ITINERA. Språkambassadøren. Språklæring. Magasin om internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid. Nr Kokker til Karibien

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ITINERA. Språkambassadøren. Språklæring. Magasin om internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid. Nr 1 2009. Kokker til Karibien"

Transkript

1 ITINERA Magasin om internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid Språklæring Nr Kokker til Karibien /07/ Fleirspråklege born er ein styrke /10/ Reis ut kom tilbake! /20/ Grenseløs business /23/ Engelsk er ikkje nok /25/ Språkambassadøren /14/

2 Tema: Språklæring Omkring 55 prosent av norske næringslivsfolk har enten fornærmet, eller lurer på om de har fornærmet, en kunde eller samarbeidspartner på grunn av dårlig engelsk, viser en norsk undersøkelse. Om lag 11 prosent av Europas små og mellomstore bedrifter taper årlig kontrakter på grunn av manglende språkkunnskaper, ifølge en undersøkelse utført på oppdrag av Europakommisjonen. Rapporten viser en klar sammenheng mellom gode språkferdigheter og økonomisk suksess. Behovet for språklig kompetanse er stort. Tusenkronersspørsmålet er: Hvordan motiverer man unge mennesker til å velge fremmedspråk i skolen, og da særlig på videregående nivå? Om lag tre av fire elever på åttende trinn valgte fremmedspråk i skoleåret Hovedutfordringen ligger på videregående nivå. Kun to og en halv prosent av det totale antallet elever på videregående skole, valgte språk som programfag (tall fra 2006). Politiske grep har blitt tatt for å øke tilstrømningen til og gjennomføringen i språkfag. Om disse grepene er gode nok for å motivere flere elever til å velge språkfag, er for tidlig å si. Motiverte og godt kvalifiserte lærere og gode språkmodeller trengs. En rekke norske lærene deltar årlig i samarbeidsprosjekter sammen med andre europeiske lærere. Opphold utenlands hører gjerne med. Slikt virker motiverende på lærerne, og motiverte lærere virker motiverende på elever. Itinera har møtt flere norske skolelærere og universitetsansatte som er involvert i overnasjonalt utdanningssamarbeid. Språklæring er en vesentlig del av gevinsten, forteller de. Kulturell kompetanse likeså og den kommer gjennom språket. RUNO ISAKSEN, REDAKTØR Itinera utgis av Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU), norsk nasjonalkontor for EUs program for livslang læring (LLP). Itinera representerer ikke nødvendigvis SIUs offisielle syn. Magasinet utgis årlig og distribueres gratis. Itinera formidler konkrete resultater fra, og faglig refleksjon omkring, europeisk samarbeid innenfor utdanning og opplæring. Hovedvekten ligger på norske erfaringer med EUs utdanningsprogrammer. Målet er å spre informasjon om allerede gjennomførte prosjekter, som andre kan lære av, men også å diskutere norsk utdanning og opplæring i et europeisk perspektiv. it inera (lat.), reiser; veier; ut i verden INNHOLD /05/ Kultur for språk Johanne Ostad er leder for Fremmedspråksenteret. /07/ Kokker til Karibien Ørskog VGS sender elever til Europa og Karibien. /10/ Fleirspråklege born er ein styrke Barnehagen som arena for å førebygga rasisme. /12/ Frustrerte franskelever lærer best Hemne videregående skole vant språkprisen. /14/ Ein bondegut frå Noreg Tidlegare proffsyklist, no programleiar og framandspråkambassadør: Dag Erik Pedersen. /16/ Verdifull voksen dyslektiker Voksne dyslektikere er en utsatt gruppe. /18/ Språklig selvtillit HiO sender ut rekordmange ansatte på Erasmus-opphold. /20/ Reis ut! kom tilbake! Norsk næringsliv har stort behov for språkkompetanse. /22/ Språklige fornærmelser Tyngre satsing på engelsk trengs, ifølge språkforsker. /23/ Grenseløs business Internasjonale ungdomsbedrifter skapes. /25/ Engelsk er ikkje nok Leonard Orban er EUs kommissær for fleirspråklegheit. UTGITT AV/ Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) i februar ANSVARLIG REDAKTØR/ Informasjonsleder Hanne Alver Krum REDAKTØR/ Runo Isaksen REDAKSJON/ Tordis Marie Espeland, Siv Andersen, Vigdis Berg, Kjersti M. Brown og Runo Isaksen FORSIDEFOTO/ Scanpix UTFORMING OG PRODUKSJON/ Konvoi TRYKK/ MOLVIK OPPLAG/ ISSN X

3 Begrep. Idé. Forståelse. Deltakelse. Tilhørighet. Språk er alt dette og mer. Vi utfordret designeren Anne Ree (Jubajet design) til å skape en illustrasjon av språklæring. Her er hennes svar. ITINERA/3

4 Økt kvalitet i utdanningen VIDAR PEDERSEN SEKSJONSSJEF FOR NORDISK OG EUROPEISK SAMARBEID, SIU Språklig mangfold representerer ikke bare utfordringer, men også muligheter og styrker for Europa i en global kontekst. Et av de viktigste særtrekkene ved Europa er et stort språklig mangfold på et relativt lite og tett befolket område. EU har nå over 20 offisielle språk. Mange ser på denne situasjonen som et stort problem når det gjelder å utvikle og videreføre samarbeidet mellom landene i vår verdensdel. Men språklig mangfold gir også muligheter. For nettopp å utnytte dette mangfoldet har Europakommisjonen satt som målsetting at alle europeiske borgere skal mestre tre språk: morsmålet og to fremmedspråk. Et av de viktigste tiltakene for å fremme språklæring i vår verdensdel, er utdanningsprogrammene som administreres av Europakommisjonen, og som omfatter 31 land: de 27 medlemslandene samt EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge og kandidatlandet Tyrkia. Flere andre land er også på vei inn i programmet for livslang læring (LLP). Autentisk læring Norsk utdanning på flere nivå, herunder også norske elevers språkferdigheter, har fått mye negativ medieoppmerksomhet i det siste. Norsk utdanning står riktignok overfor store utfordringer (i likhet med mange andre lands utdanningssystemer), men det er også viktig å fokusere på det som positive som skjer, og ikke minst hvilke muligheter som fins. Norske barnehager, skoler, bedrifter, høgskoler, universiteter og voksenopplæringsinstitusjoner deltar på bred front i LLP. Mulighetene til autentisk språklæring er med andre ord rike. Forsterket samarbeid Som programforvalter og kompetansesenter ønsker SIU å bidra til å øke kvaliteten på norsk utdanning. For et organ som arbeider med internasjonalisering, vil språk alltid være et sentralt tema. Gjennom kontakt med deltakerne i våre program ser vi at det skjer mye spennende og nyskapende språklæring i en internasjonal sammenheng, både gjennom nye språkundervisningsmetoder og gjennom bruk av fremmedspråk som verktøy i andre fag. Vi har derfor forsterket samarbeidet med Fremmedspråksenteret og sammen med dem bidratt til å få den europeiske språkprisen fram i lyset. I sammenheng med språkprisen har vi også for første gang utnevnt en ambassadør for fremmedspråk i NRK-journalisten Dag Erik Pedersen. Det er viktig å påpeke at å lære språk både er nyttig og nødvendig, og ikke noe som er forbeholdt spesielt interesserte filologer. Gjennom skolepartnerskap, utveksling for elever og lærlinger, lærere og instruktører, studenter og frivillige, etterutdanning, prosjektsamarbeid, intensive studieprogram og nettverk innenfor rammen av LLP, skjer det mye god språklæring i Norge. SIU håper dette nummeret av Itinera vil gi både informasjon og inspirasjon til dem som arbeider med utdanning og opplæring. Det er plass til enda flere. RIKE MULIGHETER/ Mulighetene til autentisk språklæring er rike gjennom EUs program for livslang læring (LLP). 4/ITINERA

5 Kultur for språk TEKST/ RUNO ISAKSEN FOTO/ TORDIS MARIE ESPELAND Den største utfordringen er å få flere elever til å fortsette med fremmedspråk på videregående skole, ifølge Johanne Ostad, leder for Fremmedspråksenteret. Elever i ungdomsskolen har valget mellom fremmedspråk eller fordypning i engelsk, norsk eller samisk. Tall fra Fremmedspråksenteret viser at 75 prosent av elevene på åttende trinn har valgt fremmedspråk i skoleåret Spansk er stadig mest populært (34 prosent), fulgt av tysk (27 prosent) og fransk (14 prosent). Av de resterende 25 prosent av elevene, velger det store flertallet engelsk fordypning. I tillegg har alle elever engelsk som obligatorisk fag. «Det handler om å lære med språket, ikke om språket. Få tar språk videre På videregående nivå ser bildet ganske annerledes ut. Om lag en tredel av elevene som begynte på videregående skole høsten 2006, startet på studiespesialisering. Av disse valgte kun sju prosent språk som programfag, noe som utgjør skarve to og en halv prosent av det totale antallet elever på videregående skole. Kunnskapsløftet gjorde det vanskeligere å kombinere språk og andre fag, men dette ble myket opp da Programområde for språk, samfunnsfag og økonomi ble introdusert høsten Fra høsten 2009 gir dessuten språkfag innen dette programområdet ekstrapoeng ved opptak til universiteter og høgskoler. Om disse tiltakene er gode nok for å motivere flere elever til å velge språkfag, er for tidlig å si, poengterer Ostad. Tysk med Rammstein Tusenkronersspørsmålet er: Hvordan motiverer man unge mennesker til å velge fremmedspråk i skolen, særlig på videregående nivå? Enkle svar finnes ikke, men Ostad peker på verdien av motiverte lærere. SIU forvalter flere utdanningsprogrammer hvor lærere kan søke midler til å jobbe i prosjekter med andre europeiske lærere, og dessuten ta opphold utenlands. Slikt virker motiverende på lærerne, og motiverte lærere virker motiverende på elever. De ser tydeligere verdien av å beherske språk og gjøre seg forstått utenfor Norges grenser, understreker Ostad. Ofte er det tilfeldigheter som fører fram til språk eller ikke. Selv valgte Ostad tysk på ungdomsskolen, og hun har hele sin universitetsutdannelse, inkludert doktorgrad, fra Tyskland. Fremmedspråk/ Jeg presser ikke flest mulig nordmenn til å ta mest mulig språk, men vi trenger at så mange som mulig har fremmedspråk som et supplement til et fag som de behersker, sier Johanne Ostad, leder for Fremmedspråksenteret. Hvorfor valgte jeg tysk i utgangspunktet? Jo, Østerrike og særlig Tyskland hadde utrolige fine låter i Grand Prix det året, flirer hun og viser til låten Flieger sunget av Nino de Angelo for Tyskland i En venninne av meg valgte fransk fordi tysklæreren hadde så dårlig ånde, og hun tok senere doktorgrad i fransk. Det betyr mye hva andre elever velger, samt hva foreldre og rådgivere mener. At NHO går så tydelig ut og forklarer næringslivets behov for kompetanse i fremmedspråk, er med på å øke foreldrenes bevissthet, tror Ostad. Det er viktig at språkundervisningen også gir land- og kulturkunnskaper. Jeg er veldig for kunst i undervisningen, bruk av musikk og filmer. Jeg kjenner til flere elever som i dag velger tysk på grunn av Tokio Hotel og Rammstein. ITINERA/5

6 Trenger sammenheng Norge trenger elever og studenter som går dypt inn i språket og behersket det flytende, ifølge Ostad. Samtidig har vi, som nasjon, behov for språklig bredde, at noen av oss behersker eksempelvis kinesisk og japansk. Ofte er det ingen sammenheng mellom tilbud i ungdomskolen og på videregående. Trondheim kommune ønsker å starte et prosjekt sammen med blant andre NTNU om å tilby kinesisk både på en ungdomskole og en videregående skole. Jeg håper at dette kan bli en modell, og at andre byer kan tilby andre språkfag gjennom hele utdanningsløpet, sier Ostad. Hvor språkmektige norske elever faktisk er sammenlignet med elever i andre land, vet vi ennå ikke. Ingen internasjonale undersøkelser er foreløpig gjort, men EU varsler en europeisk undersøkelse i Ostad ivrer for tidlig læring, samt CLIL (Content and Language Integrated Learning). Og hun tror ikke at det er nødvendig å styre elever bort fra spansk og over mot tysk, for eksempel for å tekkes næringslivets behov. Jeg tror at dette vil utjevne seg av seg selv. Spansk er et ungt språkfag i Norge, og populariteten skyldes delvis at ungdom ikke har hatt eldre søsken eller foreldre som har fortalt dem at også spansk er innviklet og krever innsats. Tidlig læring Tolv grunnskoler deltok noen år tilbake i et prøveprosjekt med tidlig start i andre fremmedspråk. Prosjektet er avsluttet med utrolig bra resultat, ja, over all forventning. Viktigheten ligger ikke minst i å utvikle elevenes interesse for fremmedspråk før de skal velge i 13-årsalderen. Har de først fått vekket en interesse, er det mye større sjanse for at de fortsetter med språk, understreker Ostad. Dette prøveprosjektet skal videreføres. Samtidig er det mange skoler som kjører lignende opplegg uten å delta i et formalisert prosjekt. Enhver skole står fritt til å starte lignende opplegg. Ostad kjenner til flere grunnskoler som driver franskundervisning i heimkunnskapstimer og tysk i gymtimer. Da er vi over på CLIL. Finland størst på CLIL CLIL er et veldig godt konsept. Det handler om å lære med språket, ikke om språket, noe som også framheves i Kunnskapsløftet. Elevene bruker språket i en reell setting. CLIL er ganske utbredt i Norge, selv om mange skoler faktisk driver på med det uten å vite om at det er CLIL. Ordningen har gitt veldig gode resultater og norske skoler står fritt til å ta det i bruk. Man kan eksempelvis bruke europeiske lærerassistenter i vår hjemlige undervisning, sier Ostad og viser til lærerassistentordningen under EU-programmet Comenius. Og hvem er størst på CLIL, internasjonalt sett? Et land der CLIL i alle fall er godt utbredt, er Finland som jo jevnt over skårer høyest på alle internasjonale skoleundersøkelser. Er det en sammenheng mellom finnenes bruk av CLIL og deres gode skoleresultater? Det er for tidlig å si noe om. Ingen forskning er ennå gjort på dette området, ifølge Ostad. Fram med sladrebladene Undersøkelser viser at vi nordmenn er svakere i fremmedspråk enn vi tror, engelsk inkludert. Én ting er å holde et foredrag. Men så skal man ut i en sosial setting om kvelden, og da trenger man ikke bare språkkunnskaper, men også kulturkunnskaper. Ta humor: Om man tar eller ikke tar humoristiske poenger, er jo slikt som ofte avgjør om man får reell kontakt eller ikke. For å forstå humor, trenger man kulturelle referanser, understreker Ostad og slår et slag for sladreblader, faktisk. «For å forstå humor, trenger man kulturelle referanser. Jeg leste konsekvent sladreblader da jeg flyttet til Tyskland. Der skriver man jo om kjendiser og slikt som er snakkis. Jeg ønsket å trenge gjennom de kulturelle kodene. Det er som den bankreklamen med den engelske forretningsmannen som serveres ål på besøk i Kina. Det ser ekkelt ut, men han spiser høflig opp alt på tallerkenen. Noe han ikke skulle ha gjort, for i Kina regnes det som uhøflig, det antyder at verten ikke har servert nok mat. Hvordan hilser man, hvordan kler man seg, hvordan tiltaler man den andre parten i e-post? Alt dette har med kultur å gjøre, og må læres, poengterer Ostad. Tyskere åpner gjerne brev med: Ærede herr Da nytter det ikke å kjøre på med et norsk Hei og håpe på det beste. Man må tilpasse seg. Man trenger kulturell kompetanse, og den kommer gjennom språket. Fremmedspråksenteret Fremmedspråksenteret (Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen) er et ressurssenter for fremmedspråk i opplæringen. Hovedmandatet er å arbeide for at fremmedspråkopplæringen får høy kvalitet og at Norge blir et land med høy kompetanse i mange fremmedspråk. Fremmedspråksenteret ble opprettet i 2005 som ett av ni nasjonale sentre, og er underlagt Kunnskapsdepartementet. Content and Language Integrated Learning (CLIL) er i Norge også kjent som bilingval opplæring. I stedet for norsk som arbeidsspråk i undervisningen benyttes et fremmedspråk. I Norge har vi hatt forsøk med opplæring ved hjelp av fremmedspråk i flere fag på både engelsk, tysk og fransk. Forsøkene med CLIL har vist at leseferdighetene bedres, og at perspektivet rommer muligheter for både språklig og innholdsmessig fordypning, uansett utdanningsprogram. I grunnskolen har en også erfaringer med at elever hadde utbytte av den økte variasjonen som CLIL tilførte fagene. (Språk åpner dører: Strategi for styrking av fremmedspråk i grunnopplæringen , Kunnskapsdepartementet, 2007) 6/ITINERA

7 VEILEDER/ Kjøkkensjefen på franske L Océan Concarneau veileder Robert Gjelstenli (t.v.) og Karl Torbjørn Andersen, begge elever ved Ørskog VGS. (Foto/ Privat) Kokker til Karibien TEKST/ RUNO ISAKSEN Foto/ Tordis Marie Espeland Elevene er ute og lærer språket i praksis, og dermed får de et bedre forhold til språk. Mot dette kan ikke vårt hjemlige undervisningsopplegg konkurrere, samme hvor fiffig vi legger opp undervisningen. «Vi skulle ha jobbet enda mer med språk før utreise! Merete Streitlien er lærer på Ørskog videregående skole og koordinator for Great Opportunities II. Skolen sender elever på treukers utplassering på restauranter og hoteller i Tyskland, Frankrike, Litauen, Danmark og på Caymanøyene i Karibien. Elevene får så mye faglig og språklig input under slike opphold, i tillegg til å vokse enormt som mennesker. Vi lærere får faglig påfyll og inspirasjon. Det ligger en uvurderlig nytte i å følge med på den internasjonale utviklingen innen eget fagfelt, utdyper Streitlien. Franske fagtermer Fransk er det internasjonale gourmetspråket. Med Kunnskapsløftet gikk fransk ut som obligatorisk fag på Kokk og servitørfag, noe Streitlien beklager. Elevene som skal på utplassering i franske bedrifter, får imidlertid tilrettelagt franskundervisning i noen måneder før utreise. En franskspråklig lærer gir undervisning på fransk på kjøkkenet med elevene som skal reise ut. I tillegg følger elevene et eget opplegg på ettermiddagstid. Dessuten lager vi egne mat-ordlister. Du kan ikke lære et språk flytende på to-tre måneder. Målet er at elevene skal lære seg fagtermer og dermed forstå ordre og bestillinger. Elevene som skal i praksis på tyske restauranter og hoteller, får språklæring av innreisende tyske lærlinger. Vi tar imot tyske lærlinger på praksisopphold her i fylket, og de har tyskundervisning for våre elever både på kjøkkenet i skoletiden, og om ettermiddagen. Dette fungerer glimrende, ifølge Streitlien. «Bare prøv deg fram, du! Språklig nødvendighet Vel tilbake fra slike opphold ser Streitlien store forandringer hos elevene. Elever som før vegret seg for å lese høyt, hopper nå uti det. Den språklige tryggheten har økt betraktelig. Og elevene sier typisk: Vi skulle ha jobbet enda mer med språk før utreise! Vi bruker bevisst elever som selv har vært ute for å informere nye elever om mulighetene. Det øker motivasjonen for å reise ut, og det framhever betydningen av å kunne flere språk, understreker Streitlien. ITINERA/7

8 Læring foregår på mange plan: personlig, faglig, språklig, kulturelt. Evaluering diskuteres over landegrensene: Hva legger man vekt på i Norge, Tyskland og Frankrike når man evaluerer praksisopphold? Ulike kulturer finnes, noe som er spennende å oppdage. Våre elever må skjønne at den tyske og franske kjøkkensjefen er sjef med stor S. Og at egen kreativitet ikke er noe å fremheve på franske kjøkken. Omvendt forventer franske lærlinger i Norge å få klare ordre, en matrett å kopiere, og de blir usikre av meldinger som: Bare prøv deg fram, du! Nok i seg til å lykkes Lysten til å reise ut er formidabel. Elevene må søke om å få reise ut, og intervjurunde hører med. De som ikke blir tatt ut, forklares hvorfor. Kanskje de ikke er modne nok, kanskje de kan reise ut til neste år. Vi legger vekt på sosial kompetanse samt at eleven er til å stole på. Jeg hadde én elev med hjemlengsel, kjæresten hennes sto klar til å betale hjemreise for henne, men vi lærere sto på for å motivere henne til å bli. Senere sa hun at det var utrolig viktig for henne personlig at vi ikke lot henne gi opp. Jeg visste at hun hadde nok i seg til å lykkes, forteller Streitlien. Et overraskende funn er at de mest skoleflinke elevene sliter mest, relativt sett. De som er vant til å lykkes kan fort komme til å slite på et fransk kjøkken. Det er vanskelig for dem å ikke være perfekte fra første stund. Men vår erfaring er at både faglig flinke og mindre flinke vokser i selvinnsikt. Mamma er ikke der og passer på, sier Streitlien og viser til at de aller fleste som reiser ut, er under 18 år. Sms-konkurranse Ørskog videregående skole har rike erfaringer fra europeisk samarbeid. Hva er suksesskriteriene, slik Streitlien ser det? Engasjement fra lærerne, samt det å ha tro på at elevene har noe reelt igjen for å reise ut. Noen av disse partnerne har vi jobbet med i mange år. Vi har klare avtaler om hva vi forventer ved å sende våre elever ut. Åpen kommunikasjon er viktig. Motivasjon/ Slikt samarbeid innebærer ekstra innsats og arbeid, men vi holder på med det fordi det gir så mye tilbake. Utbyttet for alle involverte overstiger langt arbeidsinnsatsen, og det er vår motivasjon til å fortsette, sier Merete Streitlien. Elevene er unge, så tett oppfølging er viktig. To lærere er alltid i området, og reiser på besøk til de ulike bedriftene som har tatt imot norske elever/lærlinger. Vi har opprettet en konkurranse: Dagens beste henvendelse på sms. Dette for å sikre at alle elevene skriver til oss daglig og forteller litt om hva som har skjedd i løpet av dagen. I tillegg fører de mer detaljerte logger, som vi kommer til å legge ut på læringsplattformen vår i år. Gjør de dumme ting, stepper vi inn og hjelper til med å ordne opp. Så venter jeg heller med kjeftingen til dagen etterpå. Det er viktig for elevene å vite at vi er der for dem, understreker Merete Streitlien. Great Opportunities II Great Opportunities II er en videreføring av Leonardo da Vinci-prosjektet Great Opportunities ( ). Ørskog VGS i Møre og Romsdal er koordinator for prosjektet, som handler om å sende elever og lærlinger på treukers praksisopphold i en bedrift i et av partnerlandene. I 2009 sender Ørskog VGS fem elever på Kokk og servitørfag, samt kokk- og servitørlærlinger som har vært elever på skolen, på treukers utplassering på restauranter på Cay manøyene, som er et britisk, oversjøisk territorium i Karibien. Ørskog sender videre ut 15 kokkeelever og -lærlinger til franske restauranter og hoteller. Til Litauen sender skolen hver høst fire elever og lærlinger som i tillegg til ordinær Leonardo da Vinci-utplassering, deltar under den norske fiskeuken i regi av den norske ambassaden. Elever på Matfag, samt Barne- og ungdomsarbeid, får tilbud om utplassering i danske bedrifter. Alle disse ordningene er under Leonardo da Vinci-programmet. I tillegg er skolen med i et samarbeidsopplegg under det tysk-norske Gjør det-programmet, med utplassering på tyske restauranter og hoteller. Dette er et tilbud for elever på Kokk- og servitørfag, samt lærlinger. FÅRIKÅL/ Tilbereding av fårikål på karibisk kjøkken. Gregory Godman, kjøkkensjef ved Brac Reef Hotel, Cayman Brac, og Johan Nicolaisen, lærer i Kokk og servitørfag ved Ørskog VGS, omkranset av lærlingene Nils Martin Holmem (t.v.) og Christian Dønheim. (Foto/ Privat) Alt i alt sender Ørskog VGS ut om lag 40 elever og lærlinger i løpet av et skoleår, og mottar omtrent like mange elever og lærlinger fra sine europeiske partnere. 8/ITINERA

9 Lærlinger med glød TEKST/ RUNO ISAKSEN Vi får nye faglige impulser av lærlinger som har vært utenlands. Og vi får lærlinger med glød og interesse for å fortsette i faget. Sindre Mjelva er direktør for Hotel Union i Geiranger og fjerde generasjon Mjelva som driver det tradisjonsrike familiehotellet. Lærlinger som tar et opphold utenlands kommer tilbake med et nytt faglig innblikk. De tenker på en annen måte etter å ha erfart standarden på et fransk eller tysk kjøkken. De er mer bevisste på kvalitet og mer motiverte for å bli enda bedre kokker. De kommer tilbake med en helt ny giv, utdyper Mjelva. Men Hotel Union sender ikke bare norske lærlinger ut, de mottar også europeiske lærlinger. De aller fleste av disse er faglig sterke, forteller Mjelva. Vår motivasjon for ta imot dem, er at vi ser at de er til nytte. De tilfører mye, faglig sett. De er til god hjelp i vår egen opplæring av svenske kokker og servitører som vi tar inn i sesongen. Vi har vært så heldige å få noen av de aller beste lærlingene tilbake til hotellet i to høysesonger. Enkelte av dem har også slått seg ned her, og stiftet familie. Slikt er jo kjekt. For oss som distriktshotell er det viktig å ta vare på de som ønsker å bli tatt vare på. Hotel Union har behov for langsiktighet og kvalitetsgarantier, forklarer Mjelva. Leonardo da Vinci er et kjent program og enkelt å gå inn i. Vi vet at våre lærlinger som sendes ut, får opplæring i seriøse og gode bedrifter. Og vi vet at de lærlingene vi tar imot, er dyktige kandidater fra gode skoler. AKTIVT/ Hektisk aktivitet på kjøkkenet til Hotel Union i Geiranger, som årlig tar imot flere europeiske kokke- og servitørlærlinger. (Foto/ Privat) Yrkeslærere til Norwich I OECD-rapporten Learning for Jobs skryt organisasjonen av norsk fagog yrkesopplæring, men peiker òg på nokre utfordringar. Betre opplæring av instruktørar og tiltak mot det store fråfallet i vidaregåande opplæring er område som Noreg må gjere noko med. Regjeringa deler i all hovudsak synspunkta som kjem fram i OECD-analysen, seier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell på regjeringen.no. Difor foreslår vi 70 millionar i statsbudsjettet for 2009 Sør-Trøndelag fylkeskommune har fått støtte gjennom Leonardo da Vinci-programmet til å sende 16 yrkeslærere på kurs i yrkesengelsk ved Norwich Institute for Language Education (NILE). We teach bilingual er tittelen på prosjektet, og alle deltakere får Europass. Fylkesplanen risser opp ambisiøse mål: Flere skoler skal ta i bruk bilingval undervisning også i yrkesfag; yrkeslærere og elever skal bli sikrere i bruk av fremmedspråk; lærerne skal samarbeide tettere med skoler i Europa; innsikten i europeisk fag- og språkopplæring skal bli bedre; europeisk kultur og kulturformidling skal inn i yrkesopplæringen. 70 millionar til instruktørar Fire av fem utan fordjuping Ein ny strategi for vidareutdanning av lærarar blei lansert i oktober Strategien er utarbeidd i samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, KS, lærarorganisasjonane og Universitets- og høgskulerådet. Vidareutdanninga blir retta mot fagområde som det på landsbasis er behov for å styrkje. Frå 2009 til 2012 vil mellom anna vidareutdanning i matematikk, norsk, samisk og engelsk bli prioritert. Opplegget gir vidareutdanning i eit omfang på inntil 60 studiepoeng i det enkelte fag til etterutdanning av instruktørar i yrkesfaga. Utdanningsdirektoratet får no i oppgåve å leggje fram forslag til korleis vi kan gjennomføre denne opplæringa. Det er òg nødvendig å gjere noko med fråfallet. I dag fullfører berre to av tre den vidaregåande opplæringa på normert tid. Ministeren varslar mellom anna ein meir praktisk og røyndomsnær ungdoms skule, ein praktisk start på vidaregåande opplæring for fleire yrkesfag og meir støtte til dei som slit. eller område. På regjeringen.no kommenterer kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell at kompetansen til lærarane og resultata til elevane heng saman, og at berre ein femdel av lærarane i den norske grunnskulen har fordjuping på minst eitt år i faga dei underviser i. Eg er glad for at vi har fått på plass ei langsiktig vidareutdanningsordning som gjer det lettare for lærarar og kommunar å planleggje kompetanseutvikling, seier kunnskapsministeren. ITINERA/9

10 Under huda / No har eg internasjonalisering under huda og vil svært gjerne setja i gang internasjonale prosjekt på skulen, slik me gjorde i barnehagen, seier Marit Tone Aasen, rektor ved Langevåg skule i Ålesund. Fleirspråklege born er ein styrke TEKST OG FOTO/ Tordis Marie Espeland Resultatet av prosjektet er endra haldningar til det å vera ein fleirkulturell barnehage. Det seier Marit Tone Aasen, tidlegare leiar i Åsemyra barnehage og no rektor ved Langevåg skule i Ålesund. Som barnehagestyrar fekk Aasen i gang Comenius-prosjektet Growing up in a multicultural world, saman med barnehagar og førskular frå Island, Italia, Spania og Sverige. Felles for alle er ein stor del born som veks opp med fleire språk. Åsemyra barnehage, som er barnehage for Ålesund sjukehus, har om lag 160 born fordelt på ti avdelingar. Sjukehuset er ein internasjonal arbeidsplass, og mange av borna har to morsmål og foreldre som ikkje er etnisk norske. «Prosjektet førte til ei gjennomgåande haldningsendring i heile barnehagen. Tidlegare vart det nærast sett på som eit problem at foreldra til dømes snakka sitt eige språk med borna i garderoben. Alle desse språka vart eit frustrasjonsmoment. Prosjektet førte til ei gjennomgåande haldningsendring i heile barnehagen. No veit alle at borna må få nytta morsmålet sitt dersom dei også skal læra seg norsk. Me klarte å snu mangfaldet til noko positivt, seier den tidlegare styraren. Utsett for mangfald Sjølv om prosjektet førte mykje godt med seg, hadde ikkje barnehagen ein flygande start på Comenius-karrieren. Det starta nølande, med at eg deltok på eit kontaktseminar i Molde, saman med andre europeiske pedagogar, fortel Aasen. Her fann ho interesserte samarbeidspartnarar, og etter litt prøving og feiling vart Comenius-søknaden godkjend. I 2005 vart eit treårig prosjekt sett ut i livet. Det har vore ei kreativ gruppe. Me har reist på vitjing til kvarandre, og heile tida hatt ein fast mal for møta. I tillegg til eit studiebesøk hadde me alltid ein fagleg del, og utveksling av ein idé som vart prøvd ut i alle landa. Den tidlegare styraren fortel om enkle, men effektive metodar for å også dra borna inn i prosjektet. Eit viktig mål var å utsetja borna for mangfald. Til dømes fekk me ei dukke frå kvart land, som vart med oss heim att og fortalde om besøket. Me la vekt på å leika med språk, og gjera språka synlege i kvardagen, seier Aasen. Ho fortel om språkstimulering i det magiske språkrommet, og utforming av ein kalender med flagg og ord på 12 ulike morsmål frå barnehagen. Hennar erfaring er at born synest språk er spanande. 10/ITINERA

11 Førebyggjer rasisme I eit langsiktig perspektiv er barnehagen ein utruleg viktig arena for å førebyggja rasisme. Borna skal føla seg trygge og me skal ta vare på identiteten deira. Eg er bombesikker på at slike faglege samarbeid fører til kvalitetsheving, seier Marit Tone Aasen, som henta masse inspirasjon frå samarbeidspartnarane i prosjektet. Det viktigaste utbytet me sit igjen med er konkret lærdom om språklæring. Me fekk kunnskap om dette som kan byggast vidare på, og ein langsiktig konsekvens er at fleirspråklege born i barnehagen no vert sett på som ein styrke. Barnehagen prøvde også så godt som mogleg å spreia prosjektet til alle tilsette. Blant anna utforma Aasen ein Comenius-perm til kvar avdeling der alle aktuelle papir vart samla. I tillegg har me nytta eitkvart høve til å snakka om internasjonalisering, og gått ut i media for å påverka andre til å delta i liknande prosjekt, fortel Aasen. Audny Samset, assisterande styrar og aktiv i Comenius-prosjektet, held årleg ei innføring i internasjonalt samarbeid for førskulelærarstudentar ved Høgskulen i Volda. I tillegg har Marit Tone Aasen helde innlegg både hos fylkeskommunen, fylkesmannen og på ulike konferansar. Prosjektet førte også til eit underprosjekt om likestilling i barnehagen. Berre tida set avgrensingar for kva ringverknader som kan komma ut av eit Comenius-prosjekt, meiner Aasen, som no legg internasjonale planar for Langevåg skule i si nye rolle som rektor. Growing up in a multicultural world Growing up in a multicultural world var eit treårig Comeniusprosjekt som varte frå hausten 2005 til våren Åsemyra barnehage i Ålesund var koordinator for prosjektet, som elles hadde deltakarar frå Island, Italia, Spania og Sverige. Hovudmålet var utveksling av kunnskap om språklæring i multikulturelle barnehagar/førskular. Comenius er EUs utdanningsprogram for barnehagar, grunnskule, videregåande opplæring og lærarutdanning. Barnehage gjev betre språk TEKST/ Tordis Marie Espeland Barnehagen er positiv for språkutviklinga hos born, og dette gjeld særleg born med eit anna morsmål enn norsk. Det viser ein forskingsrapport publisert av Kunnskapsdepartementet i samarbeid med Folkehelseinstituttet. I rapporten vert språkutviklinga til born som er tre år og ikkje går i barnehage, samanlikna med treåringar som er i barnehage. 67 prosent av dei heimeverande borna nyttar lange og samansette setningar, medan dette gjeld heile 76 prosent av barnehage-borna. Born med foreldre med låg utdanning, låg inntekt og eit anna morsmål enn norsk vert særleg positivt påverka av barnehagen. ein forelder med eit anna morsmål, har forseinka språkutvikling, medan fem prosent av etnisk norske born kjem i denne gruppa. Det kan altså sjå ut som om dei førstnemnde borna har dårlegare språk enn etnisk norske born. Rapporten nemner også at tidlegare forsking viser at tospråklege born gjerne utviklar seg seinare enn born som berre lærer eitt språk, men at tospråklege born tek dette att i skulealder. Heile rapporten finst på Folkehelseinstituttet sine nettsider. MULTIKULTURELLE / Åsemyra barnehage hadde eit fruktbart samarbeid med partnarar frå Island, Sverige, Spania og Italia. Her er italienske born i full aktivitet. (Foto/ Privat) Erobrar verda Mødre til born er intervjua i samband med rapporten, som ein del av den norske mor og barn-undersøkinga gjennomført av Folkehelseinstituttet (FHI). Denne undersøkinga skal følgja borna opp og gje eit bilete av borna si utvikling over tid. Språket er det verktøyet me erobrar verda med, seier forskar og psykologspesialist Synnøve Schølberg frå FHI. Språk er fundamentalt for all læring. Når eit barn ikkje klarar å inngå i ein slik arena for læring, fører det til risiko for ei skeiv utvikling også på andre område. Dårlegare språk? Rapporten indikerer at ni prosent av barnehageborn med minst ITINERA/11

12 Frustrerte franskelevar lærer best TEKST OG FOTO/ Tordis Marie Espeland Når elevane blir frustrerte fordi dei ikkje kan nok fransk til å kommunisera med sine nye vener, føler eg at prosjektet verkeleg fungerer som det skal. Det seier Louise Rennemo, lærar ved Hemne videregående skole og leiar for etwinning-prosjektet Les jeunes en Europe s intéressent à la Méditerranée, ein av to vinnarar av Den europeiske språkprisen Juryen påpeikte blant anna i si grunngjeving at Hemne vgs har brukt fremmedspråk på en kreativ måte i arbeidet med å utvikle den interkulturelle dialogen. Kvardagen er lik Fransk-klassane til Rennemo har jobba saman med skular i Italia, Hellas, Belgia og Marokko sidan Dei har blant anna sendt kvarandre små filmar, chatta og hatt blogg-innlegg på ei felles nettside. Kva betyr eit slikt samarbeid for språklæringa i klassen? All kommunikasjon har gått på fransk. Sidan fransk var framandspråk for alle bortsett frå dei belgiske elevane, var det lågare terskel for dei norske å uttrykka seg på eit språk dei enno ikkje er trygge på, trur fransklæraren, som ser at samarbeidet har ført til kunnskap både om IKT, kultur og geografi i tillegg til språk. Ho ser det også som ein fordel at Marokko var med i prosjektet. Slik utveksling av informasjon handlar mykje om kulturforståing. I starten utveksla me til dømes typiske påstandar om dei ulike landa, for å sjå om dei stemte. Etter kvart har elevane sett at kvardagen i dei andre landa ikkje er så ulik deira eigen. Frustrerte elevar Eigedomskjensla til prosjektet har vore stor blant elevane. Det er meir spennande å snakka om kulturforskjellar og sjå kva venene har lagt inn på nettsida sidan sist, enn å løysa ei oppgåve i boka, fortel Rennemo. Eg opplevde også at elevane vart lettare frustrerte fordi dei følte dei ikkje kunne nok fransk. Det er eit bra teikn for prosjektet, smiler læraren, som samstundes med det pågåande prosjektet også planlegg ein Comenius-søknad om korleis realfag og språkfag kan kombinerast. Skulen har også ein italiensk språkassistent gjennom Comenius dette skuleåret. LÆRING / Språkleg frustrasjon kan gje motivasjon og læring. (Foto/ Privat) 12/ITINERA

13 Handlingsrom Rektor Ole Ledahl ved Hemne vgs ser det som heilt naudsynt at internasjonalisering er godt forankra i skuleleiinga. Som rektor prøver eg å gje klare føringar for korleis me jobbar med internasjonale prosjekt, samstundes som eg gjev pedagogisk handlingsrom til læraren. Det er viktig at internasjonalisering blir ein naturleg del av faget, trur skuleleiaren, som ser skulen sine prosjekt som ei følgje av retningsliner frå stat og fylke. Me tek strategiane ned på skulenivå, konkretiserer dei og jobbar bevisst med å inkludera internasjonalisering i den vanlege undervisninga, seier Ledahl, som ser store fordelar med å engasjera lærarar og elevar i prosjekt med andre land. Generelt sett trur eg at språk vert stadig viktigare både i arbeidsliv og utdanning. Det er heilt klart fagleg utviklande for elevane å vera med på internasjonale prosjekt. Eg trur også at dei som deltek får med seg noko ekstra ut i arbeidsliv og vidare utdanning, i tillegg til at prosjekta er ein inspirasjon også for andre lærarar ved skulen. «Det er inga tvil om at internasjonal aktivitet gjev skulen eit kvalitetsstempel. Bonjour la Norvège I arbeidet med Comenius-søknaden om språk og realfag hadde skulen nyleg besøk av lærarar frå England og Frankrike, som kanskje blir framtidige samarbeidspartnarar. Rektor Ledahl meiner arbeidet som vert lagt i søknaden gjev kvalitetsprosjekt. Det er inga tvil om at internasjonal aktivitet gjev skulen eit kvalitetsstempel, og kan gjera oss meir attraktive. Alle kvalitetskrava i søknadsskrivinga gjer at Comenius-prosjektet, dersom det blir godkjend, allereie har ein høg standard. Lærar Louise Rennemo ser fram til å fortsetja med prosjektet eitt år til. Utbytet så langt har vore utruleg bra. Elevane snakkar meir fransk, og ein biverknad er at dei også lærer om filming og data sidan dette blir brukt som kommunikasjonsverktøy. Dette samstemmer med at ungdom i dag lever i ei visuell verd. Dei fleste i franskklassen er jenter. Og når ein belgisk ung mann med store, brune auge ser inn i kameraet og seier Bonjour la Norvège, er jo dette også ein slags motivasjon, smiler fransklæraren. SPRÅKPRIS / Lisbet Rugtvedt (t.v.), statssekretær i Kunnskapsdepartementet, delte ut den europeiske språkprisen 2008 til Hemne videregående skole ved Louise Rennemo og rektor Ole Ledahl. Den europeiske språkprisen Den europeiske språkprisen 2008 vart delt mellom Hemne vgs for prosjektet Les jeunes en Europe s intéressent à la Méditerranée og Ungt Entreprenørskap for sitt arbeid med entreprenørskap, språk og næringsliv. Prisen, eit diplom og kr til kvar av vinnarane, vert delt ut i alle EU/EØS-land til nyskapande prosjekt som bidreg til å fremja læring av framandspråk. I Noreg er det SIU og Framandspråksenteret som deler ut språkprisen. Les jeunes en Europe s intéressent à la Méditerranée er eit toårig etwinningsprosjekt ( ) ved Hemne vgs i Sør-Trøndelag. Dette er eit MedTwinning -prosjekt eit etwinningsprosjekt der alle land rundt Middelhavet kan delta. Italia, Hellas, Belgia og Marokko er med i prosjektet i tillegg til Noreg. etwinning legg til rette for at skulane skal kunna byggja pedagogiske partnarskap med andre skular i Europa ved hjelp av IKT. Prosjekta skal også fremja språk- og kulturlæring. Gjennom portalen kan skulane registrera seg og få tilgang til blant anna partnarsøk og virtuelle samarbeidsrom. Comenius er EUs utdanningsprogram for barnehagar, grunn skular, vidaregåande opplæring og lærarutdanning. Comenius lærarassistent: Barnehagar, skular og vaksenopplæringssenter kan ta imot ein lærarassistent frå eit europeisk land. Assistenten mottek stipend frå heimlandet. Dette skal dekka reise og opphald. ITINERA/13

14 Ein bondegut frå Noreg TEKST og Foto/ Tordis marie Espeland Eg vil oppmoda deg til å våga å snakka, sjølv om du ikkje meistrar språket slik du ønskjer. Det seier journalisten Dag Erik Pedersen, norsk ambassadør for framandspråk Sigrar / Dag Erik Pedersen kan visa til 43 sigrar i løpet av sine tolv år som proffsyklist. (Foto/ Privat) Det starta med sykkelheltar og italienske glosar. I dag gjer journalisten og den tidlegare proffsyklisten seg forstått på fransk, spansk, tysk, nederlandsk og italiensk, i tillegg til engelsk. Etter tolv år som syklist i Italia vart Pedersen altså journalist, og han har dei siste åra leia både TV-aksjonar og store sportsarrangement for NRK. På grunn av sin aktive bruk av mange språk, vart han utnemnd til norsk ambassadør for framandspråk i Ti italienske glosar Gratulerer med utnemninga som språkambassadør. Me går rett på sak: Har språk endra livet ditt? Eg vil gjerne få sagt at eg er kjempestolt over å ha fått denne prisen. Språk har heilt klart endra livet mitt på eit par vesentlege område. I tillegg til gleda ved å kommunisera med andre menneske, har det vore ei medverkande årsak til at eg har fått høve til å jobba i NRK. Dette har teke meg til stader i verda som eg aldri hadde trudd at eg kom til å få sjå. Kvifor starta du å læra deg språk? Eg byrja å læra meg italiensk som 16-åring. Målet mitt var å bli proffsyklist i Italia, akkurat som mitt store førebilete, den norske syklisten Knut Knutsen. Eg kjøpte meg ei lærebok i italiensk, og sløkte sidan aldri lyset om kvelden før eg hadde lært meg ti italienske glosar. Den første setninga eg lærte meg var Sono soltanto un piccolo contadino della Norvegia, som betyr: Eg er berre ein bondegut frå Noreg. Dette skulle eg seia dersom eg møtte mine italienske sykkelheltar. Total forvirring Du har lært deg det eine språket etter det andre i relativt vaksen alder. Korleis er denne læringsprosessen? Dei fleste språka har eg lært fordi Europa har vore arbeidsplassen min, både som syklist og til dels også som journalist. Når ein lærer eit nytt språk, kjem det først ein lang periode med total forvirring og ei mektig kjensle av at jo meir du lærer, desto dummare blir du. Så løyser det heile seg opp etter tre-fire månader. For at eit språk skal bli aktivt må det mange, mange repetisjonar til. «Ta språket på alvor. Vær på hogget kvar einaste dag. Du vil aldri angra på det. Aldri! Kva er det vanskelegaste å læra ved eit språk? Det vanskelegaste er nok å læra humor og ironi. Det er til dømes sjeldan eg finn det heilt rette ordet, dersom eg skal ta ein god norsk historie på italiensk. Du har intervjua både idrettsstjerner i stressa situasjonar og gjort lengre portrettintervju med store personlegdomar som Rigoberta Menchú og Andrea Bocelli. Kva fordelar gjev det å kunna snakka med folk på deira eige språk? Eg får naturlegvis ein heilt annan kontakt med intervjuobjekta, eg som tør snakka deira språk. Når det gjeld intervjuet med Rigo- 14/ITINERA

15 Ambassadøren / Nøkkelen til framtida ligg i å kunna kommunisera på mange språk, seier journalist Dag Erik Pedersen, norsk ambassadør for framandspråk i berta Menchú, som fekk Nobels fredspris i 1999, hadde det aldri gått om eg ikkje hadde gjort det på spansk. Også innan idretten har eg stadig ein fordel av språkkunnskapane mine. «Språk kan også trenast på. Alt kan trenast på Du har jo allereie ein imponerande språkmeny å visa til. Kva er neste språk på lista, dersom du skal læra deg fleire? Hadde livet vore noko lengre ville eg heilt klart ha prioritert å læra russisk og kinesisk. Der ligg nøkkelen til framtida. Kan det å læra seg språk samanliknast med å trena? Eg trur at alt kan trenast på. Som liten var eg eit dårleg sportstalent. Eg er sikker på at om du hadde fortalt mine klassekameratar i femte klasse at eg skulle ta 43 sigrar som proffsyklist, hadde dei sett på det som ein spøk! Slik var det med TV-journalistikken også. Dei første TV-sendingane mine var ein katastrofe, men det har gått ganske fint etter kvart. Språk kan også trenast på. Eg trur det i stor grad handlar om å orka å betala prisen for å læra. I TV-programmet Mesternes Mester, som eg er programleiar for, ser me gleda idrettsutøvarane har når dei lukkast. Ein slik glede hadde eg også, første gong eg klarte å føra ein skikkeleg samtale på italiensk. Språk er nøkkelen I Noreg har me i dag berre eitt obligatorisk framandspråk i vidaregåande opplæring, medan EU har som mål at alle europearar skal kunna to framandspråk i tillegg til morsmålet sitt. Er nordmenn for fokuserte på engelsk? Eg synst heilt klart at ein bør ha fleire språk i grunnskulen. Me lærte engelsk, tysk og fransk. Oppi alt dette lærte eg meg italiensk på eiga hand. Eg veit at dette var med på å gje meg ein heilt annan språkleg ballast enn om eg berre kunne engelsk. Du har sjølv born. Har du nokre tankar om kva som kan vera motiverande for skuleelevar som skal læra seg nye språk? Eg trur det er utruleg viktig å aktivt stimulera born og unge til å snakka. Kva med å få besøk av fleire framandspråklege i skuletida? Ein engelskmann i engelsktimen, til dømes. Å få dei til å forstå at nøkkelen til framtida ligg i å kunna kommunisera på mange språk, kan skapa engasjement og glød. Eg vil gjerne seia følgjande til ungdommen: Ta språket på alvor. Vær på hogget kvar einaste dag. Du vil aldri angra på det. Aldri! ITINERA/15

16 Verdifull voksen dyslektiker TEKST/ Kjersti m. brown FOTO/ truls brekke I et samfunn hvor kravene til lese- og skriveferdigheter blir stadig strengere, er voksne dyslektikere en utsatt gruppe som lett kan falle utenfor. Når det gjelder testing og diagnostisering av dyslektiske barn, kan man følge visse skalaer knyttet til språklig utvikling. Et tilsvarende system for voksne eksisterer ikke, og alle deltakerlandene melder om et stort behov for utviklingen av et slikt system som fungerer, sier Aerts. Grundtvig-læringspartnerskapet Dyslexia Learning Partnership (Dys-Learn) retter søkelyset mot nettopp denne gruppen. Voksne som sliter med lesing og skriving vet ikke nødvendigvis at de har dysleksi, selv om de er veldig klar over vanskelighetene sine, sier Dys-Learns koordinator, Willy Aerts fra Nieuwe Media School i Belgia. Ønsket om økt kunnskap om testing og implementering av ulike måter å støtte dyslektikere under utdanning og i arbeidsliv er felles for de 14 europeiske Dys-Learn-partnerne. Nå jobber de sammen med ambisjoner om å etablere et europeisk dysleksinettverk. Dysleksiforbundet er Norges deltaker i Dys-Learn. I første fase har alle partnerne jobbet med å skaffe seg oversikt over situasjonen for voksne med dysleksi i sitt land. Partnerne møtes regelmessig for å presentere status og diskutere relevante funn, og god praksis utveksles som et ledd i å finne felles løsninger på felles problemstillinger. «Frykten for skjemaer som skal leses, fylles ut og forstås er alltid til stede. Mye å lære Nikolai Malling (58) er selvstendig næringsdrivende og daglig leder i firmaet Market Maker. Han har vært aktivt medlem av Dysleksiforbundet i nærmere 30 år. Dys-Learn tiltalte ham på flere måter. Jeg synes det er positivt og uhyre spennende at Norge gjennom Dys-Learn kan dra lærdom fra andre land når det gjelder kompetanse på voksnes dysleksi. Vi har mye å lære, sier han. Nikolai Mallings mor hadde også dysleksi, og foreldrene var tidlig klar over at sønnen var disponert. Han ble diagnostisert i 1957, da han gikk i første klasse. De første syv skoleårene havnet han på Idioten, en egen klasse for elever med lese- og skrivevansker. Malling beskriver tiden som vanskelig, dominert av en sår følelse av å ikke mestre. Denne såre følelsen får jeg også den dag i dag når jeg skal skrive eller lese. Mange dyktige mennesker får ikke utnyttet mulighetene sine på grunn av dysleksi, og en hel del av dem sliter livet ut med å få anerkjennelse. Det er trist å se, sier Malling, som er med i Dysleksiforbundets Dys-Learn komité. Fokuserer på det positive I Mallings tilfelle gjør dysleksien seg først og fremst gjeldende på det skriftlige plan; muntlig er han sterk. I arbeidssammenheng har han mange ganger fortvilt over bokstaver. I dag unngår han de fleste former for skriveaktiviteter. Frykten for skjemaer som skal leses, fylles ut og forstås er alltid til stede. I jobbsammenheng har jeg nå noen som tar seg av alt det skriftlige for meg. For mange dyslektikere tror jeg det er viktig å erkjenne at dette kan jeg ikke. «Det gjelder å spørre seg selv hva man er god på, og å fremelske disse sidene ved seg selv. UNNGÅR SKRIVEPROBLEMET/ Til daglig unngår Nikolai Malling de fleste former for skriving. Tekstmeldinger skriver jeg likevel, når jeg må, smiler han. 16/ITINERA

17 Løsningen ligger i å fokusere på det man er flink til, fremfor det man ikke kan, tror han. Det er viktig at alle dyslektikere, uansett alder, blir klar over at de er verdifulle mennesker som kan noe. Det gjelder å spørre seg selv hva man er god på, og å fremelske disse sidene ved seg selv, sier han. Målsettingen er å presentere den skriftlige erklæringen Dys crimination and Social Exclusion for Europaparlamentet, med håp om større bevisstgjøring rundt dysleksi og behovet for samarbeid over landegrensene, sier Aerts. Lovende resultater Den kypriotiske partneren, New Hope Special School, har utviklet LiFLexiA, en elektronisk læreplattform, opprinnelig rettet mot dyslektiske barn. Verktøyet skal hjelpe brukeren med staving, rettskriving, lesing og uttale, og har så langt gitt gode resultater. Universitetet i Gent har jobbet med en tilsvarende programvare hvor hensikten er å hjelpe dyslektikere og mennesker med andre handikap til å bruke internett. Gjennom utvekslingen av erfaringer med forskjellige e-baserte programmer, og videreføringen av disse, håper vi på sikt å kunne danne et bedre grunnlag for tilstrekkelig testing av voksne dyslektikere, sier Willy Aerts. Imponert over Norge På Dys-Learns møte i Oslo i fjor høst, fikk de andre partnerlandene et nærmere innblikk i voksenopplæringspraksisen i Norge. De skandinaviske landene har en uformell og god voksenopplæring som jeg tror mange europeiske partnere kan lære mye av, sier Aerts. Spesialpedagog ved Oslo Voksenopplæring, Turid Sandbakken, jobber til vanlig med minoritetsspråklige voksne. I likhet med Nikolai Malling er hun med i Dysleksiforbundets Dys-Learn-komité. Hun tror samarbeidet har stort potensial for gjensidig læring. Jeg synes det er veldig interessant å se hvor mye voksenopplæringssystemet varierer fra land til land. Dysleksi arter seg også annerledes innenfor forskjellige språk; for en dyslektiker vil det for eksempel være av betydning hvor langt skriftspråket ligger fra talespråket. Dette vet vi ennå for lite om, sier Sandbakken. I mai 2009 møtes Dys-Learn-partnerne igjen. Denne gangen går turen blant annet til Brussel, hvor det skal avlegges besøk i Europaparlamentet. Dys-Learn Samarbeidspartnere fra 13 europeiske land: Belgia, Danmark, Finland, Hellas, Italia, Kypros, Nederland, Norge, Spania, Storbritannia, Sverige, Tsjekkia og Tyrkia. Grundtvig er EUs program for samarbeid mellom institusjoner og organisasjoner som legger til rette for voksnes læring. KAN BLI BEDRE/ Spesialpedagog Turid Sandbakken tror Norge kan lære mye gjennom Dys-Learn-partnerskapet. Her underviser hun ved Oslo Voksenopplæring. Dysleksi Dysleksi er et av den vestlige verdens mest vanlige handikap og kjennetegnes ved store vansker med å lese og store og ofte vedvarende vansker med rettskriving. Dysleksi er resultatet av et komplisert samspill mellom arv og miljø som begynner allerede i fosterlivet. Man arver altså ikke dysleksi; man arver gener som kan gi disposisjon for dysleksi under visse miljøbetingelser. I Norge regner man med at flere hundre tusen mennesker i større eller mindre grad er rammet. Alvorlige dyslektiske forstyrrelser forekommer hos fem til ti prosent av befolkningen. Adult Literacy and Life Skills-undersøkelsen (ALL-prosjektet) fra 2005 viste at 30 prosent av den voksne befolkningen leser så dårlig at de ikke er i stand til å lese seg til kunnskap på videregående skolenivå. Av arbeidssøkende er 40 prosent dårlige lesere, mens 50 prosent av uføretrygdede faller i samme kategori. (Kilde: Dysleksiforbundet) ITINERA/17

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

SIU Internasjonale muligheter for samarbeid. Oslo, 13.10.2012

SIU Internasjonale muligheter for samarbeid. Oslo, 13.10.2012 SIU Internasjonale muligheter for samarbeid Oslo, 13.10.2012 1 Hva er internasjonalisering i barnehagen? Utvikle internasjonal kompetanse Fremme internasjonal forståelse, solidaritet og toleranse Flerkulturell

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

EUs Program for livslang læring (LLP)

EUs Program for livslang læring (LLP) EUs Program for livslang læring (LLP) Programmet består av fire sektorprogram: Comenius for barnehage, grunnskole og videregående skole (og lærerutdanning) Erasmus for høgre utdanning Grundtvig for voksnes

Detaljer

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING «Det var et kjempespennende kurs, og jeg tok med meg mange ideer hjem igjen. Dette programmet gir store muligheter til å diskutere faglige

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012 Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Ungdomsskolane i Møre og Romsdal Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 63838/2010/A49 Jane Anita Aspen,71 25 87 75 21.12.2010 - Informasjon

Detaljer

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink. www.hordaland.no

Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink. www.hordaland.no Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink Skolerådgjevarsamling, 20. april 2010 Europakontoret.? gir råd og informasjon om EU/EØS program M.a. Nordsjøprogrammet nasjonal kontaktpunkt Programmet

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Dobbelt så mange moglegheiter

Dobbelt så mange moglegheiter Til: Skolefagleg ansvarleg i kommunane i Møre og Romsdal Skolar med elevar på 10. trinn i Møre og Romsdal (til rektor, kontaktlærarar på 10. trinn og rådgivarar) Invitasjon og påmelding til karrieredagane

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Masfjorden kommune Kompetanseutviklingsplan for grunnskulen 2005 2008 Kultur for læring Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Innleiing. Grunnlagsdokument: Generell del av L-97. St.melding nr 30 (03-04)

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

SIU Internasjonalt samarbeid finansiert gjennom ulike program og ordningar

SIU Internasjonalt samarbeid finansiert gjennom ulike program og ordningar SIU Internasjonalt samarbeid finansiert gjennom ulike program og ordningar Nasjonal konferanse for leiarar i kommunal vaksenopplæring Fornebu 10. februar 2015 SIU Senter for internasjonalisering av utdanning

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Internasjonal vidaregåande skule

Internasjonal vidaregåande skule Internasjonal vidaregåande skule Tilbod om eit skuleår i utlandet Elevar som tek Vg1 på Studiespesialiserande utdanningsprogram i år, kan ta Vg2 i Skottland neste år. Møre og Romsdal fylkeskommune 1. Innleiing

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013 Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen 26.september 2013 Kart over Nordhordland: Kompetansekoordinator: Starta 1.august 2008. Stillinga er forankra i Nordhordland

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN

DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN DEN KULTURELLE SKULESEKKEN Den kulturelle skulesekken er ei nasjonal satsing, og er eit samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Noen aktuelle presiseringer i forhold til ny forskrift til opplæringslova kapittel 6 Jeg redigerte bort det som ikke er så aktuelt for dere.. Søknadsfrister unntak Søkjarar

Detaljer

Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! SPRÅKFAG. www.greaker.vgs.no

Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! SPRÅKFAG. www.greaker.vgs.no Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! www.greaker.vgs.no Velg språk! Du som leser dette, står antagelig overfor flere viktige valg: Skal jeg velge fransk, spansk eller tysk som fremmedspråk?

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Næringsliv og fag- og yrkesopplæring. September 2010 Tore Kjærgård

Næringsliv og fag- og yrkesopplæring. September 2010 Tore Kjærgård Næringsliv og fag- og yrkesopplæring September 2010 Tore Kjærgård 1 Agenda Utplassering Fagsamarbeid Hvordan finne samarbeidspartnere? (Kontaktseminar/forberedende besøk) Dokumentasjon av kompetanse (Europass)

Detaljer

Velkomen til dykk alle!

Velkomen til dykk alle! Velkomen til dykk alle! Kvalitetsgrupper VGS Oppland Oppstartsamling Lillehammer hotell, 29 august 2014 RHP Skuleleiing og undervisningsleiing!!! Fylkestinget/skuleeigar: Vil ha kvalitetsutvikling i vidaregåande

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Relevante EU-program for internasjonalisering i kommunane

Relevante EU-program for internasjonalisering i kommunane Relevante EU-program for internasjonalisering i kommunane Internasjonalisering ein veg til attraktive kommunar Bergen 28.10.2010 Målgruppe for Aktiv Ungdom programmet: ALL UNGDOM 13-30 ÅR og dei som arbeidar

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Lærerspesialisten invitasjon til å delta i pilotering

Lærerspesialisten invitasjon til å delta i pilotering Lærerspesialisten invitasjon til å delta i pilotering Fagleg karriereveg «Lærerspesialister - invitasjon til å delta i pilotering» Kunnskapsdepartementet inviterar kommunar og fylkeskommunar til å delta

Detaljer

Kompetansebehov Spørjeundersøking blant bedrifter i Hordaland 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 11 2011

Kompetansebehov Spørjeundersøking blant bedrifter i Hordaland 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 11 2011 Kompetansebehov Spørjeundersøking blant bedrifter i Hordaland 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 11 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører

Detaljer

Internasjonalisering som rekrutteringstiltak i helsearbeidarfaget. Kva gjer vi og kvifor?

Internasjonalisering som rekrutteringstiltak i helsearbeidarfaget. Kva gjer vi og kvifor? HORDALAND FYLKESKOMMUNE Lønborg videregående skole Hellebakken 35 5039 Bergen Internasjonalisering som rekrutteringstiltak i helsearbeidarfaget Kva gjer vi og kvifor? Helene Systad Rektor 26.11.11 HORDALAND

Detaljer

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 Søkere med annet morsmål enn norsk og samisk, defineres som minoritetsspråklige søkere De aller fleste av søkerne med annet morsmål enn norsk, er som alle

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

HØYRING KVALITETSSYSTEM FOR FAG-OG YRKESOPPLÆRINGA

HØYRING KVALITETSSYSTEM FOR FAG-OG YRKESOPPLÆRINGA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201307419-2 Arkivnr. 545 Saksh. Mjelstad, Torbjørn Saksgang Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket

Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket OB Starta med å besøkja alle ressursgruppene 25 stk Skulebesøk Ca 1 2 timar på kvar plass Skulane hadde svært ulikt utgangspunkt

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Strukturen i vidaregåande opplæring Studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse Kunnskapsløftet Mål: at alle elevar

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule)

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Informasjon Ny GIV-heimesida Gjennomføringsbarometeret 2010-kullet frå ungdomsskulen

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer