Arbeidsgruppe Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Høringsuttalelse om Fusjonsplattformen etter workshop

Transkript

1 Fusjonsprosjektet FUSJONSPROSESSEN NTNU HiG HiST HiAls Arbeidsgruppe Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Høringsuttalelse om Fusjonsplattformen etter workshop Overordnede synspunkter fra et IKT-faglig perspektiv: Arbeidsgruppen er samstemte på at IKT bør være vesentlig mer synlig i fusjonsplattformen enn hva området er i dagens utkast, hvor feltet er tilnærmet usynlig. IKT er i en særstilling som en allestedsnærværende, muliggjørende teknologi og må ha en stabil plass som tversgående satsingsområde i den nye organisasjonen, uavhengig av de til enhver tid pågående tematiske satsinger. Internt i dagens NTNU er IKT definert som en av flere muliggjørende teknologier som det skal satses på, men dette er ikke allment kjent, og satsing på IKT bør derfor nevnes eksplisitt. IKT må ikke reduseres til bare en ingrediens som skal støtte og berike andre fagfelt det er et kritisk viktig forsknings- og utdanningsområde i seg selv, og må synliggjøres som dette. Det moderne samfunnet er helt avhengig av IKT, og IKT er også per i dag en betydelig aktivitet hos alle fusjonspartnerne alle fire fusjonspartnerne har egne fakulteter/avdelinger som har IKT som en av sine hovedprioriteringer. Nye NTNU får samlet sett et stort IKT-miljø også i en internasjonal kontekst, og blir dessuten hovedleverandør av IKT-utdanning i Norge, fra bachelor- til ph.d.-nivå. IKT er derfor på mange måter ett av de feltene hvor det virkelig er potensiale for å ta ut signifikante synergieffekter som følge av fusjonen, både i kraft av kvalitet, kritisk masse/størrelse, bredde, tverrfaglighet, faglig overlapp og komplementaritet. I det foreliggende utkastet er et slikt potensiale som beskrevet i forrige avsnitt benyttet som kriterium for hvilke fagfelt som er gitt egne delkapitler i Del 3. Gruppen mener derfor at det er rimelig - og viktig - at også IKT synliggjøres på denne eller tilsvarende måte. Vi har laget et utkast til et mulig slik nytt delkapittel se Vedlegg 1 til uttalelsen (gruppen anser at det ikke er kritisk om det endelige dokumentet skulle bli noe lengre enn dagens versjon). Det overordnede målet med vedlegget er å få inkorporert i fusjonsplattformen den type omtale av IKT som på en god måte synliggjør dette viktige området slik vi argumenterer for i resten av denne uttalelsen. Vi ser at nåværende beskrivelse i vedlegget kan komprimeres noe og gruppen stiller seg derfor gjerne til rådighet for å bistå i å bearbeide og spisse teksten ytterligere. Alternativet til å gi et eget delkapittel til IKT er for øvrig å la omtalen av IKT gjennomsyre dokumentet på en mer gjennomgående og tydelig måte enn i dagens utkast. I så fall vil formuleringer fra Vedlegg 1 også kunne brukes, og gruppen bistår gjerne i denne sammenheng. Hva er det aller viktigste som bør sies om IKT i fusjonsplattformen?

2 2 av 6 Generelt: Fremme og synliggjøre IKT som et tydelig satsingsområde, som NTNU uttrykker høye ambisjoner og hårete mål for. Innovasjoner knyttet til IKT gjennomsyrer samfunnsutviklingen. Dette skaper stadig nye og hittil ukjente muligheter og utfordringer for alle fagområder. Utviklingen muliggjør nye tjenester, prosesser og verdikjeder og skaper samtidig nye utfordringer med hensyn til sårbarhet, sikkerhet osv. I forhold til det potensiale og de konsekvenser som ligger i dette fremstår utkastet til faglig plattform som lite dekkende og med lavt og utydelig ambisjonsnivå på IKTs vegne. Innovasjon er for øvrig generelt ikke godt nok fremhevet i dokumentet, og bør styrkes. Som nevnt er utnyttelse av IKT en betydelig drivkraft i innovasjonssammenheng, og dette bør også gjenspeiles i plattformen. Gruppen savner generelt en tydeligere beskrivelse av inspirerende added value som følge av fusjonen. Flere påpekte under workshopen at fusjonsplattformen nesten like gjerne kunne vært et dokument for dagens NTNU. Gruppen mener det må tydeliggjøres bedre hvor og hvordan man skal hente ut gevinstene ved fusjonen, ikke minst innenfor IKT. Nye NTNU har et stort potensiale for å bli verdensledende innenfor visse deler av IKT-området. Det er samtidig viktig å være klar over at vi må gå 20 og 30 år tilbake i tid for å finne forskningen som la grunnlaget for dagens suksessbedrifter som eksempelvis Atmel Norway, Nordic Semiconductor m.fl. Dette viser at det er viktig at universitetet tar ansvar for langsiktig forskning. Dette perspektivet må vi klare å selge til politiske beslutningstakere, og det må være et tydelig og grunnleggende premiss i fusjonsplattformen. Når det gjelder utdanning, fremhever gruppen at begrepet enhetlig studietilbud er en litt uforståelig og uheldig formulering. Mener man bedre koordinert studietilbud? Nye NTNU blir i alle fall en mer mangfoldig organisasjon enn dagens sannsynligvis med flere og mer varierte studietilbud (dette kan tilsynelatende stå i motstrid til begrepet mer enhetlig studietilbud ). Som et eksempel: Både 5-årig integrert og 3+2-basert master vil være mulig også innenfor IKT-området. Disse tilbudene bør man koordinere slik at de komplementerer hverandre heller enn å gjøre dem mer enhetlige (i betydningen mer like). IKT nevnes som støttefunksjon i undervisningen, men uten at ambisjonene for dette er tydelige. Økt bruk av IKT og digitale løsninger i utdanningsøyemed bør presenteres som et satsingsområde for Nye NTNU, og dette må understrekes tydeligere i dokumentet.

3 3 av 6 VEDLEGG 1: Utkast til eget delkapittel 3.X om IKT Utviklingen innenfor IKT er den viktigste teknologiske endringsfaktor, muliggjører og driver av innovasjon og effektivisering de siste 65 år, både nasjonalt og internasjonalt. IKT og anvendelser av IKT driver frem endringer på alle samfunnsområder, samfunnets avhengighet av IKT øker stadig, og endringstakten er og vil fortsette å være økende. Norge er et høykostland som er helt avhengig av høy IKT-kompetanse i alle sektorer, og rekrutteringsbehovet er dokumentert å være sterkt økende frem mot 2030 (ref. DAMVAD-rapporten 2013). Norge har nasjonale fortrinn innenfor IKT bl.a. fordi vi gjennom flere tiår har utviklet forsknings- og kompetansemiljøer på ledende internasjonalt nivå både i UoH-sektoren, industrien og instituttsektoren, fordi vi har en offentlig sektor som i stor og økende grad tar i bruk digitalisering og avanserte IKT-tjenester og fordi vi har en høyt utdannet befolkning som raskt tar nye IKT-baserte innovasjoner, tjenester og produkter i bruk. NTNU er etter fusjonen både den klart største og den klart ledende aktør innenfor forskning og høyere utdanning innenfor IKT i Norge, på alle nivåer fra bachelor til ph.d. IKT skal være et prioritert og viktig fagområde ved alle NTNUs campuser, der hver campus skal utvikle sin faglige profil basert på sine styrker og forutsetninger. Vår portefølje dekker alle de viktigste IKT-disipliner fra mikro-/nanoelektronikk og sensorteknologi, via robotikk, reguleringsteknikk og intelligente systemer, til kommunikasjonsnett og tjenester, trådløs kommunikasjon, informasjonssikkerhet, informasjonssystemer, programvareutvikling, database- og beregningsteknologi. Sammen med øvrige sektor- og bransjenære fagmiljøer samarbeider vi nært med aktørene i samfunnet om anvendelser av IKT innenfor områder som energi, marin og maritim sektor, organisasjon og ledelse, helse og velferd, multimedia og kultur, produksjons- og prosessteknologi, e-læring osv. Utviklingen innenfor IKT legger også til rette for fortsatt faglig utvikling innenfor f.eks. kjemi, fysikk, matematikk og medisin, eksempelvis gjennom nye beregningsalgoritmer, ny visualiseringsteknologi, tungregnemaskiner osv. NTNU skal ha høye ambisjoner for IKT som fag både hva angår kunnskaps- og kompetanseutvikling, utvikling av internasjonale spissforskningsmiljøer, rekruttering, studiekvalitet, samarbeid med arbeidslivet, innovasjon og nyskaping, formidling og synliggjøring. Vi skal aktivt utnytte de komplementære styrkene til våre ulike campuser og fagmiljøer for å realisere disse ambisjonene. Vi skal: Være landets viktigste, største og bredeste leverandør av avansert IKT-kompetanse fra bachelortil ph.d.-nivå, gjennom både profesjonsstudier (sivilingeniør og ingeniør/bachelor i teknologi) og realfagsstudier (bachelor og master i informatikk) Koordinere vår studieportefølje (inkludert etter- og videreutdanningstilbud) innenfor IKT på en måte som sikrer nok relevant kompetanse til arbeidslivet, god rekruttering på alle nivåer, høy studiekvalitet, godt læringsutbytte og læringsmiljø, effektiv bruk av ressurser, hensiktsmessig tilrettelegging for studentmobilitet, og effektiv utnyttelse av de enkelte campusers styrker Levere forskning og utdanning på nasjonalt ledende og internasjonalt konkurransedyktig nivå innenfor hele vår portefølje av IKT-fag Forske i et spenn fra avansert, grunnleggende, teoritung og langsiktig spissforskning, til industriog anvendelsesnær forskning med stor relevans og verdi for våre mange interne og eksterne partnere

4 4 av 6 (Videre-)utvikle spissmiljøer på ledende internasjonalt nivå på de områdene innenfor IKT der forholdene ligger best til rette for en slik utvikling Styrke IKT-forskningen ved NTNU gjennom økt eksternfinansiering fra både internasjonale og nasjonale, offentlige og private kilder, og gjennom økt strategisk kontakt og samarbeid med ledende internasjonale kompetansemiljøer Organisere IKT-fagene ved NTNU slik at vi legger generelt til rette for fagmiljøer med tilstrekkelig kritisk masse, en god forskningsbase for alle utdanningstilbud innenfor IKT, utnyttelse av faglige synergier på tvers av campusene, økonomisk bærekraft og gode utviklingsmuligheter for IKT-fagene, økt innovasjon og nyskaping basert på IKT, og økt synlighet av IKT Utnytte komplementære faglige styrker og faglige nettverk ved dagens campuser til å øke samhandlingen med både internasjonalt, nasjonalt og regionalt næringsliv, og styrke vår posisjon som en foretrukket FoU-partner for arbeidslivet Utnytte den faglige bredden i NTNUs IKT-miljøer til å styrke tverrfaglighet og faglig konvergens både innenfor IKT-fagene og mot andre fagfelt, slik at disiplinfagene utvikles, profesjonsfagene styrkes, og store samfunnsutfordringer kan adresseres på beste måte Ytterligere styrke den allerede sterke samhandlingen mellom IKT, matematiske fag og elektrotekniske fag, for gjensidig kvalitetsberikelse og styrket faglig utvikling. Utvikle IKT som muliggjørende teknologi slik at vi styrker både IKT som fag, NTNUs tematiske og teknologiske satsinger, NTNUs hovedprofil, den faglige samhandlingen på tvers av NTNUs campuser, og tverrfagligheten ved NTNU. Være ledende på bruk av IKT-løsninger, digitalisering og innovative undervisnings- og evalueringsmetoder i utdanningsøyemed, med det mål å øke læringsutbytte og motivasjon hos studentene samtidig som vi utnytter våre undervisningsressurser på effektivt og målrettet vis.

5 5 av 6 VEDLEGG 2: Andre synspunkter, spørsmål og kommentarer som fremkom i gruppens diskusjoner: (vi velger å gjengi disse også der de ikke nødvendigvis er omforente eller uttrykk for en bredde dette i tråd med at arbeidsgruppene er tenkt å være et virkemiddel for bred medvirkning) Plattformutkastet skjemmes av varierende detaljeringsnivå for de ulike fagfeltene som inngår. Innenfor eksempelvis helseområdet er dokumentet på nær handlingsplan -nivå, mens det innenfor teknologi og naturvitenskap fremstår vagt og utydelig. Dokumentet opererer på flere ulike nivåer hva angår balansen mellom å fremstå som visjonært og operativt. Flere oppfatter at det er sagt at plattformen skal være førende for valg av faglig organisering. Enkelte har stilt spørsmål om hvorvidt det dermed legges opp til en tematisk organisering. I så fall oppfattes dette som uheldig, for tverrfaglige kombinasjoner vil være flyktige, mens disiplinene er (mer) varige. Andre spekulerer i om kapittelinndelingen i Del 3 speiler en idé om ny fakultetsstruktur. Sammenheng mellom organisering og pengestrøm: Viktigheten av budsjettmodeller synes hittil å være underkommunisert vanskelig å diskutere organisasjonsmodell uavhengig av modell for ressursfordeling. NTNU skal drive med undervisning, forskning, utvikling og kunstnerisk aktivitet i bred forstand og støtte opp under fagenes særtrekk i dette arbeidet fusjonsplattformen bør understreke dette. Enkelte av gruppens medlemmer mente at flere av målsetningene for nye NTNU i større grad burde være målbare, slik at det kan etterprøves at nye NTNU er på rett vei. Plattform-utkastet diskuterer karrieremuligheter for vitenskapelig ansatte (hvilket er bra), men ikke for teknisk/administrative her bør det være symmetri. Regionsdimensjonen er lite behandlet. Konkurrerende regioner vs. det å betjene regioner. Er det tenkt på flytting, samlokaliseringer etc. på sikt og bør plattformdokumentet uansett være tydeligere på disse aspektene? Bør NTNU ta en nasjonal rolle for ingeniørutdanning på linje med den de har i dag for siv.ing.? Det er rett før fristen kommet et konkret forslag til endring av tekst i avsnitt 3.1 i fusjonsplattformen. Endringen er ment å understreke at det også er viktig med grunnleggende forskning innenfor teknologi ikke bare innen naturvitenskap. Gruppen har ikke rukket å diskutere forslaget, men gruppeleder stiller seg bak forslaget, og det gjengis i sin helhet her: Dagens avsnitt (i avsnitt 3.1) Forskningsaktivitetene, som spenner fra grunnleggende, disiplinær forskning innen naturvitenskap, til anvendt og næringslivsorientert teknologisk forskning, skal utgjøre fundamentet for NTNUs bidrag til teknologiutviklingen. Den grunnleggende teknologiske forskningen ved NTNU representerer i mange sammenhenger en bro mellom den naturvitenskapelige grunnforskningen og den innovasjonsrettede, anvendte forskningen. Vi skal ha enkelte fagmiljøer innen naturvitenskap og teknologi som er helt i den internasjonale forskingsfronten, og vi skal ha førsteklasses infrastruktur som understøtter forskningsaktivitetene. foreslås endret til Forskningsaktivitetene, som spenner fra grunnleggende, disiplinær forskning innen naturvitenskap og teknologi, til anvendt og næringslivsorientert teknologisk forskning, skal utgjøre fundamentet for NTNUs bidrag til teknologiutviklingen. Den grunnleggende disiplinære teknologiske forskningen ved NTNU representerer i mange sammenhenger en bro mellom den

6 6 av 6 naturvitenskapelige grunnforskningen og den anvendte innovasjonsrettede teknologiske forskningen. Vi skal ha enkelte fagmiljøer innen naturvitenskap og teknologi som er helt i den internasjonale forskingsfronten, og vi skal ha førsteklasses infrastruktur som understøtter forskningsaktivitetene.