Høgskolen i Oslo. Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie. Fagmiljøet - ny vurdering i forbindelse med klagesak

Transkript

1 Høgskolen i Oslo Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie Fagmiljøet - ny vurdering i forbindelse med klagesak

2 Forord Komiteen for revidering av akkreditering av bachelor i sykepleie ved Høgskolen i Oslo legger med dette frem sin rapport. Komiteen ble oppnevnt av NOKUTs styre Til grunn for vurderinger og konklusjoner liger komiteens mandat av samt Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning, fastsatt av NOKUT med hjemmel i Kunnskapsdepartementets forskrift av nr, 1040 om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universitet og høyskoler. Komiteens innstilling er enstemmig. Oslo, Inger Margrethe Holter, dekan, førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud Astrid Norberg professor emerita Umeå universitet Olav Dalland førsteamanuensis Diakonhjemmet høgskole Katrine Elida Aaland studentrepresentant Studentenes landsforbund

3 Innholdsfortegnelse FORORD BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN BAKGRUNN OG HISTORIKK Vedtaket for Høgskolen i Oslo INNLEDENDE VURDERING AV FAGMILJØET Skjema for kvalitative data Tallene fra Høgskolen i Oslo NOKUTs vurdering Vedtak om ny sakkyndig vurdering Klagen fra Høgskolen i Oslo Klagenemdas vurdering NY SAKKYNDIG VURDERING AV FAGMILJØ Komiteens mandat Ny forskrift Vurderingsgrunnlaget HVA UTGJØR ET FAGMILJØ?... 9 RAMMER FOR DEFINERING AV FAGMILJØ... 9 Personalkategorier som inngår i bachelorutdanningen i sykepleie... 9 Hva som kan inngå i fagmiljøets bidrag utover undervisning, veiledning og relevant forskning ( Annet ) 9 Praksis... 9 Relevant forskning... 9 Nettverk HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARD OG KRITERIER I NOKUTS FORSKRIFT 2-1 (2) (2) INSTITUSJONEN SKAL HA ET STABILT FAGMILJØ Størrelsen på fagmiljøet angis i årsverk, og skal være tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet for studiet, samt den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som skal utføres Minst 50 % av fagmiljøet knyttet til studiet skal være ansatte med hovedstilling på institusjonen Minst 20 % av fagmiljøet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse For studier med praksis skal fagmiljøet også ha erfaring med praksisfeltet For områder der institusjonen har behov for supplerende kompetanse, skal det legges fram en realistisk plan for hvordan denne skal skaffes KOMITEENS SAMLEDE VURDERING OG KONKLUSJON VEDLEGG MANDAT FOR SAKKYNDIG KOMITÉ DOKUMENTASJON BENYTTET I NY VURDERING

4 1. BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN 1.1. Bakgrunn og historikk NOKUTs styre vedtok å gjennomføre en revidering av all norsk sykepleierutdanning - 31 heltids studietilbud på bachelorgradsnivå, samt to mastergradsprogram i sykepleievitenskap. Det ble oppnevnt syv komiteer, hver med fire medlemmer. Komiteene hadde som mandat å vurdere utdanningene ut ifra standarder, kriterier og indikatorer. Standarder og kriterier slik de fremkommer i NOKUTs Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning, mens indikatorer er undersøkelser av studietilbudets resultatkvalitet. For 31 av studietilbudene medførte revideringen vedtak som påpekte forhold med krav om utbedringer av disse innen en oppgitt frist for at akkreditering kunne opprettholdes Vedtaket for Høgskolen i Oslo NOKUTs styre fattet 10. november 2005 følgende vedtak vedrørende revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie ved Høgskolen i Oslo (sak 120/05): 1. Bachelorgradsstudiet i sykepleie ved Høgskolen i Oslo tilfredsstiller ikke kravene til revidering av akkreditering. 2. For å tilfredsstille kravene til et akkreditert bachelorgradsstudium i sykepleie må Høgskolen i Oslo: a. To år fra vedtaksdato dokumentere at undervisnings- og forskningspersonalet tilfredsstiller kravet til førstestillingskompetanse. Sammensetningen av fagpersonalet må være tilpasset studietilbudets behov for undervisning og veiledning. b. Ett år fra vedtaksdato dokumentere at studietilbudet tilfredsstiller kravet til kvalitetssikring på de områder som er påpekt av komiteen. 3. Det forutsettes også at fremtidig egenevaluering gjør rede for om og hvordan institusjonen har fulgt opp den sakkyndige komiteens synspunkter og vurderinger. NOKUT gjorde i brev av 15. november 2005 oppmerksom på at vedtaket kan påklages etter reglene i forvaltningslovens 28. Etter forvaltningsloven 29 er klagefristen tre uker regnet fra det tidspunktet vedtaket ble mottatt av institusjonen. NOKUTs faglige vurdering kan ikke påklages, jf. forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler 1-5 c, og klage sendes til NOKUT, jf. forvaltningsloven Innledende vurdering av fagmiljøet Den nasjonale revideringen av sykepleieutdanning ble igangsatt i Våren 2005 gjennomførte NOKUT institusjonsbesøk i forbindelse med den pågående revideringen av tidligere akkrediterte grunnutdanning i sykepleie etter

5 innføring av Kvalitetsreformen kalt bachelor i sykepleie. Selve vurderingene ble foretatt av sakkyndige komiteer satt sammen for anledningen. Komiteens vurdering skulle basere seg på institusjonens selvevaluering, spørreundersøkelse blant nylig utdannede sykepleiere (kandidatundersøkelsen), annen dokumentasjon som komiteen anser som relevant, og erfaringer fra institusjonsbesøket og de gjennomførte intervjuene som fant sted. Rapporten skulle skrives etter mal, og gi en entydig og begrunnet konklusjon basert på en helhetlig vurdering av om bachelorgradsstudiet i sykepleie/mastergradsstudiet i sykepleievitenskap har en slik kvalitet at det tilfredsstiller de spesifiserte kravene til akkreditering. I forbindelse innrapporteringen av statistiske data, som skjedde samtidig med innsending av selvevalueringen, ba NOKUT om å få tilsendt følgende opplysninger i forhold til årsverk: a) Innsats ved bachelorgradsstudiet, heltid (totalt, samt delt i faste og midlertidige), og b) Innsats i undervisning og veiledning ved bachelorgradsstudiet, heltid Skjema for kvalitative data Skjema for utfylling av kvantitative data som institusjonene rapporterte til NOKUT 15. februar 2005 etterspurte følgende: Tabell 2 Tilsatte og deres kompetanse, årsverk (2004) Stillingskategori Totalt Faste Midlertidige Professor Undervisnings-/høgskoledosent Førsteamanuensis Amanuensis Førstelektor Høgskolelektor Høgskolelærer/øvingslærer Forsker Professor II Rekrutteringsstillinger (Stipendiat og Post doktor) Gjesteforelesere, timelærere etc.* Årsverk til undervisning og veiledning Spesifiser gjerne i egen rad eller fotnote hvilke stillinger det er. Det spørres etter dette også i selvevalueringen, under Faglig personale og fagmiljø. Tellingstidspunkt (1. november 2004) som i Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Stillingskategoriene er hentet fra den overordnede kategorien Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger i DBH. Kun årsverk brukt i forbindelse med sykepleierutdanningen, heltid. Kun data på årsverk (stillingsandeler), ikke antall personer. 4

6 Faste og Midlertidige skal summere seg til Totalt. Årsverk til undervisning og veiledning; rapporter antall årsverk (innen hver stillingskategori) som er satt av til undervisning og veiledning ved det studiet hvor akkrediteringen revideres. Tallene ble kvalitetssikret i dialog med institusjonene før andelen førstestillingskompetanse ble regnet ut på bakgrunn av institusjonenes innrapporterte tall. Institusjonene var således klar over at andelen førstestillingskompetanse ville bli regnet ut i forhold til årsverk som er oppgitt til undervisning og veiledning ved studiet. Klagenemnda har ikke kommentert at NOKUT ba om tall fra institusjonene på denne måten Tallene fra Høgskolen i Oslo Høgskolen i Oslo innrapporterte følgende data til NOKUT innen fristen 15. februar 2005: Andel årsverk av personer med førstestillingskompetanse ved studietilbudet: 17,6 % Andel årsverk av personer med førstestillingskompetanse som deltar i undervisning og veiledning ved studietilbudet var vanskelig å anslå ut ifra dokumentasjonen og intervjuene. Sakkyndig komité skriver i sin kommentar at avdeling for sykepleierutdanning på vurderingstidspunktet hadde tilnærmet 20 % førstestillingskompetanse, men at det var vanskelig å anslå hvor andel av disse som var direkte involvert i undervisning og veiledning av studenter på bachelorstudiet. I høgskolens kommentar til sakkyndig rapport hevder institusjonen at de har 22 % førstestillingskompetanse målt i årsverk, hvilket det også refereres til i klagenemndas vedtak NOKUTs vurdering Klagenemnda kommenterte at det er behov for en avklaring av hva NOKUT faktisk forlanger i forbindelse med beregning av førstestillingskompetanse. Klagenemnda har ikke kommentert styresak 104/05 (Revidering av akkreditering av studietilbud i sykepleie - Gjennomføring, resultater og frister) av 10. november 2005, som ble behandlet i forkant av enkeltvedtakene i revideringen av akkrediteringene, til tross for at det ble vist til denne saken i NOKUTs brev av 15. november 2005 hvor vedtaket ble oversendt høgskolen. I sak 104/05 fremkommer det entydig hvilke premisser NOKUTs styre har lagt til grunn for vurderingene i revideringen av akkrediteringene: Alle komiteene har regnet andel ansatte med førstestillingskompetanse på samme måte. Institusjonene ble bedt om å rapportere inn de ansatte og deres kompetanse regnet i årsverk. Rapporteringen var både totalt antall årsverk ved avdelingen hvor studiet tilbys og i forhold til antall årsverk som går til undervisning og veiledning ved det studietilbudet. Komiteene har i sin vurdering brukt andelen årsverk utført av ansatte med førstestillingskompetanse som er knyttet til undervisning og veiledning ved studietilbudet. Tallene er kvalitetssikret ved at prosjektmedarbeider tok kontakt med institusjoner hvor det forelå usikkerhet om samsvar mellom de statistiske dataene og beskrivelsen i selvevalueringen. Komiteene har forholdt seg til tallene under institusjonsbesøket, og de 5

7 har blitt presentert i både arbeidsdokumentet fra komiteen og i komiteens endelige rapport. Institusjoner som siden rapporteringen av statistiske data har hatt en endring i andel av tilsatte med førstestillingskompetanse, har informert NOKUT om dette som har korrigert tallene. Mal for selvevaluering tok utgangspunkt i NOKUTs standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud. Disse kriteriene ble fulgt i sin helhet. Ett av disse kriteriene har blitt til gjenstand for ulik tolkning, og det er forskriftens 3.2.d) Minst 20 % av fagpersonalet bør normalt ha førstestillingskompetanse. På fagområder der vitenskapelig fagkompetanse generelt er svakt utviklet, må det fremlegges en forpliktende kompetanseutviklingsplan. Det har av flere, både institusjoner og sakkyndige komiteer, blitt forstått slik at manglende førstestillingskompetanse kan kompenseres av en forpliktende kompetanseutviklingsplan. NOKUT gir ikke godkjenning på grunnlag av planer. Henstillingene om å godkjenne faglig personale på bakgrunn av forpliktende kompetanseutviklingsplaner, er derfor ikke etterkommet Vedtak om ny sakkyndig vurdering Etter Klagenemdas behandling og vedtak i saken bestemte NOKUTs styre at saken skulle vurderes på nytt, og fattet i styremøte av , sak 064/06, følgende vedtak: 1. Ved behandling av klagesaken legges NOKUTs forskrift av , 2.1 til grunn for vurderingen. 2. En revidert behandling av fagmiljøets størrelse og kompetanse legges frem for styret før endelig styrebehandling Klagen fra Høgskolen i Oslo I brev av 7. desember 2005 sendte Høgskolen i Oslo inn en klage på vedtaket fattet av NOKUTs styre. Høgskolen hevdet i sin klage at kravet om 20 % førstestillingskompetanse allerede var oppfylt ved bachelorstudiet i sykepleie, og ønsket NOKUTs begrunnelse for at de var blitt underkjent på dette punktet. Høgskolen mente videre at det var uklart på hvilke områder kvalitetssikringen ikke var tilfredsstillende. NOKUTs styre ble forelagt klagen. Styret fattet 26. januar 2006 vedtak om å opprettholde sitt tidligere vedtak. (005/06). Saken gikk dermed videre til NOKUTs klagenemd Klagenemdas vurdering Klagenemnda for vedtak fattet av NOKUT behandlet saken i møte av 7. april 2006, og vedtaket ble kunngjort 19. mai Klagenemnda konkluderte med følgende: Klagenemnda konkluderer med at det ikke er mulig for nemnda å ta stilling til i hvilken grad Høgskolen i Oslo oppfyller kriteriene i NOKUTs forskrift 3 nr 2 d). Dette skyldes at de begrepene som brukes, er svært lite presise. Denne manglende presisjonen utgjør etter klagenemndas vurdering en saksbehandlingsfeil, som det etter nemndas syn er grunn til å anta har hatt avgjørende betydning for vedtaket. Klagenemnda mener at høgskolen har 6

8 krav på en avklaring på hva NOKUT faktisk forlanger, også fordi det ellers ikke vil være mulig for høgskolen å gi en oversikt over fagpersonalet, som høgskolen kan være sikker på tilfredsstiller NOKUTs krav. På denne bakgrunn har klagenemnda med hjemmel i forvaltningsloven 34 siste ledd besluttet å oppheve vedtaket av , og sender saken tilbake til NOKUT for ny behandling. NOKUTs styre må i nytt vedtak vise hva som kreves av Høgskolen i Oslo for at kravet til førstestillingskompetanse i NOKUTs forskrift skal anses oppfylt. Klagenemnda la vekt på at det ikke var synliggjort om en forpliktende kompetanseutviklingsplan burde tillegges vekt eller ei, og fra deres synsvinkel virket det som om at NOKUT har lagt til grunn et absolutt krav om 20 % førstestillingskompetanse. Klagenemnda vurderte det slik at begrepet fagmiljø i den innledende standarden ikke var definert, og at det derfor kunne bli tilfeldig hvilke tilsatte som ble medregnet. Klagenemnda påpekte samtidig at institusjonen i sin tilbakemelding på rapporten oppga å ha en prosentandel førstestillingskompetanse på over 20 %, og at dette ikke er tatt hensyn til i styrets behandling av saken. Klagenemnda uttrykte at det hadde vært uklar kommunikasjon mellom NOKUT og høgskolen i forhold til hva som er et fagmiljø og hvordan førstestillingskompetanse skal vurderes Ny sakkyndig vurdering av fagmiljø På bakgrunn av Klagenemdas vedtak, som opphevet NOKUT styres vedtakspunkt om fagmiljø, ble det besluttet å oppnevne ny sakkyndig komité for ny vurdering av fagmiljøet ved Høgskolen i Oslo (og for Høgskolen i Bergen som også fremmet klagesak på grunnlag av fagmiljøet størrelse). Høgskolen ble bedt om å sende inn ny søknad med dokumentasjon vedr sitt fagmiljø. I mellomtiden har NOKUT vedtatt ny forskrift, og den dokumentasjonen er vurdert opp imot denne Komiteens mandat NOKUT oppnevnte en komité bestående av komitémedlemmer med erfaring fra første vurderingsrunde, samt ett medlem fra den opprinnelige komiteen for Høgskolen i Oslo. Denne nye komiteen fikk et todelt mandat; 1) Fremme en beskrivelse av hva, som etter komiteen mening, skal inngå i et fagmiljø for bachelorgradsstudium i sykepleie. 2) Vurdere om Høgskolen i Oslo sin nye dokumentasjon/selvevaluering oppfyller denne beskrivelsen og for øvrig oppfyller kravene slik de fremkommer i NOKUTs nye forskrift 2-1 (2) Ny forskrift I brev fra NOKUT datert om ny behandling og nytt brev datert og blir Høgskolen i Oslo bedt om å sende inn en ny selvevaluering vedrørende fagmiljø der institusjonen besvarer standarder med kriterier i 2-1 (2) i NOKUTs nye forskrift - Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning av : 7

9 2-1 (2) Institusjonen skal ha et stabilt fagmiljø knyttet til studiet. 1. Størrelsen på fagmiljøet angis i årsverk, og skal være tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet for studiet, samt den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som skal utføres. 2. Minst 50 % av fagmiljøet knyttet til studiet skal være ansatte med hovedstilling på institusjonen. 3. Minst 20 % av fagmiljøet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse. 4. For studier med praksis skal fagmiljøet også ha erfaring fra praksisfeltet. 5. For områder der institusjonen har behov for supplerende kompetanse, skal det legges fram en realistisk plan for hvordan denne skal skaffes. Komité for ny vurdering av fagmiljø ved Høgskolen i Oslo har nå gjennomført sin vurdering av hva som inngår i et fagmiljø, og deretter vurdert om Høgskolen i Oslo ut ifra sin nye dokumentasjon oppfyller disse beskrivelsene samt standard og kriterier slik de fremkommer i NOKUTs nye forskrift av Vurderingsgrunnlaget Høgskolen har levert ny selvevaluering i henhold til NOKUT forskrift 2.1 (2) Institusjonen skal ha et stabilt fagmiljø knyttet til studiet. I tråd med mal for selvevaluering ble Høgskolen bedt om å oppgi sine data vedrørende fagmiljøets årsverksinnsats knyttet til studiet i skjemaet Kvantitative data om fagmiljøet i tilknytning til bachelor i sykepleie. NOKUT har presisert at all forskning som bidrar inn i studiet regnes med, også den forskningen som drives ved andre enheter men hvor resultatene bidrar inn i bachelorgradstudiet i sykepleie. Ansatte ved andre studietilbud (deltid, etter- og videreutdanning) i Avdeling for sykepleierutdanning med forskningskompetanse er derfor tatt med siden høgskolen har vurdert at det meste av forskningen innen Avdelig for sykepleierutdanning er relevant for bachelorgradstudiet i sykepleie. På bakgrunn av komiteens vurdering av hvem som kan regnes inn i fagmiljøet, og således telle med i utregningen av om studietilbudet oppfyller kriteriet om minst 20 % førstestillingskompetanse, har komiteen foretatt vurderinger som følger. 8

10 2. HVA UTGJØR ET FAGMILJØ? Revidert Fagmiljøet skal være tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet for bachelorstudiet i sykepleie, heltid, samt den forskning og det faglige utviklingsarbeidet som skal utføres. Rammer for definering av fagmiljø Det er den faglige ledelsen som er ansvarlig for kvaliteten i teori- og praksisundervisning, FoU-arbeidet, hvordan forskningen implementeres i undervisningen, rekruttering og strategisk arbeid i henhold til vedtatte mål og strategier, og å oppnevne råd og utvalg. Fagmiljø består av faste og midlertidige ansatte i undervisnings-, veilednings- og forskningsstillinger. Komiteen har lagt vekt på følgende i sin vurdering av fagmiljø: Personalkategorier som inngår i bachelorutdanningen i sykepleie Alle som er fast ansatte i utdanningen Alle midlertidig ansatte i utdanningen Timelærere - her inngår alle ressurser som er et stabilt bidrag til fagmiljøet Alle øvrige ansatte ved institusjonen som bidrar med relevant kunnskap i forhold til studiet Hva som kan inngå i fagmiljøets bidrag utover undervisning, veiledning og relevant forskning ( Annet ) Faglig ledelse Veiledning/coaching av ansatte og studenter Utvikling av program Forskningsstøtte Praksis Erfaring, kontinuerlig oppdatering og kontakt med praksisfeltet Faglig ansattes medvirkning i klinisk undervisning Fagmiljøet bidrag til oppdatering av praksisfeltets veiledere Relevant forskning Nettverk Forskning som fremmer og bygger opp under studiets målsetting og/eller faglige profil Fagmiljøet samhandling med utdannings- og forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt 9

11 3. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARD OG KRITERIER I NOKUTs FORSKRIFT 2-1 (2) 2-1 (2) Institusjonen skal ha et stabilt fagmiljø 1. Størrelsen på fagmiljøet angis i årsverk, og skal være tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet for studiet, samt den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som skal utføres. Beskrivelse Høgskolen i Oslo gir studietilbudet bachelor i sykepleie ved Avdeling for sykepleierutdanning. Avdeling for sykepleierutdanning tilbyr bachelor i sykepleie både på heltid og deltid, og har siden høsten 2005 også tilbydd master i klinisk sykepleie. I tillegg kan studenter velge mellom syv ulike faglige spesialiseringer innen videreutdanning samt kursvirksomhet innen veiledningspedagogikk. Som det framgår av høgskolens innsendte dokumentasjon, utgjør fagmiljøet ved Avdeling for sykepleierutdanning 128 årsverk per 17. oktober Bachelor i sykepleie hadde 1264 studenter årlig ved heltidstilbudet og 203 studenter ved deltidstilbudet ved telletidspunktet i november Det var 82 vitenskapelig tilsatte knyttet til bachelorstudiet i sykepleie heltid høsten Alle de faglig tilsatte er tilknyttet undervisning organisert i moduler som går gjennom de tre studieårene og i fagteam innenfor hvert studieår. Tilsatte med førstestillingskompetanse deltar direkte i utvikling og utvelging av faglig innhold i kurs i bachelorstudiet, i undervisning og veiledning og i utforming av eksamensoppgaver. Studiet har timelærere som underviser i naturvitenskapelig emner. Minst 25 % av avdelingens faglige ressurser anvendes til FoU-virksomhet. Mange av høgskolelektorene har FoU-tid avsatt i sin arbeidsplan, og disse medvirker til forskningsbasert undervisning og veiledning. Stipendiater og førsteamanuenser har undervisningsplikt i bachelorutdanningen. Vurdering Selvevalueringen rapporterer at alle de fast tilsatte ved sykepleierutdanningen er sykepleiere. De fleste av dem har også akademisk- eller praktisk pedagogisk utdanning og sykepleievitenskap. Forøvrig er følgende fag representert: psykologi, sosiologi, statsvitenskap, filosofi og musikkterapi. 10

12 Det er ikke tydelig for komiteen hvordan kontinuitet og faglig nivå blir ivaretatt i de medisinske og naturvitenskapelige emner. Høgskolen viser at de er i en prosess hvor et stadig større antall årsverk i fagmiljøet fylles av personer med førstestillingskompetanse. Høgskolen rapporterer en naturlig avgang med høgskolelærere og lektorer. Disse ledige stillingene fylles i stor grad opp av søkere med førstestillingskompente. Avdelingens FoU-virksomhet utgjør minst 25 % av de faglige ressursene. FoUpublikasjonene gjenspeiler studiets faglige profil. Avdelingen har etablerte nettverk innen forskning, undervisning og veiledning nasjonalt og internasjonalt. Konklusjon Komiteen vurderer at fagmiljøet ved avdeling for sykepleierutdanning er tilpasset de undervisnings- og veiledningsbehov studiet har. 11

13 2. Minst 50 % av fagmiljøet knyttet til studiet skal være ansatte med hovedstilling på institusjonen. Beskrivelse Ifølge selvevalueringen for Avdeling for sykepleierutdanning, bachelorstudiet i sykepleie, er 99 % av de faste ansatte, midlertidige ansatte og vikarer ansatt med hovedstilling på institusjonen. Videre er det til fagmiljøet i bachelorstudiet tilknyttet medarbeidere fra Senter for profesjonsstudier, Pedagogisk utviklingssenter, Senter for flerkulturelt, internasjonalt arbeid og fra forskningsprogrammet Helse, omsorg og velferd som har hovedstillinger ved institusjonen. Vurdering Alle ansatte som er tilknyttet bachelorstudiet i sykepleie, er med unntak av et årsverk, i hovedstilling ved Høgskolen i Oslo. Dette gjelder også bidragsytere fra andre fagmiljøer ved høgskolen. Forelesere i medisinske og naturvitenskapelige emner er leger og andre med spesialkompetanse. Disse utgjør i underkant av et årsverk. Konklusjon Etter komiteens vurdering er kravet om at minst 50 % av fagmiljøet skal ha ansatte i hovedstilling oppfylt. 12

14 3. Minst 20 % av fagmiljøet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse. Beskrivelse Høgskolen rapporterer at for studieåret hadde Avdeling for sykepleierutdanning 79 årsverk i kategorien undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger knyttet til bachelorstudiet i sykepleie heltid. Ifølge innsendt dokumentasjon har studietilbudet følgende fordeling: 5 ansatte i professorater med klar tilknytning til studietilbudet 2 ansatte i professor II-stillinger 25 fast ansatte i førstestilling 12 dr. gradsstipendiater 50 ansatte i stilling som høgskolelektor eller høgskolelærer I tillegg er det til fagmiljøet i studietilbudet tilknyttet medarbeidere fra Senter for profesjonsstudier, Pedagogisk utviklingssenter, Senter for flerkulturelt, internasjonalt arbeid og Forskningsprogrammet Helse, omsorg og velferd. Senter for profesjonsstudier (SPS) ble åpnet i 1999 med det formål å stimulere til forskning og kritisk refleksjon innen profesjonsstudier. Ved siden av kunnskapsutvikling som er relevant for sykepleiefag og utdanning, bidrar SPS med seminarrekker for tilsatte og med å arrangere fagdager der resultater fra StudData publiseres. Pedagogisk utviklingssenter (PUS) er et FoU-senter som skal bidra til utvikling av læringsformer og forskning innen feltet profesjonsutdanning. Senteret har ansvar for grunnkurs i høgskolepedagogikk og kvalifiseringsprogram til førstelektor. Senteret bidrar i prosjekter, veiledning og undervisning knyttet til avdelingen. Senter for internasjonalt og flerkulturelt arbeid (SEFIA) har bl.a. som oppgave å bidra til å øke kompetansen på det flerkulturelle området i høgskolen. Forskningsprogrammet Helse, omsorg og velferd (HOV) Dette er et program som bidrar i kunnskapsutviklingen i sykepleie gjennom forskning, gjennom samarbeidsprosjekter med tilsatte i Avdeling for sykepleierutdanning, og ved å tildele midler til FoU-prosjekter i avdelingen. Innenfor dette programmet arbeides det med sju forskningsområder: - Rehabilitering/habilitering - Biomedisin teknologi: menneske og miljø - Livskvalitet og mestring - Smerte og lidelse - Profesjonell handlingskompetanse - Barn, familie og hverdagsliv - Velferdspolitikk 13

15 Vurdering Bachelorstudiet i sykepleie har 22,4 antall årsverk med minimum førstestillingskompetanse. Dette utgjør 28 % av de stillinger som er knyttet til studiet. I tillegg til instituttets egne ansatte kommer bidrag fra andre ansatte ved HiO; professorer, førsteamanuenser og førstelektorer med undervisning, veiledning og forskning. Siden 20%- kravet er oppfylt ved studiet egne ansatte, har ikke komiteen vurdert det eksakte omfang ved den eksterne innsatsen inn i studiet. Konklusjon Avdeling for sykepleierutdanning oppfyller kravet til at minst 20 % av fagmiljøet ved bachelorstudiet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse. 14

16 4. For studier med praksis skal fagmiljøet også ha erfaring med praksisfeltet. Beskrivelse Ifølge Høgskolens selvevaluering er alle ansatte i undervisnings- og forskningsstillinger ved Avdeling for sykepleierutdanning som er direkte tilknyttet undervising i sykepleie, offentlig godkjent sykepleiere og har erfaring fra praksisfeltet som sykepleier med en variasjon fra 1 til 27 år. Fire ansatte har bistilling i praksis. De ansatte i undervisningsstillinger veileder studenter i praksis i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. 25 % av personalressursene er avsatt til FoU-arbeid. FoUprosjektene er med få unntak klinisk rettet. Ansatte i forskerstilling samarbeider med ulike praksissteder på forskjellige måter som gjennom større formaliserte samarbeidsprosjekter til innsamling av data i praksisfeltet og tilbakeføring av resultater til praksisstedet/stedene. Vurdering De ansattes arbeidserfaring i praksis varierer mellom 1-27 år. Dette betyr at det er store forskjeller i hvor lenge det er siden den enkeltes hadde egen arbeidserfaring i praksis. Alle i undervisningsstillinger har imidlertid kontakt med praksis gjennom veiledning av studenter enten ved sykehus i spesialisthelsetjenesten eller ved forskjellige institusjoner i kommunehelsetjenesten. Ved tilsetting i nye faste undervisningsstillinger, kreves det relevant nyere arbeidserfaring fra aktuelt praksisområde. Avdelingen viser med et slik krav at de ønsker å sikre studiets forankring til praksis. Avdelingen har mange FoU prosjekter relatert til praksisfeltet, noe som bringer ansatte i nært samarbeid med praksis. Konklusjon Avdeling for sykepleierutdanning oppfyller kravet til å ha et fagmiljø som har erfaring med praksisfeltet. 15

17 5. For områder der institusjonen har behov for supplerende kompetanse, skal det legges fram en realistisk plan for hvordan denne skal skaffes. Beskrivelse Avdeling har utarbeidet en Kompetanseplan for undervisnings- og forskningspersonalet ved Avd. SU , og målet her er at andelen tilsatte med førstestillingskompetanse skal økes til minimum 30 % i løpet av planperioden. Høgskolen i Oslo har en rekke tiltak for kompetanseheving som er åpne for tilsatte ved alle avdelinger. Dette gjelder førstelektorprogrammet, grunnkurs i høgskolepedagogikk, opplæringsprogram i flerkulturell kompetanse og andre kurs og seminarer. Høgskolen har også felles strategimidler til doktorgradsstipendier, i tillegg til at avdelingen har samlet FoU-tid til doktorgradsstipend for tilsatte. Avdelingen samarbeider med internasjonale universiteter og høgskoler om forskning, forskerutdanning av ansatte og personellutveksling. Vurdering Det er lagt frem en godt utarbeidet kompetanseplan frem til Det dokumenteres også hvordan supplerende kompetanse benyttes gjennom et nært samarbeid med Senter for profesjonsstudier, Pedagogisk utviklingssenter, Senter for internasjonalt og flerkulturelt arbeid og Forskningsprogrammet Helse, omsorg og velferd, for å bygge opp egen kompetanse. Det er ikke oppgitt hvor mange ansatte som deltar i 1. lektorprogrammet, men avdelingen har dette programmet som en del av sin interne kompetanseutvikling. Det er 16 doktorgradsstipendiater som etter hvert vil gi avdelingen førstestillingskompetanse innenfor flere av emneområdene i studiet. Avdeling har etablert et godt samarbeid med flere høgskoler og universiteter. Disse bidrar med viktig supplerende kompetanse. Her kan nevnes; Åbo Akademi, Samhalls- och vårdvetenskapliga fakultet i Vasa, Finland og School og Nursing ved University of California, San Francisco. Dette samarbeidet har resultert i flere prosjekter, publikasjoner, og gode nettverksrelasjoner. Komiteen vil fremheve verdien av det utstrakte internasjonale samarbeidet som dette representerer. Konklusjon Avdeling legger frem en realistisk plan for hvordan for hvordan de skal skaffe seg supplerende kompetanse for å styrke eget fagmiljø. 16

18 4. KOMITEENS SAMLEDE VURDERING OG KONKLUSJON Etter en samlet vurdering konkluderer komiteen med at Høgskolen i Oslo, avdeling for sykepleierutdanning, bachelorstudiet heltid, har dokumentert at de oppfyller kravet til et stabilt fagmiljø knyttet til studiet slik det fremgår i NOKUTs forskrift 2.1 (2). 17

19 5. VEDLEGG Komiteens mandat Dokumentasjon benyttet i ny vurdering 18

20 5.1 Mandat for sakkyndig komité Komité: Inger Margrethe Holter Olav Dalland Astrid Norberg Kathrine Elida Aaland Revidering av tidligere akkrediterte bachelorutdanninger i sykepleie, oppfølging av vedtak vedrørende fagmiljø - Klagesakene Oppgaven til sakkyndig komité er med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 og Kunnskapsdepartementets forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler av 8. september 2005 å: I forbindelse med ny vurdering av fagmiljøet ved bachelorutdanning i sykepleie ved følgende studiesteder: Høgskolen i Bergen Høgskolen i Oslo bes komiteen om å: 1) fremme en beskrivelse av hva som skal inngå i et fagmiljø for bachelor i sykepleie 2) å vurdere om kvaliteten ved bachelorutdanning i sykepleie tilfredsstiller NOKUTs standarder og kriterier i henhold til NOKUTs styrets vedtak av for hvert av disse studietilbudene 3) avgi rapport til NOKUT. Det formelle vurderingsgrunnlaget til komiteen er: Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høgre utdanning vedtatt av NOKUT 25. januar Komiteens vurdering baseres på følgende materiale: Institusjonens selvevaluering/ny dokumentasjon og annet relevant skriftlig materiale som NOKUT og/eller komiteen anser som nødvendig for vurderingen. Oppdraget er avsluttet med NOKUTs vedtak. 19

21 5.2 Dokumentasjon benyttet i ny vurdering Selvevaluering fra Høgskolen i Oslo, Avdeling for sykepleierutdanning bestående av: Følgebrev til NOKUT Selvevalueringsrapport vedrørende fagmiljø ved bachelorstudiet i sykepleie heltid Skjema for kvantitative data CV er for alle tilsatte Oversikt over FoU-prosjekter , som viser FoU relatert til praksisfeltet Kompetanseplan for undervisnings- og forskerpersonalet ved avdeling for sykepleierutdanning Saksdokumentasjon: Klagenemdas redegjørelse NOKUT styres saksfremstilling av