Høg puls. PÅ studia. kvilepuls. i Sogndal & Førde. og fjordane. tek deg dit du vil. natur, kultur, venner

Transkript

1 Eit magasin frå høgskulen i sogn og fjordane Høg puls i Sogndal & Førde PÅ studia tek deg dit du vil kvilepuls natur, kultur, venner

2 Innhald PÅ i Sogndal & Førde side 4 Pålogga studia side 17 PÅ framtida frå studium til jobb side 45 PÅ plass all informasjon du treng side 43 PÅ kartet rundt side 4 Fri flyt landets beste utested side 6 24 timar studentdøgnet side 10 Full pupp studentsamfunnet side 12 Kollektivet bo i Sogndal side 16 Helse- og sosialfag side 18 Fornybar energi, geologi, landskap og ingeniør side 22 Tett PÅ lærekreftene side 26 Lærarutdanningar og språk side 28 Økonomi, leiing og reiseliv side 32 Studere i utlandet: Verda for dine føter side 36 Idrett og friluftsliv side 38 Jus, samfunnsfag, historie og sosiologi side 42 Bratt karrierestige side 46 Mot nye reisemål side 47 Fann lukka side 48 Studietilbod side 50 Opptakskrav, fristar side 51

3 PA i sogndal og førde side 4 kartet ZAMBIA Kjempemange timar BALI Ganske langt det også velkommmen HIT 3500 studenter er til en hver tid i utdanning hos oss. Målet er at disse skal være landets mest fornøyde! Om du velger å studere ved HiSF vil du merke at vi jobber knallhardt for å nå målsettingen, hver eneste dag. Det handler selvfølgelig om det faglige, men også om fasiliteter og miljø. Og fra naturens side er vi utstyrt med noen av de råeste friluftsmulighetene Norge har å by på. For ikke å snakke om et kulturtilbud mange byer misunner oss. For å ta det viktigste først studiene. Høgskulen har et bredt studietilbud som utdanner til yrker som er helt sentrale i fremtidens Norge. Enten det er undervisnings- og omsorgsyrker, jobber innen miljø, ingeniør og teknologifag eller yrker med basis i økonomi- eller idrettsfag. Vi utvikler stadig nye studier i tråd med samfunnsutviklingen og legger vekt på å ha kompetente og engasjerte lærekrefter. Jeg kunne fortalt mye mer om Høgskulen i Sogn og Fjordane, som at vi har to studiesteder; Sogndal der de fleste studentene holder til og Førde der sykepleie- og ingeniørfagene har base. Men hvem er vel bedre enn studentene til å fortelle om oss. Derfor er dette magasinet fylt med studentstemmer. Les mer om hvorfor de har valgt som de har gjort, og hvordan de lever studentlivet. Bergen Oslo FørdeOSLO 55 minutt BERGEN 200 minutt Sogndal minutt OSLO Sogndal sentrum under lupa FOSSHAUGANE CAMPUS Med kantine, bibliotek, undervisningslokale, treningssenter og fotballstadion klatreveggen Ein av Nord-Europas beste klatreveggar ligg på campus Studentbustader Studentbustader busstasjon Med fleire daglege avgangar til Oslo, Bergen og Ålesund kulturhuset Med prisbelønt kinoanlegg og levande kulturscene meieriet Studenthuset med kafe Laben og en konsertscene i eliteserien sentrumsparken Her kan du gå på slakk line, spele volleyball, eller ligge på graset og ha kollokvie bratt klatrebutikk Friluftsfolk og utstyrsfreakar valfarta hit for eit utval i særklasse God kaffe! Kafe Krydder og Latten Kaffibar frista med heimelaga kaker og supergod kaffe SOGNDAL LUFTHAVN Haukåsen har fleire avganga dagleg til Oslo og Bergen. BERGEN 270 minutt OSLO 290 minutt

4 PA i sogndal og førde side 6 Fri flyt Offpiste i pudder, fridykking, klatring, sykling, breturer you name it! Vi har visst det lenge, at episenteret for friluftsopplevelser ligger i Sogndal. Nå er det offisielt også. landets beste UTEsted

5 PA i sogndal og førde side 8 Fri flyt At Visit Norway og friluftsmagasinet UTE nylig kåret Sogndal til landets beste UTEsted, kommer ikke som noen stor overraskelse på Elise Gjestvang (23). Hun er leder for studentenes friluftsgruppe, Lurkarlaget. Mulighetene her er fantastiske, og det beste er at alt er så tilgjengelig. To skisentre noen minutters kjøretur unna, toppturer med perfekt pudder på Blåfjell og Togga, klatring i Kvam, padling og dykking i fjorden, surfing på Stadt, brevandring på Jostedalsbreen og teltturer i Jotunheimen, sier Elise og trekker pusten. Norges høyeste Og dette er bare noen av mulighetene. Det trenger ikke å være så ekstremt, selv om stadig flere ekstremsportere finner veien til Sogndal. Vårt mål i Lurkarlaget er at alle studenter uansett form eller bakgrunn, kan finne en passende tur. Friluftsgruppen rekrutterer stadig flere studenter og har mer enn 360 medlemmer. Å være på tur sammen er et godt utgangspunkt for å bli kjent. Vi arrangerer mandagsturer som er korte fotturer man kan være med på selv om man ikke er hardbarka friluftsentusiast, og lengre turer, noen med overnatting. Men også fester, julebord og filmkvelder der vi ser skifilmer, forteller Elise. Og hvert år arrangerer Lurkarlaget Norges høyeste 17. mai-tog i 2000 meters høyde. Fjellsport Mange studenter engasjerer seg også i friluftsmiljøer utenfor høgskolen. Med fantastiske klatremuligheter både ute og inne har fjellsportmiljøet vokst seg stadig sterkere i Sogndal de siste årene. Norges bratteste klatrevegg ligger jo også på campus. Fjellsportfestivalen er et klart uttrykk for trenden. Festivalen ble første gang arrangert i 2008 og byr på mye bratt moro i Sogndalsdalen. Tindeveiledere guider på mange ulike toppturer for både små og store. Isklatrekurs og skredkurs er andre poster på programmet. Den lange skisesongen er et annet trekkplaster. For selv om Sogndal ligger på Vestlandet, ved Norges lengste fjord, har bygda innlandsklima, skriver magasinet UTE i sin begrunnelse for valg av Sogndal som landets beste UTEsted og utdyper: Det gjør at snøen holder seg mer stabil her om vinteren. Siden Sogndal ligger ved foten av Jostedalsbreen, får bygda en unik sammensetning av fjord, fjell og bre. Med en skisesong som varer fra november til mai! Lurkarlaget Studentenes friluftsorganisasjon. Arrangerer turer og sosiale happenings. Lurkarlaget disponerer utstyr som medlemmene kan låne gratis. Sjekk ut Studentspretten & Sjøspretten Mulighetene er også mange for de som foretrekker innendørssport. Studentidrettslaget Studentspretten har blant annet fotball, basket og volleyballag. Sogndal har en stor idrettshall med mange muligheter; og en flott fjord for de som liker vannsport. Sjøspretten driver med dykking og padling, organiserer kurs og har utstyr til utlån. Sjekk ut Fjellsportfestivalen Arrangeres i februar og tilbyr alt fra isklatring og frikjøring til foredrag og hundekjøring. Sjekk ut

6 PA i sogndal og førde side 10 døgnet 24 timar Høg puls. Kvilepuls. Korleis er det å studere ved HiSF? Bli med på eit heilt vanleg studiedøgn. 06:50 I gangane på studentheimen i Vieåsen er det stille, ute er det mørkt. 08:07 Kaffe i friluft etter ei natt under open himmel, herleg start på dagen. 08:45 Sara er på veg ut av dusjen, eit kvarter seinare enn planlagt. Men akkurat tidsnok til å hive i seg ein drikkeyoghurt, og gå dei 200 metrane frå Elvatunet til campus for å rekke første førelesing. 10:00 I kantina i høgskulebygget i Førde er det stille og roleg om føremiddagen. Difor har ein gjeng ingeniørstudentar sett seg her for å ha kollokvie. 11:21 Vi rekk ein tur til før førelesing, fastslår Lars som er på klatrefeltet i Kvam. 12:40 Det klirrar i koppar og glas. Lunsjen er snart slutt i kantina på campus. 13:00 Hege Beate har praksis på sjukehuset i Førde og er på veg inn i operasjonssalen for å observere Gjesteførelesinga på jussen dreg fullt hus. 14:58 Gjengen frå geofare pakkar saman etter ein aktiv dag i Jostedalen med skredfare på timeplanen. 16:00 Stine rundar av studiedagen på campus med ei økt på treningssenteret. 17:08 Det er raspeballar på menyen i kantina. Kristian og Anna kaprar det siste ledige bordet. 18:00 «WF 149, klar for ombordstigning». Meldinga over høgtalaranlegget på Førde lufthamn Bringeland får fart på utvekslingsstudentane frå HiSF, som skal leggje ut på den første av mange etappar på reisa til Zambia. 08:07 14:15 18:00 10:00 14:58 23:10 11:21 16:00 01:02 19:20 Andreas er på veg til møte om booking av band til Veka. 19:58 Mahintan legg inn ein ekstra spurt på fotballtreninga. Føredraget tidlegare i dag gjekk bra og har gitt ekstra energi. 21:00 Ein gjeng frå eigedomsmekling spelar monopol på Lab en. 22:22 «Vi må reise no!» ropar Magnus, men det er ikkje så lett å overbevise vorspielet på studenthybelen i Stedjeåsen Karen Park entra scena på Meieriet. Salen er full og forventningane ligg i lufta. 24:00 Hanna gjer klart utstyret for turen til Jotunheimen i morgon: breutstyr i bilen og termosen klar på kjøkkenbenken. 01:02 Medan andre dansar all night long. 02:04 Det er mørkt og stille i sjøbua der Sondre og Ida bur. 03:00 På biblioteket i Førde er det stor aktivitet. Andreårsstudentane på ingeniørstudiet har innlevering i morgon, og dei skriv rapportar over ein lav sko. 04:12 Det lyser framleis i eit vindauge på Studentheimen. Nokon som har eksamen i morgon? 05:10 Stian gløttar så vidt på auga og trekkjer soveposen tettere rundt seg. Han er kald på nasetippen. 06:00 ZZZ.

7 PA i sogndal og førde side 12 studentsamfunnet full pupp Gløym gammalost og margarin. No er det øl, samhald og råkk n råll som sit i veggane. Meieriet i Sogndal er eitt av dei mest vitale studenthusa i landet og ein konsertstad i noregseliten.

8 PA i sogndal og førde side 14 studentsamfunnet Veka Action på akutten Studentsamfunnet i Sogndal/Meieriet Studentsamfunnet har 21 undergrupper som spenner frå bar og konsert til foto og rollespel. Som aktiv medlem får du fleire fordelar. Meieriet er studenthuset i Sogndal og har opparbeidd seg eit rykte som ei av dei beste livescenene i landet. Det er studentane sjølve som står for drifta av huset på frivillig basis. Tanken er scena, og Lab en er pub- og kafélokalet på Meieriet. Sjekk ut Datarock-konserten! Veka, veka, veka! Vere med venner. Quiz og flørting :) Meieriet er sjølve hjartet av studentlivet i Sogndal. Meir enn 300 studentar er med i ei av dei 21 gruppene i studentsamfunnet, men òg dei som ikkje er medlemmer er hyppige gjester og alle har sine favorittaugneblinkar. Flytande poesi Den gamle fabrikkpipa ruvar framleis over den kvite murbygningen som lyser opp i nattemørkret. Det er dessutan berre å gå etter lyden. Den gamle mjølketanken er blitt ei av dei viktigaste scenene i distrikts- Noreg. Timbuktu, Bigbang, Kaizers Orchestra, Klovner i Kamp, Phoenix og Datarock er berre nokre av artistane som har fått taket til å løfte seg på Tanken dei siste åra. Scena har opparbeidd seg eit veldig bra rykte, og konserttilbodet er overraskande bra. Når det er fullt, er stemninga rå, seier Børge (24) som går på engelsk årsstudium. Ifølgje kompisane som poppar inn frå sidelinja, er han eit musikalsk geni, involvert i fleire band og musikkprosjekt. Eg kjem ofte hit til Meieriet for å hente inspirasjon til tekst- og låtskriving, ikkje berre når det er konsertar. Det skjer noko her nesten kvar dag: quiz, disko, spelekveldar, temakvel- dar med meir. Sit ein her og observerer, er det mange historier som flyt forbi, mest glade, men òg nokre triste. Hallelujastemning Årets kulturelle topptur for HiSF-studentane er Veka som blir arrangert av samfunnet i februar. Ho er 100 prosent studentdriven, akkurat som Meieriet. I to veker til ende vert saftbygda forvandla til eit fyrverkeri av konsertar og andre opplevingar. Akkurat no er vi i ferd med å booke dei største artistane vi kan få i Noreg, og nokre utanlandske. Då kjem Meieriet sitt gode rykte godt med, seier Andreas Macsik, vekasjef for andre gong. Største kulturarrangementet i Sogn og Fjordane på vinterstid! To veker med konsertar, klemmar, øl, skigalskap, humor, Meieriet, studentar, snø og god stemning arrangert av glade studentar i saftbygda. Om lag 7000 besøkjande nyt godt av vel 4500 dugnadstimar. Sjekk ut Det er fantastisk gøy å arbeide med veka. Som student i Sogndal er det lett å få sjansen, og lett å få til ting. Alle vil vere med på laget: studentane sjølvsagt, høgskulen og næringslivet. Stemninga er heilt «halleluja!». Dessutan er eg sikker på at det vil betale seg etter studia, seier Andreas. Dei siste åra har Veka vakse seg til å bli den desidert største kulturhendinga i fylket på vinterstid. Veka er ein folkefest. Vi fyller gatene med snø og lagar urbant skirenn, og har konsertar for barn og ungdom. For studentane er skidagen det store samlingspunktet. Då får alle fri for å reise i bakken, kose seg og samlast til afterski på Meieriet etterpå. Dei siste åra har talet på medlemmar i studentsamfunnet i Førde meir enn dobla seg. Sentrum for aktivitetane er studentkroa Akutten. Dei har kort veg til kroa, studentane i Førde. Det intime lokalet er lokalisert i kjellaren i høgskulebygninga. Her blir det jamleg arrangert konsertar, stand up- og utekveldar. Vi har pussa opp og fått ein utruleg bra oppslutnad om Akutten. Her syd det av liv kvar onsdag og fredag, fortel Hege Beate Hopland, sjukepleiarstudenten og leiar av Samfunnet i Førde (SIF). Medan Sogndalsstudentane har eigne organisasjonar for idrett og friluftsliv, har SIF tatt på seg ansvaret for det meste. Vi har arbeidd for å engasjere alle studentane, ikkje berre dei som vil ut på fest. Derfor arrangerer vi òg surfe- og dykketurar, bowling, fotball-, volleyballtrening og symjing for å nemne noko. Ved studiestart i år sette vi ny medlemsrekord, seier sjefen nøgd. Vi har òg arbeidd fram rabattavtalar i butikkar og ved aktivitetstilbod i Førde. Med andre ord: Det løner seg å vere medlem, både sosialt og økonomisk. Studentsamfunnet i Førde/Akutten I tillegg til krogjengen som driv Akutten, har studentsamfunnet i Førde tre undergrupper: dykkargruppa, arrangementsgruppa og friluftsgruppa.

9 PA i sogndal og førde side 16 scener fra et kollektiv Pålogga Hybel med strandlinje Vi kan ikke love deg privat badebrygge utenfor stuevinduet, men for kreative studenter er bomulighetene mange. FAKTA Studenthybler gjennom samskipnaden finner du på For å finne bolig privat, sjekk hybel.no, og følg med på jungeltelegrafen. Noen bor i hytte i skogen, noen på loft og noen i kjellere. Mange bor på studenthybel mens Ida Jahren (24) og Sondre Setrom (23) holder til i et gammelt naust i vannkanten. Vi snakker egen badebrygge og panoramautsikt over Sognefjorden. Lune høstkvelder på brygga, vårlige morgenbad, hvit og vakker utsikt over fjorden om vinteren og tre minutters gange til Meieriet. Vi har vært så heldige, sier Sondre, som studerer praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Nye venner Vi kjente noen som bodde her tidligere og var ikke sene med å melde oss da de var ferdige med siste eksamen. Det er ofte sånn det fungerer, at man bor på studenthybel det første året og finner seg noe annet etter hvert, sier Ida, masterstudent i Idrettsvitenskap. Men fordelene med studenthybel gjennom studentsamskipnaden SISOF, er mange. Her blir du garantert kjent med nye mennesker og prisene er gunstige. Og du får hjelp til å finne hybel uten å måtte dra på visning og uten å betale tusenvis av kroner i depositum. Line Meyer (21) fra Oslo og Ida Heradstveit (21) fra Voss synes imidlertid det var verdt å legge energi i å finne sitt eget sted. De to lærerstudentene har dannet et minikollektiv i annen etasje i en tomannsbolig, like ovenfor Sondre og Idas båtnaust. Søndagsmiddag Vi har god plass, cirka 70 kvadratmeter, delt på to med eget kjøkken, bad og balkong, og det koster omtrent det samme som en studenthybel. Pengene strekker mye lenger til her enn i de store byene, sier Line. Leiligheten er en herlig stilmiks av gamle retromøbler i skai og imac, flatskjerm og personlige bilder og eiendeler. Vi er del av en stor venninnegjeng som ofte møtes her til tv-kvelder, vorspiel og søndagsmiddager. Egentlig lette vi etter et sted å bo sammen, men tror det var lurt at vi delte oss i mindre grupper. Line og jeg er omtrent like ryddige eller rotete, alt ettersom hvordan du ser det, smiler Ida. Fra ovnen lukter det velkjent Grandiosa. Vi spiser ikke ferdigpizza hver dag, altså. Men jeg har møte på Meieriet om ti minutter. Ida forsvinner inn på kjøkkenet og vår sniktitt inn i studenthjemmet er over. PAlogga studia

10 PAlogga studia side 18 vernepleie Helse- og sosialfag 18:00 Ole Marius døgn Jeg liker å gå på Meieriet på ettermiddag/kveld, for da er det alltid mye kjentfolk og hyggelige folk som jobber. Samtidig er det mye moro en kan være med på, som quiz for eksempel. Veiviseren Etter å ha prøvd både bygg- og elektrofag fant Ole Marius Halvorsen (23) endelig sitt studium. Å veilede i krevende livssituasjoner, det gir mening for meg. Vernepleie er et utrolig allsidig fag. Man kan jobbe med utviklingshemmede, eldre, innen psykiatrien, med rus eller med ungdomsarbeid. Felles for alle retningene er at man jobber med mennesker, og det er det som er viktig for meg. Håndtrykket er fast, blikket stødig og smilet godt. Trygg utstråling må være et godt utgangspunkt for en som vil jobbe med mennesker. Før jeg begynte på vernepleiestudiet, hadde jeg vært støttekontakt for utviklingshemmede i seks år, en kjempejobb! Da jeg slet med å finne motivasjonen på bygg og elektrofag, gikk det et lys opp for meg. Hvorfor ikke velge et yrke som innebærer samhandling med folk på heltid. Magisk stillhet Valget av Sogndal som studiested var derimot ikke like opplagt for Oslo-gutten som aldri har hatt langrennsski på beina. I alle fall ikke siden barnehagen. Jeg er ikke blant dem som valgte Sogndal for den flotte naturen; men når det er sagt, har jeg hatt noen fine naturopplevelser her. Som i fjor da jeg var på Molden og hørte stillheten for første gang, faktisk ganske magisk. Det var nærheten til lærekreftene og et godt studentmiljø som avgjorde saken. Jeg var redd for å bli borte i mengden i Oslo. Her er foreleserne på fornavn og kontordøra står alltid åpen. Miljøet er utrolig sammensveiset og bra uten at det oppleves som lite. Vi er jo et par tusen studenter her, påpeker Ole Marius. Sjarmerende småbyfeeling Harryfaktoren kompisene peste han for, har han ikke sett noe til. Sogndal er mer preget av friskuser enn noe annet. Og stedet har en sjarmerende småbyfeeling. Lave trehus med blondegardiner, vafler, kaffe og rock n roll. Som førsteårsstudent var han med i bar- og vaktgjengen på Meieriet. Det er en utrolig bra møteplass, et genialt sted å bli kjent med folk på og med sitt imponerende konsertprogram tilfører Meieriet bygda noen urbane kvaliteter. Nå er Ole Marius i gang med siste året på bachelorstudiet og bruker mye tid med bøkene. Alt vi lærer kommer vi til å trenge i jobb. Det motiverer meg selv om det er litt tungt på lesesalen av og til. Planen er å ta en master etterpå. Passe travelt Vernepleiestudentene har tre praksisperioder i løpet av studiet. I tillegg har Ole Marius en faglig relevant ekstrajobb på en bolig for funksjonshemmede i Balestrand. Studentlivet her er akkurat passe travelt: Mye lesing, litt jobbing, tid til trening, venner og ikke minst til å være sammen med kjæresten som går på sosionomstudiet. Vi flyttet hit sammen, og i begynnelsen reiste vi stadig hjem til Østlandet i helgene, det gjør vi ikke lenger nå er dette vår hverdag! Vernepleie, bachelor å ivareta helse og omsorg for mennesker med spesielle behov om normalutvikling, utviklingsforstyrrelser og funksjonshemminger av fysisk, psykisk og sosial art å øve opp evne til deltagelse i samfunnet med utgangspunkt i egne forutsetninger om hvilke utfordringer som er knyttet til utviklingshemming, psykiske lidelser og alderdomsproblematikk Dette kan du jobbe med: miljøarbeid, opplæring og tiltak. Brukeren kan være personer med psykisk utviklingshemming, funksjonshemming, eller innen psykiatrien og eldreomsorgen

11 PAlogga studia side 20 sjukepleie Helse- og sosialfag Sjukepleie, bachelor Du lærer : å utvikle og ta i bruk sjukepleiekunnskapar, haldningar og ferdigheiter i møte med pasient, pårørande og medarbeidarar å setje i verk og følgje opp medisinsk behandling og handtere legemiddel å forstå kompleksiteten og dei stadige endringane i helsevesenet, og kunne handle ut i frå det Dette kan du jobbe med: i alle delar av helsetenesta, til dømes på sjukehus, sjukeheim, heimesjukepleie, førebyggjande helsearbeid, i bedriftshelsetenesta, offshore, i ambulansetenesta og i internasjonale hjelpeorganisasjonar PÅ rett hylle For Hege Beate Hopland (32) gjekk vegen frå heimstaden Stryn til sjukepleieutdanninga i Førde via Oslo, Egypt, London, Malta og Stockholm. Det var alltid sjukepleiar eg skulle bli. Eg hadde berre nokre andre postar på programmet først. Etter til saman ti år på eventyr i Europa var Hege Beate klar til å setje seg på skulebenken att. Valet fall til slutt på Førde. Her har sjukepleiarstudenten funne sentrum i si verd. Eg ville heimover, heim til fjordar, fjell og fiskevatn. Men eg kjende ingen i Førde, så til sjuande og sist var det det gode ryktet skulen har, som var avgjerande. Høvet til å starte opp i januar var også attraktivt. Best i landet Sjukepleieutdanninga i Førde er kjent for flotte fasilitetar, gode lærekrefter og eit godt studentmiljø. Då Hege Beate søkte, hadde skulen ved fleire høve komme på topp i nasjonale kvalitetsvurderingar. Etter snart tre år med studiar bekreftar den engasjerte studenten det gode omdømmet. Fasilitetane er verkeleg flotte. Særleg sjukepleiesenteret, ei tilnærma vanlig sjuke- husavdeling som alltid er open, så du kan gå dit og øve og øve og øve. Men det er lærarane og engasjementet deira som tel mest. Dei gir 100 prosent av seg sjølve. Alltid. Du kan ringje eller sende SMS og dei svarer og hjelper. Jobbtilbod Også utanfor faget har Hege Beate kasta seg heilhjerta inn i studentlivet i Førde. Som leiar av studentsamfunnet har ho medverka til å skape eit rekordstort engasjement, med stadig nye medlemsrekordar for arrangement som konsertar, dykketurar og gokartkøyring. Men snart går Hege Beate inn for landing som ferdig sjukepleiar. I går ringde dei frå kirurgisk avdeling på sjukehuset i Førde og lurte på om eg kunne tenkje meg å jobbe der etter avslutta eksamen. Fantastisk! For det er her ho vil vere, på rett hylle i livet, på rett plass i verda Sosialt arbeid, bachelor å samtale og samhandle med brukarar og andre yrkesgrupper. planleggjing, førebygging og iverksetjing av tiltak for å redusere sosiale problem å sjå ressursar hos enkeltpersonar og nærmiljøet korleis ein best kan løyse konfliktar Dette kan du jobbe med: innan offentleg sektor med psykiatri, rusomsorg, barnevern, NAV, asylmottak, krimonalomsorg og familierådgjeving. Arbeidsoppgåvene kan vere retta mot enkeltindivid, grupper, lokalsamfunn eller institusjonar. Barnevern, bachelor om barnet, den unge og deira behov og vilkår for utvikling å vere bevisst på sider ved samfunnet som påverkar livet til barn og unge å planleggje og bruke ulike aktivitetar og hjelpetiltak å arbeide med barn, unge og deira familiar, i eller utanfor institusjon Dette kan du jobbe med: barne- og ungdomsinstitusjonar, barnevernstenesta, utekontakten, barneog ungdomspsykiatrien og med miljøarbeid i barnehage og skule

12 PAlogga studia side 22 FORNYBAR ENERGI Fornybar energi, geologi, landskap og ingeniør En kraftkar På fritiden måler Gjermund Nordskar (23) krefter med naturen i verdens tøffeste idrett. Som student er han opptatt av å temme den. 10:00 Gjermunds døgn Fornybar energi, bachelor naturfag, miljø- og naturforvaltning, økonomi og arealplanlegging. om energisystemet knyttet til produksjon, distribusjon og bruk av energi om produksjon og bruk av bioenergi, vindenergi, vannkraft og solenergi Dette kan du jobbe med: energibedrifter, konsulentselskap, organisasjoner og offentlig forvaltning med oppgaver innenfor fornybar energi Hvorfor jeg valgte å studere fornybar energi? Det har helt klart sammenheng med mitt engasjement for naturen, sier Gjermund, som opprinnelig kommer fra Lommedalen i Bærum. Han har også bodd på Svalbard der han er utdannet arktisk naturguide, og hver sommer holder han til på Fannarråkhytta i Jotunheimen med jobb som brefører. Jeg har vært i Jotunheimen to somre på rad, og i løpet av denne perioden har breen trukket seg betydelig tilbake. Når man ser resultatet av klimaendringene på nært hold, får man motivasjon til å ta bedre vare på naturen. Det er dessverre lite som tyder på at energiforbruket vil gå ned i fremtiden. Å satse på fornybar energi framfor fossilt brennstoff er derfor en viktig vei å gå. Rå energi Selv har han tilsynelatende et uutømmelig energilager. I en alder av 23 år har Gjermund allerede markert seg på resultatlistene i verdens tøffeste idrett, triatlon, så vel vinter som sommerutgaven; og hanket inn topplasseringer i juniorklassene. Jeg lever ikke noe A4 studentliv. Det er hyggelig å stikke innom Meieriet i blant, men selv om jeg bare bor 50 meter unna, blir det ikke så ofte. Jeg trener mye. Og det skjønner vi godt, for neste konkurranse ut er Norseman Extreme Triathlon. Løpet er kjent som verdens hardeste og starter med 3,8 kilometer svømming i Hardangerfjorden, deretter 180 kilometer på sykkel over Hardangervidda før det hele avsluttes med en full maraton som ender på toppen av Gaustadtoppen på 1883 moh. Puh, er det rart det heter Ironman-konkurranse. Det er klart det er tøft, men også en fantastisk naturopplevelse. Kraftfull At Gjermund valgte HiSF som studiested hadde, ikke uventet, mye med naturen å gjøre. Valget stod mellom Sogndal og Universitetet på Ås. Det ene stedet er paddeflatt, mens det andre har fjell, fjord og uendelige treningsmuligheter rett utenfor døra. Vårsesongen her er utrolig flott; snø på fjellene, mens epletrærne blomstrer nede i bygda og fjorden nærmer seg badeklar. Et lett valg, sier Gjermund og legger til: All den kraftfulle naturen er også et viktig poeng i studiesammenheng. Vi har dratt på flere ekskursjoner i nærområdet for å se hvordan naturkreftene kan utnyttes og gjøres om til energi. I studiet lærer studentene også å se det store bildet. Det er viktig å ha et reflektert forhold til inngrepene man gjør i naturen. Å anlegge en vindpark eller et vannkraftverk har konsekvenser, for eksempel kan det forstyrre økosystemet i det aktuelle området eller forringe den estetiske kvaliteten av naturen. Hvilken vei han vil gå etter studiene har han ikke bestemt ennå. Fornybar energi er et veldig allsidig studium, og jeg har muligheten til å fordype meg i økonomi eller planfag. Jeg er ganske trygg på at jobbmulighetene innenfor et så aktuelt fagområde vil være gode i årene som kommer. Brøyte meg oppover i fjærlett puddersnø en formiddag, rive av fellene på toppen av et urørt fjell for så å cruise nedover fjellsiden i telemarkstil med Vestlandsnaturen som kulisser!

13 PAlogga studia side 24 Fornybar energi, geologi, landskap og ingeniør MASTER LANDSKAP Nytt masterstudium! Lidenskap for landskap Har du tenkt på hvor det blir av all steinen som sprenges ut fra fjellet når man lager en tunnel? Det har definitivt Ingvild Austad, professor i landskapsplanlegging. Ikke bare har hun tenkt på det, Ingvild Austad er en av landets fremste kapasiteter innenfor landskapsplanlegging og har jobbet med en rekke prosjekter knyttet til endring i landskap. Og hva er vel mer naturlig enn å fortelle om det nye masterstudiet «Landscape Planning» ute i felten. Her har de vært flinke til å benytte overskuddsmaterialet i flotte natursteinsmurer rundt tunnellinngangen. Bruken av stein som fyllmasse ned mot fjorden er derimot ikke like imponerende. Se, den naturlige vegetasjonen er helt død, sier hun og peker langs fjordkanten. Nordisk samarbeid Hvordan veienes sideterreng kan utformes, revegeteres og skjøttes er bare ett av mange eksempler på hva en landskapsplanlegger gjør. Andre eksempler er utforming av urbane landskap, og her vil studentene særlig trekke veksler på fagmiljøene ved HiSFs samarbeidspartnere, Sveriges landbruks universitet og København Universitet. Studentene vil ha minst ett semester ved hver av institusjonene i løpet av den toårige masterutdanningen. I andre land har byøkologi og bruk av naturlig vegetasjon i parker og grøntanlegg vært viet stor oppmerksomhet. Naturlike habitat kan etableres også i norske byområder og tettsteder, og slik styrke leveområdene for utsatt plante- og dyreliv, sier Austad. Professorens spesialfelt er vegetasjonsøkologi knyttet til rurale områder og det første semesteret undervises studentene i Sogndal. Landskapsarkitekturfaglig forståelse og god vegetasjonsøkologisk kunnskap er helt nødvendig når man skal arbeide med vern og bevaring av landskap og landskapselementer. Kombinasjonen er også meget viktig ved planlegging og vurdering av inngrep i norsk natur, kulturlandskap og urbane områder, og ved istandsetting av landskapssår, sier den engasjerte professoren mens brummende trailere fyker inn i tunellen bak oss. Master in Landscape Planning om problemstillinger rettet mot planlegging og prosjektering av grønstrukturer som parker og byskoger i urbane strøk om økologisk planlegging, inngrep og sår i landskapet, restaurerings-, skjøtsels- og etableringsøkologi Dette kan du kan jobbe med: arealplanlegging, miljø- og landskapsforvaltning i offentlig og privat sektor stillinger ved byplankontor eller parketater med ansvar for planlegging og forvaltning av grøntområde, stilling som kommuneplanlegger eller stilling i private konsulentfirma All undervisning er på engelsk. Landskapsplanlegging med landskapsarkitektur, bachelor Du lærer å sjå kulturlandskap, naturfag og forvaltning i samanheng med planlegging etter plan- og bygningslova kulturlandskapsfag Prosjektere, forme og tilpasse inngrep i naturen å bruke elektroniske planleggingsverktøy Dette kan du kan jobbe med: arealplanlegging, forvaltning av natur- og kulturmiljø og innan landskapspleie. i offentleg og privat sektor der du kan vere med og ta avgjerder om utbygging, vern og bruk av natur- og kulturlandskap og tilrettelegging av grøntområde Geologi og geofare, bachelor om geologiske prosessar og geofarar som skred, flaum, tsunami, jordskjelv og klimaendringar om geologiske ressursar som mineral, vatn og olje å lage geologiske kart over skredfare, jordartar og strukturar i fjell Dette kan du kan jobbe med: praktisk orienterte geofaglege yrke i både offentleg og privat sektor. Det kan vere innafor miljøsektoren, kommunale etatar, samferdselssektoren, konsulentfirma og bergindustri i oljesektoren Naturfag, årsstudium Du kan kombinere emne frå det første studieåret i dei tre bachelorstudia: Landskapsplanlegging med landskapsarkitektur, Geologi og geofare og Fornybar energi Dette kan du bruke studiet til: studiet kan gå inn som del av ein bachelorgrad eller gi grunnlag for fritak ved tilsvarande høgskule- eller universitetsstudium. Det er gode overgangsordningar til universiteta Ingeniør elektro, bachelor automatiseringsteknikk som plasserer deg midt i skjeringspunktet mellom data og elektro elektronikk, data, styrings- og reguleringsteknikk, instrumentering og måleteknikk programmering, regulering, datainnsamling og datalagring Dette kan du kan jobbe med: innan prosess- og oljeindustrien, ulike typar produksjonsverksemder, energiforsyning og konsulentverksemder innan data- og telekommunikasjon fullført studium kvalifiserer også for masterstudium i inn- og utland

14 PAlogga studia side 26 Tett PÅ Når læraren er rett nedi gangen og døra står open, er det lett(are) å vere ein god student. Og med det lokale næringslivet like rundt svingen får ordet nettverksbygging handfast innhald. At ein berre kan spørje når ein står fast. At det er så kort veg til fagleg støtte. At lærarane er så tilgjengelege. Når du spør HiSF-studentar om kva som er det beste ved høgskulen, svarar dei fleste det same om enn med ulike ord. I tillegg legg mange vekt på moglegheita til å kome tett på det verkelege livet, enten i praksis eller gjennom samarbeidsprosjekt med lokalt næringsliv. Verkstad Å vere små gir oss nokre openberre konkurransefortrinn, som høvet til å ha ein tett dialog med studentane. Derfor har vi lagt vekt på å vere tilgjengelege. Vi kallar det «åpen dør»-policy, seier Joar Sande, høgskulelektor i elektrofag, og demonstrerer tilgjenget i praksis. Vi er i elektrolaben i Førde der ingeniørstudentane Kristine Gravdal (20), Dennick Ghananantham (24) og Ole Kristian Førsund (22) skal i gang med ei prosjektoppgåve. Innstillinga til førelesarane er vanvitig bra. Det er ikkje uvanleg at dei stikk innom laben på ein fridag og spør korleis det går, seier Dennick. For ein uinnvigd ser laben ut som verkstaden til Petter Smart eller Reodor Felgen, kanskje. Mellom leidningar, blinkande maskiner og eit kreativt delelager står ein automatisk tavleviskar, modell av ei vassklie, ein drinkmiksar og andre oppfinningar du ikkje ante at du hadde bruk for. Vi skal lage ei iste-maskin. Målet med denne oppgåva er å vise at ein kan byggje ein installasjon som utfører automatiske oppgåver med hjelp frå ei lita datamaskin, seier Kristine. Nettverk Studentane begynner med prosjektarbeid frå dag éin. Det er viktig å lære å arbeide saman, tenkje kreativt, kunne styre og presentere eige arbeid. Og ikkje minst å takle å arbeide under press, seier Joar Sande. Det er genialt at skulen er open 24 timar i døgnet. Det er blitt nokre lange netter før innleveringar, vedgår Ole Kristian. Siste året blir studentane kopla til næringslivet i regionen. Det har mellom anna resultert i ei maskin som piggar lastebildekk. Ei prosjektgruppe laga ho på oppdrag frå eit dekkfirma i Førde. Ei anna gruppe har hjelpt ein lokal vindaugsprodusent med å effektivisere produksjonen. Høvet til å arbeide med næringslivet er motiverande. Slik kjem vi nærare røynda, meiner Dennick. Vi har eit godt samarbeid med bedrifter i området. Dei får laga prototypar og gjennomført utviklingsprosjekt i regi av ivrige og engasjerte studentar. Til gjengjeld sponsar bedriftene prosjekta med midlar til materiell og utvikling. Klasseromsundervisning Nysgjerrigheit og idear flyt i lufta på elektrolaben, og det blir mykje prøving, feiling og latter på veg til ferdig istemaskin. For Joar er kontakten med studentane ei kjelde til fagleg utvikling og inspirasjon. Sjølve faget er nokså likt, men det som alltid er nytt, er studentane. Klasseromsundervisning gjer at eg i langt større grad kan tilpasse undervisninga enn som førelesar i eit svært auditorium. Dessutan er det spennande å følgje utviklinga til kvar einskild student gjennom fleire år tett på.

15 PAlogga studia side 28 GRUNNSKULELÆRAR Lærerutdanningar og språk 11:00 Stines døgn På fredagar sluttar eg tidleg og dreg til treningssenteret på formiddagen. Då får eg ei skikkeleg treningsøkt i fred og ro når det er lite folk og alle apparata er ledige. Etterpå er det heilt herleg å ta helg! Engasjement på TImeplanen Litt norsk, litt matte og mykje praksis med brettkøyring og quiz i «friminutta». Lærarstudent Stine Frækaland (21) har sett saman sin ideelle timeplan. Og siste året ringer det inn i South Dakota. Kreativitet, energi og ikkje minst samfunnsengasjement. Stine frå Suldal i Rogaland har aldri vore i tvil om at det er lærar ho vil bli. Aller mest spennande synest eg det er å jobbe med dei barna som slit med lese- og skrivevanskar, seier Stine og fortel om ein gut ho trefte i praksisperioden det første året av grunnskulelærarutdanninga. Han hadde mattedysleksi, og sleit med å få tak på tala. Eg sette meg ned med han og fann fram ei kuleramme, så snakka vi gjennom korleis alt hang saman. Etter ei stund kunne eg sjå at det gjekk opp eit lys for han, og han kjente at han meistra oppgåvene. Han var så stolt! Eg òg. Personleg utvikling I praksisperiodane får lærarstudentane ein smak på kva som ventar dei etterpå. Vi starta med veker i fjor. Det er heilt utruleg kor mykje ein utviklar seg på den tida. Forskjellen mellom den første og den siste veka er enorm. Vi er så mykje tryggare! Eit av prosjekta for praksisstudentane var å setje opp Hakkebakkeskogen med elevane. Det blei ei fantastisk førestelling. Å jobbe med ungar er aldri kjedeleg. Dei gir mykje av seg sjølve og blir alltid med på nye ting. Det er vanskeleg for meg å forstå at ikkje fleire vel å ta lærarutdanning. Læraryrket er både morosamt og viktig. Gyllent kvarter Flotte mulegheiter på ski og brett, og rykta om eit godt studentmiljø var bakgrunnen for at Stine valde HiSF for å realisere barndomsdraumen. Her har vi alt vi treng innanfor ein radius på eit kvarter: sandvolleyballbane ved fjorden, konsertar, kino, butikkar, skulen, studenthyblar og praksisplassar. Med bil er det heller ikkje meir enn dryge 10 minutt til skibakken. Det er lite nok til å vere oversiktleg og samtidig stort nok til å romme alle mulegheiter. Og miljøet er veldig bra, bekreftar lærarstudenten. Det er lett å finne venner her, og lett å få til ting for engasjerte menneske. Det er det sikkert fleire grunnar til, men størrelse (akkurat passe stor!) er nok ein av dei. Sjølv var ho med på å starte volleyballaget i fjor. Ja, det mangla dei her. Men nå har vi det òg! Likevel, i det fjerde og siste året av lærarutdanninga tenkjer Stine på å forlate fjord og fjell for nye opplevingar i South Dakota, USA. Det er planen. Det blir spennande å kome ut, treffe nye folk og sjå korleis dei gjer det andre plassar Grunnskulelærar 1-7 og 5 10, fireårig YRKES- UTDANNINg om barn og unge si læring og utvikling korleis drive begynnaropplæring å leggje til rette for tilpassa opplæring om overgangane mellom barnehage, barneskule og ungdomsskule ferdigheiter i klasseleiing og klassemiljø Dette kan du kan jobbe med: faglærar og klassestyrar i henholdsvis klasse og klasse. Du kan også søkje opptak til ulike masterstudium, alt etter kva fag du har i botnen. HiSF tilbyr mellom anna master i læring og undervisning

16 PAlogga studia side 30 FørskuleLÆRAR Lærerutdanning og språk Leikande lett Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), årsstudium Førskulelærar, bachelor om leiing, samarbeid og pedagogisk rettleiing å legge til rette for å sjå samanheng mellom omsorg, leik og læring vurdere, planleggje og gjennomføre tilpassa opplæring for barn forstå verdien av kva eit omsorgs- og læringsmiljø prega av samspel har å seie for kreativitet, glede, humor og oppleving av meistring Dette kan du jobbe med: pedagogiske leiarstillingar i barnehagen med eitt år vidareutdanning kan du undervise i klasse Barn er ærlege, ekte og direkte. Derfor vil Daniel Bydal Ness (23) jobbe med dei. Som førskulelærar får han dessutan lov å leike på jobben. Eg skal vere ein Smarties. Hæ? Smarties. Du veit ein sånn godteriboks. Daniel skal på karneval. For vaksne. Eg er glad i å leike, ler Daniel mens ungane klatrar på og rundt han. Førskulelærarstudenten har praksis i Studentbarnehagen i Sogndal. Utradisjonell På festen i kveld blir han truleg den einaste i smartieskostyme. Som mannleg førskulelærarstudent veit han litt om det å velje utradisjonelt. Det er mange fordelar med det. Ein blir jo tatt ekstra godt vare på, som ein av tre gutar i klassen. Dessutan er jobbmarknaden for mannlege førskulelærarar veldig bra. Men det var andre ting som var viktige for Daniel då han skulle velje studium. Eg likar kontakten med barna. Dei er ekte, direkte og har alle sin måte å vere på. Og så har eg prøvd meg i barnehage før, og veit at eg trivst med variasjon i arbeidsdagen: Det å veksle mellom å vere inne og ute, kunne styre mykje sjølv og ikkje vere lukka inne på eit kontor. Naturbarn Også sjølve studiet byr på variasjon. Eg er særleg glad i pedagogikk og norsk. Vi brukar desse teoretiske faga til å byggje opp under dei estetiske faga som musikk, drama og forming. Det er òg givande og lærerikt med praksis, som vi har ein god del av. Daniel er frå Førde, så for han var det å starte på Høgskulen i Sogn og Fjordane nesten som å kome heim. Han studerte pedagogikk på Universitetet i Oslo tidligare, og synest det er fint å vere på ein mindre plass. Her får vi eit veldig tett forhold til lærarane, dei vi studerer med, og til naturen. Eg vart dessutan nysgjerrig på studentmiljøet som eg hadde høyrt var veldig bra, seier Daniel. Nokre månader ut i første semester er den komande smartiesboksen sikker i si sak: Det stemde, alt eg hadde høyrt! å planleggje og evaluere undervisning og læring etikk og yrkesidentitet å leggje til rette for tilpassa opplæring å samarbeide med elevar/lærlingar, kollegaer, foreldre og andre for å planleggje, gjennomføre og vurdere opplæringa Dette kan du bruke studiet til: Utdanninga gir undervisningskompetanse på mellom- og ungdomssteget i grunnskulen, vidaregåande skule, vaksenopplæring og høgskule, avhengig av kva fag og fagkompetanse du har i botnen Engelsk, årsstudium korleis det engelske språket er bygd opp grammatisk god engelsk språkbruk i skrift og tale om dialektar og om kulturelle, sosiale, historiske og politiske tilhøve i engelsktalande land Dette kan du bruke studiet til: årsstudiet er eit godt grunnlag for vidare studium ved universitet og høgskular. Du kan studere engelsk vidare eller kombinere studiet med andre fag til ein bachelorgrad saman med andre skulerelevante fag og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) kan studiet kvalifisere til undervisningsstilling i skulen Masterstudium Læring og undervisning Spesialpedagogikk med vekt på spesifikke lærevanskar Organisasjon og leiing med vekt på utdanningsleiing

17 PAlogga studia side 32 EIGEDOMSMEKLING Økonomi, leiing og reiseliv 19:00 Ginas døgn Tirsdagskveldane er vi ein gjeng venninner som møtast for å lage god mat og sjå Grey s Anatomy saman. Koseleg og skikkelig studentliv for meg. To rom og kjøkken Styling og sal. Gina Christensen (20) frå urbane Stavanger har lenge visst at det var eigedomsmeklar ho skulle bli. Alt som lita jente elska ho å ommøblere, innreie rom og leike bank. No er det kombinasjonen av jus, økonomi, etikk og det å møte folk i avgjerande valsituasjonar som er trekkplastra. Etter at tittelen eigedomsmeklar blei verna i 2007, har etterspurnaden etter utdanna meklarar auka. Studiet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane er eit av få i landet som kvalifiserer til tittelen. Eg trudde eg måtte på BI for å studere eigedomsmekling. Men eg syntest BI var for stort og upersonleg,; så då eg oppdaga mulegheita her i Sogndal, slo eg til. Ikkje store plassen, men med eige tippeligalag er det viktigaste på plass, smiler ho. Rett frå verkelegheita Gina har ikkje angra. Vi har så engasjerte og dyktige førelesarar her. Ein av dei jobbar aktivt som eigedomsmeklar i Bergen, og kjem hit og føreles for oss rett frå verkelegheita, med mange gode eksempel og fersk praksis. Og så har vi eit utruleg godt miljø i klassen. Det er mange forskjellige typar menneske som studerer eigedomsmekling, men alle går veldig godt saman. Sogndal har dessutan mange gode sosiale tilbod også for ei som ikkje er noko utprega friluftsmenneske, seier Gina. For ei som er over gjennomsnittleg interessert i fotball er det inga ulempe å ha eit eliteserielag trakkande i gangane på Fosshaugane Campus. Undervisningslokala er bygd inn i det nye fotballstadionet med utsikt til grasmatta frå kollokvierom og lesesal. Sjølv om du kjem frå ein annan kant av landet og eigentleg heiar på eit anna lag, så er det noko samlande med fotballaget Sogndal òg. Det er lett å like Sogndal. Stao no pao! Ler Gina. For dei som lurer: «Stao no pao» er ikkje portugisisk, men sogndalsdialekt for «stå nå på!» og tippeligalagets motto :-) EIGEDOMSMEKLING, bachelor grunnleggjande økonomi- og administrasjonsfag å arbeide med formidling, sal og utleige av fast eigedom å praktisere lover og reglar som er pålagd av myndigheitene å organisere et eiendomsmeglerforetak Dette kan du jobbe med: formidling, sal og utleige av bustadar og annan eigedom med to års arbeidserfaring frå eigedomsmeklarverksemd, kan du drive eigedomsmekling og starte di eiga verksemd eller arbeide som fagleg leiar generelle økonomisk-administrative jobba

18 PAlogga studia side 34 REISELIVSLEIiNG Økonomi, leiing og reiseliv I flytsona Korleis gjere lidenskap til leveveg? Studere reiselivsleiing. I alle fall om ein er aktiv frikøyrar og utforsyklist som Lars Tore Lesteberg (26). Reiseliv, årsstudium om utfordringane reiselivet har innanfor miljø og kultur å forstå grunnleggande emne innan reiselivskunnskap, marknadsføring og økonomi organisasjonsteori og organisering Dette kan du bruke studiet til: årsstudiet gir deg ein generell økonomisk/administrativ, reiselivsrelatert teorikunnskap som kan nyttast i arbeidslivet, som påbygging av andre studium, eller som grunnlag for vidare studiar etter å ha fullført årsstudium i reiseliv kan du søkje direkte opptak til andre året i bachelorstudiet i reiselivsledelse ved HiSF Bratt, rått og vått gjørma sprutar rundt dekka til reiselivsstudenten, ein torsdagsmorgon i Stedjeåsen. Utsikta over Sogndal er formidabel, og langt der nede ser vi campus. Første førelesing er berre ein rask dusj unna. Jo brattare, jo betre, synest Lars Tore. Enten det er som aktiv frikøyrar ned fjellsidene på ski om vinteren eller på sykkel resten av året. For dei av oss som ikkje veit kva frikøyring er, så handlar det om å velje den beste linja ned ei fjellside. I konkurransar får du poeng for flyt, teknikk og linjeval. Flytkjensla Med andre ord er det ikkje akkurat charterturisme som interesserer reiselivsstudenten frå Nore i Numedal. Som ferdig reiselivsleiar drøymer han om å starte opp eit nisje-tilbod innanfor skikøyring, utanfor fastlagde trasear og anlegg. Ekstremsport vil han ikkje kalle det. Eg likar ikkje å bruke ordet ekstrem. Eg trur ikkje det er der marknaden finst heller. Det eg ønskjer å gi folk, er ei ekstrem naturoppleving på ein trygg måte: Det å få flytkjensla, for eksempel, som å sveve over bakken i puddersnø. Eg trur det er ein marknad der, blant dei som er mellom 20 og 60 år. Og marknadsorientering er viktig. Det beste faget på reiselivsleiing i Sogndal er valfaget «Naturbasert turisme». Naturen er jo det Noreg har å selje! Gjerne på nye måtar som toppturar, surfing, sykling, men dei viktigaste faga er nok økonomi og marknadsføring. 100 skidagar Lars Tore valde studiestad med omhug. Det er jo nærleiken til fjellet som trekkjer sånne som meg hit. Eg reiste ikkje utanlands i heile fjor vinter. Forholda var jo optimale her! I år har eg så langt hatt skidagar. Det er mykje for ein fulltidsstudent. Men sånn er det her: Det er ti minutt å køyre til skisenteret, og toppturar kan ein i praksis starte frå sentrum. Det er fantastisk! Reiselivsleiing, bachelor å leiie og administrere reiselivsbedrifter og destinasjonar om strukturane i reiselivsnæringa -kven er aktørane, og korleis jobbar dei? å utvikle opplevingar, attraksjonar og reisemål på ein bærekraftig måte å planleggje og gjennomføre marknadsføring Dette kan du jobbe med: alt frå marknadsføring og sal til utvikling/etablering av attraksjonar, opplevingar, bedrifter eller reisemål som mellomleiar eller avdelingsleiar i reiselivsbedrifter, reiselivsorganisasjonar eller reisemålsselskap som konsulent/rådgjevar i private selskap, offentleg sektor eller eigne føretak som arbeider med reiseliv Økonomi og administrasjon, bachelor om økonomisk styring og drift av ein organisasjon korleis organisasjonar fungerer og kan nytte ressursane sine å analysere og vurdere kortsiktige og langsiktige konsekvensar av strategiske val å hjelpe organisasjonar med å ta strategiske avgjersler i ulike situasjonar med utgangspunkt i rekneskap, økonomisk analyse, organisasjons- og leiingsfag, marknadsføringsemne og metodefag Bedriftsøkonomi, årsstudium å forstå korleis organisasjonar og marknaden fungerer å arbeide med grunnleggjande problemstillingar knytt til fagområda bedriftsøkonomi, samfunnsøkonomi, organisasjonskunnskap og marknadsstrategi å vurdere konsekvensane av ulike bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske val og handlingar Dette kan du jobbe med: økonomistyring, finansiering, marknadsføring og ymse typar informasjonsarbeid i både offentleg og privat sektor ved å velje fire obligatoriske tilleggsemne kan du søkje Finanstilsynet om autorisasjon som rekneskapsførar etter to årsverk relevant rekneskapspraksis Dette kan du bruke studiet til: å bli kvalifisert for ulike oppgåver innanfor næringslivet, offentleg forvaltning og organisasjonar årsstudiet gir direkte opptak til andre året i bachelor i økonomi og administrasjon ved HiSF. Studiet kan òg gå inn som del av ein fri bachelorgrad

19 PAlogga studia side 36 studere i utlandet Verda for dine føter Postkortvakre strender, stammekultur eller kanskje ein verdsmetropol? Alle bachelorstudia ved HiSF tilbyr høve til å reise ut. Martha Varanes (21) valde seg Bali. Ei utruleg oppleving: luktene, lydane, kontrastane. Eg kan ikkje få anbefalt det nok! Idrettsstudenten kom heim att frå eitt semester på Bali i fjor vinter, og det skal godt gjerast ikkje å bli smitta av entusiasmen hennar. Her budde vi i ein fantastisk villa med symjebasseng i hagen. Faktisk den første bustaden min etter å ha flytta heimanfrå, seier ho og trekkjer fram biletet av eit tropisk studentkollektiv. Magisk Martha reiste rett frå mor og far i Kvinnherad til fiskarlandsbyen Jimberan på Bali og første semester av årsstudiet i idrett i regi av Gateway College. Derifrå søkte ho seg til samarbeidspartnar HiSF for fullt bachelorstudium. Eg hadde verkeleg nokre magiske månader. Varmt og godt, nesten ikkje teoriundervisning og så møtte eg mange hyggjelege menneske. Undervisningsopplegget var veldig bra med dyktige lærekrefter. For eksempel underviste Vegard Høydalen oss i volleyball. Eg lærte òg mange idrettar eg aldri hadde prøvd før, som surfing og yoga. Rundreise Idrettsstudenten fekk òg sjå andre sider av den indonesiske øya enn evigblått hav og kvite strender. Eg var med i den sosiale komiteen til studentane som samla inn pengar til eit prosjekt i slummen i Jakarta, hovudstaden i Indonesia. Kontrastane der var enorme, og det var lærerikt for meg å oppleve eit større utsnitt av røynda. Fattigdommen er stor, men det er gjestfridommen òg. Dei siste vekene før heimreise pakka gjengen frå tropekollektivet sekkane sine og tok ei rundreise nord på øya. Opplevinga av varme kjelder, tempel og rismarker kjem eg aldri til å gløyme. Vi tok òg turen til det høgaste fjellet på Bali, Mount Agung. Det bar oppover midt på natta, kaldt og mørkt, med hovudlykter gjennom skylaget. Vel oppe på toppen venta vi på soloppgangen, ei spektakulær oppleving, seier Martha som ikkje akkurat har fått mindre reiselyst etter opphaldet på Bali. Vel heime i Noreg og på plass i Sogndal sørgde ho for å finne praksisplass på ein skule i varmare strok, på Gran Canaria. Det blei mykje utegym, ler Martha. Herleg kultursjokk Maria Skibenes Birkeland (25) hadde praksis på barneheim i Zambia og kom heim med opplevingar for livet. Utanlandsopphald er ei fantastisk moglegheit til å kome tett på andre kulturar. Å reise til ein liten landsby midt i det sørlege Afrika gir deg eit herleg kultursjokk, meiner Maria frå Osterøy utanfor Bergen, som studerer barnevern på tredje året. Studentane som reiser til Zambia, blir grundig førebudde på å vaske seg i kaldt vatn, at afrikansk tid er noko for seg sjølv og at levestandarden er ganske annleis enn heime. Vi hadde felles undervisning med zambiske studentar som var her på utveksling ein månad før vi drog. Første stopp på reisa var byen Livingstone, like ved Victoria falls, der eg hadde praksis ved sosialkontoret. Sjølv om byen etterkvart er blitt ganske turistifisert, var det ein utruleg stor overgang fra Sogndal og Noreg, og ein flott start på eit eventyr av ei reise. Maria hamna seinare i den vesle landsbyen Kolomo, der «sentrum» var ein liten marknad og dei færraste snakka engelsk. Vi fekk besøke fleire barneheimar. Det var fantastisk å leike med barna, sjølv om det var tøft å høyre kva dei hadde vore gjennom. Aller mest inntrykk gjorde det å sjå kor glade dei blei for lite. Maria meiner så vel det faglege som det personlege utbyttet av reisa er stort. Eg har lært vanvittig mykje om meg sjølv, korleis eg handterer å møte og leve i ein annan kultur. Lærdom som er nyttig å ta med seg i møte med minoritetsfamiliar her heime. FAKTA Ved alle våre bachelorstudium kan du ta eit semester i utlandet. Global knowledge er eit fordjupingsemne med teoriundervisning i Sogndal og praksis i Zambia. Gjennom Gateway College AS kan du ta 30 studiepoeng i idrett, internasjonalt sosi alt arbeid eller sjukepleie på Bali, Cape Town, Mexico eller Brasil. Du kan halde fram med studia til ein bachelorgrad ved HiSF. For meir info sjå hisf.no

20 PAlogga studia side 38 Idrett og FRIluftsliv friluftsliv BålKOngen Stian Langeland (22) studerer friluftsliv i Sogndal på tredje året, men kinoen i bygda har han ikke rukket innom ennå. 06:00 Stians døgn Avgang fra parkeringsplassen i gunvordalen med toppturski og hodelykt. De første solstrålene treffer snart de høyeste toppene og lyser opp store fjellsider dekket med puddersnø. Å sitte sammen med gode venner og se inn i flammene er underholdning nok for en hel kveld, mener Stian. Bygutten fra Bergen var ingen utpreget friskus da han begynte å studere ved høgskolen for snart tre år siden. Nå handler det meste om bre, fjell og fjord. Jeg hadde knapt vært på topptur før jeg kom hit, men ville lære. Særlig om fjellsport. Derfor valgte jeg Sogndal som har spisset friluftslivutdanningen mer mot klatring og ski enn andre steder. I tillegg er studentmiljøet her utrolig bra, vi er jo så mange studenter i forhold til folketallet, sier Stian. Snakk i gangene Som friluftslivstudent har han undervisningsdager ute i året. Herlig. Det er ganske fantastisk å kunne gjøre det morsomste man vet, mens man er på skolen. Som for eksempel å bestige Store og Midtre Ringstind på en og samme dag. Også på fritiden er han mest mulig ute, enten han fridykker i fjorden, klatrer i Kvam eller bare tar seg en spasertur i Sogndalsdalen. Og været er ingen hindring. Det er tydelig der han lekende lett tenner opp bål på kliss vått underlag i lett regn. Vi blir drevne etter hvert, ja. På campus snakkes det i gangene om at vi får bachelor i båltenning, ler Stian. Men det er mer enn bål som står på pensum. I bacheloroppgaven har Stian forsket på skredsikring sammen med to medstudenter. Studien inngår i et doktorgradsarbeid som utføres på høgskolen, og funnene er sett på som så interessante at de tre HiSF-studentene får presentere oppgaven under en nordisk konferanse om snøskred senere i år. God skikjøring krever at man kan ta gode avgjørelser. Offpisttrenden har slått til for fullt, men dessverre ser vi at flere omkommer i fjellet. I oppgaven har vi sett på hvordan enkle modeller for vurdering av snøskred kan redusere risikoen betraktelig. I tiden Stians studievalg var ikke bare et resultat av interesser her og nå. Jeg har tenkt mye på hva slags arbeidsdag jeg vil ha. Først og fremst vil jeg ha en jobb jeg gleder meg til hver dag. Og jeg tror jobbmulighetene er mange innenfor dette feltet. Friluftsliv er veldig i tiden, samtidig som folk ønsker seg fiks, ferdige opplegg. Derfor vil vår kompetanse være etterspurt, sier Stian og legger til: Friluftsliv er så mye, men aller mest handler det om naturopplevelser. Det er det som driver meg. Og hva er vel bedre enn å samles rundt bålet etterpå? Friluftsliv, bachelor å gjennomføre toppturer, vinterturer, breføring og klatring på en trygg måte å planlegge, organisere, gjennomføre og veilede for ulike typer friluftslivsaktiviteter normer, regler og lover knyttet til friluftsliv Dette kan du jobbe med: idrett og friluftsliv innenfor frivillige institusjoner, helseog rehabilitering og den kommersielle naturbaserte reiselivsbransjen Ved å ta ett år praktisk-pedagogisk utdanning i tillegg til bachelorgraden, får du undervisningskompetanse i grunnskole, videregående skole og folkehøgskole