Høgskolen i Sør-Trøndelag

Transkript

1 Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie Fase 3 Høgskolen i Sør-Trøndelag Ny vurdering av fagmiljøet Tillegg til hovedrapport av Ferdigstillelsesdato for tillegg:

2 FORORD Komiteen som i forbindelse med revidering av akkreditering har foretatt ny vurdering av fagmiljøet ved bachelorgradutdanning i sykepleie ved Høgskolen i Sør-Trøndelag legger med dette fram sin rapport Rapporten omhandler vedtakspunktet som i NOKUTs styres vedtak av ble gitt to års frist for forbedring. Rapporten er derfor å betrakte som et tillegg til hovedrapporten som ble lagt frem i Komiteens mandat er å vurdere om fagmiljøet nå tilfredsstiller standarder og kriterier i forhold til vedtaket som ble gjort i Komiteen har foretatt sine vurderinger ut fra kriteriene i: NOKUTs Forskift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av , 2-1 (2) Institusjonen skal ha et stabilt fagmiljø knyttet til studiet. Den sakkyndige vurderingen er foretatt på bakgrunn av institusjonenes selvevaluering og opplysninger om fagmiljøet innhentet av NOKUT. Det er ikke foretatt institusjonsbesøk. De sakkyndige har gjennomført et todagers oppstartsmøte i regi av NOKUT. Komiteens innstilling er enstemmig. Umeå og Elverum, 11. april 2008 PO Sandman Professor Omvårdnad Umeå universitet Reidun Hov Phd, Instituttleder Institutt for sykepleiefag Høgskolen i Hedmark 2

3 Innholdsfortegnelse FORORD... 2 SAMMENDRAG BAKGRUNN FOR VURDERINGEN HISTORIKK GRUNNLAG FOR NY VURDERING GJELDENDE FORSKRIFT DOKUMENTASJON DET INNRAPPORTERTE DATAGRUNNLAGET OG NOKUTS BEREGNINGER Forhold vedrørende stipendiaters tilknytning til fagmiljøet en formell avklaring HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTS FORSKRIFT NY VURDERING AV FAGMILJØET OPPLYSNINGER OM FAGMILJØ FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG STØRRELSEN PÅ FAGMILJØET ANGIS I ÅRSVERK, OG SKAL VÆRE TILPASSET UNDERVISNINGS- OG VEILEDNINGSBEHOVET FOR STUDIET, SAMT DEN FORSKNING OG DET FAGLIGE ELLER KUNSTNERISKE UTVIKLINGSARBEIDET SOM SKAL UTFØRES Beskrivelse Vurdering...Feil! Bokmerke er ikke definert Konklusjon...Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.3 MINST 20 % AV FAGMILJØET SKAL DEKKES AV ANSATTE MED FØRSTESTILLINGSKOMPETANSE.... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT Beskrivelse...Feil! Bokmerke er ikke definert Vurdering...Feil! Bokmerke er ikke definert Konklusjon...Feil! Bokmerke er ikke definert. 4. KOMITEENS SAMLEDE KONKLUSJON OG ANBEFALINGER...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT KONKLUSJON... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT ANBEFALINGER... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 5. INSTITUSJONENS INNSENDTE DOKUMENTASJON TABELL 1 ÅRSVERK FOR FAGMILJØETS BIDRAG (TABELLEN TAR UTGANGSPUNKT I STUDIEÅRET 07/08) TABELL 2 ANTALL STUDENTER (DBH-KATEGORIER) SOM VED SISTE TELLETIDSPUNKT TABELL 3 ANTALL VITENSKAPELIG TILSATTE (DBH-KATEGORIER) TABELL 4 VITENSKAPELIG PUBLISERING (SOM OPPGITT I DBH) TABELL 5 FORSKDOK VEDLEGG PRESENTASJON AV KOMITEEN MANDAT FOR SAKKYNDIG KOMITÉ FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING (UTDRAG)

4 SAMMENDRAG Den sakkyndige komiteen som har vurdert fagmiljøet tilknyttet bachelorstudiet i sykepleie ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, anbefaler fornyet akkreditering. Utgangspunktet for denne nye vurderingen av fagmiljøet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er vedtak av 10. november 2005 fattet av NOKUTs styre, der det fremkom at Høgskolen i Sør- Trøndelag ikke oppfylte kravene til opprettholdelse av tidligere gitt akkreditering. Høgskolen i Sør-Trøndelag måtte ifølge vedtaket styrke sitt fagmiljø. For styrking av fagmiljøet fikk Høgskolen i Sør-Trøndelag to års frist for ny fremstilling. Fagmiljøet er nå vurdert på nytt og sakkyndig komité har kommet frem til at studiet nå oppfyller kravene slik disse fremkommer i NOKUTs standarder og kriterier. NOKUTs kriterier er tallfestet når det gjelder omfang av førstestillingskompetente. Denne vurderingen er derfor i stor grad avhengig av innrapportering av fagmiljøets tallmessige størrelse og dermed kvantitative rammebetingelser. Men like viktig er det at fagmiljøet tilknyttet studiet er tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet og oppfyller det FoUarbeidet som bør være tilknyttet et bachelorgradstudium i sykepleie. Komiteen har derfor også sett på forhold som omhandler den kvalitative sammensetningen, omfang og nivå samt forholdet mellom antall ansattårsverk og antall studenter tilknyttet studiet. Komiteen finner at Høgskolen i Sør-Trøndelag oppfyller både de kvantitative og de kvalitative kravene slik disse fremkommer i NOKUTs forskrift.

5 1. BAKGRUNN FOR VURDERINGEN 1.1. Historikk NOKUTs styre vedtok 17. juni 2004 å iverksette en revidering av alle akkrediterte bachelorgradsstudier og mastergradsstudier i sykepleie og sykepleievitenskap. Målet for revideringen av de akkrediterte sykepleieutdanningene var å kontrollere at studietilbudene tilfredsstilte gjeldende standarder og kriterier, samt å bidra til å utvikle kvaliteten i studietilbudene. Fase 1 - NOKUT engasjerte syv sakkyndige komiteer til ekstern uavhengig vurdering av til sammen 33 studietilbud. Komiteene foretok institusjonsbesøk med en rekke intervjuer. For hvert studietilbud skrev komiteene rapport på bakgrunn av både skriftlig dokumentasjon og observasjoner gjort ved institusjonsbesøk. Rapporten konkluderte med en vurdering av om studietilbudet tilfredsstilte de krav som var satt, samtidig som de ga råd til videre utvikling av studietilbudet. Vedtaket i NOKUTs styre 10. november 2005 var basert på både de sakkyndiges rapport og kommentarene fra institusjonen. NOKUTs styre fattet følgende vedtak for Høgskolen i Sør-Trøndelag: 1. Bachelorgradsstudiet i sykepleie ved Høgskolen i Sør-Trøndelag tilfredsstiller ikke kravene til revidering av akkreditering. 2. For å tilfredsstille kravene til et akkreditert bachelorgradsstudium i sykepleie må Høgskolen i Sør-Trøndelag: to år fra vedtaksdato dokumentere at undervisnings- og forskningspersonalet tilfredsstiller kravet til førstestillingskompetanse. Sammensetningen av fagpersonalet må være tilpasset studietilbudets behov for undervisning og veiledning. 3. Det forutsettes også at fremtidig egenevaluering gjør rede for om og hvordan institusjonen har fulgt opp den sakkyndige komiteens synspunkter og vurderinger. Vedtakene er blitt fulgt opp gjennom to påfølgende faser. Fase 2 - I november 2006 gikk fristen ut for de institusjonene med ett års frist på å utbedre svakheter i forhold til henholdsvis studieplan/fou, kvalitetssikring av praksisstudier, og infrastruktur. Høgskolen i Sør-Trøndelag ble ikke berørt av denne fasen. Fase 3 - Oppfølging av vedtak med to års frist for utbedring av fagmiljøet tilknyttet bachelorgradsstudiet i sykepleie ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er med dette foretatt, og de sakkyndiges vurderinger og konklusjoner fremkommer i denne rapport. 5

6 2. GRUNNLAG FOR NY VURDERING 2.1 Gjeldende forskrift Vurderingene i 2005 ble foretatt etter NOKUTs forskrift av Forskriften er senere revidert, og gjeldende vurderingsgrunnlag er derfor NOKUTs forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning av Det er gjort endringer i forskriften som medfører at den nye vurderingen blir foretatt i forhold til følgende standard med utvalgte kriterier: 2-1 (2) Institusjonen skal ha et stabilt fagmiljø knyttet til studiet. 1. Størrelsen på fagmiljøet angis i årsverk, og skal være tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet for studiet, samt den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som skal utføres. 3. Minst 20 % av fagmiljøet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse. Komiteens konklusjon er basert på forskriftens tekst. 2.2 Dokumentasjon Vurderingen bygger på tabellsamling vedrørende kvantitative data utfylt av institusjonen selv, følgebrev der det beskrives hvordan institusjonen har arbeidet med utvikling av fagmiljøet, CV er på samtlige ansatte samt plan for FoU-arbeidet tilknyttet studietilbudet innkommet november Se for øvrig liste med dokumentasjon i vedlegg. På etterspørsel fra NOKUT ble det i januar 2008 sendt inn utdypninger og presiseringer av denne dokumentasjonen. 2.3 Det innrapporterte datagrunnlaget og NOKUTs beregninger Institusjonene som er berørt av Fase 3 av Revidering sykepleie ble i forbindelse med ny innrapportering av sitt fagmiljø bedt om å fylle ut en tabellsamling for kvantitative data utarbeidet av NOKUT. Her ble det spurt om opplysninger om de ansatte, antall studenter og faglig produksjon. Disse utfylte tabellene har utgjort datagrunnlaget for beregningen av andel førstestillingskompetanse ved studiestedet (se kap 5). Det ble nødvendig å foreta en presiseringsrunde i forhold til det innrapporterte tallmaterialet da det var stor variasjon i om og hvordan de ulike institusjonene hadde rapporter forhold som berørte timelærere, permisjoner, vikarer og administrativt arbeid. NOKUT har i sine beregninger på bakgrunn av presiseringer gjort i samråd med institusjonene forsøkt å jevne ut disse ulikehetene. Øvrige justeringer i tallmaterialet har oppstått med bakgrunn i eventuelle stipendiaters innsats i fagmiljøet. 6

7 2.3.1 Forhold vedrørende stipendiaters tilknytning til fagmiljøet en formell avklaring Høgskolen i Sør-Trøndelag har i tabellsamling for kvantitative data (se kap 5) rapport inn sine årsverk tilknyttet bachelorstudiet i sykepleie. Det fremkommer i rapporteringen at det har, særlig grunnet vedtakene etter Fase 1, vært en aktiv rekrutterings- og kompetansehevingsprosess for å øke omfanget av førstestillingskompetente ved sykepleieutdanningene. De sakkyndige komiteene som er tilknyttet Fase 3 foretok i sitt oppstartsmøte en felles vurdering av hva som ville være en best mulig vurdering av tallgrunnlaget som omhandler stipendiatenes bidrag inn i fagmiljøet. Her ønsker de sakkyndige å skille mellom doktorgradsstuderende med og uten førstestillingskompetanse. Førstelektorer som er i et doktorgradsløp bør, med mindre de formelt er i permisjon fra sin førstelektorstilling og er erstattet tilsvarende med en vikar, regnes inn i fagmiljøet med sin totale årsverksinnsats. Førstestillingskompetente har et særlig ansvar for avdelingens FoU, og selv om de bruker deler av sitt årsverk til eget forskningsarbeid vurderer de sakkyndige disses bidrag som så viktig at årsverksinnsatsen telles med i sin helhet. Høgskolelektorer som er i et doktorgradsløp kan enten være midlertidig ansatt som stipendiat, og dermed være permittert fra sin faste stilling som høgskolelektor, eller ha avtale om å få benytte sin tildelte FoU-ressurs til egen kompetanseutvikling gjennom sitt doktorgradsarbeid, og dermed ikke nødvendigvis delta i avdelingens FoU. I begge tilfeller mener de sakkyndige at FoU-bidraget ikke skal regnes med i den totale årsverksinnsatsen. Denne vurderingen fører til noen justeringer i tallmaterialet fra de innrapporterte opplysningene til det beregnede grunnlaget. Disse forskjellene er angitt i tabellene i det følgende. 7

8 3. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTs FORSKRIFT NY VURDERING AV FAGMILJØET 2-1 (2) Institusjonen skal ha et stabilt fagmiljø knyttet til studiet. 3.1 Opplysninger om fagmiljø for Høgskolen i Sør-Trøndelag Tabell 1 viser beregninger gjort på bakgrunn av det innsendte datamaterialet slik disse fremkommer i Skjema for kvantitative data (tabell 1 5) utfylt av institusjonen. På bakgrunn av de innrapporterte tallene fra samtlige 28 studiesteder som inngår i Fase 3, er det utregnet et landsgjennomsnitt. Disse er oppgitt i tabellene. Tabell 1: Faglige årsverk Høgskolen i Sør-Trøndelag Årsverk totalt Andel 1. still. Faglige årsverk HiST Landssnitt kompetanse i % HiST Lands-snitt 1 Årsverk totalt (som oppgitt av institusjonen) 37,4 24,6 21,2 % 24,1 % 2a derav årsverk til undervisning og veiledning 29,38 16,5 10 % 2b derav årsverk til forskning og utvikling 3,64 39 % 2c derav årsverk til annet 4,43 80 % 3a Antall stipendiater 13 3,2 3b Stipendiatårsverk i FoU, totalt 9,15 1,8 3c Stipendiatårsverk i FoU, gitt av førstelektorer 0,75 0,4 4 Årsverk fra timelærere (medregnet i 2 c) 0,50 0,5 5 Årsverk totalt (som beregnet av NOKUT) 38,2* 23,6 23 %** 24,9 %*** *Tallet i kolonnen Årsverk totalt og rad 5 framkommer ved å ta tallet i rad 1, minus det i 3b, pluss det i rad 3c. Dvs at totalen er medregnet de stipendiatene som er førstelektor sin FoU, mens andre stipendiaters FoU ikke er medregnet. ** Dette tallet er prosenttallet av årsverk totalt (som beregnet av NOKUT) - Tallet indikerer om kravet om minst 20 % førstestillingskompetanse er bestått *** Dette tallet er nytt landssnitt beregnet ut ifra alle beregnede tall for alle institusjoner som inngår Fase 3, og avviker derfor fra tallet i kolonne 1. Tabell 2: Ansatte og studenter - forholdstall Ansatte, studenter og studenter pr årsverk HiST* Landssnitt 6 Personer i faglige stillinger (minus timelærere) Antall studenter (som oppgitt) Antall studenter per årsverk totalt 16,1 14,2 8 9 Antall studenter per årsverk til undervisning og veiledning 20,9 20,4 *Disse tallene er hentet fra tabell 2-5 i tabellsamling for kvantitative data (se kap 5). 8

9 3.2 Størrelsen på fagmiljøet angis i årsverk, og skal være tilpasset undervisningsog veiledningsbehovet for studiet, samt den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som skal utføres Beskrivelse Tallene slik de fremkommer i tabellen 2 viser at antall ansatte er høyere enn for landsgjennomsnittet. Dette står i forhold til at tallet for opptak av studenter også er høyere enn landssnittet. Antall studenter pr årsverk er noe høyere enn gjennomsnittet, mens forholdet mellom antall studenter og antall årsverk til undervisning og veiledning ligger på tilnærmet samme nivå som landsgjennomsnittet.. Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) tilbyr sykepleierutdanning for heltidsstudenter. Totalt omfatter bachelorprogrammet i sykepleie 615 studenter. Man har for studieåret 2007/2008 angitt at man totalt har 37,4 årsverk for undervisning, FoU og annen virksomhet. For tiden er 13 personer antatt til stipendiatstillinger. Av disse antas 3 å skulle disputere våren 2008 og 2 høsten Ytterligere 10 høgskolelektorer meritterer seg for førstelektor, hvorav de første 8 forventes opprykk til førstelektor i personer er høgskolelærere, hvorav én person er midlertidig tilsatt. To høgskolelærere er i gang med masterstudier, og én søker opprykk til høgskolelektor. Det angis ikke når det forventes opprykk for disse personene. Ut i fra høgskolens sammenstilling over årsverk i 2006 og 2007 beskrives antall årsverk som relativt uforandret. Av den personalgruppen som beskrives, har absolutt majoriteten av høgskolelektorene sykepleierutdanning, og noen har utdanning fra andre land som Danmark, Canada og Skottland. På mastergrads- eller hovedfagsnivå har langt de fleste lærerne innretning mot helsevitenskap med noen færre mot sykepleievitenskap, mens en andel av lektorene også har innretning mot andre fagområder som for eksempel natur og samfunnsvitenskapelige fag. Av det personalet som medregnes i førstekompetanse (13 personer), så har 9 sykepleierutdanning. De med førstekompetanse utgjør 2,995 årsverk til undervisning ved institusjonen. Tid for FoU er fordelt til et begrenset antall personale. Publiseringsraten har holdt seg på samme nivå de siste to årene. Høgskolen selv angir at dette skyldes at ansatte med førstekompetanse har hatt mye arbeid med veiledning av ansatte i forbindelse med deres kompetanseheving Vurdering Et absolutt flertall av undervisningspersonalet har sykepleierutdanning, noe komiteen vurderer som spesielt positivt. De representerer dessuten en vidstrakt kompetanse med videreutdanninger innen områder som er relevante for BA-utdanningen i sykepleie. Et flertall av lektorene har mastergrad innen helsevitenskap og helsefag og der mastergradsoppgavenes tittel er oppgitt viser disse relevans for BA - utdanningen. Noen lektorer har fordypning i sykepleievitenskap, noe som vurderes som spesielt positivt. Utover dette er både samfunnsfag, naturfag som blant annet medisin representert som fordypningsområder. 9

10 Komiteen vil også trekke frem som en styrke at mer enn 1/3 av lærerne har praksis som sykepleier av nyere dato; dvs. fra Fagmiljøet fremstår som å være i meget god utvikling, og etter hvert som flere doktorgradsstipendiater disputerer vil fagmiljøet ved HiST forsterkes betydelig. HiST har gjort et omfattende arbeid med å beskrive kompetanse og kompetanseutviklingsplaner og iverksette disse. De viser at høgskolen satser på kompetanseutvikling på mange nivåer og områder; lederutvikling, utvikling fra lærer til master, fra master til doktor, fra doktor til professor, noe komiteen vil fremheve som strategisk klokt med tanke på å etablere et sterkt og stabilt fagmiljø for å drive framtidig bachelorutdanning i sykepleie. Komiteen påpeker at det er viktig for høgskolen å påse at den sikrer fordypning innen sykepleievitenskap også i fremtiden Konklusjon Komiteen finner at størrelsen på fagmiljøet er tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet for studiet, samt den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som skal utføres, jf forskriften 2-1 (2) nr Minst 20 % av fagmiljøet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse Beskrivelse HiST redegjør for følgende bemanning med førstekompetanse i sin dokumentasjon: 1 Professor, fast ansatt, 100% 1 Professor II, ikke fast ansatt, 36% 1 Professor, ikke fast ansatt, 17% 1 Førsteamanuensis, fast ansatt, 100% 1 Førsteamanuensis, ikke fast ansatt, 12% 1 Førstelektor, fast ansatt, 40% 2 Førstelektorer, fast ansatt, 100% 3 Førstelektorer, fast ansatt, 70% 1 Førstelektor, fast ansatt, 20% 1 Førstelektor, fast ansatt, 25% (stipendiat) Førstekompetanse for veiledning tilsvarende 32% HiST viser til 7,92 årsverk i førstestilling Vurdering Bachelorstudiet i sykepleie ved HiST har 8,7 årsverk som tilsvarer førstestillinger. Det utgjør 23,0 prosent av de årsverk som er tilknyttet institusjonen. 10

11 Komiteen bedømmer at den bemanningen som finns ved HiST utgjør et fagmiljø med kompetanse som er godt tilpasset den virksomhet de utfører når det gjelder undervisning, veiledning, forskning og utviklingsarbeid. HiST viser et svært ambisiøst program når det gjelder kompetanseutvikling. Innen relativt kort tid kommer et flertall personer til å bli ferdige med sine doktorgradsstudier Konklusjon Komiteen finner at kravet om at minst 20 % av fagmiljøet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse er tilfredsstilt, jf forskriften 2-1 (2) nr

12 4. KOMITEENS SAMLEDE KONKLUSJON OG ANBEFALINGER 4.1. Konklusjon Komiteen finner at størrelsen på fagmiljøet er tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet for studiet, samt den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som skal utføres, jf forskriften 2-1 (2) nr. 1, og at kravet om at minst 20 % av fagmiljøet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse er tilfredsstilt, jf forskriften 2-1 (2) nr. 3. Bachelorstudiet i sykepleie ved Høgskolen i Sør-Trøndelag tilfredsstiller kravene til fortsatt akkreditering Anbefalinger Komiteen ser at Høgskolen i Sør Trøndelag er godt i gang med å styrke sitt fagmiljø, og har ingen andre anbefalinger enn å oppfordre til videre arbeid i samme retning. 12

13 5. Institusjonens innsendte dokumentasjon Brev av november 2007 Ny fremstilling: Følgeskriv m/vedlegg 1. Kvantitative data om fagmiljøet tilknyttet bachelorgradstudiet i sykepleie ved HiST 2. Strategisk plan HiST 3. Strategisk plan ASP 4. Kompetanseutviklingsplan Kompetansehevingsplan Kompetansehevingsplan Oppdatering av tabell 1 i kompetansehevingsplan for med tillegg. 7. Kompetansebeskrivelser 8. Handlingsplan for FoU, HiST 9. Handlingsplan for FoU, ASP 10. Høgskolestyrevedtak: Kurs i høgskolepedagogikk 11. Rammeavtale mellom Høgskolene i Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag og Helse Midt-Norge RHF 12. Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og HiST 13. Samarbeidsavtale mellom Trondheim kommune og HiST 14. Avdelingsstyrevedtak: Psykisk helse som satsningsområde 15. Avtale med Cuprija 16. Avtale med Uraccan 17. Samarbeidsavtale med SAIH 18. Høgskolestyrevedtak: Øya Sykehjem utbygging for HiSTs sykepleierutdanning Brev av 4. januar 2008: Revidering av sykepleie Fase 3 presiseringer angående dokumentasjon og vurderingsgrunnlaget (på etterspørsel fra NOKUT) Vedlegg 1: Kvantitative data, tabell 1 m/presiseringer Vedlegg 2: Oppdaterte kompetansebeskrivelser med CV er 13

14 Nytt vedlegg 1 Kvantitative data om fagmiljøet tilknyttet bachelorgradstudiet i sykepleie ved Høgskolen i Sør-Trøndelag NOKUTs revidering av sykepleieutdanning Fase 3 Oktober 2007 Revidert versjon 4.januar 2008

15 Tabell 1 Årsverk for fagmiljøets bidrag (tabellen tar utgangspunkt i studieåret 07/08) - Oppgis i årsverk på følgende form: et helt årsverk som 1, et halvt årsverk som 0,5 etc. Et årsverk innebærer 1687,5 t (1650 t for ansatte over 60 år). - Oppgi data som gjelder inneværende eller sist tilgjengelige studieår. - Dersom data som oppgis gjelder studieåret 2006/2007, ønsker NOKUT å få oppgitt vesentlige endringer i fagmiljøet frem til rapporteringstidspunktet oppfør slike endringer i kommentarfeltet. Navn på personen som gir faglig innsats Stillingsbete gn-else 1 Ansettels es-forhold 2 Årsverk i sykepleiestudiet Årsverk til admini strasjo n Årsverk i andre studieti lbud Årsverk Fou for stipendiater Formell pedagogisk kompetans e 3 Underv/Vei FoU Annet l Vinsnes, Anne G. Professor H/fast ) APU Espnes, Geir A Professor II Ikke H/fast ) Skjellestad, Finn E Professor Ikke H/midl ) Rannestad, Toril Førsteamanuen H/fast ) PPU sis Halgunset, Jostein Førsteamanuen Ikke H/time 0.12 sis Almvik, Arve Førstelektor H/fast ) 0.6 PPU Benum, Undis Førstelektor H/fast ) PPU Ingebrigtsen, Førstelektor H/fast ) APU Oddbjørn Nicolaysen, Berit Førstelektor H/fast ) PPU Sæther, Wigdis H. Førstelektor H/fast IFPU Thorsen, Aashild Førstelektor H/fast 0.7 PPU 1 Eksempler på betegnelser finnes i Database for høgre utdanning (DBH) under den overordnede kategorien Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger. 2 Angi om personene har hovedstilling ved institusjonen eller ikke, og om ansettelsesforholdet er fast, midlertidig eller som timelærer (f.eks H/Fast, H/Midl, IkkeH/Time) 3 Fyll ut tabellen med kategoriene PPU (Praktisk-pedagogisk utdanning / allmennlærerutdanning/ faglærerutdanning), KHP (Kurs i universitets- eller høyskolepedagogikk), APU (Annen pedagogisk utdanning) eller IFPU (Ingen formell pedagogisk utdanning). 15

16 Tveit, Anne Veiledere 5) André, Beate**) Bratås, Ola Brænd, Jorunn Andrea Eilertsen, Mary- Elizabeth Elstad, Toril Ernstsen, Linda Grønning, Kjersti Haugan, Gørill Mogård, Hans- Tore**) Platou, Toril F. Torjuul, Kirsti**) Dekan/Førstele ktor Førstekompetan se Høgskolelektor/ stipendiat Høgskolelektor/ stipendiat Høgskolelektor/ stipendiat Høgskolelektor/ stipendiat Høgskolelektor/ stipendiat Høgskolelektor/ stipendiat Høgskolelektor/ stipendiat Førstelektor/stip endiat Høgskolelektor/ doktorgradsstud ent Høgskolelektor/ stipendiat Høgskolelektor/ doktorgradsstud ent H/fast PPU Ikke H/midl ) H/fast - permisjon H/fast - permisjon H/fast - permisjon H/fast - permisjon PPU IFPU IFPU PPU H/fast - permisjon APU H/fast ) 0.75 APU permisjon H/fast PPU permisjon H/fast PPU permisjon H/fast PPU H/fast APU permisjon H/fast PPU Braadland, Nina Høgskolelektor H/fast 1 IFPU Fjørtoft, Aase Høgskolelektor H/fast 0.5 PPU Forbergskog, Vesna Høgskolelektor H/fast ) 0.25 PPU Fossen, Elke Høgskolelektor H/fast 0.5 PPU Gjemdal, Marit Høgskolelektor H/fast ) 0.3 8) PPU 16

17 Greaker, Tove Høgskolelektor H/fast 1 PPU Kristin Grudt, Solveig K. Høgskolelektor H/fast ) KHP Hansen, Inger Lise Høgskolelektor H/fast 1 APU Hauge, Kari Else Høgskolelektor H/fast ) ) PPU Hustad, Brit Høgskolelektor H/fast ) PPU Jørgensen, Wanja Høgskolelektor H/fast ) APU Kamsvåg, Ingeborg O. H/fast PPU Programansvarli g/ Høgskolelektor Kjønsvik, Bjørg Høgskolelektor H/fast PPU Kyrkjeeide, Marit Høgskolelektor H/fast 1 PPU Lønnum, Halldis Høgskolelektor H/fast 1 PPU Sagsveen, Espen Høgskolelektor H/fast IFPU Stjern, Berit Høgskolelektor H/fast ) 0.5 PPU Storli, Marit Høgskolelektor H/fast ) PPU Strand, Vera Sørø Høgskolelektor H/fast 1 PPU Almenning, Tone Høgskolelærer H/fast ) 0.5 APU Hoff Aune, Anne Grete Høgskolelærer H/fast ) PPU Hanssen, Brith Høgskolelærer H/fast ) PPU Indergård, Trond Høgskolelærer H/fast ) 0.65 PPU Mathisen, Trine Høgskolelærer H/fast 1 APU Skjærvold, Sigrid H/fast ) 0.2 PPU Studieveileder/ Høgskolelærer Sivertsen, Elin Høgskolelærer H/fast ) 15) PPU Moksnes, Unni Karin Nakrem, Sigrid Stipendiat H/midl ) 0.75 IFPU Høgskolelektor/ stipendiat H/midl ) 0.75 PPU 17

18 Alexandersen, Ingeborg Høgskolelektor H/midl vikar for stipendiat Blekken, Lene Høgskolelektor H/midl vikar Elisabeth for stipendiat Gulla, Kari Høgskolelektor H/midl vikar for stipendiat Mauset, Marit Høgskolelektor H/midl vikar Medby, Ann Oddrun Høgskolelektor for stipendiat H/midl vikar for stipendiat Olsen, Marit Høgskolelektor H/midl vikar for stipendiat Saga, Susan Høgskolelektor H/midl vikar Utvær, Britt Karin Støen Høgskolelektor for stipendiat H/midl vikar for stipendiat Akselbo, Iben Høgskolelærer H/midl - sykevikar Berge, Camilla Høgskolelektor H/midl - sykevikar Johansen, Edna S. Høgskolelærer H/midl - sykevikar Lunde, Thine Høgskolelærer H/midl - sykevikar ) 0.2 PPU ) APU 1 PPU ) APU ) IFPU ) IFPU 1 PPU 07/ PPU 0 PPU 0 PPU 0 PPU 0 APU Bergkaasa, Morten Høgskolelærer/ Stud med Ikke H/midl/timel 0.25 IFPU Kommentar: I feltet for stillingsbetegnelse har vi valgt å angi både stillingens navn og vedkommendes kompetansenivå. Tabellen er inndelt etter kompetansenivå og deretter etter om stillingsinnehaveren har fast eller midlertidig stilling. Sykevikarer som erstatter faste i langvarige sykemeldinger er satt opp med 0 i årsverk for å unngå dobbel telling av årsverk. Vi har av personvernhensyn valgt å ikke nevngi hvem av de tilsatte som er langtidssykmeldt. Hvis Nokut ønsker nærmere dokumentasjon kan dette framskaffes. 18

19 Stipendiatene er satt opp med sin arbeidsplikt inneværende studieår. Deres bidrag i form av Fou-arbeid er synliggjort i egen kolonne. **) Beate Andre, Hans Tore Mogård og Kirsti Torjuul skulle etter planen vært ferdige med sine doktorgrader ved oppstart av dette studieåret, men har av ulike årsaker fått forsinkelser i sitt arbeid. Disse er helt i avslutningen av sine doktorgradsarbeid. Timelærere: Vi har et innleie av timelærere i tillegg til det som er satt opp som faglig bidrag i tabellen på ca 0,5 årsverk. Dette er i hovedsak høgskolelærere og lektorer, men noen av de innleide er førsteamanuenser og førstelektorer. 1) omfatter ledelse av forsknings og utviklingsområdene, henholdsvis Klinisk sykehjemsarbeid, Psykosomatikk, Psykisk helsearbeid og fagdidaktikk, samt veiledning av stipendiater og andre ansatte som har prosjekter innenfor områdene. 2) omfatter bistand til oppbygging av satsningsområdet psykosomatikk, samt veiledning av ansatte og stipendiater knyttet til satsningsområdet. 3) omfatter veiledning til ansatte som er i førstelektorløp samt bidrag i førstelektorprogrammet 4) omfatter ledelse av førstelektorsatsningen, ulik prosjekterveiledning i søknadsutforming og gjennomføring av ansattes FoU-prosjekt, koordinering og utforming av større eksterne FoU-søknader og representant i eksterne samarbeidsfora knyttet til FoU. 5)Følgende er engasjert som veiledere for ansatte i ulike prosjekter: Professor Torstein Vik - NTNU, Professor Eli Haugen Bunch UiO, Førsteamanuensene: Berge Solberg- NTNU, Kristjana Kristiansen-NTNU, Arnfinn Seim-NTNU, Kristin S. Wigum Gaia Trondheim og Jon Arne Skolbekken - NTNU til sammen 0.32 årsverk 6) vit.ass for satsningsområdet psykosomatikk 7) koordinator for satsningsområdet klinisk sykehjem og koblingen til bachelorutdanningen 8) adm ressurs for årsansvarlig 1., 2., og 3. studieår 9) kontaktperson for internasjonale nettverk 10) koordinator for Helseeksperter i team 11) faglig it-ansvarlig og e-læring 12) veiledning til studenter og ansatte med spesielle behov 13) praksisansvarlig lærer 14) faglig it-ansvarlig, e-læring og evalueringsverktøy 15) adm ressurs for modulansvarlig 19

20 Tabell 2 Antall studenter (DBH-kategorier) som ved siste telletidspunkt Enheter og program Studenter totalt* Ved fakultetet/avdelingen/instituttet** BA i sykepleie 615 Andre studier:** Jordmorutdanning 24 VU i pedagogisk veiledning, modul 1 0 VU i pedagogisk veiledning, modul 2 53 Helsesøster 32 Videreutdanning, Anestesi sykepleie 11 Videreutdanning, Intensiv sykepleie 13 Videreutdanning, Kreftsykepleie 20 Videreutdanning, Operasjonssykepleie 36 Videreutdanning i psykisk helsearbeid 100 Kommentar: Antall registrerte studenter gjelder høstsemesteret * Registrerte studenter totalt (både egen- og eksternt finansierte) slik det blir rapportert til DBH i studentkategorien alle. ** Alle studieprogram/studier som tilbys ved enheten (flere linjer kan legges til), også videreutdanninger. Vennligst oppgi i tabellen eller kommentarfeltet om studiet er en videreutdanning. 20

21 Tabell 3 Antall vitenskapelig tilsatte (DBH-kategorier) - Vitenskapelig tilsatte er her alle årsverk i DBH-kategorien Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger. Enheter og program Vitenskapelige tilsatte 2006 Vitenskapelige tilsatte 2007 Ved fakultetet/avdelingen/instituttet studiet ligger på 72,0 69,8 73,0 76,9 BA i sykepleie 55,0 54,8 58,5 54,35 Kommentar: Tallene baserer seg på tilstanden , , og Tallene for høst baserer seg på DBH. Tallene for vår er våre egne. Vår Høst Vår Høst Endringer etter siste rapportering til DBH Dato for siste endring Antall etter siste endring 21

22 Tabell 4 Vitenskapelig publisering (som oppgitt i DBH) - Oppgi data for siste tilgjengelige år på den laveste organisatoriske enheten studiet ligger, eksempelvis avdelingen eller instituttet. Periodik Publiseringsnivå Antologi Enheter Publikasjoner Publikasjonspoeng Forfatterandeler a 1 Artikler Artikler Mono- Grafier Fakultetet/avdelingen/instituttet % 100% 0% 0% Kommentar: Se kommentarer til tabell 5a - Publikasjonspoeng er en indikator på omfang og kvalitet i vitenskapelig publisering. Publikasjonspoeng framkommer ved å multiplisere summene av forfatterandeler, med vekt for kombinasjonen av publikasjonsform og kvalitetsnivå. - Institusjonene krediteres for vitenskapelige publikasjoner som er forfattet av personer som oppgir tilknytning til enheten på utgivertidspunktet. Enhetene blir kreditert etter andelen av forfatterne av en publikasjon, som tilhører enheten. Dette kalles forfatterandeler. - Publiseringsnivå er en rangering av publiseringskanaler etter vitenskapelig prestisje. Rangeringen har to nivåer. Kanaler på nivå 2 får høyere uttelling enn kanaler på nivå 1. - Rangeringen av publikasjonsformer tar utgangspunkt i at noen typer arbeide representerer en større arbeidsmengde enn andre. En tar utgangspunkt i produksjonsnormene for et doktorgradsarbeid. Ut fra dette blir det anslått at en monografi (en bok) tilsvarer ca. fire artikler i vitenskapelige tidsskrifter, og at en artikkel i en antologi (bokkapittel) omfatter mindre arbeid enn en artikkel i et vitenskapelig tidsskrift. - Publikasjonsformer: I rapportering til DBH blir ulike former redusert til tre grunnformer: Artikler i vitenskapelige tidsskrift, Artikler i antologier, Monografier. Publikasjoner og andre resultat av FoU-arbeid på fakultetet, avdelingen eller på instituttet Tabell 5 FORSKDOK Utdyping av kategoriene finnes på: Publiseringskategorier Publikasjon i tidsskrift/bok/rapport Bok 2 2 Avhandling/institusjonsrapport/kompendium Konferansebidrag/faglig presentasjon

23 Annet Kommentar: Når det i perioden ikke er en markert økning, skyldes dette at ansatt med førstekompetanse har hatt relativt stor tyngde veiledning rette mot ansatte i forbindelse med kompetansehevingstiltak. En så formidabel satsning på kompetanseheving som det avdelingen har gjennomført disse to årene siden revideringens fase 1, har kostet fagmiljøet relativt mye. Dette kommer blant annet til uttrykk når vi ser på publiseringsraten. Her har avdelingen hatt en liten nedgang siden evalueringen i Dette skyldes i all hovedsak at de to gruppene vi forventer skal publisere, de med førstekompetanse eller høyere og de som har høyest kompetanse blant lektorene, har vært opptatt med kompetanseheving. Tilsatte med førstekompetanse har vært meget tett knyttet til kompetansehevingsprogrammet gjennom veiledning av stipendiater og førstelektorkandidater, arrangering av metodekurs og skriveseminarer mm. Når det gjelder den andre gruppen; de med høyest kompetanse blant lektorene, finner vi her våre stipendiater og de som ønsker å bli førstelektorer. Antall stipendiater avdelingen er høyt, men de fleste av disse er i startfasen på sin forskerutdanning, og har derfor ikke rukket å publisere. Når det gjelder førstelektorgruppen startet avdelingen med å stimulere de som hadde lengst erfaring og mest kompetanse til å søke om vurdering til førstelektor. For mange av disse var det mest snakk om å få en systematisert oversikt over eget arbeid uført gjennom en relativt lang yrkeskarriere. Denne gruppen har altså brukt en del tid på å skrive selve førstelektorsøknaden, og har derfor ikke publisert nytt materiale foreløpig. 23

24 6. VEDLEGG PRESENTASJON AV KOMITEEN Reidun Hov, førsteamanuensis, Høgskolen i Hedmark Hov er utdannet sykepleier med doktorgrad innen temaet sykepleie ved livets slutt. Hun har arbeidet som sykepleier/oversykepleier i perioden Begynte som sykepleielærer i 1974 og har arbeidet med undervisning og kursing, kun avbrutt av et år som prosjektleder i Røde kors (katastrofesykepleie). Har vært ansatt ved sitt nåværende arbeidssted siden 1987 som lærer og som instiuttleder. Hov har publisert vitenskapelige artikler og deltatt i flere utredningsprosjekt og utviklingsarbeider. Er særlig opptatt av praksisnærhet i undervisning og forskning, og etikk og moral i sykepleiepraksis. Per-Olof Sandman, professor, Umeå universitet, Sverige. Sandman er utdannet sykepleier med doktorgrad i vårdvetenskap (1986). Han arbeider som professor, underviser og forsker, er en etterspurt foredragsholder, og har publisert en mengde fagartikler særlig innen temaet eldreomsorg. Sandman har deltatt som sakkyndig i flere evalueringsoppdrag innenfor sykepleie, i både Sverige og Norge.

25 MANDAT FOR SAKKYNDIG KOMITÉ Revidering av tidligere akkrediterte bachelorutdanninger i sykepleie, oppfølging av vedtak med to års frist Oppgaven til sakkyndig komité er med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 og Kunnskapsdepartementets forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler av 8. september 2005 å: 1) Vurdere om bachelorutdanning i sykepleie ved følgende studiested: Høgskolen i Sør-Trøndelag tilfredsstiller NOKUTs standarder og kriterier i henhold til NOKUTs styrets vedtak av ) Avgi rapport til NOKUT. Det formelle vurderingsgrunnlaget til komiteen er: Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høgre utdanning vedtatt av NOKUT 25. januar Komiteens vurdering baseres på følgende materiale: Institusjonens nye rapportering om fagmiljøet med tilhørende dokumentasjon, samt annet relevant skriftlig materiale som NOKUT og/eller komiteen anser som nødvendig for vurderingen Rapport fra Sakkyndig komité fra 2005 NOKUT styres vedtak av Oppdraget er avsluttet med NOKUTs vedtak. 25

26 Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning (UTDRAG) Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) med hjemmel i Kunnskapsdepartementets forskrift av nr om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler. Kapittel 1 Virkeområde 1 Virkeområde Forskriften gjelder akkreditering av studier og institusjoner etter lov om universiteter og høyskoler av nr. 15 og forskrift av nr Kapittel 2 Standarder og kriterier for akkreditering av studier 2-1 Standarder og kriterier for akkreditering av studier på lavere grads nivå. Bestemmelsene gjelder studietilbud fra 30 studiepoengs omfang til og med bachelorgradsstudier, og yrkesutdanninger av fire års normert studietid. 2-1 (1) Det skal foreligge en plan for studiet. 1. Studiet skal ha et dekkende navn. 2. Opptakskravene skal være i samsvar med studiets mål, innhold og nivå. 3. Studiets mål skal være klart formulert. Av målene skal det framgå hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger studentene skal ha ved sluttført studium, samt hva slags kompetanse studiet gir i forhold til videre studier og/eller yrkesutøvelse. 4. Planen skal vise oppbygging av studiet med obligatoriske og valgfrie deler, bredde og fordypning. 5. Pensum og undervisning skal være egnet til å sikre kandidatenes kompetanse i relasjon til målene for studiet. 6. Studiet skal gi studentene innføring i forsknings- og utviklingsarbeid. 7. Undervisningen skal bygge på relevant forskning, samt faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. 8. Eksamens- og vurderingsordningene skal være tilpasset den undervisning og veiledning som blir gitt og skal være egnet for å nå målene for studiet. 9. Opplegg for og gjennomføring av eventuell praksis skal være relatert til målene for studiet, den øvrige undervisningen og den kompetansen kandidatene skal ha ved gjennomført studium. 2-1 (2) Institusjonen skal ha et stabilt fagmiljø knyttet til studiet. 1. Størrelsen på fagmiljøet angis i årsverk, og skal være tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet for studiet, samt den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som skal utføres. 2. Minst 50 % av fagmiljøet knyttet til studiet skal være ansatte med 26

27 hovedstilling på institusjonen. 3. Minst 20 % av fagmiljøet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse. 4. For studier med praksis skal fagmiljøet også ha erfaring fra praksisfeltet. 5. For områder der institusjonen har behov for supplerende kompetanse, skal det legges fram en realistisk plan for hvordan denne skal skaffes. 2-1 (3) Infrastrukturen skal være tilpasset organisering og undervisning og relateres til studiets mål. 1. Tekniske og administrative tjenester skal være tilpasset studiet og antall studenter. 2. Studentene skal sikres tilstrekkelig tilgang på IKT- ressurser. 3. Bibliotektjenestene skal være lett tilgjengelige og i samsvar med studiets faglige innhold og nivå. 4. Institusjonen skal ha egnede lokaler til undervisningen. 2-1 (4) Institusjonen skal delta aktivt i internasjonalt samarbeid innenfor fagområder med relevans for studiet. 2-1 (5) Institusjonen skal ha ordninger for internasjonalisering knyttet til studiet. 2-1 (6) Institusjonen skal redegjøre for hvordan studiet kvalitetssikres i institusjonens system for kvalitetssikring. 27