ØKT FOKUS PÅ GOD UTDANNINGSKVALITET VED DET NYE UNIVERSITETET I TROMSØ

Transkript

1 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Senter for samiske studier Avdeling for lærerutdanning Det humanistiske fakultet Universitetsbiblioteket U-Vett Norges fiskerihøgskole Det medisinske fakultet Avdeling for kunstfag Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Det juridiske fakultet Avdeling for helsefag Avdeling for ingeniør- og økonomifag Tromsø museum - Universitetsmuseet Studentstyret Medlemmene i programstyret for universitetspedagogikk Personalavdelingen Forskningsavdelingen Deres ref.: Vår ref.: 2009/95 KNO011/ 334 Dato: ØKT FOKUS PÅ GOD UTDANNINGSKVALITET VED DET NYE UNIVERSITETET I TROMSØ I forbindelse med fusjonen mellom Høgskolen i Tromsø (HiTø) og Universitetet i Tromsø (UiT) har rektoratet vært opptatt av å styrke utdanningskvaliteten ved det nye universitetet. Blant annet har de satt arbeidet med å utvikle bedre kvalitet i undervisningen på dagsorden, inklusive behovet for å styrke den universitetspedagogiske innsatsen. I dette brevet inviteres alle enheter til å vurdere hvilke tjenester fagmiljøene har behov for av det som kan betegnes som universitetspedagogiske tjenester i vid forstand. Universitetsledelsen ønsker også å få synspunkter fra fagmiljøene knyttet til spørsmålet om hvordan en slik utvidet faglig støttetjeneste bør organiseres. I løpet av høstsemesteret 2009 vil universitetsdirektøren fremme en sak for universitetsstyret der faglig innhold, ressursbehov og organiseringen av denne virksomheten avklares. Vedtak i universitetsstyret i denne saken vil i neste omgang bli fulgt opp av en gjennomgang av kvalifikasjonsvurderingene som foretas ved tilsetting i vitenskapelige stillinger ved UiT. Gode pedagogiske evner og god undervisning må også tillegges større meriterende vekt enn tilfelle er i praksis i dag. Høyere utdanning har gått fra å være elite- til å bli masseutdanning. Dette gjelder i særlig grad for universitetene, og det kan stilles spørsmål ved om institusjonene har tatt inn over seg denne endringen. Det rapporteres blant annet om stort frafall fra mange studieprogram og lav studieintensitet fra mange studenter. Studentene utgjør en mer heterogen gruppe enn tidligere, UNIVERSITETSDIREKTØREN Avdeling for utdanning Universitetet i Tromsø, No-9037 TROMSØ, tlf , e-post postmottak@uit.no, seniorrådgiver Karin Nøstdahl, tlf , faks , e-post karin.nostdahl@uit.no

2 noe som utfordrer utdanningsinstitusjonene på en annen måte med hensyn til hva som oppleves som relevant og viktig for ungdommene selv. Samtidig er det blitt større konkurranse om studentene. Utdanningsinstitusjonenes økonomi er avhengig av at studentene gjennomfører studiene, fortrinnsvis på normert studietid. Også organisering av studiene er blitt stadig mer uensartet, fra tradisjonelle studier på campus til rene nettstudier, med mange mellomvarianter. IKT-verktøy utfordrer de gamle undervisningsformene. Alt dette har betydning for hvordan det nye universitetet skal utvikle utdanningskvaliteten og legge til rette for god undervisning for, og veiledning av, studentene. Kvalitetsarbeidet må i årene som kommer styrkes på bred front. Det gjelder ikke bare den enkeltes pedagogiske kvalifikasjoner, men også studieplanene må forbedres, evalueringene må drives systematisk og ikke minst må evalueringene følges opp på en betryggende måte. Universitetet må også følge med i utviklingen når det gjelder bruk av teknologi i undervisningen. Studentene, som er vokst opp med IT-verktøyene i bruk, vil forvente at UiT er oppdatert på bruken av slike verktøy i undervisningen. Status i dag for den universitetspedagogiske skoleringen av ansatte Tidligere UiT Den sentrale forskriften om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, fastsatt av Kunnskapsdepartementet , formulerer følgende krav til pedagogiske kvalifikasjoner for tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger: Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. Ved UiT skal omfanget av denne kompetansen tilsvare universitetspedagogisk seminar (UPS) eller tilsvarende pedagogisk skolering uten at omfanget er nærmere presisert. Bestemmelsen praktiseres i dag slik at det er bedømmelseskomiteene som avgjør om kravene til pedagogisk skolering er oppfylt ved tilsetting. De som ikke har slik kompetanse ved tilsetting, skal i teorien tilsettes på 3 års kvalifikasjonsvilkår. Universitetspedagogisk seminar var fram til evalueringen i 2007 et årlig tilbud for nytilsatte i undervisnings- og forskerstillinger ved UiT. UPS var organisert med obligatoriske kursdager av 4-5 dagers varighet, praksisveiledning og innlevering av flere tekster. I tillegg var det gjennomført kollegaveiledning. Fra ble innført pedagogiske mapper/undervisningsmapper som et vurderingskriterium for pedagogiske kvalifikasjoner ved tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger ved UiT. Ved tilsetting på kvalifikasjonsvilkår på grunn av manglende pedagogiske kvalifikasjoner, skal det fra samme dato stilles krav om utvikling av pedagogiske mapper i løpet av kvalifikasjonsperioden for alle tilsatte i forsknings- og undervisningsstillinger. I vedtaket i universitetsstyret heter det at ordningen med pedagogiske mapper skal evalueres etter tre år (2010). Universitetsdirektøren har fått fullmakt til å foreta de nødvendige endringer i utfyllende bestemmelser for tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger og personalreglement for undervisnings- og forskerstillinger. Personalavdelingen opplyser at det pr. dags dato ikke er foretatt nødvendige endringer i disse utfyllende bestemmelsene. Universitetsstyret vedtok i møte også å styrke det pedagogiske opplæringstilbudet gjennom å utvikle et mer omfattende og dynamisk tilbud om kurs, veiledning og oppfølging. Det ble dessuten etablert et flerfaglig programstyre for universitetspedagogikk ved UiT. Programstyret disponerer et beløp til kursvirksomhet og som settes av ved den årlige budsjettbehandlingen. 2

3 Kriterier for godkjenning av pedagogisk basiskompetanse er at den enkelte ansatte skal dokumentere i en egen mappe at han/hun bl.a. har utviklet en undervisningsfilosofi som innebærer å kunne begrunne sitt lærings- og kunnskapssyn relatert til pedagogisk teori, gjennomføre egenvurdering og kollegavurdering og reflektere over egen undervisning. En nærmere beskrivelse av disse kriteriene finnes på institusjonens nettsider: Valgfrie kurs som ble tilbudt vitenskapelig ansatte i 2008 var: 1. Pedagogiske mapper og kollegaveiledning, 1 dag 2. Studenters evaluering av undervisning og læring, 1 dag 3. Forskningsveiledning, 1 dag 4. Å undervise i høyere utdanning, 3 dager 5. Formative vurderingsmåter, 2/3 dag 6. Studenters rettigheter i forbindelse med eksamen og særlig tilrettelegging, 2-3 timer 7. Ulike måter å forstå læring og kunnskap på, dag 8. Kollegaveiledning, del 2, ½ dag 9. IKT i undervisning, ½ dag Erfaringene fra dette opplegget er at overgangen fra universitetspedagogisk seminar til pedagogiske mapper med kurs som støttefunksjon synes å gå rimelig bra. Deltagerne har vært positive til de pedagogiske mappene samtidig som det nye opplegget er noe uvant og kan virke komplisert. Evalueringen viser også at deltagerne bør få anbefaling om rekkefølgen for kursene for å få en best mulig progresjon mellom kursene og i forhold til arbeidet med egen pedagogiske mappe. Det må også arbeides videre med å legge til rette for kurs som kan bidra til å utvikle et basisrepertoar av undervisningsformer hos deltagerne; forelesninger, gruppearbeid og veiledning. Arbeidet med å integrere variert bruk av IKT i undervisning og veiledning, må også fortsette, jfr Rapport om kursene vår og høst 2008 i universitetspedagogikk ved IPLU, UiT). Tidligere HiTø Ved tidligere HiTø ble det ikke tatt skikkelig tak i det universitetspedagogiske arbeidet før i 2003 da studiekvalitetsutvalget ble etablert. Til da var dette arbeidet fullstendig linjeorganisert, men personalseksjonen hadde ansvar for å ivareta utviklingen av de ansattes pedagogiske kvalifikasjoner. Etter at praktisk-pedagogisk seminar ble ett-årig, ble det et vakum ved HiTø da kravet til fast tilsetting ved institusjonen var et halvt års praktiskpedagogisk utdanning. Det fantes ingen slike tilbud ved HiTø, og noen ble henvist til UiTs universitetspedagogiske seminar. Med virkning fra januar 2007 ble nytt krav til pedagogisk kompetanse som vilkår for fast tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger ved HiTø fastsatt til minimum 10 studiepoeng. Dersom man ikke fikk søkere som fylte dette kravet, kunne det tilsettes midlertidig i inntil tre år. Det nye kvalifikasjonskravet ble også gitt virkning for ansatte som tidligere hadde fått kvalifikasjonskrav på 30 sp. Videre vedtok høgskolestyret at det etter forslag fra avdelingene kunne fastsettes krav som gikk utover dette minstekravet. Avdeling for lærerutdanning (AFL) fikk det faglige ansvaret for tilbudet. Kurset ble gjennomført et par ganger men ikke videreført på grunn av den forestående fusjonen med UiT. Det nye Universitetet i Tromsø må nå fastsette hvilket faglig innhold og omfang den universitetspedagogiske skoleringen skal ha. Det er også absolutt påkrevd å innføre ordninger innenfor personalforvaltningen som sikrer at universitetspedagogisk kompetanse faktisk blir vektlagt ved ansettelse. Andre tiltak for å øke utdanningskvaliteten 3

4 Arbeidet for å øke utdanningskvaliteten ved det nye Universitetet i Tromsø må kunne omfatte andre områder enn kurs og veiledning ved utarbeiding av pedagogiske mapper for dem som skal oppfylle kravene til praktisk-pedagogisk skolering. Erfaringsutveksling, seminarer og annet arbeid i kollegiene ved instituttene/fakultetene vil trolig også være ønskelig. Her bør fakultetene uttale seg om hvilket behov de har for å kunne utvikle studiekvaliteten ytterligere. Dette vil blant annet også kunne være rådgiving i forhold til utforming av fag- og studieplaner jf. NOKUTs krav til akkreditering og kvalitetssikring, utforming av eksamensoppgaver i henhold til emnenes og studieprogrammets læringsmål, integrering av informasjons- kompetanse/kildekritikk gjennom hele utdanningsløpet (ikke bare som et engangskurs), hvordan plagiering kan forhindres etc. Organisering I universitetsstyret ble organiseringen av den universitetspedagogiske virksomheten ikke gjenstand for vurdering. Dersom ressursene til dette arbeidet skal økes, er det nå nødvendig å fastsette den organisatoriske tilknytningen. Det synes å foreligge to mulige modeller for organisering: 1. Tilknytning til Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning 2. Tilknytning til U-vett Modell 1: Tilknytning til Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Ansvaret for det universitetspedagogiske kurstilbudet og eventuelle stillinger legges til Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Ved SV-fakultetet har de oppgavene det her er tale om vært nært knyttet til hverandre bl.a. ved at nestoren i det universitetspedagogiske fagmiljøet har vært prodekan. Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning har i fusjonsprosessen lagt vekt på at fagstillinger og faggrupper på fakultetene skal legges til nivå 3 (og eksempelvis ikke organiseres i små enheter direkte underlagt fakultetsstyret). Det er naturlig at dette prinsippet fastholdes også i forbindelse med organiseringen av det universitetspedagogiske fagmiljøet hvor i alle fall FoU-delen av fagstillingene må være knyttet til forskningsmiljøet ved faginstituttet. Pedagogikkmiljøet knyttet til lærerutdanningene ved det nye universitetet vil være en viktig ressurs for utvikling av den universitetspedagogiske virksomheten. Det universitetspedagogiske miljøet kan dermed forankres ved Instituttet for lærerutdanning og pedagogikk. Med de oppgavene som er lagt til feltet, vil det være helt avgjørende at den organisatoriske løsningen som velges gjør det mulig å få til et nært og konstruktivt samarbeid mellom ansatte som i dag er plassert på IPLU, AFL og U-vett samt ved andre grunnenheter gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og faste økonomiske rammer. Modell 2: Tilknytning til U-Vett Deler av U-vetts virksomhet er klart sammenfallende med det universitetspedagogiske arbeidet ved UiT. Dette gjelder særlig IKT i undervisningen. U-vetts medarbeidere har sine hovedoppgaver innrettet mot ulike former for utviklingsarbeid i samarbeid med fagmiljøene. Dette samarbeidet har mange likhetstrekk med det arbeidet som utføres av de ansatte innen 4

5 universitetspedagogikk. U-vetts virksomhet retter seg imidlertid mot videreutdanning og fleksible studier. Et tettere samarbeid mellom U-vett og universitetspedagogikk vil kunne berike begge miljøene, men økte ressurser til styrking av utdanningskvaliteten må i denne omgangen brukes i de ordinære studiene på campus. Den universitetspedagogiske virksomheten kan organiseres på lik linje med de andre tematiske ansvars- og arbeidsområdene ved U-vett: fleksibel utdanning (inkl. etter og videreutdanning), regional utvikling og IKT i utdanningene. Disse områdene overlapper hverandre og graden av overlapping kan være forskjellig fra prosjekt til prosjekt. Universitetspedagogikk kan være et eget innsatsområde som tangerer innsatsområdene IKT i utdanningene og fleksibel utdanning. U-vett er pr i dag ingen forskningsenhet. En egen utredning om U-vetts funksjon er under utarbeiding. Her vil det sannsynligvis bli avklart om det er aktuelt å legge vitenskapelige stillinger/forskningsvirksomhet til denne enheten. De to modellene utelukker ikke at det kan tenkes andre måter å organisere denne virksomheten på. Enheter som har andre forslag til organisering av dettet feltet, må gjerne komme med sine forslag. Ressurser I dag benyttes følgende ressurser til universitetspedagogikk, alle tilknyttet Institutt for pedagogikk og lærerutdanning, SV-fakultetet: 1 professorstilling. 1 førsteamanuensis (fram til redusert til 25% som følge av verv som prodekan) 1 stipendiat 1 førsteamanuensis II I tillegg kommer IKT- gruppa ved U-Vett med tre stillinger. Utover dette har programstyret de to siste årene fått en samlet bevilging på om lag til drift. En del av disse midlene har gått med til lønn til stillingen som førsteamanuensis II. Høsten 2008 har universitetsledelsen ytterligere styrket programstyrets drift med et engangsbeløp på Fra tidligere HiTø, AFL, finnes det én ressursperson innen dette feltet. Vedkommende er førstelektor, samfunnsfag, ved allmennlærerutdanningen. Programstyret for universitetspedagogikk har i brev av satt opp et fremtidig ressursestimat. Behovet ar anslått til 2088 timer pr. år (kurs, veiledning, vurdering, service til instituttene, planlegging, møter med mer). Kurstilbud på engelsk vil kreve ytterligere ressurser. Antall stillinger må selvsagt avhenge av ambisjonsnivået for den universitetspedagogiske aktiviteten ved UiT. Dagens ressurser vil i følge SV- fakultetet ikke engang være tilstrekkelig til stabil drift av det universitetspedagogiske kurstilbudet. Det forestående generasjonsskiftet ved UiT gjør at mange nytilsatte vil ha behov for å opparbeide seg pedagogisk kompetanse. Kartlegginger viser også at de fleste av dagens ansatte mangler denne grunnkompetansen. Samlet sett tilsier dette at flere ansatte vil måtte gis tilbud om universitetspedagogisk skolering i årene som kommer. Alle andre oppgaver som tenkes lagt til det universitetspedagogiske miljøet vil komme på toppen av dette og kreve ytterligere ressurser. 5

6 Avsluttende kommentarer Den beste markedsføringen av studiene ved Universitetet i Tromsø er fornøyde studenter og det er derfor viktig å sette arbeidet med økt utdanningskvalitet på kartet. Universitetet må samtidig forholde seg til de rammer de fagtilsatte er underlagt. Den fagtilsatte skal både være en dyktig forsker og en dyktig pedagog. Det er av stor betydning at det tilbudet som gis denne gruppen, oppleves som nyttig for den enkelte. Økte ressurser må benyttes slik at fagmiljøene faktisk opplever at innsatsen kommer deres undervisningsvirksomhet til gode. Målet til sist må dessuten være at studentene faktisk får gjennomgående god kvalitet på alle sine studier ved UiT. Oppsummering På bakgrunn av foreliggende beskrivelse ber vi om synspunkter på følgende spørsmål: 1. Hvilke behov for fellestjenester har fagmiljøene når de skal arbeide med styrking av utdanningskvaliteten? 2. Dersom universitetet velger å styrke en slik felles tjeneste med flere stillinger, hvor bør enheten organisatorisk ligge? Dersom det er fagmiljø som ønsker å uttale seg om erfaringer fra ordningen med pedagogiske mapper, er de også velkomne til det. Høringsfrist settes til 10. september. Vennlig hilsen Ingrid Bergslid Salvesen e.f. utdanningsdirektør Karin S. Nøstdahl seniorrådgiver 6