16

17 Vedlegg 1; Trafikktall for fergesambandet Melbu Fiskebøl for 2004 VARIASJONSKURVER KJØRETØYGRUPPER ÅRSVARIASJON FYLKE : 18 Nordland SELSKAP : 3 NORD-TRAFIKK SAMBAND : 3 FRA : MELBU TIL : FISKEBØL STREKNING : 0 FRA : TIL : År:2004 Mnd PERSONBIL VAREB.LASTEBIL BUSS MOTOR PERS GJENST TURER PBE U.TIL M.TIL U.TIL M.TIL SYKL (*) JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES (*) Antall personer er eksklusiv fører Vedlegg 2 Uttdrag fra merkevarestrategien for Verdens Vakreste Kyst 17