Voksnes læring på arbeidsplassen: Veiledet opplæring som fører frem til fagbrev i helsearbeiderfaget

Transkript

1 Voksnes læring på arbeidsplassen: Veiledet opplæring som fører frem til fagbrev i helsearbeiderfaget Fagartikkel skrevet av: Lucie Furulund, yrkespedagog og prosjektleder Forsøk med opplæring på arbeidsplassen fagbrev på jobb, ved Senter for voksnes læring i Hamarregionen ved Hedmark Fylkeskommune Gerd Karin Nylund, yrkespedagog ved Fagskolen Innlandet/ Senter for voksnes læring i Hamarregionen Vallset Fagartikkelen bygger på mangeårige erfaringer med opplæring av voksne helsefagarbeidere ved Senter for voksnes læring i Hamarregionen og på erfaringer som ble gjort i prosjektet Forsøk med opplæring på arbeidsplassen - fagbrev på jobb i Hedmark ( ). Fagartikkelen beskriver veiledningsstrategier som fører frem til fagbrev i Helsearbeiderfaget. I fagartikkelen brukes begrepet veileder i to ulike former: lærere som veiledere for kandidatene og praksisveiledere i bedriften som veiledere for sine kandidater. Bakgrunnen for prosjektet Forsøk med videregående opplæring på arbeidsplassen fagbrev på jobb I kunngjøringsbrevet av 7.juli 2011 fra Kunnskapsdepartementet står det at: Beregninger i HELSEMOD viser at det vil bli stor mangel på helsefagarbeidere i perioden frem til På grunn av stor aldersrelatert avgang vil det oppstå ubalanse mellom tilbud og etterspørsel ( ) underdekningen er beregnet til å bli mellom og årsverk innen Det betyr også at målet i Kompetanseløftet 2015 om en bruttotilgang på om lag helsefagarbeidere per år vil være vanskelig å nå. Voksne er den største og mest stabile rekrutteringskilden til helsearbeiderfaget på videregående opplæringsnivå og har tradisjonelt utgjort om lag 80 prosent av rekrutteringen (tidligere hjelpepleier og omsorgsarbeiderfaget). Rekrutteringsmønsteret har ofte vært at voksne først starter som ufaglært i omsorgssektoren, for deretter å kvalifisere seg til helsefagarbeider gjennom voksenopplæring. I stortingsmeldingen «På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen», Meld. St. 20 ( ), kapittel 4, boks 4.7 står at hovedmålet med forsøket er: «( ) å utvikle opplæringstilbud som på sikt kan bidra til at flere ufaglærte i helse- og omsorgssektoren og barnehage tar fagbrev. Forsøksordningene skal utvikle mer brukertilpassede opplæringstilbud og flere veier fram til fagbrev enn det som tilbys i dag. Det 1

2 er også et mål å stimulere arbeidsgivere til å tilby sine ansatte opplæring i tilknytning til arbeid slik at den enkelte kan beholde ordinære lønnsbetingelser under opplæringen.» Praksisbasert og veiledet opplæringsmodell Hensikten med prosjektet var å utvikle og gjennomføre alternative opplæringstilbud for voksne som har mye arbeidserfaring. Opplæringen ble veiledet og tett knyttet til arbeidsplassen og skulle føre frem til fagbrev. Praksisveilederkompetanse på arbeidsplassene og kultur for veiledning Kandidaten, praksisveileder, leder på arbeidsplassen og Senter for voksnes læring i Hamarregionen undertegnet en opplæringsavtale der rolle- og ansvarsfordelingen var avklart. For å tilby kandidatene en opplæring med kvalitet var helsefagarbeidere/ hjelpepleiere/ omsorgsarbeidere med erfaring fra yrket praksisveiledere for de fleste kandidater. Bakgrunnen for dette var at kandidatene ble veiledet av egen yrkesgruppe for å utvikle identitet som helsefagarbeider. Vi har tidligere erfart at praksisveilederrollen kan oppleves problematisk 1. Praksisveiledere kan ha liten erfaring med veiledning generelt og kan være usikre på hvordan de legger til rette for læresituasjoner som fører til at kandidaten når mål i læreplanen (se side 3). I prosjektet fikk praksisveilederne tilbud om 25 timer med veilederkurs. På veilederkurs deltok praksisveiledere som var veiledere for kandidatene, lærere ved Senter for voksnes læring i Hamarregionen og prosessveiledere fra Hospitality of Mind 2. Vi håpet at prosjektet på denne måten ville bidra til å styrke kulturen for veiledning og læring på arbeidsplassen. Funn i prosjektet viste at bærekraften for en veiledet opplæringsmodell i fremtiden vil ligge i at arbeidsplassene selv har ansvar for rekruttering og kompetanseutvikling av praksisveiledere. Det ble synlig at det er et behov for å styrke praksisveilederkompetansen. Individuelt tilpasset opplæringsløp og læringsutbytte I dialog mellom kandidaten, praksisveilederen og læreren ble kompetansen til kandidaten vurdert kontinuerlig opp mot mål i læreplanen. Gjennom mangeårig erfaring med opplæring av voksne ser vi at det er læringsutbyttet som er kjennetegnet på kvaliteten i opplæringen og grunnlaget for resultatene ved fagprøven. For måloppnåelsen er det mindre avgjørende hvor lenge kandidaten har vært i opplæring. Opplæringstiden i prosjektet varierte fra 7 måneder til 1,5 år. Kandidatene i samme kull begynte med opplæring på samme tidspunkt, men hadde individuelt tilpasset opplæringsplan på bakgrunn av realkompetanse. Det betydde at kandidatene var klare for fagprøven 1 Når det skrives «vi» her, så menes lærerkollegiet ved Senter for voksnes læring i Hamarregionen. 2 Prosessveileder Eva Daae Kversøy og Kjartan Skogly Kversøy 2

3 på ulike tidspunkt. Kandidatene arbeidet i mindre læringsgrupper i opplæringsløpet. Noen kandidater var fra samme arbeidsplass og dannet kollokviegruppe på jobben. Egne læringsmål som utgangspunkt for veiledning og læring Det Veiledede opplæringsløpet bygde på det kandidatene kunne fra tidligere praksis generelt og fra praksis på egen arbeidsplass 3. Egne læringsmål ble utgangspunkt for videre læring og refleksjon over egen praksis. Kandidatene utarbeidet egne læringsmål under veiledning av lærer og/eller praksisveileder. Reflekterende veiledning er en læringsstrategi som legger vekt på den likeverdige samtalen mellom profesjonelle yrkesutøvere (Lingås og Olsen, red. 2013:29). Lærerens og praksisveilederens oppgave er å la kandidatene finne eksempler fra egen arbeidshverdag. På denne måten utvikler kandidatene en bevissthet rundt hva de kan og er gode på og hva de må lære mer om 4. Dette la grunnlag for at kandidatene nådde læreplanmålene. Læringsarbeidet ble dokumentert i kandidatenes egne opplæringspermer. Opplæringen ble på denne måten tilpasset den enkelte kandidat. Denne strategien bygger på tidligere erfaringer vi har gjort og preger arbeidet med opplæring av voksne helsefagarbeidere ved Senter for voksnes læring i Hamarregionen. Læreplanen i helsearbeiderfaget Vg3/ opplæring i bedrift Læreplanen er et styringsdokument og er forpliktende for opplæringen av helsefagarbeidere. Læreplanen i helsearbeiderfaget Vg3/ opplæring i bedrift i sin fullversjon finnes på Læreplanen er bygd opp av 39 kompetansemål som her presenteres med tall fra All læring og veiledning skal rettes mot å nå kompetansemålene. Linda Lai (2013) bruker følgende definisjon på kompetanse: Kompetanse er de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål. Læreplanmål Helsearbeiderfaget Vi har latt læreplanen vende seg direkte til kandidatene slik: Helsefremmende arbeid - Målet er at du skal kunne; 1. tilberede måltider som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske anbefalinger for ernæring 2. planlegge, gjennomføre og vurdere forebyggende og rehabiliterende pleie- og omsorgstiltak 3. iverksette og begrunne tiltak ved sykdom og skade i samarbeid med andre yrkesgrupper 4. utføre grunnleggende sykepleie 3 Med «praksis» så menes her kandidatenes egen arbeidshverdag. 4 Fra Fellesloggen 5.februar

4 5. pleie alvorlig syke og døende 6. følge gjeldende regelverk for hygiene på arbeidsplassen 7. planlegge og gjennomføre tiltak som fremmer trivsel og bidrar til økt livskvalitet 8. vurdere faktorer som kan fremme psykisk helse 9. planlegge og gjennomføre aktiviteter i dagliglivet tilpasset brukerens funksjonsnivå 10. bruke kultur og kulturopplevelser som helsefremmende tiltak 11. veilede i bruk av aktuelle hjelpemidler 12. vurdere risiko for brann og andre hjemmeulykker og foreslå forebyggende tiltak 13. utføre førstehjelp og følge rutiner for varsling 14. observere og rapportere om virkninger og bivirkninger av legemidler 15. følge ergonomiske prinsipper i yrkesutøvelsen 16. følge gjeldende regelverk for helse-, miljø og sikkerhet Kommunikasjon og samhandling - Målet er at du skal kunne; 17. utføre arbeidet på en måte som vekker tillit, skaper troverdighet og positiv dialog med bruker, pasient og pårørende 18. kommunisere med brukere og pasienter med ulik kommunikasjonsevne 19. observere og rapportere den enkelte brukers helhetlige behov 20. følge gjeldende regelverk for taushetsplikt og personvern i helse- og sosialsektoren 21. veilede brukere, pasienter og pårørende i helsefaglige spørsmål 22. orientere brukere og pårørende om deres grunnleggende rettigheter innen helse- og sosialtjenesten 23. bruke ulike strategier for konflikthåndtering 24. håndtere aggressive og truende personer 25. utføre arbeidet i tråd med miljøterapeutiske målsettinger Yrkesutøvelse - Målet er at du skal kunne; 26. planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere eget arbeid og foreslå forbedringstiltak 27. identifisere underernæring og feilernæring og foreslå tiltak for å forebygge og behandle disse 28. yte profesjonell helsehjelp i tråd med gjeldende regelverk 29. utføre arbeidet i tråd med yrkesetiske retningslinjer 30. drøfte etiske problemstillinger knyttet til yrkesutøvelsen 31. utføre arbeidet på en måte som ivaretar den enkelte brukers selvstendighet, følelse av likeverd og tilhørighet 32. følge gjeldende regelverk for bruk av tvang 33. delta i tverrfaglig samarbeid 34. ivareta brukermedvirkning 35. kartlegge brukerens funksjonsnivå og bistandsbehov, og gjennomføre tiltak i samhandling med brukeren 36. foreslå og sette i verk tiltak som fremmer mestring, helse, trivsel og stimulerer til et aktivt liv 37. utføre arbeidet i samsvar med gjeldende regelverk og arbeidsplassens planer og rutiner 38. følge gjeldende regelverk og arbeidsplassens rutiner for medikamenthåndtering 39. gjøre rede for begrepet myndiggjorte medarbeidere Yrkesfaglig læringstilnærming I opplæringen anvendes problembasert læring (PBL) som en arbeidsform. Følgende prinsipper ligger til grunn for læringsarbeidet: refleksjon, begrunnelse og analyse av praktisk arbeid. Utgangspunkt for 4

5 læringen er relevante problemer. Læringsarbeidet er induktivt og organiseres rundt tema og case og det løses ved veiledning. Kandidatenes erfaringer danner utgangspunkt for refleksjon. Det fremmer læringsprosessene og bidrar til fortløpende medvirkning og ansvar for egen læring, bevisstgjøring av følelsesmessige reaksjoner ved arbeidet og variasjon i arbeidet (Nilsen, Sund 2008). Det som følger beskriver progresjonen i utdanningen av helsefagarbeiderkandidater. Teksten bygger på sitater fra Fellesloggen 5.februar 2013 (Kversøy 2013) 5. Sitater fra fellesloggen står med innrykk. Opplæringen av helsefagarbeidere kan sees i fire faser: Fase 1: Kandidatene arbeider med casebaserte oppgaver og øver seg på å sette ord på egen praksis I første fase av opplæringen er hensikten at kandidatene øver seg på å sette ord på hva de gjør i arbeidshverdagen. Kandidatene skal få tillit til at de kan sette ord på egen praksis og at de blir bevisst på egen kompetanse. I opplæringen avsettes tid til refleksjonsarbeid i denne fasen. Fase 2: Kandidatene blir kjent med mål i læreplanen og utarbeider egne læringsmål I andre fase settes casebaserte oppgaver inn i en struktur. Casene danner utgangspunkt for utarbeidelse av egne læringsmål. Egne læringsmål bygger på læreplanmål. Kandidatene jobber i grupper, har veiledningssamtaler med praksisveilederen og faglærer. Det individuelle illustreres i Figur 1. Figur 1 Fra fellesloggen Fjelltoppene illustrerer hva kandidaten ser og oppdager alene ut i fra casene, hva kandidaten kan se sammen med andre i gruppa, hva kandidaten kan se sammen med praksisveileder og hva kandidaten kan se sammen med lærerne. Fase 3: Vurdering for læring og å forstå kvalitet av eget arbeid En tradisjonell måte å forstå kvalitet på er å vurdere noe som riktig galt eller bra dårlig. Opplæringen legger opp til at kandidatene vurderer eget arbeid og reflekterer over kvaliteten 5 Med «fellesloggen» menes all den skriftlige dokumentasjonen fra samlingene med Senter for voksnes læring, praksisveiledere og prosessveiledere fra Hospitality of Mind. Fellesloggen ble utarbeidet av prosessveileder Eva Daae Kversøy på bakgrunn av det vi felles kom frem til på veiledersamlingen vi hadde med praksisveilederne. 5

6 på arbeidet. En måte å vurdere eget arbeid på er å bruke en læringslogg. Trude Slemmen (2010) har laget en slik logg: 3 ting jeg har lært 2 ting som var vanskelig å forstå 1 ting jeg må lære mer om I en veiledningssamtale kan læringsloggen brukes som utgangspunkt for samtale. Å lære er å oppdage selv (Grendstad 1990). Praksisveilederen/ læreren kan spørre kandidaten: Hva har du oppdaget? Oppdagelser skjer når kandidaten tenker seg om. Når kandidaten oppdager noe, så skjer det læring. Fase 4: Forberedelser til fagprøven i helsearbeiderfaget I siste fasen av opplæringen skal kandidatene øve seg på arbeidsmåten som fagprøven gjennomføres på. I Hedmark gjennomføres fagprøven i helsearbeiderfaget i form av en forberedelsesdel (skriftlig), praktisk gjennomføringsdel og en evalueringsdel (skriftlig og muntlig). Kandidatene får som regel to ulike caser som danner utgangspunkt for gjennomføringen av fagprøven. Kandidatene skal utarbeide mål og tiltaksplan/ pedagogisk pleieplan. Den danner utgangspunkt for den praktiske gjennomføringen av fagprøven. I denne fasen i opplæringsløpet øver kandidatene på dette. Fagprøvenemndas egne vurderingsskjemaer i helsearbeiderfaget brukes i dette arbeidet. Fagprøven er en individuell prøve, og kandidatene øver seg på fagprøven i grupper gjennom opplæringsløpet. Det som står videre med innrykk er sitert fra Fellesloggen 18.desember 2012 (Kversøy 2012). Hvorfor skal kandidatene sette ord på det de gjør i egen arbeidshverdag? 1. For å synliggjøre egen praksis 2. For å videreutvikle egen praksis 3. For å få andres perspektiv på det kandidatene gjør i egen praksis 4. For å bli reflekterte yrkesutøvere som kan begrunne og dokumentere egne handlinger Praksis er alt det kandidatene gjør i arbeidshverdagen. Teori er «praksis satt i system». I all opplæring av helsefagarbeidere ved Senter for voksnes læring i Hamarregionen legges det til rette for å skape forståelige koplinger mellom teori og praksis. Opplæringen kan ta utgangspunkt i teori og kandidatene finner eksempler fra egen praksis for å belyse teorien. Opplæringen kan og bygge på eksempler eller caser fra praksis som belyses med teori. I prosjektet Forsøk med opplæring på arbeidsplassen-fagbrev på jobb i Hedmark er hensikten å utvikle opplæringsmodeller som er praksisnære og relevante for kandidatene. Kandidatene i prosjektet er voksne med yrkeserfaring. Ved å la kandidatene finne eksempler fra egen arbeidshverdag vil de få bevissthet rundt hva de kan og hva de er gode på og hva de må lære mer om for å gjennomføre fagprøven i helsearbeiderfaget. I opplæringen ble lagt vekt på refleksjon over egen praksis. Læreplanmålene i helsearbeiderfaget ble gjort kjent og knyttet opp mot kandidatenes egne læringsmål og opp mot relevant teori. 6

7 Hvordan kan kandidatene sette ord på egen praksis? Gjennom erfaring vet vi 6 noe om hva som fungerer i praksis og hva som ikke fungerer. Kunnskapen vi opparbeider gjennom disse erfaringene kan likevel være vanskelig å sette ord på. Det kan være kunnskap vi har et så nært forhold til at vi knapt er oss bevisst at vi har den (Lauvås og Handal 2000:90). Dette kalles gjerne for taus kunnskap. En måte å synliggjøre slik taus kunnskap kan være å komme med eksempler fra egen praksis. Eksemplets funksjon er å vise hvordan vi gjør noe (Hiim 2010:215). Eksempler fra egen praksis er personlige og erfaringsbaserte. Eksemplene ligger nært opp til helsefagarbeidernes hverdag. Eksemplene kan bidra til forståelse og erkjennelse av egen praksis (Tveiten 2008:159). Gjennom å arbeide med caser øve kandidatene på og bli gode til å sette ord på egen praksis. Veiledning av kandidatene for å nå læreplanmål og bestå fagprøven Målet med opplæringen var å bestå fagprøven som helsefagarbeider. Lærere og praksisveiledere la til rette for gjennomføring av veiledning. Kandidatene hadde ulike behov for veiledning. Praksisveilederne uttalte: god veiledning handler ikke om å gi råd jeg ble mer bevisst på å stille de rette spørsmålene veiledning trenger ikke å være mer enn 15 minutter må ha læreplanmålene med meg når jeg veileder Kandidatene jobbet i grupper med casebaserte praksisnære oppgaver som lærerne hentet fra helsefagarbeidernes arbeidshverdag. Individuell veiledning i gruppa var nyttig for alle. Denne læringsstrategien bygger på en sosiokulturell tilnærming til læring (Illeris 2006). Lærerne som har en sosiokulturell forståelse for læringsarbeidet og læreprosessene, baserer veiledningen på at læring ikke skjer ved formidling av informasjon, men ved sosial deltakelse i en sammenheng. Denne forståelsen av veiledning ligger til grunn for opplæringen av voksne helsefagarbeidere ved Senter for voksnes læring i Hamarregionen. Dette er en annen kunnskapstradisjon enn den teoretiske. Det vil blant annet si et syn på kunnskap som i større grad starter i praksisfeltet enn i teorier (Fennefoss og Jansen 2010: 7). Opplæringen på skolen benytter problembasert læring (PBL) som læringsstrategi. Gruppearbeidet er sentralt. Hver PBL oppgave har et tema med relevant case. Case løses ved å knytte teori og praksis sammen (Bjørke 2000). Temaene var bestemt sammen med kandidatene. Under veiledning av lærer/ praksisveileder oppdaget kandidatene hvilke læringsbehov de hadde. Kandidatene uttalte: innholdet i læreplanen er noe som jeg jobber med til daglig det kan være vanskelig å sette opp egne læringsmål, men i samarbeid med gruppa har jeg fått det til jeg har oppdaget at jeg kan og gjør mye, men må bli flinkere til å begrunne og forstå hva jeg gjør til daglig. Et eksempel på tema var Sykepleie til pasient med hjertesvikt. Kandidatene var delt i læringsgrupper og fikk veiledning på sine individuelle læringsmål. Arbeid med egne læringsmål handler om å søke veiledning både hos veileder 6 «Vi» kan her forstås som alle yrkesutøvere 7

8 på arbeidsplassen, hos lærer og hos de andre kandidatene på gruppa. Noen kandidater hadde fellesveiledning på arbeidsplassen. Praksisveiledning i gruppe ga læringsutbytte til hver enkelt kandidat: det å være flere fra samme arbeidsplass har gitt meg inspirasjon og oppmuntring de faglige diskusjoner har vært mange tenker litt annerledes enn før og mer helhetlig. Ved å jobbe med case med ulike temaer dyktiggjør kandidatene seg på å sette ord på egne erfaringer. De øver seg på å begrunne og utdype læringsmål med utgangspunkt i læreplan. Kandidatene utvikler evne til å søke og ta imot veiledning. Praksisveilederne og lærerne erfarte at når kandidatene nyttiggjorde seg veiledning, økte læringsutbyttet. Som neste skritt fikk kandidatene veiledning på hvordan de kunne skrive mål og tiltaksplan/pedagogisk pleieplan for å øve seg på fagprøveformen. Kandidatene utarbeidet under veiledning fra både praksisveileder og lærer egne caser basert på situasjoner fra egen arbeidsplass. Disse casene dannet utgangspunkt for deres arbeid med mål og tiltaksplan/ pedagogisk pleieplan. Kandidatene fortalte at: jeg lærer mer av å skrive pleieplan fordi jeg må lete mer etter fagstoff i bøkene jeg må tenke mer over sykdommene som pasientene har og hvilke tiltak som skal settes inn jeg lærer mye av å skrive flere pleieplaner jeg må begrunne hvorfor tiltakene settes inn og dette lærer jeg av. Kandidatene redegjorde og begrunnet hvordan de har jobbet med egne læringsmål med utgangspunkt i case og tema. Kandidatene vurderte eget arbeid og fikk tilbakemeldinger på måloppnåelsen. Vurderingskriterier som ble benyttet var de samme som brukes ved fagprøven. Kriteriene var kjent for kandidaten og praksisveilederen fra opplæringsstart. Oppsummering av fagartikkelen Veiledningsstrategiene for opplæring på arbeidsplassen ble synliggjort og eksemplifisert i denne fagartikkelen. Vi ønsket å dele og spre de erfaringene som vi har gjort ved Senter for voksnes læring i Hamarregionen og erfaringer gjort i prosjektet. Fagartikkelen beskriver hvordan praksisveilederne/ lærerne kan gripe an en veiledning som fører kandidatene frem til fagbrev i helsearbeiderfaget. Veiledningskompetansen hos veilederne er blitt styrket i prosjektperioden. Veiledningsstrategiene som er utviklet gjennom prosjektet kan ha overføringsverdi til andre yrkesfag. 8

9 Referanseliste Bjørke, Gerd (2000): Problembasert læring ei innføring for profesjonsutdanningane. Oslo. Universitetsforlaget. Grendstad,Nils Magnar (1990) Å lære er å oppdage -prinsipper og praktiske arbeidsmåter i konfluent pedagogikk. Oslo: Didakta Norsk Forlag AS. 4. opptrykk Hiim, Hilde (2010) Pedagogisk aksjonsforskning: tilnærminger, eksempler og kunnskapsfilosofisk grunnlag. Oslo: Gyldendal Akademisk. KD ( ) På rett vei kvalitet og mangfold i fellesskolen. Melding til Stortinget nr.20, Oslo: Kunnskapsdepartementet Kversøy, Eva Daae (2012) Felleslogg mellom lærer og prosjektleder ved Senter for voksnes læring i Hamarregionen, og prosessveiledere 18.desember Drammen: Hospitality of Mind. Kversøy, Eva Daae (2013) Felleslogg mellom lærer og prosjektleder ved Senter for voksnes læring i Hamarregionen, og prosessveiledere tirsdag 5.februar Drammen: Hospitality of Mind. Lai, Linda (2013) Strategisk kompetanseledelse. Bergen: Fagbokforlaget. 3.utgave Lauvås, Per og Handal, Gunnar (2000) Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo: Cappelen akademisk Lingås, Lars Gunnar og Olsen, Knut-Rune (red.) Pedagogisk veiledning. Oslo: Gyldendal Nilsen, Sigmund og Grete Haaland Sund (2008): Læring gjennom praksis - Innhold og arbeidsmåter i yrkesopplæringen. LEX Norsk Samfunnsinformasjon. Oslo: Pedlex Slemmen, Trude (2010) Vurdering for læring i klasserommet. Oslo: Gyldendal Tveiten, Sidsel (2008) Veiledning; mer enn ord. Bergen: Fagbokforlaget 9