LOKAL LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR

Transkript

1 Dok.id.: O-S-11-HSHSF1 Skrevet av: Linda Motrøen Paulsen Godkjent av: Sylvi Berg Versjon: 1.00 Gjelder fra: Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 6 LOKAL LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Helse- og oppvekstfag ved Stangnes videregående skole Formål med prosjekt til fordypning på Vg1 Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag innen relevant utdanningsprogram, få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene innen utdanningsprogrammene. Faget skal gi elevene opplæring i aktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og vurdering underveis. Dette for at eleven skal få erfaring med dokumentasjonsarbeid og trening i egenrefleksjon. Elevens dokumentasjon skal inngå som et vedlegg til kompetansebeviset. Lokalt formål: For VG1 er formålet med prosjekt til fordypning å gi elevene innsikt, oppgaver og lokale- og regionale utfordringer og satsningsområder i fagene innen helse og oppvekst Ved Stangnes videregående skole tilbys følgende alternativ innen utdanningsprogrammet Helse og oppvekst: Utplassering i bedrift. Omfang og struktur Timeramme for Prosjekt til fordypning på vg1 er totalt 168 årstimer. Prosjekt til fordypning på vg1 helse- og oppvekst består av 3 hovedområder: Oversikt over hovedområdene: Årstrinn VG1 Hovedområder fra VG3 arbeid Kommunikasjon og samhandling

2 Side: 2 av 6 Beskrivelse av hovedområdene arbeid arbeid som programfag handler om sammenhengen mellom livsstil og fysisk og psykisk helse. I dette inngår verdien av kosthold og fysisk aktivitet, forebygging av livsstilssykdommer og hindring av smitte. Programfaget handler videre om hvordan kroppen er bygd opp og fungerer. Førstehjelp og ergonomi hører med i programfaget. Kommunikasjon og samhandling Programfaget kommunikasjon og samhandling handler om møtet mellom mennesker, uavhengig av alder, språk, kultur, religion, livsførsel eller funksjonsnivå. Programfaget omfatter bevisstgjøring av egen væremåte og egen atferd overfor brukere. Det handler også om de kravene samfunnet setter til at yrkesutøverne innenfor oppvekst-, helse- og sosialsektoren viser sosial kompetanse og ansvar, yter service og legger vekt på brukermedvirkning. Yrkesutøving Programfaget yrkesutøving handler om hvordan helse- og oppveksttjenestene er bygd opp, de ulike yrkenes egenart, kravene som må settes til god yrkesutøving, og verdien av tverrfaglig samarbeid. Helse- og oppvekstmiljøet i et flerkulturelt perspektiv inngår i programfaget. Programfaget omfatter også sentrale lover og allmenne spilleregler i arbeidslivet.

3 Side: 3 av 6 Aktuelle kompetansemål fra vg. 3 læreplan Helse og oppvekst har 9 forskjellige yrkesretninger, hver yrkesretning har sine egne læreplanmål, men like hovedområder. Skolen har plukket ut et mål fra hvert hovedområde fra de forskjellige læreplanene på vg3 nivå ut ifra hvor de skal i praksis. Elevene skal gjøre disse om til sine egne mål i forhold til praksisplassen og jobbe fram mot dem. Helsefagarbeider.. Mål: Planlegge og gjennomføre aktiviteter i dagliglivet tilpasset brukerens funksjonsnivå. Mål: Kommunisere med brukere og pasienter med ulik kommunikasjonsevne. Mål: Ivareta brukermedvirkning Barne- og ungdomsarbeider. Mål: veilede barn og unge i påklednig som passer for den enkelte aktivitet, årstid og værforhold. Mål: Kommunisere og samhandle med barn, unge og foresatte. Mål:Tilpasse leke-, idretts- og friluftsaktiviteter til ulike årstider, natur og miljø Helsesekretærfaget Mål: Utføre hygienetiltak i tråd med gjeldende regelverk Mål: Kommunisere og samhandle med helsepersonell og pasienter i ulike livssituasjoner Mål: Utføre logistikk- og bestillingsarbeid Hudpleierfag. Mål: Arbeide etter gjeldende regler for hygiene og hindre smitte. Mål: Kommunisere med brukere med ulik bakgrunn. Mål: Utføre logistikk.

4 Side: 4 av 6 Apotekteknikerfag. Mål: veilede kunder i valg og bruk av apotekvarer Mål: Kommunisere og samhandle med kunder, kolleger og andre fagpersoner Mål: Selge reseptfrie legemidler og handelsvarer basert på produktkunnskap og i samsvar med gjeldende regelverk og etiske retningslinjer Ortopeditekniker. : Mål: drøfte fysiske og psykiske utfordringer knyttet til ulike funksjonshemminger. Kommunikasjon og samhandling: Mål: Kommunisere og samhandle med brukere i ulike livssituasjoner og med ulik kulturbakgrunn. Yrkesutøving: Mål: Gjennomføre tiltak for god hygiene og smittevern i tråd med gjeldende regelverk. Tannhelsesekretærfaget Mål: Utføre praktisk smittevernarbeid og drøfte betydningen av dette Mål: Kommunisere med pasienter i ulike livssituasjoner Mål: Bruke og vedlikeholde instrumenter og utstyr Ambulansearbeider Fotterapeut Kompetansemål- etter vg3

5 Side: 5 av 6 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrerte i kompetansemålene, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den. I helse- og oppvekstfag forstår en grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i helse- og oppvekstfag innebærer å kommunisere med andre menneske. Evnen til kommunikasjon er avgjørende i møte med mennesker i ulike livssituasjoner. Skriftlig utarbeiding av planer, dokumentasjon og referat er sentrale verktøy. Å kunne lese i helse- og oppvekstfag innebærer å tilegne seg ny kunnskap og innsikt. Å forstå det en leser i faglitteratur, statistikk, lovtekster og plandokumenter, er sentralt og gjør den enkelte og fagmiljøet rikere. Å kunne regne i helse- og oppvekstfag innebærer å bruke enkle framstillinger av statistikk og diagram i helsefremmende arbeid. Å kunne regne er sentralt i arbeidet med problemstillinger rundt helse, ernæring og kosthold. Å kunne bruke digitale verktøy i helse- og oppvekstfag innebærer å utføre ulike arbeidsprosesser, vurdere energi- og næringsinnhold i måltid og framstille informasjon. Ved hjelp av digitale verktøy er det også mulig å søke, hente og oppsummere relevant informasjon.

6 Side: 6 av 6 Områder eleven skal vurderes på, med vurderingskriterier Punktlighet Uregelmessig oppmøte. Ikke avtalte pauser og eller korttidsfravær. Initiativ og selvstendighet Passiv. Utfører ikke alltid tildelte oppgaver. Tar ikke initiativ. Arbeidsutførelse Er i begrenset grad i stand til å utføre tildelte arbeidsoppgaver. Trenger mye styring og støtte Møter presis i henhold til arbeidstid og avtalte pauser. Fullfører tildelte oppgaver. Fullfører tildelte oppgaver noe usikkert, men likevel på en tilfredsstillende måte. Justerer om nødvendig arbeidstid og pauser for å ta ansvar og få maksimalt læringsutbytte Tar selv initiativ til å utføre ulike oppgaver ved ledig kapasitet Utfører arbeidsoppgaver på en meget tilfredsstillende måte. Samarbeid og kommunikasjon Tar lite initiativ overfor kolleger og eller brukere. Positiv og imøtekommende overfor kolleger og brukere. Tar initiativ overfor kolleger og eller brukere Egne mål for praksisperioden Er i liten grad bevisst sine egne mål, og tar lite eller ingen initiativ til å arbeide med målene i praksis. Er bevisst sine egne mål, og tar noe initiativ til å arbeide med målene i praksis. Er i høy grad bevisst sine egne mål, og jobber målrettet for å nå de. Godkjent Sylvi Berg Rektor Kryssreferanser Eksterne referanser