Fagplan for bioingeniørutdanningen KULL studiepoeng

Transkript

1 BIOINGENIØRUTDANNINGEN KULL Fagplan for bioingeniørutdanningen KULL studiepoeng Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

2 BIOINGENIØRUTDANNINGEN Innledning Fagplanen er hjemlet i rammeplan og forskrift for 3-årig bioingeniørutdanning, fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet , i henhold til Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 nr. 22, 46 nr. 2. Siste endring ble vedtatt av Avdelingsstyret Studiet kvalifiserer til autorisasjon som bioingeniør i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, 48. Fullført studium kvalifiserer for bachelorgrad i bioingeniørfag og gir 180 studiepoeng i henhold til Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 nr. 22. Rammeplanen for bioingeniørutdanningen beskriver 15 studiepoeng felles for helse- og sosialsektoren. Disse samfunnsfaglige emner omfatter vitenskapelige arbeidsmåter, etikk og kommunikasjon. På Avdeling for helsefag ved Høgskolen i Oslo er emnene kalt VEKS som har egen fagplan som gjelder for alle studiene ved Avdeling for helsefag, og som utgjør siste del av dette dokumentet. Høgskolen i Oslo fremhever i sin strategiplan at internasjonalisering skal prege den faglige virksomheten på en slik måte at flere studenter og tilsatte blir aktive deltakere i internasjonalt fag- og forskningsarbeid, i lærer- og studentutveksling, både i og utenfor Europa. Avdeling for helsefag har internasjonalisering som et av sine satsningsområder. Studiet skal utdanne bioingeniører som er kvalifisert for arbeid innen alle typer medisinske laboratorier ved sykehus. En del bioingeniører arbeider utenfor helsevesenet som for eksempel ved ulike typer forskningslaboratorier. Bioingeniørfaget omfatter avansert teknologisk kunnskap i kombinasjon med metodologisk og medisinsk kunnskap. En sentral oppgave for bioingeniører er innsamling, bearbeiding og analysering av prøvemateriale fra pasienter. Analyseresultater brukes i diagnostisering og behandling av pasienter. Nøyaktighet og ærlighet i analysearbeidet er helt nødvendig og vektlegges gjennom hele studiet. Studentene skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter som setter dem i stand til å følge den akselererende utviklingen i faget. Laboratoriepraksis får studentene i laboratorier ved høgskolen og ved de mange sykehus- og forskningslaboratorier i regionen. Bioingeniørutdanningen har med beliggenhet i Oslo god tilgang på spisskompetanse innen de ulike fagområdene. Mål Bioingeniørutdanningen ved Høgskolen i Oslo skal utdanne kvalifiserte, ansvarsbevisste og reflekterte yrkesutøvere for arbeid i medisinske laboratorier. Høgskolen skal legge til rette for at studentene kan tilegne seg kunnskaper og ferdigheter i tråd med samfunnets krav til medisinske laboratorietjenester. Studentene skal etter endt studium ha utviklet kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendige for å ivareta dagens og framtidens behov for bioingeniørfaglige tjenester. Innen bioingeniørenes fagområder foregår det rask teknologisk utvikling. Dette krever at studiet er nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert, framtidsrettet og i kontinuerlig dialog med yrkesfeltet. Studiet tar sikte på å utvikle et helhetsperspektiv med teori som underbygger den praktiske yrkesutøvelse og omfatter refleksjon over det praktiske arbeidet. Utdanningen har fordelen av å ha mange samarbeidspartnere i praksisfeltet, og det legges vekt på et praksisnært studium. Dette innebærer både en pasientnær praksis og en praksis som har fokus på samarbeidet mellom yrkesgrupper i helsevesenet.

3 BIOINGENIØRUTDANNINGEN Studiets internasjonale modul som er et tilbud til studenter fra bioingeniørstudierr i andre land, skal være et forum for læring og kunnskapsformidling bygget på samarbeid mellom utdanninger i andre europeiske land. Den gir muligheter for utveksling under studiet samt grunnlag for videre studier og arbeid i Europa. Høgskolen skal a) legge til rette for at studentene aktivt deltar i utformingen av studiet b) legge til rette for studentaktive læringsformer der studentene tar ansvar for egen læring som en forberedelse til ansvarsfull og reflektert fremtidig yrkesutøvelse og fortsatt læring c) være i dialog med praksisfeltet d) utdanne yrkesutøvere i tråd med samfunnets krav e) drive forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til fag og yrkesutøvelse f) være nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert og fremtidsrettet Studentene skal etter endt studium ha nådd følgende kvalifiseringsmål a) kunne forstå og anvende metodikk og apparatur som benyttes i medisinske laboratorier b) ha tilegnet seg medisinsk, metodologisk og teknisk kunnskap, slik at de er i stand til å vurdere analyseresultaters pålitelighet c) ha tilstrekkelig kunnskap om metoders muligheter, begrensninger og feilkilder d) kunne foreta vurderinger basert på anvendelse av både teoretiske og praktiske kunnskaper e) ha utviklet evne til etisk refleksjon og kritiske holdninger i forhold til eget arbeid og yrkesgruppens oppgave- og ansvarsområde f) kunne møte pasienter med empati og respekt og ivareta dem i prøvetakingssituasjonen g) ha utviklet evne til samarbeid med pasienter, kolleger og andre yrkesgrupper h) ha tilegnet seg forståelse av laboratoriemedisinens plass i helsevesenet i) forstå betydningen av og kunne kvalitetssikre sitt arbeide j) inneha nødvendig kompetanse for kontinuerlig oppdatering av kunnskap og grunnlag for studier på høyere nivå I tillegg har høgskolen som mål at studentene etter endt studium skal k) kunne samarbeide og ha kunnskap om andre yrkesgrupper i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv l) ha kunnskaper om og erfaringer med å arbeide som helsearbeider i et flerkulturelt samfunn ene i fagplanen er forankret i disse kvalifiseringsmålene og er beskrevet i tilknytning til hvert fag under Innhold. Innhold Innholdet i Bioingeniørstudiet presenteres fordelt på hvert av de tre studieårene. Hvert år gir 60 studiepoeng. 3 studiepoeng tilsvarer 2 ukers heltids arbeid for studenten. I første studieår vektlegges integrering av naturvitenskapelige basalfag og medisinske fag for å legge grunnlag for videre bioingeniørfaglig kvalifisering. Studieåret inneholder også felles studieopplegg med de andre studiene ved Avdeling for helsefag i fagene vitenskapelige arbeidsmåter, etikk og kommunikasjon som del av VEKS. Fagene i første studieår er generell og analytisk kjemi (15 sp), organisk kjemi og biokjemi (15 sp) samt grunnleggende laboratorieemner (22,5 sp). Sistnevnte består av de fem emnene anatomi, fysiologi og histologi, fysikk med måleteknikk, hematologi, matematikk, statistikk og databehandling del 1, samt kvalitetsutvikling og internkontroll. VEKS gir 7,5 sp. Fagene i andre studieår er inndelt i 4 moduler. Modul 1 består av cellebiologi med molekylærbiologi og genetikk samt basal immunologi og mikrobiologi (15 sp). Modul 2, 3 og 4 har et omfang på 15

4 BIOINGENIØRUTDANNINGEN studiepoeng hver og utgjør medisinske laboratorieemner 1 (45 sp). Modul 2 består av biomedisinske teknikker samt histopatologi og cytologi. Modul 3 består av transfusjonsmedisin, hematologi og klinisk immunologi. Modul 4 består av mikrobiologi med infeksjonsimmunologi og matematikk, statistikk og databehandling, del 2. Sykdomslære er en del av modul 2, 3 og 4. Kvalitetsutvikling og internkontroll inngår i alle modulene. I tredje studieår samles innholdet i medisinske laboratorieemner 2 som består av medisinsk biokjemi, automasjon, matematikk, statistikk og databehandling del 3, samt kvalitetsutvikling og internkontroll (37,5 sp) og fordypningsoppgave (15 sp). I tillegg fortsetter studiene i VEKS (7,5 sp). 1. studieår VEKS Se siste delen av dette dokumentet. Generell og analytisk kjemi Studentene skal - ha kunnskaper om grunnleggende kjemiske teorier og prinsipper - kunne anvende disse kunnskapene for å forstå andre naturvitenskapelige emner og medisinske laboratorieemner - vise praktiske ferdigheter i laboratoriearbeid Sentrale tema - støkiometri og konsentrasjonsmål - atomoppbygging og kjemiske bindinger - løsninger og kolligative egenskaper - termodynamikk - reaksjonskinetikk - kjemiske likevekter - syre/base/buffere - fellingsreaksjoner - komplekser - red/oks-reaksjoner og elektrokjemi - arbeidsmiljøforhold ved omgang med kjemikalier - grunnleggende laboratorieteknikk som valg av utstyr, tillaging av reagenser og enkle kjemiske analyser Organisk kjemi og biokjemi Studentene skal - ha grunnleggende kunnskaper om og forståelse av organiske stoffers struktur og reaksjonsmåte - kjenne til humanbiologiske reaksjonsveier - kunne relatere dette til ulike analyseprinsipper og metoder - vise praktiske ferdigheter i laboratoriearbeid Sentrale temaer - organiske grupper, nomenklatur, isomeri, reaksjonstyper og mekanismer - biologiske molekylers struktur - ezymer - hovedtrekkene i metabolismen - kromatografiske og elektroforetiske metoder

5 BIOINGENIØRUTDANNINGEN Grunnleggende laboratorieemner Anatomi, fysiologi og histologi Studentene skal - ha grunnleggende kunnskaper om menneskeorganismens oppbygging og funksjon - forstå sammenhengen mellom de ulike celler, vev og organers struktur og funksjon - kjenne til de viktigste mekanismer for regulering av biologiske funksjoner Sentrale temaer - skjelett, muskel-, nerve- og hormonelle system - blod, lymfe og vevsvæske - organer/organsystemers oppbygging og funksjon - mikroskopering av celler og vev - medisinsk nomenklatur Fysikk med måleteknikk Studentene skal - ha tilegnet seg nødvendig grunnlag for videre forståelse av analyseinstrumenters oppbygging, virkemåte og anvendelsesområder Sentrale tema - grunnleggende fysikk: elektrisitetslære, optikk og elektronikk - komponentlære - oppbygging av analyseinstrumenter - bruk av utstyr til feilsøking - elektriske farer og sikkerhet - instrumentelle analysemetoder Hematologi Studentene skal - ha tilegnet seg forståelse for endringer som skjer i blod ved hematologiske sykdommer og hvordan påvisning av disse kan være til hjelp i diagnostikk og behandling - kjenne til grunnleggende begreper og prosedyrer for kvalitetskontroll av prøvetaking og analyser - kunne utføre vanlige hematologiske analyser - kunne utføre kvalitetskontroll av analyser - kunne redegjøre for betydningen av å følge prosedyrer for forebygging av smitte og håndtering av helsefarlige kjemikalier Sentrale temaer - blodprøvetaking - forholdsregler mot smitte - celler i blod og benmarg - leukemier, anemier og andre hematologiske sykdommer

6 BIOINGENIØRUTDANNINGEN Matematikk, statistikk og databehandling, del 1 Studentene skal - ha tilegnet seg kunnskaper i matematikk som er nødvendig i de andre fagene - kjenne til datamaskinens oppbygging og virkemåte - kunne bruke elektronisk post og internett - mestre filbehandling og utskrifter Sentrale temaer - datamaskinens oppbygning og virkemåte - elektronisk post - informasjonssøk på internett - filbehandling og utskrifter - matematikk Kvalitetsutvikling og internkontroll Til emnet Kvalitetsutvikling og internkontroll hører ikke egne læringsmål. Både sentrale tema og læringsmål integreres i alle emnene som sammen utgjør faget Medisinske laboratorieemner. Sentrale temaer - arbeid med kvalitetssikring rettet mot å sikre preanalytisk kvalitet, analytisk kvalitet og postanalytisk kvalitet - Riktig prøvetaking og prøvebehandling - Sikring av pasient- og prøveidentitet - Sikring og vurdering av analysekvalitet, prosedyrer, reagenser, dyrkingsmedier, preparater og utstyr - Bruk av kontroller og kontrollsystemer, inkludert statistisk behandling - Kvalitetssikring av svarrapportering - kontrollundersøkelse av blodgivere og kvalitetssikring av blodprodukter - godkjenningsordninger for laboratorievirksomhet (eks. GMP og akkreditering) - arbeidsmiljøfaktorer - Forebygging av smitte - Håndtering av helsefarlige kjemikalier og biologisk avfall - Prosedyrer ved feil og uhell - Internkontrollsystemer - organisering av medisinske laboratorier og helsevesenets oppbygging 2. studieår Modul 1 Cellebiologi med molekylærbiologi og genetikk Basal immunologi og mikrobiologi Studentene skal kunne: - gjøre rede for humane cellers oppbygging og funksjon - gjøre rede for grunnleggende genetiske og molekylærgenetiske mekanismer - gjøre rede for immunsystemets oppbygning og virkemåte - gjøre rede for mikroorganismers oppbygning, klassifisering og funksjon - forklare prinsippene for og utføre enkelte genteknologiske metoder - dyrke celler og vise kjennskap til betingelsene for vekst av celler i laboratoriet

7 BIOINGENIØRUTDANNINGEN utføre laboratorieforsøk som illustrerer bakteriers vekst og kjenne til betingelser som er viktige for bakteriers formering Sentrale temaer - eukaryote cellers struktur og funksjon - cellevekst og deling - cellekommunikasjon - differensiering av celler - overføring av genetisk informasjon - Mendels arvelover - immunsystemets oppbygging og funksjon - dyrking av celler i kultur - mikroorganismers oppbygging, struktur, metabolisme, replikasjon, funksjon og nomenklatur - mikroorganismers interaksjon med vertsorganismen Kvalitetsutvikling og internkontroll For læringsmål og sentrale tema se under Kvalitetsutvikling og internkontroll i 1. studieår. Modul 2 - Biomedisinske teknikker. Histopatologi og cytologi Biomedisinske teknikker Studentene skal kunne: - gjøre rede for hvordan antigen og antistoff brukes i immunologiske analyser - utføre og forklare prinsipper for ulike immunologiske metoder og gjøre rede for feilkilder knyttet til metodene - vise kjennskap til hvordan immunologiske metoder brukes diagnostisk - utføre og forklare prinsippet for en grunnleggende DNA-teknologisk analyse og gjøre rede for de faktorene som er avgjørende for analysens kvalitet - vise praktiske ferdigheter i biomedisinske teknikker - Sentrale temaer - ulike immunologiske teknikker - DNA-teknologi Histopatologi og cytologi Studentene skal kunne: - gjøre rede for hvordan antigen og antistoff brukes i immunologiske analyser - gjøre rede for endringer i celler og vev ved sykdom og forklare hvordan endringene kan brukes diagnostisk, prognostisk og terapeutisk - vise ferdigheter i vanlige teknikker og følge prosedyrer som brukes i histopatologiske og cytologiske laboratorier - gjøre rede for hvordan disse teknikkene kan være til hjelp i diagnostikk og behandling - bruke mikroskop til å vurdere kvaliteten av eget arbeid Sentrale temaer - verneforskrifter på histopatologiske/cytologiske laboratorier - fiksering, beskjæring, dehydrering og parafininnstøpning av vev - bruk av mikrotomer; parafin og kryoteknikk

8 BIOINGENIØRUTDANNINGEN fargeteori; aktuelle rutinemetoder og spesialfarginger - standardisering og kvalitetskontroll av teknikker og apparatur som inngår i faget - elektronmikroskopi - preparering av cytologisk materiale - immunhistokjemi og immuncytokjemi Sykdomslære Studentene skal kunne: - forklare sammenhengen mellom sykdom/sykdomsprosesser og laboratorieanalyser som brukes ved diagnose, behandling og i forebyggende helsearbeid Sentrale temaer - sykdomsprosesser - organspesifikk patologi - pasienten og laboratorieprøven Kvalitetsutvikling og internkontroll For læringsmål og sentrale tema se under Kvalitetsutvikling og internkontroll i 1. studieår. Modul 3 - Transfusjonsmedisin, hematologi og klinisk immunologi - Tranfusjonsmedisin Studentene skal kunne: - gjøre rede for hvordan antigen og antistoff brukes i immunologiske analyser - drøfte hvordan utvelgelse av blodgivere foregår - utføre tapping av blodgivere - forklare hvordan fremstilling, kontroll og lagring av blodprodukter foregår og vise kjennskap til hvordan blodproduktene brukes i pasientbehandling - gjøre rede for hvilke blodtyper og blodtypesystemer som er viktige i transfusjonssammenheng og i forhold til hemolytisk sykdom hos nyfødte - utføre blodtypeserologiske undersøkelser som er viktige ved transfusjon av blod og gjøre rede for prinsippene for disse undersøkelsene - beskrive årsaksmekanismene for hemolytisk sykdom hos nyfødte og utføre aktuelle blodtypeserologiske undersøkelser av mor og barn - vise praktiske ferdigheter innen blodtypeserologi - - Hematologi Studentene skal kunne: - forklare hemostasens funksjon og virkemåte og vise innsikt i sykdommer som påvirker hemostasen - forklare prinsippene for og utføre enkelte vanlige analyser som har tilknytning til hemostasen - vise innsikt i bruk av hematologimaskin og tolkning av prøveresultater med feilkilder - ta blodprøver av inneliggende pasienter på sykehus - - Klinisk immunologi Studentene skal kunne: - forklare prinsippene for laboratorieanalyser som brukes i diagnostikk av immunologiske sykdommer og transplantasjonsimmunologi samt utføre enkelte av analysene - vise praktiske ferdigheter i immunologiske analyser

9 BIOINGENIØRUTDANNINGEN Sentrale temaer i transfusjonsmedisin, hematologi og klinisk immunologi - blodtypeserologi - blodtypesystemer - blodtypeserologisk diagnostikk - mor - barn problematikk - klinisk bruk av blodprodukter - transfusjonskomplikasjoner - seleksjon av blodgivere - tapping av blodgivere - framstilling av blodkomponenter - koagulasjon og fibrinolyse - sykdommer relatert til hemostasen - hematologiautomat - immunologisk betingede sykdomsmekanismer - sentrale metoder innen immunologisk diagnostikk - transplantasjonsimmunologi Sykdomslære Se modul 2. Kvalitetsutvikling og internkontroll For læringsmål og sentrale tema se Kvalitetsutvikling og internkontroll i 1. studieår. Modul 4 - Mikrobiologi med infeksjonsimmunologi. Matematikk, statistikk og databehandling, del 2 Mikrobiologi med infeksjonsimmunologi Studentene skal kunne: - gjøre rede for noen viktige humanpatogene mikroorganismer og hvilke sykdommer disse kan framkalle - forklare hva de aktuelle laboratorieanalyser betyr for diagnose, behandling og forebygging av infeksjonssykdommer - påvise, isolere og identifisere enkelte viktige humanpatogene mikrober og utføre resistenstesting overfor antibiotika - vurdere hvilken betydning funn av ulike mikroorganismer har i et prøvemateriale - forklare hvilken betydning riktig prøvetaking og prøvebehandling har for kvaliteten på analyseresultatene - beskytte seg selv og andre mot smitte i laboratoriet - vise praktiske ferdigheter i mikrobiologifaget - forklare virkningsmekanismer for antibiotika og forklare resistensmekanismer og resistensutvikling for bakterier Sentrale temaer - mikroorganismers relasjon til sykdom - forebygging av smitte i laboratoriet - prosedyrer for prøvetaking og prøvebehandling - påvisning, isolering og identifikasjon av mikroorganismer - dyrkingsmetoder, immunologiske metoder og genteknologiske metoder - påvisning av antistoff mot humanpatogene mikroorganismer - bestemmelse av følsomhet overfor antibiotika

10 BIOINGENIØRUTDANNINGEN Matematikk, statistikk og databehandling, del 2 Studentene skal kunne: - kunne vurdere analysefeil og forstå analytisk variasjon - kunne bruke deskriptiv statistikk - bestemme og tolke regresjonslinjer i forbindelse med metodevalidering - lage og bruke regneark, også som statistikkverktøy - bruke andre funksjoner i et statistikkprogram Sentrale temaer - deskriptiv statistikk. - signifikanstesting og hypoteseprøving - regresjonsanalyse - regneark - statistikkprogram Sykdomslære Se modul 2. Kvalitetsutvikling og internkontroll For læringsmål og sentrale tema se under Kvalitetsutvikling og internkontroll i 1. studieår. 3. studieår VEKS Se siste del av dette dokumentet. Medisinsk biokjemi Studentene skal kunne: - utføre og vurdere kvaliteten av noen vanlige analyser og undersøkelser som gjøres ved laboratorier for medisinsk biokjemi - gjøre rede for ulike analysemetoders prinsipp og deres muligheter og begrensninger - gjøre rede for hvordan ulike analyser benyttes til diagnostikk av sykdom, vurdering av sykdomsforløp og behandlingseffekt - mestre prøvetaking av pasienter og ivareta pasienten i prøvetakingssituasjonen - utføre vedlikehold av analyseinstrumenter - preparere, oppbevare, fordele og sende prøver forskriftsmessig og begrunne hvordan prøvemateriale må behandles for å sikre analysens kvalitet - vise innsikt i besvarelsesrutinene i laboratoriet - kritisk vurdere kvalitetskontroll, kvalitetssikring og internkontroll som brukes i laboratoriet - vise praktiske ferdigheter i medisinsk biokjemi - Sentrale tema - ulike analysemetoder og prinsipper - analyser utført manuelt og automatisert - kvalitetskontroll - metodetilpasning - laboratorieresultatenes kliniske og patofysiologiske betydning

11 BIOINGENIØRUTDANNINGEN klinisk farmakologi - nukleærmedisin Automasjon og Matematikk, statistikk og databehandling, del 3 Studentene skal kunne: - redegjøre for ulike måleprinsipper i automatiserte analysemaskiner som benyttes i medisinske laboratorier - kjenne til datastyring og kontroll av automatene og analyseprosessene - kjenne til vurderingskriterier for valg av analyseautomater - anvende standard programvare og statistikkprogram og kjenne til hvordan databehandling brukes i måle- og analyseinstrumenter og i pasient- og laboratorieadministrative rutiner - bestemme referansegrenser og utføre metodetilpasning og statistisk kvalitetskontroll Sentrale tema - ulike måleprinsipper i automatiserte analysemaskiner som benyttes i medisinske laboratorier - datastyring og kontroll av automater og analyseprosesser - vurderingskriterier for valg av analyseautomater - referansegrenser - metodevalidering - statistisk kvalitetskontroll - bruk av EDB i analyseinstrumenter - pasientadministrative rutiner Kvalitetsutvikling og internkontroll For læringsmål og sentrale tema se under Kvalitetsutvikling og internkontroll i 1. studieår. Fordypningsoppgave Studentene skal kunne - arbeide med bioingeniørfaglige problemstillinger på en vitenskapelig måte - planlegge og gjennomføre en fordypningsoppgave innen et bioingeniørfaglig tema, følge retningslinjer for oppgaveskrivning og gi en muntlig presentasjon av oppgaven. Organisering og arbeidsmåter Organisering Studiet er organisert som veksling mellom teoretiske og praktiske studier. Organiseringen av innholdet og arbeidsmåtene som er valgt, skal fremme studentenes selvstendighet, ansvarsfølelse og samarbeidsevne. Studiet skal stimulere studentene til egeninnsats og til å ta ansvar for egen læring. Studentene får jevnlig veiledning og tilbakemelding både i forbindelse med teoretisk undervisning, på skriftlige arbeider og spesielt i laboratoriepraksis på skolen og eksternt. Organiseringen og arbeidsmåtene styres av læringsmålene i det enkelte fag og av målene som helhet. Det legges opp til at studentene får arbeidet jevnt og dokumentert sin læring gjennom studiekrav.

12 BIOINGENIØRUTDANNINGEN I første år skal studentene gjennom veksling mellom teoretiske studier og praksis på utdanningens laboratorier ha fokus på naturvitenskapelige basalfag og laboratoriemedisinske emner. Studentene får en første kontakt med yrket gjennom praksis på poliklinikker på sykehus og legesentre. Felles studieopplegg i VEKS er del av første år. Andre studieår er inndelt i 4 moduler. Modul 1, cellebiologi, immunologi og mikrobiologi, er grunnlag for studiene i de tre etterfølgende modulene. I modul 2-4, medisinske laboratorieemner 1, deles studentene i 3 klasser som tar modulene i ulik rekkefølge. Moduliseringen er ment å sikre større mulighet for fordypning i hvert fagområde. For å integrere fagområdene og få frem faglig helhetstenkning settes det opp ressursforelesninger og seminarer mot slutten av studieåret. Laboratoriepraksis er sentral arbeidsmåte i modulene. Liten gruppestørrelse sikrer tett oppfølging av studentene. Modul 3 inneholder tre ukers ekstern praksis i blodbankarbeid og hematologiautomat i sykehus. Faget sykdomslære har felles undervisning på tvers av modulene. I tredje studieår er hovedtemaet medisinske laboratorieemner 2. Eksterne praksisstudier innen forskjellige laboratoriedisipliner kombinert med teorifordypning støttes av ressursforelesninger, seminarer, fremlegg av prosjekter og gruppearbeider. Studentene får ekstern praksis i tre ulike disipliner. Alle har praksis i laboratorium for medisinsk biokjemi og enten mikrobiologi eller histopatologi. Den tredje disiplinen er transfusjonsmedisin eller immunologi. I prosjektperiodene vil studentene veksle mellom praksisstedene og utdanningen. I tredje studieår fullføres VEKS. Oversikt over organiseringen ÅR INNHOLD m/studiepoeng Generell og analytisk kjemi 1 VEKS I: Helsefagstudenten i dag 7,5 sp Organisk kjemi og biokjemi Grunnleggende Laboratorieemner STUDIE- KRAV PRAKSIS Poliklinikkpraksis EKSAMEN Ind. skriftlig eksamen 15 sp Ind.. skriftlig eksamen 15 sp Ind.. skriftlig eksamen 22.5 sp 2 Cellebiologi med molekylærbiologi og genetikk/ Generell mikrobiologi og immunologi (Modul 1) Medisinske laboratorieemner 1 består av modul 2-4 Modul 2 Biomedisinske teknikker/histologi og cytologi Studiekrav 4 Studiekrav 5 Studiekrav 6 Ind.. skriftlig eksamen 15 sp Individuell mappeeksamen med muntlig høring 39 sp Se ovenfor Modul 3 Transfusjonsmedisin, hematologi og klinisk immunologi Studiekrav 7 Studiekrav 8 Studiekrav 9 Ekstern praksis Se ovenfor

13 BIOINGENIØRUTDANNINGEN Modul 4 Mikrobiologi med infeksjonsimmunologi/ Matematikk, statistikk og data Studiekrav 10 Studiekrav 11 Studiekrav 12 6 sp Se ovenfor 3 Medisinske laboratorieemner 2 Fordypningsoppgave VEKS II Bruker og helsearbeider Studiekrav 13 3 eksterne praksisperioder Ind. skriftlig Eksamen 37.5 sp Skriftlig gruppeeksamen 15 sp Eksamen 7.5 sp Praksisstudier I praksisstudiene gis studentene mulighet for å anvende teoretiske kunnskaper, innarbeide ferdigheter og utvikle yrkesetiske holdninger. Studentene får trening i bioingeniørfaglige vurderinger ved å planlegge, utføre og kritisk vurdere eget arbeid. Interne praksisstudier foregår i bioingeniørutdanningens laboratorier i alle tre år, men med hovedtyngden i andre år. Her legges det til rette for at studentene skal lære å utføre og forstå sentrale analyser og metoder innen medisinske laboratorieemner. Til intern praksis hører skriftlig rapport eller resultatark som utarbeides individuelt eller i gruppe. Erfaringene og kunnskapene fra interne praksisstudier legger grunnlaget for eksterne praksisstudier. I eksterne praksisstudier i tredje studieår skal studentene kunne utvikle yrkeskvalifikasjoner som danner grunnlag for bioingeniørfaglig kompetanse. Det legges vekt på at læringen knyttes til situasjoner og problemstillinger som oppstår i praksisfeltet for at studentene skal få erfaring med de oppgaver og det ansvar yrkesutøvelsen omfatter. I tillegg skal de få kjennskap til organisering av sykehus og forstå betydningen av samarbeid med kolleger og andre yrkesgrupper. Eksterne praksisstudier finner sted hos samarbeidende institusjoner i Oslo-regionen og enkelte andre sykehuslaboratorier i Norge. Organiseringen av praksisperiodene er beskrevet under Organisering. Arbeidsmåter De arbeidsmåtene som benyttes gjennom studiet avhenger av mål, innhold, studentforutsetninger, vurderingsordninger og andre rammefaktorer. Arbeidsformer velges slik at kunnskap, ferdigheter og holdninger integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Studiet stiller store krav til studentenes egenaktivitet og selvstendighet. Det forutsettes at de arbeider med studiene i full arbeidsuke. Egenaktivitet innebærer blant annet at studentene arbeider sammen i studentorganiserte kollokvier med oppgaver og problemløsning. Flere arbeidsmåter bygger på at studentene arbeider sammen slik de får trening i samarbeid og samspill med andre. Det er også sentralt at studentene oppøver ferdigheter i å formulere seg, lærer å gi uttrykk for egne meninger og reflekterer over egne vurderinger, holdninger og handlinger. Mange av læringsaktivitetene er knyttet til det å løse problemer. Det betyr at studentene arbeider med relevante problemstillinger og eksempler som krever aktiv deltakelse, selvstyring og samarbeid om læringen. Dette skal være med å gi grunnlag for å kunne samarbeide, kommunisere og påvirke muligheter i yrkeslivet. I enkelte deler av studiet vil PBL-metoden (problembasert læring) benyttes. Metoden legger hovedvekt på problemløsning, aktivitet, refleksjon og samarbeid.

14 BIOINGENIØRUTDANNINGEN Ferdighetstrening Intern ferdighetstrening skal bidra til å forberede studentene til praksisstudier ved relevante arbeidssteder. Ferdigheter kan betegnes som personlig og praktisk kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og erfaring. Ferdighetstreningen skal være relevant for yrkesutøvelsen og erfaringene i øvingssituasjonen må problematiseres og knyttes til praksisproblemer. Ferdighetstrening skjer i alle fag med laboratoriearbeid. Laboratorieøvelser Laboratorieøvelser skal belyse teorien og gi studenten mulighet til å tilegne seg generelle laboratorietekniske ferdigheter. Det forventes at studentene deltar aktivt og leverer skriftlig rapport eller resultatark individuelt eller i grupper. Forelesninger Fagområdene er i stadig utvikling, og forelesninger blir i hovedsak benyttet der nytt fagstoff skal presenteres. Såkalte ressursforelesninger benyttes for å synliggjøre sammenhenger, trekke frem hovedelementer innenfor temaer og for å formidle relevante problemstillinger. Seminarer Hensikten med seminarene er å utdype forståelsen av fagene og bidra til integrering av teori og praksis. De er ment å forsterke læreprosessen hos den enkelte og i gruppen. Seminarer gir også trening i samarbeid. Gruppearbeid Gruppearbeid er forum for idéutveksling og refleksjon der evnen til samhandling og samarbeid utfordres. Gruppen kan være ledd i forberedelse eller etterarbeid i forbindelse med undervisning, men kan også arbeide spesifikt med skriftlige og muntlige oppgaver. Lærer deltar i enkelte gruppearbeid. Prosjektoppgaver og fordypningsoppgave Gjennom prosjektoppgaver og fordypningsoppgaven skal studentene lære å se sammenhenger og få dypere forståelse av faget. Prosjekter gir studentene erfaringer med noen av de utfordringer som ligger i vitenskapelig arbeidsmåte. Studentene opparbeider erfaring i å utarbeide problemstillinger og arbeide både selvstendig og i samarbeid med andre. Studentene skal utvikle ferdigheter til systematisk metodebruk i forbindelse med datainnsamling, analyse, diskusjon, skriftlig formulering og muntlig formidling. Internasjonalisering Bioingeniørutdanningen arbeider aktivt med å kunne tilby sine studenter å ta deler av sin Bachelorgrad ved en institusjon i utlandet. Bilaterale avtaler er inngått for studentutveksling. Utdanningen legger til rette for at studentene kan gjennomføre 3 måneders studium i utlandet i 4. semester, eventuelt i 6. semester. Utdanningen benytter gjesteforelesere fra de utenlandske samarbeidsinstitusjonene. Sammen med utenlandske samarbeidsinstitusjoner har Bioingeniørutdanningen utviklet en felles internasjonal modul som tilbys studenter fra utenlandske utdanninger. Den internasjonale modulen består av 6 uker ekstern laboratoriepraksis kombinert med faget biomedisinske teknikker i modul 2 i andre studieår. Modulen gir 15 studiepoeng. Dersom det kommer utvekslingsstudenter som ikke behersker et av de skandinaviske språkene, går modulen på engelsk for alle studentene.

15 BIOINGENIØRUTDANNINGEN Vurdering Vurderingsordningene skal gi studenten jevnlig vurdering underveis i studiet for å gi tilbakemelding om utbyttet av læringsprosessen. De skal være overensstemmende med læringsmålene og de arbeidsformer som benyttes. Utdanningen får gjennom vurderingene informasjon om studieprogresjonen og studentenes prestasjoner. Studentene blir vurdert underveis i læringsprosessen gjennom studiekrav og fremmøteplikt, i tillegg til sluttvurdering gjennom ekstern praksis og eksamen. Fremmøtepliktig studiedeltakelse Flere deler av studieopplegget har fremmøteplikt. Bioingeniørutdanningens regler for fremmøtepliktig studiedeltakelse avviker fra felles bestemmelser ved Avdeling for helsefag, idet det stilles krav om 90 % fremmøteplikt. Det er fremmøteplikt i laboratoriepraksis internt og eksternt. Praksis, studiekrav og eksamen Studiekrav er obligatorisk arbeid eller obligatoriske oppgaver som studenten skal ha levert innen gitte tidsfrister. De må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet og/eller for å oppfylle kravene til progresjon.. Jfr. Fellesbestemmelser om studiekrav ved Avdeling for helsefag. Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt fremmøteplikten og oppfylt kriteriene for den enkelte praksisperiode. For å kunne framstille seg til eksamen må alle studiekrav og krav til fremmøtepliktig deltakelse i vedkommende eksamensfag være godkjent. Når det gjelder progresjonen i studiet, gjelder følgende: Praksis på poliklinikk i 1. studieår forutsetter at studenten har godkjente studiekrav i VEKS og godkjent intern opplæring i blodprøvetaking, som er en del av studiekrav 3. Se Studiekrav nedenfor. For å fortsette i 2. studieår må 1. studieår være fullført og bestått. For å fortsette i 3. studieår må 2. studieår være fullført og bestått. For å fremstille seg til eksamen i medisinske laboratorieemner 2 må studenten ha bestått alle praksisperioder. 1. studieår Spesifiserte arbeidskrav: Laboratorieøvelser i grunnleggende og analytisk kjemi og biokjemi - skriftlige rapporter fra laboratorieøvelser - oppgavebesvarelser med godkjente analysesvar - tre praktiske tester, hvorav to må være bestått

16 BIOINGENIØRUTDANNINGEN Eksamen i generell og analytisk kjemi - 15 sp Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen Vurderingsuttrykk: Gradert tallskala Tidspunkt: 1. semester Ekstern sensor vurderer alle kandidatene. Eksamen i organisk kjemi og biokjemi - 15 sp Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen Vurderingsuttrykk: Gradert tallskala Tidspunkt: 2. semester Ekstern sensor er aktivt med i utarbeiding av eksamensoppgaver og vurderer 20% av kandidatene. Grunnleggende laboratorieemner Ekstern praksis Poliklinikkpraksis Spesifiserte arbeidskrav: - ferdighet i blodprøvetaking - skriftlige rapporter fra laboratorieøvelser og i forbindelse med praksis i poliklinikk - gruppearbeid med fremlegg Eksamen i grunnleggende laboratorieemner - 22,5 sp Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen Vurderingsuttrykk: Gradert tallskala Tidspunkt: 2. semester Ekstern sensor er med på utarbeiding av studiekrav og eksamensoppgaver og vurderer 20% av kandidatene. 2. studieår Cellebiologi med molekylærbiologi og genetikk, generell mikrobiologi og immunologi Studiekrav: Prosjektarbeid i gruppe (Studiekrav 4). Eksamen i cellebiologi med molekylærbiologi og genetikk, generell mikrobiologi og immunologi 15 sp: Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 3. semester Ekstern sensor vurderer alle kandidatene. Medisinske laboratorieemner 1 Ekstern praksis: Ekstern praksisperiode i blodbank og hematologiautomat. Studiekrav: Biomedisinske teknikker Modul 2: Teoriprøve (Studiekrav 5). Histopatologi - modul 2: Teoretisk og praktisk prøve (Studiekrav 6). Transfusjonsmedisin Modul 3: Teoretisk og praktisk prøve i transfusjonsmedisin (studiekrav 7). Skriftlig rapport i hemostase (studiekrav 8).

17 BIOINGENIØRUTDANNINGEN Praksisrapport (studiekrav 9). Mikrobiologi Modul 4: Skriftlig og praktisk prøve (studiekrav 10) Skriftlige gruppeoppgaver (studiekrav 11) Matematikk, statistikk og data, del 2, - 6 sp Modul 4: Mappe og prøve (studiekrav 12) Eksamen i medisinske laboratorieemner 1-39 sp Eksamensform: Mappeeksamen med individuell muntlig eksamen Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 4. semester Ekstern sensor vurderer alle kandidatene. 3. studieår Ekstern praksis: 3 praksisperioder i medisinske laboratorier Studiekrav: Automasjon: Skriftlig oppgave (studiekrav 13) For å fremstille seg til eksamen i medisinske laboratorieemner 3 må samtlige praksisperioder og studiekrav 12 og 13 være godkjent. Eksamen i medisinske laboratorieemner 2-37,5 sp Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen Eksamensinnhold: i medisinsk biokjemi samt matematikk, statistikk og data Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 6. semester Ekstern sensor vurderer alle kandidatene. Fordypningsoppgave 15 sp Eksamensform: Skriftlig eksamen i gruppe med muntlig fremlegging : ene for fordypningsoppgave Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Tidspunkt: 6. semester Ekstern sensor vurderer alle kandidatene. Studiekrav og eksamen i VEKS - Se egen fagplan sist i dette dokumentet. Pensum Litteratur til VEKS - se egen plan. 1. studieår Generell og analytisk kjemi Sjøberg, N.O. (1998) Generell og fysikalsk kjemi for medisin og helsefag (3.utg.). Nesbru,Vett og Viten. Zumdahl, S.S. (1998) Chemical principles. Boston, Houghton Miffin.

18 BIOINGENIØRUTDANNINGEN Organisk kjemi og biokjemi Hart H., Hart, D. J. & Craine, L. E. (1999) Organic Chemistry, a short course (10. ed.). Houghton Mifflin. McKee, T. & McKee, J. R. (1999) Biochemistry, an introduction. (2 nd ed.). Boston, McGraw-Hill. Thorsrud A.K. Biokjemiske separasjonsmetoder. Internt kompendium (ca. 75 s.) Anatomi/fysiologi/histologi Bjålie, G. J., Haug, E., Sand, O. & Sjaastad, Ø. V. (1999) Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi. Oslo, Universitetsforlaget. Antonsen A.K (2001). Kompendium i Histologi. HiO. Hematologi Godal, H.C. og Wisløff, F. (1998) Hematologisk kompendium. Ullevål sykehus. Mehta, A.B. & Hoffbrand, A.V. (2000) Haematology at a glance. Blackwell Science, UK. Internt kompendium (1996). Hematologi, laboratorieteknikk og metoder. Bioingeniørutdanningen, HiO. Matematikk Holmby, B. Matematikk-kompendium. HIO. Fysikk/måleteknikk/strålingsfysikk Burtis, A & Ashwood, E.R (2001) Tietz Fundamentals of Clinical Chemistry, 5 th ed. Kap.3. W.B. Saunders. Philadelphia. Stivi, R. (2002) Kompendium i elektronikk. HiO. Statens institutt for strålehygiene: Strålevernbestemmelser for bruk og behandling av åpne radioaktive kilder (15s). Stråling og helse: kap 1-4. Nettversjon: Kvalitetsutvikling og internkontroll Guder, W. G., Narayanan, S., Wisser, H. & Zawta, B. (1996) Samples: From the Patient to the Laboratory. Darmstadt, Git Verlag GMBH. 2. studieår Cellebiologi m/molekylærbiologi og genetikk, generell immunologi, generell mikrobiologi Alberts et al. (1998) Essential Cell Biology. New York, Garland. Bogen, B. & Munthe, L.A. (2000) Immunologi. Universitetsforlaget, Oslo. Sjøberg, N.O. (1998) Molekylær genetikk. Nesbru, Vett og Viten. Tortora, G. Funke, B & Case C. (2001) Microbiology, An Introduction (7 th ed). San Fransisco, Benjamin Cummings. Sykdomslære Damjanov, I. (2000) Pathology for the healthrelated professions, 2 nd ed. WB Saunders, Philadelphia. Alternativt:

19 BIOINGENIØRUTDANNINGEN Ness O. (1997) Sykdomslære og patologisk anatomi. 3 utg. Nesbru, Vett og Viten. Biomedisinske teknikker Andresen, K. (2001) Kompendium i biomedisinske teknikker. HiO. Bogen, B. & Munthe, L.A. (2000) Immunologi. Oslo, Universitetsforlaget. Burtis, C.A & Ashwood, E.R. (2001) Tietz Fundamentals of Clinical Chemistry, 5 th ed. W.B. Saunders, Philadelphia. Histopatologi m/cytologi Fossum, B & Lein-Mathisen, A. (2001) Kompendium i Histopatologiske teknikker. HiO. Fossum, B. ( 2002) Kompendium i gynekologisk cytologi. HiO. Fossum, B. & Antonsen, AK. (2001) Kompendium i Immunhisto/cytokjemi og in situ hybridisering. HiO. Hematologi Mehta, A.B. & Hoffbrand, A.V. (2000) Haematology at a glance, Blackwell Science, UK. Godal, H.C. & Wisløff, F. (1998) Hematologisk kompendium, Ullevål sykehus. Internt kompendium (1996) Hematologi, laboratorieteknikk og metoder, Bioingeniørutdanningen, HiO. Transfusjonsmedisin m/ klinisk immunologi Bogen, B. & Munthe, L. A. (2000) Immunologi. Universitetsforlaget, Oslo. Solheim, B.G. & Thorsby E. (1997) Klinisk blodtransfusjon. Hemoterapi - En kort praktisk veiledning (hefte). Rikshospitalet, Oslo. Blodbanken i Oslo (1997) Transfusjonshåndbok (hefte som utleveres). Ullevål sykehus, Oslo. Mikrobiologi m/ infeksjonsimmunologi Tortora, G.J., Funke, B.R. & Case, C.L. (2001) Microbiology. An Introduction (7 th ed). Addison Wesley Longman, California. Løwens kemiske Fabrik A/S (1998) Resistensbestemmelse av bakterier. Oslo Hjeltnes, B. (1995) Kompendium i bakteriologi, Bioingeniørutdanningen. HiO Folkehelsa. (1993) Mikrobiologiske undersøkelser. Veiledning i taking og forsendelse av prøver. Oslo. Matematikk, statistikk og datafag, del 2 Statistikk Miller,J. C. & Miller, J. N. (2000). Statistics and chemometrics for analytical chemistry. (4.ed.) Prentice Hall. Datafag Holmby, B. Excel 97: Opplæring i Excel studieår

20 BIOINGENIØRUTDANNINGEN Medisinsk biokjemi Burtis, C.A. & Ashwood, E.R. (2001) Tietz Fundamentals of Clinical Chemistry, 5 th ed. W.B. Saunders, Philadelphia. Statistikk og datafag, del 3 Burtis, C.A. & Ashwood, E.R. (2001) Tietz Fundamentals of Clinical Chemistry, 5 th ed. Kap.13,14, 15, 16. W.B. Saunders, Philadelphia.

21 BIOINGENIØRUTDANNINGEN Tverrfaglig plan for generell del av helsefagutdanningene Kull felles studiepoeng for bachelorstudiene i bioingeniørfag, farmasi, ortopediingeniørfag og tannteknikk Vitenskapelige arbeidsmåter Etikk Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing VEKS Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

22 BIOINGENIØRUTDANNINGEN Innledning Bakgrunn På bakgrunn av endringer i miljø og levekår, i medisinsk utvikling og befolkningens helsetilstand, helseog sosialpolitikk og utdanningspolitiske mål og prioriteringer, har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) vedtatt en felles innholdsdel for helse- og sosialfagutdanningene - generell del til nye rammeplaner vedtok KUF felles innholdsdel på 15 felles studiepoeng for audiograf-, bioingeniør, og ortopediingeniørutdanningene. Det er senere vedtatt at reseptarutdanningen skal ha felles innholdsdel knyttet til vitenskapelige arbeidsmåter, 3 studiepoeng (RHHS 1997). I 1999 ble tannteknikerutdanningen startet ved Høgskolen i Oslo, og felles innholdsdel på 15 studiepoeng inngår også i denne utdanningen. Siste endringer i planen er vedtatt i styret for Avdeling for helsefag Det kan nevnes at ergoterapeut-, fysioterapeut-, mensendieck- og radiografutdanningene har en generell del på 30 studiepoeng, hvorav den første halvparten er identisk og felles organisert med 15 studiepoengsstudiet. Innholdet i rammeplanens generelle del er en samling av generelt felles faglige emner og temaer som tidligere lå i hver profesjonsutdanning. Felles innholdsdel erstatter således innhold i de fagspesifikke ramme/studie- og fagplanene i fagområdene vitenskapelige arbeidsmåter, etikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing Fagplanen for fellesdelen kalles VEKS ved Avdeling for Helsefag, Høgskolen i Oslo. Den skal danne en felles forståelse i helse- og sosial arbeid når det gjelder grunnleggende verdier, forholdet mellom tjenesteyter og bruker, tilegnelse av kunnskap for yrkesutøvelse og bidra til å styrke samarbeidet mellom ulike faggrupper. Fagplanen VEKS er en obligatorisk del av avdelingens profesjonsutdanninger og bidra til en økt samordning av utdanningene. Målgruppe Målgruppen for fagplanen VEKS er alle grunnutdanningsstudentene ved Avdeling for helsefag, Høgskolen i Oslo. Førsteårsstudentene ved Avdeling for helsefag omfatter i alt ca. 400 studenter ifølge normtallene, samt 12 studenter hvert tredje år ved ortopediingeniørutdanningen. I tillegg kommer overtallige for å sikre avdelingens studenttall/normtall. Fagplanen er aktuell som tilbud til utvekslingsstudenter og som utdanningstilbud for ferdigutdannet helsepersonell som ikke har fagområdene i sin tidligere utdanning. Mål Departementets formål med generell felles innholdsdel Helse- og sosialfagutdanningene har som formål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge og organisere tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Formålet med den felles innholdsdelen i ramme-/studie- og fagplaner er å bidra til at studenten tilegner seg nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere i helse- og sosialtjenestene som kan danne basis for utviklingen av felles holdninger og noen felles ferdigheter. Intensjonene i rammeplanens generelle del siteres i det følgende. Rammeplanen trekker fram at Den felles innholdsdelen skal bidra til å utdanne yrkesutøvere som - tar utgangspunkt i brukernes behov i sitt arbeid, og som kan planlegge og organisere tiltak i samarbeid med de mennesker det gjelder - har evne til å reflektere over og begrunne sin virksomhet i forhold til overordnede faglige og etiske perspektiver, og kan se sin yrkesrolle i et kritisk lys

23 BIOINGENIØRUTDANNINGEN tar medansvar for tilbakemelding til faglig og politisk myndighet om årsaker til hjelpebehov og virkning av tiltak og uheldige samfunnsforhold (30 studiepoeng) - kan bidra til at den som trenger hjelp fra helse- og sosialtjenesten får et egnet tilbud - har kunnskap om organisasjonens plass i samfunnet og egen plass i organisasjonen har kunnskap om andre yrkesgrupper, og som kan vurdere egen og andres kompetanse i konkrete samarbeidssituasjoner (RHHS 19915, s.9) Vitenskapelige arbeidsmåter Studentene skal gjennom studiet i vitenskapelige arbeidsmåter forberedes til å kunne utføre prosjektarbeid og å dokumentere eget arbeid Etikk Studentene skal gjennom studiet i etikk - utvikle et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter - oppøve evnen til å avsløre verdikonflikter og etiske dilemmaer i praktisk helse- og sosialarbeid på individ-, gruppe- og samfunnsnivå, og oppøve evne til etisk refleksjon og utvikle etisk handlingsberedskap Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing Studentene skal gjennom studiet i kommunikasjon og samhandling utvikle sine ferdigheter: - i kommunikasjon og samarbeid - i å oppøve evne til lagarbeid, både sammen med brukerne og andre yrkesgrupper - i å tilegne seg kunnskaper om samarbeidsformer og andre faggruppers kompetanse Innhold Fagområder Fagplanen er utarbeidet med tanke på at de ulike delemnene overlapper hverandre og kan integreres. Delemnene og sentrale temaer fra hvert delemne fremhever ulike perspektiver som kan knyttes sammen i tid i et 3-årig studieforløp. Vi har valgt å kalle enheten for VEKS, hvor V en står for vitenskapelige arbeidsmåter, E en står for etikk, K en står for kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing. S en står for stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk som ikke er delemne i 15 studiepoengsstudiet. VEKS omfatter to faser og skal gjennomføres i 1. og 2. studieår. VEKS I har fått benevnelsen "Helsefagstudenten i dag" for å vektlegge at den nye studenten innen helsefag skal lære grunnleggende og dagsaktuelle problemstillinger og kunnskapsområder. VEKS I tilsvarer 7.5 studiepoeng for alle studentene. VEKS II har fått benevnelsen "Bruker og helsearbeider - refleksjon over praksis" for å tydeliggjøre at innholdet er knyttet til ulike kunnskapsområder som er relevante i forhold til praksis. VEKS II tilsvarer 7.5 studiepoeng for alle studentene. I følgende tabell vises en oversikt over felles studiepoeng i rammeplanen i forhold til fagområder og VEKS faser I og II.

24 BIOINGENIØRUTDANNINGEN Emner VEKS I VEKS II Vitenskapelige arbeidsmåter - 3 sp 1,5 1.5 Etikk 6 sp 3 3 Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 6 sp 3 3 Sum 15 sp 7,5 7,5 VEKS I 7.5 studiepoeng Helsefagstudenten i dag Eksempler på sentrale spørsmål og problemstillinger i VEKS I - Hvem er jeg? - Hvem er brukeren? Hva er brukerne opptatt av? - Hva er sentrale spørsmål og problemstillinger i dagens helsevesen? - Hva er dagens helsepersonell opptatt av? - Hva forventes av meg som framtidig helsefagarbeider? - Hvilke etiske utfordringer står jeg overfor som framtidig helsearbeider? - Hvordan kommuniserer jeg og hvordan kan jeg utvikle mine evner og ferdigheter innen kommunikasjon? - Hvem er vi - helsefagstudenter/gruppen under lupen? - Hva må jeg og vi vektlegge og bidra med for å få til et godt gruppesamarbeid? - Hvilke retningslinjer gjelder for skriftlig arbeid? - Hva må jeg kunne for å gjøre et godt skriftlig arbeid? Etter gjennomført VEKS I skal studenten - ha tilegnet seg kunnskaper og ferdigheter i kommunikasjon i gruppearbeid - ha forståelse for egen framtidige rolle i norsk helsevesen - kunne bruke gruppearbeid som arbeidsmåte - dokumentere begynnende ferdighet i skriftlig arbeid - ha innsikt i ulike vitenskapelige metoder - ha innsikt i etiske grunnbegreper - ha innsikt i taushetsplikt Sentrale temaer Vitenskapelige arbeidsmåter - kjennskap til ulike vitenskapelige metoder - bevisstgjøring av eget ståsted og egen forståelse - innføring i skriftlig arbeid, bruk av referanser - formulering av problemstilling Etikk - taushetsplikt - etiske grunnbegreper med praktiske eksempler - verdigrunnlag på individnivå - etiske prinsipper for helse- og sosialpersonell - dagsaktuelle etiske dilemmaer som berører helsesektoren - gjeldende lovverk for helsepersonell Kommunikasjon - presentasjon av utdanninger ved avdeling for helsefag - gruppearbeid og samarbeid - min kommunikasjon - samarbeid med "den andre" - studentrollen - individets rolle vs. profesjonell helsearbeider rolle - tverrkulturell kommunikasjon

25 BIOINGENIØRUTDANNINGEN VEKS II 7.5 studiepoeng Bruker og helsearbeider - refleksjon over praksis Eksempler på sentrale spørsmål og problemstillinger i VEKS II - På hvilke måter settes brukerne i sentrum på mitt praksissted? - Hvordan kan vi forbedre brukermedvirkning i min praksis/profesjonsgruppe? - Hvordan ivaretas taushetsplikt og personvern? - Hvordan gi og ta imot veiledning? - Hvordan dokumenteres faglig virksomhet i min profesjonsgruppe? Hva virker tilfredsstillende og hva bør forbedres? - Hvordan begrunnes egne handlinger overfor brukerne og andre yrkesutøvere? - Hva karakteriserer et godt tverrfaglig samarbeid og samarbeid med brukere? - Hvilken rolle spiller gjeldende lovverk for helsepersonell for min praksis? - Hvilke tverrfaglige samarbeidsmuligheter benyttes og kan benyttes på mitt praksissted? - Hva karakteriserer den profesjonelle yrkesutøver innen profesjonen jeg utdanner meg til? - Hvilke problemstillinger er aktuelle i forholdet mellom helseprofesjoner og samfunnet? - Hvilken kompetanse har de forskjellige faggruppene innen helse- og sosialsektoren og hva kan de bidra med? - Hva utdannes vi til? - Hvordan samarbeide om konkrete pasienttilfeller? - Hvilke virkemidler har helsearbeidere i å løse konflikter? - Hvilke fordeler og ulemper har tverrfaglig samarbeid? Etter avsluttet VEKS II skal studenten - identifisere etiske problemstillinger i praksis og anvende etisk refleksjon i relasjon til disse - kjenne til generelle og faglige normer for helse- og sosialarbeid, yrkesetiske retningslinjer og identifisere relevante problemstillinger i tilknytning til praksis - kjenne til dokumentasjon av praksis og faglig formidling i tverrfaglige samarbeidsgrupper - kjenne til ansvars- og arbeidsområdene for samarbeidsgrupper på praksisstedet - identifisere og forstå brukeres perspektiv og rolle på praksisstedet - reflektere over og fremme forslag for å ivareta brukermedvirkning - ivareta taushetsplikt og personvern i tilknytning til praksis - ha kunnskaper og ferdigheter i vitenskapelige arbeidsmåter - kunne anvende forskningsetiske retningslinjer i skriftlige arbeider - kunne plassere egen yrkesgruppe og yrkeskompetanse i forhold til andre aktører og samarbeidspartnere i helsetjenesten, samt kunne formidle dette på en ryddig måte - ha ferdigheter i kommunikasjon og konfliktløsing i konkrete situasjoner på problemstillinger i forhold til brukere og samarbeidspartnere Sentrale temaer Vitenskapelige arbeidsmåter - etiske perspektiver på forskning med vekt på informert samtykke - kjennskap til ulike metoder for bearbeiding av data og ulike former for rapportering - reliabilitet, validitet og generaliserbarhet Etikk - yrkesetiske retningslinjer - konsekvenser av gjeldende lovverk for helsepersonell - normer for helsefaglig arbeid - etiske dilemmaer i praksis - karakteristika for en profesjonell, faglig og etisk forsvarlig yrkesutøvelse Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing - brukeren i sentrum