4 Kroppen vår 4.1 Kroppen er bygd opp av celler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "4 Kroppen vår 4.1 Kroppen er bygd opp av celler"

Transkript

1 4 Kroppen vår 4.1 Kroppen er bygd opp av celler Like celler som samarbeider, kaller vi for vev. Muskelceller danner muskelvev, hudceller blir hudvev, osv. Hjertet og hjernen er to organer. De er kroppsdeler som har sine spesielle oppgaver. Sansene og skjelettmuskulaturen er to organsystemer. De består begge av flere organer som til sammen dekker spesielle oppgaver i kroppen. Sansene registrerer det som skjer i og rundt oss, mens musklene sørger for at vi kan bevege oss. Et menneske og et tøffeldyr er to ulike organismer. Hver av dem kan utføre alle nødvendige prosesser som skal til for å leve og overleve Du finner oversikt over organsystemene i kroppen på side a) Muskler og skjelett, også kalt bevegelsesapparatet. b) Sansene i samarbeid med nervesystemet. c) Kjønnsorganene. d) Nervesystem og hormonsystem. e) Lunger og fordøyelsessystem, også kalt respirasjonssystemet eller åndedrettssystemet a) Ingen er i stand til å telle cellene i en kropp, men vi regner med om lag hundre billioner celler. b) Nesten en million. Utregning: Kroppen består av 1014 celler. Dersom du er 16 år, har kroppen fornyet seg ca. tre ganger, dvs celler. Dette tallet må du dele på antall sekunder du har levd (16 år 365 dager 24 timer 60 minutter 60 sekunder). 4.2 Vekst og fornyelse Røde blodceller lever ca. 1 måned. Sædceller lever heller ikke særlig lenge. Eggcellene hos ei jente ble derimot dannet før hun ble født. De fleste nervecellene har vi hele livet a) og b) Kjønnskromosomer er de to kromosomene X og Y, som bestemmer om et menneske blir gutt eller jente. Gutter/menn har XY, og jente/kvinner har XX a) Befruktningen skjer i egglederne, der sædcellen fra faren møter eggcellen fra moren. b) Under befruktningen smelter kjernene i eggcellen og i sædcellen sammen til én kjerne. Eggcellen kalles nå en befruktet eggcelle (zygote). Den begynner å dele seg, og etter ca. ni måneder er et ferdig barn klar til å fødes inn i verden. c) Se svaret ovenfor: ni måneder. Men barn på bare litt over fem måneder har overlevd, og det hender ikke så sjelden at moren går gravid to-tre uker over tida. Dette gjelder særlig for unge mødre Det er i de første 12 ukene at organene i kroppen blir dannet. Forskjellige påvirkninger som stråling og kjemikalier i løpet av disse 12 ukene kan skade utviklingene av organene. Se bildet på side 90. Mange medisiner bør ikke brukes av gravide. Disse er merket med advarsel. Stråling som røntgen og radioaktivitet kan

2 skade fosteret. Svært kraftige radiobølger og store mengder av enkelte tilsetningsstoffer til matvarer kan muligens også være skadelige Hvis vi skulle ha skiftet ut hjernecellene med visse mellomrom, ville det sannsynligvis ført til problemer med langtidshukommelsen Et foster er et selvstendig individ, selv om det har 50 % av arvestoffet sitt fra moren. De resterende 50 % har det fra faren. Siden et barn arver egenskaper fra begge foreldrene, trenger det ikke være mer lik moren enn faren. Mor og barn kan for eksempel ha ulike blodtyper a) Passiv røyking er nesten like skadelig som aktiv røyking, spesielt for små barn som ikke røyker selv. Du bestemmer selv hva du vil si til den gravide røykeren, men det vil uansett være best for både barnet og moren om hun slutter å røyke. b) Mange gravide er flinke til å kutte røyken under svangerskapet. Dessverre er det en del som begynner igjen etter at barnet er født. Passiv røyking er skadelig for alle mennesker, og spesielt for de minste av oss. c) Selvfølgelig gjelder dette alle som oppholder seg i et hus med småbarn, ikke bare moren. Kutt røyken, for barnets skyld a) Navlestrengen frakter næring og oksygen til fosteret og avfall og karbondioksid vekk fra fosteret. Også andre stoffer som er oppløst i morens blod, vil normalt bli overført til barnet, bl.a. medisiner og rusmidler. b) Morkaken er fosterets bindeledd med omgivelsene. Morkaken står videre i forbindelse med navlestrengen. Se svaret ovenfor. Morkaken produserer dessuten hormoner som gjør at menstruasjonen stopper opp og svangerskapet ikke blir avbrutt. c) Livmoren er fosterets «hjem» i de ni månedene svangerskapet varer. Det er en sterk og tøyelig muskel som utvider seg etter som barnet vokser. Under fødselen trekker muskelen seg sammen og hjelper til med å presse barnet ut. d) Eggstokkene produserer eggceller. Ca. én eggcelle slippes løs hver måned, fra puberteten til overgangsalderen. Eggstokkene produserer også hormoner som styrer menstruasjon og eggløsning. e) Testiklene lager sædceller og en del av de mannlige kjønnshormonene som bl.a. gjør gutter til menn under puberteten. f) Egglederne fører eggcellen fra eggstokkene til livmoren. Her skjer befruktningen Tallet på aborter går ned blant de unge og opp blant de mer voksne. Diskuter årsakene, men ta gjerne med momenter som informasjon, holdninger og eventuelt endret syn på det å bruke tid, krefter og økonomi på barn Slå opp i leksikon, søk på thalidomid i eller finn informasjon om thalidomidskandalen andre steder på Internett. I dag er det strenge krav til testing av alle nye

3 legemidler, men dessverre kan ingen garantere at noe tilsvarende ikke vil skje igjen. Det beste vern er å være nøye med å bruke «føre-var-prinsippet». Ikke gjør noe før du er sikker på at det ikke er farer med det. Se side Som du ser av grafene i oppgave 4.2.9, gikk aborttallene ned for de unge jentene fra 1980 til midt på 1990-tallet. Senere ser det ut til at tallene øker både for den yngste aldersgruppen og for alle kvinner samlet. Arbeid gjerne med spørsmål om årsaker til framprovosert abort som prosjekt. Du kan også trekke inn «føre-var-prinsippet» i kapittel Mat må vi ha Dette svaret finner du på side i grunnboka: Proteiner spaltes til aminosyrer, karbohydrater spaltes til sluttproduktet monosakkarider, og fett spaltes til fettsyrer og glyserol Se på side 91, der det står at basalstoffskiftet er kroppens livsnødvendige prosesser, som blodtransport, pusting, avfallsutskilling, nervefunksjoner osv a) Enzymene hjelper til med å bryte ned næringsstoffene fra maten. b) Enzymer finnes i spyttet i munnen, i magesafta i magesekken og i tarmsafta og bukspyttet som skilles ut til tynntarmen a) Proteiner, fett og karbohydrater gir oss energi. I tillegg er alkohol også svært energirik, men den regnes av helsemessige grunner ikke med til næringsstoffene. b) Proteiner, mineraler og fett bygger opp kroppen Innerveggen av tynntarmen er foldet i millioner av små frynser som kalles tarmtotter. Dette gir tarmen stor overflate slik at oppsuging av næringsstoffene skjer effektivt og raskt. I tarmtottene er det kort vei mellom tarminnholdet og blod- og lymfeårene. (Lymfesystemet er et eget åresystem som stort sett tar opp fettstoffer.) Det fins eksakte tall, bl.a. på (NB. Dersom verdiene er oppgitt i kalorier, bør du regne dem om til joule.) I virkeligheten vil energiforbruket variere svært mye fra situasjon til situasjon og fra person til person. Energiforbruket ved f.eks. løping kan i alle fall variere mellom 2000 og 5000 kj per time Blodomløpet er kroppens viktigste transportsystem. Lymfesystemet er et annet transportsystem som også har betydning for næringsstoffene. De ferdig spaltede næringsstoffene tas opp i transportsystemene ved hjelp av diffusjon, fraktes rundt om i kroppen og tas opp av cellene der det er bruk for dem. Det meste av blodet fra tarmen fraktes gjennom leveren, der mange av næringsstoffene lagres eller omdannes Leveren er kroppens største kjertel og har en mengde forskjellige oppgaver. Noen av disse er: lagring av blod, jern,

4 fettstoffer, vitaminer og karbohydrater i form av polysakkaridet glykogen. Leveren bryter ned avfallsstoffer, giftstoffer og medisiner. Leveren produserer mange viktige proteiner og er i stand til å omdanne en type næringsstoff til en annen. For eksempel kan karbohydrater omdannes til sukker. Gamle blodceller blir nedbrutt i leveren og brukt til å lage galle, altså en form for resirkulering! Galle kan du lese mer om nedenfor. Bukspyttkjertelen ligger ved den øverste delen av tynntarmen (tolvfingertarmen). Den har som hovedoppgave å produsere enzymer som spalter hovednæringsstoffene protein, fett og karbohydrat. I tillegg produserer bukspyttkjertelen hormonene insulin og glukagon, som regulerer sukkerinnholdet i blodet. Bukspyttkjertelen produserer også bikarbonat, som er viktig ved at det nøytraliserer det sure mageinnholdet straks det kommer ut i tolvfingertarmen. Spyttkjertlene fins rundt munnen. Spyttet løser opp maten, slik at vi kan kjenne forskjellige smaker. Spyttet inneholder enzymer som spalter stivelse og dreper bakterier, og slim som gjør svelgingen lettere. Galleblæra tar imot galle fra leveren. Gallen tømmes ut i tolvfingertarmen når den inneholder fett. Gallen gjør fettdråpene finfordelt i tarminnholdet, slik at enzymene lettere kan komme til og spalte fettet videre a) Her må du finne tre matvarer selv og se på emballasjen. b) Se svaret på oppgave 4.3.3, der har vi listet opp oppgavene til næringsstoffgruppene. Du vil sikkert også finne ut at næringsstoffene inneholder forskjellige vitaminer. Da får du finne ut hva slags oppgaver de forskjellige vitaminene har. 4.4 Styring og kontroll SNS er forkortelse for sentralnervesystemet, dvs. hjernen og ryggmargen Signalmolekyler er et annet navn på hormonene. De produseres på spesielle steder i kroppen og sendes ut i blodet. Når de tas opp av de rette cellene, gir de signal til disse cellene om oppgaver de skal gjøre. Mottakercellene er det vi ovenfor har omtalt som de «rette cellene» Nervene i kroppen sender beskjeder inn til SNS, som avgjør hva som så skal skje. Når nerver fra øyet gir signaler til hjernen, f.eks. at du bestemmer deg for å smile til et annet menneske, går det signaler fra PNS til SNS. Når hjernen gir beskjed til ansiktsmusklene om at de skal smile, er det et signal fra SNS via PNS og til de rette musklene Noen viktige hormoner i kroppen: Kjønnshormoner (østrogen, progesteron og testosteron), veksthormon, adrenalin, antidiuretisk hormon, oksytosin, insulin, glukagon, kortisol og tyroksin. Finn gjerne ut hva hvert av disse hormonene har som oppgaver i kroppen. Se også oppgave Beskjeder i hormonsystemet fraktes ved hjelp av molekyler i blodet. De går derfor mye saktere enn nervesystemet, som er ladninger (ioner) gjennom egne nervetråder.

5 4.4.6 En refleks er en muskelbevegelse som skjer uten at viljen vår koples inn. Når du tar hånda di borti noe varmt, er det ikke tid til å la tanken vurdere om hånda skal tas vekk eller ikke. Da må det handles raskt, og derfor trekkes hånda vekk som en refleksbevegelse. Blinkrefleksen i øyet beskytter mot for eksempel steinsprut mot øyet. Nyfødte barn har livsviktige reflekser som sugerefleks og griperefleks a) Tyroksin b) Insulin c) Østrogen d) Bl.a. adrenalin e) Tyroksin eller skjoldbruskkjertelhormon produseres som navnet sier i skjoldbruskkjertelen, dvs. framme nederst på halsen. Det virker på celler i hele kroppen ved at stoffskiftet, dvs. de kjemiske prosessene i kroppen, går raskere. Insulin produseres i bukspyttkjertelen. Det virker på celler i hele kroppen og får sukkerinnholdet i blodet til å minke, og det bygger opp fett. Østrogen er egentlig en gruppe av flere hormoner som har delvis like oppgaver. Østrogen produseres hovedsakelig i kvinnenes eggstokker, men det skjer også litt produksjon i binyrene hos begge kjønn. Østrogen styrer kjønnsmodningen og dermed utviklingen av de kvinnelige egenskapene og formene i tillegg til at det har betydning for menstruasjon og videre brystutviklingen under svangerskapet. Adrenalin kalles ofte kamphormonet eller flukthormonet. Det produseres i binyrene og virker bl.a. ved at blodtrykket øker, hjertet slår fortere og blodsukkeret øker fordi glykogen fra leveren spaltes til glukose og sendes ut i blodet Forslag til nettsider: Forslag til nettsider: Sanser Hudsansene kalles også for følesansen. Det er mange ulike sanseorganer som har det til felles at de sitter i huden vår. Hudsansene føler påvirkninger som trykk, berøring, smerte, varme og kulde Sansene kan for eksempel påvirke hormonene ved at det vi ser eller hører, kan føre til økt produksjon av kamphormonet adrenalin. Ellers har vi mange lokale hormonsystemer, bl.a. i tarmsystemet vårt, som blir påvirket av det vi registrerer med sansene våre. Sansene påvirker hjerne og tanke. Tankene våre påvirker disse lokale hormonene slik at vi bl.a. kan få vondt i magen. Dette er svært kompliserte mekanismer, som vi i mange tilfeller ikke helt kjenner til hvordan fungerer a) og b) Tunga har smakssansen som gjør at vi kan kontrollere om maten er god. Når mat smaker dårlig, kan det være et tegn på at maten kan være farlig å spise. Tunga brukes også til å lage lyder med. Det er viktig for oss

6 4.6 Kroppens forsvar mot infeksjoner mennesker å kunne snakke med hverandre. Og så er tunga en kraftig muskel som brukes til å presse den ferdigtygde maten ned i svelget Når du er forkjølt, vil ofte luktesansen virke dårligere enn ellers. Opplevelsen av smak kommer ikke bare av det tunga smaker, men også av det nesen lukter. Når luktesansen er delvis ute av spill, vil smaken av mye mat være annerledes og smake mye mindre enn ellers. Tenk på at sansene samarbeider, og at hjernen er med i dette samarbeidet. I dette tilfellet samarbeider lukt, syn og smak, men også hjernen er med i forbindelse med at du er syk. Men smaksopplevelser kan også ha med erfaringer å gjøre. Eller kanskje er sansene hos den ene ikke helt like sansene hos den andre? Diskuter gjerne dette Forskerne har ikke full kunnskap om dette ennå, men fuglene bruker nok hjelpemidler som hukommelse og innlæring i tillegg til at de navigerer ved hjelp av sol og stjerner. Sannsynligvis har mange fuglearter evne til å sanse jordas magnetfelt, og slik klarer de å navigere seg fram til rett sted. Lukt og syn blir nok også brukt for å havne på rett sted til slutt Ordet mikroorganisme er definert i ordforklaringen. Som ordet sier, er de organismene som omfattes av begrepet, ikke særlig store. Vi må bruke mikroskop for å kunne se dem Dette er besvart i teksten på side 98. Der står det at huden normalt er en god sperre mot bakterier i omgivelsene. Men når huden er skadd, eller der huden har åpninger, vil bakterier letterer komme inn. Et sår eller et stikk er en slik skade. Av naturlige åpninger har vi munn, nese, kjønns-, urinveis- og endetarmsåpning a) og b) Vårt ytre forsvar er det som hindrer skadelige mikroorganismer i å komme inn i cellene våre. Det består først og fremst av huden, men også av desinfiserende væsker som slim, tårer og magesyre, og flimmerhårene i luftveiene a) og b) Vårt indre forsvar kalles også immunforsvaret og består av forskjellige typer hvite blodceller som har hver sine viktige oppgaver i bekjempelse av mikroorganismer. Du finner oversikt over ulike hvite blodceller i tabellen på side a) Den som er immun mot en sykdom, har utviklet antistoffer mot de mikroorganismene som forårsaker sykdommen. Det hindrer oss ikke i å bli smittet, men mikroorganismene blir nedkjempet før de blir mange nok til at vi blir syke. b) Immunforsvaret virker mot mikroorganismer som virus, bakterier og mikrosopp a) Barnesykdommer som meslinger, vannkopper og kusma er de fleste blitt immune mot. Tidligere var sykdommene så vanlige at de fleste ble smittet i ung alder og siden var immune mot dem. Dette gjelder fortsatt for vannkopper, men meslinger og kusma blir de fleste vaksinert mot i dag.

7 4.7 Menneskeskapt beskyttelse b) Se svaret til spørsmål a): Smittsomme sykdommer vil føre til at svært mange mennesker får sykdommen og dermed blir immune a) De bakteriene som vi naturlig har på oss og i oss, har vi tilpasset oss. De gjør oss ikke noen skade og kan tvert imot beskytte oss mot andre fremmede og kanskje skadelige bakterier. Bakterier i tarmen hjelper til med fordøyelsen og produserer bl.a. K-vitamin, som er livsviktig for oss. b) Bakterier brukes til produksjon av matvarer som yoghurt og eddik. Bakterier er også viktige som nedbrytere i naturen, slik at døde planter og dyr omdannes til jord og plantenæring a) 25 billioner. (5 liter millioner per liter = ) b) De røde blodcellene har som hovedoppgave å frakte oksygen. I Andesfjellene som i andre høytliggende strøk er det mindre oksygen enn i lavlandet. De menneskene som lever der, har derfor utviklet en høyere konsentrasjon av røde blodceller. Forsøk viser at alle som oppholder seg i høyden, får flere røde blodceller. Enkelte idrettsutøvere utnytter dette ved at de legger deler av treningen sin til høytliggende strøk. c) Se svaret ovenfor. I et høydehus blir det laget et kunstig lufttrykk, lik det som er på for eksempel 3000 meter over havet. d) Bloddoping er forbudt. Det går ut på at en idrettsutøver tapper ut noe av sitt eget blod. Etter en tid, når kroppen har erstattet det tappede blodet, får han/hun tilbake det som han/hun tappet ut, og får derfor for mye blod, dvs. for mye røde blodceller. Dette vil gjøre personen i stand til å ta opp mer O2 enn normalt. Det er omdiskutert om dette har særlig effekt. For mye blod kan også øke faren for farlige tilstander, f.eks. blodpropp a) Spyttet inneholder enzymer som dreper bakterier. b) Magesafta inneholder også enzymer, og i tillegg blir det produsert magesyre, som er saltsyre med svært lav ph-verdi. Dette gir en svært effektiv utryddelse av skadelige bakterier. c) Antibiotika står det om på sidene Det er stoffer som dreper eller hindrer vekst eller formering hos bakterier. d) Flimmerhårene i luftveiene er en mekanisk transport som «feier» ut mikroorganismer og støvpartikler. e) Noen av de hvite blodcellene kalles også eteceller. De fungerer som amøber og beveger seg rundt om i kroppen og spiser celler som ikke hører til der Vi lever lenger nå fordi de fleste av oss har et bedre og sunnere kosthold og bedre kunnskap om medisin og hygiene, og fordi vår del av verden har bedre råd til å ta i bruk de kunnskapene vi har. Men det har dukket opp nye sykdommer f.eks. aids. Dessuten er det en del sykdommer som vi blir mer utsatt for nå enn tidligere, som kreft og hjerte-og karsykdommer a) og b) Se side 100. Vaksine er innsprøyting av døde eller skadde smittestoffer. Da får vi ikke sykdom, men kroppen lager likevel antistoffer mot smittestoffene.

8 c) Influensa, difteri og poliomyelitt er eksempler på sykdommer som vi kan få vaksine mot a) Serum er ferdige antistoffer som sprøytes inn i kroppen. Det gir en raskere beskyttelse enn bruk av vaksine, der kroppen selv må lage antistoffene. b) Serum gir vanligvis beskyttelse i kortere tid enn vaksine a) Ulike typer antibiotika virker på ulike måter, men felles er at de dreper bakterier eller hindrer dem i å formere seg. b) På side 101 finner du at bredspektrede antibiotika virker mot mange bakteriearter, mens smalspektrede antibiotika virker mot en bakterieart eller noen få bakteriearter Anti betyr mot, og bios betyr liv. Ordet betyr «anti biologisk», dvs. noe som virker mot noe som lever. Antibiotika virker mot bakterier a) God hygiene er å unngå å få i seg smittestoffer. Det kan gjøres ved at vi sørger for å holde oss selv rene, og ved at maten vi spiser og utstyret vi bruker i den forbindelse, holdes rent. b) Manglende hygiene kan først og fremst føre til at vi selv blir syke, men også til at vi er med og sprer sykdom til andre a) Se på side 102. Der står det at fremmede strøk ofte har andre bakterier enn dem vi er vant til her hjemme. Dessuten kan det være at kunnskapen om hygiene ikke er like god alle steder. b) Vi kan sørge for å holde oss selv og maten rene. Vi kan unngå å spise på steder der vi er usikre på hvordan den hygieniske standarden er. Vi kan holde oss til kjøpevann og ikke drikke vann fra springen eller naturen. Kjøttvarer bør kokes eller steikes skikkelig. Ikke reis til steder der det nylig har vært mange tilfeller av smittsomme sykdommer a) og b) På sykehusene samles mange mennesker med forskjellige infeksjoner, noe som øker risikoen for smitte og sykdom. Det hender nok også at helsepersonalet har en så presset arbeidssituasjon at de dessverre ikke tar seg nok tid til for eksempel håndvask mellom hvert pasientbesøk Her må du vurdere selv a) og b) Tobakksrøyk inneholder nikotin, tjærestoffer, kullos og en mengde andre mer eller mindre suspekte forbindelser. Nikotin er en gift som dreper celler. Blant annet vil flimmerhårene i luftveiene med tida bli ødelagt. Dette gir den kjente «røykehosten». Når ikke flimmerhårene får opp rusket, må vi hoste det opp. Tjære tetter til lungeblærene og kan gi emfysem og også lungekreft. Mange andre kjemiske forbindelser i tobakksrøyken har vist seg å være kreftframkallende. Kullos binder seg til de røde blodcellene og nedsetter blodets evne til å frakte oksygen. b) For eksempel lungekreft, emfysem, astma og dårlig kondisjon på grunn av at kullos pustes inn.

9 c) Spør dem som røyker, og du vil kanskje få svar som at «det er godt, det er sosialt, det virker nedstressende og avslappende, det minsker matlysten». Noen vil kanskje si at de er blitt avhengige, eller at de begynte da de var unge, og nå er det blitt en vane. Andre igjen føler nok et visst press fra dem de er sammen med. 4.8 Allergi a) Et allergen er noe som kan føre til allergi hos enkelte personer. b) Dyrehår, støv, husmidd, blomsterstøv, skalldyr, nikkel, hvetemel og appelsiner er vanlige allergener Det kan være mange årsaker til det økende antallet registrerte allergikere. Kanskje er registreringen bedre nå enn før. Kanskje er det mer fremmedstoffer i vann, mat og luft. Kanskje er det flere mennesker med alvorlige allergier som lever opp på grunn av høy medisinsk standard. Kanskje er det andre årsaker som vi ikke kjenner til ennå a) Allergiske reaksjoner kan være slikt som kløe, hoste, tett hals, rød og opphovnet hud, rennende nese og hodepine. b) Les om histaminer på side Du må spørre selv, men det kan være noe av det som er listet opp i svaret på oppgave 4.8.1, eller det kan være nesten hva som helst annet a) Du kan jo svare «både og». Noen har medfødt allergi, mens andre får allergi senere i livet. Hos noen kan allergi komme og forsvinne igjen senere. Allergi kan dukke opp hos unge og hos eldre. b) Hos små barn, særlig dersom det er allergi i familien, kan vi sørge for at de ikke kommer i kontakt med de vanligste allergenene. Da kan en kanskje unngå allergi senere i livet. Dersom en person vet at han eller hun har en allergi, kan vedkommende selvfølgelig holde seg vekk fra de stoffene han/hun reagerer mot. Hør med allergikere hva de gjør. «Føre-var-prinsippet» (kapittel 1) er sikkert ikke så dumt i denne sammenhengen Hvis du ikke kjenner mennesker som bruker slike midler, er det enklest å ringe eller oppsøke et apotek. De kan sikkert gi informasjon om medikamentene Astma virker inn på lunger og luftveier. Det blir tungt og vanskelig å puste, særlig på utpust. Ofte kan det høres pipelyder. Hosting og slimdannelse i luftveiene er vanlig. Tungpustetheten kan komme i forbindelse med anstrengelser, eller den kan komme tilfeldig. Tobakksrøyk og andre irriterende stoffer vil forverre tilstanden. Hvis en vet hva som utløser astmaen, kan en prøve å unngå det. Ellers fins det medikamenter som kan tas når anfallet er på vei.

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen Side 203 Spyttkjertler Spiserøret Magesekken Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Tolvfingertarmen Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Oversikt over fordøyelseskanalen med kjertler. Galleblæra er ingen kjertel,

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Hormoner Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om hva hormoner er hvor i kroppen hormoner blir produsert hvordan hormoner virker på prosesser i kroppen 2 Cellene

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... BIOS 1 Biologi 1 Figurer kapittel 8: Hormonsystem og nervesystem hos mennesket Figur s 196 organ: hjerne vev: nervevev celle: nervecelle organsystem: nervesystemet Kjennetegn ved de ulike vevstypene i

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 11 Nerver, sanser og hormoner

Figurer og tabeller kapittel 11 Nerver, sanser og hormoner Side 222 Hjerne Figuren viser hjernehinnene med væske som beskytter sentralnervesystemet. Sentralnervesystemet (SNS): Hjerne Ryggmarg Det perifere nervesystemet (PNS): Nerveceller utenfor SNS Nervesystemet

Detaljer

Fordøyelsen og matintoleranse

Fordøyelsen og matintoleranse Fordøyelsen og matintoleranse Fra en oppgave i naturfag Eiker videregående skole 2008 18.12.2008 Oppgave i naturfag, Eiker vgs 1 Fordøyelse er de prosesser maten gjennomgår i kroppen for å nyttiggjøre

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene Side 262 Øre med ørevoks Øye med tårer Munn med spytt og slimhinner Slimhinner med normalflora Flimmerhår og slim i luftveier Hud med normalflora Magesyre Slimhinner med normalflora i urinveier og skjede

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Ernæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning. 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1

Ernæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning. 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1 Ernæring Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1 Hvorfor trenger vi mat? Vi trenger mat for at kroppen skal fungere som den skal. Det finnes forskjellige slags drivstoff

Detaljer

Hva vinner du på å. Slutte å røyke. Røyketelefonen

Hva vinner du på å. Slutte å røyke. Røyketelefonen Hva vinner du på å Slutte å røyke Røyketelefonen 800 400 85 Vil du slutte å røyke? På det spørsmålet svarer to av tre som røyker et tydelig JA! Det er dyrt, det irriterer andre, det er irriterende å være

Detaljer

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll

Detaljer

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... Figurer kapittel 9: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 242 hjerte kapillæråre vene arterie Sirkulasjonssystemet. Figur 4.1.1c Figurer kapittel 9: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s.

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 2 Lys 2 6 12 6 Andre organiske forbindelser 2 Vi får de organiske forbindelsene vi trenger fra planter eller fra dyr som har spist planter. Figurer kapittel

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjøring av spørreord som brukes i oppgavene: Hva, Hvilke,

Detaljer

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen

Detaljer

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig?

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig? sliten? ukonsentrert? deprimert? slapp? vondt? trett? syk? irritabel? uopplagt? overvektig? Tilfør kroppen base og energi og få overskuddet tilbake! enkelt, raskt og rimelig målbare resultater ph-testpapir

Detaljer

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet hjertet pumper ut blod, og trekker seg sammen etterpå. Hvis du kjenner på en arterie, kan du føle hvert hjerteslag, hjertet pulserer. Derfor kalles arteriene pulsårer. Det er disse pulsårene som frakter

Detaljer

TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage

TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage Barnets navn: Fødselsnummer: Adresse: Poststed: Foreldre/foresatte: Tlf. privat: Mor arb.: Far arb.: FAMILIE Har noen i familien (foreldre/søsken)

Detaljer

Mat. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525

Mat. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525 Ernæring og helse: 5 Næringsstoffer Figur s. 87 Mat Næringsstoffer som gir kroppen energi. Næringsstoffer som ikke gir kroppen energi. Karbohydrater Fett Proteiner Vitaminer Mineraler og sporstoffer Matvare

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet?

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Vi vet at bare en eneste w h i p l a s h - u l y k k e k a n forårsake langvarige smerter og plager hos mennesker. H u n d e n s a n a t o m

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter

SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter 0145 Ingen forbindelse Enzymkompleks fra vegetabilske kilder, kan hjelpe mot halsbrann

Detaljer

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys.

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys. Netthinnen inneholder to typer sanseceller: staver og tapper. Når lyset treffer dem, dannes det nerveimpulser som går videre til hjernen gjennom synsnerven. Det området på netthinnen hvor synsnervene går

Detaljer

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene SE-HÖRA-GÖRA BILDER diagnose bilder Se Høre Gjøre bildene Presentasjon AV Se Høre Gjøre bildene, diagnose bilder Hvitt blodlegemet (liten og stor) Denne cellen ser ut som en soldat, har grønn hjelm og

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet

Detaljer

http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg

http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg Skolelaboratoriet i biologi - Cato Tandberg Sansene våre Hva sier læreplanen.. Etter 2. årstrinn bruke sansene

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 10 : Transport i kroppen: respirasjon og sirkulasjon Figur side 202 Nesehule Munn Svelg Strupe Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie) Mellomgulv Figuren gir en oversikt over de forskjellige

Detaljer

Naturfag for yrkesfag

Naturfag for yrkesfag John Engeseth Odd Heir Håvard Moe Særtrykk fo BOKMÅL re nk le t Naturfag for yrkesfag Harald Brandt Odd T. Hushovd Cathrine W. Tellefsen BOKMÅL Naturfag for yrkesfag forenklet Harald Brandt Odd T. Hushovd

Detaljer

Morsmelk - en naturlig "livseliksir" som skaper debatt

Morsmelk - en naturlig livseliksir som skaper debatt Morsmelk - en naturlig "livseliksir" som skaper debatt Helle Margrete Meltzer Forskningssjef, Folkehelseinstituttet Oslo 17. juni 2014 Vår fantastiske kropp Befruktet eggcelle Nyfødt individ består av

Detaljer

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang Vinterbro Ernæringsfysiologi ligger i 3. etasje over Sportsenter 1. Ernæringsfysiolog Silje Golberg Brenno har bachelor i ernæring fra Bjørknes Høyskole. Ernæringsfysiologi er læren om sammenhengen mellom

Detaljer

Prevensjon Av Maren og Sven Weum

Prevensjon Av Maren og Sven Weum Prevensjon Av Maren og Sven Weum Sammendrag Ulike prevensjonsmidler hindrer graviditet ved hjelp av forskjellige mekanismer. Kondom og pessar hindrer sædcellene i å befrukte egget. P-piller, p-plaster,

Detaljer

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss SØ-109159 Innhold 4 5 5 6 8 9 9 9 10 Hvem kan bli operert? Hva må du gjøre før du kan opereres for overvekt? Fakta om overvektsoperasjoner Laparoskopisk

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner

Detaljer

Innhold. Mangfold i naturen Celler Arv Jorda Økologi Naturvern Hvordan utnytter urfolk naturen?

Innhold. Mangfold i naturen Celler Arv Jorda Økologi Naturvern Hvordan utnytter urfolk naturen? Innhold Mangfold i naturen Celler Arv Jorda Økologi Naturvern Hvordan utnytter urfolk naturen? Kropp og helse Seksualitet Svangerskap og fødsel Immunforsvaret Hormoner Hjernen og nervesystemet Lev sunt

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet Flervalgsoppgaver - immunsystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Immunsystemet 1 Vaksinasjon der det tilføres drepte, sykdomsfremkallende virus gir A) passiv, kunstig immunitet B) aktiv kunstig,

Detaljer

På tide med en rensekur?

På tide med en rensekur? På tide med en rensekur? Detox (fra de engelske ordene «detoxification» og «detoxifying») betyr avgiftning eller utrensing, og bygger på prinsippet om å rense kroppen for avfalls- og giftstoffer. Vi blir

Detaljer

MAT. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525

MAT. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525 ERNÆRING G ELSE: Næringsstoffer Figur s. 107 MAT Næringsstoffer som gir kroppen energi. Næringsstoffer som ikke gir kroppen energi. Karbohydrater Fett Proteiner Vitaminer Mineraler og sporstoffer Matvare

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 3: Næringsstoffene i maten Figur s. 66 MATEN VI SPISER. Hovednæringsstoffer som gir kroppen energi

Kosmos SF. Figurer kapittel 3: Næringsstoffene i maten Figur s. 66 MATEN VI SPISER. Hovednæringsstoffer som gir kroppen energi Figurer kapittel 3: Næringsstoffene i maten Figur s. 66 MATEN VI SPISER ovednæringsstoffer som gir kroppen energi Mikronæringsstoffer som ikke gir kroppen energi Karbohydrater Fett Protein Vitaminer Mineraler

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... . Figurer kapittel 8: Hormonsystem og nervesystem hos mennesket Figur s. 212 + + + + + + + + + + + + kjerne gliacelle akson Aksjonspotensialet hopper mellom gliacellene, og nerveimpulsen går raskere enn

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Vi trenger energi til alt vi gjør. Mennesker trenger energi hele døgnet. Vi må ha energi for å holde oss varme, for å bevege oss, for å tenke og for å sove.

Detaljer

Colostrum FAQ. Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter

Colostrum FAQ. Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter Colostrum FAQ Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter Innholdsfortegnelse I. Hva er colostrum? S 3 II. Hvilket dyr kommer colostrum fra? S 3 III. Hva skjer med kalvene? S 3 IV. Hvorfor er colostrum

Detaljer

Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc.

Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc. ChiaX matfrø ChiaX matfrø 7500 Ingen forbindelse Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc. ChiaX er varemerket for den originale utgaven av frøet fra

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Kompetansemål Karakteren 2 lav Mål 1 Gjøre rede for individuelle og miljømessige faktorer

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Gjenoppbygging av en skadet tarm. 30.06.2012 www.mammasmatside.no

Gjenoppbygging av en skadet tarm. 30.06.2012 www.mammasmatside.no Gjenoppbygging av en skadet tarm 1 Tarmen Hos en voksen person er tarmen 12 meter lang. Langs hele tarmen står det tett i tett med tarmtotter. Hvis vi bretter ut hele tarmen så blir overflaten like stor

Detaljer

Forelesingsplan 2006. Mage-tarm systemet. kursuke 18: fordøyelsesorganer. GI-traktus: hovedfunksjoner. Struktur og funksjon. Fordøyelse og absorpsjon

Forelesingsplan 2006. Mage-tarm systemet. kursuke 18: fordøyelsesorganer. GI-traktus: hovedfunksjoner. Struktur og funksjon. Fordøyelse og absorpsjon Mage-tarm systemet Anatomi og fysiologi Arild Chr. Rustan FRM2041, 2.5.06 EM bilde av mikrovilli (brush border) fra tynntarm Forelesingsplan 2006 kursuke 18: fordøyelsesorganer Anatomi og fysiologi: Mage-tarm

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Kompetansemål Karakteren 2 lav Mål 1 Gjør rede for individuelle og miljømessige faktorar

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen

Detaljer

Litt grunnleggende cellebiologi Vevene Blodet

Litt grunnleggende cellebiologi Vevene Blodet Innhold KAPITTEL 1 Litt grunnleggende cellebiologi...................................... 13 Cellemembranen er en livsviktig grense mellom cellen og dens omgivelser.. 13 Transport gjennom cellemembranen

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 14 : Smittespredning og hygiene Figur side 268 Smittestoff Smittekilde Smittemottaker Smittemåte Figuren viser de fire faktorene som må være til stede for at smitte skal spre seg. Figurer

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER SpireRØD Bokmål Kapittelprøver Oppsummering av målene: Etter hvert kapittel i Spire rød er det en tekstramme som oppsummerer målene. Læreren bør ta seg tid til å gjennomgå disse

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Arv Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om arvestoffet, DNA celledeling genetisk variasjon arv 2 DNA Arvestoffet kalles DNA. DNA er kjempestore molekyler som inneholder

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 9 Transport i kroppen: respirasjon, sirkulasjon og urinutskilling

Figurer og tabeller kapittel 9 Transport i kroppen: respirasjon, sirkulasjon og urinutskilling Side 178 Nesehule Munn Svelg Strupe Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie) Mellomgulv Figuren viser en oversikt over de ulike delene av respirasjonssystemet. Side 179 Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie)

Detaljer

B-vitaminmangel? Folsyre, vitamin B 6 og B 12

B-vitaminmangel? Folsyre, vitamin B 6 og B 12 B-vitaminmangel? Folsyre, vitamin B 6 og B 12 Trenger du et tilskudd av disse vitaminene? Gjennom klinisk undersøkelse og måling av blant annet vitaminnivåer/homocystein i blodet, kan din lege avgjøre

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi. Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: 34-38 Tema: kjemi Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og

Detaljer

Blod-hjerne-barrieren

Blod-hjerne-barrieren Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan en egen transporttjeneste i hjernen få legemidler mot Huntingtons sykdom dit

Detaljer

Informasjon til foresatte med barn i barnehage.

Informasjon til foresatte med barn i barnehage. INNHOLD Informasjon til foresatte med barn i barnehage s 3 Feber s 4 Hoste s 4 Vondt i halsen s 4 Øreverk s 5 Puss i øyet s 5 Forkjølelse / snørr s 5 Omgangssyke s 6 Influensa s 6 Vannkopper s 7 Brennkopper

Detaljer

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet.

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Knoklene er festet til hverandre ved hjelp av sener og muskler. Dette gjør at vi kan gå og løpe.

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Lab forelesning. C-vitamin. Enzymer i hverdagen

Lab forelesning. C-vitamin. Enzymer i hverdagen Lab forelesning C-vitamin Enzymer i hverdagen C-vitamin eller askorbinsyre Finnes i svært mange frukter og grønnsaker Viktige kilder: appelsin paprika poteter C-vitamin Har mange viktige funksjoner i kroppen

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Del 3. 3.6 Hjerneslag

Del 3. 3.6 Hjerneslag Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Nervesystemet og hjernen

Nervesystemet og hjernen Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr Flervalgsoppgaver gassutveksling i dyr Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Gassutveksling dyr 1 Gassutveksling i pattedyr skjer i A) alveoler og vener B) bronkioler og kapillærer C) alveoler og

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Kompetansemål Karakteren 2 lav Mål 1 Gjøre rede for individuelle og miljømessige faktorer

Detaljer

Overfølsomhet for matvarer ved atopisk eksem

Overfølsomhet for matvarer ved atopisk eksem Overfølsomhet for matvarer ved atopisk eksem Informasjon til pasienter og foreldre Utarbeidet av dr. med Tor Langeland Spesialist i hudsykdommer Denne informasjon er ment brukt i sammenheng med konsultasjon

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Et liv på startstreken...

Et liv på startstreken... VOL sommerutgave VOL sommerutgave VOL sommerutgave vern om livet m e n n e s keve r d somm e r 2012 Etter 21 dager slår hjertet side 2 HVORFOR VELGER SÅ MANGE Å TA ABORT? side 4 Et liv på startstreken...

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 11 i Her bor vi 1

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 11 i Her bor vi 1 Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 11 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 11 God bedring! I dette kapittelet stifter vi bekjentskap med ulike helseinstitusjoner. Karim brekker beinet når han spiller

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer