Voksne som setter ord på sine erfaringer - En veiledningsstrategi for opplæring på arbeidsplassen som fører frem til fagbrev

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Voksne som setter ord på sine erfaringer - En veiledningsstrategi for opplæring på arbeidsplassen som fører frem til fagbrev"

Transkript

1 1 Voksne som setter ord på sine erfaringer - En veiledningsstrategi for opplæring på arbeidsplassen som fører frem til fagbrev Artikkelen er skrevet av: Marit Frederiksen Jordet, yrkesfaglærer i barne- og ungdomsarbeiderfaget ved Senter for voksnes læring i Hamarregionen Lucie Furulund, yrkespedagog og prosjektleder Forsøk med opplæring på arbeidsplassen fagbrev på jobb, ved Senter for voksnes læring i Hamarregionen ved Hedmark Fylkeskommune Hamar I denne artikkelen ønsker vi å dele noen erfaringer som er gjort i prosjektet Forsøk med opplæring på arbeidsplassen-fagbrev på jobb. Artikkelen beskriver veiledningsstrategier for opplæring på arbeidsplassen som fører frem til fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Bakgrunn for prosjektet I kunngjøringsbrevet fra Kunnskapsdepartementet står det at: «Barnehagesektoren har de senere årene gjennomgått en stor reform med blant annet kraftig utbygging av antall barnehageplasser. Regjeringens mål i Soria-Moria erklæringen er å oppfylle dagens pedagognorm, og å arbeide for at en større del av de ansatte har barnefaglig kompetanse. Undersøkelser basert på registerdata fra SSB viser at 23% av alle ansatte i barnehagene ikke har høyere utdanning enn på grunnskolenivå. Av assistenter i barnehage har ingen barnefaglig utdanning. Behov for økt kompetanse i denne gruppen er stort» I stortingsmeldingen «På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen», Meld. St. 20 ( ), i kapittel 4, i boks 4.7 står at hovedmålet med forsøket er: «( ) å utvikle opplæringstilbud som på sikt kan bidra til at flere ufaglærte i helse- og omsorgssektoren og barnehage tar fagbrev. Forsøksordningene skal utvikle mer brukertilpassede opplæringstilbud og flere veier fram til fagbrev enn det som tilbys i dag. Det er også et mål å stimulere arbeidsgivere til å tilby sine ansatte opplæring i tilknytning til arbeid slik at den enkelte kan beholde ordinære lønnsbetingelser under opplæringen.» Praksisbasert og veiledet opplæringsmodell Hensikten med prosjektet er å utvikle og gjennomføre alternative opplæringstilbud for voksne som har mye arbeidserfaring. Opplæring er veiledet og tett knyttet til arbeidsplassen og skal føre frem til fagbrev.

2 2 Veilederkompetanse på arbeidsplassene Kandidaten, veileder, leder på arbeidsplassen og skolen undertegner en opplæringsavtale der rolleog ansvarsfordeling fremkommer. Det er ønskelig at det er barne- og ungdomsarbeidere som skal være veiledere for kandidatene som skal ta fagbrev. Vi erfarer at veilederrollen på arbeidsplassen kan oppleves som problematisk. Vi erfarer videre at det er et behov for å styrke veiledningskompetansen. Veiledere vet ofte ikke i starten hvordan de skal gripe an veiledning og hvordan de skal legge til rette for at kandidaten skal nå mål i læreplanen. I prosjektet får veilederne tilbud om 25 timer med veilederkurs. Vi 1 håper at prosjektet kan på denne måten kan bidra til å styrke kultur for veiledning og læring på arbeidsplassen. Individuelt tilpasset opplæringsløp og læringsutbytte I dialog mellom kandidaten, veilederen og læreren blir kompetansen til kandidaten vurdert kontinuerlig opp mot mål i Læreplanen. Det er læringsutbyttet, som betyr noe, ikke hvor lenge kandidaten har vært i opplæring. Opplæringstiden i prosjektet varierer fra 3 måneder til 1,5 år. Alle kandidatene i samme kull begynner på samme tidspunkt med opplæring og har individuelt tilpasset opplæringsplan. Det betyr at kandidatene blir klare for fagprøven på ulike tidspunkt. Kandidatene arbeider i mindre læringsgrupper. Egne læringsmål som utgangspunkt for veiledning og læring Opplæringen er lagt opp rundt kandidatenes egen praksis 2, og videre refleksjon over den. Kandidatene utarbeider under veiledning av lærer eller veileder egne læringsmål og bruker disse som utgangspunkt for læring og refleksjon. Reflekterende veiledning er en læringsstrategi som legger vekt på den likeverdige samtalen mellom profesjonelle yrkesutøvere (Lingås og Olsen, red. 2013:29). Lærerens og veilederens oppgave er å la kandidatene finne eksempler fra egen arbeidshverdag. På denne måten utvikler kandidatene en bevissthet rundt hva de kan og er gode på og hva de må lære mer om 3. På denne måten oppnår kandidatene Læreplanmålene. Dette læringsarbeidet blir dokumentert i kandidatenes egne permer. Opplæringen kan på denne måten tilpasses den enkelte kandidat, noe som er en målsetting i prosjektet 4. 1 Når det skrives «vi» her, så menes lærerkollegiet ved Senter for voksnes læring i Hamarregionen. 2 Med «praksis» så menes her kandidatenes egen arbeidshverdag. 3 Fra Fellesloggen 5.februar Fra Fellesloggen 18.desember 2012.

3 3 Det følgende er sitert fra Fellesloggen 5 5.februar Fellesloggen er utarbeidet av prosessveileder Eva Daae Kversøy på bakgrunn av det vi felles kom frem til på veiledersamlingen. På samlingen var veiledere fra de ulike arbeidsplassene, lærere ved Senter for voksnes læring i Hamarregionen og prosessveiledere Hospitality of Mind. Opplæringen kan sees i fire faser: Fase 1: Kandidatene øver seg på å sette ord på egen praksis. I første fase av opplæringen er hensikten at kandidatene øver seg på å sette ord på hva de gjør i arbeidshverdagen. Kandidatene skal få tillit til at de kan sette ord på egen praksis. Det er viktig å ikke gå for fort frem i denne fasen. Fase 2: Kandidatene ser egne praksisfortellinger opp mot mål i læreplanen. I andre fase settes praksisfortellingene inn i en struktur. Praksisfortellingene ses nå opp mot mål i læreplanen og egne læringsmål. Praksisfortellingene settes inn i et skjema (se lenger ned i artikkelen). Individuelt arbeid kombineres med arbeid i grupper på skolen, veiledningssamtaler med praksisveilederen og teori opplæring på skolen. Fjelltoppene illustrerer det kandidaten kan se og oppdage alene, det kandidatene kan se sammen, det kandidaten kan se sammen med praksisveileder og det kandidatene kan se sammen med lærerne. Figur 1 Fra fellesloggen 6 Fase 3: Forstå kvalitet. En tradisjonell måte å forstå kvalitet på er å vurdere noe som riktig galt eller bra dårlig. Vi ønsker at kandidatene skal kunne reflektere over kvaliteten på eget arbeid. En måte å 5 Med «fellesloggen» menes all den skriftlige dokumentasjonen fra samlingene med Senter for voksnes læring, veiledere og prosessveiledere Hospitality of Mind 6 Fra Fellesloggen 5.februar 2013.

4 4 vurdere eget arbeid er å bruke en logg for læring. Trude Slemmen har laget en slik logg: 3 ting jeg har lært, 2 ting det var vanskelig å forstå, 1 ting jeg må finne mer ut av. I en veiledningssamtale kan denne loggen brukes. Det er også lurt å spørre hva kandidaten har oppdaget i dag. Oppdagelser skjer når vi tenker oss om. Når vi oppdager noe lærer vi noe. Å lære er å oppdage selv (Grendstad 1990). Fase 4: Forberedelser til fagprøven. Mot slutten av opplæringen skal kandidatene øve seg til fagprøven. Kandidatene kan bruke prøvenemndenes egne vurderingsskjema og jobbe sammen i grupper for å gjøre seg vant med måten fagprøven gjennomføres og vurderes. Det som står videre med innrykk er sitert fra Fellesloggen 18.desember Hvorfor skal kandidatene sette ord på det de gjør i egen arbeidshverdag? 1. For å synliggjøre egen praksis 2. For å videreutvikle egen praksis 3. For å få andres perspektiv på det kandidatene gjør i egen praksis 4. For å bli reflekterte fagfolk som kan begrunne og dokumentere egne handlinger Praksis er det kandidatene gjør i arbeidshverdagen. Teori er «praksis satt i system». I all opplæring og utdannelse legges det til rette for å skape forståelige koplinger mellom teori og praksis. Enten starte med teori og prøve å finne eksempler fra praksis for å belyse teorien, eller å begynne med eksempler eller historier fra praksis og se hvordan disse eksemplene kan belyses med teori. I prosjektet «Forsøk med opplæring på arbeidsplassen» er hensikten å utvikle opplæringsmodeller som er praksisnære og relevante for kandidatene. Kandidatene er voksne mennesker med flere års erfaring innenfor sitt område. Ved å la kandidatene finne eksempler fra egen arbeidshverdag kan de få en bevissthet rundt hva de kan og er gode på og hva de må lære mer om. Pedagogisk er opplæringen lagt opp rundt refleksjon over egen praksis, og videre se egen praksis opp mot læreplanmålene og relevant teori. Opplæringen kan på den måten tilpasses den enkelte kandidat, noe som er en målsetting i prosjektet. Hvordan kan kandidatene sette ord på egen praksis? Gjennom erfaring vet vi 7 noe om hva som fungerer i praksis og hva som ikke fungerer. Kunnskapen vi opparbeider gjennom disse erfaringene kan likevel være vanskelig å sette ord på. Det kan være kunnskap vi har et så nært forhold til at vi knapt er oss bevisst at vi har den (Lauvås og Handal 2000:90). Dette kalles gjerne for taus kunnskap. En måte å synliggjøre slik taus kunnskap kan være å komme med eksempler fra praksis gjennom praksisfortellinger. Eksemplets funksjon er å vise hvordan vi gjør noe (Hiim 2010:215). Fortellingene er personlige og erfaringsbaserte. Fortellinger ligger nært opp til det levde liv som yrkesutøvere og kan bidra til forståelse og erkjennelse i forhold til praksis (Tveiten 2008:159). Gjennom å skrive praksisfortellinger kan kandidatene øve seg på og bli gode til å sette ord på sin egen praksis. 7 «Vi» kan her forstås som alle yrkesutøvere

5 5 Slik kan praksisfortellingsskjema 8 brukes som utgangspunkt for veiledning, læring og refleksjon Kandidatene skriver fortellinger basert på opplevelser i fra egen arbeidshverdag, såkalte praksisfortellinger. Kandidatene kan velge helt fritt hva de ønsker å fortelle om (Pape 2009). Noen kandidater er mer skriftlig av seg enn andre. Praksisfortellingsskjema er utviklet gjennom prosjektet. Det er flere måter å bruke praksisfortellingsskjema på, alle finner sin egen arbeidsform og jobber forskjellig med læreplanmålene og med egne læringsmål. Det viktigste er at læreren legger til rette for at kandidatene øver på å setter ord på det de gjør i egen praksis. Kandidatene har ulike behov for veiledning og opplæring. Individuell veiledning, men i gruppa er nyttig for alle. Denne læringsstrategien hviler på en annen kunnskapstradisjon enn den teoretiske. Det vil blant annet si et syn på kunnskap som i større grad starter i praksisfeltet enn i teorier (Fennefoss og Jansen 2010: 7). Kandidatene uttalte: lærerikt setter i gang mye tankevirksomhet omkring det jeg opplever/jobber med i hverdagen en dag på jobb kan ha 100 praksisfortellinger det er et godt samspill mellom lærer og oss elever jeg lærer mer og mer og noe nytt hele tiden flinkere til å sette ord på det jeg gjør. Det er praksisfortellingene som er utgangspunktet for læring. Gjennom praksisfortellingene dokumenteres og systematiseres kandidatenes måloppnåelse. Kandidatene bruker praksisfortellingsskjema og skriver fortellinger fra egen praksis. Fortellingene gjenfortelles til de andre i læringsgruppa og deles på denne måten med andre. Videre bestemmer gruppa seg for én praksisfortelling som de vil jobbe videre med og som skal presenteres i plenum. Ulike måter å vise dette på kan være fortelling, tegning (Ayers 2010) eller rollespill. Kandidatene uttaler: det å dele erfaringer i små grupper er gull verd det handler om at jeg blir flinkere på å by på meg selv ved å sette ord på det jeg gjør viser at jeg kan mye.har stor medvirkning på læringsprosessen dette er nyttig for meg jeg tenker mer over hva jeg gjør i jobben En praksisfortelling er ikke en beskrivelse av en objektiv virkelighet, men er hentet fra et praksisfelt og fremstilles i en fortolket form. Praksisfortellingen er ikke problemrettet men åpner opp for mange likeverdige vurderinger og handlingsalternativer. De henvender seg til både tanken og følelser (Fennefoss og Jansen 2010: 7). Kandidatene skriver: jeg er så fornøyd med meg selv blir roligere av å vite hva som kreves skolen gir meg en positiv opplevelse denne læringsprosessen er en god blanding mellom det jeg kan fra før (teori og praksis) og det jeg ønsker og trenger lære mer om Videre reflekterer kandidatene over hvilke mål i fra læreplanen fortellingen handler om. Dette er bevisstgjørende for kandidatene på egen praksis og de synliggjør for seg selv og for andre sin 8 Se figur 2 Praksisfortellingsskjema

6 6 praksisteori og kompetanse. Ut i fra dette blir kandidatene klar over hva de kan, klar over hvilke mål i læreplanen det arbeides med og hva de må lære mer om. Videre utarbeider kandidatene egne læringsmål på det de vil/ skal lære mer om. Kandidatene uttaler: jeg kan alltid lære noe av alle situasjoner dersom jeg er bevisst og reflektert.jeg får mer tak på læreplanmålene når jeg skriver egne læringsmål jeg har god nytte av å dykke dypere i læringsmålene. Arbeid med egne læringsmål handler om å søke veiledning både hos veileder på arbeidsplassen, hos lærer og hos de andre kandidatene på gruppa. I prosjektet var det flere kandidater fra samme arbeidsplass som hadde felles veileder. Kandidatene ble på denne måten tatt på alvor, sett og utfordret (Lingås, Olsen (red.) 2013: 120). Kandidatene ga uttrykk for at fellesveiledning på arbeidsplassen ga læringsutbytte til hver enkelt: det å være flere sammen har vært til både inspirasjon og oppmuntring de faglige diskusjoner har vært mange tenker litt annerledes enn før og mer helhetlig. Praksisfortellingene samles i individuelle læringspermer. Læreplanmålene er dokumentert i permene gjennom refleksjon over praksisfortellingene og gjennom egne læringsmål. Permen kan brukes på fagprøven som et hjelpemiddel. Målet med opplæringen er fagprøven. I opplæringsperioden skriver kandidatene individuelle logger (Kversøy 2013:144) etter hver samling på skolen. Utsagn fra loggene om hvordan det oppleves å jobbe med praksisfortellingsskjema som arbeidsmåte: dette ligger det mye læring i å dele erfaring er nyttig med tanke på å lære mer selv hver praksisfortelling inneholder mange læreplanmål «De løfter frem faget på avdelingen», sier veileder i en barnehage. Det har vært en berikelse for alle, ikke minst for barna. Og for meg selv, som har fått tatt del i denne spennende utviklingen i tillegg til å få egen læring gjennom veilederkurs (Fagbladet, Temahefte nr 35: 9). Oppsummering Veiledningsstrategiene for opplæring på arbeidsplassen er synliggjort og eksemplifisert i denne artikkelen. Vi ønsket å dele og spre våre erfaringer som er gjort i prosjektet. Artikkelen beskriver hvordan veilederen kan gripe an veiledningen som skal føre kandidatene frem til fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Veiledningskompetansen hos veilederne er blitt styrket i prosjektperioden. Veiledningsstrategiene som er utviklet gjennom prosjektet kan ha overføringsverdi til andre yrkesfag.

7 7 Barne- og ungdomsarbeiderfaget Praksisfortelling dato, tid, hvor, hvem og hva: Kandidatens navn: Refleksjon: Hva handler fortellingen om? Hva gikk bra? Hva var utfordrende eller problematisk? Hva har du oppdaget? Hva vil det være lurt å gjøre neste gang? Læreplanmål: 1) 2) 3) Svar på egne læringsmål: Egne interesser/hva må jeg lære mer om? Egne læringsmål: 1) 2) 3) Figur 2 Praksisfortellingsskjema 9 9 Fra Fellesloggen 18.september 2012

8 8 Litteraturliste Ayers, William (2010) To Teach the journey, in comics. New York: Teachers college press. Fagbladet (2014) Læring på jobben. Temahefte nr.35. Oslo: Fagbladet Fennefoss, Anne Tove og Jansen, Kirsten E. (2004) Praksisfortellinger - på vei til innsikt og forståelse. Bergen: Fagbokforlaget. 4.opplag 2010 Grendstad,Nils Magnar (1990) Å lære er å oppdage -prinsipper og praktiske arbeidsmåter i konfluent pedagogikk. Oslo: Didakta Norsk Forlag AS. 4. opptrykk Hartviksen, Marit og Kversøy, Kjartan S. (2008) Samarbeid og konflikt - to sider av samme sak, SØTmodellen. Bergen: Fagbokforlaget Hiim, Hilde (2010) Pedagogisk aksjonsforskning: tilnærminger, eksempler og kunnskapsfilosofisk grunnlag. Oslo: Gyldendal Akademisk. KD ( ) På rett vei kvalitet og mangfold i fellesskolen. Melding til Stortinget nr.20, Oslo: Kunnskapsdepartementet Kversøy, Eva Daae (2012) Felleslogg mellom lærer og prosjektleder ved Senter for voksnes læring i Hamarregionen, og prosessveiledere 18.september Drammen: Hospitality of Mind. Kversøy, Eva Daae (2012) Felleslogg mellom lærer og prosjektleder ved Senter for voksnes læring i Hamarregionen, og prosessveiledere 18.desember Drammen: Hospitality of Mind. Kversøy, Eva Daae (2013) Felleslogg mellom lærer og prosjektleder ved Senter for voksnes læring i Hamarregionen, og prosessveiledere tirsdag 5.februar Drammen: Hospitality of Mind. Kversøy, Kjartan Skogly (2005) Etikk en praktisk vinkling. Bergen: Fagbokforlaget. 2.utgave 2013 Lauvås, Per og Handal, Gunnar (2000) Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo: Cappelen akademisk Lingås, Lars Gunnar og Olsen, Knut-Rune (red.) Pedagogisk veiledning. Oslo: Gyldendal Pape, Kari (2005) Se hva jeg kan a Barnehagen som læringsarena. Oslo: Kommuneforlaget. 2.opplag 2009 Slemmen, Trude (2010) Vurdering for læring i klasserommet. Oslo: Gyldendal Tveiten, Sidsel (2008) Veiledning; mer enn ord. Bergen: Fagbokforlaget

Voksnes læring på arbeidsplassen: Veiledet opplæring som fører frem til fagbrev i helsearbeiderfaget

Voksnes læring på arbeidsplassen: Veiledet opplæring som fører frem til fagbrev i helsearbeiderfaget Voksnes læring på arbeidsplassen: Veiledet opplæring som fører frem til fagbrev i helsearbeiderfaget Fagartikkel skrevet av: Lucie Furulund, yrkespedagog og prosjektleder Forsøk med opplæring på arbeidsplassen

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng)

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Godkjent av høgskolestyret i møte 2. mars 2005 (sak 07/05), Justert april 2013 Postboks 2110, 6402 Molde

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i styret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange områder i politi-

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul1 godkjent av rektor 29. august 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul1 godkjent av rektor 29. august 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange

Detaljer

Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING

Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING 1 Innhold Begrepsavklaring Veiledning Vurdering Relasjon veiledning, vurdering og ledelse Erfaringer fra en skole 2 Leder som veileder

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul 1 godkjent av rektor 25. februar 2016 1. Innledning Veiledning utøves innenfor

Detaljer

Studieplan 2014-2015. Pedagogisk veiledning. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Studieplan 2014-2015. Pedagogisk veiledning. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Studieplan 2014-2015 Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Side 2/8 PEDVEIL PEDVEIL 100/300 PEDVEIL 200/400 Praktisk

Detaljer

www.dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2013-2014 rev230813

www.dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2013-2014 rev230813 www.dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2013-2014 rev230813 1 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

«Fagbrev på jobb» Bakgrunn utvikling bærekraft veien videre

«Fagbrev på jobb» Bakgrunn utvikling bærekraft veien videre «Fagbrev på jobb» Bakgrunn utvikling bærekraft veien videre Hva ligger i prosjektet? Videregående opplæring på arbeidsplassen er et forsøksprosjekt skal få ufaglærte i omsorgs- og barne- og ungdomsarbeidersektoren

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36 Fakultet for helse- og sosialvitenskap Institutt for sykepleievitenskap Videreutdanning Helsesøster PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER Kull 36 justert febr.2016 Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 ORGANISERING

Detaljer

www.dmmh.no Fagplan Pedagogisk veiledning for praksislærere 2012/13

www.dmmh.no Fagplan Pedagogisk veiledning for praksislærere 2012/13 www.dmmh.no Fagplan Pedagogisk veiledning for praksislærere 2012/13 1 Pedagogisk veiledning for praksislærere Navn Engelsk navn Studiepoeng Heltid / deltid Type studium Pedagogisk veiledning for praksislære

Detaljer

Pedagogikk 1. studieår

Pedagogikk 1. studieår Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Kari Søndenå (Faglærer) - Knut

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Presentasjon Tallin. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold. Knut.r.olsen@hive.no

Presentasjon Tallin. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold. Knut.r.olsen@hive.no Presentasjon Tallin Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold Knut.r.olsen@hive.no Fakta om veiledning av nyutdannede lærere i Norge Nasjonalt tiltak satt i gang i 2003 Tiltaket omfatter alle lærergrupper:

Detaljer

www.dmmh.no Studieplan Kompetanseutvikling for flerspråklige assistenter i barnehage KompAssF 2013-14 Rev 230813

www.dmmh.no Studieplan Kompetanseutvikling for flerspråklige assistenter i barnehage KompAssF 2013-14 Rev 230813 www.dmmh.no Studieplan Kompetanseutvikling for flerspråklige assistenter i barnehage KompAssF 2013-14 Rev 230813 1 VUKOF 6000. Kompetanseutvikling for flerspråklige assistenter i barnehage Navn Engelsk

Detaljer

«Kvalitetssikring av praksis».

«Kvalitetssikring av praksis». «Kvalitetssikring av praksis». Hva gjør at praksis blir læring? NOKUTs fagskolekonferanse «Hva er kvalitet i fagskoleutdanningen?». 19. og 20. oktober 2011 Ålesund Anne Karin Larsen Høgskolelektor Høgskolen

Detaljer

Veiledning av nye lærere

Veiledning av nye lærere Veiledning av nye lærere Marit Ulvik, UiB Jeg vil ha et liv nå også! (ny lærer) Når du kommer dit, så opplever du veldig mye som du ikke har lest om i noen bok (ny lærer). 1 Hva vi vet Mange slutter de

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

09.05.2014 AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering

09.05.2014 AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering AGENDA Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER Kari Høium og Christine Tørris Høgskolen i Oslo og Akershus Institutt for Atferdsvitenskap BAKGRUNN METODE Henvendelse

Detaljer

Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne

Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-155-5 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock

Detaljer

Innhold. innledning... 11. kapittel 1 ulike pedagogiske grunnsyn... 13. kapittel 2 relasjonsmodellen og de didaktiske kategoriene...

Innhold. innledning... 11. kapittel 1 ulike pedagogiske grunnsyn... 13. kapittel 2 relasjonsmodellen og de didaktiske kategoriene... Innhold innledning.............................................. 11 kapittel 1 ulike pedagogiske grunnsyn............... 13 En mulighet til selvransakelse.................................. 13 Ulike pedagogiske

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Stort ansvar (god) nok læring?

Stort ansvar (god) nok læring? Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

KAPITTEL 1 På reise i veiledningens landskap KAPITTEL 2 Handlings- og refleksjonsmodellen som herskende paradigme

KAPITTEL 1 På reise i veiledningens landskap KAPITTEL 2 Handlings- og refleksjonsmodellen som herskende paradigme Innhold KAPITTEL 1 På reise i veiledningens landskap... 11 Et stort og uoversiktlig felt... 11 En dannelsesreise for å lære... 12 Skisse av landskapet... 13 Den moderne veiledningsekspansjonen... 17 Hva

Detaljer

Når starten er god, kan det bare bli bedre

Når starten er god, kan det bare bli bedre Når starten er god, kan det bare bli bedre Plan for veiledning av nyutdannede lærere i skole og barnehage i Lillesand kommune INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning side 3 2. Teoridel side 4 2.1. Definisjon

Detaljer

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

www.dmmh.no Fagplan KOMPASS 2 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2011-12

www.dmmh.no Fagplan KOMPASS 2 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2011-12 www.dmmh.no Fagplan KOMPASS 2 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2011-12 1 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 1studieår på deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 2

Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 2 Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 2 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 10 gode grunner til å velge Steinerskolen Kunnskaping og evaluering 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape

Detaljer

Vurdering for læring Hva har vi gjort i Karmøy

Vurdering for læring Hva har vi gjort i Karmøy Vurdering for læring Hva har vi gjort i Karmøy Forberedelse til satsingen. Harstad Informasjon om VFL-satsing sendt alle skolene. Informasjonsmøte for skoleledere Ressurspersonene deltok som observatører

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Ressursgruppe på alle skoler: Rektor 1-5 lærere (teamledere, personer som er en ressurs innen vurdering, evt. andre.)

Ressursgruppe på alle skoler: Rektor 1-5 lærere (teamledere, personer som er en ressurs innen vurdering, evt. andre.) 1 ORGANISERING, ROLLER OG ANSVARSFORDELING 1.1 Organisering Ressursgruppe kommune: Elfrid Boine leder ved seksjon undervisning Marit Buvik ressursperson, rådgiver ved seksjon undervisning Ressursskoler:

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 11 gode grunner til å velge Steinerskolen 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape en livslang motivasjon

Detaljer

Lesing i Yrkesfag. Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan. UIA Hilde og Hanne 2012 1

Lesing i Yrkesfag. Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan. UIA Hilde og Hanne 2012 1 Lesing i Yrkesfag Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan UIA Hilde og Hanne 2012 1 http:// www.youtube.com/ watch? v=1twiugd7eb0 UIA Hilde og Hanne 2012 2 Lov og forskrift http:// www.lovdata.no/for/sf/

Detaljer

Lærlinger og veiledere en utfordring

Lærlinger og veiledere en utfordring Lærlinger og veiledere en utfordring Rødkløver: Kommuneblomst for Steinkjer kommune Foto: Odd Georg Skjemstad 28.02.2012 1 Steinkjer kommune åpen, lys og glad 28.02.2012 2 Lærlinger siden 1996 Opprettet

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris Ny vurderingspraksis Bruk tid på å utvikle vurderingskriterier i egen skole, bruk bunden tid og planleggingsdager riktignok blir informasjon gjort tilgjengelig, men for eierforhold er det viktig at man

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager

Detaljer

Utdanningsvalg som møteplass for utvikling 1. LÆRINGSUTBYTTE. Kunnskap. Ferdigheter. Generell kompetanse: 15 Studiepoeng

Utdanningsvalg som møteplass for utvikling 1. LÆRINGSUTBYTTE. Kunnskap. Ferdigheter. Generell kompetanse: 15 Studiepoeng HiBu - Fakultet for Lærerutdanning Gjelder for studieåret 2012-2013 Side 1/7 UTDVAL101 Utdanningsvalg som møteplass for utvikling 15 Studiepoeng Norsk HØST/VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap har kunnskap om

Detaljer

Lederutviklingsprogram Administrative ledere Oktober 2008 Januar 2009

Lederutviklingsprogram Administrative ledere Oktober 2008 Januar 2009 Lederutviklingsprogram Administrative ledere Oktober 2008 Januar 2009 Overordnet målsetting Utvikle en profesjonell administrativ service for den faglige ledelsen og derigjennom bidra til at NTNU når sine

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020 Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020 Mål og innhold Kompetansestrategien gjelder for perioden 2014-2020. Strategiens mål er å: rekruttere og beholde flere

Detaljer

Vurdering for læring. Hvordan sikre oss at lærere, instruktører, elever og lærlinger blir involvert i endringsarbeidet?

Vurdering for læring. Hvordan sikre oss at lærere, instruktører, elever og lærlinger blir involvert i endringsarbeidet? Vurdering for læring Hvordan sikre oss at lærere, instruktører, elever og lærlinger blir involvert i endringsarbeidet? Bilfagene: Bjørkelangen, Bleiker, Rud, Strømmen og Ås videregående skoler. Opplæringskontoret

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:09 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

Prosjekt: Fritt Valg! 10 års satsning for likestilling på Sørlandet PROSJEKTBESKRIVELSE. Fritt Valg 10 årssatsning for likestilling på Sørlandet

Prosjekt: Fritt Valg! 10 års satsning for likestilling på Sørlandet PROSJEKTBESKRIVELSE. Fritt Valg 10 årssatsning for likestilling på Sørlandet PROSJEKTBESKRIVELSE Fritt Valg 10 årssatsning for likestilling på Sørlandet HESTEHAVEN BARNEHAGE: Likestilling og sosial kompetanse. Prosjektperiode 2008/2009. Kort om prosjektet- Fritt Valg: Målet er

Detaljer

Refleksjon som metode/arbeidsmåte i føreropplæring Knut Alfred Myren, Høgskolen i Akershus (HiA)/TPS

Refleksjon som metode/arbeidsmåte i føreropplæring Knut Alfred Myren, Høgskolen i Akershus (HiA)/TPS Sal B Refleksjon som metode/arbeidsmåte i føreropplæring Knut Alfred Myren, Høgskolen i Akershus (HiA)/TPS 25. - 27.10.2006 1 Forum for trafikkpedagogikk Refleksjon i føreropplæringa Knut Alfred Myren

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Ny lærerutdanning, PPU, ILS. Kurs for veiledere Uke 36 2012 Tove S. Hunskaar Anne Kristin Dahl

Ny lærerutdanning, PPU, ILS. Kurs for veiledere Uke 36 2012 Tove S. Hunskaar Anne Kristin Dahl Ny lærerutdanning, PPU, ILS Kurs for veiledere Uke 36 2012 Tove S. Hunskaar Anne Kristin Dahl ILS leverer UiOs lærerutdanningstilbud PPU årsstudium I Lektorprogrammet PPU heltid med praksis 1 år PPU deltid

Detaljer

Likestillingsplan for barnehagene i Hallingdal. Gjeldende fra 01.08.15

Likestillingsplan for barnehagene i Hallingdal. Gjeldende fra 01.08.15 Likestillingsplan for barnehagene i Hallingdal Gjeldende fra 01.08.15 Innhold Innledning... 1 Bakgrunn... 2 Visjon... 2 Hovedmål... 2 Mål og tiltak... 3 Oppfølging av planen... 4 Aktuell litteraturliste...

Detaljer

PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN. Kull 35

PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN. Kull 35 Avdeling for sykepleierutdanning Program for videreutdanning Helsesøsterutdanning PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN Kull 35 Revidert oktober 2014- Praksisstudier- Kull 35- Helsesøsterutdanningen Innhold

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Studieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017

Studieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017 dmmh.no Studieplan 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Revidert mars 2016 Sist endret 18.04.16 Navn Nynorsk Rettleiing i barnehagelærarutdanninga Engelsk Counseling

Detaljer

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Mette Bunting Førstelektor Institutt for Pedagogikk Innhold Hva er veiledning? Hva er observasjon? Praktiske eksempler og

Detaljer

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter Bakgrunn Utdanningsdirektoratet ønsker å igangsette et pilotprosjekt

Detaljer

www.dmmh.no Studieplan Pedagogisk veiledning for praksislærere Videreutdanning Deltid 15 sp 2015-2016 Rev 210215

www.dmmh.no Studieplan Pedagogisk veiledning for praksislærere Videreutdanning Deltid 15 sp 2015-2016 Rev 210215 www.dmmh.no Studieplan Pedagogisk veiledning for praksislærere Videreutdanning Deltid 15 sp 2015-2016 Rev 210215 Navn Pedagogisk veiledning for praksislærere Nynorsk Pedagogisk rettleiing for praksislærarar

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng

Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato:18.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle.

VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle. VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle. Bakgrunn. Et lokalt, pedagogisk utviklingsarbeid i Trondhjems asylselskaps barnehager (TA)

Detaljer

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Bakgrunn «Rogalandsmetoden» for en helhetlig fag- og yrkesopplæring er et resultat av lokalt utviklingsarbeid i

Detaljer

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse Halvårsplan H 2013: Helsefremmende arbeid (H) Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Litteratur: Oppvekst Helsefremmende arbeid, Vetland m.fl. (2013), Gyldendal Totalt 15 uker (ca. 75 timer): Omhandler kompetansemålene

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Nasjonal nettverkskonferanse 8. 9. september på Hamar. Realkompetansevurdering Top/Down fellesfag YF. Oslo VO Sinsen. Ranveig E.

Nasjonal nettverkskonferanse 8. 9. september på Hamar. Realkompetansevurdering Top/Down fellesfag YF. Oslo VO Sinsen. Ranveig E. Oslo VO Sinsen Nasjonal nettverkskonferanse 8. 9. september på Hamar Realkompetansevurdering Top/Down fellesfag YF Oslo VO Sinsen Ranveig E. Prøven Eksempel på RKV Top / Down Oslo VO Sinsen Rammene rundt

Detaljer

DEL 1 REFLEKSJONSGRUNNLAGET...

DEL 1 REFLEKSJONSGRUNNLAGET... Innhold Introduksjon..................................................... 13, Marit Storhaug og Ruth Sandal Arbeidsmåtene og tilpasset opplæring.............................. 14 Skolen som lærende organisasjon

Detaljer

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland Fagopplæring av voksne Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland I denne veilederen ønsker vi å gi litt informasjon om hvordan voksenopplæringen er organisert i Matbransjens Opplæringskontor.

Detaljer

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. 1. INNLEDNING... 1 2. MÅL... 1 3. INNHOLD OG ORGANISERING... 2 3.1 FAGLIG- OG PEDAGOGISK FOKUS I PRAKSISOPPLÆRING:...

Detaljer

Studieplan. Coaching del 3

Studieplan. Coaching del 3 Studieplan Coaching del 3 Fokus på coaching av kreativitet, entrepenørskap og innovasjon i organisasjoner. 30 studiepoeng 2 1. Innledning Dette studiet fokuserer på kreativitet, entrepenørskap og innovasjon.

Detaljer

Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune

Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune Eksempler på god praksis Marit Engum Hansen Hedmark Fylkeskommune Storhamar vgs. Den gode samtalen Enkeltpersoner fellesfag eller programfag Gruppesamtaler

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Praksis for PPU-studenter ved ILS

Praksis for PPU-studenter ved ILS Praksis for PPU-studenter ved ILS Inga Staal Jenset vår 2012 Teori og praksis Observasjon og ulike verktøy for observasjon Veiledning Skolebesøk Teori-praksis problematikken Teoretisk kunnskap er en helt

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan Venåsløkka barnehage 2012-2013 Forord Vi fortsetter arbeidet med den nye årsplanmalen som har sitt utspring i «Kvalitetutviklingsplanen». Vår årsplan har samme inndeling som den. Hvert kapittel

Detaljer

PLAN FOR VEILEDNING AV NYUTDANNEDE BARNEHAGELÆRERE I BERGEN KOMMUNE.

PLAN FOR VEILEDNING AV NYUTDANNEDE BARNEHAGELÆRERE I BERGEN KOMMUNE. PLAN FOR VEILEDNING AV NYUTDANNEDE BARNEHAGELÆRERE I BERGEN KOMMUNE. Oppdatert 4.3.2014 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Om Plan og oppfølging av nyutdannet barnehagelærer i Bergen kommune... 2 Planen

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

www.dmmh.no Studieplan Pedagogisk veiledning for praksislærere Videreutdanning Deltid 15 sp

www.dmmh.no Studieplan Pedagogisk veiledning for praksislærere Videreutdanning Deltid 15 sp www.dmmh.no Studieplan Pedagogisk veiledning for praksislærere Videreutdanning Deltid 15 sp 2013-2014 Navn Pedagogisk veiledning for praksislærere Nynorsk Pedagogisk rettleiing for praksislærere Engelsk

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig

Detaljer

Godt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre:

Godt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre: Læringsmiljø: Elevene har fokus og atferd som fremmer læring Lærerne bidrar til å motivere elevene til økt innsats Elevene trives på skolen Foreldrene bidrar til å gi sine barn holdninger som fremmer læring

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer