A. Oppsummering av IMEs tre viktigste synspunkter. Vår dato

Transkript

1 Vår dato Faglig organisering utredning om ny fakultetsstruktur ved NTNU: Høringssvar fra Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME), NTNU Vi viser til brev av (ref. 2015/18575/TSI) med invitasjon til å avgi høringsuttalelse vedr. faglig organisering ved NTNU etter fusjonen. Saken er diskutert i flere møter i ledergruppen, i LOSAM, og i fakultetsstyremøte Instituttene og Studentrådet er invitert til å komme med innspill som er lagt ved som egne vedlegg til fakultetets uttalelse. A. Oppsummering av IMEs tre viktigste synspunkter 1) En bred fakultetsstruktur M2a er det som best vil understøtte NTNUs egenart og mål, intensjonene med fusjonen, og videre faglig-strategisk utvikling (både for NTNU generelt og for IMEs fag spesielt) etter fusjonen. De brede modellene svarer etter vår oppfatning også best på føringene fra fusjonsplattformen (s. 30 i høringsnotatet), og de fire overordnede kriteriene som arbeidsgruppen for faglig organisering foreslår som de viktigste. En bred modell vil spesielt gi den klart beste synligheten og de beste utviklingsmulighetene for et samlet IKT-område 1, som vil være det kanskje viktigste av alle kompetanseområder for den nødvendige utviklingen av/omstillingen til et bærekraftig velferdssamfunn. Dette er én viktig grunn til at en slik modell også gir de beste forutsetninger for at NTNU skal kunne fortsette å utføre sitt samfunnsoppdrag på en best mulig måte. 2) De fagområdene som i dag utgjør IME (dvs. IKT, matematikk og elektroteknikk) må fortsatt være samorganisert i samme fakultet. Dette er viktig på grunn av de sterke interne synergiene, gjensidige avhengighetene og faglige fellesnevnerne som eksisterer mellom disse kunnskapsområdene i dag, men det er enda viktigere for å gjøre NTNU i stand til å tenke mest mulig helhetlig om videre strategisk utvikling av og samhandling mellom disse fagene, i en fremtid hvor de både påvirker hverandre i sterkere og sterkere grad, og i sum blir stadig viktigere som drivere bak en smart og bærekraftig samfunnsutvikling. En slik organisering vil dessuten fremme samarbeid mellom IKT, matematikk og elektrotekniske fag og alle de andre fagområdene ved NTNU på beste vis, noe som også er av største viktighet for at NTNU skal kunne fylle sitt samfunnsoppdrag og realisere sin overordnede visjon. IME-fakultetet mener det er svært viktig for NTNUs utvikling å styrke samarbeidet og relasjonene mellom IMEs fagområder og alle andre fagområder ved NTNU, og vi mener opprettholdelse av et selvstendig og samlet fakultet for IKT, matematikk og elektroteknikk er den organisatoriske løsningen som legger best til rette for dette. 3) Det er meget viktig å foreta innpassing av fagmiljøene ved dagens høgskoler ved de faglig mest passende fakulteter, slik at de overordnede intensjonene ved fusjonen kan realiseres: God faglig integrasjon mellom miljøer fra høgskolene og gamle NTNU, god koordinering av utdanningsløp på tvers av alle tre utdanningsnivåer, forskningsmessig styrking av miljøer som i dag er underkritiske, best mulig kobling mellom forskning og utdanning, og best mulige vilkår for å utføre samfunnsoppdraget på tvers av alle campuser og alle fagmiljøer - samtidig som unødig fragmentering unngås. For å oppnå dette må 1 Ved dagens IME er det de fire instituttene Datateknikk og informasjonsvitenskap, Elektronikk og telekommunikasjon, Teknisk kybernetikk, og Telematikk som sammen forvalter det samlede IKTområdet.

2 høgskolenes miljøer innenfor IKT, matematikk og elektroteknikk samorganiseres med dagens IME. Uttalelsene fra IMEs fakultetsstyre, instituttene og studentrådet viser en sterk grad av enighet hva angår de ovennevnte hovedsynspunktene. Vi viser til vedlegg 1 8 for en oversikt over disse instansenes individuelle syn. De eksterne representantene i IMEs fakultetsstyre representerer for øvrig store og viktige næringslivsaktører (Atmel Norway, Bekk Consulting, Siemens, Telenor) som også ivaretar et globalt perspektiv, og deres syn anses derfor som en viktig indikator på hva relevante eksterne aktører mener om NTNUs fakultetsorganisering generelt, og organisering av IMEs fagområder spesielt. Saken er også diskutert med SINTEF IKT, som tilkjennegir samme oppfatning som IME: Også sett fra deres perspektiv er den beste måten å organisere NTNU på etter fusjonen en bred modell som inkluderer et IKT-tungt fakultet à la dagens IME, og de har også gitt klart uttrykk for at det er en faglig fordel om IKT-området fortsatt blir samorganisert med matematiske og elektrotekniske fag, inkludert høgskolenes miljøer innenfor disse fagområdene. Også i SINTEFs organisasjon er fagområdet Anvendt matematikk organisert under SINTEF IKT. IME ser forøvrig ikke gode argumenter for en så radikal omorganisering som de smale modellene innebærer. Vi mener et slikt grep ikke er hensiktsmessig ut fra gitte kriterier eller strategiske hensyn, og vi tror at omkostningene og ulempene ved et slikt valg vil være en hemsko for den videre utvikling av NTNU både på kort og lang sikt. B. Bakgrunn og kontekst for innretning på samfunnsoppdrag og valg av strategi Nasjonalt og internasjonalt foregår det nå et teknologisk og operasjonelt generasjonsskifte innen alle sektorer som har sin basis i den generiske kunnskapen representert ved dagens IME-fakultet. Næringslivets forretnings- og organisasjonsmodeller, arbeidsprosesser og læringsformer, transport og kommunikasjon, energikilder og energibruk, helse- og velferdstilbud, media og kulturtilbud, finanssektoren, verktøy for sosial interaksjon, og også selve vårt nasjonale næringsgrunnlag er alle eksempler på områder som er i sterk og rask endring. Endringene både muliggjøres og drives av en akselererende teknologisk utvikling 2. Utviklingen av nye bærekraftige forretningsmodeller for digitale medier og digitaliserte kulturuttrykk, og regulatoriske regimer for nye delingsøkonomi -baserte tjenester, er også en vesentlig komponent i det skiftet som nå skjer. Disse endringene er for tiden gjenstand for stor oppmerksomhet også på politisk nivå - her i Norge senest på NHOs årskonferanse (cf. ). Det skiftet som skjer kan faglig grovt kategoriseres langs syv overordnede (og gjensidig avhengige) akser: Automatisering av arbeidsoppgaver som er enkle nok til at maskiner kan utføre dem billigere, mer effektivt, tryggere og mer pålitelig enn mennesker, Digitalisering av arbeidsprosesser og organisasjoner og ikke minst av utvikling, produksjon, tilgjengeliggjøring og markedsføring av varer og tjenester. Elektrifisering av bl. a. energiforsyningen, transportsektoren og industrielle prosesser 2 Kunnskapsområder som Big Data, Cyber-physical systems, Internet of things, smarte energinett (smartgrids), 5. generasjons mobilteknologi, 3D-printing, autonome fartøyer og systemer, robotikk og kunstig intelligens, fornybar energi, energieffektivisering, og avanserte algoritmer og beregnings-, visualiserings-, sensor- og droneteknologier er sentrale begreper i denne utviklingen.

3 Matematisering av (bruk av avanserte beregninger, modeller og algoritmer i) beslutninger, prosesser og kunnskapsområder som tidligere har vært mer kvalitativt baserte Miniatyrisering av sensorer, elektroniske komponenter og hele IKT-systemer, i økende grad basert på nanoelektronikk Robotisering av stadig mer avanserte oppgaver innenfor alt fra industriell produksjon til helsevesenet og finanssektoren Integrasjon av og samvirke mellom alle typer systemer, virksomheter og aktiviteter via en IKT-infrastruktur. Denne listen viser med stor tydelighet at det er fagområdene IKT, matematikk og elektroteknikk som sammen, og på en integrert måte, utgjør den viktigste muliggjørende kunnskapsbasis for de store samfunnsendringene som nå skjer, og som bare vil forsterkes fremover. Dette er også illustrert i Figur 1, hvor IMEs nåværende inndeling i seks institutter er brukt for å nyansere/forfine disse tre fagområdene ytterligere. Figur 2 illustrerer på sin side noen viktige eksempler på grunnleggende faglige fellesnevnere og gjensidige avhengigheter mellom IMEs institutter. Figur 1: Samvirke mellom IMEs institutter, overordnede teknologitrender, og samfunnssektorer.

4 Figur 2: Grunnleggende faglige koblinger og avhengigheter mellom IMEs institutter. Å beherske og videreutvikle den grunnleggende, generiske og muliggjørende kunnskapen som ligger i disse fagområdene vil være en forutsetning for at NTNU skal kunne fylle sitt samfunnsoppdrag som universitet, og fullt ut realisere sin overordnede visjon Kunnskap for en bedre verden. IKT, matematikk og elektroteknikk må derfor organiseres slik at man oppnår: en god og helhetlig strategisk videreutvikling av disse fagområdene - med en tilstrekkelig vektlegging av fundamentale, langsiktige og generiske aspekter at disse fagområdene opprettholder strategisk fokus og handlekraft egnet til å etablere forskningsmessige og utdanningsmessige samarbeidsrelasjoner med alle fagområder og sektorer hvor en tett integrasjon med denne kunnskapen er avgjørende for videre utvikling. IME er overbevist om at en samorganisering av IKT, matematikk og elektroteknikk i en bred nivå 2-struktur vil gi best resultat med tanke på ovenstående mål. Disse fagområdene er tett sammenknyttet med sikte på å løse en rekke av de sektoruavhengige utfordringer vi står ovenfor, og de har sterke metodiske og konseptuelle fellestrekk. Områdene påvirker gjensidig hverandres faglige utvikling på stadig sterkere vis, og som Fig. 1 illustrerer er de sentrale muliggjørere bak utviklingen innenfor alle samfunnssektorer. De vil derfor utgjøre en sentral basis for den nødvendige omstilling til og innovasjon for et mer bærekraftig, klimavennlig og mindre oljeavhengig samfunn ( det grønne skiftet ), for å kunne videreutvikle fremtidens velferdssamfunn, for å skape nye lønnsomme næringer og arbeidsplasser som utnytter de nye teknologiene, samt for å fremme innovasjon og nyskaping som skaper enda flere nye teknologiske muligheter vi ennå ikke kjenner. I lys av dette vil IME argumentere for at NTNU før fusjonen har hatt en mer fremtidsrettet og helhetlig organisering av fagområdene IKT, matematikk og elektroteknikk enn de fleste andre universiteter, og at dette er en strategisk fordel som vi heller bør styrke enn svekke ifm. fusjonen. Dette innebærer at NTNU fremdeles bør organisere seg slik at disse

5 fagområdene sikres uavhengighet av spesifikke enkeltsektorer/-anvendelser, og en selvstendig strategiutvikling. Strategier for utvikling av disse fagområdene bør også legges på en helhetlig måte for at de skal kunne fortsette å befrukte hverandre gjensidig på mest effektive vis. Dette legger NTNU best til rette for ved fortsatt å samorganisere disse fagene i samme fakultet. Samtidig er det uhyre viktig å sikre at IKT, matematikk og elektroteknikk kan samhandle og samarbeide tett og dypt med alle andre relevante fagområder ved NTNU. Dette oppnås best ved hjelp av tverrfakultære tematiske og teknologiske satsinger, incentivordninger, inntektsfordelingsmodell, administrative rutiner og kulturarbeid som stimulerer og legger enda bedre til rette for tverrfaglig samarbeid på tvers av organisatoriske enheter. IME mener som en konsekvens av ovenstående også at den organisatoriske løsning som vi her har argumentert for er den som best legger til rette for å oppfylle fusjonsplattformens uttalte og ambisiøse mål for IKT, både som eget selvstendig fagområde og som muliggjører for andre fagområder (s. 8 i plattformdokumentet): NTNU skal ha høye ambisjoner for IKT som fag og muliggjørende teknologi og aktivt utnytte de komplementære styrkene til våre ulike campuser og fagmiljøer. Fagmiljøene skal utvikle sin faglige profil basert på sine styrker og forutsetninger. NTNU skal utnytte den faglige bredden i NTNUs IKT-miljøer til å styrke tverrfaglighet og faglig konvergens både innenfor IKT-fagene og mot andre fagfelt. C. Utdypning og konkretisering av IMEs synspunkter på faglig organisering Vi utdyper og konkretiserer her IMEs syn på faglig organisering sv NTNU i ti utfyllende punkter, nummerert IMEs fagmiljøer må fortsatt samorganiseres på nivå 2. Dagens IME-fakultet bør som en konsekvens av argumentene i seksjon B fortsatt være samlet innenfor ett fakultet også etter fusjonen. Vi viser til fakultetsstyrets, instituttenes og studentrådets individuelle uttalelser i vedlegg 1-8 for ytterligere utfyllende argumenter som understøtter dette synet. 2. Bred modell er bedre enn smal modell både mhp. NTNUs egenart, mål, strategiske utvikling og samfunnsoppdrag, og mhp. medvirkning, ledelse og styring. De brede modellene (med 7-8 fakulteter) scorer etter IMEs oppfatning bedre enn de smale modellene (med 4-5 fakulteter) på alle relevante kriterier og på fusjonsplattformens føringer, og gjør NTNU bedre i stand til å utføre sitt samfunnsoppdrag. Vi vil spesielt peke på følgende faktorer (som også ble diskutert i IMEs høringsuttalelse til konseptnotatet): i) Faglig identitet og gjenkjennelighet både internt og eksternt. De smale modellene gir mer radikale avvik fra dagens situasjon, og det blir derfor vanskeligere både å kjenne igjen NTNU for omverdenen, og videreføre en tydelig identitet for de faglige enhetene. ii) Balansen mellom faglige synergier internt ved hvert fakultet og tverrfaglighet mellom fakulteter. Store fakulteter kan bli seg selv nok, og i praksis opptre for autonomt til at det er hensiktsmessig for helheten ved NTNU. iii) Ledelse, medvirkning og medbestemmelse. Smal modell gir større kontrollspenn og mindre faglig representativitet for hver dekan, færre perspektiver i og dermed dårligere beslutningsgrunnlag for rektors ledergruppe, og større avstand mellom ansatte og ledelse. En slik modell gir også større avstand mellom studentene og

6 fakultetets ledelse, og studentene har dessuten erfaring med at store fakulteter gir lavere oppslutning og og engasjement i studentdemokratiet. iv) Strategisk evne. Strategisk evne er ikke bare proporsjonal med størrelse på enhetene, men oppstår i spennet mellom kritisk masse, økonomisk robusthet, organisatorisk fleksibilitet/agilitet, faglig fellesskap, og evne til å sette felles retning. Strategisk evne for NTNU som helhet avhenger for øvrig også av en hensiktsmessig maktbalanse mellom Rektor og dekanene, noe IME mener at vi har pr. i dag. Rektors muligheter til styring vil relativt sett kunne svekkes i en smal modell, noe som kan gi NTNU som institusjon mindre strategisk evne. Vi viser i denne forbindelse også til IMEs høringsuttalelse ifm. konseptnotatet for utfyllende argumenter Fagmiljøer innenfor samme fagområde må organiseres på samme fakultet. For å realisere fusjonens intensjoner og legge best mulig til rette for å utføre samfunnsoppdraget er det både prinsipielt og praktisk særdeles viktig å samorganisere miljøer som tilbyr bachelor-, master- og ph.d.-utdanning innenfor et gitt fagområde (f. eks. elkraftteknikk, teknisk kybernetikk, informatikk) på samme fakultet, og å koordinere forskning og forskningsbasert utdanning innenfor samme disiplin/fagområde ved samme fakultet. IME mener at dette er nødvendige forutsetninger for å realisere fusjonens intensjoner på utdanningssiden og for å ivareta prinsippet om forskningsbasert utdanning. Spesielt vil vi her henvise til fusjonsplattformens formulering om at NTNU skal ha helhetlige studietilbud og legge til rette for at masterstudier kan gjennomføres ved kombinasjonen bachelor og 2-årige masterprogram, eller ved 5/6-årige integrerte utdanningsløp. Samordning av studier skal etterstrebes der dette er faglig relevant. Videre vil vi også peke på formuleringen om at Koblingen mellom profesjons- og disiplinfagene skal styrke kvaliteten gjensidig, og fagkompetansen i miljøene skal utnyttes på tvers. Fusjonen danner her grunnlag for gjensidig styrking av profesjons- og disiplinfagene. Disse effektene oppnås enklest og best ved fakultetsvis samorganisering av disiplin- og profesjonsmiljøer innenfor samme fagområde, som nevnt innledningsvis under pkt Høgskolemiljøene innenfor IKT, matematikk og elektroteknikk må samorganiseres med dagens IME. Føringene i pkt. 3 må for IMEs fagområder få som konkret, praktisk konsekvens at miljøer ved dagens høgskoler som tilbyr bachelor-/ingeniørutdanning i datateknologi, informatikk, kommunikasjonsteknologi, automatisering, kybernetikk, elektronikk, elektrofag og elkraftteknikk blir samorganisert med miljøene som utgjør dagens IME, og at også høgskolemiljøer som tilbyr undervisning i matematikk samorganiseres sammen med dagens IME Høgskolenes nivå 2-enheter må kunne omorganiseres og deles opp slik at institutter og faggrupper ved høgskolene kan innplasseres ved det faglig mest passende fakultet. 3 Cf. 4 Merk for øvrig at slik samorganisering foreløpig ikke er konkret foreslått i noen av de fire modellene M1 M2a som er lagt frem av arbeidsgruppen for faglig organisering., noe vi anser som en svakhet ved alle de fire forslagene.

7 Nivå 3-miljøer ved høgskolenes fakulteter/avdelinger må kunne plasseres som egne enheter ved de faglig mest passende fakulteter, og nivå 4-enheter ved høgskolenes fakulteter/avdelinger må også kunne flyttes til andre nivå 3-enheter, der dette bidrar til at føringene i ovenstående pkt. 3 og 4 realiseres på best mulig måte. En slik omfordeling på instituttnivå eller gruppe- /seksjonsnivå ligger p.t. ikke i de foreslåtte modellene: For eksempel er hele det tidligere Fakultet for teknologi ved HiST i alle de fire modellene innplassert som én stor, tverrfaglig nivå 3-enhet i det foreslåtte fakultetet for Ingeniørvitenskap, på tross av at dagens institutter og studieprogrammer ved det tidligere HiST-fakultetet faglig spenner minst over både dagens NT, IME og IVT. En omfordeling av faglige miljøer på instituttnivå (og nivå 4 der dette er nødvendig) fra høgskolene til de fakultetene som matcher best faglig, er en forutsetning for å realisere de viktigste overordnede målene med fusjonen og SAKS-prosessen: Best mulig koordinering av forskning og utdanning innenfor hvert fagområde, løfting av høgskolemiljøene på forskning, og styrking av forskningsbasen for all høyere utdanning. Med referanse til føringene i punkt 3 og 4 er følgende enheter fra høyskolene, som i det foreliggende høringsnotatet er foreslått innpasset ved Ingeniørvitenskap-fakultetet, spesielt relevante for innpassing ved et nytt fakultet som skal videreføre det faglige nedslagsfeltet til dagens IME 5 : Fra tidligere HiSTs Fakultet for teknologi: Institutt for elektroteknikk og fornybar energi Institutt for allmennfag Fra tidligere HiGs avdeling for teknologi, økonomi og ledelse (TØL): Faggruppe elektro Faggruppe realfag Fra tidligere HiAls avdelinger for ingeniør- og realfag (AIR) og maritime operasjoner (AMO): De enhetene som driver med elektronikk, elektroteknikk, automatisering, datateknikk og elkraft Realfags- og forkursseksjonen (i dag ved AIR) IME har stor forståelse for at de tidligere høyskolemiljøene ikke ønsker uhensiktsmessig fragmentering og svekking av lokal tverrfaglighet som en konsekvens av en slik omorganisering som her foreslås. En slik utvikling ville da også være uheldig for hele NTNU, og det er derfor viktig at NTNU og de nye fakultetene aktivt arbeider for å implementere mekanismer for å unngå dette, samtidig som vi arbeider for å realisere faglig integrasjon mellom gamle NTNU og de tidligere høgskolemiljøene. Som ett konkret tiltak i denne forbindelse vil IME konkret foreslå at det som en del av organiseringsprosessen foretas en lokal arrondering av fagmiljøer ved satelittcampusene, for å 5 Disse enhetene kommer altså i tillegg til tidligere HiGs Avdeling for Informatikk og medieteknikk (AIMT) og tidligere HiSTs Institutt for informatikk og e-læring (IITeL), som allerede er foreslått samorganisert med IME i alle fire modeller et forslag IME entydig støtter.

8 skape lokale nivå 3-enheter (institutter, eventuelt skoler dersom dette fremdeles er et aktuelt begrep) som er best mulig harmonisert med den overordnede fakultetsstrukturen, samtidig som de er robuste og tverrfaglige nok til at unødig fragmentering unngås lokalt. Ved valg av en bred fakultetsstruktur vil det f eks. i Gjøvik da være en mulig løsning at de nevnte elektro- og realfagsgruppene ved dagens Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse (TØL) lokalt overføres til og organisatorisk slås sammen med dagens Avdeling for informatikk og medieteknikk (AIMT). Samlingen av disse miljøene vil da kunne utgjøre et robust Institutt for informatikk, medieteknikk, elektrofag og realfag (arbeidstittel) lokalt på Gjøvik. Et slikt institutt ville ta opp i seg alle IME-relevante fag ved Gjøvik, og slik være meget godt egnet til å innplasseres i et utvidet IME-fakultet. Tilsvarende løsninger bør også vurderes i Ålesund. 6. Tverrfakultære forvaltningsutvalg må styrkes. Uavhengig av valgt organisasjonsmodell vil det være særdeles viktig å opprettholde tverrfakultære organer som ivaretar koordinering og strategisk utvikling av tverrfaglige utdanninger på tvers av fakulteter, slik som FUS (Forvaltningsutvalg for sivilingeniørutdanningen) og FUL (Forvaltningsutvalg for lektorutdanningene). IME mener denne type organer bør styrkes heller enn svekkes. Det er ikke en naturlig oppgave for ett enkelt fakultet å koordinere utdanningsløp på tvers av mange ulike fagområder innenfor samme nivå/type utdanning. Et tverrfakultært organ f. eks. kalt FUI (Forvaltningsutvalg for ingeniørutdanningen) bør konkret opprettes for å sikre god koordinering av ingeniørutdanning på tvers av fakulteter/fagområder. Også et FUI bør tuftes på et strategisk styringsdokument, slik tilfellet er med FUS i dag, og organet bør gis myndighet til å vedta studieplaner. Lignende modeller kan eventuelt også vurderes for andre tverrfakultære utdanningsområder (f. eks. realfag, helse- og sosialfag). Også innenfor lærerutdanning kan det være aktuelt med nye tverrfakultære organ, evt. et utvidet mandat for FUL. Dette begrunnes i sterkt økende og tverrfakultær aktivitet innenfor videreutdanning, og at grunnskolelærerutdanningen ved oppgradering til master fra 2017 vil stå overfor skjerpede formelle kompetansekrav til fagmiljøet. 7. Av de to brede alternativene er M2a med åtte fakulteter IMEs foretrukne modell. NTNU bør konkret opprette et eget fakultet innenfor Økonomi og ledelse, og opprettholde et fakultet for Arkitektur og billedkunst eller evt. Bygd miljø. Dette begrunnes med at IME anser i sum modell M2a for å være den best egnede for å ivareta den overordnede strategiske utviklingen som vi mener er mest hensiktsmessig for NTNU, ihht. den tidligere diskusjonen i seksjon B. Vi anser dannelsen av et fakultet for økonomi og ledelse som en lavthengende frukt av en synlig synergieffekt etter fusjonen, i tråd med Deloittes overordnede anbefalinger vedrørende fusjonsarbeidet. Vårt inntrykk er at miljøene det gjelder utgjør et sterkt samlet fagmiljø, som allerede rekrutterer godt til sine studier, og som ved samling og felles synliggjøring kan bli en konkurransefordel for NTNU - og på sikt et interessant alternativ til NHH og BI. Samling av miljøene innenfor økonomi og ledelse i et eget fakultet har også sterk intern forankring i de aktuelle fagmiljøene, og løsningen synes å være ønsket av næringslivet. Tallene i høringsnotatet viser at et slikt fakultet vil være robust nok. Et eget fakultet innen

9 økonomi og ledelse vil også kunne gi et bedre grunnlag for en strategisk styrking av den tverrdisiplinære forskningen (som jo omfatter også organisatoriske og økonomiske aspekter) innenfor NTNUs hovedprofil. Arkitektur og billedkunst (AB) har i lang tid vært en sterk og spennende merkevare ved NTNU på nivå 2, og bør fortsette å være det. Dagens AB-fakultet har både veldig god søkning til studier, høy kvalitet i utdanning og forskning/kunstnerisk virksomhet (eksemplifisert f. eks. gjennom KDs utdanningspris 2015, akvisisjon av FME ZEB, m.m.), sterk internasjonal orientering, og god ekstern synlighet, ressurstilgang og -styring. Ved IME har vi så langt ikke hørt argumenter for en faglig-strategisk gevinst, verken for fakultetets fagområder eller for resten av NTNU, ved å dele ABs fagmiljøer mellom to fakulteter og la arkitektdelen av fakultetet bli et lite vedheng til et veldig stort ingeniørfakultet. Tvert i mot tror vi at en slik løsning vil kunne usynliggjøre ABs fagområder, og svekke en velfungerende tverrfaglig kobling som gir særpreg og egenart til NTNUs arkitektstudium. Så vidt IME kan bedømme vil NTNU og ABs fagområder i sum derfor være best tjent med å opprettholde AB som eget fakultet eller eventuelt ved å vurdere nærmere ABs tidligere forslag om et fakultet for bygd miljø (cf. ABs høringsuttalelse ifm. konseptnotatet 6 ). Fra IMEs ståsted synes det å være store potensielle synergier mellom områdene arkitektur, bygg, design og billedkunst, og vi anbefaler derfor at varianter av en slik løsning utredes videre i samråd med berørte fagmiljøer, som en mulig modifisering av modell M2a. IME har ingen sterke synspunkter vedrørende organisering av de utdanningsvitenskapelige miljøene, men vil derimot understreke at det uansett valg av organisatorisk modell er svært viktig at eierskapet til lektorutdanningen på nivå 8-13 også etter fusjonen legges til disiplinfakultetene, som står for rundt 80% av innholdet i programmene. Dette er både et strategisk særpreg og fortrinn for NTNU, og en garantist for fortsatt faglig kvalitet i lektorutdanningen. NTNUs hovedprofil vil med modell M2a være tungt representert på 4 av 8 fakulteter (5 dersom AB utvides til et fakultet for bygd miljø ), noe som gir en bred forankring av hovedprofilen på tvers av mange enheter i organisasjonen. 8. Sammenslåing av IME med andre av gamle NTNU s fakulteter er hverken faglig eller strategisk hensiktsmessig. IME understreker sterkt at vi - i likhet med NT-fakultetet - ikke ser sterke nok faglige synergier mellom IME og NT til å rettferdiggjøre en samorganisering av de to fakultetene i ett fakultet som foreslått i modellene M1 og M1a, med de mange ulempene som følger med et så radikalt organisatorisk grep (se også i) iv) under pkt. 2, og IMEs uttalelse om konseptdokumentet, for en diskusjon av disse). Skulle NTNUs styre likevel beslutte en smal modell, så mener vi dog at det tross alt er faglig riktigere å samorganisere IME (i sin helhet) sammen med dagens NT, heller enn med f. eks. dagens IVT. Det viktigste prinsipielle argumentet for dette er at både NT og IME (i motsetning til de fleste av IVTs miljøer) beskjeftiger seg med muliggjørende teknologier og muliggjørende kunnskap som i stor grad er bransje- og sektoruavhengige. Dette er en strategisk fordel for og et viktig særpreg ved disse fagmiljøene, og en styrke i forhold til å utføre fakultetenes samfunnsoppdrag og å synliggjøre og markedsføre seg i forhold til omverdenen. Det er derfor også viktig at disse miljøenes unike perspektiver blir godt og selvstendig representert i 6 Cf. 43c6-bf09-ea0ae0acffd4

10 Rektors ledergruppe. Alle argumenter for å holde IMEs fagområder samorganisert gjelder selvfølgelig fremdeles, også i en slik modell. 9. Samfunnsutviklingen gir økt potensial for faglige synergier og mer samarbeid mellom IME og Institutt for økonomi og teknologiledelse (IØT). To av fire teknologiretninger ved dagens IndØk-studier retter seg mot IME-fagområder (datateknikk og kommunikasjonsteknologi + energi og miljø). Det er også likheter og felles interesser innen forskning ved IØT og deler av IME (optimering, matematisk programmering, teleøkonomi ). Samfunnsutviklingen og utviklingen i næringslivet går som nevnt innledningsvis også i en retning som gjør at vi forventer enda sterkere synergier og avhengigheter i fremtiden. Stikkord her er bl. a. informasjonssystemer i organisasjonsutvikling, digital innovasjon, og digitalisering av næringsliv og organisasjoner (f. eks: nye forretningsmodeller basert på digital informasjonsdeling vil i mange bransjer endre betingelsene for forretningsdrift Airbnb og Uber er eksempler på trender som vil treffe flere bransjer enn hoteller og persontransport). Skulle det oppstå et scenario hvor IØT blir vurdert innplassert på et teknologifakultet, vil IME derfor se det som fremtidsrettet, faglig relevant, naturlig og ønskelig at en organisering av IØT sammen med IMEs fagmiljøer blir reelt vurdert. 10. Den raskeste foreslåtte tidsplanen for ny organisering av fakulteter og institutter er håndterbar kun hvis organisasjonen ikke endres for radikalt. IME er positive til den alternative og raskere tidsplanen for faglig organisering som er foreslått - hvis planen knyttes til en av de to (brede) strukturmodellene, som i praksis avviker minst fra dagens organisering. Dette fordi en mindre radikal endring vil kreve mindre kapasitet og tid til organisatorisk omstilling, og derfor kan innføres raskere. D. Om den organisatoriske viktigheten av en god inntektsfordelingsmodell Det å bli enige på forhånd om automatiserte prinsipper for fordeling av inntekter og kostnader knyttet til et faglig eller administrativt samarbeid viser seg ofte å være et viktig grep for å redusere manuelt arbeid, transaksjonskostnader og utfordringer knyttet til lokale forhandlinger mellom partene i samarbeidet. Derfor bør man se på den kommende revisjonen av NTNUs inntektsfordelingsmodell som en mulighet til å lage et svært viktig verktøy for å kunne legge enda bedre til rette for og stimulere enda sterkere til tverrfaglig samarbeid mellom fakulteter. IME mener dette bør være ett av de viktige premissene når man starter revisjonen av NTNUs inntektsfordelingsmodell: Modellen bør designes slik at man minimerer behovet for krevende lokale forhandlinger mellom fakulteter, manuelt arbeid med omfordeling av ressurser mellom fakulteter, og transaksjonskostnader knyttet til tverrfakultært samarbeid.

11 Vedlegg 1-8: Vedtak om organisering fra IMEs fakultetsstyre, og individuelle høringsinnspill fra IMEs seks institutter samt Studentrådet IME Vedlegg 1: Vedtak om faglig organisering fra IMEs fakultetsstyre Fakultetsstyrets vedtak i saken av 10/12-5 lyder (NB referatet ennå ikke formelt godkjent av styret): Basert på diskusjoner og argumenter som kom frem i møtet mener et enstemmig fakultetsstyre at 1) En bred modell for fakultetsstruktur med 7 eller 8 fakulteter (M2/M2a) er det beste valget for NTNU. Denne typen modell vil være det som best kan realisere de overordnede intensjonene med fusjonen, samtidig som den svarer best på de viktigste identifiserte kriteriene for valg av struktur (faglig identitet, faglige synergier, ledelse og medvirkning, strategisk evne), er minst kostnadsog ressurskrevende, og gjør det nye universitetet raskt operativt. En slik modell vil legge best til rette for at NTNU fortsatt skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag på en effektiv og god måte. 2) Uansett valg av modell må IMEs fagområder ut fra faglige og strategiske argumenter fortsatt være samorganiserte i samme fakultet. Faglig og samfunnsmessig utvikling tilsier at synergiene mellom IMEs fagområder vil øke i fremtiden. 3) De ulike høgskolemiljøene må innpasses i fakultetsstrukturen slik at man oppnår best mulig faglig samhørighet og integrasjon, best mulig koordinering av utdanningsløp innenfor et gitt fagområde på tvers av utdanningsnivå, og styrking av de enkelte utdanningenes forskningsbasis. Dette tilsier at alle faglige grupperinger ved høgskolene som er orientert mot IKT, informatikk, elektrofag, automatisering, kybernetikk, elkraftteknikk og matematikk bør samorganiseres med dagens IME-miljøer. Man må der det er nødvendig kunne dele opp/omfordele eksisterende organisatoriske enheter ved høgskolene for å få til dette, samtidig som man selvfølgelig må unngå unødig fragmentering. 4) Det er gode argumenter for at NTNU bør synliggjøre sin styrke innenfor økonomi og ledelse ved å opprette et eget fakultet med hovedfokus på dette. Et slikt fakultet vil på sikt kunne bli et konkurransefortrinn for NTNU.

12 Vedlegg 2: Uttalelse fra Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Faglig organisering Utredning om ny fakultetsstruktur ved NTNU Høringsuttalelse fra IDI - Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, IME/NTNU I høringsbrev av blir alle nivåer ved NTNU, HiST, HiG & HiÅ bedt om å avgi høringsuttalelse i ovennevnte sak. Relevante utdrag av høringsbrevet er gjengitt i Vedlegg 2. Saken har vært drøftet mye på instituttet med involvering av alle grupper ansatte. Aktuelle tema belyses her dels fra instituttets side, dels fra vårt fagfelts side, dels fra fagområdet IKTs side, dels fra det nye universitetets side, og dels fra det norske samfunnet som helhets side. Som det legges opp til i høringsbrevet, vil instituttet ikke begrense seg til de problemstillingene som er nevnt der. Høringsbrevet ber dog spesielt om en vurdering av styrker og svakheter / fordeler og ulemper ved de ulike modellene som er framlagt. Instituttets tilhørende analyse finnes i Vedlegg 1. Rangering av de foreslåtte modellene for faglig organisering av Nye NTNU IDI utgjør et veletablert fagmiljø med velfungerende samarbeidsrelasjoner, og forslagene fra gruppen bak Utredningen om ny fakultetsstruktur ved NTNU bekrefter det. IDI kan leve med begge hovedmodeller og alle fire undermodeller fra gruppen, men de oppleves langt fra som likeverdige for oss. Det er vedtatt en Fusjonsplattform for nye NTNU. Der er det angitt ulike føringer som har relevans for den faglige organiseringen. Her vil vi spesielt fokusere pa Profil og egenart, Helhetlige studietilbud, Kopling mellom profesjon og disiplin og Sterke forskningsmiljøer - som utgjør fire av de elleve føringer som er trukket spesielt fram i Utredningen om ny fakultetsstruktur ved NTNU. I utredningen er det ogsa angitt ulike vurderingskriterier for evaluering av de foresla tte modellene. Der vil vi spesielt fokusere pa Faglig identitet, Ledelse, medvirkning og medbestemmelse og Strategisk evne som utgjør to og et halvt av de fire utpekte kriterier. En kombinering av disse føringer og kriterier med de styrker/svakheter og fordeler/ ulemper som er diskutert i Vedlegg 1, resulterer i at modell M2/M2a oppleves som vesentlig bedre enn modell M1/M1a sett fra IDIs sta sted. IDI er likeledes av den oppfatning at a drive effektiv og god utdanning og samtidig oppna forskning av høy kvalitet lettere fasiliteres med modell M2/M2a enn med modell M1/M1a. Vi mener ogsa at a balansere disiplinær konsistens med tverrfaglig samarbeid er lettere med modell M2/M2a enn med modell M1/M1a. Et robust og sterkt institutt i et spisset og homogent fakultet vil borge for det. For IDI oppleves undermodell M1 og undermodell M1a som likeverdige, og vi vil derfor ikke rangere dem. Men vi vil pa peke fordelen med a ha disiplinbasert utdanning slik at IKT-utdanning gis av IKT-eksperter etc. Derfor vil vi frara de et eget Fakultet for Utdanningsvitenskap (med eller uten Psykologi). Sa ledes er undermodell M2a bedre enn undermodell M2 sett fra IDIs sta sted. Utdypende innspill angående faglig organisering av Nye NTNU

13 IDI mener at ba de fakulteter og institutter bør være oppdelt etter fagdisiplin, ikke etter geografi. Ved dannelsen av dagens NTNU ble daværende Institutt for Datateknikk (Gløshaugen) og daværende Institutt for Informatikk (Lade) sla tt sammen til ett institutt. Dette har vist seg a være et meget vellykket grep ba de for a skape et større forskningsfellesskap og med hensyn til strømlinjeforming av studieprogrammer. IDI kjører na to store studieløp (Master i Datateknologi og Bachelor + Master i Informatikk) pa en emne-portefølje som i all hovedsak er felles for begge studentgrupper. Dette gir effektiv ressursbruk og et bredere tilbud til studentene. Før den sammensla ingen og de første a rene deretter fantes det derimot to separate emneporteføljer med et betydelig innslag av dupliserte temaer. Vi mener at slike synergieffekter vil være mye vanskeligere a realisere dersom disiplinært overlappende fagmiljøer er satt opp som separate institutter ut fra geografiske hensyn, i verste fall ogsa spredt over flere fakulteter. Med disiplinært overlappende fagmiljøer spredt pa ulike institutter tror vi likeledes at disse oftere vil ende opp som konkurrenter om eksterne forskningsmidler, heller enn a spille pa lag. Selv om konkurranse kan være sunt, er det allerede sterk nok konkurranse om NFR-midler fra andre norske institusjoner, og om EU-midler fra hele Europa. Derfor mener vi at NTNU er best tjent med et fagmiljø innen Datateknologi/Informatikk som i størst mulig grad klarer a opptre samlet. Dette vil best kunne oppna s med en disiplinorientert inndeling ba de av fakulteter og institutter. IDI mener sa ledes at all IKT bør samles i ett fakultet pa Nye NTNU ogsa Datateknologi/Informatikk fra HiA pa samme ma te som Datateknologi/Informatikk fra ba de HiST og HiG er foresla tt a tilhøre samme fakultet som tilhørende miljø pa Eksisterende NTNU. At Datateknologi/Informatikk ved HiA ikke er foresla tt samorganisert med de tre andre tilhørende miljøene, antas a komme fra ønsket om ikke a bryte opp avdelinger pa de eksisterende høgskolene. Men dette nesten-prinsippet brytes ved at Na værende Fakultet / Tidligere Avdeling for Helse- og Sosialfag pa HiST foresla s oppdelt i modell M2/M2a (i tillegg til at flere fakulteter pa Eksisterende NTNU ogsa gjør det). IDI er da ogsa a pen for a samle alle de fire Datateknologi-/Informatikk-miljøene ved Eksisterende NTNU og de tre høgskolene til ett, sammensla tt institutt. Det vil kunne skape et sa vel nasjonalt som internasjonalt kraftsentrum for ba de utdanning og forskning i et meget viktig fagfelt. I løpet av fusjonsprosessen har det kommet fram ønsker om å gjøre nivå 4 mer operativt ved Nye NTNU. IDI stiller seg positiv til denne tanken. En mulighet til å delegere flere beslutninger ned til gruppene/seksjonene enn hva som er vanlig ved dagens NTNU, vil lette ledelse og administrasjon av et nytt, større og mer slagkraftig IDI. Det bør videre bemerkes at IDIs CARD-gruppe (Faggruppe for Datamaskinarkitektur og -konstruksjon) som av noen oppfattes å ligge i grenseområdet mot andre NTNUinstitutters fagfelt, klart uttrykker at de også framover bør tilhøre vårt institutt, da kompleksitetsbeherskelse og abstraksjonsevne er svært viktig. Likeledes bør det nevnes at IDIs Tekniske Gruppe som understøtter vår faglige virksomhet og våre laboratorier, føler større tilknytning til den faglige organiseringen enn til den administrative organiseringen innen fagfeltet. Det vil uansett være på sin plass å diskutere navnebruken innen fagfeltet vårt for å nå fram til forståelige og attraktive benevnelser. Instituttets styre har engasjert seg i og diskutert dette mye. Vårt offisielle, norske navn er fortsatt Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap. Men styret vårt har gjort et initielt vedtak om å endre dette til Institutt for Datateknologi og Informatikk. I tillegg til disse fire benevnelsene brukes

14 også benevnelsene IT og/eller IKT av mange både innenfor og utenfor vårt miljø. En vurdering av nye, riktige navn innen hele fagområdet IKT er på sin plass for Nye NTNU, da navn og navnebruk er veldig viktig med hensyn til både identitet og synlighet. Ytterligere innspill angående faglig organisering av Nye NTNU Utredningen om ny fakultetsstruktur ved NTNU berører ogsa institutter og deres innplassering i større grad enn hva mandatet til gruppen skulle tilsi. Det finner IDI er bra, da vi mener at det er vanskelig a skille de to temaene. IDI ønsker a ga enda lengre; ta diskusjonen om evt. sammensla ing av eksisterende institutter na ikke vent til etter at fakultetsorganiseringen er landet. Da ville det bli lettere a komme fram til en optimal faglig organisering av Nye NTNU pa alle tre /fire niva er, og man ville unnga mange ma neder med ineffektiv drift. Uansett hvordan en velger a organisere Nye NTNU, vil det fortsatt være behov for egne, mer permanente organ som kan koordinere og kvalitetssikre aktiviteter pa tvers av institutter og fakulteter a la eksisterende FUS/FUL pa utdanningssiden og eksisterende TSO-er pa forskningsiden ved dagens NTNU. Likeledes vil all organisering skje i en dynamisk setting med behov som endrer seg kontinuerlig, slik at Nye NTNU ogsa vil trenge egne, mer tidsbegrensete sammenkoplinger a la det foresla tte Skole- /School-konseptet. Mye kan oppna s med god faglig organisering, men mange ma l kan ikke na s pa denne ma ten. En god organisering sikrer hverken faglig samarbeid eller god studentrekruttering. Men det vil altså hjelpe a begrense duplisering av forskningsomra der og studieprogram pa tvers av sa vel institutter som fakulteter. Andre utfordringer som ogsa kan hindre en rask og god integrasjon, er f.eks. ulike inntektsfordelingmodeller pa tvers av eksisterende fakulteter og ulike emnestørrelser pa tvers av eksisterende institusjoner. Instituttet deltar gjerne i ytterligere diskusjoner av de berørte tema. Trondheim, <sign.> Letizia Jaccheri Instituttleder, IDI Vedlegg: 2 stk.

15 VEDLEGG 2.1: Viktige styrker og svakheter ved de foreslåtte modellene for Nye NTNU - samt spesielle fordeler og ulemper for Eksisterende IDI Modell M1/M1a Karakteristikk: Fakultetene blir merkevaren mer enn instituttene primært ut fra at fakultetene er store. Fagomra det IKT kan lettere koples med andre forskningsomra der uten a ga pa tvers av fakultetsgrenser. Noen styrker for NTNU: Rektor fa r en kompakt ledergruppe med et ha ndterbart kontrollspenn. Fakultetene blir noenlunde jevnstore, noe som kan begrense muligheten for at enkelte fakulteter dominerer over andre. Mulighetene for tverrfaglighet innen ett fakultet øker ved at fakultetene blir forholdsvis store. Store fakulteter gjør det ogsa lettere a ha ndtere ba de store og heterogene institutter innenfor enkeltfakulteter. Noen svakheter for NTNU: Det blir store endringer fra dagens struktur, noe som kan kreve lang tid og store ressurser før den nye strukturen fungerer optimalt. Store fakulteter kan lettere utvikle seg til miniuniversiteter, med begrenset samarbeid dem imellom. Da blir det ogsa vanskeligere a være dekan, med mindre faglig fokus pa fakultetsniva et. Store fakulteter fordrer ogsa robuste institutter og kraftfulle instituttledere, for a fa gjennomslag for instituttniva et ba de i ressursspørsma l og ved politiske veivalg. To fordeler for IDI: IDI fa r muligheter til enda tettere samarbeid med interessante fagmiljø pa dagens NTfakultet ikke minst Bioinformatikk-miljøet. IDI fa r ogsa muligheter til enda bedre tilgang til nyttige næringslivskontakter ikke minst koblet til dagens NT-fakultet. To ulemper for IDI: IDI vil marginaliseres i et nytt, stort og mangefasettert fakultet slik at innflytelsen begrenses enda mer enn i va rt fakultet p.t. IDI vil ogsa komme sammen med dyre eksperimentelle miljø hvor den fakultetsmessige inntekstfordelingsmodellen er svært annerledes enn pa va rt fakultet p.t. Modell M2/M2a Karakteristikk: Instituttene blir merkevaren mer enn fakultetene primært ut fra at fakultetene er sma. Fagomra det IKT kan lettere rendyrke sine forskningstema innen ett enkelt fakultet. Noen styrker for NTNU: Flere, mindre fakulteter gir gjerne færre institutter per fakultet, slik at det blir mindre konkurranse mellom instituttene pa fakultetsniva et. Dekanen kan beherske en større del av fakultetets fagomra der, og instituttlederne kan bruke mer tid pa instituttet. Instituttenes makt blir større, ved at deres innflytelse i diskusjoner pa fakultetsniva et øker. De ansattes faglige identitet øker, og instituttene blir mer selvga ende. Den strategiske evnen til enkeltfakultetene blir ogsa større na r det er færre motstridende hensyn a forholde seg til. Noen svakheter for NTNU:

16 Med flere fakulteter øker risikoen for faglig duplisering mellom fakultetene, med tilhørende uheldig konkurranse dem imellom. Med mindre fakulteter øker ogsa risikoen for overdreven autonomi for instituttene, med tilhørende manglende samarbeid mot felles ma l. En fordel for IDI: IDI blir mer sentralt i sitt nye fakultet med økt gjennomslag i de tilhørende faglige diskusjoner. En ulempe for IDI: IDI kommer lengre unna kampen pa universitetsniva hvor mye avgjøres for et sa viktig fagomra de som va rt.

17 VEDLEGG 2.2: Utdrag av høringsbrev om høringsuttalelser angående utredning om ny fakultetsstruktur ved NTNU Gruppen for faglig organisering la fram sin utredning om den framtidige fakultetsstrukturen ved NTNU Gruppens mandat har vært å foreslå minst to alternativer til å organisere den faglige aktiviteten ved NTNU uten at alternativene skulle veies opp mot hverandre. I og med at fagmiljøene sitter med viktig kompetanse for å foreta en slik avveining, vil høringene bli et viktig grunnlag når styret skal fatte sin beslutning i februar Gruppen har to prefererte modeller for fremtidig organisering. Høringsinstansene står selvsagt fritt tilå gjøre andre vurderinger enn gruppen. Viktige problemstillinger er: Hvilken faglig organisering legger best til rette for å bygge opp under NTNUs egenart og mål? Hvilken faglig organisering vil bidra best til den faglige utviklingen og til at universitetet kan ivareta sitt samfunnsoppdrag? Hvilke fordeler og ulemper ser høringsinstansene ved ulike alternativene? Instansene kan selvsagt ta opp andre problemstillinger enn dem som er formulert ovenfor. Forslaget til faglig organisering bør behandles på alle nivåer ved organisasjonene. Bl.a. bør høringsinstansene legge til rette for at medarbeiderne blir involvert i høringsprosessen i tråd med medbestemmelsesavtalen, likeledes studentene. Det vil være mulig også for eksterne samarbeidspartnere å gi sine kommentarer til de ulikemodellene forfaglig organisering. Vi vil sette pris på om høringsuttalelsene holder seg innenfor 3-4 sider.

18 Vedlegg 3: Uttalelse fra Institutt for elektronikk og telekommunikasjon IET, Høringsuttalelse angående faglig organisering av nye NTNU Institutt for elektronikk og telekommunikasjon (IET) Høringsuttalelsen gir innspill til notat av fra gruppen for faglig organisering av nye NTNU. Notatet er behandlet i instituttets faggrupper, tekn.adm-grupper og drøftet på instituttets ledermøter. IET har følgende synspunkt: Av de fremlagte alternativer til fakultetsstruktur anbefales en bred struktur basert på modell M2. IME-fakultetet bør videreføres og være ett av de teknologiske fakultetene i denne modellen. IET ønsker å være del av det videreførte IME som et av fakultetets muliggjørende IKT-institutt. Faglig-strategisk gevinst ifm fusjonen må gjennomføres ved at relevante fagmiljøer ved høgskolene innpasses og integreres i tilsvarende faglige enheter ved universitetet. Organisasjonsstrukturen i det nye NTNU bør åpne for fakultet og institutt av ulik størrelse. Mulig gevinst ved en omfattende omorganisering må sterkt vurderes opp mot medfølgende kostnader (faglig, administrativt og økonomisk) Forutsatt en forsvarlig saksgang og medvirkning er IET positiv til en rask gjennomføring av organisasjonsprosessen. Begrunnelse: Bred vs smal: o Modell M2 vurderes å være best tilrettelagt for en universitetsstruktur med mange fagområder og disipliner. o Et samlet IKT-faglig miljø sammen med matematikk og elektroteknikk tilrettelegger best for dette fagområdets egenutvikling samtidig som miljøets samlede kompetanse ivaretas som drivkraft og grunnlag for en bærekraftig samfunnsutvikling. o Faglig-strategisk ønskes en bred struktur som best tilrettelegger for bredt samarbeid på tvers av de ulike fakultetsgrenser (eks IME vs medisin bio humaniora). Dette ivaretar best NTNUs samfunnsoppdrag og evne til tverrfaglighet. o Innen enkelte fagområder kan smal struktur ved sammenslåing av IME og NT være fordelaktig (eks. nanoteknologi materialteknologi Fysikk kjemi). o Bred struktur viderefører en struktur som fungerer godt. En hensiktsmessig inntektsfordelingsmodell er nødvendig for å tilrettelegge for ønsket tverrfaglig aktivitet på tvers av fakulteter. o Bred struktur ivaretar best nærhet, tilhørighet, medvirkning og hensiktsmessig ledelsesspenn. o Bred struktur ivaretar best NTNUs egenart og gjenkjennbarhet. o Bred struktur kan gjennomføres med langt lavere omstillingskostnader enn smal struktur. Innpassing av høgskolene: o Høgskolene må innpasses der det er faglig naturlig å samarbeide

19 om studie og forskning. Dette er en forutsetning for å kunne ta ut faglig synergi ved fusjonen. Eksempelvis bør institutt for elektrofag og fornybar energi ved teknologifakultetet på HiST tilknyttes og samorganiseres med IME mens de resterende institutt organiseres sammen med IVT og NT (hhv olje/gass, bygg, maskin,.. og biologi, materialteknologi, kjemi, ) o Høgskolene blir ved fusjonen del av et universitet og må organiseres hensiktsmessig inn i universitetsstrukturen. o Høgskolemiljøene må tilknyttes tilhørende fagmiljø på universitetet for at også høgskolemiljøene skal utvikle seg forskningsmessig. o Koordinering av høgskolenes samlede studietilbud bør ivaretas av et overgripende forvaltningsutvalg for ingeniørutdanningen (FUI) Fremskyndet tidsplan: o En organisering i tråd med modell M2 vil være mindre omfattende og kreve langt mindre organisasjonsmessige endringer enn en struktur i tråd med modell M1. Modell M2 muliggjør også en raskere implementering av instituttstrukturen på nivå 3. Gitt at modell M2 velges kan dermed en framskyndet organisasjonsendring gjennomføres relativt raskt. En rask, men forsvarlig gjennomføring vil være å foretrekke både administrativt og faglig. Konklusjon Av de to presenterte modellene ønsker IET en struktur i tråd med modell M2. Denne modellen ivaretar best de faglig-strategiske aspekter ved fusjonen. For at den faglige synergien ved fusjonen skal kunne tas ut er det nødvendig at høgskolemiljøene tilknyttes de respektive fagmiljø på universitetet. Hvis mulig er det ønskelig med en rask gjennomføring av de nødvendige organisatoriske endringer. Ragnar Hergum Instituttleder IET

20 Vedlegg 4: Uttalelse fra Institutt for elkraftteknikk Faglig organisering av NTNU Uttalelsene fra Institutt for elkraftteknikk Des I fusjonsprosjektets rapport om faglig organisering drøftes ulike prinsipp og dilemma for fremtidig fakultetsinndeling av NTNU. Det foreslås grovt sett 2 hovedmodeller, en smal med 4-5 fakultet (M1) og en bred med 7-8 fakultet (M2). I begge disse modellene er alle instituttene ved dagens IME-fakultet holdt samlet, enten sammen med instituttene ved NT-fakultetet (M1), eller som eget IME-fakultet (M2). Vi er positive til dette og vil nedenfor også begrunne hvorfor Institutt for elkraftteknikk mener at en bred fakultetsmodell (M2/M2a) er å foretrekke. Bred modell er fordelaktig for NTNU I utgangspunktet finnes det ingen ideell måte å organisere NTNUs mange ulike aktiviteter. Store geografiske avstander og ulike kulturer for både forskning og undervisning fjernes ikke ved hjelp av omorganisering. En vellykket fusjon og omorganisering avhenger først og fremst av hvor godt de involverte personene evner å samarbeide om felles oppgaver og mål. I en situasjon med stor grad av usikkerhet er det naturlig at en åpen høringsprosess vil bli preget av fagmiljøenes vekting av ulike hensyn, preget av hva som i utgangspunktet oppleves best for det enkelte fagmiljø. I dette høringsinnspillet vil vi imidlertid begrunne hvorfor det nyfusjonerte NTNU vil være best tjent med en bred disiplinorientert fremtidig fakultetsstruktur: i) Videreføring av fakultetsinndeling med tydelig disiplinprofil gjør det lettere å profilere og fremme instituttenes og fakultetenes forskningsområder og strategi. ii) Det er fordelaktig at styrken ved dagens klassiske faglige universitetsstruktur videreføres og utvikles sammen med de relevante fagmiljøene hos fusjonspartnerne. Over tid vil et slikt faglig fokus gi det beste grunnlag for å styrke NTNUs forskningsbaserte undervisning på MSc- og mer applikasjonsrettet undervisning på BScnivå. iii) Flere fakultet vil lettere skape rom for nødvendig fleksibilitet og omstillingsevne. En bred modell er derfor bedre egnet for utvikling av nye strategiske tverrfaglige satsinger enn en smal modell. iv) Det vil være unødvendig ressurskrevende å etablere nye store fakultet. Interne prosesser kan på en uheldig måte ta fokus bort fra hovedhensikten med fusjonsprosjektet, nemlig å etablere helhetlige studieløp og å løfte høyskolemiljøene på forskning. v) Det er vanskelig å se at færre fakultet i en smal modell vil bidra til nødvendig avbyråkratisering. Rektors ledergruppe blir mindre men avstanden mellom fagmiljøene og dekanat vil øke. I bred modell vil det bli mindre behov for formelle fagenheter på nivå 4. I vurdering av modellene M2 eller M2a, ønsker instituttet å fremheve følgende momenter: Det kan være av betydningen av å styrke koblingen mellom arkitektur og de tekniske fagene. Trolig vil etablering av et eget fakultet for økonomi og ledelse fremme elkrafts og NTNUs samlede faglige aktivitet innen markedsaspekter knyttet til transport og omsetting av elektrisk energi. Sett med eksterne øyne vil modell M2a være den som tydeligst kommuniserer NTNUs mangfoldighet. Samordning med relevante fagmiljø ved HiST, HiG og HiÅ

21 Ved dagens høyskoler er elektromiljøene, dvs elektronikk, elkraft og reguleringsteknikk, i all hovedsak organisert som deler av eksisterende teknologi eller ingeniørfaglige fakultet. Dette er en gunstig og naturlig organisering av relativt små fagmiljø med hovedfokus på utdanning av lokalt forankrede yrkesrettede BSc kandidater. Men, flere studieprogram ved HiST og HiG utdanner i dag også BSc-kandidater som er kvalifisert for direkte opptak til 2-årig MSc-studie ved Institutt for elkraftteknikk. Det er derfor overraskende at elektromiljøene ved HiST, HiG og HiÅ, i både smal og bred organisasjonsmodell, er foreslått organisert som del av NTNUs store fakultetet for ingeniørvitenskap. Vi velger å tro at dette skyldes at komiteen har lagt avgjørende vekt på prinsippet om ikke å splitte eksisterende grunnenheter ved fusjonstidspunktet. På lang sikt vil imidlertid en slik organisering være ugunstig, da det gjør det mer krevende å etablere møteplasser for samarbeid og koordinering av relevante studieprogram innen elektroområdet. Prinsipielt mener vi derfor at både elektro- og IKT-miljøene ved høyskolene bør organiseres som del av det nye IME-fakultetet i bred modell. Det bør dessuten etableres et eget forvaltningsorgan for ingeniørutdanningen ved NTNU. Et slikt organ, gjerne kalt FUI, vil sikre koordinering og nødvendig strategisk forankring av ingeniørutdanningen i nye NTNU. Institutt for elkraftteknikks rolle og organisasjonsplassering. Det er strategisk viktig for Institutt for elkraftteknikk å være en del av elektro/ikt området. Hovedbegrunnelsen for dette er at: i) Forskning og undervisning innen elkrafts fagområder bygger hovedsakelig på fysikk, elektroteknikk og matematikk. Fagområdet spenner fra anvendelse av grunnleggende elektromagnetisme og kretsteknikk til system- og markedsaspekter knyttet til drift og vedlikehold av store sammenvevde elkraftnett. Dette innbefatter grovt sett utvikling av metoder og teknologi for å dekke samfunnets behov for sikker og effektiv generering, transport og bruk av elektrisk energi. Tverrfaglig forskningssamarbeid forutsetter sterke fagdisipliner, med felles naturvitenskapelig basis. NTNUs fremtidige fakultetsstruktur må derfor vurderes i lys av behovet for å skape arenaer for videreutvikling av fagfelletilhørighet innen elektroteknikkens grunnlag, samt bidra til å fremme nye anvendelser av elektronikk, måleteknikk og IKT. IME fakultetets strategiske Smartgrid-satsning er et eksempel på et slikt flerfaglig samarbeid, der fagmiljøene ved IME styrker hverandre med komplementær kunnskap og bransjekompetanse. Siden Institutt for elkraftteknikk ved IME fakultetet og Institutt for energi og prosessteknikk ved IVT fakultetet samarbeider om det 5 årige MSc-studiet i Energi og Miljø, har det fra ulike hold tidligere vært argumentert for tettere organisatorisk samarbeid mellom disse instituttene og evt andre energirelaterte institutt. ii) Vi mener imidlertid at det suksessfulle studieprogrammet i Energi og Miljø, med god søkning og lavt frafall, er mer fremmet enn hemmet av å være et multi-fakultært program. Det er nettopp den faglige bredden og fagområdenes ulike basis som bidrar til å gjøre dette studiet spennende og fremtidsrettet. Studieprogrammet Energi og miljø er i dag administrert fra IME-fakultetet, og bør fortsatt være det. Konklusjon

22 Institutt for elkraftteknikk mener at en bred fakultetsmodell er fordelaktig for NTNU. Både elektro- og IKT-miljøene ved høyskolene bør organiseres som del av det nye IME-fakultetet i bred modell. Det er strategisk viktig at elkraftteknikk er faglig organisert sammen med beslektede fagområder innen elektro- matematikk- og IKT-området. Erling Ildstad Institutt for elkraftteknikk

23 Vedlegg 5: Uttalelse fra Institutt for matematiske fag Faglig organisering ved det nye NTNU Innspill fra Institutt for matematiske fag, NTNU EMR Valg av fakultetsstruktur NTNUs egenart og hovedprofil bør være godt synlig også etter fusjonen. NTNU bør fremstå tydelig som et breddeuniversitet med en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil. Alle fakultetene bør ha egne undervisnings- og forskningsaktiviteter (evt. være involvert i tverrfaglige aktiviteter) som i størst mulig grad understøtter NTNUs egenart og hovedprofil. Alle fakultetene bør helst ha ansvaret for ett eller flere disiplinfag. Fakultetene bør sikre god medvirkning uten for lang avstand mellom laveste og høyeste nivå i organisasjonen. Etter vårt syn oppfyller den brede fakultetsstrukturen (alternativ M2 eller M2a) disse ønskene best. Den brede fakultetsstrukturen synes også å være det beste alternativet når det gjelder å minimalisere kostnadene med omorganisering. Dette alternativet er kanskje ikke det mest strømlinjeformede, men det representerer delvis en struktur som har utviklet seg over tid, og som representerer både bredden og hovedprofilen på en god måte. En altfor strømlinjeformet fakultetsstruktur kan i utgangspunktet virke forlokkende, men har den svakheten at dette faktisk kan bli til hinder for tverrfaglig samarbeid (et fakultet kan bli seg selv nok, med mindre insentiv for samarbeid på tvers av fakultetene). En smal fakultetsstruktur (alternativ M1 eller M1a) vil medføre mange institutter med en tilhørende krevende og potensielt mindre effektiv ledelse på fakultetsnivå. Dette alternativet vil for eksempel medføre en sammenslåing av dagens fagmiljøer ved IME og NT, og generere en unødvendig fusjonskostnad mellom 2 fakulteter som per i dag er veldig ulike på mange administrative og økonomiske områder. Både ledergruppe, utdanningsutvalg og andre utvalg vil kunne drives mindre effektivt i en slik modell med mer enn en dobling av antall involverte personer. IMFs fakultetstilhørighet IMF representerer et disiplinfag som i prinsippet kan tenkes å være organisert sammen med ulike fagmiljøer. Matematikken har både en kulturverdi og en nytteverdi. Som kulturverdi er den evigvarende, estetisk og fascinerende når det gjelder intellektuell aktivitet. Som nytteverdi representerer de matematiske fagene muliggjørende kunnskap, verktøy og språk for naturvitenskap, teknologi, medisin, økonomi og flere andre fagfelter. IMF har, basert på slike argumenter, tidligere vært organisert sammen med fagmiljøer innen naturvitenskap, og dette representerer en mer tradisjonell og klassisk tilhørighet. En slik kobling vil derimot alltid eksistere. I et fremtidsrettet perspektiv er det kanskje vel så naturlig at IMF er organisert sammen med fagmiljøer som representerer grunnleggende og muliggjørende teknologi. Dagens IME-fakultet ivaretar et slikt perspektiv på en god måte. Dagens tilhørighet for IMF fungerer godt, og vi ser ingen grunn til å endre på dette.

24 Forholdet til fagmiljøer fra HiST, HiG og HiÅ I fusjonsplattformen er det understreket at disiplinfagene danner grunnlaget for gode profesjonsutdanninger. Disiplinfagene skal også ha en sentral rolle når det gjelder undervisningen av basisemner. I prinsippet mener vi at Institutt for matematiske fag, på ulike måter, bør være involvert i all aktivitet som involverer undervisning i matematiske fag i det nye NTNU. Selv om det er store forskjeller i grunnutdanningen i matematiske fag for ingeniører og sivilingeniører, vil det være naturlig at ansvaret for hele denne grunnutdanningen legges til ett institutt, både med tanke på optimal utnyttelse av læringsressursene og langsiktig koherent utvikling av de forskjellige ingeniørutdanningene. En slik synergieffekt er også i samsvar med den opprinnelige intensjonen med fusjonen. Vi mener derfor primært at de fagmiljøene ved HiST, HiG og HiÅ som er ansvarlige for matematikkundervisningen i ingeniørutdanninga bør bli en del av IME-fakultetet. Dette gjelder spesielt store deler av Institutt for Allmennfag under Fakultet for teknologi ved HiST (pluss noen få ansatte ved Institutt for informatikk og e- læring); deler av realfagsgruppa ved Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse ved HiG; og deler av realfagsgruppa ved Avdeling for ingeniør og realfag ved HiÅ. Hvis ikke realfagsmiljøene ved de tidligere høyskolene blir splittet opp i henhold til disiplinfag, mener vi sekundært at hele disse fagmiljøene blir organisert på samme fakultet som Institutt for matematiske fag (IME-fakultetet). Grunnen til dette er at hovedtyngden av undervisning innen realfag er matematiske fag. Vi mener det vil være utfordrende og svært uheldig, både faglig, administrativt og ledelsesmessig, at realfagsfagmiljøene ved de tidligere høyskolene ender opp på et annet fakultet enn der hvor disiplinmiljøene er forankret. Når det gjelder lærerutdanningen, så er det naturlig at mye av denne aktiviteten vil ligge under utdanningsvitenskap, uavhengig av fakultetstilhørigheten. Dette gjelder spesielt grunnskolelærerutdanningen som er sterkt styrt av nasjonale rammeplaner, og er basert på at undervisningen i stor grad er praksisorientert. Fra et faglig synspunkt, og med tanke på å oppnå synergieffekter, vil det likevel være ønskelig med samarbeid, både når det gjelder matematiske fag og matematikkdidaktikk. Dette kan også være aktuelt med tanke på å oppfylle de nye akkrediteringskravene som NOKUT har formulert i forbindelse med at grunnskolelærerutdanningen oppgraderes til masterutdanning. Her kan disiplinfagenes tunge kompetanse bidra til oppfyllelse av kravene om tilstrekkelig antall ansatte med førstekompetanse og professorkompetanse. Når det gjelder utdanning av lektorer i realfag med tanke på undervisning på videregående skole eller ungdomstrinnet (8-13 utdanningen), så er dette utdanningsløpet godt ivaretatt av det nåværende MLREAL-programmet. Her spiller disiplinfagene en helt sentral rolle på tvers av fakulteter, og IMF ønsker at en slik tilnærming må videreføres i det nye NTNU. For IMF er det av flere grunner viktig å ha et sterkt fagdidaktikkmiljø på instituttet. Et slikt miljø er viktig med tanke på en forskningsbasert tilnærming til vår involvering i grunnutdanningen, hvor fagdidaktisk kompetanse gir verdifulle supplement til IMFs sterke matematikkfaglige kompetanse. Miljøet bidrar også til å orientere og bevisstgjøre IMFs faglærere i grunnutdanningen om forhold knyttet skolematematikken, og det spiller en viktig rolle i lektorutdanningen og i videreutdanningen av lærere.

25 Tverrfakultære samarbeidsorganer Uavhengig av valg av fakultetsstruktur, vil profesjonsutdanningene både innenfor teknologi og lærer- og lektorutdanning involvere flere fakulteter. IMF ser det derfor som svært viktig å videreføre og forsterke bruken av forvaltningsorganer for å koordinere og kvalitetssikre disse utdanningene. De nåværende forvaltningsorganene FUS og FUL ved NTNU har spilt en viktig rolle for å sikre faglig kvalitet og effektiv drift av sivilingeniørutdanningen og lektorutdanningen. Spesielt har FUS og FUL spilt rollen som garantister for at IMF kan drive forskningsbasert undervisning innen matematiske fag til alle sivilingeniører og lektorstudenter med spesialisering innen matematiske fag. IMF er svært bevisst på det store ansvaret denne oppgaven innebærer, og har de siste 2-3 årene jobbet aktivt med store omlegginger og forbedringer når det gjelder grunnutdanningen innen matematiske fag for sivilingeniører. IMF er beredt til, og ønsker å ta et tilsvarende ansvar når det gjelder den 3-årige ingeniørutdanningen, og foreslår at det i tillegg opprettes et forvaltningsorgan for disse ingeniørutdanningene (FUI). Vi mener en styrking og økt satsing på organer som FUI, FUL og FUS, best bidrar til å sikre den faglige gevinsten og synergieffektene som var intensjonen bak fusjonen. Vi forventer at grunnskolelærerutdanningens oppgradering til masternivå vil medføre et økt behov for samhandling mellom disiplinfagene og de utdanningsvitenskapelige miljøene. Kanskje vil et FUG, forvaltningsorgan for grunnskolelærerutdanning, kunne bidra til dette. Et utvidet mandat for FUL (evt. FUG) kunne også være et redskap for å bedre koordinere den stadig økende aktiviteten innen videreutdanning av lærere. For å sikre god faglig balanse, er det er viktig at alle slike samarbeidsorganer ligger direkte under Rektor og ikke er tilknyttet noe vertsfakultet.

26 Vedlegg 6: Uttalelse fra Institutt for teknisk kybernetikk ITK-innspill om faglig organisering av nye NTNU, Dette dokumentet gir innspill fra Institutt for teknisk kybernetikk (ITK) til høringsnotatet datert fra gruppen for faglig organisering av nye NTNU, jf. elig04.11+%282%29.pdf/e98d86db-0e7d-4c af1034d37dca. Notatet legger frem to konkrete alternativer til inndeling i enheter på nivå 2, i form av hovedmodellene «M1 smal struktur» og «M2 bred struktur» samt variantene M1a og M2a for hver av disse. ITK har følgende hovedanbefalinger: 1. Ny faglig struktur bør være en variant av hovedmodell «M2 bred struktur», der NTNU har tre fakulteter med teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil. Ett av disse fakultetene bør være en videreføring av dagens IME supplert med relevante enheter fra høyskolene. 2. ITK ønsker å være en del av det fakultetet som inneholder en videreføring av dagens IME. 3. De enhetene ved høyskolene som driver med elektronikk, elektroteknikk, automatisering, datateknikk og elkraft bør bli en del av det fakultetet som inneholder en videreføring av dagens IME. 4. ITK er positiv til å fremskynde prosessen med ansettelse av nye instituttledere hvis den vedtatte fakultetsstrukturen kun medfører mindre organisatoriske endringer slik at en fremskynding er realistisk. Resten av dette dokumentet trekker frem hovedaspekter fra høringsnotatet, drøfter fordeler og ulemper ved de to foreslåtte hovedmodellene og begrunner ITKs synspunkter og hovedanbefalinger. Fokus er på de teknisk-naturvitenskapelige fagområdene, ettersom ITK verken har sterke meninger eller faglige forutsetninger for å uttale seg om detaljer ved de andre fagområdene. Hovedaspekter fra høringsnotatet I høringsnotatet presenteres fire hovedkriterier for faglig organisering, som er valgt ut basert på innspillene fra den første høringsrunden (juni til september 2015): Faglig identitet Faglig synergi Ledelse, medvirkning og medbestemmelse Strategisk evne og økonomisk handlingsrom I notatet understrekes det på s. 3 at NTNU skal ha en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil. På s. 8 påpekes det at «NIFUs gjennomgang av universiteter, uavhengig av om de er lokalisert på en eller flere campus, viser at det eksisterer et stort mangfold i organiseringen.» Det påpekes også at «...såkalt «verdensledende» universiteter ikke synes å fremvise en tydelig tendens når det gjelder faglig organisering. Selv om mange av de universiteter som NIFU har sett på uten tvil er eksellente universiteter, er det vanskelig å se en sterk sammenheng mellom det å være eksellent og deres organisering.» I tillegg påpekes det at «...institusjoner som gjør radikale organisatoriske grep i forbindelse med fusjoner, enten bruker svært lang tid på å få virksomheten til å fungere godt eller må reorganisere etter noen år.»

27 På s. 9 anbefaler gruppen noen hovedprinsipper som er lagt til grunn for de foreslåtte organisasjonsmodellene, inkludert at: Fakultetet skal utgjøre et faglig fellesskap som er basert på samhørighet mellom vitenskapelige disipliner eller fagområder, enten det er få eller mange fakulteter. Det er ingen forutsetning at fakultetene skal være tilnærmet like store. På s. 10 påpekes det at «En faglig organisering som er optimalisert for å drive effektiv og god utdanning er ikke nødvendigvis like hensiktsmessig hvis målet er å oppnå forskning av høy kvalitet.» Dette illustrerer godt forskjellen i samfunnsoppdrag, og dermed også fokus, mellom dagens høyskoler og dagens universiteter. Mens førstnevnte i hovedsak fokuserer på profesjonsrettet utdanning, fokuserer man i sistnevnte på forskning og forskningsbasert utdanning. En hovedutfordring blir dermed å fusjonere disse to samfunnsoppdragene gjennom fusjon av enhetene. Hovedmodell M1 smal struktur Denne modellen består av fire store fakulteter av omtrent samme størrelse. Modell M1 ligner mest på konsept K1 fra den første høringsrunden, et konsept som kun ble ønsket av et mindretall av høringsinstansene, jf. s. 19 i høringsnotatet. Generelt om M1 Denne modellen representerer den største endringen fra dagens NTNU, og vil sannsynligvis medføre store faglige, økonomiske, personalmessige og administrative endringskostnader. Slike kostnader kan imidlertid ikke forsvares med tilsvarende argumenter for endringsgevinst, jf. kunnskapsgrunnlaget fra NIFU om faglig organisering og manglende sammenheng mellom faglig eksellens og faglig organisering. Det er derfor lite sannsynlig at en stor omorganisering vil gi store faglige gevinster som kan rettferdiggjøre de store endringskostnadene. M1 medfører også andre betydelige ulemper: Rektors ledergruppe vil bli vesentlig redusert og mangfoldet i meninger som kan komme direkte frem vil bli tilsvarende redusert. Rektors rolle vil de-facto bli endret fra dagens NTNU, med mer makt til fakultetene. Avstanden fra rektor og fakultetsledelse til de ansatte på grunnenhetene vil bli større, og det kan være fare for at faglig ledelse blir fortrengt av administrativ ledelse. Det faglige kontrollspennet på fakultetene vil bli veldig stort og det faglige fellesskapet mellom instituttene tilsvarende lite. Faglig identitet og synergier vil bli svekket. Fakultetene risikerer å utvikle silo-tankegang som igjen vil svekke tverrfaglig samarbeid. Modellen innebærer i praksis en mer topptung organisasjon, med færre og større institutter som igjen vil kunne svekke faglig identitet og eierskap blant de faste vitenskapelig ansatte. Fordelene ved M1 virker å være av administrativ og ikke faglig natur, men et universitet kan ikke ha et administrativt formål. Fagspesifikt om M1 I M1 blir dagens tre teknisk-naturvitenskapelige fakulteter IME, NT og IVT redusert til to fakulteter:

28 1. «Naturvitenskap, matematikk, informatikk, elektroteknikk» (Nat/IKT) som i praksis er en sammenslåing av dagens IME, NT og foreslåtte enheter fra høyskolene, jf. s. 62 i høringsnotatet. 2. «Ingeniørvitenskap, arkitektur» (Ing) som i praksis er en sammenslåing av dagens IVT, AB og foreslåtte enheter fra høyskolene, jf. s i høringsnotatet. Med hensyn på de fire hovedkriteriene vurderer ITK det foreslåtte Nat/IKT-fakultetet som følger: Faglig identitet: ITK ser ingen disiplinfaglig begrunnelse for at IMEs institutter skal samorganiseres med NTs institutter i samme fakultet. Det faglige kontrollspennet vil bli vesentlig større og det faglige fellesskapet mellom instituttene tilsvarende mindre. ITKs største disiplinfaglige fellesskap er med dagens IME-institutter, hvorfra vi samarbeider tverrfaglig meget godt med andre institutter fra dagens NT, IVT og DMF. Faglig synergi: Bortsett fra NTs Institutt for kjemisk prosessteknologi har ITK i dag veldig lite samarbeid med NT-instituttene, og ser heller ingen store faglige synergier fremover. Dette er ikke fagområder som vi ser at det er naturlig å samorganisere, like lite som det er naturlig å samorganisere IVTs fagområder med IMEs fagområder. Dagens tverrfakultære samarbeid fungerer mer enn godt nok. Ledelse, medvirkning og medbestemmelse: Et slikt stort fakultet vil bli for stort til å kunne implementere ledelse og medvirkning på en like god måte som ved dagens IME og NT. Lederspennet ved fakultetet vil øke og avstanden fra ansatte ved instituttene til fakultetsledelsen vil bli større. Det vil bli aktuelt med større institutter, som vil resultere i betydelige faglige, økonomiske, personalmessige og administrative endringskostnader. Strategisk evne og økonomisk handlingsrom: M1 vil gi to jevnstore teknisknaturvitenskapelig fakulteter mhp. antall ansatte, omsetning samt studie- og publikasjonspoengproduksjon, jf s i høringsnotatet. Imidlertid understreker høringsnotatet at det ikke er noen forutsetning at fakultetene skal være tilnærmet like store. Oppsummering om M1 ITK mener at denne modellen vil føre til store endringer og endringskostnader som ikke kan rettferdiggjøres av tilsvarende potensielle faglige gevinster. Spesielt gjelder dette for det teknisk-naturvitenskapelige området og det foreslåtte Nat/IKT-fakultetet. M1 og dens variant M1a er derfor ikke anbefalt av ITK. Hovedmodell M2 bred struktur Denne modellen består av syv fakulteter av varierende størrelse. Modell M2 ligner mest på en blanding av konsept K2 og K3 fra den første høringsrunden, dvs. de konseptene som ble ønsket av et klart flertall av høringsinstansene, jf. s. 19 i høringsnotatet. Generelt om M2 Denne modellen representerer minste endring fra dagens NTNU og vil sannnsynligvis medføre minst faglige, økonomiske, personalmessige og administrative endringskostnader. Dagens struktur er godt innkjørt over tid med en velfungerende inndeling i fakulteter, spesielt innenfor NTNUs teknisk-naturvitenskapelige hovedprofil. Kunnskapsgrunnlaget fra NIFU tyder ikke på at man bør gjøre større endringer av denne strukturen. Hovedutfordringen blir dermed å innpasse høyskolenes enheter i strukturen.

29 M2 medfører flere fordeler sammenlignet med M1: Rektors ledergruppe vil bli på størrelse med i dag og mangfoldet i meninger som kan komme direkte frem vil bli tilsvarende bredt. Rektors rolle vil ikke endres mye fra dagens NTNU. Avstanden fra rektor og fakultetsledelse til de ansatte på grunnenhetene vil bli kortere enn for M1, med mindre fare for at faglig ledelse blir fortrengt av administrativ ledelse. Det faglige kontrollspennet på fakultetene vil bli mer håndterlig enn for M1 og det faglige fellesskapet mellom instituttene tilsvarende større. Faglig identitet og synergier vil være sterke. Det vil være rom for mer variert størrelse og dermed fleksibilitet blant fakultetene. Dette vil igjen kunne utløse mer synergier mellom nærstående fagmiljøer. Det vil være mulig å profilere flere fagområder spesielt, f.eks arkitektur, økonomi og utdanningsvitenskap. Det vil være mer rom for mindre institutter med færre ansatte enn for M1, med tilsvarende kortere avstand mellom ansatte og ledelse. Modellen innebærer i praksis en mer fleksibel organisasjon med sterkere faglige fellesskap enn M1, med flere og mindre institutter som igjen vil kunne styrke faglig identitet og eierskap blant de faste vitenskapelig ansatte. En tydelig faglig identitet vil gi bedre profileringsmuligheter og gjenkjennbarhet overfor samfunn og næringsliv både innen forskning og utdanning, samt vil kunne gi en styrket faglig strategisk motivasjon og evne. Eventuelle ulemper ved M2 virker å være mer av administrativ og ikke faglig natur. Modell M2 samsvarer langt bedre med den vedtatte fusjonsplattformen enn M1, jf. rm_ pdf/bf5c2955-bf6c a18583e7210. Dette gjelder spesielt del 3 om fagområdene. Ellers påpeker s. 4 i plattformdokumentet at «Disiplinfagene står helt sentralt i videreutviklingen av NTNU som et internasjonalt anerkjent breddeuniversitet. Utvikling i disiplinfagene skjer på grunnlag av disse fagenes egenart og egenverdi. (...) Disiplinkunnskap skal kombineres med profesjonskunnskap for å sikre yrkesrelevansen i utdanningene på kort og lang sikt. Koblingen mellom disiplin- og profesjonsfag kan styrke alle fagmiljøer på studiestedene, når miljøene utnyttes på tvers. Med solid basis i disiplinfag kan profesjonsutdanningen gi perspektiver ut over egen profesjon. Disiplinfagene danner grunnlag for gode profesjonsutdanninger og utgjør de generiske elementene i studiene.» Fagspesifikt om M2 I M2 blir dagens tre teknisk-naturvitenskapelige fakulteter IME, NT og IVT videreført med tilførsel av foreslåtte enheter fra høyskolene: 1. «Naturvitenskap» (Nat) som i praksis er en sammenslåing av dagens NT og foreslåtte enheter fra høyskolene, jf. s. 66 i høringsnotatet. 2. «Matematikk, informatikk, elektroteknikk» (Mat/IKT) som i praksis er en sammenslåing av dagens IME og foreslåtte enheter fra høyskolene, jf. s. 66 i høringsnotatet. 3. «Ingeniørvitenskap, arkitektur» (Ing) som i praksis er en sammenslåing av dagens IVT, AB og foreslåtte enheter fra høyskolene, jf. s i høringsnotatet. M2 ledsages også av en variant M2a der AB tas ut av Ing som et eget fakultet, slik at Ing tilsvarer en sammenslåing av dagens IVT og foreslåtte enheter fra høyskolene, jf. s. 68 i

30 høringsnotatet. For Nat og Mat/IKT innebærer M2a ingen forskjell fra M2. Dagens organisering av NTNUs teknisk-naturvitenskapelige fakulteter fungerer godt etter mange års tilpasning og utvikling både faglig og administrativt, og modell M2 vil være en videreføring av dette. Som allerede nevnt er fusjonsplattformen mer i samsvar med modell M2 enn modell M1, spesielt på IKT-området, jf. s. 8-9 i plattformdokumentet: «Som følge av fusjonen er NTNU den ledende aktøren innenfor forskning og høyere utdanning innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i Norge. NTNU skal ha høye ambisjoner for IKT som fag og muliggjørende teknologi og aktivt utnytte de komplementære styrkene til våre ulike campuser og fagmiljøer. Fagmiljøene skal utvikle sin faglige profil basert på sine styrker og forutsetninger. NTNU skal utnytte den faglige bredden i NTNUs IKT-miljøer til å styrke tverrfaglighet og faglig konvergens både innenfor IKT-fagene og mot andre fagfelt. Vår studieprogramportefølje dekker alle de viktigste IKT-disiplinene, og vi skal være en viktig leverandør av avansert IKTkompetanse gjennom både profesjonsstudier og realfagsstudier.» For at NTNU skal kunne profilere seg som en ledende IKT-aktør i Norge bør disse miljøene samorganiseres i et eget fakultet med hovedfokus på IKT, slik tilfellet er for dagens IMEfakultet og slik tilfellet også er for modell M2 og dens variant M2a. Med hensyn på de fire hovedkriteriene vurderer ITK det foreslåtte Mat/IKT-fakultetet som følger: Faglig identitet: Teknisk kybernetikk er en IKT-faglig disiplin og representerer en muliggjørende teknologi med utallige anvendelsesområder. Dette har instituttet til felles med IME-instituttene, slik at det disiplinfaglige fellesskapet er optimalt med modell M2. Faglig synergi: Med dagens faglige trender innen digitalisering og automatisering ser ITK størst faglige synergier med dagens IME-institutter og store, urealiserte samarbeids-muligheter mellom disse instituttene. ITK opplever også store synergier og synergimuligheter innen utdanningsområdet, både mhp. profilering, rekruttering og studiefrafall, samt innen profilering overfor samfunnet generelt og samarbeid med næringslivet spesielt. Samtidig vil ITK og IME-instituttene som i dag kunne samarbeide tett med relevante fagmiljø ved de andre fakultetene. Ledelse, medvirkning og medbestemmelse: Det faglige kontrollspennet og lederspennet vil bli omtrent som ved dagens IME-fakultet og avstanden fra ansatte ved instituttene til fakultetsledelsen liten. Det vil samtidig ikke være nødvendig med større endringer i instituttstrukturen, slik at man kan unngå betydelige faglige, økonomiske, personalmessige og administrative endringskostnader slik tilfellet er for modell M1. Strategisk evne og økonomisk handlingsrom: Fakultetets sterke og felles faglige identitet vil gi en sterk faglig strategisk evne som en ledende IKT-aktør i Norge. Samtidig vil fakultetet være stort nok til å ha et betydelig økonomisk handlingsrom. Et eksempel på den faglig strategiske evnen til dagens IME: Som et resultat av at ITK forvalter en muliggjørende teknologi og ikke er en bransjeteknologi har fagfeltet utfordringer med å nå frem til resten av samfunnet med sitt budskap, både overfor potensielle studenter såvel som beslutningstagere i næringsliv og politikk. Dette er en utfordring ITK deler på lik linje med de andre IKT-fagmiljøene, fordi vi befinner oss på trinn tre i synlighetsstigen, se figur 1. Samtidig er dette en styrke fordi teknisk kybernetikk er veldig fleksibel og anvendelig på tvers av alle typer bransjer. Utfordringene med synlighet har blant annet gjort at ITK på lik linje med de andre IKTinstituttene ved NTNU har slitt med studentrekruttering, frafall og kvinneandel på sine

31 studier. Derfor igangsatte IME-fakultetet et prosjekt for fremtidens IKT-studier (FRIKT) der ITK deltok. Etter at FRIKT ble implementert har instituttet opplevd rekordsøkning til sine studieprogram, en markant nedgang i frafall samt en betydelig økning i kvinneandelen. ITKs erfaring er derfor at det er en stor fordel å være samlokalisert med institutter som opplever de samme utfordringene og følgelig har vilje og evne til å igangsette felles strategiske tiltak for å håndtere slike utfordringer. Fig. 1: Muliggjørende teknologier som kybernetikk, datateknikk og elektronikk opplever synlighetsutfordringer overfor resten av samfunnet som det må jobbes strategisk og målrettet med i fellesskap. Ellers samarbeider ITK forskningsmessig mye med institutter både ved IVT, NT og DMF, som er naturlig med tanke på at teknisk kybernetikk representerer en muliggjørende teknologi. Forskningen ved instituttet er veldig anvendt, der fokus er å delta på forskningsprosjekter som både har praktisk anvendelse og teoretisk forskningshøyde. Dette mener vi er en kilde til instituttets forskningsmessige suksess og gjennomslagskraft. I dag har instituttet mye aktivitet innenfor bransjene maritim og petroleum, som er Norges største eksportnæringer. I fremtiden ser vi spesielt vekst innenfor områdene biologi, helse og medisin samt fiskeri og havbruk, og instituttet ønsker å vokse strategisk gjennom nyansettelser med fokus på disse anvendelsesområdene. Derfor vil det være naturlig at ITK fortsatt organiseres slik at det er tydelig at instituttet representerer en muliggjørende teknologi og ikke binder seg opp til en spesifikk bransje eller profesjon, noe som kan hemme instituttets tverrfaglige fokus og muligheter. I klartekst betyr det at ITK bør organiseres som del av et fakultet som representerer muliggjørende teknologier og ikke som del av et fakultet med profesjonsfokus som f.eks dagens IVT eller DMF. I tillegg har ITK en viktig rolle å spille overfor de andre IME-instituttene som forbilde på hva som er mulig å få til bla. i samarbeid med næringslivet, og det vil kunne svekke fakultetets formål dersom ITK plasseres inn under et annet fakultet. Oppsummering om M2 Denne modellen vil innebære minst faglige, økonomiske, personalmessige og administrative kostnader for NTNU. Samtidig vil den legge bedre til rette for sterk faglig synlighet og egenart innen NTNUs fagområder i samsvar med fusjonsplattformen. Spesielt gjelder dette innenfor det teknisk-naturvitenskapelige området. Rektor sin ledergruppe vil også preges av et større mangfold enn modell M1 og rektor vil spille den samme rollen overfor fakultetene som i dag. Fra et IKT-faglig synspunkt er det å foretrekke at det foreslåtte Mat/IKT-fakultetet blir en realitet, men at man ser mer detaljert på hvilke enheter fra høyskolene som skal innpasses i dette fakultetet enn

32 presentert i høringsnotatet. Derfor er M2 eller en variant av denne modellen sterkt anbefalt av ITK. Om innpassing av enheter fra høyskolene Dagens høyskoler har et annet samfunnsoppdrag enn dagens NTNU og har derfor også en annen organisering med mer fokus på utdanning enn faglige disipliner. Samtidig er høyskolene betydelig mindre enn dagens NTNU og derfor organisert i færre enheter for å kunne oppnå tilstrekkelig robusthet. Modell M1 ligner derfor mest på organiseringen ved dagens høyskoler, mens modell M2 ligner mest på organiseringen ved dagens NTNU. Det nye universitets samfunnsoppdrag vil favne både dagens NTNU og dagens høyskoler og man bør derfor nøye vurdere om man ønsker å organisere seg etter «høyskolemodellen» M1 eller «universitetsmodellen» M2. Uansett hvilken modell som vedtas bør man se mer detaljert på hvilke faglige enheter fra høyskolene som bør innpasses ved de ulike fakultetene enn det som presenteres i høringsnotatet, jf. s Spesielt bør de enhetene ved høyskolene som driver med elektronikk, elektroteknikk, automatisering, datateknikk og elkraft bli en del av det fakultetet som vil inneholde en videreføring av dagens IME. Det vil være uheldig dersom hele eller deler av disse enhetene etableres som deler av det foreslåtte Ing-fakultetet (i både modell M1 og M2 samt deres varianter) ettersom dette vil gi en unaturlig organisering ift. faglig identitet og synergi samt kunne legge til rette for oppbygging av parallelle fagmiljø ved NTNU. En slik organisering vil også gå på tvers av høringsnotatets hovedprinsipp om at «Fakultetet skal utgjøre et faglig fellesskap som er basert på samhørighet mellom vitenskapelige disipliner eller fagområder...» Spesifikt er følgende enheter fra høyskolene, som i høringsnotatet er foreslått innpasset ved Ingfakultetet, relevante for innpassing ved det fakultetet som vil inneholde en videreføring av dagens IME: Institutt for elektroteknikk og fornybar energi (IEFE) ved HiSTs Fakultet for teknologi. De enhetene som driver med elektronikk, elektroteknikk, automatisering, datateknikk og elkraft ved HiÅs avdelinger for ingeniør- og realfag (AIR) og maritime operasjoner (AMO). De enhetene som driver med elektronikk, elektroteknikk, automatisering og elkraft ved HiGs avdeling for teknologi, økonomi og ledelse (TØL). Aktiviteter på tvers av fakultetene bør som i dag ivaretas av bla. forvaltningsutvalg for utdanning (FUS og FUL) og tematiske satsingsområder for forskning. Spesielt bør man etablere et forvaltningsutvalg for ingeniørutdanningen (FUI) for å kunne koordinere på tvers. Konklusjon Ettersom NIFUs kunnskapsgrunnlag ikke finner en sammenheng mellom faglig organisering og akademisk eksellens betyr dette at det nye NTNU bør velge den modellen som gir minst endringskostnader og er mest i tråd med dagens universitetsorganisering. Store endringer på kort tid er trolig det minst ønskelige scenariet, med størst omkostninger og risiko. Modell M2 vil kunne gjøre det raskere å få på plass en instituttstruktur og kan fremskynde prosessen med ansettelse av instituttledere, som bla. anbefalt av Deloitte. Universitetet vil raskere kunne være faglig og administrativt operativt og bruke mindre tid på endringer og omorganisering. I tillegg mener ITK at følgende vurderinger er helt sentrale for valg av modell:

33 Grad av samsvar med fusjonsplattformen? Administrativ eller faglig begrunnelse for modellvalget? En organisering som er mer lik dagens NTNU eller dagens høyskoler? Mens modell M1 sannsynligvis er å foretrekke fra et administrativt (topptungt) perspektiv samt høyskolenes perspektiv, er nok modell M2 å foretrekke fra et faglig perspektiv og perspektivet til dagens NTNU. M2 samsvarer også betydelig bedre med fusjonsplattformen. Derfor anbefaler ITK at M2 eller en variant av M2 velges som ny faglig organisering. NTNU bør være et universitet ikke bare i navnet, men også i gavnet. Mvh Morten Breivik Instituttleder ITK

34 Vedlegg 7: Uttalelse fra Institutt for telematikk Fusjon NTNU. Faglig organisering Innspill og kommentarer til faglig organisering av nivå 2 Institutt for telematikk (ITEM), IME Instituttet er invitert til å komme med innspill og kommentarer til dokumentet Faglig organisering: Utredning om ny fakultetsstruktur ved NTNU, per Innspillet fra institutt for telematikk følger under. Av de foreslåtte alternativene ønsker ITEM at NTNU organiseres med Bred fakultetsstruktur og basere seg på modell M2a med minst 8 fakultet. Argumentene er som følger: Dagens fakultetsinndeling ved NTNU fungerer på en god måte. Vi ser ingen gevinst av en større omlegging av fakultetene, og vil derfor helst beholde strukturen mest lik som den er i dag. Det er faglige grunner for å øke til 8 eller 9 fakultet fra 7 fakultet ved å samle fagmiljøene innen økonomi og ledelse, eller utdanningsvitenskap i egne fakultet. Dette vil gi bedre synlighet og samspill for disse fagmiljøene. Siden det vil være ca. 20 % økning i antall ansatte i det nye NTNU, er det også naturlig at NTNU øker til 8 eller 9 fakultet, fra 7 fakultet, for å sikre et passende lederspenn på alle nivå. ITEM er negative til forslaget om å slå sammen IME og NT fakultetene. Fusjonsprosessen er krevende nok i seg selv med de nødvendige innpasningene av høgskolemiljøene i NTNUs fakultetsstruktur. En sammenslåing av IME og NT fakultetene vurderes til å medføre økte kostnader og økt kompleksitet uten å gi en tilsvarende gevinst. Størrelsen på fakultetet Matematikk, informasjonsteknologi, elektroteknikk i modell M2a vurderes å ha en passende størrelse. Et slikt fakultet kan internt organiseres som 8-10 institutt, som vil medføre et passende lederspenn på både nivå 2 og nivå 3. Det er hensiktsmessig å organisere nivå 2 basert på en faglig avgrensning, dvs. de fagmiljøene som har faglig nærhet bør organiseres i samme nivå 2 enhet. ITEM mener videre at det er viktig å organisere matematikk og elkraft i samme nivå 2 enhet som IKT fagmiljøene. IKT har flere viktige overlappende forskningsområder med matematikk og elkraft, for eksempel SmartGrid, BigData, datasyn etc. Ved å organisere disse fagmiljøene i samme fakultet gjør man tverrfaglig samarbeid enklere. Et annet argument er at de (matematikk og elkraft) representerer grunnleggende disiplinfag (matematikk) og anvendelsesmiljø (elkraft) for IKT fagene. Samlet sett styrker dette IKT kompetansen til NTNU. Det er også viktig at elektromiljøene ved HiG, HiST og HiÅlesund organiseres under samme fakultet som IKT fagmiljøene ved NTNU. Forslag til navn på det nye fakultetet: Fakultet for IKT, matematikk og elektroteknikk (IME) Harald Øverby, instituttleder Telematikk, NTNU

35 Merger NTNU. Academic organisation Input and comments to organising level 2 at NTNU Department of Telematics (ITEM), IME The department is invited to provide its inputs and comments to the document Academic organizational structure: Assessment of new faculty structure at NTNU, dated Input from the Department of Telematics follows below. ITEM recommends that NTNU is organized according to a broad faculty structure. Furthermore, we recommend that model M2a is used as a basis, and organize NTNU with at least 8 faculties. The arguments for this are as follows: We believe todays organization of faculties at NTNU is very good. Hence, we should strive to keep the current organization of NTNU as close as it is today. We do not foresee any gain in a major re-organization of the faculties, however, such an re-organization may incur huge costs and increased complexity for NTNU. The academic areas of economics and management and science of education may benefit from being organised in dedicated faculties in order to foster collaboration and to increase visibility. Since NTNU increases its size of about 20 %, we feel it is natural to extend NTNUs organization from 7 faculties to 8 or 9 faculties. ITEM is negative to merge IME and NT faculties. Merging the university colleges of HiG, HiST and HiÅlesund is demanding enough in itself. We do not see that the gain of a merger between IME and NT can justify the increased cost and complexity of such a merger. The proposed M2a faculty Mathematics, computer and information science, electrical engineering is evaluated to be of a proper size. Such a faculty can be organized as 8-10 level 3 units with reasonable ratio of employees to managers. The faculties should be organized according to academic areas. ITEM feels that it is important to organize mathematics and electric power engineering in the same faculty as the ICT departments. The main reason for this is that mathematics and electric power engineering both have important cross-disciplinary research activities with the ICT departments, such as SmartGrids, BigData, Computer vision etc. Another reason is that they (mathematics and electrical power engineering) represent important discipline areas (mathematics) and applied areas (electric power engineering) for the ICT departments at NTNU. It is also important that the electrical engineering groups at HiG, HiST and HiÅlesund are organized under the same faculty as the ICT departments at NTNU. Suggested name for the new faculty: Faculty of ICT, mathematics and electrical engineering (IME) Harald Øverby, Head of Department Telematics, NTNU

36 Vedlegg 8: Uttalelse fra Studentrådet IME