Sluttrapport fra prosjektet Kompetente foreldre, veiledningsgrupper for foreldre til barn med funksjonshemning eller kronisk sykdom

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sluttrapport fra prosjektet Kompetente foreldre, veiledningsgrupper for foreldre til barn med funksjonshemning eller kronisk sykdom"

Transkript

1 Sluttrapport fra prosjektet Kompetente foreldre, veiledningsgrupper for foreldre til barn med funksjonshemning eller kronisk sykdom 1 Bakgrunn for prosjektet Foreldre til barn med funksjonshemming eller kronisk sykdom er en sentral brukergruppe (1,2). De har erfart at livet har blitt varig og vesentlig endret slik at det forventes omstilling og til dels betydelig ekstra egeninnsats av dem. Samtidig skal de leve med egne reaksjoner på barnets utfordringer og klare et vanlig voksenliv. Det finnes en del kunnskap om hvilke aspekter som er viktige for å kunne takle store utfordringer og bevare god helse (3,4). Styrking av selvrespekt og eget ansvar, empowerment, samt forhold som fremmer egen helse, salutogenese, har lenge vært ansett som viktig (3,5,6). Foreldrenes evne til innsats har stor betydning for barnets muligheter, og når det gjelder fungering i samfunnet er deres mestring og samarbeidsevne avgjørende for resultatet (7,8). Likevel har foreldrene ingen faglig oppfølging for egen del i dagens helsevesen. Habiliteringstjenesten bygger på FN s verdier om likestilt deltakelse der brukeren skal delta aktivt ved utforming av tiltak (1,2,9). Etter Lov om spesialisthelsetjenesten har helseforetak ansvar for oppfølging av pasienter og deres pårørende med hensyn til å klare sin nye hverdag (10). Opplæring likestilles med behandling, og det er opprettet Lærings- og mestringssentre som utvikler ulike kurstilbud for forskjellige brukergrupper i samarbeid med brukerne selv (4,11). Behovet for egenomsorg og fellesskap bekreftes i litteratur om foreldrenes situasjon (11). Foreldres forståelse av seg selv og sin mestring som brukere har likevel vært lite utforsket og beskrevet (12?). Utfordringen er å utvikle erfaringsbasert kunnskap om god metodikk for å kunne styrke brukere i den bearbeidingen og nyorienteringen som situasjonen krever. Problemstillingene rundt habilitering og behandling av barn er sammensatte og individuelle, og hensiktsmessige tiltak vil være forskjellig. At bruker har evne til å beskrive og vurdere egen situasjon blir vesentlig både for å kunne se mulighetene, utforme realistiske tiltak og for egen mestring (Groholt??). Forskning viser imidlertid at brukere ofte har havnet i en passiv rolle med lav selvtillit der de overlater ansvar og valg til fagpersoner (7,8). Brukernes beskrivelser vil henge sammen med deres forståelse av situasjonen. Selvforståelsen vil således påvirke evnen til god brukermedvirkning, som igjen er avgjørende for livskvalitet og mestring (7,13). Mange faktorer vil påvirke selvforståelse, både fagpersoners holdninger og egne innlærte holdninger til begreper som funksjonshemming, helse, menneskeverd og skam. Det er mulig å endre menneskets selvforståelse, selv om det kan være omfattende og smertefullt (7). Det finnes få tilbud i dag som sikter mot foreldrenes selvforståelse, helse og mestring. (Nasjonalt finnes selvhjelpsgrupper (Østfold), kortvarig samlivskurs ( Hva med oss ) i tillegg til samtalegrupper kommunalt på kveldstid ut fra Fyrtårn- prosjektet. I USA har de noe erfaring med veiledning av foreldre (12). Det er viktig å utvikle kunnskap som kan fremme gode tiltak. TA BORT?) Målsetning På denne bakgrunn ønsket vi å utvikle og prøve ut en pedagogisk gruppemodell for å gi foreldrene fellesskap, erfaringslæring og veiledning med mulighet til utvikling av selvforståelse og endring. Hovedmålet var å styrke den enkelte deltaker til aktiv brukermedvirkning og mestring i hverdagen med familien og i habiliteringssamarbeid. Målet 1

2 var videre å utvikle kunnskapsgrunnlaget for å kunne utforme gode tiltak og veiledningsmetodikk for styrking av foreldrene. 2 Prosjektgjennomføring 2. 1 Teoretisk grunnlag for veiledningsprogrammet Selve intervensjonen i veiledningsgruppene er basert på konfluent pedagogikk som har utspring i Gestaltpsykologi, i tillegg til ønsker i samfunnet om empowerment av brukere og om å styrke den enkeltes helse i et salutogenetisk perspektiv. Innenfor Gestaltpsykologi blir mennesket oppfattet som eksistensielt i det det søker etter helhet og meningsfulle sammenhenger ut fra sine erfaringe, for å kunne takle tilværelsen og være forberedt (14,15). Ifølge teoriene vil mennesket endre sin forståelse gjennom nye erfaringer, som ved endrede livssituasjoner. Egen oppdagelse og erkjennelse blir avgjørende for menneskets oppfatning av situasjonen og seg selv, og dermed også for evnen til å akseptere nye muligheter og se egne ressurser (8,13,16). Konfluent pedagogikk har fokus på menneskets evne til utvikling gjennom egne oppdagelser (15,17-19). Vi har tatt utgangspunkt i ulike modeller for aktiv deltakelse, empowerment og mestring (8,13,20). For å oppnå dette kreves åpen, lyttende dialog mellom fagperson og deltaker (21-23). Det er imidlertid ikke enighet om hvordan og i hvilken grad fagpersoner kan bidra til andres mobilisering (24). Fagpersoner har ofte lagt mer vekt på problemer enn på ressurser og muligheter, noe som kan øke deltakerens følelse av avmakt (25). Det er beskrevet at andres anerkjennelse og kontakt er viktig for egen erkjennelse, aksept og utvikling (26,27). Helse oppfattes i et salutogenetisk perspektiv som en interaksjon mellom individets kapasitet og hverdagens krav (3,8). Antonovsky har definert Sense of coherence, en måte å oppfatte verden på som han fant hos mennesker som mestret store påkjenninger. Han beskriver tre vesentlige aspekter: begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet. Neimeyer tar også opp menneskets evne til å sette det som skjer inn i en helhet som et vesentlig element i menneskets bearbeiding og tilpasning etter store påkjenninger og tap (10). Berg vektlegger det å fortelle sin historie som ledd i det å skape ny helhet og sammenheng ut fra endrede livsforhold, i skapende dialog (21). Prosjektet ble gjennomført ut fra kunnskap om aksjonsforskning og grounded theory (28-30), med forståelsen av at kunnskap utvikles der forskeren deltar i refleksive prosesser for en bedret handlingskompetanse. Forståelsen ivaretar fokus på deltakernes opplevelse og erfaringer. 2.2 Utvikling av veiledningsprogrammet Veiledningsprogrammet er utviklet fra en læringsmodell for gruppeveiledning av langtidssykmeldte utarbeidet av Liv Haugli og Eldri Steen (31,32). I tiltak til ulike brukergrupper har vi utviklet programmet videre (33 +Brit,overvekt?). Vi dannet en arbeidsgruppe med to representanter fra foreldregruppen og to fagpersoner, (Ingunn Tveit Nafstad og prosjektleder). Arbeidsgruppen utformet og bearbeidet tema for hver gruppesamling. På bakgrunn av tidligere erfaringer valgte vi overordnede tema som kunne gi hver deltaker mulighet til å fokusere på og oppdage mer om det som var aktuelt for dem selv (33). Våre erfaringer av bevissthet om selverkjennelse og egne verdier som 2

3 grunnleggende for andre oppdagelser ble bestemmende for rekkefølgen av tema. De to fagpersonene utviklet øvelser og valgte metoder i forhold til gruppesamlingenes tema og målsetning. Dette ble prøvd ut sammen med foreldrerepresentantene. Ut fra vår samlede erfaring og kunnskap var vi opptatte av at tiltaket skulle være gjennomførbart for deltakerne. Vi valgte å ha fire gruppesamlinger første halvår og en oppfølgende samling hvert halvår tre ganger, totalt syv samlinger. Hver samling gikk over fire timer, etter hvert utvidet til fem timer. Vi planla grupper både på dagtid og kveldstid, men ingen meldte seg til kveldsgruppen fordi det ville kreve ekstra barnepass. Fordi tiltaket var i regi av spesialisthelsetjenesten hadde foreldrene rett til opplæringspenger. 2.3 Innholdet i veiledningsprogrammet Programmet bygger på trygghet, anerkjennelse og kontakt gjennom veiledningsmetodikk som fremmer den enkeltes oppmerksomhet på både egne tanker, følelser og kroppsreaksjoner. Ulike øvelser og veiledning utfordrer deltakerne til å oppleve, kjenne etter og sette ord på sine erfaringer og opplevelser (17-19). Deltakerne arbeider individuelt, samt i mindre og større grupper. Her står respekt og likeverdig dialog sentralt (21,26). Gruppeprosessen er også en vesentlig del av intervensjonen hvor foreldre som har liknende erfaringer skaper fellesskap og tilhørighet for mestring (13,22). Gruppesamlingene handler om å gi deltakerne erfaringer som kan gi dem nye oppdagelser og aksept av seg selv og sin situasjon (16). Veiledningen tar opp vanskelig tilgjengelige tema som egne følelser og hva som gir mening. Fokus er hele tiden den enkeltes ressurser og muligheter. Veiledningsdialogen er preget av aksepterende lytting og åpne spørsmål, men også utdyping av deltakernes forståelse og utfordring til konkrete endringer (21-23,26). På bakgrunn av erfaringer fra gruppesamlingen formulerer hver deltaker et antatt oppnåelig mål som prøves ut i egen hverdag til neste gruppesamling ( hjemmelekse ). Vi har hatt følgende hoved-tema for gruppesamlingene: 1. Hvem er jeg, og hvordan er det å være meg? 2. Verdier hva er viktig for meg, hva ønsker jeg å ivareta og hva trenger jeg? 3. Mine følelser glede og det motsatte av glede; hva preger meg og hva gjør jeg? 4. Mine sterke og svake sider egenskaper og polariteter 5. Ressurser oppdage muligheter for meg selv og familien min 6. Aksept hva rommer dette begrepet og hvordan kan jeg ivareta meg selv? 7. Kontakt og kommunikasjon veien framover 2.4 Opplæring av gruppeledere Våren 2007 gjennomførte vi et opplæringsprogram for nye gruppeledere. Vi inviterte fagpersoner fra kontaktkommunene og bydelene, og syv meldte seg på, fire er fortsatt gruppeledere. De hadde kunnskap fra helsefag, habilitering og pedagogikk (3 barnefysioterapeuter, 2 sosionomer, 1 spesialpedagog og 1 helsesøster). I tillegg hadde de erfaring med foreldregruppen og flere hadde videreutdanning innenfor veiledning. Opplæringsprogrammet besto av 20 timers teoretisk og praktisk gjennomgang av prosjektets veiledningspedagogikk hvor veiledningsprogrammet ble prøvd ut. Samlingene inneholdt også øvelser for utvikling av gruppeledernes personlige kompetanse. Deltakerne følte seg imidlertid ikke trygge til oppgaven som gruppeveiledere, så de hospitere i prosjektets foreldregrupper før de ble med som gruppeveileder sammen med en erfaren veileder. 3

4 Deltakerne evaluerte opplæringen som en viktig gjennomgang av veiledningsteori og bevisstgjøring av veilederrollen. Øvelsene syntes de dels var utfordrende, men også lærerike. Opplæringen ga dem tillit til innholdet i programmet, og i en skriftlig evaluering ga deltakerne 9,1p for innfrielse av forventninger og 9,3p for aktualitet (av maks 10p). Gjennom hospiteringen erfarte fagpersonene at deres største utfordring var å gå fra rollen som behandlende spesialist til tilstedeværende veileder. De beskrev utfordringene ved å stole på foreldrenes kompetanse og ikke alene egen fagkompetanse, å overlate ansvaret for hva som skulle skje til foreldrene i stedet for selv å skulle ordne opp, samt å stole på at foreldrene faktisk tålte sin egen virkelighet uten spesialisthjelp (som psykolog). Flere av gruppelederne ønsket i utgangspunktet å bruke sin nye kompetanse til å drive grupper i egen hjemkommune. Etter erfaring fra hospitering mente fagpersonene imidlertid at foreldrene fikk en bedre mulighet til egen oppdagelse, bearbeidelse og ny erkjennelse på en nøytral arena innenfor spesialisthelsetjenesten enn sammen med personer de kjente og skulle samarbeide med i egen kommune. Tiltak lokalt ville også bli vanskeligere i forhold til gruppenes sammensetning, ventetid før ny gruppe kan starte og veiledningskompetanse. I tillegg kommer praktiske og økonomiske forhold, som gjennomføring på dagtid og rett til opplæringspenger. 2.5 Gjennomføring av veiledningsprogrammet Første våren (2006) startet vi tre grupper og fortsatte med to nye grupper hvert halvår, totalt ni grupper. Gjennom Handikappede barns foreldreforening og andre brukerorganisasjoner, men også via fagpersoner i hver kommune og ved Barne- og ungdomsklinikken ved Ahus, inviterte vi foreldre til et informasjonsmøte om prosjektet. Vi utviklet et viktig interkommunalt samarbeid med kontaktpersoner i alle kommuner/bydeler tilhørende Ahus, etter modell fra sorgstøttearbeidet som drives ved vårt senter. Det første året presenterte vi tiltaket også i dagspressen (Romerikets blad), men sluttet fordi vi ikke kunne tilby grupper til alle som ønsket å delta. Likevel har det hele tiden også vært foreldre som ikke har visst om prosjektet og bare tilfeldig fått høre om det, så informasjonsarbeid er krevende. Informasjonsmøtet har vært viktig, både som en påminnelse til dem som skal invitere foreldre, som en avklaring av foreldrenes forventninger og som en motivasjonsfaktor for aktiv deltakelse. Etter informasjonsmøtet meldte foreldrene seg på og undertegnet en samtykkeerklæring. Det var få som møtte til informasjonsmøtet uten å melde seg på (1-3 hvert halvår). Vi har påpekt deltakernes ansvar overfor resten av gruppen ved å melde seg på uten å møte, men dette er en stadig utfordring. Påmeldte foreldre ble delt inn i grupper, og etter vår erfaring er det best med 8-10 deltakere i gruppene. Da får alle delta samtidig som deltakerne får flere erfaringer fra de andre. Det har vært mye plass til deltakernes egne historier og erfaringer. Deltakerne har hatt sin egen arbeidsbok for individuelt arbeid. Prosjektleder har vært med i prosessene både under samlingene og ved evalueringene under gjennomføringen. Endringer i opplegget har for eksempel vært rekkefølgen av oppgaver under samlingene, økt vektlegging av tema som sorg og aksept, samt økt fokus på forhold som kjønnsforskjeller og deltakernes egne historier. Det sentrale har vært å få tak i foreldrenes selvforståelse og hva som gir dem endring til ressursmobilisering og økt mestringsopplevelse. 4

5 2.6 Evaluering - Kvalitative data og analyse Evalueringen av de enkelte kurssamlingene og det samlede tilbudet ble gjennomført før veiledningsgruppene startet, etter fire samlinger og etter siste veiledningssamling, og ble gjennomført ved hjelp av åpne kvalitative intervjuer, både som fokusgrupper i prosjektgruppene og individuelle intervjuer av 19 foreldre, (29,34,35). Intervjuer i grupper åpnet for detaljerte og nyanserte data (36,37), mens individuelle intervjuer ga deltakerne mulighet til å beskrive forhold som de ikke ønsket å ta i gruppen. I tillegg har vi gjort opptak fra foreldresamlingene for å kunne gå tilbake og lytte til hva som egentlig ble sagt. Forskningsanalysen av materialet vil bli fullført ved hjelp av finansiering fra Helsedirektoratet og publisert i artikkelform. Analysen vil skje etter tekstanalyse basert på grounded theory, som er særlig egnet når det er prosesser som skal utforskes og på felt hvor det er utviklet lite teori, slik forholdet er angående prosesser som foreldre og kunnskap om deres situasjon og mestring (29,30) Analysen vil vektlegge - deltakernes beskrivelser av sine erfaringer og oppdagelser - hvilke endringsprosesser de erfarte - hva som påvirket deres endringsprosesser - Kvantitative data og analyse I tillegg til den kvalitative evalueringen har deltakerne fylt ut strukturerte spørreskjema før intervensjonen, samt etter fjerde og syvende gruppesamling. Her har vi valgt et spørsmål om egenvurdert helse (38), en kortversjon av GHQ med 20 spørsmål som anbefales når livskvalitet er fokus (39), et spørreskjema om Sense of Coherence utviklet av Antonovsky (40) og visuelle analoge skalaer (fra 0 10) for deltakernes vurdering av egen mestring samt sine erfaringer fra intervensjonen (41). De kvantitative data er bearbeidet ved hjelp av enkel statistikk gjennom statistikkprogrammet SPSS 18.0 (42). 2.7 Etiske betraktninger Utvikling og utprøving er viktig og nødvendig for samfunnet og for den enkelte som har rett til å stille høye krav til tiltak som blir prøvd, samt kunnskapsgrunnlag for å innføre de tiltak helsevesenet tilbyr folk i vanskelige livssituasjoner. De informanter som inngår i et prosjekt har også rett på beskyttelse av sin integritet og anonymitet. Studien er godkjent av Regional komité for medisinsk forskningsetikk og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Vi har også bestrebet oss på å følge deres etiske retningslinjer gjennom hele forskningsstudien. 3 Resultater og resultatvurdering Resultatene fra dette prosjektet vil inngå som tredje artikkel i mitt doktorgradsarbeid. Det er et stort materiale, og jeg er i gang med utskrifter og analyser av data fra intervjuene med foreldrene, både i grupper og individuelt. Arbeidet er noe forsinket fordi det har tatt ekstra tid å få antatt min første artikkel. Resultatene fra foreldrene vil bli ettersendt i artikkelform så snart den forligger. I denne sluttrapporten vektlegger jeg funn angående deltakerne, gjennomføringen av prosjektet og resultater fra spørreskjemaet. 3.1 Deltakerne I prosjektet gjennomførte vi ni veiledningsgrupper med totalt 76 foreldre til 47 barn. Etter prosjektperioden har vi fortsatt med to grupper hvert halvår tross manglende bevilgninger, og 5

6 til nå har 134 foreldre deltatt i våre veiledningsgrupper. Hver gruppe koster noe organisering og ca kr ,- i lønn ut over det NAV-avtaler dekker, hvilket skulle være en lav kostnad for et viktig forebyggende og helsefremmende tiltak. Det har hele tiden vært stor pågang og venteliste av foreldre som ønsket å delta til tross for at all prosjekterfaring viser at det er vanskelig å få tak i nok deltakere. Vi oppfatter denne interessen som en tydelig bekreftelse av at dette er et viktig tiltak til en belastet gruppe som mangler oppfølging for egen del, noe deltakerne selv også understreket i samlingene og intervjuene. Av fem foreldre (6,6 %) som sluttet i løpet av programmets fire første samlinger, var tre foreldre til tenåringer fra første gruppen. Totalt sluttet åtte foreldre (10 %), hvorav to fordi tiltaket ikke svarte til forventningene (en aleneforelder og en med annet veiledningsbehov). Blant dem som ikke sluttet var frammøtet 92 % på de fire første samlingene, noe høyere blant fedre enn mødre, mens det var 90 % frammøte på de syv samlingene totalt. I tillegg til at tiltaket var viktig og etterlengtet, bekrefter det store engasjementet og frammøtet at deltakerne var ressurssterke. Av deltakerne var 41% fedre. Dette er interessant i forhold til diskusjonen om dårlig oppslutning blant menn i andre tiltak med veiledningsgrupper. 76 % av foreldrene kom som par, noe de også anbefalte i evalueringen. Fire var aleneforelder, en av dem sluttet med ønske om egne grupper, noe vi ikke har hatt nok deltakere til å kunne starte. Foreldrenes alder var fra år, med gjennomsnitt på 38,4 år. Flest hadde yrkesskoleutdanning (43%), mange hadde også høgskole- eller universitetsutdanning utover fire år (26%). Barnas alder var mellom 1-18 år, der deltakerne som ikke sluttet hadde barn fra 1-14 år (n=43), med gjennomsnittsalder 6,0 år. 60% av disse foreldrene hadde barn som var under 6 år, 5 hadde barn over 10 år. 29 av barna hadde eldre søsken, mens 23 hadde yngre søsken, 21 hadde mer enn ett søsken og 6 var enebarn. Vi vet lite om de foreldrene som ble inviterte uten å møte på informasjonsmøtene og hvor mange de var. Det at bare fire var aleneforeldre tilsier at denne gruppen kanskje trenger invitasjon til egne grupper eller andre typer tiltak. De er trolig enda mer presset på tid og ressurser enn de foreldrene som er to, eller det kan finnes andre grunner. En annen foreldregruppe som uttrykte store udekkede behov for veiledning, var foreldre til ungdommer. Det viste seg fort å være avgjørende å avklare deres forventninger til veiledning nøye på forhånd. De som deltok erfarte da at programmet også var viktig for dem. Vi oppdaget også at gruppesammensetningen her ble vesentlig slik at det fantes flere foreldre til eldre barn i samme gruppe. Samtidig påpekte foreldrene også nytten av å ha ulike aldre på barna fordi det ga flere erfaringer og perspektiv å dele med hverandre i gruppene. Det ble heller ikke så lett sammenligninger, noe de hadde opplevd mer i andre diagnoserettede tiltak. Vi prøvde flere ganger å danne en egen gruppe for foreldre til ungdommer over 14 år, men det ble umulig å finne et felles tidspunkt til en stor nok gruppe. 3.2 Deltakernes situasjon før intervensjonen I tillegg til egen forvirring og sorg over en uventet og uønsket situasjon, bekreftet foreldrene at de som oftest møtte lite kunnskap og erfaring om egen situasjon fra sitt nære nettverk. Dessuten følte de seg ofte uønsket i et samfunn der de opplevde å måtte kjempe for sine lovfestede rettigheter, og der dagspressen stadig har fokus på hvordan vi kan begrense antall barn med funksjonshemning. Dette er forhold som på ulike nivå kan svekke foreldregruppens helse og deres evne til å mestre egen situasjon, og det er vist at foreldres helse og livskvalitet reduseres mer dess sterkere funksjonshemningen er hos barnet (2,12). I tillegg fortalte foreldrene om store praktiske belastninger og utfordringer i hverdagen, noe de også opplevde 6

7 at de må dokumentere i detalj og helst svartmale for å nå fram til ansvarlige myndigheter. Selv om temaet ikke ble vektlagt i gruppeprogrammet, dukket det stadig opp i foreldrenes historier. Det er viktig å finne ressurser og gode strategier for å avhjelpe foreldrene med deres ekstrabelastning. 3.3 Deltakernes erfaringer fra veiledningsgruppene Foreldrene påpekte hvor vesentlig det hadde vært for dem å få dette tilbudet. De fleste hadde ikke fått noe lignende tiltak før. Noen hadde vært på samlivskurset Hva med oss og beskrev tiltaket som et bra opplegg for å bedre kommunikasjonen partene imellom, men uten fokus på å bearbeide sin forståelse av situasjonen eller følelser og reaksjoner. Det første de fleste foreldrene poengterte var verdien av å treffe andre i samme situasjon, noe også andre prosjekter har bekreftet (31,43). De påpekte også verdien av at gruppen ble en nøytral arena i forhold til slippe å treffe fagpersoner de samarbeidet med i andre sammenhenger som gruppeledere i gruppene. Trygghet og anerkjennelse er beskrevet som to nøkkelbegreper i det å oppdage seg selv (21,26). Det å erkjenne egen situasjon blir oppfattet som avgjørende for ny oppdagelse, ansvar og handling (15,18). Samtidig understreket foreldrene behovet for et konkret opplegg og styring fra kompetente gruppeledere. På en skala fra 0-10 der 10 var best, vurderte deltakerne veiledningsprogrammet til 8,5 i forhold til egne forventninger, og til 8,6 ut fra tema og innhold etter 4. samling. Etter 7. samling var deres vurderinger henholdsvis 8,5 og 8,7 (se tabell 1, vedlegg1). 3.4 Viktige forandringer for foreldrene I tillegg til foreldrenes beskrivelser av at det hadde vært viktig for dem å være med i gruppene, var vi svært opptatte av hvilke forandringer foreldrene hadde erfart og hva de selv hadde gjennomført gjennom prosjektet. Data fra spørreskjemaene avspeilet foreldrenes positive opplevelse ved at flere av skårene pekte på en trend av forbedret helse og mestring etter intervensjonen enn før. Eksempler på dette er en forbedring av summen for plager, nedsatt smerte (VAS-skala fra 0-10 der 10 er verst), økt subjektivt velvære (GHQ 20, der lavt tall er best og sum>43 tilsvarer psykiske plager ) og økt mestring (VAS-skala fra 0-10 der 10 er best, se tabell I, vedlegg1). Vurderingen av egen helse er likevel uforandret, mens foreldrenes tilfredshet med avlastning har økt mye. Deltakernes beskrivelser av egne forandringer fra intervjuene er imidlertid mer detaljert og konkret når det gjelder deres opplevelse av en bedret situasjon og erfaringer av forandring. Den kunnskapen som er viktigst for å gi gode tiltak til denne foreldregruppen vil være deltakernes erfaringer, det vil si resultatene fra de analyserte kvalitative dataene. I løpet av samlingene og i evalueringene støttet vi deltakerne på å være så presise som mulig i sine beskrivelser av hva de hadde forandret og hva som hadde blitt annerledes. Foreldrene ga mange eksempler på forandringer som de opplevde som avgjørende for deres nye aksept og mestring av egen situasjon. Noen av forandringene var mer abstrakte, som økt bevissthet eller mer glede, men de aller fleste hadde også konkrete eksempler på hva forandringene innebar for dem i hverdagen. Deres beskrivelser var som oftest knyttet til nye handlinger som de hadde gjennomført som følge av noe de hadde blitt enda mer oppmerksomme på eller oppdaget tydeligere gjennom gruppesamlingene. Noen eksempler er. - sette av egen tid med hvert barn for å bygge opp relasjon og samhørighet 7

8 - lese litt for et mindre søsken etter at eldre søsken med funksjonshemning var fulgt på skolen for å gi søsken oppmerksomhet og komme til ro igjen - å stå opp ca 15 minutter tidligere om morgenen for å gi mer rom for trivsel og samarbeid - la søsken ta mer del i oppgavene og aktivitetene med funksjonshemmet søsken - ta vare på seg selv på ulike måter, alt fra å sette av en stille stund til lesing eller musikk til å prioritere egen trening, hobbyer eller samvær med egne venner - å ta besteforelder eller andre avlastningspersoner med i butikken eller på andre aktiviteter, i stedet for å plassere barnet hos dem for å få gjennomført det foreldrene skal gjøre Flere foreldre valgte å gå ned til 80% jobb og erfarte at dette fungerte fint i ulike typer stillinger, fra forskning til salg eller transport. Antakelig burde alle foreldre til barn med spesielle behov få minst 20% omsorgslønn, uavhengig av diagnose og dokumentasjon av problemer eller høy belastning. 4 Oppsummering 4.1 Konklusjon Deltakerne har vist stort engasjement og høy grad av deltakelse i våre veiledningsgrupper, og de understrekte sitt behov for dette tiltaket der de kunne våge å være seg selv slik at de også kunne bli bedre kjent med seg selv, hvordan de hadde det, hva de tenkte og hvem de var, samt hvilke ressurser og muligheter de hadde. De beskrev først sin nye livssituasjon der egen tidligere forståelse ikke lenger hadde gitt mening. Samtidig hadde mange erfart at deres opplevelse ikke ble tatt på alvor i møte med helsevesenet, det ble en kamp å nå fram og å få tilgang på rettmessige tiltak. Foreldrene påpekte at det sentrale for endringsprosessene i prosjektet hadde vært å finne ut hva de ville og kunne gjøre med sine oppdagelser. I tillegg til hensiktsmessige tiltak på systemnivå viser prosjekt at denne foreldregruppen har behov for individuell oppfølging for egen del. I utfordrende situasjoner er det både vondt og krevende å oppdage hvordan en har det, akseptere forholdene og bearbeide egne reaksjoner. Foreldrene var imidlertid enige om at dette ble avgjørende både for egen glede og mestring, hjemme og i samarbeid med hjelpeinstanser. Kun det de orket å oppdage var det mulig for dem å gjøre noe med, og bare i den grad de klarte å formidle situasjonen sin kunne hensiktsmessige tiltak planlegges og gjennomføres. I møte med foreldrene er det viktig å ha kunnskap om deres erfaringer av hva de strever med i sin hverdag og hva som med forholdsvis enkle midler kan styrke dem i denne situasjonen. Kunnskap om selve endringsprosessene for bedre mestring og hva som bidrar til slike prosesser er også viktig for gode tiltak. Opplæring med sikte på bedre mestring har kommet i fokus flere steder i helsetjenesten og til flere brukergrupper, ikke minst pga Lov for spesialisthelsetjenesten. Det er viktig å styrke kunnskapsgrunnlaget for videre opplæringstiltak og for å utvikle den personlige kompetansen til nye gruppeledere. 4.2 Videre planer Høsten 2009 fikk vi tildelt kr ,- fra Helsedirektoratet til utvikling av en manual for veiledningsprogrammet og ferdigstilling av en artikkel fra prosjektet. For oss ble dette en viktig bekreftelse på veiledningsgrupper som tiltak, og en konkret mulighet til å kunne dele våre erfaringer med andre. Vi ønsker å bidra til å spre kunnskap og motivasjon til å starte lignende tiltak gjennom foredrag, seminarer eller kurs, og vi håper at egen oppfølging kan bli 8

9 et obligatorisk tilbud til alle i denne foreldregruppen. Senter for helsefremmende arbeid vil fortsatt ha kontakt med lokal-pressen, Flere glade barn og Cp-bladet, samt andre interesserte aviser og tidsskrifter. I tillegg til nært samarbeid med brukerorganisasjoner og Barne- og ungdomsklinikken ved Ahus, har Senter for helsefremmende arbeid opprettet et nettverk med kontaktpersoner i hver kommune/ bydel tilhørende Ahus region. Med de gruppelederne vi har lært opp gjennom prosjektet ønsker vi å opprettholde vårt veiledningstilbud som fast tiltak ved Ahus. Vi vil fortsatt invitere til informasjonsmøter og samarbeide Barne-og ungdomsklinikken, samt med kontaktpersoner, helsesøstre og andre aktuelle ansatte i kommunene. Prosjektleder vil opprettholde kontakt med Handikappede barns foreldreforening (HBF) og andre brukerorganisasjoner, både angående rekruttering av foreldre og for gjennomføring av aktuelle temakvelder og for utvikling av veiledningetiltak for nye foreldregrupper, som etniske minoritetsgrupper, aleneforeldre og foreldre til ungdommer og voksne med funksjonshemning. Referanser (1) Sosial og helsedepartementet. Ansvar og meistring: mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk. 21( ) ed. [Oslo]: Departementet; (2) Groholt EK, Nordhagen R, Heiberg A. Sense of coherence for parents of disabled children. Tidsskr Nor Laegeforen 2007;127(4): (3) Antonovsky A. Unraveling the mystery of health: how people manage stress and stay well. San Francisco: Jossey-Bass; (4) Vifladt EH. Helsepedagogikk: samhandling om læring og mestring. Oslo: Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom; (5) Askheim OP. Fra normalisering til empowerment: ideologier og praksis i arbeid med funksjonshemmede. Oslo: Gyldendal akademisk; (6) Andersen M.J., Brok P.N. & Mathiasen H. (2000). Empowerment på dansk. Fredrikshavn: Dafolo Forlag. (7) Nygård R. Aktør eller brikke?: om menneskers selvforståelse. [Oslo]: Ad Notam Gyldendal; (8) Lie I. Rehabilitering og habilitering: prinsipper og praktisk organisering. Oslo: Ad notam Gyldendal; 2004 (9) Epel ES. Psychological and metabolic stress: a recipe for accelerated cellular aging? Hormones (Athens ) 2009 Jan;8(1):7-22. (10) Sosial og helsedepartementet. Om lov om spesialisthelsetjenesten m m. nr 10 ( ) ed. Oslo: Departementet; (11) Hvinden Ked. Informasjon og mestring for familier som har barn med funksjonshemming: et 2-årig utviklingsprosjekt. Oslo: Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom, Aker universitetssykehus HF;

10 (12) Sloper P. Models of service support for parents of disabled children. What do we know? What do we need to know? Child: Care, Health & Development 1999;25(2): (13) Groholt B, Sommerschild H, Gjærum B. Mestring som mulighet i møte med barn, ungdom og foreldre. [Oslo]: Tano Aschehoug; (14) Hostrup H. Gestaltterapi: indføring i gestaltterapiens grundbegreber. København: Hans Reitzels forlag; (15) Ginger S. Gestalt therapy: the art of contact. Paris: Marabout-EPG; (16) Kåver A. Å leve et liv, ikke vinne en krig: om akseptering. Oslo: Gyldendal akademisk; (17) Brown GI. Human teaching for human learning: an introduction to confluent education. Highland, N.Y.: The Gestalt Journal; (18) Grendstad NM. Å lære er å oppdage: prinsipper og praktiske arbeidsmåter i konfluent pedagogikk. Oslo: Didakta; (19) Tveiten S. Veiledning: mer enn ord-. Bergen: Fagbokforl.; (20) Sorensen M, Graff-Iversen S, Haugstvedt KT, Enger-Karlsen T, Narum IG, Nybo A. [Empowerment in health promotion work]. Tidsskr Nor Laegeforen 2002 Oct 10;122(24): (21) Berg E. Det skapende mellomrommet: i møtet mellom pasient og lege. Oslo: Gyldendal akademisk; (22) Werner A, Malterud K. "The pain isn't as disabling as it used to be": how can the patient experience empowerment instead of vulnerability in the consultation? Scand J Public Health Suppl 2005 Oct;66:41-6. (23) Leenderts TA. Person og profesjon: om menneskesyn og livsverdier i offentlig omsorg. Oslo: Universitetsforl.; (24) Askheim OP. Det tvetydige empowerment begrebet : konsekvenser og dilemmaer for sosialpedagogisk arbeid med psykisk utviklingshemmede. Tidsskrift for socialpædagogik 2001;(7): (25) Malterud K, Hollnagel H. From risk factors to health resources. From theory to medical practice. Nord Med 1997;112(8): (26) Schibbye ALL. The role of "recognition" in the resolution of a specific interpersonal dilemma. Journal of Phenomenological Psychology 1993;24(2): (27) Neimeyer RAe. Meaning reconstruction and the experience of loss. Washington, DC: American Psychological Association; (28) Aagaard Nielsen K, Svensson L. Action research and interactive research: beyond practice and theory. Maastricht: Shaker Publishing;

11 (29) Corbin JM, Strauss AL. Basics of qualitative research: techniques and procedures for developing grounded theory. Thousand Oaks, Calif.: Sage; (30) Charmaz K. Constructing grounded theory: a practical guide through qualitative analysis. London: Sage; (31) Haugli L, Steen E, Laerum E, Finset A, Nygaard R. Agency orientation and chronic musculoskeletal pain: effects of a group learning program based on the personal construct theory. Clin J Pain 2000 Dec;16(4): (32) Steen E, Haugli L. From pain to self-awareness--a qualitative analysis of the significance of group participation for persons with chronic musculoskeletal pain. Patient Educ Couns 2001 Jan;42(1): (33) Haugstvedt, KT, Graff-Iversen, S, Sorensen, M, and Haugstvedt, Y. Sammen for egen vekst: mobilisering av ressurser hos sykmeldte: rapport fra NHO-prosjekt nr trinn III. Oslo: Folkehelseinstituttet, (34) Kvale S. Inter Views: an introduction to qualitative research interviewing. London: Sage; (35) Brown JR. The I in science: training to utilize subjectivity in research. Oslo: Scandinavian University Press; (36) Kitzinger J. Qualitative research. Introducing focus groups. Brit Med J 1995;311: (37) Lehoux P, Poland B, Daudelin G. Focus group research and "the patient's view". Soc Sci Med 2006;63: (38) Schou MB, Krokstad S, Westin S. [How is self-rated health associated with mortality?]. Tidsskr Nor Laegeforen 2006 Oct 19;126(20): (39) Goldberg DP, Gater R, Sartorius N, Ustun TB, Piccinelli M, Gureje O, Rutter C. The validity of two versions of the GHQ in the WHO study of mental illness in general health care. Psychol Med 1997;27(1): (40) Eriksson M, Lindstrom B. Validity of Antonovsky's sense of coherence scale: a systematic review. Journal of Epidemiology & Community Health 2005;59(6): (41) Miller MD, Ferris DG. Measurement of subjective phenomena in primary care research: the Visual Analogue Scale. Fam Pract Res J 1993 Mar;13(1): (42) Altman DG. Practical statistics for medical research. London ; New York: Chapman and Hall; (43) Steihaug S, Ahlsen B, Malterud K. (2001). From exercise and education to movement and interaction. Treatment groups in primary care for women with chronic muscular pain. Scand J Prim Health Care, 19:

Barn med funksjonsnedsettinger HVORDAN STØTTE FORELDRENE?

Barn med funksjonsnedsettinger HVORDAN STØTTE FORELDRENE? Barn med funksjonsnedsettinger HVORDAN STØTTE FORELDRENE? Karen Therese Sulheim Haugstvedt, PT, PhD FOR KONTAKT: angående Metodisk veiledningshefte (bilde 17), artikler (bilde 26) eller doktorgrad (bilde

Detaljer

Kompetente foreldre. Veiledningsgrupper for foreldre som har barn med spesielle behov. Metodisk veileder

Kompetente foreldre. Veiledningsgrupper for foreldre som har barn med spesielle behov. Metodisk veileder Kompetente foreldre Veiledningsgrupper for foreldre som har barn med spesielle behov Metodisk veileder utviklet ved Senter for helsefremmende arbeid, mars 2011 Karen Therese Sulheim Haugstvedt Akershus

Detaljer

Experiences of self-understanding among people living with long- lasting health problems

Experiences of self-understanding among people living with long- lasting health problems From helplessness between either or to confidence in both and Experiences of self-understanding among people living with long- lasting health problems Karen Therese Sulheim Haugstvedt Bakgrunn Økende antall

Detaljer

Sluttrapport fra Extra- prosjektet 2011/1/0324

Sluttrapport fra Extra- prosjektet 2011/1/0324 Sluttrapport fra Extra- prosjektet 2011/1/0324 LIKEVERDIGE TILTAK FOR FORELDREKOMPETANSE Tilpasning og tilrettelegging av veiledningstiltak for økt mestring hos foreldre med minoritetsbakgrunn som har

Detaljer

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger

Detaljer

Mestring og muligheter i motbakker. Kan helsearbeidere fremme helse? Ahus- symposium 19. og 20.april 2012

Mestring og muligheter i motbakker. Kan helsearbeidere fremme helse? Ahus- symposium 19. og 20.april 2012 Mestring og muligheter i motbakker Kan helsearbeidere fremme helse? Ahus- symposium 19. og 20.april 2012 Reidun Rønningen Seksjon Læring - og mestring Livsstyrketrening ( LST) en kommunikasjons- og veiledningsmodell

Detaljer

Evaluering av prosjektet: Faglig/personlig veiledning i gruppe En kilde til utvikling av kompetanse og kvalitet?

Evaluering av prosjektet: Faglig/personlig veiledning i gruppe En kilde til utvikling av kompetanse og kvalitet? Evaluering av prosjektet: Faglig/personlig veiledning i gruppe En kilde til utvikling av kompetanse og kvalitet? Nasjonal vårkonferanse om etikk i kommunehelsetjenesten, SME og KS Gardermoen 13.3.2012

Detaljer

PASIENTINVOLVERING I PASIENTOPPLÆRING

PASIENTINVOLVERING I PASIENTOPPLÆRING PASIENTINVOLVERING I PASIENTOPPLÆRING Erfaringer fra UMM pilot-prosjekt - Jenny Schøyen - Merethe Strand Karen Therese Sulheim Haugstvedt, PhD, Senter for helsefremmende arbeid Langtidssykmeldte (2000-2002)

Detaljer

Livsstyrketrening i bedrift Kan trening i oppmerksomt nærvær ha effekt på sykefravær?

Livsstyrketrening i bedrift Kan trening i oppmerksomt nærvær ha effekt på sykefravær? Livsstyrketrening i bedrift Kan trening i oppmerksomt nærvær ha effekt på sykefravær? Konferanse om oppmerksomt nærvær i arbeidsliv og ledelse 9 november 2013 Liv Haugli Ingunn Nafstad Innhold Om sykefravær

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» «ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014 Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og

Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og velvære Eva Langeland, Dr. polit, Psykiatrisk sykepleier, Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Bergen Eva Langeland,HiB SALUTOGENESE PATOGENESE

Detaljer

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn for prosjektet: Modum Bad, Samlivssenteret, satte våren 2002 etter oppdrag

Detaljer

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? En presentasjon basert på forskningsprosjektet BAMBI Førsteamanuensis / Dr. psychol. Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning To mål for presentasjonen

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Å bli presset litt ut av sporet

Å bli presset litt ut av sporet Å bli presset litt ut av sporet Psykoedukative grupper for ungdommer med sosiale og organisatoriske vansker Periode: februar 2007 juni 2009 Initiativtaker Enhet for voksenhabilitering i Telemark Midt-Telemark

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette

De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette Folkehelsekonferansen, Stiklestad 2.september 2011 De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette Monica Lillefjell, Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU Kunnskap om

Detaljer

Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis

Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring førsteamanuensis Hensikten med studien var å utforske barns deltakelse og respons på et læringstilbud om astma der barna selv var involvert i

Detaljer

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring 30. oktober 2014, Gardermoen André Vågan seniorforsker, NK LMH Hva er kunnskapsbasert praksis? - Å utøve kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser

Detaljer

Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan

Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan Selvhjelpskonferansen 15. nov. 2012 Ann Christin Nilsen Hva er selvhjelp? Mestring og a sense of

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

ffi Eksamensbesyarelse

ffi Eksamensbesyarelse ffi UNIVERSITETET IAGDER Eksamensbesyarelse HEL loo Begrepsavklaring og ideologi Kandidatnummer: 8406 I Fakultet for Helse- og Idrettsfag / lnstitutt for Helsefag / Bachelor i Ernaring, Mat og Kultur ]

Detaljer

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Brukerorganisasjonene inviteres med i utvikling av pasient- og pårørendeopplæring i regi av avdelingene ved Helse Bergen og Haraldsplass

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning. Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag

Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning. Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag Fokus : 1. Helsepolitiske forpliktelser og forventinger 2. Brukerperspektivet

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. 3 1 Hva lar jeg noe gjøre med meg? 4 Samhandling - speiling Hva aktiverer dette i meg? Speiling Hva

Detaljer

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Marithaugen sykehjem 2 Velkommen til Marithaugen sykehjem 3 Innhold Planlegging - Hva er målet

Detaljer

Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid

Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid Sundvolden Hotel 4.juni 2013 Tone Finvold Seksjonsleder Lærings-og mestringssenteret Vestre Viken HF Innhold

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Britt Karin S Utvær PhD Program for lærerutdanning NTNU, oktober 2012 Helse- og oppvekstfag 59% fullfører v.g.s. mens

Detaljer

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn

Detaljer

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull11V Temahefte 2 Sykepleievitenskaplig grunnlagstenkning Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie Desember

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Seniorveileder i BGO og Prosjektleder i Diabetesforbundet Nina Lilly Ek

Seniorveileder i BGO og Prosjektleder i Diabetesforbundet Nina Lilly Ek Presentasjon av Diabetesforbundets motivasjonsgrupper for personer med minoritetsbakgrunn Seniorveileder i BGO og Prosjektleder i Diabetesforbundet Nina Lilly Ek Hvordan nå fram? Mange får diabetes Funn

Detaljer

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen?

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Senter for Krisepsykologi Kari Dyregrov (prosjektleder) Iren Johnsen Atle Dyregrov Bakgrunn Studien besto av to delstudier: 1)Gruppelederstudien 2)Deltakerstudien

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april

Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april Forskergjengen ved NK LMH Dagmara Bossy Una Stenberg Kari Eika Helge Skirbekk André Vågan mestring.no

Detaljer

Omsorg på en misforstått måte?

Omsorg på en misforstått måte? Omsorg på en misforstått måte? Marit Kirkevold NB. Et par av slidene, med figurer fra Zoffman-studien om personer med diabetes er ikke gjort tilgjengelig her, fordi de ikke ennå er publisert. Artikkelen

Detaljer

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Egenerfaring hvordan kan den brukes? Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Brukerrådseminaret 2015 «Sammen med pasienten utvikler vi

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

KOMPETANSEMODULER VED LMS

KOMPETANSEMODULER VED LMS KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av

Detaljer

Habilitering i går, i dag og i morgen. Per Koren Solvang

Habilitering i går, i dag og i morgen. Per Koren Solvang Habilitering i går, i dag og i morgen Per Koren Solvang Enkelt sagt I går: Trening I dag: Deltakelse I morgen: Annerledeshet I går Trening og medisinsk autoritet I dag Foreldrevalgte treningsprogrammer

Detaljer

KOMPETANSEMODULER VED LMS

KOMPETANSEMODULER VED LMS KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? ?! Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 Hva tenker du om selvhjelp i dag? Er det forskjellig fra i går? 2 1! berøre berøre -- la la seg seg berøre berøre Selvhjelp erfaring! erfaring! er å ta utgangspunkt

Detaljer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved

Detaljer

Presentasjon avhandling PhD

Presentasjon avhandling PhD Presentasjon avhandling PhD Nettverk for læring og meistring i Helse Vest 3.-4. november 2015 Georg Førland LIST OF SCIENTIFIC PAPERS I. Førland G., Ringsberg KC. (2011). I hope I haven t run over you.

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring

Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Aldersadekvat informasjon basert på formidlingsstrategier tilpasset ungdom

Detaljer

Endringsfokusert rådgivning

Endringsfokusert rådgivning Endringsfokusert rådgivning Hvordan fremme adferdsendring hos mennesker som av helsemessige årsaker trenger endre livsstil - med utgangspunkt i den enkeltes situasjon og forutsetninger? Elin Amrud Intensiv-

Detaljer

Mater et Magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper

Mater et Magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper Mater et Magistra Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper Erfaringer og resulter av PMTO - kurs for somaliske og pakistanske mødre i

Detaljer

PRESENTASJON AV EN MASTEROPPGAVE I HELSEFREMMENDE ARBEID 2012

PRESENTASJON AV EN MASTEROPPGAVE I HELSEFREMMENDE ARBEID 2012 PRESENTASJON AV EN MASTEROPPGAVE I HELSEFREMMENDE ARBEID 2012 Samhandling for myndiggjøring av mennesker med dobbeldiagnose Undertittel: Hvordan kan kompetente praktikers erfaringer bidra til realisering

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Den største mangelvaren på rusfeltet er operasjonalisering av brukermedvirkning

Detaljer

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme»

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» Bø 3.mai 2016 Inger Elisabeth Borge Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» 1 Livsmestring i småskolen

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emne BSY154_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:56 Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emnekode: BSY154_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

Nordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten

Nordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten Nordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten Karlstad Universitet Sverige Høgskolen I Østfold Ann Karin Helgesen, RNT, høgskolelektor, doktorand Elsy Athlin, RNT, PhD, professor Maria Larsson, RN, PhD, lektor

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken Kunnskap som verktøy - for ulydighet? Roar Stokken Mål Gi forståelse for hvordan fokus på kunnskap som verktøy kan bidra til samhandling om egen helse Lev et friskere liv - på nett Nettbasert selvhjelpsprogram

Detaljer

Musikk som verktøy ved forebyggende arbeid

Musikk som verktøy ved forebyggende arbeid Musikk som verktøy ved forebyggende arbeid Viggo Krüger Aleris Ungplan & BOI GAMUT, Universitetet i Bergen viggo.kruger@grieg.uib.no Møteplass for barn og voksne Undervisning, veiledning Kunstnerisk arbeid

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer GRUPPEPROGRAMMET COPP: TRIMBOS INSTITUTT Nederlandsk gruppeprogram gjøre og snakkegrupper

Detaljer

NÅR ULYKKEN ER UTE - BETYDNINGEN AV JOBB OG ARBEIDSMILJØ M A R I A N N E B A N G H A N S E N & M A R I A N N E S K O G B R O T T B I R K E L A N D

NÅR ULYKKEN ER UTE - BETYDNINGEN AV JOBB OG ARBEIDSMILJØ M A R I A N N E B A N G H A N S E N & M A R I A N N E S K O G B R O T T B I R K E L A N D NÅR ULYKKEN ER UTE - BETYDNINGEN AV JOBB OG ARBEIDSMILJØ M A R I A N N E B A N G H A N S E N & M A R I A N N E S K O G B R O T T B I R K E L A N D BETYDNINGEN AV ARBEID Hvordan kan arbeid være helsefremmende?

Detaljer

Habilitering av barn og unge utfordringer for fremtiden

Habilitering av barn og unge utfordringer for fremtiden Habilitering av barn og unge utfordringer for fremtiden kort presentasjon av boken ved redaktørene SOR konferanse 14. november 2011 Bidragsytere SOR initiativ Universitetsforlaget innsats for habiliteringsfeltet

Detaljer

Fagkveld om psykisk helse

Fagkveld om psykisk helse Fagkveld om psykisk helse «GOD PSYKISK HELSE MED KRONISK SYKDOM» Hva er psykisk helse? Livskvalitet og kronisk sykdom Tankens kraft tanker, følelser, atferd Hjelp til selvhjelp: www.kognitiv.no Sigdal

Detaljer

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1 VERDI-DOKUMENT Malm 2013 1 Visjon Jekta AS har som visjon for sin virksomhet: Gi folk muligheter I dette legger vi at alle hos oss skal bidra, slik at hver enkelt som kommer til oss skal få muligheter

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Livet er ikke for amatører.. OG SAMLIV KAN VÆRE RENE RISIKOSPORTEN!

Livet er ikke for amatører.. OG SAMLIV KAN VÆRE RENE RISIKOSPORTEN! Livet er ikke for amatører.. OG SAMLIV KAN VÆRE RENE RISIKOSPORTEN! Den gode samtalen om oss UTFORDRINGER OG MULIGHETER Hva kjennetegner en god samtale? Samtalens kraft og mulighet POSITIVT Vi møter hverandre

Detaljer

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen

Detaljer

DPS-leder konferanse...

DPS-leder konferanse... DPS-leder konferanse... Alta16. juni 2011 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Regjeringens politikk psykisk helse Statsbudsjettet videreføring av verdigrunnlaget fra Opptrappingsplanen

Detaljer

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging av barn og unge med CFS/ME Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging Et samarbeid Utgangspunkt for samarbeid er relasjon Fundamentet for utvikling av mestringskurs

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Etter å ha gjennomført den tredje ARR Åpen Arena er det et ønske i Kompetansesenteret om å se på sammenhenger og utvikling fra ARR Åpen Arena 2009 2011.

Detaljer