Bachelor s Programme in Medical Laboratory Sciences

Transkript

1 Bachelorstudium i bioingeniørfag Bachelor s Programme in Medical Laboratory Sciences 180 studiepoeng Heltid Godkjent av avdelingsstyret ved Avdeling for helsefag Siste endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsefag Fakultet for helsefag Institutt for naturvitenskapelige helsefag Programplanen gjelder for kull 2013

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer Praksisstudier Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen Skikkethet Emneplaner BIO1000 Helseprofesjonenes grunnlag BIO1100 Grunnlag for biomedisinsk analyse: kjemi og fotometri BIO1200 Grunnlag for biomedisinsk analyse: anatomi, fysiologi og histologi BIO1300 Cellebiologi og biokjemi BIO1400 Hematologi og immunologi BIO2000 Medisinsk biokjemi og laboratoriediagnostikk BIOPRA1 Praksis i medisinsk biokjemi BIO2100 Histopatologi og cytologi BIO2200 Medisinsk mikrobiologi og immunologi BIO2300 Statistikk BIO3000 International Public Health (valgbart emne, alternativ 1) BIO3010 Nukleærmedisin (valgbart emne, alternativ 2) BIO3100 Transfusjonsmedisin og transplantasjonsimmunologi BIO3200 Molekylær genetikk BIOPRA2 Bioingeniørfaglig praksis BIO3900 Bacheloroppgave Studiepoengfordeling Programplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag kull 2013 Side 2

3 1. Innledning Bachelorstudiet i bioingeniørfag er en 3-årig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i bioingeniørfag (Bachelor in Medical Laboratory Sciences) og gir grunnlag for autorisasjon som bioingeniør i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, 48. Studiet er hjemlet i lov av nr. 15 om universiteter og høgskoler, rammeplan for bioingeniørutdanning av 1. desember 2005 fastsatt av Kunnskapsdepartementet og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av Bioingeniørstudiet kvalifiserer for arbeid innen alle typer medisinske laboratorier, innen medisinsk industri, miljørettet helsevern, smittevern og medisinsk forskning. De fleste bioingeniører arbeider i medisinske laboratorier på sykehus og i primærhelsetjenesten og arbeidsoppgavene spenner fra det rutinemessige til det avanserte og kompliserte. Her undersøker de blod og andre kroppsvæsker og celler og vev fra pasienter for å fremskaffe pålitelige prøveresultater som hjelp til diagnostikk, forebygging og behandling av sykdommer. De ser etter mikroorganismer, teller celler, gjør målinger av medikamenter, kjemiske og biologiske komponenter, preparerer prøver og ser etter endringer i celler og vev. Det er også bioingeniørene som gjør nødvendige laboratorieundersøkelser i forbindelse med blodtransfusjoner og transplantasjoner. Bioingeniørene har ansvar for at det blir gitt ut riktige svar på laboratorieundersøkelsene til rett tid. De har nødvendig kunnskap om prøvemateriale, laboratorieteknikker, metoder og analytiske og biologiske prosesser slik at de kan vurdere prøveresultatenes kvalitet og medisinske betydning. Nøyaktighet og ærlighet i laboratoriearbeidet er grunnleggende forutsetninger for yrkesutøvelsen. I bioingeniøryrket kombineres metodekunnskap, medisinsk kunnskap og teknologisk kompetanse. Anvendelse av avansert laboratorieutstyr inngår som en viktig del av yrkesutøvelsen. Bioingeniøryrket har en naturvitenskapelig og helsefaglig forankring. Bioingeniøren utøver sitt fag og yrke på et verdigrunnlag som er felles for alle helsearbeidere. Et overordnet mål for bioingeniørutdanningen er å utdanne reflekterte yrkesutøvere som i tverrfaglig samarbeid setter pasienten i sentrum. Store deler av studiet består av praktiske laboratorieoppgaver som foregår i høgskolens laboratorier. Studentene har også praksis ved ulike sykehus- og forskningslaboratorier i regionen. Høgskolen har med sin beliggenhet i Oslo god tilgang på kompetanse innenfor de aktuelle fagområdene. En bachelorgrad i bioingeniørfag kvalifiserer for opptak til en rekke masterstudier. Spesielt relevant kan være masterstudier innen helsefag og biomedisin. 2. Målgruppe Målgruppen er alle som ønsker en bachelor i bioingeniørfag, både for yrkesutøvelse som bioingeniør og som utgangspunkt for videre studier. 3. Opptakskrav Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell Programplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag kull 2013 Side 3

4 studiekompetanse eller realkompetanse. I tillegg kreves R1 eller S1 + S2 i matematikk og enten Fysikk 1 eller Biologi 1 eller Kjemi Læringsutbytte Formålet med bioingeniørutdanningen er å kvalifisere studenten til å kunne fungere selvstendig som bioingeniør og kunne inngå i faglig, tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid. Etter endt utdanning har kandidaten kompetanse til å ivareta dagens og fremtidens behov for bioingeniørfaglige tjenester. Det totale læringsutbyttet er definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har kunnskap om kvantitative og kvalitative metoder, laboratorieteknikker og analyseprosesser avanserte analyseinstrumenter og laboratorieutstyr kontrollmetoder og kvalitetssikring av eget arbeid laboratoriemetoders begrensninger og feilkilder analyseresultaters pålitelighet og deres statistiske og medisinske sannsynlighet analysenes anvendelse og betydningen av prøveresultater både i relasjon til kroppens normale funksjon og til sykdom biologiske prøvematerialer og om kvalitetsmessige, sikkerhetsmessige og etiske problemstillinger knyttet til anvendelse, undersøkelse og oppbevaring av slike materialer bioingeniørfagets egenart, historie og utvikling laboratoriemedisinens plass i helsetjenesten Ferdigheter Kandidaten behersker analyseteknikker og kan anvende metoder, laboratorieutstyr og analyseinstrumenter som benyttes i medisinske laboratorier kan ivareta preanalytiske forhold og behandle biologisk materiale korrekt kan vurdere laboratoriemetodenes muligheter, begrensninger og feilkilder kan utføre blodprøvetaking av pasienter og tappe blodgivere behersker faglige uttrykksformer og kan formidle relevant fagstoff skriftlig og muntlig Generell kompetanse Kandidaten kan arbeide systematisk og nøyaktig etter gjeldende prosedyrer, lover og forskrifter kan arbeide kunnskapsbasert og reflektere over profesjonsutøvelsen kan følge yrkesetiske retningslinjer kan arbeide tverrfaglig og samhandle med andre yrkesgrupper respekterer individuelle ulikheter og kulturelle forskjeller behersker generelle smittevernrutiner kan anvende enkle verktøy som benyttes i innovasjon og entreprenørskap Programplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag kull 2013 Side 4

5 5. Studiets innhold og oppbygging Bioingeniørstudiet omfatter medisinske laboratorieemner, naturvitenskapelige emner og samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner. Studiet er bygget opp rundt tre hovedtemaer: - helse og sykdom - biomedisinsk analyse - profesjon og yrkesrolle Temaene er koblet tett sammen i undervisningen og danner grunnlaget for den kompetansen som er nødvendig for fremtidig yrkesutøvelse. Studentene skal opparbeide kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som setter dem i stand til å følge opp og påvirke utviklingen i faget og samfunnets krav til bioingeniørfaglige tjenester. 1. studieår: Grunnlaget for biomedisinsk analyse og laboratoriemedisin I 1. studieår vektlegges grunnleggende kunnskap i laboratorieteknologi og naturvitenskaplige fag. I tillegg er det et felles emne med noen andre helsefagutdanninger som omfatter vitenskapsteori, etikk og kommunikasjon. Studentene har praksis i poliklinikk. 2. studieår: Biomedisinsk analyse, metodikk og diagnose I dette studieåret vektlegges biomedisinsk analyse som grunnlag for diagnose. Dette omfatter metodekunnskap, analyse, kvalitetssikring og vurdering av prøveresultater innenfor laboratoriefagene. Studentene har praksis i et laboratorium for medisinsk biokjemi. 3. studieår: Bioingeniør- og profesjonskunnskap i praksis I det siste studieåret ligger hovedvekten på biomedisinsk analyse og profesjonskunnskap i praksis. Sentrale tema i praksis er kvalitetssikring, kvalitetsutvikling, kunnskapsbasert praksis og etisk refleksjon i forhold til profesjonsutøvelse og yrkesrolle. Studentene skal ha praksis i et medisinsk spesiallaboratorium og i blodbank. Studiet avsluttes med en bacheloroppgave i bioingeniørfag. Studiets innhold er organisert i 14 obligatoriske og to valgbare emner. Emnene bygger på hverandre og gir faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse av bioingeniørfaget. Studiet omfatter både ferdighetstrening og teoretisk undervisning på høgskolen og ekstern praksis. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng. Alle emner avsluttes med en vurdering. Figuren nedenfor viser emneinndeling og plassering. I andre studieår blir studentkullet delt i to grupper. Programplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag kull 2013 Side 5

6 Figur 1. Studiets oppbygging 1. studieår 2. studieår* 3. studieår Høstsemester BIO1000 Helseprofesjonenes grunnlag - 10 sp BIO1100 Grunnlag for biomedisinsk analyse: kjemi og fotometri 10 sp BIO1200 Grunnlag for biomedisinsk analyse: anatomi, fysiologi og histologi - 10 sp BIO2000 Medisinsk biokjemi og laboratoriediagnostikk 15 sp Valgbart emne: BIO3000 International Public Health 10 sp eller BIO3010 Nukleærmedisin 10 sp BIOPRA1 Praksis i medisinsk biokjemi 15 sp BIO3100 Transfusjonsmedisin og transplantasjons -immunologi 10 sp BIO3200 Molekylær genetikk 10 sp Vårsemester BIO1300 Cellebiologi og biokjemi 20 sp BIO2100 Histopatologi og cytologi 10 sp BIO2200 Medisinsk mikrobiologi og immunologi 10 sp BIOPRA2 Bioingeniørfaglig praksis 15 sp BIO1400 Hematologi og immunologi 10 sp BIO2300 Statistikk 10 sp BIO3900 Bacheloroppgave 15 sp *Kullet er delt i to grupper i store deler av 2. studieår. Gruppe 1 gjennomfører emnene BIO2000, BIOPRA1, BIO2100 og BIO 2200 i den rekkefølgen figuren viser. Gruppe 2 gjennomfører emnene BIO2100 og BIO2200 i høstsemesteret og emnene BIO2000 og BIOPRA1 i vårsemesteret. Kullet har samlet undervisning i laboratoriediagnostikk (inngår i BIO2000) i begynnelsen av høstsemesteret og i samhandling (inngår i BIOPRA1) i første del av vårsemesteret. Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen. Progresjonskrav De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen. For å kunne fremstille seg til eksamen i BIOPRA1 og BIOPRA2 må forutgående praksisperioder være bestått. Det er en forutsetning å ha bestått foregående studieår for å kunne påbegynne hhv. 2. og 3. studieår. 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet i form av kollokvier og individuelt arbeid. Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Helse- og naturvitenskapelig teori settes i en bioingeniørfaglig sammenheng og relateres til yrket allerede fra starten av studiet. En stor del av studiet omfatter yrkesrelevante og problemorienterte oppgaver hvor problemløsning, aktivitet, refleksjon og samarbeid er en forutsetning. Programplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag kull 2013 Side 6

7 Samlet oversikt over arbeids- og undervisningsformene i studiet er beskrevet nedenfor. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet. Praksisstudier Praksisstudier omtales i eget kapittel, se kap. 7 Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom bl.a. idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til og delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring. Skriftlige arbeider Skriftlig arbeid utføres både individuelt og i grupper. Gjennom studiet arbeider studentene med ulike former for skriftlige oppgaver. Gjennom arbeidene skal studentene lære å se sammenhenger, utvikle dypere kunnskap og forståelse samt utvikle godt fagspråk. Det forventes at studentene supplerer fagstoff fra undervisningen og pensumlitteraturen med forsknings- og fagartikler, oppslagsverk og nettressurser. Laboratorierapporter En laboratorierapport er en dokumentasjon på gjennomført laboratoriearbeid. Den enkelte student får oppfølging i form av veiledning og tilbakemelding på innleverte rapporter. Studentene får også tilbakemeldinger fra medstudenter på enkelte av arbeidene. Logger En logg skrives individuelt i forbindelse med arbeidet i laboratoriet. Den er ment som hjelp til å fokusere på alt som gjøres underveis i dette arbeidet. Studentene får tilbakemelding på innleverte logger. Mapper En mappe er en systematisk samling av studentens egne arbeider. Mapper brukes for å skape struktur i studentens læring og er et hjelpemiddel for å tilegne seg kunnskap innen et emne og se sammenhenger mellom ulike deler av studiet. Prosjektarbeider Prosjektarbeider skal gi erfaring med noen av de utfordringer som ligger i vitenskapelig arbeidsmåte. Studentene skal utvikle ferdigheter til systematisk metodebruk, som omfatter teoretisk forankring, datainnsamling, analyse, diskusjon, skriftlig formulering og muntlig formidling. Studentene utarbeider problemstillinger og arbeider både selvstendig og i grupper. Refleksjonsnotater Refleksjonsnotat skrives for at studenten skal utvikle evne til kritisk tenkning og refleksjon over egen læring. Forelesninger Forelesninger benyttes til å gi oversikt, gjennomgå vanskelig stoff, synliggjøre sammenhenger, drøfte relevante problemstillinger og som introduksjon til ferdighetstrening. Seminarer I seminarer får studentene engasjere seg i faglige temaer for å utdype sine kunnskaper og Programplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag kull 2013 Side 7

8 oppøve ferdigheter i faglig formulering og refleksjon. Dette skjer gjennom faglige innlegg, oppgaveløsing og diskusjon. 7. Praksisstudier Det skilles mellom ferdighetstrening på utdanningens laboratorier og praksis ved medisinske laboratorier, poliklinikk og blodbank. Ferdighetstrening Laboratoriet er bioingeniørenes viktigste arena for yrkesutøvelsen. Veiledet ferdighetstrening er derfor en sentral del av undervisningstilbudet. I laboratoriearbeidet anvender studentene relevant laboratorieutstyr og utvikler ferdigheter i laboratorieteknisk arbeid. I undervisningen legges det vekt på at studentene forstår begreper og prosedyrer, arbeider systematisk samt kombinerer teori og praksis for å sikre kvaliteten av prøveresultater og undersøkelser. Den grunnleggende ferdighetstreningen foregår i skolelaboratoriene, mens mer omfattende læring til yrket skjer i yrkesfeltet i ulike praksisperioder. Praksis Yrkesfeltet er en viktig læringsarena i utdanning av bioingeniører. Studentene utplasseres i forskjellige medisinske laboratorier gjennom utdanningsløpet. Læringen skjer i autentiske yrkessituasjoner under veiledning av fagutøvere med relevant erfaring. Det legges vekt på at læringen i praksis er kunnskapsbasert og knyttet til yrkesrelevante situasjoner og problemstillinger som gir studentene erfaring med bioingeniøryrkets oppgaver og ansvar. Gjennom praksis vil studentene få innsikt i hvilken funksjon medisinske laboratorier har i helsetjenesten. Samtidig vil de få trening i samarbeid med kolleger, pasienter og andre yrkesgrupper. Det vektlegges at studentene blir kjent med yrket tidlig i studiet og at de har praksis i yrkesfeltet i alle tre studieår. Praksis foregår ved samarbeidende institusjoner i osloregionen og enkelte andre sykehuslaboratorier i Norge. Praksis omfatter totalt 27 studiepoeng: 1.studieår 1,5 sp: observasjonspraksis på laboratorier praksis i poliklinikk med blodprøvetaking 2. studieår 12 sp: praksis i laboratorium for medisinsk biokjemi med blodprøvetaking 3. studieår 13,5 sp: praksis i blodbank med tapping av blodgivere og komponentframstilling praksis i spesiallaboratorium 8. Internasjonalisering Høgskolen i Oslo og Akershus har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlem av ulike faglige nettverk. Studenten kan søke om å ta deler av utdanningen i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner Høgskolen i Oslo og Akershus samarbeider med. Programplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag kull 2013 Side 8

9 Bioingeniørutdanningen legger til rette for at studentene kan gjennomføre minst 3 måneder av studiet i utlandet. Tilbudet er knyttet til bacheloroppgaven (BIO3900). Oppgaver tilknyttet utvekslingen skrives på engelsk dersom utvekslingen er til et ikke-skandinavisk land. Utenlandske studenter kan gjennomføre praksisstudier og/eller skrive bacheloroppgave ved utdanningen. Det vises til høgskolens rammer for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold. I det valgbare emnet BIO3000, International Public Health (IPH), er undervisningsspråket og pensumlitteraturen på engelsk. Eksamen kan avlegges på engelsk eller norsk. IPH er felles med andre utdanninger ved Fakultet for helsefag. 9. Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. Hensikten med arbeidskrav er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling, og stimulere studenten til å tilegne seg ny kunnskap. Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse og skriftlige arbeider. Obligatorisk tilstedeværelse Flere deler av studiet har obligatorisk tilstedeværelse for å sikre at studenten har det nødvendige grunnlaget for å oppnå læringsutbyttene. Det kreves minimum 90 % tilstedeværelse i ferdighetstrening i utdanningens laboratorier og i praksis ved medisinske laboratorier, poliklinikk og blodbank. I timeplanfestet gruppearbeid, prosjektarbeid og enkelte seminarer er det krav om minimum 80 % tilstedeværelse. Det kan også være krav om obligatorisk tilstedeværelse i andre aktiviteter. Detaljerte bestemmelser om obligatorisk tilstedeværelse er angitt i emneplanene. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom det ikke er mulig, må studenten gå ned til neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Skriftlige arbeider Flere emner har skriftlige oppgaver, rapporter eller logger som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne. Programplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag kull 2013 Side 9

10 10. Vurdering/eksamen Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kvalifikasjoner som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene. Praksis Praksis skal vurderes til bestått/ikke bestått, i henhold til fastsatte kriterier. Praksis i emnene BIOPRA1 og BIOPRA2 må være bestått for å kunne fremstille seg til eksamen. Eksamen Alle emner avsluttes med en eksamen, jf. oversikten over studiets eksamener i figuren nedenfor. De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere bestemmelser. Programplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag kull 2013 Side 10

11 Figur 2. Studiets eksamener Sem. Emnekode og emnenavn Sp Vurderings-/ eksamensform Vurderingsuttrykk 1 BIO1000 Helseprofesjonenes 10 Muntlig eksamen i gruppe på 5- Bestått/ikke bestått grunnlag 6 studenter, inntil 50 min 1 BIO1100 Grunnlag for biomedisinsk analyse: kjemi og fotometri 1 BIO1200 Grunnlag for biomedisinsk analyse: anatomi, fysiologi og histologi 10 Individuell skriftlig eksamen, 4 timer 10 Individuell skriftlig flervalgseksamen, 3 timer Gradert skala A-F Gradert skala A-F 2 BIO1300 Cellebiologi og biokjemi 20 Individuell skriftlig eksamen, 5 timer 2 BIO1400 Hematologi og immunologi 3 el 4 BIO2000 Medisinsk biokjemi og laboratoriediagnostikk 3 el 4 BIOPRA1 Praksis i medisinsk biokjemi 10 Individuell skriftlig eksamen, 4 timer 15 Individuell skriftlig eksamen, 4 timer 15 Todelt hjemmeeksamen: 1. Individuell skriftlig oppgave fra praksis, ord 2. Skriftlig grupperapport fra prosjekt, ord 3 el 4 BIO2100 Histopatologi og cytologi 10 Individuell muntlig eksamen, inntil 30 min 3 el 4 BIO2200 Medisinsk mikrobiologi og immunologi 10 Individuell muntlig eksamen, inntil 30 min 4 BIO2300 Statistikk 10 Kombinert eksamen: 1. Individuelt arbeid bestående av to skriftlige oppgaver, ord 2. Individuell skriftlig eksamen, 3 timer Gradert skala A-F Gradert skala A-F Gradert skala A-F Bestått/ikke bestått Gradert skala A-F Gradert skala A-F Gradert skala A-F 5 BIO3000 International Public Health (valgbart emne) 10 Individuell muntlig eksamen, inntil 20 min Gradert skala A-F 5 BIO3010 Nukleærmedisin (valgbart emne) 5 BIO3100 Transfusjonsmedisin og transplantasjonsimmunologi 10 Individuell skriftlig eksamen, 4 timer 10 Individuell skriftlig eksamen, 4 timer 6 BIO3200 Molekylær genetikk 10 Individuell skriftlig eksamen, 4 timer 6 BIOPRA2 Bioingeniørfaglig praksis 15 Individuell hjemmeeksamen, ord 6 BIO3900 Bacheloroppgave 15 Bacheloroppgave i gruppe på 3-4 studenter, inntil ord Gradert skala A-F Gradert skala A-F Gradert skala A-F Bestått/ikke bestått Gradert skala A-F Vurdering av eksamener og praksis gjennomføres etter gjeldende bestemmelser i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Programplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag kull 2013 Side 11

12 Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. jf. universitets- og høyskoleloven 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus 7-3 punkt 2. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage. 11. Skikkethet Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre bioingeniøryrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Programplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag kull 2013 Side 12

13 12. Emneplaner BIO1000 Helseprofesjonenes grunnlag Engelsk navn The Foundation and Basis of the Health Professions Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i bioingeniørfag Studiepoeng 10 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Innledning Helsefaglig yrkesutøvelse er basert på et felles verdigrunnlag. Et helhetlig syn på mennesket og respekt for dets integritet, autonomi og rett til medbestemmelse står sentralt. Emnet inneholder grunnleggende kunnskap om helseprofesjoner og temaer som danner felles referanseramme for yrkesutøvelsen innenfor de ulike profesjonene. Bioingeniørers helsefaglige profesjonsutøvelse blir belyst med utgangspunkt i kunnskap innenfor etikk, kommunikasjon og samhandling. Emnet er sammensatt av følgende temaer, angitt i studiepoeng: Etikk 4 Profesjon, samhandling, kommunikasjon 5 Vitenskapsteori og forskningsmetode 1 Sum 10 Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan beskrive hva som kjennetegner en profesjon og gjøre rede for hva som ligger i begrepet profesjonell kompetanse har innsikt i bioingeniørens yrkesrolle i et historisk og fremtidsrettet perspektiv kan beskrive hva som kjennetegner vitenskapelig kunnskap og hvilke kunnskapsformer som er sentrale i helsefagene kjenner til samfunnsvitenskapelig metoder og vet hva som er hovedforskjellen mellom naturvitenskap og samfunnsvitenskap kan gjøre rede for sentrale begreper innen kommunikasjonsteori gjøre rede for strategier for god kommunikasjon, problemløsing og samarbeid i grupper kan gjøre rede for kulturbegrepet og utfordringer knyttet til tverrkulturell kommunikasjon kan gjøre rede for etiske teorier og begreper som er relevante for helsefaglig praksis forstår betydningen av at profesjonen har yrkesetiske retningslinjer for sin yrkesutøvelse kan gjøre rede for ulike perspektiv på helse og sykdom Programplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag kull 2013 Side 13

14 Ferdigheter Studenten kan utføre enkle kunnskapssøk og vurdere ulike kunnskapskilder kan anvende retningslinjer for kildehenvisning og utforming av litteraturliste Generell kompetanse Studenten kan planlegge og gjennomføre enkle prosjektoppgaver i samarbeid med andre studenter Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen består av felles forelesninger sammen med enkelte andre helsefagutdanninger og en utdanningsspesifikk del. Den utdanningsspesifikke delen omfatter diskusjonsoppgaver knyttet til fellesforelesningene, praksisbesøk med etterfølgende posterpresentasjon, gruppeoppgaver og laboratorieoppgaver som belyser bioingeniørens arbeidsområde, prosjektoppgave med framlegg og vurdering av medstudenters arbeid. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 80 % tilstedeværelse i timeplanfestet gruppearbeid - prosjektoppgave i gruppe på 5-6 studenter, 2000 ord (± 10 %) Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Muntlig eksamen i gruppe på 5-6 studenter, inntil 50 minutter Sensorordning: Normalt vurderes alle studentene av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av studentene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Vurderingsuttrykk: Bestått / ikke bestått Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen Pensum Pensum utgjør totalt ca. 650 sider Eide, H. & Eide, T. (2007) Kommunikasjon i relasjoner Samhandling, konfliktløsning, etikk. 2. utg. Oslo, Gyldendal Akademisk. Utvalgte kapitler, ca. 175 sider. Johannessen, A., Tufte, P.A. & Christoffersen, L. (2010) Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (4. utg.). Oslo: Abstrakt forlag. Utvalgte kapitler, ca. 100 sider. Ruyter, K.W., Solbakk, J.H. & Førde, R. (2007) Medisinsk og helsefaglig etikk (2.utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Utvalgte kapitler, ca. 90 sider. Alternativ: Wifstad, Å. (2013) Helsefagenes etikk En innføring. Oslo, Universitetsforlaget. Ca. 130 sider. I tillegg materiale som utleveres i forbindelse med undervisningen, ca. 250 sider Programplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag kull 2013 Side 14

15 BIO1100 Grunnlag for biomedisinsk analyse: kjemi og fotometri Engelsk navn Fundamentals of Biomedical Analysis Chemistry and Photometry Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i bioingeniørfag Studiepoeng 10 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet har hovedvekt på grunnleggende kunnskap i kjemi, fysikk, matematikk og statistikk og setter disse temaene i en bioingeniørfaglig sammenheng. Dette er kunnskap som danner grunnlaget for å forstå og utføre laboratoriearbeid på en nøyaktig og pålitelig måte. Kunnskap om kjemi er også et viktig grunnlag for å forstå fagområder som fysiologi, biokjemi, cellebiologi og molekylær genetikk senere i studiet. Noen sentrale temaer innen kjemi er stoffer, reaksjoner, løsninger, konsentrasjon, kjemiske bindinger, syrer, baser, buffere og redoksreaksjoner. Temaer innen fysikk og biomedisinske analyser omfatter blant annet optikk og fotometri. Emnet er sammensatt av følgende temaer, angitt i studiepoeng: Kjemi 7 Fotometri 2,5 Kvalitetskontroll 0,5 Sum 10 Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan beskrive ulike typer humant prøvemateriale og hvordan prøver tas, behandles og oppbevares forklare den kjemiske oppbygningen av stoffer og de viktigste former for kjemiske bindinger og krefter gjøre beregninger i forbindelse med kjemiske reaksjoner og kjemiske løsninger gjøre rede for kjemisk likevekt, med eksempler fra syre/base og redoksreaksjoner beskrive fotometrisk målemetode gjøre rede for grunnleggende begreper innen kvalitetskontroll Ferdigheter Studenten kan ta blodprøver av medstudent etter gjeldene prosedyre har grunnleggende ferdigheter i praktisk laboratoriearbeid Programplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag kull 2013 Side 15

16 Generell kompetanse Studenten viser innsikt i sikkerhetsrutiner og håndterer kjemikalier og biologisk materiale på en forsvarlig måte Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, gruppearbeid og praktisk laboratoriearbeid. Arbeidsformene er valgt ut fra prinsippet om integrering av teori og praksis. Naturvitenskapelig teori settes i en bioingeniørfaglig sammenheng og relateres til praksis. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 90 % tilstedeværelse i praktisk laboratoriearbeid - minimum 80 % tilstedeværelse i timeplanfestet gruppearbeid, på seminarer og tester - laboratorierapporter etter gitte kriterier Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Sensorordning: Normalt vurderes alle besvarelsene av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Tabell og formelhefte i kjemi, kalkulator. Pensum Pensum utgjør totalt ca. 500 sider Bishop, M. L., Fody, E. P., Scholeff, L. E. (2013) Clinical Chemistry Principles, Techniques, and Correlations. 7. edition. Lippincott, Williams & Wilkins. Utvalgte kapitler, ca. 30 sider. Sjøberg, N. O. (2013) Kort og godt kjemi: grunnleggende kjemi for høgskoler og universitet. 7. utg. Nesbru, Vett og Viten. Ca. 250 sider. (ISBN ) Interne kompendier, aktuelle artikler og utlevert materiale, ca. 220 sider. Programplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag kull 2013 Side 16

17 BIO1200 Grunnlag for biomedisinsk analyse: anatomi, fysiologi og histologi Engelsk navn Fundamentals of Biomedical Analysis - Anatomy, Physiology and Histology Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i bioingeniørfag Studiepoeng 10 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet omhandler grunnleggende kunnskap i anatomi, fysiologi og histologi. Sentralt for dette er kunnskap om og forståelse for sammenhengen mellom de forskjellige vev og organers struktur og funksjon og de viktigste mekanismene for regulering av biologiske funksjoner. Grunnleggende kunnskap i anatomi, fysiologi og histologi er nødvendig for å forstå utvikling av sykdom og hvordan sykdom kan påvirke analyseresultater. Emnet er sammensatt av følgende fagområder, angitt i studiepoeng: Anatomi og fysiologi 9,5 Histologi 0,5 Sum 10 Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter: Kunnskap Studenten har grunnleggende kunnskap om human anatomi og fysiologi som er sentralt for bioingeniørfaglig arbeid kunnskap om cellers og vevs utseende basert på mikroskopering av histologiske preparater kunnskap om cellers oppbygning og funksjon relatert til biomedisinsk analyse kunnskap om grunnleggende medisinsk terminologi Ferdigheter Studenten kan mikroskopere celler og vev fra ulike organer utføre blodtrykksmåling og spirometrimålinger Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen omfatter forelesninger supplert med obligatorisk gruppearbeid og praktiske øvelser for å understøtte teori. I tillegg utfører studenten noen praktiske laboratorieøvelser som setter emnet inn i en bioingeniørfaglig sammenheng. Programplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag kull 2013 Side 17

18 Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 90 % tilstedeværelse i praktisk laboratoriearbeid - minimum 80 % tilstedeværelse i timeplanfestet gruppearbeid, på seminarer og tester - laboratorierapporter etter gitte kriterier Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell skriftlig flervalgseksamen, 3 timer Sensorordning: Normalt vurderes alle besvarelsene av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen Pensum Pensum utgjør totalt ca. 500 sider Antonsen, A. K. (2001) Kompendium i histologi. Oslo, Høgskolen i Oslo. Ca. 30 sider. Husøy, A.-M. (red.) (2012) Blodprøvetaking i praksis. 2. utg. Oslo, Cappelen Damm AS. Utvalgte kapitler, ca. 50 sider. Sand, O., Sjaastad, Ø.V., Haug, E. & Bjålie, G.J. (2006) Menneskekroppen. Fysiologi og Anatomi. Oslo, Universitetsforlaget. Utvalgte kapitler, ca. 350 sider. Alternativt: Nicolaysen, G. & Holck, P (red.) (2013) Kroppens oppbygning og funksjon. Oslo, Gyldendal Akademisk. Utvalgte kapitler, ca. 350 sider. Interne kompendier, aktuelle artikler og utlevert materiale, ca. 70 sider. Programplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag kull 2013 Side 18

19 BIO1300 Cellebiologi og biokjemi Engelsk navn Cell Biology and Biochemistry Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i bioingeniørfag Studiepoeng 20 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet omfatter organisk kjemi, biokjemi, cellebiologi, genetikk, mikrobiologi og enkelte temaer innen generell kjemi. Grunnleggende kunnskap innen disse temaene er nødvendig for at studenten skal kunne tilegne seg videre kunnskap senere i studiet. De ulike fagområdene i emnet går over i hverandre og det legges vekt på at disse skal forstås i en sammenheng. Emnet er sammensatt av følgende fagområder, angitt i studiepoeng: Biokjemi 9,5 Cellebiologi 4 Organisk kjemi 3 Mikrobiologi 1,5 Genetikk 2 Sum 20 Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter: Kunnskap Studenten kan gjøre rede for eukaryote og prokaryote cellers oppbygning, funksjon og metabolisme gi eksempler på hvordan cellebiologiske faktorer kan virke inn på helse og sykdom beskrive utvalgte organiske stoffers struktur og reaksjonsmåte beskrive viktige biologiske makromolekylers struktur og egenskaper gjøre rede for enzymers funksjon som biologiske katalysatorer beskrive prinsipper innen grunnleggende genetikk og kjenner til forholdet mellom arv og sykdom beskrive likheter og forskjeller mellom bakterier, virus, sopp og parasitter gjøre rede for betingelser for cellulær vekst gjøre rede for noen utvalgte metoder til påvisning av biologiske makromolekyler Ferdigheter Studenten kan utføre noen utvalgte metoder for påvisning av biologiske makromolekyler dyrke eukaryote og prokaryote celler ved bruk av sterilteknikk utføre grunnleggende undersøkelser for å identifisere ulike bakterier utføre fenotyping av noen blodtypesystemer utføre basale genteknologiske analyser kalibrere pipetter Programplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag kull 2013 Side 19

20 Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen omfatter forelesninger supplert med gruppearbeid og praktiske laboratorieøvelser. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 90 % tilstedeværelse i praktisk laboratoriearbeid - minimum 80 % tilstedeværelse i timeplanfestet gruppearbeid - laboratorierapporter etter gitte kriterier Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 5 timer Sensorordning: Normalt vurderes alle besvarelsene av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Kalkulator, tabeller og formelhefte i kjemi. Pensum Pensum utgjør totalt ca sider Alberts, B. et al. Eds. (2010) Essential Cell Biology. 3rd ed. New York, Garland. Utvalgte kapitler, ca. 250 sider. Champe, P. C., Harvey, R. A. & Ferrier, D. R. (2010) Biochemistry. 5th ed. Philadelphia, Lippincott, Williams and Wilkins. Utvalgte kapitler, ca. 150 sider. Hagve, T. A. & Berg, J.P. (red) (2011) Klinisk biokjemi og fysiologi. 4 utg. Oslo, Gyldendal. Utvalgte kapitler, ca. 15 sider. Sjøberg, N. O. (2013) Kort og godt kjemi: grunnleggende kjemi for høgskoler og universitet. 7. utg. Nesbru, Vett og Viten. ca. 100 sider. Sjøberg, N. O. (2013) Molekylær genetikk. 5. utg. Nesbru; Vett og Viten. Utvalgte kapitler, ca. 100 sider. Tortora, G. J., Funke, B. R. & Case, C. L. (2009) Microbiology, an introduction. 10th ed. San Fransisco, Benjamin Cummings. Utvalgte kapitler, ca. 100 sider. Interne kompendier, aktuelle artikler og utlevert materiale, ca. 300 sider Ressurslitteratur: Stokke O., Hagve T.A. (2010) Undersøkelser ved sykdom. 1. utgave. Gyldendal Norsk Forlag AS. Oppslagsbøker: Urdal, P., Brun, A. og Åsberg, A. (red.) (2009) Brukerhåndbok Medisinsk biokjemi. 4.utg. Akademisk Fagforlag AS. Programplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag kull 2013 Side 20

21 BIO1400 Hematologi og immunologi Engelsk navn Hematology and Immunology Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i bioingeniørfag Studiepoeng 10 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Hematologiske og immunologiske analyser er sentrale innen laboratoriemedisinen og utgjør viktige arbeidsoppgaver for bioingeniører. Emnet omhandler utvalgte hematologiske analyser, med hovedvekt på erytrocyttsykdommer og hemostase innenfor hematologifaget, grunnleggende kunnskap innen immunologi, kvalitetskontroll av analysesvar og preanalytiske forhold. I tillegg undervises det i temaer innen elektrokjemi. Studenten har 3 dagers praksis i poliklinikk med prøvetaking av pasienter. Emnet er sammensatt av følgende fagområder, angitt i studiepoeng: Hematologi og kvalitetskontroll 4 Immunologi 3 Kjemi 2 Praksis 1 Sum 10 Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter: Kunnskap Studenten kan gjøre rede for prinsipper for utvalgte sentrale hematologiske analyser og koagulasjonsanalyser og deres betydning for diagnose og behandling forklare hemostasemekanismen gjøre rede for årsak til noen sykdommer relatert til erytrocytter og hemostase gjøre rede for preanalytiske forhold og begrepene biologisk og analytisk variasjon gjøre rede for betydningen av kvalitetskontroll i vurderingen av analyseresultater beskrive immunsystemets oppbygning og funksjon kjenner til grunnlaget for antigen-antistoffreaksjoner som brukes i immunologiske analyser gjøre rede for blodet som transport- og buffersystem gjøre rede for prinsippet for potensiometriske målinger og blodgassanalyser Ferdigheter Studenten kan utføre noen vanlige hematologiske analyser og koagulasjonsanalyser utføre enkle immunologiske analyser utføre venepunksjon og kapillærprøvetaking følge prosedyrer for smitteforebygging Programplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag kull 2013 Side 21

22 Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, praktisk laboratoriearbeid, studentarbeid individuelt og i grupper og 3 dagers praksis i blodprøvetaking av pasienter i poliklinikk. Studenten skriver rapporter i forbindelse med laboratoriearbeid og refleksjonsnotat fra praksis. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 90 % tilstedeværelse i praktisk laboratoriearbeid og praksis i poliklinikk - minimum 80 % tilstedeværelse i timeplanfestet gruppearbeid - laboratorierapporter etter gitte kriterier - refleksjonsnotat fra praksis, 800 ord (± 10 %) Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Sensorordning: Normalt vurderes alle besvarelsene av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen Pensum Pensum utgjør totalt ca. 500 sider Bishop, M. L., Fody, E. P., Scholeff, L. E. (2013) Clinical Chemistry Principles, Techniques and Correlations. 7. edition. Lippincott Williams & Wilkins. Utvalgte kapitler, ca. 20 sider. Hagve, T. A. & Berg, J.P. (red) (2011) Klinisk biokjemi og fysiologi. 4. utg. Oslo, Gyldendal. Utvalgte kapitler, ca. 50 sider. Husøy, A.-M. (red.) (2012) Blodprøvetaking i praksis. 2. utg. Oslo, Cappelen Damm AS. Utvalgte kapitler, ca. 80 sider. Lea. T. (2006) Immunologi: Immunologi og immunologiske teknikker. 3 utg. Bergen. Fagbokforlaget. Utvalgte kapitler, ca. 170 sider. Sand, O., Sjaastad, Ø.V., Haug, E. & Bjålie, G.J. (2006) Menneskekroppen. Fysiologi og Anatomi. Oslo, Universitetsforlaget. Utvalgte kapitler, ca. 10 sider. Sjøberg, N. O. (2013) Kort og godt kjemi: grunnleggende kjemi for høgskoler og universitet. 7. utg. Nesbru, Vett og Viten. Utvalgte kapitler, ca. 20 sider. Interne kompendier, aktuelle artikler og utlevert materiale, ca. 150 sider. Ressurslitteratur: Stokke, O., Hagve, T.A. (2010) Undersøkelser ved sykdom. 1. utgave. Gyldendal Norsk Forlag AS. Programplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag kull 2013 Side 22

23 Oppslagsbøker: Urdal, P., Brun, A. og Åsberg, A. (red) (2009) Brukerhåndbok Medisinsk biokjemi. 4.utg. Akademisk Fagforlag AS. Programplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag kull 2013 Side 23

24 BIO2000 Medisinsk biokjemi og laboratoriediagnostikk Engelsk navn Medical Biochemistry and Laboratory Diagnosis Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i bioingeniørfag Studiepoeng 15 Semester 3 eller 4 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet omfatter blodprøveanalyser ved hjelp av kjemiske, enzymatiske og immunologiske metoder for å avdekke biokjemiske forandringer i kroppen. Laboratorieferdigheter og kunnskap om metoder, måleprinsipper samt ulike laboratorieundersøkelsers relevans og medisinske betydning vektlegges. Kunnskap om medisinsk biokjemi og laboratorieanalyser er viktig fordi prøveresultatene anvendes i diagnostikk og behandling av sykdommer. Emnet er sammensatt av følgende fagområder, angitt i studiepoeng: Laboratorieteknologi i medisinsk biokjemi 8 Laboratoriediagnostikk og sykdomslære 6 Kommunikasjon og etikk 1 Sum 15 Forkunnskapskrav Bestått første studieår. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter: Kunnskap Studenten kan gjøre rede for grunnleggende metodeprinsipper som benyttes innen medisinsk biokjemi gjøre rede for analyseprinsippene for utvalgte biokjemiske analyser gjøre rede for måleprinsippene til utvalgte analyseautomater forklare analyseprosesser og beregne resultater gjøre rede for forhold som kan påvirke målingene og analyseresultater i alminnelighet gjøre rede for analytisk kvalitetsovervåkning av biokjemiske analyser beskrive hvordan systematisk kvalitetssikringsarbeid kan ivaretas i medisinske laboratorier beskrive utvalgte sykdommer, sykdomsprosesser og sykdomsårsaker forklare laboratorieundersøkelsers relevans og betydning for forebygging, diagnostisering og behandling av sykdom Ferdigheter Studenten kan anvende relevante dokumenter som prosedyrer, produktinformasjon og metodeapplikasjoner vurdere prøvematerialers kvalitet planlegge og gjennomføre eget laboratoriearbeid Programplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag kull 2013 Side 24

25 vurdere analyseresultaters pålitelighet på grunnlag av biokjemisk, metodologisk og teknisk kunnskap bruke og vedlikeholde utvalgte analyseautomater utføre manuelle laboratorieanalyser følge prosedyrer for manuell analysering og automatisert analysegang Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger og laboratoriearbeid kombinert med studentarbeid individuelt og i grupper. I studentarbeidet inngår gruppeoppgaver med kasuseksempler som legges fram og diskuteres på seminarer. Studentene gjør manuelle analyser og utfører analyser og vedlikehold på automatiserte analyseinstrumenter. Studentene skriver individuelle logger under arbeidet på laboratoriet for å fokusere på egen arbeidsprosess og arbeider med skriftlige oppgaver som understøtter læringsprosessen. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 90 % tilstedeværelse i praktisk laboratoriearbeid - minimum 80 % tilstedeværelse i timeplanfestet gruppearbeid og seminarer - laboratorierapporter etter gitte kriterier Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Sensorordning: Normalt vurderes alle besvarelsene av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Kalkulator Pensum Pensum utgjør totalt ca. 750 sider Bishop, M. L., Fody, E. P. & Schoeff, L. E. (2013). Clinical chemistry: principles, techniques, and correlations. Philadelphia: Wolters Kluwer/Lippincott Williams & Wilkins [Utvalgte kapitler] [500 sider]. Stokke, O. & Hagve, T.-A. (2010). Undersøkelser ved sykdom. Oslo: Gyldendal akademisk [Utvalgte kapitler] [150 sider]. Interne kompendier, aktuelle artikler og utlevert materiale, ca. 100 sider. Ressurslitteratur: Bolann, B. J. (2009). Riktig svar på biokjemiske analyser: en innføring i analytisk kvalitetsovervåking. Bergen: Fagbokforlaget Hagve, T.-A. & Berg, J. P. (2011). Klinisk biokjemi og fysiologi. Oslo: Gyldendal akademisk Programplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag kull 2013 Side 25

26 Oppslagsbøker: Bogen, B. & Munthe, L. A. (2007). Immunologi (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget Burtis, C. A., Ashwood, E. R., Tietz, N. W. & Bruns, D. E. (2012). Tietz textbook of clinical chemistry and molecular diagnostics (5. utg.). Philadelphia: Elsevier Saunders Damjanov, I. (2012). Pathology for the health professions (4 utg.). St. Louis, Miss.: Saunders Urdal, P., Brun, A., Åsberg, A. & Stakkestad, J. A. (2009). Brukerhåndbok i medisinsk biokjemi (4. utg.). Haugesund: Akademisk fagforlag Programplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag kull 2013 Side 26

27 BIOPRA1 Praksis i medisinsk biokjemi Engelsk navn Medical Biochemistry Practice Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i bioingeniørfag Studiepoeng 15 Semester 3 eller 4 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet omfatter kunnskap om preanalytiske forhold, analyseinstrumenter, teknologi, metoder og analyseprosesser. I laboratorier for medisinsk biokjemi er det bioingeniørenes ansvar å analysere biologisk materiale med avanserte analyseinstrumenter og vurdere prøveresultatenes analysekvalitet. Det legges vekt på innføring i rutiner og kvalitetssikringsprosesser og forståelse for analyseresultatenes bidrag i pasientbehandlingen. I praksisperioden vil studentene ta blodprøver og utvikle evne til samhandling og etisk refleksjon i møte med pasienter og kollegaer. Emnet er sammensatt av følgende temaer, angitt i studiepoeng: Ekstern laboratoriepraksis 12 Etikk, kommunikasjon og samhandling 3 Sum 15 Forkunnskapskrav Bestått første studieår. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan gjøre rede for metode- og analyseprinsipper som benyttes på praksisstedet gjøre rede for måleprinsippene til analyseinstrumentene som benyttes på praksisstedet gjøre rede for vesentlige faktorer som kan påvirke målingene og analyseresultatet i pasientprøver gjøre rede for feilkilder knyttet til metodene som benyttes på det enkelte praksissted gjøre rede for kvalitetssikring i laboratorietjenesten og forklare hvordan og hvorfor kvalitetskontroller brukes i analysearbeidet i medisinsk biokjemi vise innsikt i metodenes bruksområder og forklare hvordan laboratorieundersøkelsene kan bidra i pasientbehandlingen gjøre rede for hvilke oppgaver laboratorier i medisinsk biokjemi har innen helsehelsetjenesten og drøfte bioingeniørens yrkesrolle gjøre rede for etiske teorier som er relevante for bioingeniørfaglig praksis gjøre rede for kommunikasjonsteori som er relevant for bioingeniørfaglig praksis Ferdigheter Studenten kan følge laboratoriets daglige rutiner og analyseprosedyrer planlegge og gjennomføre eget analysearbeid på praksisstedet Programplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag kull 2013 Side 27