Voksnes læring på arbeidsplassen: Veiledet opplæring som fører frem til fagbrev i helsearbeiderfaget

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Voksnes læring på arbeidsplassen: Veiledet opplæring som fører frem til fagbrev i helsearbeiderfaget"

Transkript

1 Voksnes læring på arbeidsplassen: Veiledet opplæring som fører frem til fagbrev i helsearbeiderfaget Fagartikkel skrevet av: Lucie Furulund, yrkespedagog og prosjektleder Forsøk med opplæring på arbeidsplassen fagbrev på jobb, ved Senter for voksnes læring i Hamarregionen ved Hedmark Fylkeskommune Gerd Karin Nylund, yrkespedagog ved Fagskolen Innlandet/ Senter for voksnes læring i Hamarregionen Vallset Fagartikkelen bygger på mangeårige erfaringer med opplæring av voksne helsefagarbeidere ved Senter for voksnes læring i Hamarregionen og på erfaringer som ble gjort i prosjektet Forsøk med opplæring på arbeidsplassen - fagbrev på jobb i Hedmark ( ). Fagartikkelen beskriver veiledningsstrategier som fører frem til fagbrev i Helsearbeiderfaget. I fagartikkelen brukes begrepet veileder i to ulike former: lærere som veiledere for kandidatene og praksisveiledere i bedriften som veiledere for sine kandidater. Bakgrunnen for prosjektet Forsøk med videregående opplæring på arbeidsplassen fagbrev på jobb I kunngjøringsbrevet av 7.juli 2011 fra Kunnskapsdepartementet står det at: Beregninger i HELSEMOD viser at det vil bli stor mangel på helsefagarbeidere i perioden frem til På grunn av stor aldersrelatert avgang vil det oppstå ubalanse mellom tilbud og etterspørsel ( ) underdekningen er beregnet til å bli mellom og årsverk innen Det betyr også at målet i Kompetanseløftet 2015 om en bruttotilgang på om lag helsefagarbeidere per år vil være vanskelig å nå. Voksne er den største og mest stabile rekrutteringskilden til helsearbeiderfaget på videregående opplæringsnivå og har tradisjonelt utgjort om lag 80 prosent av rekrutteringen (tidligere hjelpepleier og omsorgsarbeiderfaget). Rekrutteringsmønsteret har ofte vært at voksne først starter som ufaglært i omsorgssektoren, for deretter å kvalifisere seg til helsefagarbeider gjennom voksenopplæring. I stortingsmeldingen «På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen», Meld. St. 20 ( ), kapittel 4, boks 4.7 står at hovedmålet med forsøket er: «( ) å utvikle opplæringstilbud som på sikt kan bidra til at flere ufaglærte i helse- og omsorgssektoren og barnehage tar fagbrev. Forsøksordningene skal utvikle mer brukertilpassede opplæringstilbud og flere veier fram til fagbrev enn det som tilbys i dag. Det 1

2 er også et mål å stimulere arbeidsgivere til å tilby sine ansatte opplæring i tilknytning til arbeid slik at den enkelte kan beholde ordinære lønnsbetingelser under opplæringen.» Praksisbasert og veiledet opplæringsmodell Hensikten med prosjektet var å utvikle og gjennomføre alternative opplæringstilbud for voksne som har mye arbeidserfaring. Opplæringen ble veiledet og tett knyttet til arbeidsplassen og skulle føre frem til fagbrev. Praksisveilederkompetanse på arbeidsplassene og kultur for veiledning Kandidaten, praksisveileder, leder på arbeidsplassen og Senter for voksnes læring i Hamarregionen undertegnet en opplæringsavtale der rolle- og ansvarsfordelingen var avklart. For å tilby kandidatene en opplæring med kvalitet var helsefagarbeidere/ hjelpepleiere/ omsorgsarbeidere med erfaring fra yrket praksisveiledere for de fleste kandidater. Bakgrunnen for dette var at kandidatene ble veiledet av egen yrkesgruppe for å utvikle identitet som helsefagarbeider. Vi har tidligere erfart at praksisveilederrollen kan oppleves problematisk 1. Praksisveiledere kan ha liten erfaring med veiledning generelt og kan være usikre på hvordan de legger til rette for læresituasjoner som fører til at kandidaten når mål i læreplanen (se side 3). I prosjektet fikk praksisveilederne tilbud om 25 timer med veilederkurs. På veilederkurs deltok praksisveiledere som var veiledere for kandidatene, lærere ved Senter for voksnes læring i Hamarregionen og prosessveiledere fra Hospitality of Mind 2. Vi håpet at prosjektet på denne måten ville bidra til å styrke kulturen for veiledning og læring på arbeidsplassen. Funn i prosjektet viste at bærekraften for en veiledet opplæringsmodell i fremtiden vil ligge i at arbeidsplassene selv har ansvar for rekruttering og kompetanseutvikling av praksisveiledere. Det ble synlig at det er et behov for å styrke praksisveilederkompetansen. Individuelt tilpasset opplæringsløp og læringsutbytte I dialog mellom kandidaten, praksisveilederen og læreren ble kompetansen til kandidaten vurdert kontinuerlig opp mot mål i læreplanen. Gjennom mangeårig erfaring med opplæring av voksne ser vi at det er læringsutbyttet som er kjennetegnet på kvaliteten i opplæringen og grunnlaget for resultatene ved fagprøven. For måloppnåelsen er det mindre avgjørende hvor lenge kandidaten har vært i opplæring. Opplæringstiden i prosjektet varierte fra 7 måneder til 1,5 år. Kandidatene i samme kull begynte med opplæring på samme tidspunkt, men hadde individuelt tilpasset opplæringsplan på bakgrunn av realkompetanse. Det betydde at kandidatene var klare for fagprøven 1 Når det skrives «vi» her, så menes lærerkollegiet ved Senter for voksnes læring i Hamarregionen. 2 Prosessveileder Eva Daae Kversøy og Kjartan Skogly Kversøy 2

3 på ulike tidspunkt. Kandidatene arbeidet i mindre læringsgrupper i opplæringsløpet. Noen kandidater var fra samme arbeidsplass og dannet kollokviegruppe på jobben. Egne læringsmål som utgangspunkt for veiledning og læring Det Veiledede opplæringsløpet bygde på det kandidatene kunne fra tidligere praksis generelt og fra praksis på egen arbeidsplass 3. Egne læringsmål ble utgangspunkt for videre læring og refleksjon over egen praksis. Kandidatene utarbeidet egne læringsmål under veiledning av lærer og/eller praksisveileder. Reflekterende veiledning er en læringsstrategi som legger vekt på den likeverdige samtalen mellom profesjonelle yrkesutøvere (Lingås og Olsen, red. 2013:29). Lærerens og praksisveilederens oppgave er å la kandidatene finne eksempler fra egen arbeidshverdag. På denne måten utvikler kandidatene en bevissthet rundt hva de kan og er gode på og hva de må lære mer om 4. Dette la grunnlag for at kandidatene nådde læreplanmålene. Læringsarbeidet ble dokumentert i kandidatenes egne opplæringspermer. Opplæringen ble på denne måten tilpasset den enkelte kandidat. Denne strategien bygger på tidligere erfaringer vi har gjort og preger arbeidet med opplæring av voksne helsefagarbeidere ved Senter for voksnes læring i Hamarregionen. Læreplanen i helsearbeiderfaget Vg3/ opplæring i bedrift Læreplanen er et styringsdokument og er forpliktende for opplæringen av helsefagarbeidere. Læreplanen i helsearbeiderfaget Vg3/ opplæring i bedrift i sin fullversjon finnes på Læreplanen er bygd opp av 39 kompetansemål som her presenteres med tall fra All læring og veiledning skal rettes mot å nå kompetansemålene. Linda Lai (2013) bruker følgende definisjon på kompetanse: Kompetanse er de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål. Læreplanmål Helsearbeiderfaget Vi har latt læreplanen vende seg direkte til kandidatene slik: Helsefremmende arbeid - Målet er at du skal kunne; 1. tilberede måltider som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske anbefalinger for ernæring 2. planlegge, gjennomføre og vurdere forebyggende og rehabiliterende pleie- og omsorgstiltak 3. iverksette og begrunne tiltak ved sykdom og skade i samarbeid med andre yrkesgrupper 4. utføre grunnleggende sykepleie 3 Med «praksis» så menes her kandidatenes egen arbeidshverdag. 4 Fra Fellesloggen 5.februar

4 5. pleie alvorlig syke og døende 6. følge gjeldende regelverk for hygiene på arbeidsplassen 7. planlegge og gjennomføre tiltak som fremmer trivsel og bidrar til økt livskvalitet 8. vurdere faktorer som kan fremme psykisk helse 9. planlegge og gjennomføre aktiviteter i dagliglivet tilpasset brukerens funksjonsnivå 10. bruke kultur og kulturopplevelser som helsefremmende tiltak 11. veilede i bruk av aktuelle hjelpemidler 12. vurdere risiko for brann og andre hjemmeulykker og foreslå forebyggende tiltak 13. utføre førstehjelp og følge rutiner for varsling 14. observere og rapportere om virkninger og bivirkninger av legemidler 15. følge ergonomiske prinsipper i yrkesutøvelsen 16. følge gjeldende regelverk for helse-, miljø og sikkerhet Kommunikasjon og samhandling - Målet er at du skal kunne; 17. utføre arbeidet på en måte som vekker tillit, skaper troverdighet og positiv dialog med bruker, pasient og pårørende 18. kommunisere med brukere og pasienter med ulik kommunikasjonsevne 19. observere og rapportere den enkelte brukers helhetlige behov 20. følge gjeldende regelverk for taushetsplikt og personvern i helse- og sosialsektoren 21. veilede brukere, pasienter og pårørende i helsefaglige spørsmål 22. orientere brukere og pårørende om deres grunnleggende rettigheter innen helse- og sosialtjenesten 23. bruke ulike strategier for konflikthåndtering 24. håndtere aggressive og truende personer 25. utføre arbeidet i tråd med miljøterapeutiske målsettinger Yrkesutøvelse - Målet er at du skal kunne; 26. planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere eget arbeid og foreslå forbedringstiltak 27. identifisere underernæring og feilernæring og foreslå tiltak for å forebygge og behandle disse 28. yte profesjonell helsehjelp i tråd med gjeldende regelverk 29. utføre arbeidet i tråd med yrkesetiske retningslinjer 30. drøfte etiske problemstillinger knyttet til yrkesutøvelsen 31. utføre arbeidet på en måte som ivaretar den enkelte brukers selvstendighet, følelse av likeverd og tilhørighet 32. følge gjeldende regelverk for bruk av tvang 33. delta i tverrfaglig samarbeid 34. ivareta brukermedvirkning 35. kartlegge brukerens funksjonsnivå og bistandsbehov, og gjennomføre tiltak i samhandling med brukeren 36. foreslå og sette i verk tiltak som fremmer mestring, helse, trivsel og stimulerer til et aktivt liv 37. utføre arbeidet i samsvar med gjeldende regelverk og arbeidsplassens planer og rutiner 38. følge gjeldende regelverk og arbeidsplassens rutiner for medikamenthåndtering 39. gjøre rede for begrepet myndiggjorte medarbeidere Yrkesfaglig læringstilnærming I opplæringen anvendes problembasert læring (PBL) som en arbeidsform. Følgende prinsipper ligger til grunn for læringsarbeidet: refleksjon, begrunnelse og analyse av praktisk arbeid. Utgangspunkt for 4

5 læringen er relevante problemer. Læringsarbeidet er induktivt og organiseres rundt tema og case og det løses ved veiledning. Kandidatenes erfaringer danner utgangspunkt for refleksjon. Det fremmer læringsprosessene og bidrar til fortløpende medvirkning og ansvar for egen læring, bevisstgjøring av følelsesmessige reaksjoner ved arbeidet og variasjon i arbeidet (Nilsen, Sund 2008). Det som følger beskriver progresjonen i utdanningen av helsefagarbeiderkandidater. Teksten bygger på sitater fra Fellesloggen 5.februar 2013 (Kversøy 2013) 5. Sitater fra fellesloggen står med innrykk. Opplæringen av helsefagarbeidere kan sees i fire faser: Fase 1: Kandidatene arbeider med casebaserte oppgaver og øver seg på å sette ord på egen praksis I første fase av opplæringen er hensikten at kandidatene øver seg på å sette ord på hva de gjør i arbeidshverdagen. Kandidatene skal få tillit til at de kan sette ord på egen praksis og at de blir bevisst på egen kompetanse. I opplæringen avsettes tid til refleksjonsarbeid i denne fasen. Fase 2: Kandidatene blir kjent med mål i læreplanen og utarbeider egne læringsmål I andre fase settes casebaserte oppgaver inn i en struktur. Casene danner utgangspunkt for utarbeidelse av egne læringsmål. Egne læringsmål bygger på læreplanmål. Kandidatene jobber i grupper, har veiledningssamtaler med praksisveilederen og faglærer. Det individuelle illustreres i Figur 1. Figur 1 Fra fellesloggen Fjelltoppene illustrerer hva kandidaten ser og oppdager alene ut i fra casene, hva kandidaten kan se sammen med andre i gruppa, hva kandidaten kan se sammen med praksisveileder og hva kandidaten kan se sammen med lærerne. Fase 3: Vurdering for læring og å forstå kvalitet av eget arbeid En tradisjonell måte å forstå kvalitet på er å vurdere noe som riktig galt eller bra dårlig. Opplæringen legger opp til at kandidatene vurderer eget arbeid og reflekterer over kvaliteten 5 Med «fellesloggen» menes all den skriftlige dokumentasjonen fra samlingene med Senter for voksnes læring, praksisveiledere og prosessveiledere fra Hospitality of Mind. Fellesloggen ble utarbeidet av prosessveileder Eva Daae Kversøy på bakgrunn av det vi felles kom frem til på veiledersamlingen vi hadde med praksisveilederne. 5

6 på arbeidet. En måte å vurdere eget arbeid på er å bruke en læringslogg. Trude Slemmen (2010) har laget en slik logg: 3 ting jeg har lært 2 ting som var vanskelig å forstå 1 ting jeg må lære mer om I en veiledningssamtale kan læringsloggen brukes som utgangspunkt for samtale. Å lære er å oppdage selv (Grendstad 1990). Praksisveilederen/ læreren kan spørre kandidaten: Hva har du oppdaget? Oppdagelser skjer når kandidaten tenker seg om. Når kandidaten oppdager noe, så skjer det læring. Fase 4: Forberedelser til fagprøven i helsearbeiderfaget I siste fasen av opplæringen skal kandidatene øve seg på arbeidsmåten som fagprøven gjennomføres på. I Hedmark gjennomføres fagprøven i helsearbeiderfaget i form av en forberedelsesdel (skriftlig), praktisk gjennomføringsdel og en evalueringsdel (skriftlig og muntlig). Kandidatene får som regel to ulike caser som danner utgangspunkt for gjennomføringen av fagprøven. Kandidatene skal utarbeide mål og tiltaksplan/ pedagogisk pleieplan. Den danner utgangspunkt for den praktiske gjennomføringen av fagprøven. I denne fasen i opplæringsløpet øver kandidatene på dette. Fagprøvenemndas egne vurderingsskjemaer i helsearbeiderfaget brukes i dette arbeidet. Fagprøven er en individuell prøve, og kandidatene øver seg på fagprøven i grupper gjennom opplæringsløpet. Det som står videre med innrykk er sitert fra Fellesloggen 18.desember 2012 (Kversøy 2012). Hvorfor skal kandidatene sette ord på det de gjør i egen arbeidshverdag? 1. For å synliggjøre egen praksis 2. For å videreutvikle egen praksis 3. For å få andres perspektiv på det kandidatene gjør i egen praksis 4. For å bli reflekterte yrkesutøvere som kan begrunne og dokumentere egne handlinger Praksis er alt det kandidatene gjør i arbeidshverdagen. Teori er «praksis satt i system». I all opplæring av helsefagarbeidere ved Senter for voksnes læring i Hamarregionen legges det til rette for å skape forståelige koplinger mellom teori og praksis. Opplæringen kan ta utgangspunkt i teori og kandidatene finner eksempler fra egen praksis for å belyse teorien. Opplæringen kan og bygge på eksempler eller caser fra praksis som belyses med teori. I prosjektet Forsøk med opplæring på arbeidsplassen-fagbrev på jobb i Hedmark er hensikten å utvikle opplæringsmodeller som er praksisnære og relevante for kandidatene. Kandidatene i prosjektet er voksne med yrkeserfaring. Ved å la kandidatene finne eksempler fra egen arbeidshverdag vil de få bevissthet rundt hva de kan og hva de er gode på og hva de må lære mer om for å gjennomføre fagprøven i helsearbeiderfaget. I opplæringen ble lagt vekt på refleksjon over egen praksis. Læreplanmålene i helsearbeiderfaget ble gjort kjent og knyttet opp mot kandidatenes egne læringsmål og opp mot relevant teori. 6

7 Hvordan kan kandidatene sette ord på egen praksis? Gjennom erfaring vet vi 6 noe om hva som fungerer i praksis og hva som ikke fungerer. Kunnskapen vi opparbeider gjennom disse erfaringene kan likevel være vanskelig å sette ord på. Det kan være kunnskap vi har et så nært forhold til at vi knapt er oss bevisst at vi har den (Lauvås og Handal 2000:90). Dette kalles gjerne for taus kunnskap. En måte å synliggjøre slik taus kunnskap kan være å komme med eksempler fra egen praksis. Eksemplets funksjon er å vise hvordan vi gjør noe (Hiim 2010:215). Eksempler fra egen praksis er personlige og erfaringsbaserte. Eksemplene ligger nært opp til helsefagarbeidernes hverdag. Eksemplene kan bidra til forståelse og erkjennelse av egen praksis (Tveiten 2008:159). Gjennom å arbeide med caser øve kandidatene på og bli gode til å sette ord på egen praksis. Veiledning av kandidatene for å nå læreplanmål og bestå fagprøven Målet med opplæringen var å bestå fagprøven som helsefagarbeider. Lærere og praksisveiledere la til rette for gjennomføring av veiledning. Kandidatene hadde ulike behov for veiledning. Praksisveilederne uttalte: god veiledning handler ikke om å gi råd jeg ble mer bevisst på å stille de rette spørsmålene veiledning trenger ikke å være mer enn 15 minutter må ha læreplanmålene med meg når jeg veileder Kandidatene jobbet i grupper med casebaserte praksisnære oppgaver som lærerne hentet fra helsefagarbeidernes arbeidshverdag. Individuell veiledning i gruppa var nyttig for alle. Denne læringsstrategien bygger på en sosiokulturell tilnærming til læring (Illeris 2006). Lærerne som har en sosiokulturell forståelse for læringsarbeidet og læreprosessene, baserer veiledningen på at læring ikke skjer ved formidling av informasjon, men ved sosial deltakelse i en sammenheng. Denne forståelsen av veiledning ligger til grunn for opplæringen av voksne helsefagarbeidere ved Senter for voksnes læring i Hamarregionen. Dette er en annen kunnskapstradisjon enn den teoretiske. Det vil blant annet si et syn på kunnskap som i større grad starter i praksisfeltet enn i teorier (Fennefoss og Jansen 2010: 7). Opplæringen på skolen benytter problembasert læring (PBL) som læringsstrategi. Gruppearbeidet er sentralt. Hver PBL oppgave har et tema med relevant case. Case løses ved å knytte teori og praksis sammen (Bjørke 2000). Temaene var bestemt sammen med kandidatene. Under veiledning av lærer/ praksisveileder oppdaget kandidatene hvilke læringsbehov de hadde. Kandidatene uttalte: innholdet i læreplanen er noe som jeg jobber med til daglig det kan være vanskelig å sette opp egne læringsmål, men i samarbeid med gruppa har jeg fått det til jeg har oppdaget at jeg kan og gjør mye, men må bli flinkere til å begrunne og forstå hva jeg gjør til daglig. Et eksempel på tema var Sykepleie til pasient med hjertesvikt. Kandidatene var delt i læringsgrupper og fikk veiledning på sine individuelle læringsmål. Arbeid med egne læringsmål handler om å søke veiledning både hos veileder 6 «Vi» kan her forstås som alle yrkesutøvere 7

8 på arbeidsplassen, hos lærer og hos de andre kandidatene på gruppa. Noen kandidater hadde fellesveiledning på arbeidsplassen. Praksisveiledning i gruppe ga læringsutbytte til hver enkelt kandidat: det å være flere fra samme arbeidsplass har gitt meg inspirasjon og oppmuntring de faglige diskusjoner har vært mange tenker litt annerledes enn før og mer helhetlig. Ved å jobbe med case med ulike temaer dyktiggjør kandidatene seg på å sette ord på egne erfaringer. De øver seg på å begrunne og utdype læringsmål med utgangspunkt i læreplan. Kandidatene utvikler evne til å søke og ta imot veiledning. Praksisveilederne og lærerne erfarte at når kandidatene nyttiggjorde seg veiledning, økte læringsutbyttet. Som neste skritt fikk kandidatene veiledning på hvordan de kunne skrive mål og tiltaksplan/pedagogisk pleieplan for å øve seg på fagprøveformen. Kandidatene utarbeidet under veiledning fra både praksisveileder og lærer egne caser basert på situasjoner fra egen arbeidsplass. Disse casene dannet utgangspunkt for deres arbeid med mål og tiltaksplan/ pedagogisk pleieplan. Kandidatene fortalte at: jeg lærer mer av å skrive pleieplan fordi jeg må lete mer etter fagstoff i bøkene jeg må tenke mer over sykdommene som pasientene har og hvilke tiltak som skal settes inn jeg lærer mye av å skrive flere pleieplaner jeg må begrunne hvorfor tiltakene settes inn og dette lærer jeg av. Kandidatene redegjorde og begrunnet hvordan de har jobbet med egne læringsmål med utgangspunkt i case og tema. Kandidatene vurderte eget arbeid og fikk tilbakemeldinger på måloppnåelsen. Vurderingskriterier som ble benyttet var de samme som brukes ved fagprøven. Kriteriene var kjent for kandidaten og praksisveilederen fra opplæringsstart. Oppsummering av fagartikkelen Veiledningsstrategiene for opplæring på arbeidsplassen ble synliggjort og eksemplifisert i denne fagartikkelen. Vi ønsket å dele og spre de erfaringene som vi har gjort ved Senter for voksnes læring i Hamarregionen og erfaringer gjort i prosjektet. Fagartikkelen beskriver hvordan praksisveilederne/ lærerne kan gripe an en veiledning som fører kandidatene frem til fagbrev i helsearbeiderfaget. Veiledningskompetansen hos veilederne er blitt styrket i prosjektperioden. Veiledningsstrategiene som er utviklet gjennom prosjektet kan ha overføringsverdi til andre yrkesfag. 8

9 Referanseliste Bjørke, Gerd (2000): Problembasert læring ei innføring for profesjonsutdanningane. Oslo. Universitetsforlaget. Grendstad,Nils Magnar (1990) Å lære er å oppdage -prinsipper og praktiske arbeidsmåter i konfluent pedagogikk. Oslo: Didakta Norsk Forlag AS. 4. opptrykk Hiim, Hilde (2010) Pedagogisk aksjonsforskning: tilnærminger, eksempler og kunnskapsfilosofisk grunnlag. Oslo: Gyldendal Akademisk. KD ( ) På rett vei kvalitet og mangfold i fellesskolen. Melding til Stortinget nr.20, Oslo: Kunnskapsdepartementet Kversøy, Eva Daae (2012) Felleslogg mellom lærer og prosjektleder ved Senter for voksnes læring i Hamarregionen, og prosessveiledere 18.desember Drammen: Hospitality of Mind. Kversøy, Eva Daae (2013) Felleslogg mellom lærer og prosjektleder ved Senter for voksnes læring i Hamarregionen, og prosessveiledere tirsdag 5.februar Drammen: Hospitality of Mind. Lai, Linda (2013) Strategisk kompetanseledelse. Bergen: Fagbokforlaget. 3.utgave Lauvås, Per og Handal, Gunnar (2000) Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo: Cappelen akademisk Lingås, Lars Gunnar og Olsen, Knut-Rune (red.) Pedagogisk veiledning. Oslo: Gyldendal Nilsen, Sigmund og Grete Haaland Sund (2008): Læring gjennom praksis - Innhold og arbeidsmåter i yrkesopplæringen. LEX Norsk Samfunnsinformasjon. Oslo: Pedlex Slemmen, Trude (2010) Vurdering for læring i klasserommet. Oslo: Gyldendal Tveiten, Sidsel (2008) Veiledning; mer enn ord. Bergen: Fagbokforlaget 9

Voksne som setter ord på sine erfaringer - En veiledningsstrategi for opplæring på arbeidsplassen som fører frem til fagbrev

Voksne som setter ord på sine erfaringer - En veiledningsstrategi for opplæring på arbeidsplassen som fører frem til fagbrev 1 Voksne som setter ord på sine erfaringer - En veiledningsstrategi for opplæring på arbeidsplassen som fører frem til fagbrev Artikkelen er skrevet av: Marit Frederiksen Jordet, yrkesfaglærer i barne-

Detaljer

Individuell lærekandidatplan

Individuell lærekandidatplan Individuell lærekandidatplan for: i Helsearbeiderfagetfaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent: Avdeling

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT 1.Tilberede måltid som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET. EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET. Navn:. Adresse:.. Tlf:.. Beskrivelse av hovedområdene Helsefremmende arbeid Hovedområdet handler om hva levevaner, fysisk aktivitet og kosthold

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål Holder ikke mål: 1 3 Middels måloppnåelse: 4 8 Høy måloppnåelse: 9 10 1.Tilberede måltid

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

PRAKSISKANDIDATORDNING I HELSEARBEIDERFAGET 3.5

PRAKSISKANDIDATORDNING I HELSEARBEIDERFAGET 3.5 PRAKSISKANDIDATORDNING I HELSEARBEIDERFAGET 3.5 Etter 3.5 i Opplæringslova kan erfarne arbeidstakere med lang allsidig praksis i faget framstille seg til fagprøve. Det er regelverket ved oppmeldingstidspunkt

Detaljer

Helsearbeiderfaget Helsefremmende arbeid

Helsearbeiderfaget Helsefremmende arbeid Helsefremmende arbeid Nr. 1 Tilberede måltider som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske anbefalinger for ernæring. Planlegg og gjennomfør et måltid. Kartlegg ulike

Detaljer

Vurderingsdokument for Helsearbeiderfaget for Prøvenmnda i Hordaland

Vurderingsdokument for Helsearbeiderfaget for Prøvenmnda i Hordaland Vurderingsdokument for Helsearbeiderfaget for Prøvenmnda i Hordaland Kandidaten skal vurderes i forhold til de kompetansemål som er gitt i fagprøveoppgaven. Flere av delpunktene kan oppnås under ulike

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK HELSEARBEIDERFAGET KOMMUNEHELSETJENESTEN SPESIALISTHELSETJENESTEN

OPPLÆRINGSBOK HELSEARBEIDERFAGET KOMMUNEHELSETJENESTEN SPESIALISTHELSETJENESTEN OPPLÆRINGSBOK HELSEARBEIDERFAGET KOMMUNEHELSETJENESTEN SPESIALISTHELSETJENESTEN 1 DEL 1 INFORMASJON 2 NAVN : ADRESSE : TLF.NR : E-POST : 3 INFORMASJON. Som lærebedrift/lærested har vi ansvar for at du

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HUDPLEIER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Fotterapi (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

Skolekonkurranse Halvårs-vurdering

Skolekonkurranse Halvårs-vurdering Skolekonkurranse Halvårs-vurdering HELSEFAGARBEIDER 2015/2016 Kirkenes Videregående Skole Innholdsfortegnelse Del 1 Tema Pasientopplysninger Case Livshistorie Arbeidsoppgaver Del 2 Praktisk gjennomføring

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Barne- og ungdomsarbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen

Detaljer

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse Halvårsplan H 2013: Helsefremmende arbeid (H) Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Litteratur: Oppvekst Helsefremmende arbeid, Vetland m.fl. (2013), Gyldendal Totalt 15 uker (ca. 75 timer): Omhandler kompetansemålene

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Hudpleier (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

Rogaland fylkeskommune. Realkompetansevurdering i praksis. i videregående opplæring for voksne. Ved fagkoordinator Siri Eidissen 10.03.

Rogaland fylkeskommune. Realkompetansevurdering i praksis. i videregående opplæring for voksne. Ved fagkoordinator Siri Eidissen 10.03. Rogaland fylkeskommune Realkompetansevurdering i praksis i videregående opplæring for voksne Ved fagkoordinator Siri Eidissen 10.03.2015 Retningslinjer/bestemmelser som er viktige i arbeidet med realkompetansevurdering

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Tannhelsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER DEL 1. INFORMASJON Elev: Har gjennomført opplæring hos: Skoleår: Antall timer per uke: 7,5 Termin: ROLLEAVKLARERING I PRAKSIS

Detaljer

LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider

LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider Formål med prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng)

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Godkjent av høgskolestyret i møte 2. mars 2005 (sak 07/05), Justert april 2013 Postboks 2110, 6402 Molde

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Apotektekniker (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helsefagarbeider Programfag HEA2001 -Helsefremmende arbeid

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helsefagarbeider Programfag HEA2001 -Helsefremmende arbeid Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helsefagarbeider Programfag HEA2001 -Helsefremmende arbeid Kompetansemål Karakteren 2 lav nokså god/god - gjøre rede for sammenhengen mellom fysisk aktivitet

Detaljer

Fylkesuttak til Arctic Skills 2016. Fylkeskonkurranse for helsearbeiderfag i Finnmark. Onsdag 2.mars 2016 UKE 9

Fylkesuttak til Arctic Skills 2016. Fylkeskonkurranse for helsearbeiderfag i Finnmark. Onsdag 2.mars 2016 UKE 9 ArcticSkills 2016 Fylkesuttak til Arctic Skills 2016 Fylkeskonkurranse for helsearbeiderfag i Finnmark Onsdag 2.mars 2016 UKE 9 1 INNHOLSFORTEGNELSE Del 1 o Tema for begge oppgavene. o Pasientopplysninger

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. oktober 2014 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel i

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul1 godkjent av rektor 29. august 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B IKT-servicefaget. Lærling: Lærested: Vurderingsperiode: 1 2 3 4

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B IKT-servicefaget. Lærling: Lærested: Vurderingsperiode: 1 2 3 4 Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Formål Barne- og ungdomsarbeiderfaget skal bidra til tilrettelegging og gjennomføring av pedagogiske tilbud for barn og unge i alderen 0 18 år. Barne-

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i styret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange områder i politi-

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul1 godkjent av rektor 29. august 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul 1 godkjent av rektor 25. februar 2016 1. Innledning Veiledning utøves innenfor

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

«Fagbrev på jobb» Bakgrunn utvikling bærekraft veien videre

«Fagbrev på jobb» Bakgrunn utvikling bærekraft veien videre «Fagbrev på jobb» Bakgrunn utvikling bærekraft veien videre Hva ligger i prosjektet? Videregående opplæring på arbeidsplassen er et forsøksprosjekt skal få ufaglærte i omsorgs- og barne- og ungdomsarbeidersektoren

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Lesing i Yrkesfag. Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan. UIA Hilde og Hanne 2012 1

Lesing i Yrkesfag. Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan. UIA Hilde og Hanne 2012 1 Lesing i Yrkesfag Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan UIA Hilde og Hanne 2012 1 http:// www.youtube.com/ watch? v=1twiugd7eb0 UIA Hilde og Hanne 2012 2 Lov og forskrift http:// www.lovdata.no/for/sf/

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36 Fakultet for helse- og sosialvitenskap Institutt for sykepleievitenskap Videreutdanning Helsesøster PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER Kull 36 justert febr.2016 Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 ORGANISERING

Detaljer

TVERRFAGLIG ÅRSPLAN BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAG KKG 2014/2015

TVERRFAGLIG ÅRSPLAN BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAG KKG 2014/2015 TVERRFAGLIG ÅRSPLAN BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAG KKG 2014/2015 (=gjentakelser) (=gjentakelser) (=gjentakelser) Uke Helse Yrke KOS PTF Prosjekt 33 Oppstart Oppstart Oppstart Oppstart Oppstart/ Samtaler

Detaljer

Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING

Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING 1 Innhold Begrepsavklaring Veiledning Vurdering Relasjon veiledning, vurdering og ledelse Erfaringer fra en skole 2 Leder som veileder

Detaljer

RØYKEN VIDEREGÅENDE SKOLE FOKUS PÅ FRAMTIDEN

RØYKEN VIDEREGÅENDE SKOLE FOKUS PÅ FRAMTIDEN RØYKEN VIDEREGÅENDE SKOLE FOKUS PÅ FRAMTIDEN Røyken videregående skole VG2 HELSEARBEIDERFAG Helsefagarbeideren En yrkesrettet utdanning Erstatter det som før var utdanningene «Hjelpepleier» og «Omsorgsarbeider»

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

«Kvalitetssikring av praksis».

«Kvalitetssikring av praksis». «Kvalitetssikring av praksis». Hva gjør at praksis blir læring? NOKUTs fagskolekonferanse «Hva er kvalitet i fagskoleutdanningen?». 19. og 20. oktober 2011 Ålesund Anne Karin Larsen Høgskolelektor Høgskolen

Detaljer

Bjørkelangen videregående skole. Relativ liten skole Ligger i utkantstrøk Helse- og oppvekstavdelingen: Vg1 2 klasser Vg2 BUA

Bjørkelangen videregående skole. Relativ liten skole Ligger i utkantstrøk Helse- og oppvekstavdelingen: Vg1 2 klasser Vg2 BUA Bjørkelangen videregående skole Relativ liten skole Ligger i utkantstrøk Helse- og oppvekstavdelingen: Vg1 2 klasser Vg2 BUA 28/03/2014 Vg2 HAF 1 Største endringer i yrkesfag på 20 år Stortingsmelding

Detaljer

Studieplan 2014-2015. Pedagogisk veiledning. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Studieplan 2014-2015. Pedagogisk veiledning. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Studieplan 2014-2015 Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Side 2/8 PEDVEIL PEDVEIL 100/300 PEDVEIL 200/400 Praktisk

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Emnekode: BSYP5C_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune

Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune Eksempler på god praksis Marit Engum Hansen Hedmark Fylkeskommune Storhamar vgs. Den gode samtalen Enkeltpersoner fellesfag eller programfag Gruppesamtaler

Detaljer

PRAKSISKANDIDATORDNINGEN I AMBULANSEFAGET 3.5

PRAKSISKANDIDATORDNINGEN I AMBULANSEFAGET 3.5 PRAKSISKANDIDATORDNINGEN I AMBULANSEFAGET 3.5 Etter 3.5 i Opplæringslova kan erfarne arbeidstakere med lang allsidig praksis i faget framstille seg til fagprøve. Det er regelverket ved oppmeldingstidspunkt

Detaljer

PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN. Kull 35

PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN. Kull 35 Avdeling for sykepleierutdanning Program for videreutdanning Helsesøsterutdanning PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN Kull 35 Revidert oktober 2014- Praksisstudier- Kull 35- Helsesøsterutdanningen Innhold

Detaljer

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen

Detaljer

Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Beg som lærling og ikke tenkt så mye på oppgaver de første 14 dager. Stor overgang fra å være elev til å begynne å jobbe. Bli kjent med avdelingen du

Beg som lærling og ikke tenkt så mye på oppgaver de første 14 dager. Stor overgang fra å være elev til å begynne å jobbe. Bli kjent med avdelingen du Beg som lærling og ikke tenkt så mye på oppgaver de første 14 dager. Stor overgang fra å være elev til å begynne å jobbe. Bli kjent med avdelingen du er på, bli kjent med rutiner og kolleger på arbeidsstedet.

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 2

Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 2 Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 2 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud 1 Glenn Johnsrud Interessedifferensiering Som metode for: Lære mer, fullføre og bestå 2 Glenn Johnsrud Skal vi drive yrkesopplæring, eller yrkesveiledning? Relevans og mening er sentrale begreper i kunnskapsløftet

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Innhold. innledning... 11. kapittel 1 ulike pedagogiske grunnsyn... 13. kapittel 2 relasjonsmodellen og de didaktiske kategoriene...

Innhold. innledning... 11. kapittel 1 ulike pedagogiske grunnsyn... 13. kapittel 2 relasjonsmodellen og de didaktiske kategoriene... Innhold innledning.............................................. 11 kapittel 1 ulike pedagogiske grunnsyn............... 13 En mulighet til selvransakelse.................................. 13 Ulike pedagogiske

Detaljer

Læreplan i IKT-servicefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i IKT-servicefaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i IKT-servicefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

TVERRFAGLIG ÅRSPLAN BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAG KKG VÅREN 2014

TVERRFAGLIG ÅRSPLAN BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAG KKG VÅREN 2014 TVERRFAGLIG ÅRSPLAN BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAG KKG VÅREN 2014 Uke Helse Yrke Kos PTF Prosjekt 2 4 H3 Mobbing: Forklare hva mobbing og rasisme er, og drøfte forebyggende tiltak 5 7 H5 Seksualitet Drøfte

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i barne- og ungdomsarbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i barne- og ungdomsarbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i barne- og ungdomsarbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil:

Detaljer

Skikkethet vs egnethet

Skikkethet vs egnethet Skikkethet vs egnethet Er det en rett å bli helsepersonell dilemma i utdanningsprosessen Hva er skikkethet og hva er egnethet? I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR-2006-06-30 defineres

Detaljer

Metodebok. Gode praksisplasser. - for elever på VG1 Helse- og sosialfag GLEMMEN SYKEHJEM

Metodebok. Gode praksisplasser. - for elever på VG1 Helse- og sosialfag GLEMMEN SYKEHJEM Gode praksisplasser - for elever på VG1 Helse- og sosialfag GLEMMEN SYKEHJEM FORORD Glemmen videregående skole og Glemmen sykehjem Utviklingssenter for sykehjem i Østfold - har gjennomført prosjektet Gode

Detaljer

Individuell lærekandidatplan

Individuell lærekandidatplan Individuell lærekandidatplan for: i Barne- og ungdomsarbeiderfaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent:

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer