Hva vil skje med turisttrafikken i Vesterålen når LOFAST åpner i 2007?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva vil skje med turisttrafikken i Vesterålen når LOFAST åpner i 2007?"

Transkript

1 Hva vil skje med turisttrafikken i Vesterålen når LOFAST åpner i 2007? Kartlegging av mulige konsekvenser Innspill til strategier for hva Vesterålen Reiseliv bør gjøre Versjon 1.1 Larvik Bård Jervan Senior partner Mimir AS 1

2 Forord Mimir har på oppdrag for Vesterålen Reiseliv gjort en vurdering av hvilke konsekvenser åpningen av Lofotens fastlandsforbindelse vil kunne få for turismen i Vesterålen. Utgangspunktet har vært Statens Vegvesen sine prognoser for hvordan trafikkmønsteret i regionen vil endres som følge av LOFAST. Disse endingene blir særlig viktig for Vesterålen, fordi mye av turismen her må sees i sameheng med trafikken til fylkes største reisemål, Lofoten, som i dag går på E-10 gjennom Vesterålen. Erfaringer fra tidligere omlegginger av veier og kommunikasjoner tilsier at det er vanskelig å forutsi nøyaktig hva som vil skje. Denne rapporten prøver derfor å belyse hva som er mulige konsekvenser gjennom tre ulike scenarier for konsekvensene, et best case, et midt i mellom og et såkalt worst case. Med utgangspunkt i disse scenariene har vi gitt noen anbefalinger ift. hva Vesterålen Reiseliv bør gjøre som følge av at LOFAST kommer, og vi har sett dette i sammenheng med kommunikasjonene i regionen totalt sett. Vi håper denne rapporten gir oppdragsgiver et bidrag til det videre arbeidet med å forberede regionens reiseliv på de endringene som vil komme. For endringer blir det det er sikkert. Vesterålen kan på kort sikt miste en betydelig omsetning fra turismen langs E-10. Denne rapporten er laget av seniorpartner Bård Jervan, MIMIR as, med bistand fra Anniken Enger i ANIARA Markedsanalyser for reiselivet. Arbeidet er utført i august og september 2005, og baserer seg på det tallmaterialet som var tilgjengelig på dette tidspunktet. Det vises også til at Statens Vegvesen i Nordland planlegger en større gjennomgang av samferdselssituasjonen i Nordre Nordland vinteren Det betyr også at det vil kunne komme nye prognoser for LOFAST. Denne rapporten forholder seg til de tall som foreligger sommeren Vår kontaktperson i Vesterålen under arbeidet har vært reiselivssjef Roy Odd Schøyen. Vi takker Vesterålen Reiseliv for oppdraget, og å håper rapporten gir et nyttig bidrag til den videre debatt om utviklingen av reiselivet i Vesterålen. Larvik, Bård Jervan prosjektleder 2

3 Innhold: Forord. 2 Kap. 1 Prognoser for LOFAST Overordnet trafikkbilde for turisttrafikken i regionen Vegvesenets prognoser for trafikken på Lofast Tre scenarier for endring i turisttrafikken i Vesterålen... 5 Kap. 2 Mulige konsekvenser for reiselivet Overnattinger i Vesterålen Turistenes forbruk langs E Attraksjonsbesøk Oppsummering Kap. 3 Anbefalinger Vesterålens plass i Verdens Vakreste Kyst Fra Gullesfjordbotn til Fiskebøl Krysset i Gullesfjordbotn Raftsundet med mer Reisemønstre inn og ut av Vesterålen Vesterålen som selvstendig reisemål Tematiske satsninger Attraksjonsutvikling Vesterålens reiseliv og LOFAST en oppsummering

4 Kap. 1 Prognoser for LOFAST 1.1. Overordnet trafikkbilde for turisttrafikken i regionen. Analysen fokuserer på de mulige konsekvensene for turismen i Vesterålen som følger av åpningen av LOFAST, og ikke de øvrige reisestrømmene i regionen. Den beste indikasjonen på volumet av landbasert turisttrafikk inn og ut av Vesterålen er fergetrafikken over sambandet Melbu-Fiskebøl. Netto turisttrafikk over dette sambandet er beregnet til ca personer pr. år (Mimir 2004). Det vil si total turisttrafikk i begge retninger, fordelt på passasjerer på biler og busser. Dette er et relativt konservativt tall 1, basert på at man kartlegger trafikken på fergen i normalmånedene (de som kun har regulær trafikk) og trekker den ut av trafikktallene i perioden mai-september. For 2004 viser tall fra Nortrafikk at det var i alt ca personer som ble befordret mellom Melbu og Fiskebøl i perioden mai-sept. Se vedlegg 1 for ytterligere tall. Herav er ca pax. pr. mnd (ca på 5 måneder, som tekkes fra) beregnet som regulær trafikk og regionalt forankret trafikk sommerhalvåret. Det gir en netto ekstern turisttrafikk avrundet til ca personer. På sørsiden av LOFAST ligger fergesambandet Skutvik-Svolvær. Netto turisttrafikk til og fra Lofoten på dette sambandet ble i 2004 beregnet til ca personer. De foreliggende beregningene fra Statens Vegvesen går i hovedsak ut på at trafikkendringene i regionen vil komme gjennom at LOFAST, som blir den nye E- 10 traseen, vil fange opp mesteparten av fjerntrafikken fra dagens E-10 gjennom Vesterålen og fra fergesambandet Skutvik-Svolvær Vegvesenets prognoser for trafikken på LOFAST Tallene i tabell 1.1. er de beregningene som pr. aug foreligger fra Statens Vegvesen. De opererer noen steder med fra-til verdier. For å kunne gi tall for antatte konsekvenser, har vi valgt å bruke middelverdien i deres prognoser for fergestrekningen Melbu-Fiskebøl. Det betyr at av en årsdøgntrafikk (ÅDT) på 420 kjøretøy på strekningen, anslås det at kun 65 kjøretøy fortsetter å bruke strekningen daglig. Det tilsvarer ca. 15% av dagens trafikk. Den samme prognosen gjelder i hovedsak også for sambandet Skutvik-Svolvær, man regner med at bare ca. 17% av dagens trafikk blir tilbake. Man antar videre at dette vil føre til økt trafikk for sambandet Lødingen Bognes, og i prognosene er det lagt opp til en vekst på dette sambandet på hele 50%. (125 flere kjøretøy i døgnet). Vi tolker dette slik at man her finner igjen en god del av den forventede reduksjonen på Skutviksambandet (100 færre kjøretøy i døgnet). Denne analysen har kun som utgangspunkt å kartlegge konsekvensene for turisttrafikken i Vesterålen. Vi har ikke vurdert andre konsekvenser som evt. vil følge av LOFAST. 1 Vi anser dette som et moderat anslag for selve turisttrafikken 4

5 Tabell 1.1. Prognoser for endringer i ÅDT som følge av LOFAST, Kilde: Statens Vegvesen ÅDT før Lofast (2003) ÅDT etter Lofast (2008) ÅDT etter Lofast, medium verdi Bognes-Lødingen (ferge) Lødingen-Gullesfjord Gullesfjord-Sortland Sortland-Melbu Melbu-Fiskebøl (ferge) Fiskebøl-Svolvær Svolvær-Skutvik Gullesfjord-Svolvær (Lofast) Tre scenarier for endring i turisttrafikken i Vesterålen For å kunne mulige konsekvenser for turisttrafikken, har vi forutsatt at den framtidige trafikken fordeler seg med samme mønster månedsvis over året som i dag, og at andelen turisttrafikk relativt sett blir den samme. Kap viste en beregning for antallet turister som reiser på strekningen Melbu-Fiskebøl. Dersom kun 15% av denne trafikken blir tilbake etter at LOFAST åpner (Worst Case) betyr det at nesten turistankomster til Vesterålen forsvinner. Vi har ikke gått inn i en diskusjon om denne prognosen er riktig eller ikke, vi bare konstaterer at den foreligger som en del av grunnlaget for LOFAST. I den andre enden av skalaen ligger muligheten for at Vesterålen klarer å opprettholde dagens turisttrafikk (Best case) på strekningen. I mellom dette har vi valgt å gi et middelscenario 40% reduksjon i trafikken. Figur scenarier for mulige endringer i Turisttrafikken gjennom Vesterålen etter at LOFAST åpner Antall turister på strekningen Fiskebøl-Melbu Ingen endring - Trafikk som i dag (Best case) Middelscenario 40 % reduksjon Worst case scenario 85 % reduksjon I kapittel 2 er disse scenariene brukt som grunnlag for å se på konsekvenser for overnatting, attraksjonsbesøk og handel. Det er i den forbindelse viktig å dvele litt ved en viktig forutsetning. Vårt utgangspunkt er at den turisttrafikken til Vesterålen som ikke kan betraktes som gjennomgangstrafikk til Lofoten, vil være uberørt av LOFAST. Dette er slik vi ser det turistankomster der Vesterålen og tilbud i Vesterålen er hovedreisemål eller retter seg mot opplevelser som er bestemt eller kjøpt på forhånd. Det betyr at 5

6 det særlig er tilbudene langs E-10 i Sortland og Hadsel kommuner som er utsatt når LOFAST åpner. Dette er turisttrafikken til og fra Lofoten, og den er den som vil endres. Vi forutsetter mao. at de som har bestemt seg for å reise på Hvalsafari på Andenes eller i Øksnes vil fortsette å gjøre det, at sykkel- og fisketuristene vil fortsette å komme som før. Videre er det slik at Lødningen vil bli et mer sentralt kommunikasjonsmessig knutepunkt i fremtiden, fordi sørgående trafikk i følge prognosene fra Vegvesentet vil bruke Bognes-Lødningen som fergeforbindelse. Dette vil kunne gi Lødningen nye muligheter som trafikknutepunkt i regionen. 6

7 Kap. 2 Mulige konsekvenser for reiselivet Vi har med utgangspunkt i scenariene sett det som mulig å beregne konsekvenser for overnatting, turistenes forbruk (mat, suvenirer, aktiviteter, etc.) og attraksjonsbesøk. Vi har hele tiden konsentrert analysene dette om E-10 gjennom Vesterålen. Målet har vært å få fram de dimensjonene dette handler om, og vi har satt det inn i scenariene som ble introdusert i kapittel 1. Analysen går ikke inn på hvordan ev. offentlige kommunikasjoner, fergefrekvenser, bruken av Skagen Lufthavn, etc. evt. vil endres med LOFAST. Det vises til at dette dels er politiske beslutninger og dels beslutninger som tas av transportører og andre næringsaktører etter at man ser hvordan de nye trafikk- og reisemønstrene setter seg i tiden etter at LOFAST åpner Overnattinger i Vesterålen Ser en på kapasitetsutnyttelsen på hotellrom, så har Vesterålen høyest utnyttelse i juni/juli på 56 % (Mimir 2000). Det er også da Vesterålen har den klart høyeste andelen ferie-/fritidsreisende, 84 % av ferie-fritidsovernattingene ble foretatt i perioden mai-august. I perioden juni-august 2004 hadde Vesterålen totalt hotellovernattinger, og ca campingovernattinger. Til sammen utgjør dette ca gjestedøgn i sommersesongen. Tabell 2.1.Antall hotellovernattinger i Vesterålen i sommermånedene 2004 juni juli august Sum sommer Totalt Nordmenn Utlendinger Tabell 2.2.Antall campingovernattinger i Vesterålen i sommermånedene 2004 juni 2 juli august Sum sommer Totalt Utlandet Norge Vi har ikke eksakte tall for camping i juni (publiseres ikke av SSB), men antar at det er omtrent like mange gjestedøgn i juni som i august på camping. 7

8 Tabell 2.3. Sum overnattinger i Vesterålen i sommermånedene 2004 Sum sommer Andel norske/utenlandske turister Totalt Nordmenn Utlendinger Antallet turister på fergestrekningen Melbu Fiskebøl er beregnet til Hvis hver av disse turistene hadde overnattet 1,5 døgn 3 i Vesterålen, ville det potensielle antallet overnattinger fra disse turistene vært Det reelle antallet gjestedøgn i sommermånedene i hele Vesterålen ligger på Som betyr at svært mange ikke overnatter i Vesterålen i det hele tatt, og at mange bare har en natt her. Vi estimerer at ca av gjestedøgnene i Vesterålen skjer i tilknytning til reiser til og fra Lofoten (de fleste og største hotellene og overnattingsbedriftene ligger i Sortland og Hadsel kommuner). Det betyr at én turist på E-10 gjennom Vesterålen gir 0,26 overnattinger. I tabellen under har vi lagt denne sammenhengen (0,26) til grunn for å vise hva en reduksjon i turisttrafikken som følge av LOFAST vil kunne bety for antall turistovernattinger. Tabell 2.4 Beregning antall gjennomreisegjestedøgn på etter LOFAST Scenario 1 som i dag Scenario 2 40 % reduksjon Scenario 3 85 % reduksjon Antall gjestedøgn knyttet til E-10 - gjennomreiser Tabell 2.4. viser at i beste fall opprettholdes antall overnattinger, i verste fall vil Vesterålen kunne miste turistovernattinger i camping og hotell som følge av LOFAST. I og med at mange overnattinger forhåndsbestilles i god tid (særlig bussgrupper på hotellene), - opp til et år i forveien, vil endringene mht. overnatting ikke skje over natta. I tillegg vil det være slik at valg av overnattingssted for bussgrupper også er et spørsmål om pris. Det betyr at hotellene fortsatt vil kunne konkurrere seg til overnattinger fra disse gruppene også etter LOFAST. Det vil eksempelvis være en omvei på ca. 30 minutter for en buss som kommer på E-10 å kjøre av ved Gullesfjordbotn og bruke en overnattingsbedrift på Sortland. Reisen fra Sortland til for eksempel Svolvær er sagt å ta like lang tid (3 timer og 5 minutter), enten man kjører tilbake til Gullesfjordbotn og inn på LOFAST eller velger å ta ferga Melbu-Fiskebøl. For hotellene i Hadsel blir fergeforbindelsen på strekningen Melbu-Fiskebøl viktigere for å kunne opprettholde belegg fra bussgruppene også etter LOFAST. Herfra blir omveien tilbake til LOFAST mye lenger. 3 Tall fra SSB for 1999, se Reiselivsplan for Vesterålen datert år Gjennomsnittlig oppholdstid på hotellgjester i Vesterålen. For camping finnes ikke oppholdstid. 8

9 2.2. Turistenes forbruk langs E-10 TØIs rapport om utenlandske turisters forbruk i Norge sommeren 2002 (TØI rapport 636/2003) viser at utlendingene gjennomsnittlig bruker 494 NOK i Norge pr. døgn. Tar vi med forhåndsbetalte utgifter, ligger gjennomsnittet på 761 NOK pr. døgn. Dette kan inkludere f.eks. transportutgifter og overnatting. For å få med forhåndsbetalte utgifter som legges igjen i Norge (f.eks. overnattingsutgifter) antar vi at gjennomsnittforbruket i Norge ligger på ca. 600 NOK pr. døgn pr. person. Vi har ikke eksakte tall for nordmenns forbruk pr. døgn på ferie i Norge, men vi kan anta at nordmenn generelt bruker noe mer enn gjennomsnittet for utlendinger. Internasjonale undersøkelser viser også at nordmenn generelt bruker relativt mye penger på feriereiser. Vi antar derfor at nordmenns ferieforbruk ligger på 700 NOK pr. person pr. døgn. Den største andelen av utlendingenes forbruk går til overnatting (27 %). 56 % av forbruket går til utgifter utenom transport og overnatting, dvs. mat, servering, aktiviteter, attraksjonsbesøk, suvenirer, etc. Vi forutsetter at dette mønsteret også er relevant for Vesterålen. Tabell 2.5 Forbruksmønster i Norge for utenlandske turister generelt Forbruk på Alle nasjonaliteter, fordeling i % Overnatting 27 Servering 13 Innkjøp av dagligvarer 18 Øvrige innkjøp 13 Transport 17 Aktiviteter 9 Annet 3 Totalt 100 TØI rapport 636/2003 Datakilde: Transportøkonomisk institutt, gjesteundersøkelsen 2002 Det er de turistene som også overnatter i Vesterålen som legger igjen mest penger. Ved å beregne hvor stor andel av turistene som reiser Fiskebøl Melbu som overnatter, kan vi beregne hvor mye overnattingsturistene legger igjen i Vesterålen. Vi har tidligere anslått dette til 26%. I følge denne beregningsmodellen legger disse overnattingsturistene igjen 19,5 millioner NOK i Vesterålen om sommeren. I verste fall vil denne omsetningen blir redusert til 2,9 millioner NOK, et tap på over 16 millioner årlig. I middelscenariet reduseres omsetningen blant overnattingsturistene til 11,7 millioner NOK. 9

10 Tabell 2.6. Beregning av omsetning for overnattingsturistene før og etter LOFAST Scenario 1 som i dag Scenario 2 40 % reduksjon Scenario 3 85 % reduksjon Antall turister m/fergen Fiskebøl Melbu Andel som overnatter i Vesterålen 26 % 26 % 26 % Antall overnattingsturister i Vesterålen Gj.sn. forbruk pr. person pr. døgn Omsetning i Vesterålen i mill. kr. 19,5 11,7 2,9 Videre forbruker også de som ikke overnatter på sin veg gjennom Vesterålen. Vi antar at de turistene på fergen Melbu-Fiskebøl som ikke overnatter, bruker penger på diverse innkjøp (servering, innkjøp av dagligvarer, øvrige innkjøp, aktiviteter og annet). Dette står i følge TØI for til sammen for 56 % av det daglige forbruket hos turistene. Vi forutsetter at 50% av dette forbruket legges igjen i Vesterålen for de turistene som reiser gjennom uten overnatting. Noen turister kjører rett igjennom, noen stopper for å handle. I snitt beregner vi at diss turistene er der en halv dag (= 50% av forbruket den dagen) Den totale omsetningen blant gjennomreiseturistene (dvs turister) er på 15,5 millioner NOK. I verste fall vil denne omsetningen kunne blir redusert til 2,3 millioner NOK etter at LOFAST åpner. Det betyr i praksis at den ekstra sommeromsetningen i dagligvare, bensin, suvenirer, aktiviteter, etc. i hovedsak på strekningen Sortland-Melbu kan bli redusert med ca. 13 millioner årlig. Tabell 2.7 Mulig endring i omsetning i handel etc. for Vesterålen etter Lofast. Scenario 1 som i dag Scenario 2 40 % reduksjon Scenario 3 85 % reduksjon Antall gjennomreiseturister % av dagsforbruk (ikke overnatting, gir 56 % av 650,-) 15, 5 mill. 9,3 mill 2,3 mill I sum betyr dette at Vesterålen i verste fall kan oppleve en nedgang i omsetningen fra gjennomreiseturister som følge av LOFAST på ca. 29 millioner årlig. Dette vil fordele seg både på overnatting, servering, aktiviteter, transport og handel, og særlig skje i Sortland og Hadsel kommuner. 2.3 Attraksjonsbesøk Ser vi på de mest besøkte attraksjonene i Nordland, er det Hurtigrutemuseet og Hvalsafari as av attraksjonene i Vesterålen som kommer høyest opp, på hhv. 13. og 14. plass (se tabell 2.8). Begge har hatt nedgang i antall besøkende sommeren 2005 sammenlignet med året før, og ingen av dem er for tiden inne i noen vekstfase. Besøkstallene er også relativt lave sammenlignet med antall besøkende på attraksjoner i Lofoten. Hurtigrutemuseet og Hvalsafari har ca besøkende, mens f.eks. Lofotr har og Galleri Harr har besøkende. 10

11 Dette indikerer at Vesterålen i dag ikke har noen såkalte primærattraksjoner (trafikkbyggere utløser i seg selv reiser) som alene er store nok til å kunne oppveie for bortfall av rundreise- og gjennomreisetrafikken som følge av LOFAST. For sine målgrupper der det Hvalsafari på Andenes som først og fremst framstår som en viktig såkalt sekundærattraskjon. Det vil si at den er såkalt retningsbestemmende for deler av turisttrafikken. Det betyr i praksis at turister som bestemmer seg for å reise til Nord-Norge legger inn Hvalsafari som en av de attraksjonene skal ha med seg. Slik har det vært i mange år, og LOFAST endrer slik sett ikke på tilgjengeligheten til Hvalsafarien på Andenes, eller Øksnes for den del. Det er beregnet at reisetiden fra Sortlandsbrua til Svolvær (3 timer og 5 min.) vil bli den samme enten man tar LOFAST eller treffer en fergeavgang mellom Melbu og Fiskebøl. Omveien for å dra på hvalsafari blir i forhold til i dag ca. 35 km eller drøyt 30 minutter (Strekningen Sortlandsbrua-Gullesfjordbotn). Vi tror ikke dette vi gi noe særlig utslag for etterspørselen etter hvalsafariproduktene. De øvrige attraksjonene i Vesterålen er såkalte tertiærattraksjoner, som besøkes mer spontant når man først er på reisemålet. Tabell 2.8 Antall besøkende pr. attraksjon i Nordland sommeren 2005 og Navn A/B endr. %-vise endr. 1 Polarsirkelen, Saltfjellet A/B ,7 % 2 Laksforsen, Grane A ,8 % 3 Saltstraumen, Bodø (ny på listen) A/B Lofotr, Vikingemuseet på Borg B ,7 % 5 Torghatten, Brønnøy A ,8 % 6 Galleri Harr/Lofotens Hus B ,5 % 7 Lofotakvariet, Storvågan B ,0 % 8 Arctic Lys og Design, Røkland A ,1 % 9 Nordlandsbadet, Bodø (ny på listen) B Svartisen, Meløy A/B ,7 % 11 Norsk Luftfartsmuseum, Bodø B ,3 % 12 Sund Fiskerimuseum B ,7 % 13 Hurtigrutemuseet B ,2 % 14 Hvalsafari as, Andenes B ,7 % Det er først og fremst Hurtigrutens Hus av attraksjonene i Vesterålen som kan bli utsatt for en reduksjon i antall besøkende. Der er imidlertid ca. halvparten av besøket Hurtigrutepassasjerer, og dette besøket vil ikke bli påvirket av LOFAST. I tillegg har de besøk fra regionen. Et anslag er derfor at ca. 45% av besøket deres i sommersesongen kommer fra veifarende turister. 4 A= anslag (omsetning, gjestebøker, guiding, opptelling, manuelle registreringer) B=billettsalg 11

12 Tabell 2.9. Mulig endring i antall besøkende på Hurtigrutemuseet etter LOFAST. Scenario 1 Scenario 2 Scenario 3 som i dag 40 % reduksjon 85 % reduksjon Hurtigrutemuseet De øvrige attraksjonene i Vesterålen har så vidt små besøkstall og ligger slik til at vi ikke ser det som mulig å vurdere konsekvensene av LOFAST for disse. Som nevnt innledningsvis tror vi at de turistene som bevisst (og har bestemt seg på forhånd) oppsøker store og små steder og attraksjoner vil fortsette å gjøre det. 2.4 Oppsummering Formålet med dette kapitlet har vært å vise konsekvenser gjennom ulike tallstørrelser og vise størrelsesforskjellen mellom dagens situasjon og et Worst case scenario. Det er opp til reiselivsnæringen i Vesterålen å ta tak i de utfordringene som følger av LOFAST. Derfor kan det også gå bra for noen og dårlig for andre i dette bildet. Dette gjelder for eksempel hvordan hotellene lykkes med å bearbeide turoperatørene i årene som kommer. Vi ønsker heller ikke å predikere sannsynligheten for de ulike scenariene. Heller ikke i forhold til kapasitet og frekvenser på fergesambandet Melbu-Fiksebøl. Vi konstaterer at dette også er et lokalt samband som knytter sammen ulike deler av Hadsel Kommune, og ikke bare er et riksvegsamband. Signalene vi har fått i dette arbeidet er at justeringer av kapasitet og frekvens vil bli vurdert i forhold til de endringer i trafikkmønsteret som følger av LOFAST, når disse mønstrene har etablert seg om noen år. Det samme gjelder rutegående kommunikasjoner. Scenariene er som sagt ment som illustrasjoner på dimensjonene i de utfordringene man står overfor. Tabell samlet oversikt, scenarier for Vesterålen ved LOFAST. Antall rundreiseturister på strekningen Fiskebøl- Melbu Antall gjennomreisegjestedøgn Omsetning blant fergeturistene som overnatter i Vesterålen Omsetning blant fergeturistene som kjører gjennom Vesterålen Ingen endring - som i dag Middel-scenario (40 % reduksjon) Worst case scenario (85 % reduksjon) , 5 mill. 11,7 mill. 2,9 mill mill. 9,3 mill. 2,3 mill. Attraksjonsbesøk, E-10: - Hurtigrutemuseet

13 Kap. 3 Anbefalinger Denne analysen har ikke som mandat å avklare hva Vesterålen bør gjøre for å møte utfordingene fra LOFAST, men å påpeke noen aktuelle innsatsområder. Vesterålen Reiseliv har selv satt i gang et arbeid med å revidere Reiselivsplanen fra 200o, og dette kapitlet gir noen anbefalinger til dette arbeidet. I reiselivsplanen for Vesterålen (2000), var et av målene å øke andelen av den nordnorske turisttrafikken som kjører innom Vesterålen fra 16 % til 25 %. Dette blir en svært relevant måldiskusjon også etter at LOFAST åpner, fordi man i enda større grad er avhengig av å synliggjøre Vesterålen som et reisemål i seg selv. Man vet også at ca. 65% av de veifarende turistene i Lofoten har Lofoten som en del av en rundreise der de besøker flere steder i landsdelen (Lofotundersøkelsen 2004). Det betyr at reisestrømmene i landsdelen er påvirkbare for regioner som Vesterålen. Men det handler om å bli valgt i konkurranse med andre reisemål, - og som satser på en utvikling av reiselivstilbudet sitt Vesterålens plass i Verdens Vakreste Kyst For å styrke markedenes forhold til og kunnskap om Vesterålen som reisemål er det viktig at regionen i tiden som kommer har et bevisst forhold til den drahjelpen som ligger i den vedtatte merkevarebyggingen av Nordland som Verdens Vakreste Kyst. Dette vil bli førende for markedsføringen av reiselivstilbudene i årene som kommer. Kjernen i kundeløftet er opplev verdens vakreste kyst, gjennom de seks elementene (hva skal man levere til turistene) som er beskrevet i figuren; 13

14 Det er åpenbart at Vesterålen som reisemål kan finne sin plass i det bildet som skal skapes av Nordland som reisemål i årene som kommer. Mer om Merkevareprosjektet kan leses på Se også vedlegg 2. I det videre arbeidet med å revidere reiselivsstrategien for Vesterålen bør man foreta en gjennomgang av de seks produktløftene som strategien er tuftet på, og avklare hvilke av disse produktløftene Vesterålen skal levere og være god på. Utgangspunktet må være at når turistene velger å reise til verdens vakreste kyst og søker eksempelvis aktive naturopplevelser eller steder der fjellene møter havet, så bør Vesterålen være tilstede og på hugget med sine tilbud. Med LOFAST åpnet blir dette viktigere enn noensinne Strekningen fra Gullesfjordbotn til Fiskebøl Mange mener at med LOFAST vil den mentale forestillingen av hvor Lofoten begynner flytte seg ut på Hinnøya, for å si det slik. Traseen vil gå gjennom et attraktivt naturlandskap (dog med tunneler innimellom), og hele Raftsundet blir tilgjengelig på en helt annen måte. Man kan si at Lofoten i turistenes øyne vil strekke seg østover, og innfallsporten blir i turistenes bilde der fjellene reiser seg og LOFAST starter Krysset i Gullesfjordbotn Dette vil bli punktet der turistene velger LOFAST/E-10 videre til Lofoten eller å reise inn i Vesterålen. Dette blir et viktig informasjonspunkt for Vesterålens reiselivstilbud. Også rundreisemulighetene via Melbu-Fiskebøl. Hva slag strategi man bør ha for dette punktet avhenger av hva som totalt sett kommer av tilbud der. God skilting og gode informasjonstavler må i alle fall komme på plass. Dersom det for eksempel etableres et vegserviceanlegg med omstigning for rutebussene, blir mulighetene for en ytterligere informasjonsvirksomhet også større Raftsundet med mer. Selv om mesteparten av Raftsundet ligger i Hadsel Kommune, er det markedsmessig svært knyttet til Lofoten som reisemål. Vi tror ikke at det lar seg forandre. Imidlertid tror vi at hele dette området vil få en økt oppmerksomhet som følge av LOFAST, og at bilturister i større grad også vil kjøre ned langs Raftsundet mot Tengelfjorden, Raften og Digermulen. Dette vil kunne gi noen nye muligheter for næringsaktivitet i Hadsel kommune, og som i seg selv er verdifulle. Det kan dreie seg om etablering av både overnatting, servering og aktiviteter. Raftsundet med Trollfjorden er på mange måter også et nasjonalt ikon i norsk turisme, og må utvikles med varsomhet ift. natur- og kulturlandskap, byggeskikk og inngrep. Hadsel og Vågan kommuner bør samordne planer og tilrettelegging i dette følsomme området. Økt betydning for dette området ift. antall turister som stopper her, gir også mulighet for å presentere andre tilbud i Vesterålen til turistene, og se dette i sammenheng med fergeforbindelsen Melbu Fiskebøl. Pt. forholder Turistvegprosjektet til Melbu-Fiskebøl (tiltak ved/på begge fergekaiene er inne i 14

15 planen) som endepunkt for denne satsning. Det er et spørsmål om man også bør se på Raftsundet og en adkomst til Møysalen Nasjonalpark i denne sammenheng. For det øvrige Vesterålen gir Raftsundet Vesterålen en ekstra utfordring. LOFAST blir ikke bare en effektiv transport til og fra Lofoten. Den blir også i seg selv en attraktiv strekning å kjøre, som igjen vil styrke turisttrafikken til Lofoten langs denne veien. Det er viktig at reiselivsplanen for Vesterålen går inn i de problemstillingene som ligger i dette området Reisemønstre inn og ut av Vesterålen Det meste av den ordinære turisttrafikken i landsdelen er rundreiseorientert. Som nevnt viser Lofotundersøkelsen fra 2004 at 65% av de veifarende turistene som besøker Lofoten var på en rundreise. For landsdelen generelt er en enda større del av turisttrafikken rundreiseorientert. Det betyr at det generelt sett er svært viktig for alle reisemål i Nord-Norge å ikke blir liggende i enden av en blindvei. Så også for Vesterålen. Rundreiseturister vil helst tre stoppestedene sine som perler på en snor, og kjører minst mulig frem og tilbake samme vei. Det betyr at fergestrekningene Andenes-Gryllefjord og Melbu-Fiskebøl blir svært viktige for Vesterålens sommerturisme i årene som kommer. De gjør det letter å se Vesterålen inn i en rundreise for både bil- og bussturister. Videre vil markedsføringskonsepter som the Whale Route og en ev. videreføring av Nasjonal Turistveg gjennom Lofoten til også å omfatte Vesterålen (Melbu Andenes) være med på å sette Vesterålen tydeligere inn i turistenes rundreiseplanlegging. Det bør derfor arbeides videre med disse viktige problemstillingene i revideringen av reiselivsplanen for Vesterålen Vesterålen som selvstendig reisemål En svært viktig strategi for å motvirke ev. konsekvenser av LOFAST vil være å styrke Vesterålen som et reisemål som i seg selv er en reise verd. Som betyr at man tiltrekker seg turister som allerede før de dro hjemmefra bestemte seg for at de skulle til Vesterålen. Det kan gjelde tematiske satsninger (sykkel, fiske) eller opplevelsestilbud (for eksempel kulturarrangementer) som i seg selv setter folk i bevegelse mot Vesterålen Tematiske satsninger Dette er også omtalt i reiselivsstrategien fra 2000 der både satsning på sykkel, natursafariprodukter, kajakkpadling, fiskeferier og rorbuferie er omtalt. Det blir viktig å jobbe videre med disse konseptene i framtida. 15

16 Den største endringene for utviklingen her siden år 2000, er utviklingen av lavpristilbudet på fly, og en styrking av Evenes som innfallsport til turistprodukter i Nord-Norge. Dette gir også Vesterålen muligheter for å utvikle kortferier, og tematiske tilbud som også retter seg mot målgrupper som ikke legger hovedferien sin til Nord-Norge, men som kunne tenke seg å sykle en langweekend i juni, eller fiske en uke i september, eller dra på en Blåby-festival, etc. Det er sannsynlig at LOFAST vil styrke Evenes sin posisjon som innfallsport ytterligere, og det blir viktig at Vesterålen også bearbeider de muligheter som ligger i Evenes sin posisjon som innfallsport også for Vesterålen. Nortrafikk har jo allerede tilpassede flybussruter til Vesterålen, og dette gjør det også mulig å komme seg inn til Vesterålen på individuell basis uten egen bil. Videre ser man en vekst i etterspørselen etter fly&drive-ferier, der også Vesterålen ligger strategisk til ift. turer ut fra Evenes. Men ser også at fisketurismeoperatører bruker Evenes, jfr. også fisketurismen i Bø, og som bruker flytransport til Evenes som tilførselskanal for gjester fra Tyskland. Også her er det viktig at utfordringene rundt dette tas opp i den nye reiselivsplanen for Vesterålen Attraksjonsutvikling Som påpekt tidligere er det også viktig at Vesterålen jobber videre med å utvikle attraksjoner som framstår som i minimum sekundærattraksjoner (retningsbestemmende) i nordnorsk sammenheng. Dette kan både omfatte en videre utvikling av de attraksjonene man allerede har, gjennom bl.a. hvalsafari og Hurtigrutens Hus, men også en videre satsning på å gjøre eksempelvis Den Blå Byen, Nyksund og andre tilbud og opplevelser til mer attraktive besøkssteder i årene som kommer Vesterålens reiseliv og LOFAST en oppsummering Denne rapporten påpeker som vist i kapittel 2 at reiselivet i Vesterålen står overfor betydelige utfordringer når LOFAST åpner. Vi ber om at den videre diskusjonen ikke fokuserer på beregningene (de eksakte tallstørrelsene) i seg selv. Hovedkonklusjonen er at reiselivet i Vesterålen må ta tak i dette, ellers vil man på kort sikt miste både turisttrafikk og næringsinntekter millionklassen. Beregningene og scenariene er i dette bildet ment som verktøy for arbeidet med å ta tak i utfordringene som LOFAST gir. Nå skriver vi høsten 2005, og LOFAST åpner i Det er ennå tid til å samle alle gode krefter i Vesterålens reiseliv, i kommunene, kulturliv og handelsnæringen om en helhetlig reiselivsstrategi for å møte disse utfordringene. I kapittel 3 har vi påpekt noen momenter som vi synes er viktig å diskutere i en slik strategi. 16

17 Vedlegg 1; Trafikktall for fergesambandet Melbu Fiskebøl for 2004 VARIASJONSKURVER KJØRETØYGRUPPER ÅRSVARIASJON FYLKE : 18 Nordland SELSKAP : 3 NORD-TRAFIKK SAMBAND : 3 FRA : MELBU TIL : FISKEBØL STREKNING : 0 FRA : TIL : År:2004 Mnd PERSONBIL VAREB.LASTEBIL BUSS MOTOR PERS GJENST TURER PBE U.TIL M.TIL U.TIL M.TIL SYKL (*) JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES (*) Antall personer er eksklusiv fører Vedlegg 2 Uttdrag fra merkevarestrategien for Verdens Vakreste Kyst 17

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Reisevaneundersøkelse Lofotfergene og turisme i Lofoten

Reisevaneundersøkelse Lofotfergene og turisme i Lofoten KVU E10 Fiskebøl - Å Reisevaneundersøkelse Lofotfergene og turisme i Lofoten Foto: Ingrid Vaksvik August 2015 Sammendrag I forbindelse med KVU-Lofoten er det foretatt en intervjuundersøkelse av trafikanter

Detaljer

Problemstilling: Bærekraftig reiseliv i Norge?

Problemstilling: Bærekraftig reiseliv i Norge? Hvor går turiststrømmene inorge? Bærekraftighet i lys av dagens strukturer i den utenlandske ferieturismen i Norge om sommeren et dilemma? En rask analyse basert på TØIs årlige gjesteundersøkelse blant

Detaljer

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Utarbeidet av Senior rådgiver Gunnar Nilssen NHO Reiseliv Nord-Norge etter oppdrag fra Best of the Arctic Versjon per 21102010

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012 NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012 Børre Berglund, Reiselivsrådgivning (BBR) Anniken Enger, Menon Business Economics NASJONALE TURISTVEIER OG MULIGHETER FOR VERDI- SKAPING

Detaljer

Gjestestatistikk 1999

Gjestestatistikk 1999 TØI rapport 475/2000 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2000, 47 sider Sammendrag: Gjestestatistikk 1999 Totaltrafikken Tabellen nedenfor gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2000

Gjesteundersøkelsen 2000 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2000 TØI rapport 496/2000 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2000, 51 sider Gjesteundersøkelsen 2000 er tilnærmet heldekkende når det gjelder

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006 Sammendrag: Økonomiske virkninger av reiseliv i 2006 Forfatter(e): Petter Dybedal Oslo 2007, 36 sider Overnatting: Turisme er mer enn hotell og camping Antallet turistovernattinger i i 2006 (overnattinger

Detaljer

Fergekapitlet i Samferdselsanalyse Ofoten

Fergekapitlet i Samferdselsanalyse Ofoten Oppdatering pr. 1.1.2015 Fergekapitlet i Samferdselsanalyse Ofoten For TYSFJORD KOMMUNE www.tysfjord.kommune.no Utført av TRANSPORTUTVIKLING AS 11. mars 2015 Innhold 1 INNLEDNING 3 2 FERGER I NORDLAND

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2001

Gjesteundersøkelsen 2001 TØI rapport 541/2001 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2001, 54 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2001 Gjesteundersøkelsen 2001 er tilnærmet heldekkende når det gjelder utlendingers reiser i

Detaljer

Den veibaserte turismens bevegelsesmønster i nordre Nordland og Sør-Troms En utredning utført for Statens Vegvesen Region Nord

Den veibaserte turismens bevegelsesmønster i nordre Nordland og Sør-Troms En utredning utført for Statens Vegvesen Region Nord Den veibaserte turismens bevegelsesmønster i nordre Nordland og Sør-Troms En utredning utført for Statens Vegvesen Region Nord Oslo/Larvik 20.09.06 1 Forord Denne rapporten belyser den veibaserte turismens

Detaljer

Reisevaneundersøkelsen for utenlandske besøkende 2012

Reisevaneundersøkelsen for utenlandske besøkende 2012 Sammendrag: Reisevaneundersøkelsen for utenlandske besøkende 2012 Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge TØI rapport 1295/2013 Forfatter(e): Eivind Farstad, Petter Dybedal og Iratxe Landa Mata

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2004

Gjesteundersøkelsen 2004 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2004 Forfattere: Arne Rideng, Petter Dybedal Oslo 2004, 53 sider Gjesteundersøkelsen 2004 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt

Detaljer

Sammendrag: Utenlandsk bilturisme i det nordlige Norge 1998

Sammendrag: Utenlandsk bilturisme i det nordlige Norge 1998 Sammendrag: Utenlandsk bilturisme i det nordlige Norge 1998 rapport 439/1999 Forfatter: Jens Kristian Steen Jacobsen 1999, 82 sider Denne rapporten belyser utenlandsk bilturisme i det nordlige Norge sommersesongen

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2002

Gjesteundersøkelsen 2002 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2002, 51 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2002 Gjesteundersøkelsen 2002 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt utenfor

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2007

Gjesteundersøkelsen 2007 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2007 TØI-rapport 928/2007 Forfatter(e): Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland, Bente Heimtun Oslo 2007, 50 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge Gjesteundersøkelsen

Detaljer

MICE TURISTENE I NORGE

MICE TURISTENE I NORGE MICE TURISTENE I NORGE CH - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE 2014 CH - Visitnorway.com Terje Rakke/Nordic life - Visitnorway.com Terje Rakke - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com INNHOLD 1. OVERBLIKK

Detaljer

Reiselivet i Nord Norge. Hovedtrender og drivkrefter Forskningsleder Petter Dybedal, TØI

Reiselivet i Nord Norge. Hovedtrender og drivkrefter Forskningsleder Petter Dybedal, TØI Reiselivet i Nord Norge Hovedtrender og drivkrefter Forskningsleder Petter Dybedal, TØI Reiselivet i Nord Norge trender og drivkrefter Utvikling i kommersiell og annen overnatting Sesongproblematikken

Detaljer

TURISTER INDENFOR REGIONENE

TURISTER INDENFOR REGIONENE TURISTER INDENFOR REGIONENE Terje Rakke / Nordic Life AS - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE SOMMER 2014 CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com Sverre Hjørnevik - Visitnorway.com

Detaljer

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2009

Gjesteundersøkelsen 2009 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2009 Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge TØI-rapport 1045/2009 Forfatter(e): Eivind Farstad, Arne Rideng Oslo 2009, 49 sider Gjesteundersøkelsen 2009 omfatter

Detaljer

Gjestestatistikk 1998

Gjestestatistikk 1998 Sammendrag: Gjestestatistikk 1998 TØI rapport 416/1999 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng Oslo 1999, 46 sider Totaltrafikken Følgende tabell gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009 Sammendrag: Forfatter(e): Petter Dybedal og Eivind Farstad Oslo 2010, 42 sider Økonomiske virkninger av reiseliv i 2009 For 2009 er det beregnet at turister handlet varer og tjenester for om lag 2,15 milliarder

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2010

Gjesteundersøkelsen 2010 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2010 TØI-rapport 1135/2011 Forfatter(e): Eivind Farstad, Arne Rideng og Iratxe Landa Mata Oslo 2011, 66 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge I 2010 kom

Detaljer

Forholdet til krrl. 3-4 I henhold til krrl. 3-1 første ledd må to eller flere ervervsdrivende ikke:

Forholdet til krrl. 3-4 I henhold til krrl. 3-1 første ledd må to eller flere ervervsdrivende ikke: V2000-107 26.09.2000 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1 - Destinasjon Bodø AS Sammendrag: Hotellene i Bodøpakken er gitt dispensasjon fra forbudet om prissamarbeid for å kunne samarbeide om felles

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

Knowledge on economic impacts of tourism on regional and local levels as a platform for tourism policy strategies

Knowledge on economic impacts of tourism on regional and local levels as a platform for tourism policy strategies Tourimpact 2008-2011 Knowledge on economic impacts of tourism on regional and local levels as a platform for tourism policy strategies Transportøkonomisk institutt TØI Statistisk sentralbyrå SSB Centre

Detaljer

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse vinteren 2009

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse vinteren 2009 Sammendrag: asjonal ferie- og forbruksundersøkelse vinteren 2009 TOURIMPACT rapport nr 2 TØI rapport 1119/2010 Forfatter(e): Eivind Farstad og Petter Dybedal Oslo 2010, 32 sider En gjennomsnittlig norsk

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Sommersesongen 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 2,4 prosent Hedmark tapte markedsandeler i forhold til resten av landet Nedgang både på innenlandsmarkedet

Detaljer

11.05.2015. Vurderinger KVU Lofoten Fergestruktur i Vest-Lofoten

11.05.2015. Vurderinger KVU Lofoten Fergestruktur i Vest-Lofoten 11.05.2015 Vurderinger KVU Lofoten Fergestruktur i Vest-Lofoten Fergestruktur i Vest-Lofoten Fakta og vurderinger Grunnlag: Fergestatistikk Tellepunkter veg Passasjerundersøkelser Intervjuer med godsaktører

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hardanger Sommersesongen 2006 Perspektiver Samlet kommersielt overnattingsmarked opp 4,9 prosent Vekst både på innenlandsmarkedet og på utenlandsmarkedet Hardanger tapte likevel markedsandeler

Detaljer

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06 Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet Arne Trengereid 27.11.06 Agenda Hva ligger i begrepet økoturisme Hvordan utnytte de nye reiselivsstrategiene i samspill

Detaljer

Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge. Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge. Nøkkeltall 2007

Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge. Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge. Nøkkeltall 2007 Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge Innovasjon Norge Akersgaten 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo Telefon: 22 25 tourist@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no/reiseliv

Detaljer

FRAMTIDEN FOR HURTIGRUTEN RIKSVEI 1 SAMFERDSELSKONFERANSEN 2011

FRAMTIDEN FOR HURTIGRUTEN RIKSVEI 1 SAMFERDSELSKONFERANSEN 2011 FRAMTIDEN FOR HURTIGRUTEN RIKSVEI 1 SAMFERDSELSKONFERANSEN 2011 Olav Fjell 17. mars 2011 Hurtigruten i fire deler 1. Dagens situasjon 2. Historisk perspektiv 1893-2009 3. Samfunnsaktør og Riksvei nr 1

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2006

Gjesteundersøkelsen 2006 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2006 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2006, 54 sider Gjesteundersøkelsen 2006 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er

Detaljer

AKTIVE TURISTER I NORGE

AKTIVE TURISTER I NORGE AKTIVE TURISTER I NORGE Yngve Ask - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE SOMMER 2014 Mattias Fredriksson - Visitnorway.com Mattias Fredriksson - Visitnorway.com Visitnorway.com CH - Visitnorway.com INNHOLD

Detaljer

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen i Nord-Norge Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen er en næring..bestående av mange små og store bedrifter fra flere bransjer som har til felles at de lever av mennesker på reise.

Detaljer

Reiselivsstrategier Nordland 2011-2015 Regionale møter- innspill mål/visjon

Reiselivsstrategier Nordland 2011-2015 Regionale møter- innspill mål/visjon Reiselivsstrategier Nordland 2011-2015 Regionale møter- innspill mål/visjon Nordland skal levere opplevelser i verdensklasse basert på kyst og kystkultur til norske og utenlandske turister hele året Opplevelsesnæringen

Detaljer

Fakta på bordet. Seniorrådgiver Gunnar Nilssen. Reiselivsdagene Bodø 19.09.2012

Fakta på bordet. Seniorrådgiver Gunnar Nilssen. Reiselivsdagene Bodø 19.09.2012 Fakta på bordet Seniorrådgiver Gunnar Nilssen Reiselivsdagene Bodø 19.09.2012 Reiselivet - meget viktig næring i Nord-Norge Omsetning 2011 Sysselsatte 2010 18,6 milliard NOK 18.355 sysselsatte Steinar

Detaljer

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008 Reiselivsnæringen i Trøndelag Status 2008 Perspektiver Det samlede kommersielle overnattingsmarkedet gikk opp 0,5 prosent i 2008 Trøndelag vant markedsandeler i forhold til resten av landet Vekst på innenlandsmarkedet

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008 Sammendrag: Forfattere: Eivind Farstad og Petter Dybedal Oslo 2010, 43 sider asjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008 En gjennomsnittlig norsk innenlands sommerferietur varte en uke (7,1 overnattinger)

Detaljer

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger. - Kulturbyen Bergen, 24. april 2012 Ole Warberg, reiselivsdirektør Bergen Reiselivslag Bergen Reiselivslag er Bergen

Detaljer

Ferjestatistikk 2007 VEILEDNING. Håndbok 157

Ferjestatistikk 2007 VEILEDNING. Håndbok 157 Ferjestatistikk 2007 VEILEDNING Håndbok 157 FORORD Ferjestatistikkens produksjonssystem for år 2007 er basert på beregninger ved hjelp av dataprogrammet FDB. Det er et system på pc for registrering, bearbeiding

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2011

Gjesteundersøkelsen 2011 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2011 Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge TØI rapport 1166/2011 Forfatter(e): Eivind Farstad, Arne Rideng og Iratxe Landa Mata Oslo 2011, 67 sider I 2011 kom

Detaljer

NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040. Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10

NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040. Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10 NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040 Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10 NordNorsk Reiseliv AS Stiftet april 2009, i drift 1. januar 2010 19 ansatte Administrasjon: 2 Nordland: 6

Detaljer

Forbruksundersøkelse. Camping i Agder og Telemark. sommer 2009. Prosjekteiere:

Forbruksundersøkelse. Camping i Agder og Telemark. sommer 2009. Prosjekteiere: Forbruksundersøkelse sommer 2009 Prosjekteiere: Aust Agder Fylkeskommune Vest Agder Fylkeskommune Telemark Fylkeskommune Undersøkelsen er gjennomført av Camping i Agder og Telemark Forord Prosjektet er

Detaljer

Reiselivstrafikk på veg

Reiselivstrafikk på veg Sammendrag: Reiselivstrafikk på veg TØI-rapport 891/27 Forfatter: Berit Grue Oslo 27, 71 sider Reiselivstrafikk på veg kan inndeles i helgetrafikk og annen ferie- og fritidstrafikk. Helgetrafikken retter

Detaljer

Fylkesråd for samferdsel Tove Mette Bjørkmo Redegjørelse under fjerde fylkesting om drift av ferjene i Nordland sommeren 2014 Bodø, 13.

Fylkesråd for samferdsel Tove Mette Bjørkmo Redegjørelse under fjerde fylkesting om drift av ferjene i Nordland sommeren 2014 Bodø, 13. Fylkesråd for samferdsel Tove Mette Bjørkmo Redegjørelse under fjerde fylkesting om drift av ferjene i Nordland sommeren 2014 Bodø, 13. oktober 2014 Redegjørelse om drift av ferjene i Nordland sommeren

Detaljer

Nyttekostnadsanalyse av bedre infrastruktur for Sør-Helgeland

Nyttekostnadsanalyse av bedre infrastruktur for Sør-Helgeland Sammendrag: Nyttekostnadsanalyse av bedre infrastruktur for Sør-Helgeland TØI rapport 1192/2012 Forfatter(e): Viggo Jean-Hansen Oslo 2012, 49 sider Vi har gjennomført en nyttekostnadsanalyse av ny infrastruktur

Detaljer

Fiskeprosjekt Russland 2015. Olga Philippenko

Fiskeprosjekt Russland 2015. Olga Philippenko Fiskeprosjekt Russland 2015 Olga Philippenko Innhold Reiseliv i Russland Fiske (målgrupper, trender) Eksempler på markedstiltak Bedriftsnettverk Fiske prosjekt i Russland 2 Reiseliv Russland Nedgang i

Detaljer

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiselivs formål og visjon Helgeland Reiselivs formål: Helgeland Reiseliv skal utvikle og markedsføre Helgeland som et foretrukket reisemål, og

Detaljer

Vinterstengning av veien over Hardangervidda virkninger for næringsliv og turisme

Vinterstengning av veien over Hardangervidda virkninger for næringsliv og turisme Sammendrag: TØI rapport 517/2001 Forfattere: Øystein Engebretsen og Karl-Erik Hagen Oslo 2001, 85 sider Vinterstengning av veien over Hardangervidda virkninger for næringsliv og turisme Konsekvensutredning

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Status januar-september 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet er om lag uendret i forhold til 2005 Men Hedmark har tapt markedsandeler i forhold til resten av landet Svak

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010 Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge Helgelandskonferansen 2010 Geir Solheim, regiondirektør NHO Reiseliv Nord-Norge styremedlem NordNorsk Reiseliv AS Mo i Rana 18. februar 2010 .. Den

Detaljer

Markedsplan Ferie & Fritid 2011

Markedsplan Ferie & Fritid 2011 Destinasjon Haugesund & Haugalandet AS Markedsplan Ferie & Fritid 2011 Kortversjon av markedsplan, dvs uten generell markedsinformasjon på hvert marked 01.11.2110 1 Situasjonsbeskrivelse: Haugesund har

Detaljer

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland DN 25.11.2013 Dette er ikke en tilfeldig historie. 3 Samarbeid og penger over tid til markedsføring Finnmark Reiseliv, Rica Hotels og Innovasjon Norge

Detaljer

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for framskrivingene Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Havfisketurisme i Norge en ung uorganisert næring i uplanlagt vekst

Havfisketurisme i Norge en ung uorganisert næring i uplanlagt vekst Havfisketurisme i Norge en ung uorganisert næring i uplanlagt vekst Økning i internasjonal reisevirksomhet Interesse for fritidsfiske i Europa men nedgang i muligheter for fiske Norges Turistråd s Fiskereiseprosjekt

Detaljer

Transport, en viktig del av reiselivet

Transport, en viktig del av reiselivet Transport, en viktig del av reiselivet Samferdselssjef Steinar Sæterdal 18.09..2012 Opplevelsen, en viktig del av reiselivsproduktet Nordland har det meste 25% av Norges kystlinje 18 414 øyer i saltvann

Detaljer

HELG HEL ELAND EN DEL

HELG HEL ELAND EN DEL HELGELAND EN DEL AV NORDNORSK O REISELIV Steinar Sæterdal Var i mange år markeds /produktdirektør d ktdi ktø i OVDS / Hurtigruten Driveret et egetlitekonsulent konsulent /utviklingsselskap Real Tourism

Detaljer

OPPSUMMERING AV VINTERSESONGEN 2015

OPPSUMMERING AV VINTERSESONGEN 2015 TURISTUNDERSØKELSEN - OPPSUMMERING AV VINTERSESONGEN 2015 HOVEDRAPPORT - SKITURISTENE Per Eriksson - Visitnorway.com Fredrik Schenholm - Visitnorway.com Kristin Folsland Olsen - Visitnorway.com 1 INNHOLD

Detaljer

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere Sammendrag: Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere TØI rapport 1367/14 Forfatter(e): Petter Christiansen og Jan Usterud Hanssen Oslo 14, 51 sider Mange av de 75 undersøkte innfartsparkeringsplassene

Detaljer

HURTIGRUTEN - MOTOR FOR REISELIVET HELE ÅRET. Daniel Skjeldam Konsernsjef Hurtigruten ASA

HURTIGRUTEN - MOTOR FOR REISELIVET HELE ÅRET. Daniel Skjeldam Konsernsjef Hurtigruten ASA HURTIGRUTEN - MOTOR FOR REISELIVET HELE ÅRET Daniel Skjeldam Konsernsjef Hurtigruten ASA HURTIGRUTEN - MOTOR FOR REISELIVET HELE ÅRET Fire produktområder fokus på kjernen Norskekysten Explorer/ MS Fram

Detaljer

Ibestad. Ibestad. Sør-Troms Regionråd. Harstad. Kvæfjord. Skånland. Bjarkøy. 35.320 innbyggere. Gratangen. Lavangen. Bardu.

Ibestad. Ibestad. Sør-Troms Regionråd. Harstad. Kvæfjord. Skånland. Bjarkøy. 35.320 innbyggere. Gratangen. Lavangen. Bardu. Sør-Troms Regionråd Bjarkøy Bardu 35.320 innbyggere Sør-Troms som kommunikasjonssenter Alta Veinettet nord sør og øst vest møtes her Stor konsentrasjon av flyplasser med /Narvik Lufthavn sentralt Nært

Detaljer

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen Trøndelag Reiseliv as Reiselivssjef May Britt Hansen Oppdrag fra reiselivsstrategien I 2020 skape større % vis vekst hos reiselivsnæringa enn resten av landet. Målt i gjestedøgn og omsetning Forretningsidé:

Detaljer

Finansiering av reiselivets fellesgoder

Finansiering av reiselivets fellesgoder Finansiering av reiselivets fellesgoder Hvorfor kan ikke vi gjøre som andre land? Ved prosjektleder for HA 04 Rammebetingelser: Bård Jervan, Mimir AS Foredrag på Konferansen om allemannsrettens og friluftslivets

Detaljer

Fergestatistikk 2006 VEILEDNING. Håndbok 157

Fergestatistikk 2006 VEILEDNING. Håndbok 157 Fergestatistikk 2006 VEILEDNING Håndbok 157 FORORD Ferjestatistikkens produksjonssystem for år 2006 er basert på beregninger ved hjelp av dataprogrammet FDB. Det er et system på pc for registrering, bearbeiding

Detaljer

Pressemøte: Tyskland og norsk reiseliv. Reiselivsdirektør Per-Arne Tuftin (Mob:+47 909 94 898) Presseseminar 18. januar 2007

Pressemøte: Tyskland og norsk reiseliv. Reiselivsdirektør Per-Arne Tuftin (Mob:+47 909 94 898) Presseseminar 18. januar 2007 Pressemøte: Tyskland og norsk reiseliv Reiselivsdirektør Per-Arne Tuftin (Mob:+47 909 94 898) Presseseminar 18. januar 2007 Totalbildet 2006 Det var mer enn syv millioner ankomster i 2006. Dette er en

Detaljer

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON Lillehammer 20 september 2011 OPPGAVE OG MANDAT Vurdere sannsynligheten for at opplevelsesutvikling knyttet til villrein kan være en fremtidig og realistisk

Detaljer

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er kanskje ikkje for alle det kommer an på kva du mener Georg Kamfjord

Detaljer

Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt

Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt Oslo, 13 juni 2012 Håkon Raabe Siv.øk., Dr.ing. SINTEF Bedriftsutvikling AS Stad skipstunnel Investeringskostnad ca. 1,6 mrd. Le Rove Tunnel, Marseilles-Marignane,

Detaljer

Noen betraktninger om reiseliv og samferdsel Notat av 30. november 2015

Noen betraktninger om reiseliv og samferdsel Notat av 30. november 2015 Noen betraktninger om reiseliv og samferdsel Notat av 30. november 2015 Innhold: 1. Bakgrunn side 1 2. Reiselivsproduktet Kystriksveien 2 3. Hvorfor arbeide for å få flere turister til å reise med offentlig

Detaljer

FAKTA. DA FRICAMPING BLE REGULERT I SJODALEN OMFANGET av fricamping, dvs.

FAKTA. DA FRICAMPING BLE REGULERT I SJODALEN OMFANGET av fricamping, dvs. 15/95 Sjodalen 10-07-95 10:29 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har

Detaljer

Nasjonalparker som turistattraksjoner

Nasjonalparker som turistattraksjoner Nasjonalparker som turistattraksjoner 24. oktober 2014 Jan Vidar Haukeland, INA-NMBU E-post: jan.vidar.haukeland@nmbu.no Nasjonalparker som turistattraksjoner Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

ramberg i flakstad samanheng - lofoten

ramberg i flakstad samanheng - lofoten ramberg i flakstad samanheng - lofoten Tromsø Ramberg Bodø Reisa går til Ramberg i Flakstad kommune i Lofoten, Nordland. Trondheim Neste side viser korleis ein reiser til Lofoten med fly, bil, båt og sykkel.

Detaljer

Oppdragsgiver: Beslutningsgruppa i Helgeland Regionråd

Oppdragsgiver: Beslutningsgruppa i Helgeland Regionråd Helgeland sammen om muligheter.. Strategiområde: Næring Prosjekt: Reisemålsutviklingsprosessens fase 2, Vefsn og Grane og Hattfjelldal Oppdragsgiver: Beslutningsgruppa i Helgeland Regionråd Prosjektansvarlig

Detaljer

NORGES TURISTBAROMETER. Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge

NORGES TURISTBAROMETER. Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge NORGES TURISTBAROMETER Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge Større optimisme enn på flere år. Kan nedgangen fra utlandet snu i sommer? Ved inngangen til sommersesongen

Detaljer

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Honne, 5. november 2008 Truls Korsæth Hva er opplevelsesturisme? Ligge på ei strand? Nye en caffe latte på en fortausresturant? Kjøretur i et flott landskap?

Detaljer

Verdifulle opplevelser. Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma

Verdifulle opplevelser. Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma Verdifulle opplevelser Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma Kartskisse med rute og alternative ruter Sammendrag - hovedprosjekt Mål - Mobilisere næringsaktører, destinasjonsselskaper og

Detaljer

Gjesteundersøkelse Bergen

Gjesteundersøkelse Bergen Gjesteundersøkelse Bergen 2 0 07 Forord Sommeren 2007 ble den første gjesteundersøkelsen som omfatter hele Hordaland gjennomført. Målet var at reiselivsaktørene skal få bedre kunnskap om de som besøker

Detaljer

Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge

Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge Framtidskyster Interreg IVA prosjektet Framtidskuster Hålbar utveckling i kustsamhälen, et samarbeid med

Detaljer

Utgave: 1 Dato: 2010-03-24

Utgave: 1 Dato: 2010-03-24 Grunnlagsrapport. Oppdatering av faglig grunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten - Konsekvenser for reiseliv i Lofoten-Vesterålen av og av akuttutslipp fra skipstrafikk

Detaljer

C:\Programfiler\Neevia.Com\Document Converter\temp\692369_1_0.DOCX 2

C:\Programfiler\Neevia.Com\Document Converter\temp\692369_1_0.DOCX 2 Arbeidsdokument 50706 4128 Lister/Lyngdal Eivind Farstad Petter Dybedal Oslo 14.1.2015 Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland Innhold 1 Bakgrunn, problemstilling og metode... 3 1.1 Hovedproblemstilling

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Møre og Romsdal i 2011

Økonomiske virkninger av reiseliv i Møre og Romsdal i 2011 Sammendrag: Økonomiske virkninger av reiseliv i Møre og Romsdal i 2011 TØI rapport 1220/2012 Forfatter(e): Eivind Farstad og Petter Dybedal Oslo 2012, 65 sider Antallet kommersielle, eller såkalte varme

Detaljer

Trender og utviklingstrekk i reiselivet. Sigrid Oterholm Hoem Innovasjon Norge

Trender og utviklingstrekk i reiselivet. Sigrid Oterholm Hoem Innovasjon Norge Trender og utviklingstrekk i reiselivet Sigrid Oterholm Hoem Innovasjon Norge Hvilke trender påvirker reiselivet? Verdier; Hedonisme Demografi; Eldrebølge Kunder Økonomi; Finanskrise Leverandøre r Trender

Detaljer

Hesteturisme 13.03.13. Kjerringøy. Photo: Roger Johansen / www.nordnorge.com

Hesteturisme 13.03.13. Kjerringøy. Photo: Roger Johansen / www.nordnorge.com Hesteturisme 13.03.13 Kjerringøy. Photo: Roger Johansen / www.nordnorge.com KUNDELØFTE: ENTER THE WORLD OF NATURAL WONDERS IT S A DIFFERENT STORY Northern Nor where? MERKEVARE: FRISK, TIDSRIKTIG TRYGG

Detaljer

Hvilke muligheter gir OL Tromsø 2014 for reiselivet?

Hvilke muligheter gir OL Tromsø 2014 for reiselivet? Hvilke muligheter gir OL Tromsø 2014 for reiselivet? Et OL i Tromsø vil gi store utviklingsmuligheter for reiselivet i byen, Nord-Norge og hele Norges kyst. Mulighetene som beskrives nærmere i dette notatet

Detaljer

Bjørnar Bjørhusdal. Statistikk 2011 www.fjordnorway.com

Bjørnar Bjørhusdal. Statistikk 2011 www.fjordnorway.com Bjørnar Bjørhusdal Statistikk 211 www.fjordnorway.com Innholdsfortegnelse Markedsutvikling per marked fra 21 til 211... 1 Fjord Norge og Norge i alt... 1 Markedsutvikling per marked for fylkene i Fjord

Detaljer

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise Norge 2013 Informasjon hentet fra: Reisevaneundersøkelsen, SSB Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Innhold Andel av befolkningen

Detaljer

Hvorfor Reiseliv! og hvilke muligheter og utfordringer gir dette?! 1

Hvorfor Reiseliv! og hvilke muligheter og utfordringer gir dette?! 1 Hvorfor Reiseliv! og hvilke muligheter og utfordringer gir dette?! 1 Fjord Norge!! Det offisielle turistrådet og det internasjonale markedsføringsselskapet for reiselivsnæringen i de fire fylkene Rogaland,

Detaljer

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Østfoldkonferansen 2009 Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Utfordringer Dagens situasjon Framtiden punktlighet og regularitet kapasitet vesentlig forbedret punktlighet og regularitet

Detaljer

Tyskland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Tyskland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Tyskland 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016

Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016 Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016 Margrethe Helgebostad 1 Innhold 1. Reiselivsåret 2015 2. Økte interesse for Norge som ferieland 3. Sommersesongen 2015, Turistundersøkelsen 4. Prognose

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for riksvegfergesambandene

Reisevaneundersøkelse for riksvegfergesambandene Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for riksvegfergesambandene TØI rapport 1282/2013 Forfatter(e): Jon Martin Denstadli, Øystein Engebretsen, Petter Dybedal Oslo 2013 197 sider På oppdrag fra Statens vegvesen,

Detaljer

Positiv reiselivsnæring foran årets sommersesong

Positiv reiselivsnæring foran årets sommersesong Positiv reiselivsnæring foran årets sommersesong Reiselivsdirektør Per-Arne Tuftin Presseseminar 05.06.2014 Foto: Johan Wildhagen, C H, Anders Gjengedal, www.visitnorway.com Agenda 1. Tilbakeblikk på 2013

Detaljer

En suksesshistorie. Rallarvegen Sykkelopplevelser gjennom tre fylker 24.9.14 Rolf E. Akselsen, STIN

En suksesshistorie. Rallarvegen Sykkelopplevelser gjennom tre fylker 24.9.14 Rolf E. Akselsen, STIN En suksesshistorie Rallarvegen Sykkelopplevelser gjennom tre fylker 24.9.14 Rolf E. Akselsen, STIN Hva er Rallarvegen? l Anleggsveien som ble benyttet under bygging av Bergensbanen l Ble tatt i bruk som

Detaljer