Utviklingsplan for Skyss. Rullering 2012

Transkript

1 Utviklingsplan for Skyss Rullering 2012 Januar

2 FORORD I desember 2011 vart den første utviklingsplanen for perioden vedteken av Fylkestinget. Målet med planen var å systematisere korleis Skyss kunne medverke til å nå dei politiske måla, konkretisere mål for Skyss som eining, kome med forslag til korleis Skyss skulle løyse påpeikte utfordringar og syne prioriteringane framover. I planen forpliktar Skyss seg til å gjere ei rullering av planen kvart år, der tiltaksdelen skal vere i sentrum. Dette dokumentet utgjer rulleringa av utviklingsplanen for Kunden står sentralt i utviklingsplanen. Det er eit overordna mål at talet på reisande i kollektivtransporten i Bergensområdet skal auke med 50 prosent innan For å klare dette er det naudsynt med ei målretta forbetring av kollektivtenestene. Vi skal betre tenestene våre på alle område, men mest der vi får størst effekt av innsatsen. Ved å gjere tilbodet enkelt å forstå, kjøpe og nytte for alle, skal vi gjere kollektivtransport til den føretrekte reisemåten i byar og tettstader. Samstundes skal vi sikre god budsjettkontroll og skape inntekter for å betre tilbodet har vore eit bra år for kollektivsatsinga i fylket. Vi har hatt ein tydeleg auke i talet på reisande, Bybanen i Bergen fraktar fleire passasjerar enn prognosane, og vi gjennomførte den største omlegginga av rutenettet i Bergen si historie, for å gi storparten av dei reisande et betre tilbod. Når all bussruteproduksjonen i fylket er konkurranseutsett og sett i drift i løpet av 2012 i anbodsregimet, vil Skyss gå over i ein ny fase. Den nye fasen tyder at Skyss i større grad enn tidlegare skal vidareutvikle og forbetre eksisterande tilbod mot kundane, og ikkje bare setje i drift nye rutepakker. Utviklingsplanen er ambisiøs, og det er planlagt ein rekkje nye tiltak framover. Dette vil krevje mykje av Skyss i tida som kjem, og vi ser at organisasjonen treng å styrkje seg på enkelte område for å vere i stand til å levere. Skal vi nå målet om 50 prosent vekst i talet på kollektivreiser i Bergensområdet innan 2020, vil det mellom anna krevje meir ressursar i områda med tett befolkning og størst befolkningsvekst. Samstundes er det viktig at rammene er tilpassa måla, slik at Skyss kan planleggje og setje i gang tiltak i eit lengre perspektiv. Bergen, januar 2012 Oddmund Sylta Direktør i Skyss 2

3 Foto: Skyss/Morten Wanvik Foto: Tommy Næss 3

4 Innhald Samandrag Status og utfordringar for Skyss Utviklingsplan for Skyss Status for utviklingsplanen Ein ny fase for Skyss Økonomi Utfordringar Vekst og finansiering av kollektivtrafikken Framkome for kollektivtrafikken Utviklingsprosjekt i Vekst i kollektivtrafikken Leveranse av eit godt og pålitelig tilbod Effektiv drift Tiltak ut over

5 Samandrag For at Skyss skal lykkast med ambisjonane i utviklingsplanen og dei politiske måla om kraftig auke i kollektivtrafikken, må organisasjonen utvikle produkt og tenester med utgangspunkt i kva kundane treng. Vi har gruppert tiltaka i planen for å gjere samanhengen mellom dei strategiske måla og dei konkrete tiltaka tydelegare. Vi har difor samla tiltaka i tre ulike grupper: vekst i kollektivtrafikken (1), leveranse av eit godt og påliteleg tilbod (2) og effektiv drift (3). Figuren under syner dei prioriterte tiltaka for 2012, med kva tid tiltaka er tenkt starta opp og prosjektperioden. Fleire av tiltaka vil ha ein tidshorisont som strekkjer seg lengre enn kvartal 2.kvartal 3.kvartal 4.kvartal Vekst i kollektivtrafikken Styrke tilbodet mot arbeidsreisande Samla driftskonsept for buss og Bybane Kollektivstrategi for Hordaland Oppstart Rutepakke Vest Leveranse av et godt og pålitelig tilbud Implementere nye salgskanalar Innføre system for sanntidsinformasjon Forenkle og forbedre reiseprodukter Strategi og handlingsplan for betre framkomst Effektiv drift Kjøretidsanalysar Konkurransegrunnlag - insentivmodell hurtigbåter Omlegging av tilbod Hardanger/Voss Forprosjekt bestillingstransport Vi er opptekne av å setje i verk tiltak som har rask effekt og som gir betre tilbod til kundane, men vi må samstundes tenkje langsiktig. Skal vi lykkast i å nå målet om 50 prosent vekst i kollektivtrafikken, treng vi ein infrastruktur og økonomiske rammer som gjer ein slik vekst mogleg. Skyss vil derfor òg prioritere arbeidet med å utvikle meir langsiktige strategiar saman med sentrale samarbeidspartnarar, for å syne korleis dette kan gjerast. 5

6 1 Status og utfordringar for Skyss 1.1 Utviklingsplan for Skyss Den første utviklingsplanen vart utarbeidd av Skyss hausten Planen vart handsama av fylkestinget i desember Utviklingsplanen skal danne grunnlag for korleis Skyss kan medverke til at dei politiske måla blir nådde, konkretisere måla for Skyss som verksemd og vise korleis Skyss ønskjer å prioritere ressursane framover. Planen har eit perspektiv på fire år og skal rullerast årleg. Denne planen er rulleringa for Det blir rapportert kvartalsvis til politisk nivå på framdrifta i arbeidet. 1.2 Status for utviklingsplanen Skyss har lagt vekt på å gjennomføre dei tiltaka som vart vedtekne i samband med godkjenninga av utviklingsplanen for Skyss. Dei fleste prosjekta er gjennomførte innanfor planlagde rammer og tid. Rapportering på prioriterte prosjekter i 2011 følgjer under. Billetteringssystemet Eit av dei større prosjekta vi har arbeidd med i 2011, er billetteringssystemet. Etter utvikling og testing gjennom fleire år, er systemet no i det store og det heile ferdig. Billetteringssystemet har som IKT-system flest vore under kontinuerleg feilretting og utvikling, og prosjektet vart kraftig forsinka undervegs. Innføringsproblema har i hovudsak vore av teknisk art, mellom anna med problem med stabiliteten på kortlesarane. IKT-strategi Eit anna prosjekt i utviklingsplanen har vore å utarbeide og setje i verk ein eigen IKT-strategi. Strategien skal leggje føringar for IKT-satsinga i Skyss og ta hand om heilskapen i Skyss sin systemportefølje. Salskanalar Eit sentralt mål for Skyss er å tilby produkt som er enkle å forstå, kjøpe og bruke for alle. For å lette kjøp av billettar arbeider Skyss med å utvikle fleire salskanalar. Dei aktuelle kanalane er billettautomatar, kommisjonærløysingar, sal via internett og mobil og vidareutvikling av Skyss sine kundesenter. Organisasjonsstruktur Eit anna prioritert tiltak i 2011 var å gjennomgå organisasjonsstrukturen, særleg med tanke på om Skyss er organisert på ein måte som støttar opp om dei sentrale arbeidsprosessane, og om leiargruppa er strukturert på ein hensiktsmessig måte. I samråd med medarbeidarane og representantar for desse ynskjer leiargruppa å sjå nærare på den interne organiseringa med spesiell vekt på kundeprosessar som går på tvers av organisasjonsmodellen. Anbodsutsetting og oppstart av nye rutepakkar Alle ruteområde i fylket er no konkurranseutsett, med unnatak av rutepakke Vest, som skal starte opp i juni

7 Rutepakke Nord og Sentrum vart tildelt Tide Buss AS som operatør. Ved den store ruteomlegginga 3. oktober vart nytt prinsipp for stamlinjenett for Bergen nord og sentrum sett i drift. Organiseringa skal gi eit betre tilbod mot kunden med hyppigare frekvens og meir effektiv utnytting av ressursane. Ved oppstart fekk vi ein heilt ny busspark, som møter krava til universell utforming og har vesentleg lågare miljøutslepp enn den gamle. I tillegg vart fleire nye miljøvenlege gassbussar sette i drift. Rutepakke Vest er tildelt Nettbuss Drammen AS og vert sett i drift i juni Med det har Skyss sett alle rutepakker i anbodsregimet i drift. Dette er ein milepæl for kollektivtrafikken i Hordaland, og Skyss vil gå over i ein ny fase. Då kan Skyss i større grad enn før forbetre og utvikle tilbodet mot kundane for å skape vekst. Trafikantinformasjon Mangel på oppdatert reiseinformasjon kan vere til hinder for at folk vel å reise kollektivt. Eit prioritert tiltak er derfor å utvikle sanntidsinformasjon til utvalde haldeplassar og terminalar og i informasjonskanalane kundane brukar. Sanntidsinformasjonsprosjektet vart starta i 2011 og vil vere eit av Skyss sine største prosjekt i Ein ny fase for Skyss Når all bussruteproduksjonen i fylket er konkurranseutsett og sett i drift i løpet av 2012 i anbodsregimet, vil Skyss gå over i ein ny fase. Den nye fasen inneber meir vekt på vidareutvikling av tilbodet og forbetring av interne prosesser, noko som stiller krav til meir spesialisert kompetanse enn tidlegare. Store prosjekt som vil vere viktige for å skape vekst i kollektivtilbodet og gjere kundane nøgde, er i gang. Driftssatte førstegenerasjons anbudsprosesser Tid Fase 1 Planlegging frem mot anbudsutsetting. Arbeidsområde: Ruteplanlegging Fase 2 Fokus på å iverksette anbudsprosesser. Arbeidsområder: Billetteringsprosjektet, innkjøp, drift og marked Fase 3 Fokus skifter fra igangsetting av drift til forbedring av tilbudet og interne prosesser. Arbeidsområder: Forbedring og utviklings av tilbudet, nye IKT-prosjekter (SIS), trafikantinformasjon, «faginnstans» m.m 7

8 1.4 Økonomi 2 % 3 % 6 % 17 % 5 % 67 % Administrasjon Generell drift Bussdrift Bybanen Ferjedrift Snøggbåt Skyss sitt kostnadsbudsjett for 2012 fordelt på aktivitetar Dersom Skyss skal vere i stand til å fylle rolla si, treng organisasjonen tilstrekkeleg med ressursar og kompetanse. I 2012 er det bare om lag 5 prosent av Skyss sitt budsjett som ikkje er låst til aktivitetar knytt til kontraktar med operatørane våre. Av dei fem prosentane er størstedelen bunde opp i faste aktivitetar, for eksempel produksjon av rutehefte, som er naudsynte for å oppretthalde ein akseptabel kvalitet på kollektivtilbodet samla sett. Ein relativt liten del er tilgjengeleg til forbetring og utvikling. Skyss har ansvaret for alle anbod og for sal og marknadsføring av kollektivtilbodet. I 2012 har fylkeskommunen budsjettert med tilskot til kollektivtrafikken på i underkant av 1,1 mrd kr. Det er dei siste åra investert store beløp for å betre kollektivtilbodet i Hordaland. Dersom Skyss hadde vore ein privat bedrift, ville verksemda vore på topp 20 i Hordaland målt i omsetning. Det er viktig å understreke at Skyss i dag opererer med bruttokontraktar når det gjeld bussruteproduksjonen og Bybanen. Med denne kontraktsforma har fylkeskommunen inntektsrisikoen, i tillegg til kostnadsrisikoen knytt til nokre eksterne kostnader (som for eksempel drivstoffkostnader). 8

9 2 Utfordringar 2.1 Vekst og finansiering av kollektivtrafikken Framskrivingar frå Statistisk sentralbyrå viser at folketalet i Bergen og kommunane omkring vil auke med rundt nye innbyggjarar fram til Dette skapar forventningar om kraftig vekst i kollektivtrafikken i åra som kjem. Fleire omsyn som blant anna miljø og problem med framkome i vegnettet gjer at ein ser at privatbil ikkje kan løyse behovet for transport i bergensområdet aleine, og at deler av veksten må bli tatt av kollektivtrafikken. Den ferske rapporten Kollektivtrafikk, vegutbygging eller kaos? (Urbanet, 2011) illustrerer dette på landsbasis: Ein trafikkvekst med same prosentvise fordeling mellom kollektivtransport og personbil som i dag vil koste samfunnet omtrent dobbelt så mykje som ein trafikkvekst fordelt på kollektivtransport og sykkel. Men dersom kapasiteten og produksjonen i kollektivsystemet skal bli større, må driftstilskotet til kollektivtrafikken i det sentrale byområdet aukast vesentleg. Ein må vurdere å justere det årlege driftstilskotet i byområdet med ein faktor som minst tilsvarar befolkningsveksten. 2.2 Framkome for kollektivtrafikken For at fleire skal velje å reise kollektivt i staden for å køyre bil, må kollektivtrafikken vere påliteleg og konkurransedyktig når det gjeld reisetid. Betre framkome for kollektivtrafikken er derfor heilt avgjerande for å nå det politiske målet om 50 prosent fleire reisande innan Eit anna overordna politisk mål er at kollektivtransporten skal ha fullt framkome på alle hovudtrasear innan Bybanen er i dag den einaste av hovudtraseane som har tilnærma fullt framkome. Når det gjeld hovudtraseane for buss, er det i regi av Bergensprogrammet identifisert ein rekkje tiltak som kan gjennomførast for å sikre bussen betre framkome. Framkometiltak har òg ein økonomisk side for Skyss og fylkeskommunen. Skyss kompenserer i sine kontraktar operatørane i Bergen per køyrde rutetime, noko som tyder at til dømes 10 prosent auke i køyretid gir 10 prosent auke i godtgjersle for alle rutepakkane for buss i Bergen, noe som vil koste om lag 70 millionar kroner. Dårleg framkome betyr også dårlegare regularitet, som igjen gir behov for auka reguleringstid for bussane mellom rutekøyringa. Dette har konsekvensar for driftskostnadane, samstundes som det forsterkar behovet for tiltak som betrar framkomsten. 9

10 Reiseplanleggerapplikasjon for smarttelefonar 10

11 3 Utviklingsprosjekt i 2012 For at Skyss skal lukkast med ambisjonane i utviklingsplanen og dei politiske måla om kraftig auke i kollektivtrafikken, må organisasjonen utvikle produkt og tenester med utgangspunkt i kva kundane treng. Kundeperspektivet har difor fått ein endå meir sentral rolle i rulleringa av utviklingsplanen. Tiltaka vi ønskjer å gjennomføre i 2012 er gruppert i tre kategoriar: Skape vekst i kollektivtrafikken Gi kundane våre eit godt og påliteleg tilbod Bruka ressursane våre på ein effektiv og samfunnsøkonomisk god måte 3.1 Vekst i kollektivtrafikken Det er eit politisk mål at fleire skal reise kollektivt. Skyss sitt bidrag er å utarbeide tiltak som møter kundane sine forventningar om effektiv transport og eit attraktivt alternativ til privatbil i byar og tettstader. Samstundes må ein prioritere tiltak for å sikre bussen sitt framkome og sikre at det er tilstrekkeleg med ressursar til drift av tilbodet dersom målet om 50 prosent auke i kollektivtrafikken innan 2020 skal vere realistisk. Prioriterte tiltak for 2012 er vist i tabellen under: Type* Q Q2 Q3 Q4 Biogass på gassbussari Bergen B Styrke tilbodet mot arbeidsreisande i Bergensområdet B Vidareutvikle samla kollektivtilbod for buss og Bybane i Bergensområdet Vurdere konkurranseutsetting av flybuss samt konseptutforming B/L/ B Samla drift buss/bybane sør Fleire prosjekter bla. planlegging Nord Reiseliv- kartlegge roller og muligheter Kollektivstrategi for Hordaland B Oppstart rutepakke Vest Forenkle sonestruktur (fase 1), samt endre og innføre nye produktar (fase 2) Tiltak for å betre komfort og tryggeleik L B= bestilling fra eier, L = igangsatt/løpende, = nytt tiltak 2012 I tabellen har vi vist i kva periode tiltaka skal gjennomførast med forventa sluttdato. Ein rekkje av tiltaka vil halde fram i I tabellen er det merka om tiltaka er nye, tinga frå eiar eller tiltak som sett i gang før

12 Biogass I sak om drivstoffløysingar og teknologiar for busstrafikken i Bergensområdet gjorde fylkestinget blant anna følgjande vedtak på møte 9. mars 2010: «Fylkestinget ber fylkesrådmannen syte for å vidareføre gassbussprosjektet i påvente av nærare avklaringar knytt til levering av biogass (leveringsmengde, pris, kvalitet) innanfor ei maksimalramme på 75 bussar» Skyss har vidareført satsinga på gassbussar i Bergen. I dag er det 81 gassbussar i drift i rutepakkane Bergen sentrum og Bergen nord. Skyss har i kontraktane med operatør lagt til grunn at biogass kan takast i bruk på det tidspunktet det står klart eit biogassanlegg lokalt. Bergen kommune har under planlegging eit anlegg for produksjon av biogass. Det er viktig for Skyss å sikre tilgang til biogass som miljøvennleg og drivstoff på gassbussene i Bergen. Skyss er positiv til å vidareføre satsinga på gass i Bergen. Biogass som drivstoff på bussene er saman med Bybanen ei framtidsretta og god miljøløysing for kollektivtrafikken. Betre tilbod til arbeidsreisande Arbeidsreisande og pendlarar utgjer ein viktig del av passasjergrunnlaget i mange område, men det generelle rutetilbodet dekkjer ikkje alltid desse gruppene sine behov. I 2012 ønskjer Skyss å gjere nærare analyser av kollektivtilbodet til større arbeidsplassar og sjå på moglege bedriftsretta tiltak. Utvikling av samla kollektivnett i bybanekorridoren I samband med utbygginga av Bybanen er det naudsynt å sjå på utviklinga av det samla kollektivnettet, slik at buss og bane utfyller kvarandre på ein best mogleg måte. Skyss har i 2011 arrangert arbeidsmøte der deltakarar frå Bybanen AS, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune har samarbeidd om utforminga av det samla kollektivnettet i samband med 2. byggetrinn av Bybanen. Skyss planlegg å vidareføre denne arbeidsmåten for å sikre ein best mogleg prosess i samband med vidare utbygging av Bybanen. Utgreiing av prinsipp knytt til flybuss og avklaringar når det gjeld reiseliv Fylkesutvalet har bestemt at det skal leggjast fram ei prinsippsak med vurdering av konkurranseutsetjing av tildeling av flybusskonsesjonar i løpet av Skyss vil i 2012 legge fram ein slik sak. Skyss leverer tenester av eit stort omfang retta mot turistnæringa. Det vil vere naudsynt å avklare Skyss si rolle både mot reiselivsnæringa i distriktet og når det gjeld behov innan reiseliv generelt. Kollektivstrategi Det er under arbeid eit forprosjekt som skal leggje rammer og foreslå prosess for å utarbeide ein kollektivstrategi for Hordaland. Det er tidlegare ikkje laga ein heilskapleg kollektivstrategi for Hordaland, men det er laga strategiar for Bergen og bergensområdet. Forprosjektet skal leggje rammer for kva kollektivstrategien skal omfatte, kva delutgreiingar som skal gjennomførast, samt organisering og prosess. Oppstart rutepakke Vest Rutepakke Vest vert sett i drift i juni Rutepakka omfattar kommunane Sotra, Øygarden og Askøy. Med oppstart av rutepakka vil kundane i vest møte eit betre tilbod i form av nytt og universelt utforma bussmateriell. Skyss vil i samband med denne oppstarten vidareføre arbeidsmetoden som 12

13 vart nytta ved oppstart av Bergen sentrum og Bergen nord, med brei intern forankring i Skyssorganisasjonen. Forenkle sonestrukturen Skyss vil i 2012 halde fram arbeidet med å utvikle ny takst og sonestruktur. Målet er å forenkle tilbodet og gjere det meir attraktivt for dei reisande. Arbeidet er komplekst og byr på særskilde utfordringar, ikkje minst knytt til inntektsrisikoen. Ruter AS har gjort ein tilsvarande omlegging i Oslo/Akershus. Der tok det nærare tre år å utvikle og leggje til rette for ein forenkla sonestruktur og tilhøyrande takstendring. 3.2 Leveranse av eit godt og pålitelig tilbod Tiltaka skal leie til eit godt og påliteleg tilbod, forbetre kvaliteten slik kunden opplever den og sikre god informasjon om tilbodet. Informasjonen til brukarane skal vere lett tilgjengeleg, og vi må sikre eit høgt servicenivå. Dei prioriterte tiltaka er: Type* Q Q2 Q3 Q4 Innføre system for sanntidsinformasjon B Betre informasjon til dei reisande L Forenkle og forbetre reiseprodukt Plan e salgskanalar L/B Utarbeide strategi og handlingsplan for å betre framkomst B= bestilling fra eier, L = igangsatt/løpende, = nytt tiltak 2012 Innføring av system for sanntidsinformasjon Sanntidsinformasjonsprosjektet vil vere eit av Skyss sine største prosjekt i Prosjektet er starta opp med prosjektleiar og styringsgruppe, det er fullt forankra med strategi og planar og har avslutta analysefasen. Vi har byrja på anskaffingsfasen for tekniske løysingar, og det vert arbeidd vidare med konkrete planar for kor og korleis ein skal gjere sanntidsinformasjon tilgjengeleg og kven som skal kunne nytte han. For meir informasjon blir det vist til sak om orientering om trafikant- og sanntidsinformasjon på møte i fylkesutvalet Betre informasjon til dei reisande Kollektivtrafikken kan verke komplisert og uoversiktleg for mange. Opphavleg har trafikantinformasjonen vore lite strukturert og koordinert og har kravd ein viss grad av lokalkunnskap. Blant anna har skiltinga vore mangelfull, slitt og lite publikumsvenleg. Dette gjer at spesielt nye kollektivreisande har problem med å orientere seg. Skyss har som nemnt over etablert eit prosjekt for innføring av sanntidsinformasjon i Hordaland. Samstundes arbeider vi med å betre trafikantinformasjonen i andre kanalar, mellom anna korleis ein formidlar ruteinformasjon best 13

14 mogleg, ruteinformasjon på mobilapplikasjon, informasjonssøyler og system for digital informasjon i samband med oppgradering av bussterminalen på Bergen busstasjon. e salskanalar Eit sentralt mål for Skyss er å tilby produkt som er enkle å bruke, kjøpe og forstå. e og tilpassa salskanalar skal bidra til dette. Med alternative salskanalar vil det bli mindre bruk av kontantar om bord i køyretøya, noko som mellom anna vil gi kortare opphald på haldeplass (betre framkome) og auka tryggleik for sjåførane. Salskanalar som er vurderte i arbeidet er billettautomatar, kommisjonærløysingar, sal via internett og mobil og vidareutvikling av Skyss sine kundesenter. Arbeidet vil støtte opp under vedtak i fylkestinget i samband med budsjettet 2012 om at det skal bli 10 kroner dyrare å kjøpe billett om bord i buss i bergensområdet frå og med oktober Forenkle og forbetre reiseprodukt Den nye bransjenorma for elektronisk billettering slår fast at alle i Noreg skal kunne reise anonymt med buss, tog og båt. Skyss har i dag personlege reiseprodukt som til dømes PeriodeSkyss. Den nye bransjenorma krev likeverdige anonyme reiseprodukt. Skyss skal kartleggje kva konsekvensar bransjenorma vil få for dei produkta vi tilbyr. Bransjenorm for elektronisk billettering skal bidra til at alle kan reise anonymt med buss, tog og båt. Kollektivbransjen har selv tatt initiativ til en bransjenorm for elektronisk billettering. Normen forplikter hele bransjen til å tilby elektroniske billetter som gir godt personvern for de som reiser. Alle trafikanter skal kunne reise kollektivt uten å oppgi hvem eller hvor de er, og samtidig få samme fordelene og servicen som trafikanter som velger å inngå personlige avtaler med et transportselskap. Det er en politisk målsetting å få til en felles løsning der trafikanter kan bruke ett og samme reisekort uavhengig av transportselskap. Normen legger til rette for at utvikling av slike betalingsløsninger kan gjøres på en personvernvennlig måte. ( Strategi og handlingsplan for betre framkome Skyss ønskjer i samarbeid med andre aktørar å utvikle ein strategi og handlingsplan for betre framkome for kollektivtrafikken i Bergensområdet. Strategien skal leie fram mot konkrete tiltak for at kollektivtrafikken skal få betre framkome. 14

15 3.3 Effektiv drift Skyss ønskjer å få mest mogleg kollektivtrafikk ut av dei ressursane vi har. Vår oppgåve er å vidareutvikle tilbodet slik at det treff behovet til flest mogleg reisande. Vi må tinge tenester frå underleverandørar som sikrar god kvalitet til ein best mogleg pris, og følgje opp at underleverandørane leverer tenestene til avtalt pris, servicegrad og kvalitet, samstundes som vi har eit god samarbeid om naudsynte endringar og forbetringar. Type* Q Q2 Q3 Q4 Omlegging av tilbod i Hardanger og Voss Forbetring av kontraktsoppfølging/drifts-oppfølging med operatørene Konkurransegrunnlag- inkl. insentivmodell hurtigbåtar L Avtale med Bybanen AS om rolledeling Organisering av skoleskyss Forprosjekt bestillingstransport Køyretidsanalysar B= bestilling fra eier, L = igangsatt/løpende, = nytt tiltak 2012 Køyretidsanalysar Kontraktane med operatørane i Bergen er prisa ut frå køyretid. Endringar i køyretida har såleis store konsekvensar for fylkeskommunen sine kostnader. Korrekt køyretid er samstundes vesentleg for tilbodet mot kunden. Det er heilt avgjerande at Skyss har kontroll over reelle køyretider, og vi vil derfor gjennomføre eit eige prosjekt for køyretidsanalysar. Omlegging av kollektivtilbodet i Hardanger og Voss Opninga av Jondalstunnelen, Hardangerbrua og nye vegprosjekt i Vossapakko vil saman med ei styrking av togtilbodet på Vossebana føre til store endringar i rammene for kollektivtilbodet i Hardanger og Voss. Skyss må difor leggje om tilbodet. Omlegginga vil bli gjort i to fasar: Tiltak etter opninga av Jondalstunnelen i juli 2012 Langsiktige løysingar sommaren 2013 i samband med opninga av Hardangerbrua Bestillingstransport Som eit ledd i å utnytte kollektivressursane betre vil Skyss lage eit forprosjekt for bestillingstransport. Bestillingstransport kan på lang sikt erstatte ein del av kollektivtilbodet i distrikta. I andre fylke har slike tilbod blitt godt mottekne av brukarane. Med bestillingstransport meiner vi kollektivtransport der brukaren tingar reiser frå ein transportsentral eller liknande, og der dei individuelle transportbehova blir samordna. Dette vil vere tilbod som vil være opne for alle reisande, men som 15

16 passar best for dei som kan vere fleksible når det gjeld reisetidspunkt og reisetid. På lengre sikt er det mogleg at ordninga kan utvidast til andre offentlege transportbehov. Konkurransegrunnlag insentivmodell hurtigbåtar Kontraktane for snøggbåt skal snart ut på nytt anbod. I samband med dette må Skyss utgreie nye konkurransegrunnlag og lage nye insentivmodellar. Avklare rollefordeling og avtale med Bybanen AS Skyss har ansvaret for Bybanen (ruteplanlegging, takstar, sal og billettering, marknadsføring og informasjon). Bybanen AS har ansvaret for drift og vedlikehald av infrastrukturen og materiellet, medan Bybanen Utbygging er ansvarleg for planlegging og vidare utbygging. Rollefordelinga og avtalene mellom Skyss og Bybanen AS er noko uklåre. For å sikre effektiv bruk av interne ressursar er det planlagt eit mindre prosjekt for å gå gjennom rollefordelinga og prosessane mellom desse verksemdene. Skuleskyss Hordaland fylkeskommune har ansvar for organisering av skuleskyss for elevar i grunnskule og vidaregåande skule. Både samferdselsavdelinga, skyss og opplæringsavdelinga i fylkesadministrasjon har saman med kommunane og operatørane ansvars- og arbeidsoppgåver inn i arbeidet med skuleskyss i dag. Det er behov for å gjere ei vurdering om dagens organisering av skuleskyssen er hensiktsmessig og om det kan vere andre og betre måter å gjere dette på enn i dag. 16

17 4 Tiltak ut over 2012 I arbeidet med tiltaksplanen har det ikkje vore vekt på prosjekter etter Planen er ambisiøs, og framdrifta vil avhenge av einskilde avdelingar og ressursar. Dersom ein skal fullføre prosjekta etter planen, må ein auke kapasiteten eller leige inn eksterne ressursar (eventuelt omprioritere ressursar internt). I vurderinga av den totale tiltakspakka har leiinga nedprioritert nokre tiltak til I tabellen under syner vi desse saman med komande tiltak som har ein tidshorisont utover Styrke tilbodet mot arbeidsreisande Samla driftskonsept for buss og Bybane Kollektivstrategi f or Hordaland Oppstart Rutepakke Vest Vekst i kollektivtrafikken Vidaref øre prosjektar påbegynt i 2012 Sonestruktur Kollektivstrategi Avklare løysingar mot bedriftsmarkedet /reiseliv Helhetlige planer inkl. finansiering for videre utbygging av tilbodet Mobilitetsrådgivning Leveranse av eit godt og pålitelig tilbod e salgskanalar Innf øre system f or sanntidsinf ormasjon Forenkle og f orbedre reiseprodukter Strategi og handlingsplan for betre framkomst Vidaref øre prosjekter påbegynt i 2012 Sanntidsinf ormasjon Betre inf ormasjon Produktutvikling Framkomst Sikre robuste datagrunnlag Køyretidsanalysar Konkurransegrunnlag - insentivmodell hurtigbåter Omlegging av tilbod Hardanger/Voss Forprosjekt bestillingstransport Effektiv drift Vidareføre prosjekter påbegynt i 2012 Køyretidsanalysar Konkurransegrunnlag Bestillingstransport 17