Voksne som setter ord på sine erfaringer - En veiledningsstrategi for opplæring på arbeidsplassen som fører frem til fagbrev

Transkript

1 1 Voksne som setter ord på sine erfaringer - En veiledningsstrategi for opplæring på arbeidsplassen som fører frem til fagbrev Artikkelen er skrevet av: Marit Frederiksen Jordet, yrkesfaglærer i barne- og ungdomsarbeiderfaget ved Senter for voksnes læring i Hamarregionen Lucie Furulund, yrkespedagog og prosjektleder Forsøk med opplæring på arbeidsplassen fagbrev på jobb, ved Senter for voksnes læring i Hamarregionen ved Hedmark Fylkeskommune Hamar I denne artikkelen ønsker vi å dele noen erfaringer som er gjort i prosjektet Forsøk med opplæring på arbeidsplassen-fagbrev på jobb. Artikkelen beskriver veiledningsstrategier for opplæring på arbeidsplassen som fører frem til fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Bakgrunn for prosjektet I kunngjøringsbrevet fra Kunnskapsdepartementet står det at: «Barnehagesektoren har de senere årene gjennomgått en stor reform med blant annet kraftig utbygging av antall barnehageplasser. Regjeringens mål i Soria-Moria erklæringen er å oppfylle dagens pedagognorm, og å arbeide for at en større del av de ansatte har barnefaglig kompetanse. Undersøkelser basert på registerdata fra SSB viser at 23% av alle ansatte i barnehagene ikke har høyere utdanning enn på grunnskolenivå. Av assistenter i barnehage har ingen barnefaglig utdanning. Behov for økt kompetanse i denne gruppen er stort» I stortingsmeldingen «På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen», Meld. St. 20 ( ), i kapittel 4, i boks 4.7 står at hovedmålet med forsøket er: «( ) å utvikle opplæringstilbud som på sikt kan bidra til at flere ufaglærte i helse- og omsorgssektoren og barnehage tar fagbrev. Forsøksordningene skal utvikle mer brukertilpassede opplæringstilbud og flere veier fram til fagbrev enn det som tilbys i dag. Det er også et mål å stimulere arbeidsgivere til å tilby sine ansatte opplæring i tilknytning til arbeid slik at den enkelte kan beholde ordinære lønnsbetingelser under opplæringen.» Praksisbasert og veiledet opplæringsmodell Hensikten med prosjektet er å utvikle og gjennomføre alternative opplæringstilbud for voksne som har mye arbeidserfaring. Opplæring er veiledet og tett knyttet til arbeidsplassen og skal føre frem til fagbrev.

2 2 Veilederkompetanse på arbeidsplassene Kandidaten, veileder, leder på arbeidsplassen og skolen undertegner en opplæringsavtale der rolleog ansvarsfordeling fremkommer. Det er ønskelig at det er barne- og ungdomsarbeidere som skal være veiledere for kandidatene som skal ta fagbrev. Vi erfarer at veilederrollen på arbeidsplassen kan oppleves som problematisk. Vi erfarer videre at det er et behov for å styrke veiledningskompetansen. Veiledere vet ofte ikke i starten hvordan de skal gripe an veiledning og hvordan de skal legge til rette for at kandidaten skal nå mål i læreplanen. I prosjektet får veilederne tilbud om 25 timer med veilederkurs. Vi 1 håper at prosjektet kan på denne måten kan bidra til å styrke kultur for veiledning og læring på arbeidsplassen. Individuelt tilpasset opplæringsløp og læringsutbytte I dialog mellom kandidaten, veilederen og læreren blir kompetansen til kandidaten vurdert kontinuerlig opp mot mål i Læreplanen. Det er læringsutbyttet, som betyr noe, ikke hvor lenge kandidaten har vært i opplæring. Opplæringstiden i prosjektet varierer fra 3 måneder til 1,5 år. Alle kandidatene i samme kull begynner på samme tidspunkt med opplæring og har individuelt tilpasset opplæringsplan. Det betyr at kandidatene blir klare for fagprøven på ulike tidspunkt. Kandidatene arbeider i mindre læringsgrupper. Egne læringsmål som utgangspunkt for veiledning og læring Opplæringen er lagt opp rundt kandidatenes egen praksis 2, og videre refleksjon over den. Kandidatene utarbeider under veiledning av lærer eller veileder egne læringsmål og bruker disse som utgangspunkt for læring og refleksjon. Reflekterende veiledning er en læringsstrategi som legger vekt på den likeverdige samtalen mellom profesjonelle yrkesutøvere (Lingås og Olsen, red. 2013:29). Lærerens og veilederens oppgave er å la kandidatene finne eksempler fra egen arbeidshverdag. På denne måten utvikler kandidatene en bevissthet rundt hva de kan og er gode på og hva de må lære mer om 3. På denne måten oppnår kandidatene Læreplanmålene. Dette læringsarbeidet blir dokumentert i kandidatenes egne permer. Opplæringen kan på denne måten tilpasses den enkelte kandidat, noe som er en målsetting i prosjektet 4. 1 Når det skrives «vi» her, så menes lærerkollegiet ved Senter for voksnes læring i Hamarregionen. 2 Med «praksis» så menes her kandidatenes egen arbeidshverdag. 3 Fra Fellesloggen 5.februar Fra Fellesloggen 18.desember 2012.

3 3 Det følgende er sitert fra Fellesloggen 5 5.februar Fellesloggen er utarbeidet av prosessveileder Eva Daae Kversøy på bakgrunn av det vi felles kom frem til på veiledersamlingen. På samlingen var veiledere fra de ulike arbeidsplassene, lærere ved Senter for voksnes læring i Hamarregionen og prosessveiledere Hospitality of Mind. Opplæringen kan sees i fire faser: Fase 1: Kandidatene øver seg på å sette ord på egen praksis. I første fase av opplæringen er hensikten at kandidatene øver seg på å sette ord på hva de gjør i arbeidshverdagen. Kandidatene skal få tillit til at de kan sette ord på egen praksis. Det er viktig å ikke gå for fort frem i denne fasen. Fase 2: Kandidatene ser egne praksisfortellinger opp mot mål i læreplanen. I andre fase settes praksisfortellingene inn i en struktur. Praksisfortellingene ses nå opp mot mål i læreplanen og egne læringsmål. Praksisfortellingene settes inn i et skjema (se lenger ned i artikkelen). Individuelt arbeid kombineres med arbeid i grupper på skolen, veiledningssamtaler med praksisveilederen og teori opplæring på skolen. Fjelltoppene illustrerer det kandidaten kan se og oppdage alene, det kandidatene kan se sammen, det kandidaten kan se sammen med praksisveileder og det kandidatene kan se sammen med lærerne. Figur 1 Fra fellesloggen 6 Fase 3: Forstå kvalitet. En tradisjonell måte å forstå kvalitet på er å vurdere noe som riktig galt eller bra dårlig. Vi ønsker at kandidatene skal kunne reflektere over kvaliteten på eget arbeid. En måte å 5 Med «fellesloggen» menes all den skriftlige dokumentasjonen fra samlingene med Senter for voksnes læring, veiledere og prosessveiledere Hospitality of Mind 6 Fra Fellesloggen 5.februar 2013.

4 4 vurdere eget arbeid er å bruke en logg for læring. Trude Slemmen har laget en slik logg: 3 ting jeg har lært, 2 ting det var vanskelig å forstå, 1 ting jeg må finne mer ut av. I en veiledningssamtale kan denne loggen brukes. Det er også lurt å spørre hva kandidaten har oppdaget i dag. Oppdagelser skjer når vi tenker oss om. Når vi oppdager noe lærer vi noe. Å lære er å oppdage selv (Grendstad 1990). Fase 4: Forberedelser til fagprøven. Mot slutten av opplæringen skal kandidatene øve seg til fagprøven. Kandidatene kan bruke prøvenemndenes egne vurderingsskjema og jobbe sammen i grupper for å gjøre seg vant med måten fagprøven gjennomføres og vurderes. Det som står videre med innrykk er sitert fra Fellesloggen 18.desember Hvorfor skal kandidatene sette ord på det de gjør i egen arbeidshverdag? 1. For å synliggjøre egen praksis 2. For å videreutvikle egen praksis 3. For å få andres perspektiv på det kandidatene gjør i egen praksis 4. For å bli reflekterte fagfolk som kan begrunne og dokumentere egne handlinger Praksis er det kandidatene gjør i arbeidshverdagen. Teori er «praksis satt i system». I all opplæring og utdannelse legges det til rette for å skape forståelige koplinger mellom teori og praksis. Enten starte med teori og prøve å finne eksempler fra praksis for å belyse teorien, eller å begynne med eksempler eller historier fra praksis og se hvordan disse eksemplene kan belyses med teori. I prosjektet «Forsøk med opplæring på arbeidsplassen» er hensikten å utvikle opplæringsmodeller som er praksisnære og relevante for kandidatene. Kandidatene er voksne mennesker med flere års erfaring innenfor sitt område. Ved å la kandidatene finne eksempler fra egen arbeidshverdag kan de få en bevissthet rundt hva de kan og er gode på og hva de må lære mer om. Pedagogisk er opplæringen lagt opp rundt refleksjon over egen praksis, og videre se egen praksis opp mot læreplanmålene og relevant teori. Opplæringen kan på den måten tilpasses den enkelte kandidat, noe som er en målsetting i prosjektet. Hvordan kan kandidatene sette ord på egen praksis? Gjennom erfaring vet vi 7 noe om hva som fungerer i praksis og hva som ikke fungerer. Kunnskapen vi opparbeider gjennom disse erfaringene kan likevel være vanskelig å sette ord på. Det kan være kunnskap vi har et så nært forhold til at vi knapt er oss bevisst at vi har den (Lauvås og Handal 2000:90). Dette kalles gjerne for taus kunnskap. En måte å synliggjøre slik taus kunnskap kan være å komme med eksempler fra praksis gjennom praksisfortellinger. Eksemplets funksjon er å vise hvordan vi gjør noe (Hiim 2010:215). Fortellingene er personlige og erfaringsbaserte. Fortellinger ligger nært opp til det levde liv som yrkesutøvere og kan bidra til forståelse og erkjennelse i forhold til praksis (Tveiten 2008:159). Gjennom å skrive praksisfortellinger kan kandidatene øve seg på og bli gode til å sette ord på sin egen praksis. 7 «Vi» kan her forstås som alle yrkesutøvere

5 5 Slik kan praksisfortellingsskjema 8 brukes som utgangspunkt for veiledning, læring og refleksjon Kandidatene skriver fortellinger basert på opplevelser i fra egen arbeidshverdag, såkalte praksisfortellinger. Kandidatene kan velge helt fritt hva de ønsker å fortelle om (Pape 2009). Noen kandidater er mer skriftlig av seg enn andre. Praksisfortellingsskjema er utviklet gjennom prosjektet. Det er flere måter å bruke praksisfortellingsskjema på, alle finner sin egen arbeidsform og jobber forskjellig med læreplanmålene og med egne læringsmål. Det viktigste er at læreren legger til rette for at kandidatene øver på å setter ord på det de gjør i egen praksis. Kandidatene har ulike behov for veiledning og opplæring. Individuell veiledning, men i gruppa er nyttig for alle. Denne læringsstrategien hviler på en annen kunnskapstradisjon enn den teoretiske. Det vil blant annet si et syn på kunnskap som i større grad starter i praksisfeltet enn i teorier (Fennefoss og Jansen 2010: 7). Kandidatene uttalte: lærerikt setter i gang mye tankevirksomhet omkring det jeg opplever/jobber med i hverdagen en dag på jobb kan ha 100 praksisfortellinger det er et godt samspill mellom lærer og oss elever jeg lærer mer og mer og noe nytt hele tiden flinkere til å sette ord på det jeg gjør. Det er praksisfortellingene som er utgangspunktet for læring. Gjennom praksisfortellingene dokumenteres og systematiseres kandidatenes måloppnåelse. Kandidatene bruker praksisfortellingsskjema og skriver fortellinger fra egen praksis. Fortellingene gjenfortelles til de andre i læringsgruppa og deles på denne måten med andre. Videre bestemmer gruppa seg for én praksisfortelling som de vil jobbe videre med og som skal presenteres i plenum. Ulike måter å vise dette på kan være fortelling, tegning (Ayers 2010) eller rollespill. Kandidatene uttaler: det å dele erfaringer i små grupper er gull verd det handler om at jeg blir flinkere på å by på meg selv ved å sette ord på det jeg gjør viser at jeg kan mye.har stor medvirkning på læringsprosessen dette er nyttig for meg jeg tenker mer over hva jeg gjør i jobben En praksisfortelling er ikke en beskrivelse av en objektiv virkelighet, men er hentet fra et praksisfelt og fremstilles i en fortolket form. Praksisfortellingen er ikke problemrettet men åpner opp for mange likeverdige vurderinger og handlingsalternativer. De henvender seg til både tanken og følelser (Fennefoss og Jansen 2010: 7). Kandidatene skriver: jeg er så fornøyd med meg selv blir roligere av å vite hva som kreves skolen gir meg en positiv opplevelse denne læringsprosessen er en god blanding mellom det jeg kan fra før (teori og praksis) og det jeg ønsker og trenger lære mer om Videre reflekterer kandidatene over hvilke mål i fra læreplanen fortellingen handler om. Dette er bevisstgjørende for kandidatene på egen praksis og de synliggjør for seg selv og for andre sin 8 Se figur 2 Praksisfortellingsskjema

6 6 praksisteori og kompetanse. Ut i fra dette blir kandidatene klar over hva de kan, klar over hvilke mål i læreplanen det arbeides med og hva de må lære mer om. Videre utarbeider kandidatene egne læringsmål på det de vil/ skal lære mer om. Kandidatene uttaler: jeg kan alltid lære noe av alle situasjoner dersom jeg er bevisst og reflektert.jeg får mer tak på læreplanmålene når jeg skriver egne læringsmål jeg har god nytte av å dykke dypere i læringsmålene. Arbeid med egne læringsmål handler om å søke veiledning både hos veileder på arbeidsplassen, hos lærer og hos de andre kandidatene på gruppa. I prosjektet var det flere kandidater fra samme arbeidsplass som hadde felles veileder. Kandidatene ble på denne måten tatt på alvor, sett og utfordret (Lingås, Olsen (red.) 2013: 120). Kandidatene ga uttrykk for at fellesveiledning på arbeidsplassen ga læringsutbytte til hver enkelt: det å være flere sammen har vært til både inspirasjon og oppmuntring de faglige diskusjoner har vært mange tenker litt annerledes enn før og mer helhetlig. Praksisfortellingene samles i individuelle læringspermer. Læreplanmålene er dokumentert i permene gjennom refleksjon over praksisfortellingene og gjennom egne læringsmål. Permen kan brukes på fagprøven som et hjelpemiddel. Målet med opplæringen er fagprøven. I opplæringsperioden skriver kandidatene individuelle logger (Kversøy 2013:144) etter hver samling på skolen. Utsagn fra loggene om hvordan det oppleves å jobbe med praksisfortellingsskjema som arbeidsmåte: dette ligger det mye læring i å dele erfaring er nyttig med tanke på å lære mer selv hver praksisfortelling inneholder mange læreplanmål «De løfter frem faget på avdelingen», sier veileder i en barnehage. Det har vært en berikelse for alle, ikke minst for barna. Og for meg selv, som har fått tatt del i denne spennende utviklingen i tillegg til å få egen læring gjennom veilederkurs (Fagbladet, Temahefte nr 35: 9). Oppsummering Veiledningsstrategiene for opplæring på arbeidsplassen er synliggjort og eksemplifisert i denne artikkelen. Vi ønsket å dele og spre våre erfaringer som er gjort i prosjektet. Artikkelen beskriver hvordan veilederen kan gripe an veiledningen som skal føre kandidatene frem til fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Veiledningskompetansen hos veilederne er blitt styrket i prosjektperioden. Veiledningsstrategiene som er utviklet gjennom prosjektet kan ha overføringsverdi til andre yrkesfag.

7 7 Barne- og ungdomsarbeiderfaget Praksisfortelling dato, tid, hvor, hvem og hva: Kandidatens navn: Refleksjon: Hva handler fortellingen om? Hva gikk bra? Hva var utfordrende eller problematisk? Hva har du oppdaget? Hva vil det være lurt å gjøre neste gang? Læreplanmål: 1) 2) 3) Svar på egne læringsmål: Egne interesser/hva må jeg lære mer om? Egne læringsmål: 1) 2) 3) Figur 2 Praksisfortellingsskjema 9 9 Fra Fellesloggen 18.september 2012

8 8 Litteraturliste Ayers, William (2010) To Teach the journey, in comics. New York: Teachers college press. Fagbladet (2014) Læring på jobben. Temahefte nr.35. Oslo: Fagbladet Fennefoss, Anne Tove og Jansen, Kirsten E. (2004) Praksisfortellinger - på vei til innsikt og forståelse. Bergen: Fagbokforlaget. 4.opplag 2010 Grendstad,Nils Magnar (1990) Å lære er å oppdage -prinsipper og praktiske arbeidsmåter i konfluent pedagogikk. Oslo: Didakta Norsk Forlag AS. 4. opptrykk Hartviksen, Marit og Kversøy, Kjartan S. (2008) Samarbeid og konflikt - to sider av samme sak, SØTmodellen. Bergen: Fagbokforlaget Hiim, Hilde (2010) Pedagogisk aksjonsforskning: tilnærminger, eksempler og kunnskapsfilosofisk grunnlag. Oslo: Gyldendal Akademisk. KD ( ) På rett vei kvalitet og mangfold i fellesskolen. Melding til Stortinget nr.20, Oslo: Kunnskapsdepartementet Kversøy, Eva Daae (2012) Felleslogg mellom lærer og prosjektleder ved Senter for voksnes læring i Hamarregionen, og prosessveiledere 18.september Drammen: Hospitality of Mind. Kversøy, Eva Daae (2012) Felleslogg mellom lærer og prosjektleder ved Senter for voksnes læring i Hamarregionen, og prosessveiledere 18.desember Drammen: Hospitality of Mind. Kversøy, Eva Daae (2013) Felleslogg mellom lærer og prosjektleder ved Senter for voksnes læring i Hamarregionen, og prosessveiledere tirsdag 5.februar Drammen: Hospitality of Mind. Kversøy, Kjartan Skogly (2005) Etikk en praktisk vinkling. Bergen: Fagbokforlaget. 2.utgave 2013 Lauvås, Per og Handal, Gunnar (2000) Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo: Cappelen akademisk Lingås, Lars Gunnar og Olsen, Knut-Rune (red.) Pedagogisk veiledning. Oslo: Gyldendal Pape, Kari (2005) Se hva jeg kan a Barnehagen som læringsarena. Oslo: Kommuneforlaget. 2.opplag 2009 Slemmen, Trude (2010) Vurdering for læring i klasserommet. Oslo: Gyldendal Tveiten, Sidsel (2008) Veiledning; mer enn ord. Bergen: Fagbokforlaget