SAK KF Veiledning for vurdering av pedagogiske kvalifikasjoner DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

Transkript

1 DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET SAK KF Til: Fakultetsstyret ved Det kunstfaglige fakultet Møtedato: Arkivref.: 2012/1901 Veiledning for vurdering av pedagogiske kvalifikasjoner I strategiplanen for Det kunstfaglige fakultet er det et uttalt mål at fakultetet skal gi utdanninger med høy faglig kvalitet. Dette skal bl.a. ivaretas ved å «Utvikle og heve de ansattes faglige og pedagogiske kompetanse». Et av delmålene på denne veien er at flere ansatte skal inspireres til å delta på kurs i universitetspedagogikk. I Årsplan 2012 er det et vedtatt tiltak at vi for inneværende år skal avklare hvordan UiTs krav til pedagogiske kvalifikasjoner skal forstås for ansatte på Kunstfak. Kriteriene til pedagogisk kompetanse er de samme ved tilsetting i alle vitenskapelige stillingskoder. I h.h.t. Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger er det et krav at søker skal kunne «dokumentere relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning». Ved utlysning av stillinger oppnevnes sakkyndige utvalg med mandat å foreta en vurdering av søkernes kvalifikasjoner på grunnlag av det skriftlige materialet den får seg forelagt av søkerne og den betenkning som er utarbeidet for stillingen, jf. universitets- og høyskoleloven 6-3, 3. ledd. Hovedregelen er at alle som tilsettes i fast i stilling skal ha dokumentert pedagogisk kompetanse i form av universitetspedagogisk seminar, annen pedagogisk utdanning eller gjennom å ha utviklet en godkjent pedagogisk mappe. Alternativt kan det sakkyndige utvalget, etter en konkret vurdering av søkerens praktiske kompetanse som underviser, fastsette at denne må anses som likeverdig med formell pedagogisk utdanning. I Utfyllende bestemmelser for tilsetting og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved Universitetet i Tromsø presiseres ytterligere at det i utvalgets vurdering av pedagogisk kompetanse eksplisitt skal være uttalt at det: «anser at søkeren har tilstrekkelig formell pedagogisk utdanning eller om søkerens praktiske kompetanse som underviser anses likeverdig med formell utdanning. Eventuelt kan komiteen konkludere med at søkeren ikke har den pedagogiske kompetanse som kreves.» Dette åpner for skjønnsvurdering av pedagogiske kvalifikasjoner. Når er «praktisk kompetanse som underviser» likeverdig med formell utdanning? Hva skal bedømmelseskomiteen se etter og hva slags praksis bør søkeren dokumentere? I arbeidet med å sikre at fakultetet gir utdanninger med høy faglig kvalitet, er det viktig å sikre at den fagpedagogiske vurderingen som gjøres forut for tilsetting har vært gjenstand for nøye og veloverveide vurderinger, og nærmere konkretiseringer og kvalitetssikring av den vurderingen som gjøres er derfor ett viktig grep. Dette både for å sikre en viss grad av likebehandling av søkere, samt for å ivareta en kvalitetssikring av de faktiske kravene. Som ett ledd i dette arbeidet er det utarbeidet et forslag til Veileder for vurdering av pedagogisk kompetanse (se vedlegg 1). Veiledningen skal både tjene som en informasjon til søkere om hva som legges til grunn for vurderingen av tilstrekkelig pedagogisk kompetanse og slik kan den fungere som en sjekkliste for innsending av kompetansegivende dokumentasjon, og på den andre siden vil veiledningen virke som understrekning 9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

2 av hvilket kompetanseomfang som må foreligge for å kunne fastsette tilstrekkelig pedagogisk kompetansen. I det videre arbeidet skal det ses nærmere hvordan kravene som stilles ved UiT til søkere som ikke tilfredsstiller kravene til pedagogisk kompetanse, og som tilsettes midlertidig for tre år på kvalifiseringsvilkår, jf. tjenestemannslovens forskrift 5 nr. 1 og universitets- og høyskoleloven 6-5, evt. skal tilpasses fakultetets behov. Universitetsstyret har tidligere vedtatt at det fra skal stilles krav til utvikling av pedagogiske mapper som vurderingskriterium for pedagogiske kvalifikasjoner ved tilsetting på kvalifiseringsvilkår. For å få fast tilsetting må altså søkeren i løpet av treårsperioden få godkjent pedagogiske kvalifikasjoner gjennom å ha utviklet en godkjent pedagogisk mappe. En pedagogisk mappe er en organisert dokumentasjon av en den ansattes profesjonelle utvikling og oppnådde undervisningskompetanse. Mappen skal vise den enkeltes individualitet gjennom utvalg av artefakter/arbeid og refleksjon. Fakultetsledelsen skal i løpet av inneværende år få avdekket hvordan mappevurdering og UiTs krav til pedagogiske kvalifikasjoner kan forståes og ivaretas for ansatte ved Kunstfak. Dette vil bli forelagt fakultetsstyret i en senere sak. Innstilling til vedtak: Veileder for vurdering av pedagogisk kompetanse ved Kunstfak godkjennes. Tromsø Kjell Magne Mælen dekan Anne Aagaard fakultetsdirektør Vedtak: Innstilling enstemmig vedtatt 2

3 Veiledning for søkere og bedømmelseskomite ved vurdering av pedagogiske kvalifikasjoner hos søkere til vitenskapelige stillinger ved Universitetet i Tromsø - Det kunstfaglige fakultet Vedtatt av Fakultetsstyret ved Det kunstfaglige fakultet xxxxx 1. Virkeområde. Veiledningen gjelder vurdering av pedagogiske kvalifikasjoner av søkere til vitenskapelige/ kunstneriske stillinger som er tillagt undervisning/veiledning. Vitenskapelige og pedagogiske kvalifikasjoner skal prinsipielt vurderes på samme måte. Begge områder krever dokumentasjon og vurdering mot eksplisitte kriterier. For tilsetting i alle stillinger ved Universitetet skal det i følge forskriftene kunne dokumenteres sitat: relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. Det er søkerens ansvar å dokumentere egen kompetanse på en måte som gir det beste grunnlag for en saklig, kvalitativ vurdering. Tilsvarende stilles det krav til den sakkyndige komité om eksplisitt redegjørelse for vurderingsgrunnlag, kriterier og konklusjoner i samsvar med denne veiledningen. 2. Bedømmelseskomiteens oppgaver Bedømmelsekomiteen som vurderer søkernes vitenskapelige/kunstneriske og administrative kvalifikasjoner, skal også vurdere de pedagogiske kvalifikasjoner som dokumenteres gjennom innsendt materiale. Dette innebærer at komiteen skal vurderer kvalifikasjonene nevnt under pkt. 3. under. 3. Søkers dokumentasjon av pedagogiske kvalifikasjoner Til hjelp i vurderingen av søkernes pedagogiske kvalifikasjoner, bes søkeren redegjøre for og dokumentere disse med utgangspunkt i følgende momentliste: a. Praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning Universitetspedagogisk seminar, godkjent pedagogisk mappe, eller annen pedagogisk utdanning; angis med for eksempel kursnavn, årstall, varighet, arrangør. eller b. Praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av undervisning og veiledning Eksempler på praktisk- pedagogisk erfaring (b) som kan inngå i søknad og vurdering: -Undervisningserfaring Erfaring fra undervisning ved universitet eller høgskole; angis med for eksempel kursbetegnelse/fag, nivå, undervisningsform, varighet/antall timer. -Veiledningserfaring Erfaring med individuell veiledning eller gruppeveiledning ved universitet eller høgskole; angi nivå (hovedfag, dr. grad. o.l.), antall kandidater og aktuelt tidsrom. 1

4 - Eksamensarbeid Erfaring med eksamensarbeid ved universitet eller høgskole; angis med for eksempel type eksamen (skriftlig, muntlig, praksis, annet), fagbetegnelse/nivå, eksaminator/sensor, antall eksamener, antall kandidater. Søkerens erfaring med slikt arbeid bør dokumenteres m.h.t: Omfang og art (fag, institusjonstype, kurs, nivå m.v.) Form (variasjon og hovedtyngde m.h.t. undervisnings- og eksamensformer, veiledning, fjernundervisning m.v.) -Pedagogisk relaterte erfaringer Arbeid med planlegging, utvikling av nye undervisningsopplegg, pedagogiske metoder, deltakelse i evaluering av pedagogisk relaterte problemstillinger; angis med for eksempel type prosjekt, antall kurs, tidsrom, undervisningsformer. - Egne undervisningsopplegg Egne undervisningsopplegg som er utarbeidet som forelesninger, kurs, seminarer o.l. ved universitet og høgskole; angis med for eksempel type evaluering og eventuelt egen-evaluering. - Utvikling av læremidler Læremidler som er utarbeidet på universitets- eller høgskolenivå (hovedforfatter eller medforfatter); angis med for eksempel om det gjelder fagbok, kompendium (for hvilken målgruppe), populærvitenskapelig produksjon, annen type materiell, idéer, oppgavesamlinger, illustrasjonsmateriell/ modeller, videomateriell, studieveiledninger, populærvitenskapelige læremidler o.l - Pedagogisk utredningsarbeid Deltakelse i sentralt, pedagogisk utredningsarbeid på nasjonal basis eller regional basis ved universitet eller høgskole; angis med for eksempel oppnevning, rapporter, innstillinger, tidsskrifter. Spesiell innsats i forbindelse med fellesarbeider må klargjøres og eventuelt dokumenteres. - Forskning, forsøks- og utviklingsarbeid Deltakelse i pedagogisk forsknings-, forsøks- eller utviklingsarbeid og/eller innsats i felles pedagogisk kompetanseoppbygging innen eget fagmiljø, bør dokumenteres; angi planer, rapporter, uttalelser. - Undervisningsadministrasjon Erfaring fra undervisningsadministrasjon på universitets- eller høgskolenivå. -Vurdering av eget behov for pedagogisk videreutdanning Egen vurdering av eget behov for videre utdanning i pedagogisk virksomhet på universitetsnivå. -Annet Pedagogisk kompetanse eller pedagogisk relaterte og relevante erfaringer som ikke dekkes av momentene ovenfor. Vedlegg og dokumentasjon Vennligst dokumentér opplysningene gjennom f.eks. vitnemål, kursbevis, rapporter, kursplaner/- beskrivelser,, eksamensoppgaver, illustrasjonsmateriell, lærebøker/kompendier e.l., studentevalueringer, tjenesteuttalelser/-attester 2

5 4. Vektlegging ved vurdering Kvalitet Kvaliteten i søkerens undervisningsarbeid bør tillegges størst vekt i vurderingen av pedagogisk kompetanse. Følgende forhold vurderes: a) Resultater: Det er vanskelig å vurdere kvaliteten av resultatene undervisningen har bidratt til, fordi så mange forhold utenfor lærerens innflytelse spiller inn. Det er imidlertid rimelig å vurdere kvaliteten av de undervisningsopplegg, læremidler, studieplaner, evalueringstiltak o.l. som søkeren har hatt (med)ansvar for. b) Praktisk lærerdyktighet: Også på dette punkt er kvalitetsvurdering vanskelig. Den dokumentasjon læreren gir av sin egen undervisning (kursplaner, valg av undervisningsmetoder, utforming av øvings- og eksamensoppgaver m.m.) kan imidlertid vurderes kvalitativt sett i forhold til (fag)didaktisk teori. c) Refleksjon, vitenskapelig tilnærming: Det vil være et klart kjennetegn på kvalitet om søkeren kan dokumenterer refleksjon over egen pedagogisk praksis. Fremgår det av innsendt materiale at søkeren forholder seg undersøkende, utprøvende og kritisk vurderende til sine undervisningsoppgaver? Viser søkeren innsikt i relevant teori og forskning om læring, undervisning og utdanning i eget fags vitenskaps- og kunnskapsteori og didaktikk? Analyserer og tolker søkeren egen praksis i forhold til slik teori? Omfang Et visst omfang av praksis fra undervisningsarbeid er selvsagt nødvendig for å kunne dokumentere kvalifikasjoner. Lang undervisningserfaring får økt betydning dersom søker også kan dokumenteres at det har skjedd en utvikling i kvaliteten av undervisningen. Bredde Bredde eller variasjon i pedagogisk erfaring bør tillegges vekt f.eks ved at søker kan dokumentere at han/hun har: undervist ulike målgrupper (også utenfor universitet/høyskole) erfaring fra flere institusjoner (ikke minst utenlandske) tatt i bruk varierte undervisningsmetoder deltatt i ulike former for pedagogisk virksomhet (f.eks. veiledning, studieadministrasjon, utredningsarbeid, kursvirksomhet, læremiddelutvikling, utviklingsarbeid m.v.) i tillegg til ordinær undervisning. Nivå Erfaring fra undervisning på flere nivåer innen universiteter og høyskoler, eventuelt også fra den videregående skole, kan tillegges vekt dersom det er relevant for den stilling som skal besettes. Andre forhold En del andre kvalifikasjoner kan også nevnes som verdifulle i forbindelse med vurdering av søkerens pedagogiske kompetanse: Selvstendighet, samarbeidsevne, engasjement og initiativ Dokumentasjon av utvikling (i motsetning til stagnasjon) i eget arbeid som universitetslærer. 3