Saksbehandler: Simon Tamminga Arkivsaksnr.:14/ Arkiv: REG 0512

Transkript

1 Sola kommune SAKSFORELEGG Styre, råd, utvalg Møtedato Utvalg for arealsaker Utvalg for arealsaker Utvalg for arealsaker Kommunestyret Kommunestyret Saksbehandler: Simon Tamminga Arkivsaksnr.:14/ Arkiv: REG 0512 PLAN 0512 REGULERINGSPLAN FOR KLEPPVEGEN 609 OG 611 FØRSTE GANGSBEHANDLING RÅDMANNENS TILRÅDNING TIL VEDTAK: I medhold av plan- og bygningslovens utlegges forslag til reguleringsplan for Kleppvegen 609 og 611, gnr. 27 bnr. 41, datert , med tilhørende bestemmelser, datert til offentlig ettersyn og sendes berørte parter og høringsinstanser for uttale. RÅDMANNENS SAKSUTREDNING Saken skal behandles i følgende utvalg: Utvalg for arealsaker Vedtaket ekspederes til: Saksbehandler Forslagstiller Oversikt over tilknyttede vedlegg 1. Planforslag (oversendelsesbrev): 1.1. v1. Plankart (datert ) 1.2. v2. Bestemmelser (datert ) 1.3. v3. Planbeskrivelse (datert , revidert ) 1.4. v4. Illustrasjonsplan (datert ) 1.5. v5. Skredfarevurdering (datert ) 1.6. v6. Soldiagrammer (datert ) 1.7. v7. Kulturminne registrering (datert ) 1.8. v8. Støy (datert ) 1.9. Sjekkliste ROS (integrert i planbeskrivelsen, datert ) v9. Varslingsannonse (datert )

2 Andre dokumenter i saken: 1. Merknader ved varsel om oppstart: 1.1. Statens vegvesen (brev ) 1.2. Figgenelven Grude- Skasvatnet Senkingslag og Pumpelag (brev ) 1.3. Eli og Wincent Rege (brev / ) 1.4. Anita og Per Ingve Harveland ( ) 1.5. Kommuneoverlegen ( ) 1.6. Lyse (brev og ) 1.7. Avinor (brev ) 1.8. Fylkesrådmannen (brev og ) 1.9. Brannvesenet Sør Rogaland IKS ( ) Sameiet Tjeltagården (brev ). 2. Saksprotokoll Saksnr.: 14/ Løpenr.: 22441/152

3 Innholdsfortegnelse 1 FAKTA Saken gjelder Tidligere behandlinger og saksprosess Gjeldende planer Nasjonale og regionale føringer og planer Kommuneplan og relevante kommunedelplaner Gjeldende reguleringsplaner Pågående reguleringsarbeid Kommunale retningslinjer, normer og andre føringer Beskrivelse av planområdet Beliggenhet, størrelse og avgrensing Eierforhold Landskap og topografi Naturtyper og biologisk mangfold Markslag og grunnforhold (herunder også radon) Vind, lokalklima og solforhold Eksisterende bebyggelse og arealbruk Kultur og fornminner Barn og unges forhold Friområder og friluftsliv i nærmiljøet Funksjonsanalyse Transportsituasjon Kollektivbetjenning Spesielle miljøforhold 16 2 Beskrivelse av planforslaget Hensikten med planforslaget Reguleringsformål, areal og utnyttelsesgrad Reguleringsformål og areal Utnyttelsesgrad Bebyggelse og anlegg Bolig konsentrert småhusbebyggelse Forretning/Næring Fellesområder / uteoppholdsområder Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg, trafikk og trafikksikkerhet Annen infrastruktur Grønnstruktur Annen veggrunn, grøntareal Hensynssoner og avbøtende tiltak Støy Frisikt Estetikk og utforming Forhold til flyplassen Forurensning og miljøhensyn (Støy, forurensning, energibruk etc.) 23 Saksnr.: 14/ Løpenr.: 22441/153

4 2.9.1 Støyberegning og tiltak Forurensing Rekkefølge av tiltak Gjennomføring 24 3 Vurderinger Generelle vurderinger Planprosessen Trafikk og trafikkavvikling Støy Lekeplass Innkomne merknader ved varsel om oppstart Statens vegvesen (brev Figgenelven Grude - Skasvatnet Senkingslag og Pumpelag (brev ) Eli og Wincent Rege (brev og ) Anita og Per Ingve Harveland ( ) Kommuneoverlegen ( ) Lyse (brev og ) Avinor (brev ) Fylkesrådmannen (brev ( og ) Brannvesenet Sør Rogaland IKS ( ) Sameiet Tjeltagården (brev ) Konsekvenser av planforslaget Hvordan er boligkvaliteter for nye innbyggere Konsekvenser for barn- og unge Universell utforming Konsekvenser for eksisterende innbyggere i området Konsekvenser for næringslivet i området Konsekvenser for den trafikale situasjonen Drift og vedlikehold av veg- og grøntanlegg Konsekvenser for naturmangfold Konsekvenser for landskap og topografi Klimapåvirkning Konsekvenser for kulturminner Konsekvenser for landbruket Risiko- og sårbarhetsanalyse Konsekvenser for overvannshåndtering og flom Kriminalitetsforebyggende tiltak Tilfredsstillende støysituasjon Gjennomførbarhet 44 4 Rådmannens oppsummering 44 Saksnr.: 14/ Løpenr.: 22441/154

5 1 FAKTA 1.1 Saken gjelder Hva er det som skal behandles Rambøll arkitektur og plan har utarbeidet detaljregulering for boligområde med tilhørende veier og lekeplass på et område langs Kleppvegen i sentrum av Tjelta. Reguleringsforslaget er utarbeidet på vegne av Kleppvegen 611 AS. Bakgrunnen Bakgrunnen for at saken fremmes er at området i kommuneplanen var vist som boligformål i Kommuneplanen Forslagstiller kjøpte på dette tidspunkt eiendommen i den tro at den kunne brukes til boligformål. I planprosessen ble det imidlertid avdekket at omdisponering av LNF-område til boligformål i kommuneplanen hadde skjedd uten at planen hadde vært ute på høring. Komuneplanen og (som er pågående nå) viser området delvis som LNF og delvis som bolig, i tråd med gjeldende reguleringsplan. Møter mellom forslagstiller, konsulent, kommune, Rogaland fylkeskommune og Fylkesmannen har vist at endelig omdisponering kan være mulig, når 1. planen ikke legger til rette for enda mer utbygging i LNF område, 2. eksisterende LNF næring respekteres, og 3. støyforhold i planlagt boligområde er tilfredsstillende. Det vises til pkt. 1.2 og 1.3 Hovedformål Formålet med planen er å regulere eiendommene Kleppvegen 609 og 611 fra landbruk til boligformål (11 boliger) med tilhørende vei, parkering, felles uteområder og lekeplass. Detaljreguleringen legger til rette for: Bebyggelse og anlegg Bolig konsentrert småhusbebyggelse Renovasjon Uteoppholdsareal Lekeplass Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg Gang- og sykkelveg Annen veggrunn Parkering Sentrale hensyn med planen Sentrale hensyn i planleggingen er å skape et interessant boligområde i ytterkanten av Tjelta. Boligområdet markerer sørlige adkomstvegen til Tjelta og markerer en myk overgang til LNF område sør og vest for planområdet. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 22441/155

6 Kart 1.1 Planområde 1.2 Tidligere behandlinger og saksprosess Varsel om oppstart Det ble varslet oppstart 2 ganger ble det varslet oppstart første gang (brev til berørte parter i saken og annonse). Frist for å komme med merknader var satt til Det kom inn 5 uttalelser i varslingsperioden (brev) / (annonse). Etter oppstart av planarbeidet ble det gjort vedtak av kommuneplan for Sola , og det avdekket at arealet som omfattes av detaljreguleringen er vist som LNF-område i nord og boligformål i sør. Planarbeidet ble derfor varslet på nytt i brev til berørte parter , samt annonser i Stavanger Aftenbladet og Solabladet Frist for å komme med merknader var satt til I forbindelse med nytt oppstartvarsel kom det inn 8 uttalelser. Alle merknader er oppsummert under pkt.3.2. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 22441/156

7 Konsekvensutredning Planarbeidet utløser ikke konsekvensutredningsplikt i hensyn til forskrift om konsekvensutredninger 2 og 3. Det skal således ikke utarbeides konsekvensutredning i saken. Dette ble bekreftet av Sola kommune i oppstartmøtet i Planprosessen Oppstartsmøte Oppstartsmøte ble avholdt 14. januar, 2010 og arbeidet ble satt i gang. Prosessmøter Det er avholdt forskjellige prosessmøter før planens tilrådning i utvalg for arealsaker. For øvrig Det vises også pkt Kommuneplan viser planområdet i sin helhet som LNF-formål. Kommuneplan viser planområdet i sin helhet som Bolig-formål. Forslagstiller kjøper planområdet, mens planområdet er detaljregulert i reguleringsplan 301 Tjeltasentrum for delvis bolig og delvis LNF. Plan RP301 ble vedtatt Kommuneplanen viser derfor feilmessig omdisponering til boligformål. Kommuneplan viser delvis bolig formål og delvis LNF formål. Forslag for ny kommuneplan viser delvis bolig formål og delvis LNF formål. Forholdet til kommuneplan har vært et vesentlig tema i prosessen for planen. I januar 2012, etter to år med prosjektering og god dialog, ble det imidlertid avdekket at omdisponeringen av LNF området til bolig hadde skjedd uten at endringen av arealstatusen hadde vært ute på høring og at den heller ikke hadde vært gjenstand for korrekt politisk behandling. Sola kommune er positive til omregulering av eiendommen, men har påpekt at reguleringen er i strid med overordnet plan, og at endelig omdisponering til bolig ikke garanteres. Med planoppstart og andre varsling valgte kommunen å starte omregulering til boligformål for å imøtekomme eier som hadde kjøpt eiendommen i den tro at dette var gjeldende. Det er avholdt møter med Rogaland fylkeskommune og Fylkesmannen for å avklare videre saksgang. Konklusjonen er at det er grunnlag for å fremme et planforslag med boliger innenfor planområdet til tross for at deler av planområdet ikke ligger inne som boligformål i gjeldende kommuneplan. De opprettholder imidlertid muligheten til å fremme innsigelse, dersom planen ikke vurderes tilstrekkelig. Foreliggende saksfremlegg gir svar på Rogaland fylkeskommune og Fylkesrådmannen sine spørsmål. Rådmannen mener at med foreliggende sakspapirer kan endelig omregulering anbefales. 1.3 Gjeldende planer Nasjonale og regionale føringer og planer Regionalplan for Jæren Området ligger innenfor kjerneområde landbruk. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 22441/157

8 1.3.2 Kommuneplan og relevante kommunedelplaner Kommuneplan Sola kommune I gjeldende kommuneplan for Sola kommune er området avsatt til delvis LNF-område i nord og boligformål i sør (kart 1.2). Reguleringsforslaget som fremmes legger til rette for omdisponering til rent boligformål og tilhørende funksjoner som veier, oppholdsareal og lekeplass Gjeldende reguleringsplaner Planområde Området er regulert i plan 0301 Tjelta sentrum, planen trådte i kraft i I planen er eiendommene Kleppvegen 609 og 611 regulert til Område for frittliggende småhusbebyggelse og Område for jordbruk (kart 1.3). Naboplaner Tjelta Sentrum vestre del (0344) Tilgrensende plan nord for planområdet er plan 0344 Tjelta Sentrum - vestre del. Planen trådte i kraft 2005, og regulerer områdene nord for Vigdelsvegen til kombinert formål bolig/forretning/kontor og rene boligområder. Kart 1.2 Gjeldende Kommuneplan Stenebyen (0045) Kart 1.3 Detaljregulering Tjelta Sentrum (plan 0301) Saksnr.: 14/ Løpenr.: 22441/158

9 Tilgrensende plan nordøst for planområdet, plan 0045 Stenebyen: Planen trådte i kraft 1980 og regulerer området til boliger, forretning, kontor, offentlige bygg og industri. Dysjaland skole (0051) Tilgrensende plan øst for planområdet, plan 0051 Dysjaland skole: Planen trådte i kraft 1988 og regulerer området til offentlige bygg og bolig Pågående reguleringsarbeid Kommuneplan Gjeldende kommuneplan er under revidering. Forslag til ny kommuneplan fortsetter i hovedsak gjeldende planbestemmelser og retningslinjer. I tillegg til nye områder, mindre justeringer og aktualiseringer. For foreliggende planforslag er det relevant at planområdet ble foreslått i den nye kommuneplanen som det var i den forgående kommuneplanen: delvis boligformål og delvis LNF. Ny kommuneplan stiller i tillegg følgende krav som bør tas med i planforslaget: Krav til estetikk. Hovedformålet til planen tilføres nye kvaliteter og forsterker eksisterende kvaliteter. Utforming skal være universell. Det skal legge til rette for minimum 50% tilgjengelige boliger. Det er krav til tetthet på 2 til 4 boliger per dekar. Det skal legges til rette for parkering på egen tomt. Her gjelder 1,0 parkeringsplass per bolig for beboere og 0,5 for gjesteparkering (ved fellesløsning) og 1,0 (ved individuell løsning). Det reguleres minst 4 sykkelparkeringsplasser, ved individuell løsning, og 2 ved felles parkeringsløsning. Det skal være dokumentert tilstrekkelig brannvannsdekning. Det skal være tilfredsstillende støyforhold. Minst 50% av uteopholdsareal skal ha sol ved vårjevndøgn kl Minste størrelse på felles uteoppholdsareal: 50 m2 MFUA pr boenhet på terreng. Tilliggende bygninger mot felles uteareal skal ikke være høyere enn at forholdet mellom gjennomsnittlig høyde og avstand mellom bygninger skal være 1 : 1,5. Minimum avstand mellom blokker skal være 18 meter. Vurdering av disse forskrifter og retningslinjer er tatt med under vurderinger i pkt Kommunale retningslinjer, normer og andre føringer For planområdet gjelder blant annet kommunalteknisk vegnorm for Nord Jæren ( % pdf). Ellers gjelder blant annet generelle lover og regler som er listet opp på Sola kommune sin hjemmeside: Generelle lover og regler er tatt med i vurderinger under pkt Beskrivelse av planområdet Beliggenhet, størrelse og avgrensing Størrelse Planområdet har et total areal på omtrent 7 dekar. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 22441/159

10 Beliggenhet Området ligger på Tjelta, like sør for fv 379 Vigdelvegen og vest for fv 510 Kleppvegen. Like nord for planområdet finnes Tjelta, med sine sentrumsfunksjoner og boligområder. Øst for planområdet ligger idrettsanleggene, og skolen. Vest og sør for planområdet ligger LNF-område. Kart 1.4 beliggenhet planområdet 0512 Kleppveggen 611 Avgrensning Planområdet er avgrenset som vist på kart 1.1. Det følger primært Vigdelvegen i nord og Kleppvegen i øst. Ellers følger plangrensen i hovedsak eiendomsgrenser mot vest og sør. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 22441/1510

11 1.4.2 Eierforhold 27/7/1 27/42 27/46 Kart 1.5 Eierforhold Planområdet består for det meste av gnr 27 bnr 41. I tillegg: 27/7/1 27/7 27/42 27/46 28/ Landskap og topografi Planområdet ligger i et område med helning mot sør. Laveste punkt finner vi lengst sørøst i planområdet, her ligger eksisterende terreng på kote 31. Helt nord i planområdet ligger dagens terreng på kote 36. Det er ca. 5 meter høydeforskjell innenfor planområdet. Landskapet er et relativt åpent LNF-område Naturtyper og biologisk mangfold Naturtyper og forekomst av truede arter Miljødirektoratets naturbase (innsyn på nett: og viser at det finnes ingen truede arter, utvalgte Saksnr.: 14/ Løpenr.: 22441/1511

12 naturtyper eller (natur)verneområder innenfor eller tilstøtende til planområdet. Litt vest for planområdet finnes en sterkt truet art: spurvehauk. Men planforslaget vil ikke påvirke dette området Markslag og grunnforhold (herunder også radon) Markslag Nåværende situasjon viser at nordre og vestre del av planområdet er delvis registrert som LNF: 5900 m 2. Dette er ikke i tråd med dagens bruk. Langs planområdets vestgrense er det etablert en veg/gang- og sykkelveg innenfor LNF-formålet. Og den største delen av planområdet (5100 m2) er tatt i bruk til løe og lager. Kun en liten del i nord har potensial til landbruk, men arealet er ikke i bruk til dette formål. Kart 1.6 Markslag (flybilde med kommuneplanen ). Grunnforhold Området består i hovedsak av bebygget areal og fast dekke/underlag. Landskapet er forholdsvis flatt innenfor planområdet og for de tilgrensende områdene. Området er vurdert av geolog i eget notat vedlagt planforslaget, oppsummert her: Området er ikke vist på NVEs aktsomhetskart for snøskred, steinskred og flomskred. Grunnen er i følge NGUs kvartærgeologiske kart beskrevet som morene med stor mektighet. Marine sedimenter er ikke registrert i nærheten. Det er ingen bekker eller elver som kan gi fare for flom og flomskred. Tomten er ikke utsatt for flomskred, og snøskred er ikke aktuelt. Det konkluderes med at planområdet ikke er utsatt for noen type naturlig skredhendelse og tilfredstiller krav i TEK 10, sikkerhetsklasse S2. Det vises rapporten (vedlagt). Saksnr.: 14/ Løpenr.: 22441/1512

13 Kart 1.7 Grunnforhold. Kilde: Radon, og grunnforurensing Det er ingen registreringer om forurensing eller radoninnhold i grunnen Vind, lokalklima og solforhold Vind og lokalklima Det er ingen spesielle vind eller klimautfordringer i planområdet. Vindretninger som dominerer i området er vind fra sør/sørvest og nordvest. (fig. 1.8). Sørlige områder ligger lavere enn planområdet og det er derfor begrenset hvor mye eksisterende bebyggelse i sørøst vil beskytte mot vinden. På sommeren vil eksisterende bebyggelse i nord kunne gi en viss beskyttelse for nordavinden. Figur 1.8: Vindrose, samlet vindretning over et år. Kilde: Windfinder.com Solforhold Planområdet ligger utenfor Tjelta, og har dermed i hovedsak gode solforhold. I vest ligger det en gård med flere bygninger, som vil kunne gi litt skygge sent på dagen Eksisterende bebyggelse og arealbruk Eksisterende bebyggelse Ortofoto gir et detaljert bilde av dagens situasjon. Eiendommen er i dag bebygd med to boenheter som har adresse Kleppvegen 609 og 611. Det er også en løe på eiendommen. Alle disse bygningene forutsettes revet. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 22441/1513

14 Arealbruk Eiendommen med adresse Kleppvegen 611 har formål bolig, mens bygningen med adresse Kleppvegen 609 har formål LNF. Ellers har området formålene veg, grønt og annen veggrunn. Kart 1.9 eksisterende bebyggelse og arealbruk Kultur og fornminner Det er ikke foretatt kulturhistoriske registreringer av fornminner i planområdet. Rogaland fylkeskommune har ved planoppstart ikke bedt om at dette utføres. Eksisterende våningshus Nere Dammen er av kulturhistorisk interesse. Huset er imidlertid i svært dårlig teknisk stand. Vurdering av dette finnes under pkt Barn og unges forhold Planområdet og dets nærområde innebefatter i dag ikke funksjoner som er rettet spesielt mot barn. Det er ikke registrert barnetråkk i dette området. Det ligger imidlertid gangveg med undergang under Saksnr.: 14/ Løpenr.: 22441/1514

15 fv 510 både nord for planområdet og rett syd for planområdet slik at barn i området kan bevege seg bilfritt mellom eksisterende bolig og skole Friområder og friluftsliv i nærmiljøet Det er ingen vesenlige grønnstrukturer i planområdet, men området grenser til landbruksarealer mot sør og mot vest. Landbruksarealene har positiv betydning for friluftsliv (sykling, gå på tur). Planområdet ligger ellers i sykkelavstand til Jærstrendene, med Hellestø som nærmeste strand. Det er omtrent 2 km til sjøen fra planområdet. Det er flere turområder i nærområdet. Eikeberget og Tormodvarden ligger i overkant av en kilometer fra planområdet. Like ved planområdet ligger Dysjaland idrettshall, samt ute- og lekeareal i forbindelse med Dysjaland skole Funksjonsanalyse Offentlig og privat service/arealbruk Det finnes følgende funksjoner i nærheten: Det ligger skole-/idrettsanlegg like øst for fv 510 Kleppvegen. Skolen er kombinert barne- og ungdomsskole. Ellers finnes flere (til dels) private barnehager i området. Dysjalandhallen ligger like ved skolen. Hallen er en kombinert svømme- og idrettshall. Omtrent 500 meter mot nord, ved Vorelivegen, er det idrettsanlegg med flere gressbaner. Den lokale fotballklubben Havdur har klubbhus her. Planområdet ligger like ved Tjelta sentrum, som tilbyr handel (blant annet matbutikker) Transportsituasjon Biltrafikk Planområdet har i dag adkomst fra fv 510 Kleppvegen og Dysjalandsvingane, sør for planområdet. Planområdet er tilknyttet til overordnet vegnett: Vigdelvegen, fv 379 ligger tilstøtende til planområdets nordlige plangrense. Det er registrert 1400 kjøretøy i ÅDT (kilde: Kleppvegen, fv 510, ligger tilstøtende til planområdets østlige plangrense. Det er registrert 5900 kjøretøy i ÅDT. Begge vegene har god vegkapasitet. Gang- og sykkel Det er gjennomgående gang- og sykkelveg i området, med planskilt kryssing av både fv 379 Vigdelvegen og fv 510 Kleppvegen. Det er opparbeidet gang- og sykkelveg separert fra veg langs fv 510 Kleppvegen i hele sin lengde. Gang- og sykkelvei er det også delvis langs fv 379 mot vest Kollektivbetjenning Jærbanen Planområdet ligger ikke i tilknytning til Jærbanen. Buss Det ligger et busstopp i umiddelbar tilknytning til planområdet langs fv 510 Kleppvegen. Her går buss nr. 58 mellom Sola og Bryne, samt Jærlines (flybussen). Buss nr. 58 har dårlig frekvens, kun 2-3 avganger daglig som går innom Tjelta. Jærlines er et busstilbud mellom Stavanger lufthavn og Bryne, og opererer uavhengig av reiseselskapet Kolumbus og med egne priser. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 22441/1515

16 Nord for krysset Vigdelvegen/Tjeltavegen med Kleppvegen går buss nr. 41 mellom Sola og Tjelta. Denne har omtrent 13 avganger daglig ved Tjelta Spesielle miljøforhold Støy Området er utsatt for støy fra veg og innflyvning mot Stavanger lufthavn. Bruk av tilstøtende arealer Nord for området er det boliger og næring. Dette fører ikke til spesielle miljøutfordringer. I nordvest er det eksisterende gårdsbebyggelse. Ellers finnes LNF-område like vest, sørvest og sør for planområdet. Innenfor planområdet kan det forventes lite støy, lukt og støv i forbindelse med landbruksaktiviteter. Gårdsbebyggelsen (løa) er plassert minst meter fra planlagt boligbebyggelse. På østre side av fv 510 Kleppvegen finnes skolen og idrettsanleggene. Avstanden til disse anleggene er enda større, og dessuten ligger fv 510 mellom. Miljøforhold (støy, og trafikk) tilknyttet til disse funksjonene er antatt ikke å være av vesenlig betydning for planforslaget. Ingen av de nevnte aktiviteter har nevneverdige negative konsekvenser for planområdet. Teknisk infrastruktur Det ligger hovedledning for gass over og langs planområdet. Plassering av denne ledning er vist med gult på kart Minsteavstand til bygninger er 6 meter for denne ledningen i tråd med innspill fra Lyse AS som eier ledningen. Gassledningen er omtalt i ROS-analysen. Kart hovedledning for gass, vist med gult (kilde: Lyse) Saksnr.: 14/ Løpenr.: 22441/1516

17 2 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 2.1 Hensikten med planforslaget Hovedmål Planforslaget legger til rette for 11 boliger samt tilhørende (teknisk) infrastruktur, uteoppholdsareal, lekeplass. Planforslaget omregulerer gjeldende detaljregulering i plan 0301 Tjelta sentrum. Planforslaget Bebyggelse Området har en sentral beliggenhet på Tjelta langs en av hovedinnfartsårene til Sola sentrum. Det planlegges med en kombinasjon av boliger i rekke (rekkehus eller tomannsbolig) (6 enheter), en enebolig (1 enhet), samt en firemannsbolig (4 enheter) lengst nord på eiendommen. Det vil bli totalt 11 boenheter. Planforslagets oppbygging Mot vest legges hageareal inn mot LNF-området, mens adkomst legges mot øst. Dermed legges det til rette for gode og solrike private oppholdssoner mot syd og sydvest. Det er tatt hensyn til barns oppvekst ved å legge til rette for sandlekeplasser som plasseres sentralt i området og med tilknytning til gang- og sykkelveg mot øst. Adkomst Da det ble anlagt gang- og sykkelveg i området, ble denne plassert vest for planområdet og ikke parallelt med fv 510 Kleppvegen. I planforslaget flyttes gang- og sykkelveg østover, og vil da gå parallelt med fylkesvegen. Den vil fortsatt være adskilt fra selve boligområdet slik den er i dag. Begrunnelsen for dette valget er at det anlegges ny adkomst til planområdet fra nord via eksisterende avkjørsel fra fv 379 Vigdelvegen. Slik gang- og sykkelvegen ligger i dag, ville dette medført et uønsket krysningspunkt. Modell sett fra sydvest Modell sett fra sydøst Kart D modellbilder av planforslaget. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 22441/1517

18 2.2 Reguleringsformål, areal og utnyttelsesgrad Planområdet har et totalt areal på cirka 7 dekar. Det samlede areal er disponert som følger: Reguleringsformål og areal Reguleringsformål Saksnr.: 14/ Løpenr.: 22441/1518 Areal(m2) BEBYGGELSE OG ANLEGG (plan- og bygningsloven 12-5, 1.ledd) Konsentrert småhusbebyggelse Uteoppholdsareal 221 Lekeplass 282 Øvrige kommunaltekniske anlegg - renovasjon 26 SAMFERDSELANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (plan- og bygningslovens 12-5, 2.ledd) Kjøreveg Gang/-sykkelveg 879 Annen veggrunn grøntareal Holdeplass/plattform 17 Parkeringsplasser 153 LANDBRUKS- NATUR OG FRILUFTSOMRÅDER SAMT REINDRIFT (plan- og bygningslovens 12-5, 5.ledd) LNFR areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og 84 gårdstilknyttet virksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag HENSYNSSONER (plan- og bygningslovens 12-6) Støysone: Gul sone iht T SUM (eksklusive hensynssoner) Tabell 2.1 Oversikt formål og areal Utnyttelsesgrad Det er regulert maksimum 11 boliger, hvorav maksimum 1 firemannsbolig (4), 6 rekkehus /tomannsboliger (6) og 1 enebolig (1). BYGGE- OMRÅD E BKS1 BOLIG- TYPE ETASJE R TAK- FORM GESIMS/ MØNEHØY DE BYA ANTAL L Firemanns 2 Saltak 9,0/6m 52 % 1 4 bolig BKS2 Rekkehus 2 Saltak 9,0/6m 36 % 6 6 eller tomannsbolig BKS2 Enebolig 2 Saltak 9,0/6m 22 % 1 1 SUM 11 Tabell 2.2 Utnyttelsesgrad og antall boenheter ANTALL BOENHETE R

19 2.3 Bebyggelse og anlegg Bolig konsentrert småhusbebyggelse Byggegrenser Byggegrenser følger vegeiers (Statens vegvesen) krav til avstand for bygg langs veien, 30 meter fra senterlinje vei. Videre følger byggegrense ti meter fra eiendomsgrense for rekkehus/tomannsbolig for å sikre min. 10 meter hagedybde. I sør legges byggegrensen 6 meter fra eksisterende gassledning i tråd med innspill fra Lyse. Antall boenheter og grad av utnytting Planen består ved maksimal tillatt utnyttelse, av totalt 11 boenheter. Boligtettheten er 2,6 boliger pr daa. I beregningen av tettheten er arealer regulert til bolig og fellesarealer tatt med, mens offentlige veger og grøntarealer er holdt utenfor. Dette er i tråd med overordnede planer. I regionalplan for Jæren er krav til tetthet i boligområder 2-4 boliger/daa. Dette gjelder alle boligområder i regionen, utenom områder nær handelssentrum eller kollektivakser hvor det kreves høyere boligtetthet. I gjeldende kommuneplan for Sola er tetthet med 2 boliger per daa lagt til grunn for boligområder. Området ligger i nærheten av både Tjelta sentrum og skole. Krav til solforhold, lekearealer og gode uteoppholdsarealer er ivaretatt i planforslaget. 2.2 Illustrasjon av rekkehus/ tomannsbolig Boligstørrelse og hage Det er planlagt 1 firemannsbolig, 6 rekkehus/tomannsbolig og 1 enebolig. Boligene som er vist på illustrasjonsplanen varierer fra enheter på ca. 60 m2 i firemannsboligen (4 stk) til 6 rekkehus/ tomannsbolig og 1 enebolig på 67,5 m2. Endelig størrelse på boligene avgjøres ved søknad om rammetillatelse. De seks rekkehusene / tomannsboligene har en hagedybde på 10 meter. Tomtestørrelsene varierer noe, fra ca 168 m2 til 213 m2. Eneboligen i syd har hagedybde på 10 meter og tomt på 455 m2. Parkering Parkering og åpent overdekket areal, inngår som del av beregningsgrunnlaget for grad av utnytting. BYA For firemannsbolig (BKS1 i plankart) er det illustrert BYA = 279,3 m 2 inklusiv parkering og balkonger. I bestemmelsene tillates BYA = 300 m 2, div. 20,7 m 2 mer. Dette på grunn av behov for eventuelt utvendig bod og eventuell framtidige endringer i krav til isolasjonstykkelser i vegg m.v. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 22441/1519

20 Det er illustrert BYA = 88,4 m 2 for rekkehusene /tomannsboligene og eneboligen (BKS2) per tomt. I bestemmelsene tillates BYA 100 m 2, div. 11,6 m 2 mer. Dette gjøres fordi boligenes grunnflate er relativt liten og Sola kommune stiller krav om 10 m 2 bod. Dersom dette arealet ikke kan løses i kjeller, må det være rom for å løse dette innenfor tomta, ved eksempelvis utvendig sportsbod. Byggehøyder Maks tillatte byggehøyder er oppgitt i bestemmelsene med maks tillatt gesims- og mønehøyde, 9,0 meter over kotehøyde for ferdig planert terreng. Tillatt byggehøyde er satt 0,9 meter høyere enn illustrasjonsprosjektet viser. Dette er gjort for å ivareta eventuelle endringer knyttet til videre prosjektering. Boligene som er vist i illustrasjonene er ikke detaljprosjektert og det kan komme endringer i plassering av høyeste mønepunkt og takvinkel i forbindelse med den videre prosjekteringen. Det kan også komme endringer knyttet til krav til isolasjon eller tekniske installasjoner som vil føre til at det blir behov for mer høyde på tak eller i etasjeskille. Høyeste tillatte byggehøyde ligger allikevel minimum 10 meter under høyderestriksjoner knyttet til Sola flyplass Forretning/Næring Det planlegges ikke forretning eller næring Fellesområder / uteoppholdsområder Lekeareal (f_l) Lekeareal er plassert sentralt i feltet, og planforslaget har lagt til rette for nær kontakt mellom boligene og lekeområdene. Lekeplassen innenfor planområdet er sandlekeplass for boliger i felt BKS1 og BKS2. Uteoppholdsareal (f_u) Det er tilrettelagt for 0,18 daa øvrige felles uteoppholdsområder. Dette området kan brukes som fordøyningsbasseng om nødvendig. 2.4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg, trafikk og trafikksikkerhet Veg Trafikkarealer O_Veg Adkomstvegen, o_v, er offentlig veiareal med en bredde på 5 meter. Den avsluttes i snuhammer dimensjonert for lastebil/renovasjonsbil. Snuhammeren gir også mulighet for at eksisterende nabobolig i vest (utenfor planområdet) kan få adkomst via denne og eventuelt frigjøre vegareal til landbruksformål. Trafikkarealer F_Veg Felles vei f_v har en bredde på 4 meter og er adkomstveg for boligene. Også felles vei har en snuhammer i enden, dimensjonert for personbil. Vegbredden er valgt redusert til 4 meter for å begrense hastigheten til bilene internt i området. Videre innbyr erfaringsmessig 5 meter vegbredde til sideparkering og potensielt lite oversiktlige trafikkforhold. Med 4 meter bredde oppleves det som tydelig at det ikke er plass til å parkere langs vegen og det oppstår erfaringsmessig færre konflikter knyttet til dette. Vegen på plankartet er utformet slik at den ikke skal invitere til en videre utbygging utenfor planområdet i framtiden. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 22441/1520

21 Gang og Sykkelveg Eksisterende gang- og sykkelvei på vestsiden av fv 510 Kleppvegen videreføres sørover i ny trase parallelt med fylkesvegen, og knytter seg på eksisterende anlegg ved planskilt kryssing sør i planområdet. Kollektiv Den eksisterende bussholdeplassen ligger delvis innenfor planområdet. Felt O_HP er holdeplass langs fv 510 Kleppvegen, og blir reetablert med gjennomføring av planforslaget. Gang- og sykkelveger og støyskjermer må gjenoppføres. 2.3 Bussholdeplass Parkering Bil BKS1 Boligene i BKS1 har parkering for bolig på egen tomt, og gjesteparkering på felles parkeringsplass f_p. BKS2 Boligene i BKS2 har parkering på egen tomt. Gjesteparkering på felles parkeringsplass f_p. Planen legger til rette for totalt 11 parkeringsplasser på egen tomt (tilsvarende med de planlagte 11 boligene) og 6 parkeringsplasser for gjester på felles parkeringsplass f_p. I tillegg etableres en parkeringsplass for bevegelseshemmede. 1,5 parkeringsplasser pr boenhet tilsvarer 17 parkeringsplasser for feltet totalt. I tillegg etableres det en plass for bevegelseshemmede. Det er i tråd med krav for parkering i ny kommuneplan. Sykkel Det er ikke avsatt særskilt plass til sykkel-parkering. Dette løses på den enkelte tomt. I tråd med ny kommuneplan legger planen til rette for minst 4 sykkelparkeringsplasser per bolig. Det er innregulert i planbestemmelsene Annen infrastruktur Renovasjonsanlegg Det er avsatt et sentralt område for renovasjon i planen. Det etableres et område for de nye boligene samt for eksisterende bolig i nordvest, ved gang- og sykkelvegen. Her tillates det også oppført skjerming for avfallscontainere. Det er valgt en plassering i utkanten av feltet, med avstand til boligene for å minimere sjenanse med lukt fra søppel. Plasseringen er basert på at en del beboere tar med seg søppel når de skal ut og kjøre, og kaster søppelet på vei ut av boligfeltet. Her er det også avsatt snuhammer for lastebil/ renovasjonsbil. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 22441/1521

22 Det legges opp til renovasjon løst med vanlige avfallsdunker, da det er for få boliger til å dekke et anlegg med nedgravde containere. Et containeranlegg med tre avfallsfraksjoner ivaretar erfaringsmessig ca. 50 boenheter. Med maksimalt 12 boliger, vil et slikt containeranlegg aldri bli fylt opp og også innebære en uforholdsmessig stor utgift for boligene. Se for øvrig vedlagte renovasjonsteknisk plan. Energianlegg Det er ikke behov for nytt energianlegg. Planen skal tilkoble seg eksisterende energinettverk. 2.5 Grønnstruktur Annen veggrunn, grøntareal Innenfor planområdet er det et større areal avsatt til annen veggrunn. Arealene finnes langs østgrensen av planområdet, ved siden av felt O_GS1. Arealet legger til rette for blant annet vegkant, støyskjerm og plen. 2.6 Hensynssoner og avbøtende tiltak Støy Det er lagt inn i detaljreguleringen en hensynssone for flystøy (gul flystøysone), som legger til rette for at ved søknad om tillatelse skal det utarbeides rapport med bygningstegninger og utomhusplan som viser støyisolering og støyavskjerming i henhold til teknisk forskrift for håndtering av flystøy. Videre skal det gjennomføres nødvendige støyreduserende tiltak før ferdigattester kan gis Frisikt Frisiktsoner legger til rette fri sikt 0,5 meter over tilstøtende veiers nivå. Parkering, lagring skilttavler eller tekniske innretninger tillates ikke. Høystammede trær kan tillates. 2.7 Estetikk og utforming. Arkitektur og estetikk Planforslaget stiller spesifikke krav til materialbruk og utforming av både bygninger og utendørsanlegg. Bygninger Det stilles krav til at alle bygg skal utformes med saltak uten arker og oppløft i takflaten. Boliger skal oppføres med tre som hovedmateriale. Fargesetting for bebyggelse skal harmonere innenfor planområdet. Murer skal oppføres i naturstein med maks høyde 1,20 meter over terreng. Alle boliger skal prosjekteres for værhardt klima. Uteområder Uteområdene utformes med tanke på kvalitet og variasjon, med mest mulig permeable flater, regnbed og nensomhet ved valg av planter. Det stilles krav om møblering som tåler kortvarig oversvømmelse for den del av uteområdet som også skal fungere som fordrøyning ved store nedbørsmengder. Forholdet til funksjonshemmede Videre stilles det krav om at 50% av boligene skal tilfredsstille kravet om tilgjengelighet. Gjeldende lovverk og teknisk forskrift ivaretar forholdet til funksjonshemmedes behov. Planforslaget skal følge Saksnr.: 14/ Løpenr.: 22441/1522

23 teknisk forskrift med tanke på tilgjengelige boliger. Det stilles derfor ingen mer spesifikke krav i bestemmelsene knyttet til dette, da det anses som ivaretatt i lov og forskrift. 2.8 Forhold til flyplassen Byggehøyder Nærhet og plassering til flyplassen gir restriksjoner i forhold til byggehøyder innenfor planområdet. De tillatte byggehøyder ligger langt under restriksjonsgrensen Avinor gir. Høyeste tillatte byggehøyde innenfor planområdet er 9,0 meter i felt BKS1 og 9,0 i felt BKS2. Området regulert til bebyggelse ligger på kote 35 i nord og synker til kote 31 i sør. Med de tillatte byggehøyder så vil vi ha høyest byggehøyde i nord, og her vil mønehøyde ligge på kote 44. Restriksjonsplan for Stavanger lufthavn Sola ligger på kote 53,4 meter over havet i nordre del og stiger til kote 60 meter over havet i søndre del. Høyeste byggehøyde er rundt 10 meter lavere enn maks byggehøyde i restriksjonsplan for lufthavnen. Flystøy Avinor har krav i forhold til flystøysonene. Hele planområdet ligger innenfor gul flystøysonei, det er lagt inn støysone på hele planområdet med tilhørende bestemmelser. Innenfor sonen er det krav om at det skal utarbeides rapport med nødvendig støyisolering og støyavskjerming ved søknad om byggetillatelse. For nærmere vurdering vises pkt Forurensning og miljøhensyn (Støy, forurensning, energibruk etc.) Støyberegning og tiltak Flystøy Hele planområdet innbefattes i gul sone etter T-1442 grunnet nærhet til Stavanger lufthavn Sola. Veilederen T-1442 har følgende anbefalinger for støy når flyplass er støykilde: Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk: L (den) 52 db. Støynivå utenfor soverom, natt kl 23-07: L(5AS) 80dB. Før det kan gis rammetillatelse må det utarbeides en støyfaglig utredning som skal synliggjøre støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle bygninger og uteplasser, samt innendørs nivå i rom for varig opphold. Se pkt og for øvrig vedlagte støyrapport utarbeidet av Sinus AS og pkt Trafikkstøy Planområdet er i dag skjermet mot fv 510 Kleppvegen. Denne støyskjermen videreføres lengre nord til holdeplass og er vist på plankart. Det er også oppført voller som videreføres for ikke å endre på eksisterende skjerming. Se for øvrig vedlagte støyrapport utarbeidet av Sinus AS og pkt Støyskjerm Tjelta Industri eller annet støy Planområdet grenser også til LNF-område, men støy fra landbruksvirksomhet er unntatt fra forurensingsloven. i Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 vedr. behandling av støy i arealplanlegging, datert Saksnr.: 14/ Løpenr.: 22441/1523

24 2.9.2 Forurensing Før byggetillatelse kan gis, bør grunnundersøkelsen vise at grunnen er egnet for boligformål. Dette tas med i planbestemmelsene Rekkefølge av tiltak Det stilles krav om at følgende skal være etablert før det gis brukstillatelse for boligene: 1. Ny avkjørsel fra FV Ny adkomstveg med snuhammer. 3. Omlegging av g/s-veg. 4. Støyskjerming. 5. Sandlekeplass og Felles uteopphold. 6. Parkering på egen tomt. 7. Felles parkering. 8. Felles renovasjon. Videre skal det ved søknad om tillatelse for tiltak knyttet til bolig, utarbeides rapport med byggetegninger og utomhusplan som viser støyisolering og støyavskjerming iht. teknisk forskrift. Eventuelle støyreduserende tiltak må være gjennomført før ferdigattest kan gis Gjennomføring Det forventes gjennomføring av planforslaget innenfor planen gjennomføringsfrist, som er jf. pbl. 10 år. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 22441/1524

25 3 VURDERINGER 3.1 Generelle vurderinger Planen ble varslet og Tema som inngår i flere merknader er følgende: Planprosessen Trafikk, og trafikkavvikling Støy Lekeplass Rådmannen har vurdert disse temaene nedenfor. Mottatte merknader er vurdert under pkt Planprosessen Bakgrunn i saken Kommuneplan viser planområdet i sin helhet som LNF-formål. Kommuneplan viser planområdet i sin helhet som Bolig-formål. Forslagstiller kjøper planområdet, mens planområdet er detaljregulert i reguleringsplan 301 Tjelta sentrum for delvis bolig og delvis LNF. Plan RP301 ble vedtatt Kommuneplanen viser feilmessig omdisponering til boligformål. Kommuneplan viser delvis bolig formål og delvis LNF formål. Forslag til ny kommuneplan viser delvis bolig formål og delvis LNF formål. Kommunikasjon om omdisponering til rent boligformål ble det sendt et brev til forslagstiller som viser at: o KP feilmessig viser boligformål. o RP 301 er gjeldende reguleringsplan og denne planen viser boligformål og LNF o KP viser delvis bolig og LNFR i tråd med RP301. o Kommunen varsler at utvikling skjer på forslagsstillers egen risiko. Fylkesmannen i Rogaland og Fylkesrådmannen o Fylkesmannen i Rogaland: Varslet eventuelt innsigelse Mener saken må opplyses godt, blant annet med utredning av LNF som tilleggsjord produksjonsbygg for landbruk, trasevalg gang og sykkelveg, alternativer for bilatkomst, eksisterende og nye boliger, og støyrapport av dagens situasjon og planlagt situasjon. o Fylkesrådmannen: Respekterer at utviklingen er en videreføring av KP Beliggenhet setter begrensinger som må utredes. Trafikkstøy kan være alvorlig. Boligbebyggelse kan ikke begrense produksjonen i kjerneområde for landbruk. Barn og unge må respekteres. Avvik kan lede til INNSIGELSE. Rådmannens vurdering og konklusjon Planprosessen har foregått over lang tid, og med god forståelse mellom forslagstiller og forslagsstiller sin konsulent, kommunen og myndigheter. Kapittel 3 viser planens konsekvenser og rådmannens vurdering av dette. Rådmannen har vurdert planens konsekvenser med bakgrunn i Fylkesmannen i Saksnr.: 14/ Løpenr.: 22441/1525

26 Rogaland og Fylkesrådmannen sine anbefalinger. Rådmannen konkluderer at planens bakgrunn, beliggenhet og konsekvenser er opplyst tilfredsstillende Trafikk og trafikkavvikling Vurdering Myke trafikanter Planen legger til rette for separat gang- og sykkelveg ved siden av Kleppvegen. Gang- og sykkelvegen har koblet seg til eksisterende nettverk for syklister og forgjengere på Tjelta. Planområdet har trygge ruter til blant annet skolen og idrettsanleggene øst for Kleppvegen gjennom undergang under rundkjøringen. Gang- og sykkelveg krysser ikke planlagt adkomstveg for biler. Gang og sykkelveg ligger bak støyskjerm, slik at den er komfortabel og sosialt trygg å bruke. Biler Biler skilles fra myke trafikanter med egen adkomst via Vigdelvegen. Kryss med Vigdelvegen tilfredstiller Statens vegvesen sin håndbok N-100. Adkomsten får relativt lav trafikkmengde, da kun 11 boliger og eksisterende gården skal bruke vegen. Det er en blindveg: tilkobling til Dysjaland-svingene er ikke planlagt. Innenfor planområdet er den offentlige vegen basert på kommunalteknisk veinorm for Jæren. Felles veg er en blindveg, uten parkeringsmuligheter og med tilfredsstillende dimensjonering. Generelt Rådmannen viser til pkt , pkt Rådmannen mener at trafikksikkerhet er tilstrekkelig ivaretatt. Rådmannens konklusjon Planen legger til rette for trygge gang- og sykkelveger og biladkomst. Se også tidligere punkt Støy Vurdering Sinus AS Planområdet ligger bak en gjenoppført støyskjerm. Sinus AS har beregnet støynivå innenfor planområdets uteoppholdsarealer, lekeplass og boliger og har konkludert med at foreslåtte tiltak gir et tilfredsstillende støynivå. Reguleringsbestemmelser og plankart sikrer et tilfredsstillende støynivå gjennom tiltak og forskrifter. Generelt Rådmannen viser til pkt Rådmannens konklusjon Planen legger til rette for tilfredsstillende støynivåer innenfor planområdet. Plankart og planbestemmelser viser tiltak og forskrifter. Se også pkt Saksnr.: 14/ Løpenr.: 22441/1526

27 3.1.4 Lekeplass Lekeplass Lekeplassen er tenkt oppført bak støyskjermen. Støyskjermen ligger langs hele Kleppvegen og langs søndre grensen av planområdet. Det vises også til vedlagte støyrapport fra Sinus, som påpeker at med innregulert støyskjerm vil man oppnå støynivå under gul støysone på lekeplass. Rådmannen vurderer at lekeplassen har fått et tilfredsstillende støynivå. Lekearealene er plassert sentralt i feltet, og planforslaget har lagt til rette for nær kontakt mellom boligene og lekeområdene. I gjeldende kommuneplan er det krav til sandlekeplass på minimum 200 m 2 når det skal bygges fra 4 til 25 boliger, og avstand mellom bolig og lekeplass skal være mindre enn 100 meter. Dette er ivaretatt i planen. Regionalplanen har omtrent samme krav til sandlekeplass, men med minimum størrelse 150 m 2 og anbefalt maks avstand til bolig 50 meter. Også disse kravene/anbefalingene er ivaretatt i planforslaget. Rådmannens konklusjon Planen legger til rette for tilfredsstillende lekeareal. Se også pkt Innkomne merknader ved varsel om oppstart Statens vegvesen (brev Oppsummering av merknaden 1. Statens vegvesen (SV) viser til sak datert 22. mars 2011 og til møte på vegkontoret 15. juni SV er positive til at planområdet får adkomst fra fv. 379 Vigdelvegen. Kryss/avkjørsel skal tilfredsstille håndbok 017 hva angår svingradier og frisikt. G/s-veg vest for Kleppevegen 611 bør plasseres langs fv. 510 for å unngå at ny adkomst krysser g/s-vegen. Dette er et forhold som må ses nærmere på i det videre planarbeidet. 2. Byggegrense settes i utgangspunktet til 30m fra senter fv Etter hva SV forstår vil det ikke komme bebyggelse nærmere fv. 379 enn den eksisterende. 3. Støygrensene skal, så langt det er teknisk mulig og økonomisk forsvarlig etter kostnads- /nyttevurderinger, tilfredsstilles. 4. Det er sannsynlig at SV vil ha flere merknader når det foreligger et konkret planforslag. SV er positive til å diskutere løsninger med kommune/konsulent før planen legges ut til ny høring. Forslagsstillers kommentar 1. Avkjørsel fra fv 379 Vigdelsvegen er i tråd med håndbok 017 hvor svingradier er 12 meter mens sikt er 4 x 36 meter. Gang- og sykkelveg er plassert øst for boligområdet for å unngå unødige kryssingssituasjoner. 2. Byggegrense er satt til 30 meter. 3. Eksisterende støyskjerming mot fv 510 beholdes og videreføres for å tilfredsstille støykrav. 4. Tas til orientering. Rådmannens kommentar 1. Rådmannen har ingen ytterlige kommentarer, da SV sine krav har blitt fulgt opp. 2. Ingen kommentar. 3. Rådmannen viser til pkt og Sinus sin støyrapport. Den viser tilfredsstillende støyforhold innenfor planområdet. Det gjelder både innendørs, på uteoppholdsareal og på lekeplassen. 4. Rådmannen tar merknad til orientering. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 22441/1527

28 Konklusjon Plankart og planbestemmelser er justert. Pkt 4 tas til orientering Figgenelven Grude - Skasvatnet Senkingslag og Pumpelag (brev ) Oppsummering av merknaden Gjersdal skriver i sitt brev at laget holder på med et prosjektarbeid som vil gi andre fordelinger av kostnader med drift av kanalen. De avventer dette arbeidet, og vil eventuelt fastsette et pengebeløp i samarbeid med kommunen, for avløp til kanalen. Forslagsstillers kommentar Tas til orientering. Rådmannens kommentar Sammen med igangsettingstillatelse skal det utarbeides teknisk plan for vann og avløp. Denne planen skal avklare hvordan overflatevann skal fordrøyes. Fordelinger av kostnader med drift av kanalen å ses i sammenheng med en eventuell utbyggingsavtale og inngår ikke som del av selve planen. Kommunalteknisk plan har som mål at overvann skal fordrøye mest mulig innenfor planområdet. Dette er tatt inn i bestemmelsene som krav til søknad om tillatelse til tiltak. Konklusjon Tas til orientering Eli og Wincent Rege (brev og ) Oppsummering av merknaden 1. Eli og Wincent Rege eier gnr 27 bnr 7. De skriver i sitt brev at de motsetter seg enhver detaljregulering av arealet som de eier og som er innenfor plangrensen, og den del av støyvoll som Statens Vegvesen innløste med formål å sikre fundament for støyvoll. De eier fremdeles en stripe areal mellom sykkelsti og grense mot gnr 27, bnr De viser til planarbeidet for plan 301. Som en konsekvens av deres innspill, ble ikke Dysjalandsvingane forlenget frem til fv 379 Vigdelvegen. 3. De påpeker at etter bygging av gang/sykkelveg og støyvoll, kan barn på gården ferdes til skolen uten å krysse bilveg. 4. Barn bruker støyvollen som ake-bakke og lekeareal. 5. De sier at det er helt utenkelig at en adkomstveg for biler skal kunne anlegges gjennom støyvollen og avskjære en trygg skoleveg. 6. Folgehuset nærmest riksvegen er fremdeles noe støyutsatt på grunn av nærhet til riksveg, fylkesveg og rundkjøring. Det er regulert støyvoll vestover, så de kan når som helst svinge støyvollen. De har tatt i bruk jordstykket som grønnsakhage. Å godta en adkomstveg over jordstykket er uaktuelt. 7. I deres brev av 2. desember 2012 gjentar de punktene, men tar også med et punkt om at de motsetter seg kommuneplanens arealformål. 8. De skriver også at dersom noe av arealet som gikk med til gang- og sykkelveg skal omdisponeres, så vil de at det skal tilbakeføres til dem. 9. De stiller også spørsmål om hvor stort byggeområde som er realistisk med tanke på byggegrenser i forhold til fylkesveg og nabogrenser. Forslagsstillers kommentar Saksnr.: 14/ Løpenr.: 22441/1528

29 1-9. Planforslaget medfører at trafikken til og fra Dysjalandsvingane reduseres. Dette blir sett på som en større fordel enn ulempen med å legge adkomsten til boligområdet fra fv 379. Området egner seg til fortetting, og med sin nærhet til lokalsenteret, er det også naturlig at avkjørsel skjer fra denne siden. Barn fra eiendommen vil ha anledning til å gå sydover langs egen internveg til gang-sykkelveg med undergang under hovedveg rett syd for planområdet. De vil med dette ha anledning til å komme til skolen uten å krysse internveg for nye boliger innenfor planområdet. Øvrige punkter tas til orientering. Rådmannens kommentar 1. Tas til orientering. 2. Planen legger ikke til rette for å forlenge Dysjalandsvingane til fv 379 Vigdelvegen. Plankartet viser at det legges til rette for en gang- og sykkelveg, som kobler sammen eksisterende gang- og sykkelvegnettverk og Dysjalandsvingane. Gjennomkjøring for biltrafikk er ikke planlagt eller tillatt. 3. Se generell vurdering pkt Rådmannen anbefaler å endre plankartet, slik at planlagt gangog sykkelveg nås fra gården (sørside av renovasjonsanlegget). 4. Eksisterende støyvollsfunksjon er ikke lekeplass eller akebakke. Nevnt bruk er uformell. Ellers viser rådmannen til pkt Rådmannen viser pkt og pkt Per i dag ligger det ingen konkrete avtaler mellom forslagstiller og grunneier. Det forventes at forslagstiller og grunneier blir enig eller får en avtale etter planvedtak. Planbestemmelsenes rekkefølgekrav viser at gjennomføring av planforslaget ikke kan skje før adkomsten fra Vigdelvegen er opparbeidet. Derfor mener rådmannen at planen er gjennomførbar og grunneierens interesser er tilstrekkelig ivaretatt. 7. Forslag til endringer i kommuneplanens arealformål må tas i forbindelse med ordinær planprosess. Tas for øvrig til orientering. 8. Tas til orientering. 9. Det vises til pkt Planen er iht. kommuneplan og forskrifter. Bestemmelser sikrer tilstrekkelig areal til hager og lekeareal innenfor gitte byggegrenser. Konklusjon Merknadene tas til orientering. Rådmannens vurdering er at planen legger til rette for god og trygg adkomst for både kjørende og myke trafikanter, og et godt bomiljø med blant annet tilfredsstillende arealer for lek og uteopphold Anita og Per Ingve Harveland ( ) Oppsummering av merknaden 1. Anita og Per Inge Harveland er grunneiere av 27/35 og er bekymret for trafikksikkerheten på Dysjalandsvingane dersom det ledes mer trafikk inn her. 2. De påpeker at det er innsig av vann fra planområdet, og de mener det bør etableres fordrøyningsbasseng i området for å håndtere dette. Forslagsstillers kommentar 1. Planforslaget legger ikke opp til adkomst via Dysjalandsvingane. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 22441/1529