Fagplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag

Transkript

1 Fagplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag Bachelor Programme in Medical Laboratory Sciences 180 studiepoeng Kull Oppdatert versjon 2012 Institutt for farmasi og bioingeniørfag Fakultet for helsefag Godkjent av avdelingsstyret med siste endring godkjent av studieutvalget for Fakultet for helsefag

2 BIOINGENIØRFAG KULL / Innledning Fagplanen er hjemlet i lov av nr 15 om universiteter og høyskoler, rammeplan for bioingeniørutdanning av 1. juli 2004 fastsatt av Kunnskapsdepartementet og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo av Fullført studium gir 180 studiepoeng. Det kvalifiserer til bachelorgrad i bioingeniørfag og gir grunnlag for å søke om autorisasjon som bioingeniør i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, 48. Alle studiene innenfor helse- og sosialsektoren har som formål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som har tilegnet seg kunnskap og forståelse innenfor en felles referanseramme. Studentene skal planlegge og organisere helhetlige tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Formålet er å utdanne kandidater som kan samarbeide tverrfaglig i tråd med intensjonene i Lov om helsepersonell. Bioingeniørstudiet har derfor i henhold til rammeplanen samme innholdsdel på 15 studiepoeng som andre helse- og sosialfagstudier innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Bioingeniørfaget omfatter metodologisk og medisinsk kunnskap kombinert med avansert teknologisk kunnskap. Studiet kvalifiserer for arbeid innen alle typer medisinske laboratorier. Det kvalifiserer også for arbeid innen medisinsk industri, miljørettet helsevern, smittevern og medisinsk forskning. En sentral oppgave for bioingeniører i medisinske laboratorier er innsamling, bearbeiding og analysering av prøvemateriale fra pasienter. Bioingeniøren er ansvarlig for å utgi pålitelige analyseresultater til rett tid. Analyseresultatene brukes i diagnostisering og behandling av pasienter. Nøyaktighet og ærlighet i analysearbeidet er absolutt nødvendig og vektlegges gjennom hele studiet. Studentene skal opparbeide kvalifikasjoner som setter dem i stand til å følge opp og påvirke utviklingen i faget og samfunnets krav til bioingeniørfaglige tjenester. Store deler av studiet er praktiske laboratorieoppgaver som foregår i høyskolens laboratorier. Studentene har også praksis ved ulike sykehus- og forskningslaboratorier i regionen. Høyskolen har med sin beliggenhet i Oslo god tilgang på kompetanse innenfor alle de ulike fagområdene. Mål Studiet skal utdanne kvalifiserte, ansvarsbevisste og reflekterte yrkesutøvere til arbeid primært i medisinske laboratorier. Høgskolen skal legge til rette for at studentene kan tilegne seg kvalifikasjoner som er i tråd med samfunnets krav til medisinske laboratorietjenester. Studentene skal etter endt utdanning ha kvalifikasjoner som gir grunnlag for å opparbeide den kompetansen som er nødvendig for å ivareta dagens og fremtidens behov for bioingeniørfaglige tjenester. Den raske utviklingen innen bioingeniørfaget krever at studiet er nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert, fremtidsrettet og i kontinuerlig dialog med yrkesfeltet. 1 Fra og med høsten 2012 vil ny forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjøres gjeldende for studiets studenter.

3 BIOINGENIØRFAG KULL / Etter fullført utdanning skal bioingeniørene kunne utføre sine oppgaver på en selvstendig og reflektert måte. De skal ha utviklet evne til etisk refleksjon og miljøbevissthet samt kritiske holdninger til eget arbeid. Bioingeniørene skal møte pasienter med empati og respekt og ha utviklet evne til kommunikasjon og samhandling med pasienter, kolleger og andre yrkesgrupper. Oslo som storby har et økende antall innbyggere med ulik kulturell og etnisk bakgrunn, noe som naturlig gjenspeiles innen helsevesenet. Bioingeniørutdanningen utnytter denne muligheten ved å tilrettelegge for at studentene utvikler sosial og kulturell kompetanse til å møte utfordringene som det flerkulturelle samfunn gir. Utdanningen har i tillegg fordelen av å ha en studentmasse som avspeiler dette mangfoldet, noe som bidrar til flerkulturell erfaring og forståelse hos studentene. Studiet tar sikte på å utvikle et helhetsperspektiv ved at teori underbygger den praktiske yrkesutøvelsen og omvendt. Denne nære sammenhengen mellom teori og praksis skal bidra til refleksjon over det praktiske arbeidet. Dette innebærer både en pasientnær praksis og en praksis som har fokus på samarbeidet mellom yrkesgrupper i helsevesenet. Bioingeniører har også ansvar for faglig veiledning i forhold til kolleger, pasienter, pårørende og studenter. Læringsutbytte Felles innholdsdel for helse- og sosialfagene omfatter humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Rammeplanen for bioingeniørutdanning (2005) setter opp følgende mål for disse fagene: Kandidatene skal kunne lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen kunne begrunne sine handlinger overfor brukere, andre yrkesutøvere og overfor arbeidsgivere ut fra et vitenskapsteoretisk og forskningsmetodisk syn kunne dokumentere eget arbeid, utføre prosjektarbeid og evaluere eget arbeid vise et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter identifisere etiske dilemmaer på samfunnsplan og i praktisk helsearbeid reflektere over etiske problemstillinger, få etisk handlingsberedskap og kunne avsløre verdikonflikter kjenne rammene for egen yrkesgruppe og oppgavefordelingen mellom helse- og sosialfagyrkene kunne kommunisere med mennesker med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn være lagarbeider og kunne samarbeide med brukere/pasienter og andre yrkesgrupper vise kunnskap om konfliktløsning. I henhold til utdanningsspesifikk del av Rammeplan for bioingeniørutdanning (2005) skal bioingeniørene ta ansvar for intern opplæring innenfor sine fagområder, og delta i undervisning og veiledning av kolleger og studenter, pasienter og samarbeidende helsepersonell. Bioingeniørens yrkesspesifikke kompetanse er knyttet til å: utføre blodprøvetaking av pasienter ivareta preanalytiske forhold og behandle biologisk prøvemateriale

4 BIOINGENIØRFAG KULL / tappe blodgivere og fremstille blodprodukter beherske teknikker og anvende metoder og analyseinstrumenter som benyttes i medisinske laboratorier vurdere laboratoriemetodenes muligheter, begrensninger og feilkilder vurdere analyseresultaters pålitelighet og deres statistiske og medisinske sannsynlighet arbeide med kvalitetsutvikling av laboratorietjenestene forstå laboratoriemedisinens plass i helsevesenet følge yrkesetiske retningslinjer kontinuerlig oppdatere og videreutvikle kunnskaper og gjennomføre utviklingsarbeid. Læringsmålene i fagplanen er forankret i disse kvalifiseringsmålene og er beskrevet i tilknytning til hvert fag under Innhold. Innhold Bioingeniørfaget består av en integrering av ulike naturvitenskapelige og medisinske fagområder med et humanistisk og samfunnsvitenskapelig perspektiv som kreves i et helsefag. Studiet er bygget opp rundt tre integrerte hovedtemaer: helse og sykdom biomedisinsk analyse og metodikk profesjon, yrkesrolle og kunnskapshåndtering. Hovedtemaene er koblet tett sammen og danner grunnlaget for den kompetansen som er nødvendig for fremtidig yrkesfunksjon. Studiet er organisert i 13 emner. Hvert studieår har forskjellig overordnet fokus og omfatter 60 studiepoeng. Fokus i 1. studieår: Grunnlaget for biomedisinsk analyse og laboratoriemedisin Formålet er å legge grunnlaget for bioingeniørfaglig yrkeskvalifisering. Studieåret starter med "Helseprofesjonenes fellesgrunnlag" som omfatter vitenskapsteori, etikk og kommunikasjon. De andre emnene vektlegger integrering av medisinske og naturvitenskapelige fag relatert til bioingeniørfaglig virksomhet. Studentene har praksis på poliklinikk. Fokus i 2. studieår: Biomedisinsk analyse, metodikk og diagnose Formålet er å kvalifisere for virksomhet knyttet til bioingeniørens kjernekompetanse; prøvetaking, analyse, kvalitetssikring og vurdering av prøvesvar som et ledd i diagnostisering og behandling av pasienter. Sykdomslære inngår som et viktig grunnlag for kvalifisering til yrket. I dette året har studentene praksis i et medisinsk laboratorium. Fokus i 3. studieår: Bioingeniør og profesjonskunnskap i praksis Formålet er videre kvalifisering til bioingeniøryrket, der sentrale tema er; kvalitetsutvikling, kunnskapsbasert praksis og etisk refleksjon i forhold til profesjonsutøvelse og yrkesrolle.

5 BIOINGENIØRFAG KULL / Studentene skal ha praksis i et medisinsk spesiallaboratorium og i blodbank. Studiet avsluttes med en bacheloroppgave i bioingeniørfag. 1. studieår Grunnlaget for biomedisinsk analyse og laboratoriemedisin Emne 1 Helseprofesjonenes grunnlag 10 sp Etikk 2 sp, profesjon, samhandling, kommunikasjon og konfliktløsning 1,5 sp og vitenskapsteori og forskningsmetode 1,5 sp. Helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse er basert på et felles verdigrunnlag. Et helhetlig syn på mennesket og respekt for dets integritet, autonomi og rett til medbestemmelse står sentralt. Emnet inneholder grunnleggende kunnskap om helseprofesjonen og har hovedvekt på fagområder som danner en felles referanseramme for de ulike profesjonenes yrkesutøvelse. Læringsmål Studentene skal kunne beskrive etiske teorier og begreper som er relevante for helsefaglig praksis beskrive sentrale begreper innen profesjonell helsefaglig kommunikasjon gjøre rede for innholdet i tverrkulturell kommunikasjon beskrive ulike syn på kultur, helse og sykdom beskrive hva som kjennetegner vitenskapelig kunnskap og gjøre rede for vitenskapelige metoder som er relevante for helsefagene gjøre rede for ulike former for kunnskap i helsefag, samt diskutere forholdet mellom teori og praksis diskutere forholdet mellom etikk og moral, og drøfte etiske dilemmaer i bioingeniørfaglig praksis gjøre rede for strategier for god kommunikasjon, problemløsning og samarbeid i grupper gi en beskrivelse av profesjonsbegrepet og gjøre rede for kjennetegnet ved den bioingeniørfaglige profesjon vise kunnskaper om bioingeniørens yrkesrolle i et historisk og fremtidsrettet perspektiv kjenne til hovedinnholdet i lover og forskrifter som er relevant for den bioingeniørfaglige profesjon. Sentrale temaer sentrale etiske teorier profesjonsetikk aktuelle etiske dilemmaer kommunikasjonsteorier praktisk kommunikasjon kulturforståelse og tverrkulturell kommunikasjon samarbeid og problemløsning i grupper profesjonsbegrepet

6 BIOINGENIØRFAG KULL / helse, sykdom og kultur kunnskapssøk, kunnskapsformidling og kritisk kildevurdering vitenskapsteori og vitenskapelige metoder helselovgivning. Emne 2 Grunnlag for biomedisinsk analyse 20 sp 1. semester Etter fullført emne skal studentene ha innsikt i bioingeniørens ulike arbeidsområder og yrkesrolle og ha tilegnet seg elementær medisinsk kunnskap. For å forstå og utføre analyser må studenten kunne anvende grunnleggende kunnskaper innen kjemi, fysikk, matematikk, anatomi, fysiologi og statistikk. Studenten skal lære seg å arbeide nøyaktig og pålitelig med enkle kjemiske og biomedisinske analyser og lære å mikroskopere celler og vev. Læringsmål Studentene skal kunne kjenne til og drøfte anvendelsen av yrkesetikk beskrive ulike typer humant prøvemateriale og hvordan prøver tas, behandles og oppbevares ta blodprøver av medstudent beskrive menneskeorganismens makroskopiske og mikroskopiske oppbygning vise innsikt i menneskeorganismens funksjoner beskrive sykdomsårsaker og sykdomsprosesser og anvende medisinsk terminologi vise innsikt i sikkerhetsrutiner og håndtere kjemikalier og biologisk materiale på en forsvarlig måte forklare og anvende grunnleggende kjemisk teori og prinsipper relatert til bioingeniørfaget beskrive grunnleggende laboratorietekniske prinsipper og målemetoder vise grunnleggende ferdigheter i praktisk laboratoriearbeid bruke grunnleggende statistiske begreper innenfor kvalitetskontroll. Sentrale temaer yrkesetiske retningslinjer prøvetaking, prøvemateriale, preanalytiske forhold og forholdsregler mot smitte vev, organer og organsystemers oppbygning, funksjon og sammenheng mikroskopering av celler og vev generell patologi og medisinsk terminologi stoffer, reaksjoner, løsninger og konsentrasjon kjemiske bindinger og krefter syrer, baser, buffere fellingsreaksjoner og komplekser fotometri og optikk grunnleggende statistikk.

7 BIOINGENIØRFAG KULL / Emne 3 Hematologi 10 sp 2. semester Etter fullført emne skal studentene kunne forklare og anvende noen kjemiske teorier og prinsipper og vise innsikt i sammenhengen mellom biomedisinske analyser og sykdom med hovedvekt på hematologi. Studentene skal ha lært seg å mikroskopere celler og vev, utføre analyser av blodets komponenter og kjenne til hvordan analyseresultater vurderes. I analysearbeidet skal studentene integrere relevant teori innen uorganisk og organisk kjemi, statistikk, anatomi og fysiologi. Studentene skal ha én ukes praksis på poliklinikk der hovedvekten skal ligge på blodprøvetaking av pasienter og refleksjon rundt yrkesetikk og pasientkontakt. Læringsmål Studentene skal kunne beskrive sykdomsprosesser og deres årsaker, med hovedvekt på blodsykdommer utføre og forklare prinsipper for vanlige hematologiske analyser og koagulasjonsanalyser og forklare deres betydning for diagnostikk og behandling forklare hvordan blodet fungerer som transport- og buffersystem gjøre rede for preanalytiske forhold og begrepene biologisk og analytisk variasjon anvende kvalitetskontroll og vurdere analyseresultater vise innsikt i og følge prosedyrer for smitteforebygging forklare og anvende aktuelle kjemiske teorier og prinsipper beskrive organiske stoffers struktur og reaksjonsmåte ta blodprøver av pasienter og vise refleksjon rundt yrkesetiske retningslinjer og pasientkontakt. Sentrale temaer blod og benmarg: hematologiske celler og organsystem, sirkulasjon, fysiologi og patofysiologi hemostase hematologiske undersøkelser og koagulasjonsanalyser kvalitetskontroll og kvalitetssikring redoksreaksjoner, termodynamikk og reaksjonskinetikk organiske grupper, nomenklatur, isomeri, reaksjonstyper og mekanismer.

8 BIOINGENIØRFAG KULL / Emne 4 Cellebiologi 20 sp 2. semester Etter fullført emne skal studentene ha tilegnet seg essensielle kunnskaper innen biokjemi, cellebiologi og genetikk. De skal vise innsikt i samspillet mellom mikroorganismer og menneskets immunforsvar. Studentene skal kunne utføre enkelte biokjemiske, immunologiske og genteknologiske analyser som legger grunnlaget for videre kvalifisering i biomedisinsk analyse og laboratoriediagnostikk. I emnet inngår en ukes praksis på poliklinikk med hovedvekt på blodprøvetaking av pasienter. Læringsmål Studentene skal kunne gjøre rede for eukaryote og prokaryote cellers oppbygning, funksjon og metabolisme beskrive biologiske makromolekylers struktur og egenskaper drøfte hvordan biokjemiske forhold kan virke inn på helse og sykdom gjøre rede for enzymers funksjon som biologiske katalysatorer utføre analyser og gjøre rede for noen metoder til påvisning av karbohydrater, proteiner, enzymer, lipider og nukleinsyrer dyrke eukaryote og prokaryote celler og vise kjennskap til betingelser for vekst beskrive prinsipper innen grunnleggende genetikk og vise innsikt i forholdet mellom arv og sykdom utføre fenotyping, genotyping og enkle genteknologiske analyser beskrive immunsystemets oppbygning og funksjon vise kjennskap til hvordan antigen-antistoffreaksjoner brukes i immunologiske analyser beskrive likheter og forskjeller mellom bakterier, virus, sopp og parasitter beskrive hvordan enkelte mikroorganismer forårsaker sykdom Sentrale temaer eukaryote og prokaryote cellers oppbygning, funksjon og metabolisme biologiske molekylers struktur, nomenklatur og reaksjonsmåter biokjemiske analyser og reaksjonskinetikk grunnleggende genetikk immunsystemets oppbygning og funksjon grunnlaget for analyser basert på antistoff-antigen reaksjoner ulike grupper mikroorganismer

9 BIOINGENIØRFAG KULL / studieår Biomedisinsk analyse, metodikk og diagnose Emne 5 Biokjemisk analyse 20 sp 3. eller 4. semester Etter fullført emne skal studentene ha utviklet kvalifikasjoner knyttet til prøvetaking og pasientbehandling, biokjemiske og immunologiske analysemetoder, kvalitetsutvikling og vurdering av prøvesvar. I emnet inngår åtte ukers praksis på et medisinsk biokjemisk laboratorium. Læringsmål Studentene skal kunne utføre og vurdere resultatene av utvalgte analyser som gjøres i medisinske laboratorier gjøre rede for ulike analyseprinsipper og deres anvendelse gjøre rede for hvordan ulike laboratorieundersøkelser kan benyttes til diagnostikk av sykdom, til å følge behandling og vurdere prognoser. beskrive hvordan referansegrenser bestemmes kvalitetssikre analyseresultater forklare hvordan antistoffreagenser framstilles og anvendes i immunologiske analysemetoder utføre og forklare prinsipper for ulike immunologiske metoder og gjøre rede for feilkilder knyttet til metodene mestre prøvetaking av pasienter og ivareta pasienten i prøvetakingssituasjonen sikre god prøvekvalitet ved riktig forbehandling, oppbevaring, forsendelse og fordeling av prøvemateriale anvende hematologimaskin, vurdere prøveresultater og tolke plot bruke analyseautomat innen medisinsk biokjemi og redegjøre for aktuelle måleprinsipper vise kjennskap til vurderingskriterier for valg av analyseautomat vise innsikt i laboratoriets kvalitetssystem og laboratorie-informasjonssystem (LIS) kommunisere og samhandle med mennesker med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn. Sentrale temaer enzymatiske, kjemiske og immunologiske analyseprinsipper metodevurdering metodetilpasning og kvalitetskontroll prøvetaking og pasientbehandling pre- og postanalytiske arbeid og laboratorie-informasjonssystemer (lis) anvendelse av analyseautomater kvalitetskontrollsystem

10 BIOINGENIØRFAG KULL / laboratorieresultaters diagnostiske betydning. Emne 6 Morfologisk analyse 10 sp 3. eller 4. semester Etter fullført emne skal studentene ha kunnskaper knyttet til endringer i celler og vev ved sykdom og kunne påvise dette ved korrekt fremstilling og behandling av prøver fra forskjellige typer kroppsvæsker, vev og celler. Læringsmål Studentene skal kunne utføre sentrale metoder som brukes i histopatologi og cytologi og forklare prinsippene for disse gjøre rede for endringer i celler og vev ved sykdom og forklare hvordan påvisning av dette kan brukes diagnostisk forklare endringene som skjer i blodet ved forskjellige typer blodsykdommer og forklare hvordan påvisning av disse kan brukes diagnostisk vise ferdigheter i mikroskopering av kroppsvæsker, celler og vev vurdere kvaliteten av eget arbeid drøfte aktuelle etiske problemstillinger. Sentrale temaer spesiell patologi og cytologi teknikker og metoder som brukes i histopatologi og klinisk cytologi immunhistokjemi og in situ hybridisering blodutstryk og benmarg urinmikroskopi fargekjemi. Emne 7 Mikrobiologi og medisinsk immunologi 10 sp 3. eller 4. semester Etter fullført emne skal studentene vise innsikt i hvordan mikroorganismer forårsaker sykdom og kunne påvise, identifisere og resistensbestemme enkelte vanlige mikroorganismer. I tillegg skal de vise innsikt i immunologiske sykdommer og utføre immunologiske analyser. Læringsmål Studentene skal kunne gjøre rede for egenskapene til noen humanpatogene mikroorganismer og forklare hvordan disse kan framkalle infeksjonssykdommer

11 BIOINGENIØRFAG KULL / påvise, isolere og identifisere enkelte viktige humanpatogene mikrober og utføre resistenstesting overfor antibiotika påvise mikroorganismer ved hjelp av immunologiske og genteknologisk metode beskrive virkningsmekanismer for antibiotika og forklare resistensmekanismer og resistensutvikling hos bakterier drøfte hvilken betydning funn av ulike mikroorganismer har i et prøvemateriale beskrive hvordan antistoffreagenser framstilles og anvendes i immunologiske analysemetoder utføre og forklare prinsipper for ulike immunologiske metoder og gjøre rede for feilkilder knyttet til metodene vise innsikt i metodenes bruksområder, muligheter og begrensninger gjøre rede for hvordan laboratorieanalyser brukes i diagnostikk av immunologiske sykdommer gjøre rede for hvordan infeksjoner kan påvises ved hjelp av antistoffundersøkelser. Sentrale temaer påvisning og identifikasjon av mikroorganismer antimikrobielle midler og påvisning av mikrobers følsomhet/resistens infeksjonssykdommer, patogenese og immunsvar immunologiske analyser immunologiske sykdommer. Emne 8 Medisinsk laboratoriediagnostikk og statistikk 20 sp 3. og 4. semester Etter fullført emne skal studentene kunne redegjøre for ulike laboratorieundersøkelsers medisinske betydning og anvende statistiske metoder til vurdering av analysekvalitet. Emnet går på tvers av de andre emnene i andre år og er delvis integrert i disse for at studentene skal få helhet og se sammenheng mellom de forskjellige laboratoriespesialitetene. Den inkluderer også kunnskap om og refleksjon over samarbeid med pasient og relevante faggrupper. Emnet avsluttes med et prosjekt. Læringsmål Studentene skal kunne beskrive sykdommer, sykdomsprosesser og sykdomsårsaker forklare ulike laboratorieundersøkelsers relevans og betydning for forebygging, diagnostisering og behandling av sykdom vise kjennskap til strålevern og bruk av isotoper i laboratoriet vise kjennskap til nukleærmedisinske undersøkelser drøfte etiske problemstillinger knyttet til laboratorieundersøkelser identifisere og reflektere over etiske problemstillinger i praksis vise ferdigheter i kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning dokumentere kunnskap om statistiske metoder og utføre statistiske beregninger

12 BIOINGENIØRFAG KULL / anvende relevant statistikk til vurdering av analysekvalitet, sammenligning av metoder og beregning av referanseverdier vise innsikt i avviksbehandling vurdere analyseresultaters pålitelighet og dere statistiske og medisinske sannsynlighet. Sentrale temaer sykdomsprosesser pasienten og laboratorieundersøkelsen epidemiologi kvalitetskontroll og kvalitetsvurdering deskriptiv statistikk parametriske og ikke-parametriske metoder regneark og statistikkprogram metodevurdering etikk profesjon, samhandling og kommunikasjon.

13 BIOINGENIØRFAG KULL / studieår Bioingeniør og profesjonskunnskap i praksis Vi gjør oppmerksom på at læringsmål er erstattet av læringsutbytter for emnene i 3. studieår, i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning (KRV). Emne 9 - Valgbart emne 10 sp 5. semester Studentene skal velge ett av følgende emner: 1. International Public Health 2. Nukleærmedisin Emnet International Public Health gjennomføres på engelsk, jf. kapitlet om internasjonalisering som står senere i fagplanen. Emne 9, alternative 1 International Public Health 10 ECTS 5. semester Public health work is society s organized effort to maintain, improve and promote the population s health, both locally and globally. Interventions are directed towards factors that contribute to better health and factors that might represent a health risk. Public health work is concerned with reducing health inequalities through work on equity, accessibility and quality of services. An increase in disease rates, long term conditions and lifestyle illnesses are expected in the future. This is a consequence of demographic changes and a result of people s health behaviour. Competence in interprofessional collaboration in both public and private sectors is crucial to meeting challenges. Part 1 - The Scope of International Public Health 5 ECTS Learning outcomes On successful completion of this part the student will achieve the following learning outcomes: Knowledge The student is able to describe the challenges in health and social services, welfare systems, relevant legislation, regulations and agreements, and the role of national and international organizations and institutions describe the development and achievements of public health and discuss future challenges within the field

14 BIOINGENIØRFAG KULL / describe social inequalities in health and their consequences nationally and globally discuss inter-professional, evidence-based interventions with clients, focusing on epidemiology and different cost analyses Skills The student is able to address challenges in public health and demonstrate how to intervene professionally in collaboration with others reflect upon democratic development and discuss the principles of universal design from a human rights perspective search for relevant research, and analyze and apply to the findings in their assignment General competences The student is able to apply the tools of innovation and entrepreneurship in public health issues and communicate the results to an audience reflect upon ethical issues and discuss intercultural perspectives in public health Part II - Environmental Conditions and Population Health 5 ECTS Learning outcomes On successful completion of this part the student will achieve the following learning outcomes: Knowledge The student is able to discuss the interactions between environmental conditions and sustainable development related to health describe the impact of climate changes and health care interventions following disasters describe non-communicable and communicable diseases and interprofessional intervention describe issues within mental health and the need for interprofessional priorities discuss injury prevention and issues related to occupational health Skills The student is able to reflect upon the priorities within health and social services, and analyze the consequences for population health demonstrate communication skills to improve health literacy through social marketing in relation to smoking, drugs, physical inactivity and nutrition and reflect on intervention strategies and their efficacy reflect upon a comprehensive view of humanity and human rights

15 BIOINGENIØRFAG KULL / General competences The student is able to reflect upon diversity and how different ethnic, religious and cultural background may influence communication between people disseminate public health knowledge in collaborative dialogues with stakeholders Emne 9, alternativ 2 Nukleærmedisin 10 sp 5. semester Emnet omhandler de vanligste nukleærmedisinske metoder og deres anvendelsesområder, inkludert PET/CT. Sentrale tema er strålefysikk, strålevern, radiofarmaka og lovregulering av fagområdet. Emnet omfatter demonstrasjoner og omvisninger i forskjellige nukleærmedisinske avdelinger i tillegg til arbeid med oppgaver til fordypning og forberedelse til eksamen. Grunnleggende kunnskap innen nukleærmedisin er nødvendig for at bioingeniører skal kunne arbeide ved nukleærmedisinske avdelinger. Bioingeniøren inngår her i team med lege, fysiker og radiograf. Teamet utfører nukleærmedisinsk bildebehandling og organfunksjonsanalyser for diagnostikk og terapi. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan beskrive biologiske effekter av ioniserende stråling har kjennskap til apparatur og fysiske prinsipper innen nukleærmedisin inkludert positronemisjonstomografi/ computertomografi (PET/CT) kan beskrive bruk og virkning av ulike radiofarmaka i nukleærmedisinsk diagnostikk og behandling kan forklare billeddannelse i nukleærmedisin kan gjenkjenne anatomiske strukturer og beskrive patologiske forandringer i bildematerialet kan beskrive anvendelsen av dataanalyser i nukleærmedisinske undersøkelser kan beskrive sentrale prinsipper for planlegging og gjennomføring av ulike nukleærmedisinske undersøkelser kjenner til ulike typer terapibehandling med radiofarmaka kan gjøre rede for observasjon og oppfølging av pasienter ved nukleærmedisinske undersøkelser kjenner til rutiner for kvalitetskontroll av gammakamera

16 BIOINGENIØRFAG KULL / Ferdigheter Studenten kan betjene nuklærmedisinsk apparatur forholde seg til nasjonale og internasjonale lover, forskrifter og veiledninger innen strålevern og nukleærmedisin anvende nukleærmedisinske prosedyrer Generell kompetanse Studenten har kunnskap om og respekt for ioniserende stråling, doser, strålevern og strålehygiene Emne 10 Transfusjonsmedisin og transplantasjonsimmunologi 10 sp 5. semester Bioingeniøren har en sentral rolle innen transfusjonsmedisin. Det er bioingeniørens ansvar å sørge for riktige og trygge blodprodukter til pasientene til rett tid. Arbeidet i blodbank krever god forståelse for immunologi, genetikk og cellemembrankjemi samt blodcellenes fysiologi og funksjon. Temaene omfatter utvelgelse og tapping av blodgivere, fremstilling av blodkomponenter, blodtyping, påvisning og identifisering av antistoffer, forlikelighetstesting og hemoterapi. Bioingeniøren har også viktige oppgaver innen organtransplantasjoner og stamcellebehandlinger. For å kunne utføre de laboratorieundersøkelsene som er nødvendige før transplantasjoner fra en donor til en pasient, er det en forutsetning at bioingeniøren har god forståelse for transplantasjonsimmunologien. Sædbank og in vitro fertilisering er virksomheter hvor bioingeniøren utfører de nødvendige laboratorieundersøkelsene. Siden overføring av biologisk materiale fra en donor til en mottaker også er sentralt her, hører temaet inn under samme emne som transfusjon og transplantasjon. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan forklare hvem som kan være blodgiver i Norge og hvordan utvelgelsen av blodgivere forgår i blodbanken beskrive hvordan blodbanken fremstiller, kontrollerer og lagrer blodprodukter som erytrocyttkonsentrat, trombocyttkonsentrat og plasma beskrive hvordan ulike blodprodukter brukes i pasientbehandling

17 BIOINGENIØRFAG KULL / forklare hvilke blodtypesystemer, blodtyper og blodtypeantistoffer som er viktige i transfusjonssammenheng og ved hemolytisk sykdom hos nyfødte forklare prinsippene for grunnleggende blodtypeserologiske laboratorieundersøkelser beskrive årsaksmekanismer for sykdom hos foster og nyfødt grunnet blodtypeantistoff og trombocyttantistoff beskrive komplikasjoner som kan oppstå etter transfusjon forklare årsaksmekanismer ved hemolytiske transfusjonsreaksjoner vise kjennskap til laboratorieanalyser som utføres ved transplantasjon og stamcellebehandling vise kjennskap til metoder og lover knyttet til sæddonasjon, eggdonasjon og in vitro fertilisering Ferdigheter Studenten kan utføre utvelgelse og tapping av blodgivere under veiledning mestrer grunnleggende blodtypeserologiske laboratorieundersøkelser og kan vurdere analyseresultatenes betydning Generell kompetanse Studenten kan identifisere og drøfte etiske problemstillinger innen fagfeltene transfusjons-og transplantasjonsmedisin og in vitro fertilisering vise omsorg og respekt for pasient/blodgiver samarbeide med medstudenter, kolleger og pasienter/blodgivere uavhengig av etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn Emne 11 Molekylær genetikk 10 sp 5. og 6. semester Molekylærgenetiske metoder anvendes innen mange av helsetjenestenes laboratorier. Analyseresultatene bidrar blant annet til riktig diagnostisering, medisinering, personidentifisering, familieanalyser og påvisning av smittsomme mikroorganismer. For å kunne utføre analysene og forstå resultatene fra slike undersøkelser er det viktig å forstå metodene og ha kunnskap innen genetikk og molekylær genetikk. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan gjøre rede for oppbyggingen av det humane genom og hvordan det har utviklet seg

18 BIOINGENIØRFAG KULL / gjøre rede for ulike former for og betydningen av genetisk variasjon gjøre rede for mutasjoner, hvordan de kan oppstå og hvordan de kan bli reparert gjøre rede for hvordan gener blir uttrykt og hvordan de blir regulert beskrive ulike typer arvegang og prinsipper for genetisk analyse gjøre rede for prinsippene for de vanligste analysemetodene innen molekylærgenetikk vise kjennskap til basale kvalitetskrav i arbeid med genteknologiske metoder skissere hva proteomikk er Ferdigheter Studenten kan utføre utvalgte molekylærgenetiske analyser kan benytte ulike verktøy innen bioinformatikk som databaser, homologisøk og primer-design Generell kompetanse Studenten kan drøfte samfunnsmessige og etiske konsekvenser av genteknologi i et medisinsk perspektiv Emne 12 Bioingeniørfaglig praksis 15 sp 5. og 6. semester Emnet omhandler bioingeniørprofesjonens yrkesrolle og yrkesutøvelse. Det er vesentlig at bioingeniører har kunnskap om laboratoriemedisinens plass og bioingeniørens rolle i helsetjenesten. I praksis vil studentene utvikle bioingeniørfaglige kvalifikasjoner ved å delta i yrkesfeltet. Det legges vekt på at læring knyttes til autentiske yrkessituasjoner og problemstillinger under veiledning av erfarne bioingeniører med relevant kompetanse. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan gjøre rede for hvilken betydning laboratorievirksomhet på praksisstedet har i helsetjenesten og drøfte bioingeniørens yrkesrolle forklare prinsippene for utvalgte analyser og undersøkelser som utføres på praksisstedet beskrive aktuelle kvalitetssikringssystem og drøfte bioingeniørens ansvar og oppgaver i kvalitetsarbeidet forklare hensikten med og beskrive systematikken i forbedringsprosjekter gjøre rede for det rettslige grunnlag for medisinsk laboratorievirksomhet

19 BIOINGENIØRFAG KULL / Ferdigheter Studenten kan utføre aktuelle laboratorieanalyser og undersøkelser forskriftsmessig mestre utvalgte bioingeniørfaglige oppgaver på praksisstedet vurdere laboratorieresultatenes pålitelighet og medisinske sannsynlighet dokumentere eget laboratoriearbeid følge rammer for oppgaveskriving og oppgavetekst vise nøyaktighet i forhold til kildehenvisninger og kildebruk Generell kompetanse Studenten kan gi faglige begrunnelser, stille kritiske spørsmål og se en sak fra flere perspektiv forholde seg til lover og regler som er styrende for virksomheten Emne 13 Bacheloroppgave 15 sp 6. semester Emnet er en introduksjon til bioingeniørfaglig FoU-virksomhet. Bacheloroppgaven skal gi studentene anledning til å fordype seg i et selvvalgt tema som er relevant for bioingeniørfaget. Vitenskapelige metoder er et gjennomgående tema under arbeidet med oppgaven. Studentene skal utvikle en forståelse for viktigheten av å fornye og utvikle bioingeniørfaglig praksis. Læringsutbytte: Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid innen et bioingeniørfaglig område kjenner til styrker og svakheter ved forskningsmetoder anvendt i eget prosjekt kjenner til forskningsetiske aspekter relatert til eget prosjekt har kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder Ferdigheter Studenten kan innhente, kritisk vurdere og integrere relevant fagstoff i eget prosjektarbeid kan formidle og reflektere over eget prosjekt muntlig og skriftlig kan anvende relevante vitenskapelige metoder

20 BIOINGENIØRFAG KULL / Generell kompetanse Studenten kan planlegge, gjennomføre og formidle et faglig prosjekt i forpliktende samarbeid med andre viser selvstendig faglig refleksjon innenfor bioingeniørfaglige områder, særlig i forhold til å tolke og bedømme de resultater som oppnås i arbeidet med oppgaven

21 BIOINGENIØRFAG KULL / Organisering Studiets innhold er organisert i 13 emner. Tabellen viser emneinndeling og plassering. I andre og tredje år kan studentkullet bli delt i to grupper slik at emnerekkefølgen kan bli en annen enn den som tabellen viser. Høstsemester Vårsemester 1. studieår Emne 1 Helseprofesjonenes grunnlag 10 sp Emne 2 Grunnlag for biomedisinsk analyse 20 sp Emne 3 Hematologi 10 sp Emne 4 Cellebiologi 20 sp 2. studieår Emne 5 Biokjemisk analyse 20 sp Emne 6 Morfologisk analyse 10 sp Emne 7 Mikrobiologi og medisinsk immunologi 10 sp Emne 8 Medisinsk laboratoriediagnostikk og statistikk 20 sp 3. studieår Emne 9 Valgbart emne - 2 alternativer 10 sp Emne 10 Transfusjonsmedisin og transplantasjonsimmunologi 10 sp Emne 13 Bacheloroppgave 15 sp Emne 11 Molekylær genetikk 10 sp Emne 12 Bioingeniørfaglig praksis 15 sp Arbeidsmåter Arbeidsmåter er valgt ut fra prinsippet om integrering av teori og praksis. De skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og holdninger integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Medisinsk og naturvitenskapelig teori settes i en bioingeniørfaglig sammenheng og relateres til praksis allerede fra starten av studiet. Studentene skal utvikle et kritisk og gjennomtenkt forhold til kunnskapen de møter i studiet og legge grunnlag for livslang læring i et yrke som er i kontinuerlig utvikling, samtidig som de skal utvikle evne både til å samarbeide og til å jobbe selvstendig, samt til å ta ansvar. Studiet stiller store krav til egenaktivitet og selvstendighet, og det forutsetter studieinnsats som tilsvarer full arbeidsuke. En stor del av studiet omfatter yrkesrelevante og problemorienterte oppgaver hvor problemløsning, aktivitet, refleksjon og samarbeid er en forutsetning. Deler av studiearbeidet forutsetter samarbeid.

22 BIOINGENIØRFAG KULL / Den enkelte student får oppfølging i form av veiledning og tilbakemelding på innleverte rapporter og oppgaver underveis i studiet. Studentene får også tilbakemeldinger fra medstudenter, såkalt likemannsvurdering, på enkelte av arbeidene. Studentene skal ha innflytelse på og føle ansvar for studiets faglig-pedagogiske utvikling. Dette forutsetter aktiv deltakelse gjennom studieforløpet, med evaluering både av studiets faglige innhold og pedagogiske opplegg. Utdanningen vil legge til rette for og understøtte læring ved følgende undervisnings- og arbeidsformer: Praktisk laboratoriearbeid Høyskolens laboratorier er en viktig læringsarena der studentene skal øve på laboratorietekniske ferdigheter og lære bioingeniørfaglig analysearbeid. Gjennom analysearbeidet skal de lære seg å se sammenhengen mellom teori og praksis. De skal også lære seg å følge sikkerhetsrutinene knyttet til alt praktisk laboratoriearbeid. Gruppearbeid Strukturert og forpliktende gruppearbeid brukes gjennom hele studiet for å legge til rette for gode læringsprosesser. Problembaserte og andre typer oppgaver, prosjekter og kollokvier skal fremme læring av fagstoff, gi trening i samarbeid og utvikle relasjonskompetanse. Det vises til undervisningsplaner for nærmere detaljer om krav til oppgaver. Gjennom gruppedeltakelse utfordres studentene utfordres til diskusjon og debatt for å tydeliggjøre egen fagforståelse og reflektere over egne holdninger og handlinger i kommunikasjon med andre. Studenten blir dermed ikke bare ansvarlig for egen læring, men får også et ansvar for å bidra til medstudenters læring. Studentgruppen til enhver tid vil ha tilegnet seg ulike kunnskaper og erfaringer og kunne være en ressurs for hverandre. Forelesninger Forelesninger benyttes først og fremst innenfor områder av fagfeltet hvor det ikke finnes dekkende litteratur eller der hvor litteraturen er svært omfattende. Videre benyttes de til å gi oversikt, synliggjøre sammenhenger og drøfte relevante problemstillinger innenfor et fagområde. Kunnskap er i kontinuerlig endring, og derfor benyttes også forelesninger til å presentere og diskutere nyere forskning og forskningsresultater. Seminarer Hensikten med seminarene er at studentene skal oppøve ferdigheter i faglig formulering, refleksjon og debatt når faglærer er med. De gir studentene muligheter for å presentere fagstoff og tilrettelegge for og delta i faglig diskusjon. Eksterne fagpersoner hentes enkelte ganger inn for presentere aktuelle faglige problemstillinger. Prosjektoppgaver Prosjektoppgaver utføres både individuelt og i grupper. Gjennom prosjektoppgaver skal studentene lære å se sammenhenger og utvikle dypere kunnskap og forståelse. Oppgavene skal gi erfaring med noen av de utfordringer som ligger i vitenskapelig arbeidsmåte. De skal utvikle ferdigheter til systematisk metodebruk som teoretisk forankring, datainnsamling, analyse, diskusjon, skriftlig formulering og muntlig formidling. Studentene skal utarbeide problemstillinger og arbeide både selvstendig og samarbeide i grupper.

23 BIOINGENIØRFAG KULL / Mapper Mapper brukes for å skape struktur i studentens læring. De vil også i enkelte emner inngå som grunnlag for vurdering, jf. vurderingskapitlet. En mappe er en systematisk samling av studentens skriftlige dokumentasjon av studieoppgaver og brukes gjennom hele studiet. Skriving er et viktig læringsredskap som gir dypere fagforståelse samtidig som studenten får trening i å utrykke egen fagkunnskap. Mapper er dessuten et viktig hjelpemiddel for å kunne se sammenhenger mellom ulike deler av studiet. Mappen skal inneholde studieoppgaver der forsknings- og erfaringsbasert kunnskap blant annet integreres med praktiske oppgaver og erfaring fra praksisstudiene. Studentene må selv velge og samle stoff og reflektere over sine valg og sin læring. Et vesentlig element er også at studentene aktivt må bruke sine medstudenter til å få respons og tilbakemelding på de skriftlige oppgavene for å styrke oppbyggingen av sin egen kompetanse. Emnet International Public Health er felles for flere av studiene på fakultetet, og arbeidsmåtene beskrives samlet her: The learning and teaching approach consists of group work supported by lectures, workshops, self-studies and field trips. Groups, consisting of approximately 5 students, focus on assignments facilitated by tutors. Part I and part II include two assignments each. See the course description for further details. All parts of the module have a focus on interactivity in promoting knowledge exchange and on inter-professional collaborative dialogue, enhancing self-awareness in the professional role. The students will gain practice in decision-making and problem-solving, relating to client-centered and evidence-based practice. Praksisstudier Praksis er en sentral læringsarena og en viktig arbeidsmåte for å tilegne seg bioingeniørfaget. Det vektlegges at studentene tidlig blir kjent med yrket, og at de møter praksisfeltet tidlig i studiet. Interne praksisstudier foregår i bioingeniørutdanningens laboratorier. Eksterne praksisstudier finner sted hos samarbeidende institusjoner i Osloregionen og enkelte andre sykehuslaboratorier i Norge. Kunnskaper fra interne praksisstudier er et viktig grunnlag for eksterne praksisstudier. I interne praksisstudier legges det til rette for at studentene skal lære å utføre og forstå sentrale analyser og metoder og knytte disse til medisinske problemstillinger og laboratoriediagnostikk. Til intern praksis hører skriftlig dokumentasjon som utarbeides individuelt eller i gruppe. I eksterne praksisstudier legges det vekt på at læring knyttes til situasjoner og problemstillinger i praksisfeltet slik at studentene skal få erfaring med de oppgaver og det ansvar yrkesutøvelsen omfatter. I tillegg skal de skaffe seg innsikt i medisinske laboratoriers

24 BIOINGENIØRFAG KULL / funksjon i sykehus og helsevesenet for øvrig og forstå betydningen av samarbeid med kolleger og andre yrkesgrupper. Internasjonalisering Høyskolen har bilaterale avtaler for studentutveksling, og det er utarbeidet kriterier for studentutveksling og utenlandsopphold. Bioingeniørutdanningen legger til rette for at studentene kan gjennomføre inntil 3 måneders studium i 3. studieår. Tilbudet er knyttet til det valgbare emnet, praksis og bacheloroppgaven. Alle skriftlige oppgaver tilknyttet utvekslingen må skrives på engelsk. Utdanningen benytter gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner, og egne lærere henter kunnskap og erfaring fra utveksling ved de samme institusjonene. I det valgbare emnet International Public Health er undervisning og pensum på engelsk. Studentene kan velge om de vil ta eksamen på norsk eller engelsk. Skikkethet Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av Obligatorisk studiedeltakelse Deltakelse kreves for å sikre at studentene har det nødvendige grunnlaget for å nå læingsutbyttene/læringsmålene. Flere deler av studiet har obligatorisk studiedeltakelse. Det vises til fellesbestemmelser om obligatorisk studiedeltakelse ved Avdeling for helsefag og Bioingeniørutdanningens egne bestemmelser. Det kreves minimum 90 % deltakelse i praktisk laboratoriearbeid internt ved utdanningen og ekstern praksis for å kvalitetssikre studentens læringsutbytte. Følgende emner har laboratoriearbeid: 2, 3, 4, 5, 6, 7, 10 og 11. I timeplanfestede gruppearbeider og enkelte seminarer stilles det krav om minimum 80 % deltakelse, se også bestemmelsene under International Public Health nedenfor. Læringsutbyttet avhenger av interaksjon mellom studenter og lærer og studentene i mellom. Et mangfold av kunnskap og erfaring må være representert i diskusjonene. Nærmere

25 BIOINGENIØRFAG KULL / bestemmelser om obligatorisk studiedeltakelse er angitt i undervisningsplanen for det enkelte emne. Bestemmelser for International Public Health: A minimum of 80 % attendance in obligatory teaching and learning activities is required to qualify for examination in this module. The following activities are compulsory: group meetings with the tutor, group assignments and oral presentation of the assignments. In order to fulfill the learning outcomes, interaction between students and tutors as well as interaction among students is deemed necessary. All group assignments must be published on the module's web page on Fronter. The assignments must be signed electronically by all members of the group. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil det i den grad det er mulig, bli stilt krav til arbeid som kan kompensere for fraværet. Vurdering Vurderingsformene har nær sammenheng med mål, innhold og arbeidsformer. De skal fremme studentenes læringsprosess og samtidig gi utdanningen og studentene informasjon om studieprogresjon og studieresultat. En viktig del av vurderingen skal gi studenten tilbakemeldinger i forhold til læringsprosessen med tanke på videre læring og foregår fortløpende gjennom hele studiet med tilbakemeldinger både fra lærere og medstudenter. Studentene får tilbakemelding på praktisk arbeid, rapporter, gruppeoppgaver og framlegg. Ekstern praksis vurderes i henhold til fastsatte kriterier. Summativ vurdering skal bedømme hva studenten har lært etter fullført emne og skjer i form av eksamen. De ulike eksamensformene skal gjenspeile læringsmålenes form og innhold. Studiekrav, praksis og eksamen For å framstille seg til eksamen må studiekrav, praksis og krav til obligatorisk studiedeltakelse i emnet være bestått/godkjent. Studiekrav er obligatorisk arbeid eller obligatoriske oppgaver som studentene skal ha levert innen gitte tidsfrister, jfr. Fellesbestemmelser om studiekrav ved Avdeling for helsefag. Bestått praksis forutsetter at studenten er vurdert i forhold til fastsatte vurderingskriterier. Alle karakterer vil fremkomme på vitnemålet, og det blir ikke gitt samlekarakter. 1. studieår Emne 1 - Helseprofesjonenes grunnlag The Foundation and Basis of the Health Professions Eksamen i Helseprofesjonenes grunnlag 10 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene i emnet Eksamensform: Individuell muntlig eksamen, inntil 20 minutter.

26 BIOINGENIØRFAG KULL / Vurderingsuttrykk: Bestått /ikke bestått Tidspunkt: 1. semester Alle kandidater vurderes av to sensorer. 10 % av kandidatene vurderes av ekstern og intern sensor. De øvrige vurderes av to interne sensorer. Emne 2 - Grunnlag for biomedisinsk analyse Fundamentals of Biomedical Analysis Eksamen i Grunnlag for biomedisinsk analyse - 20 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene i emnet Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 5 timer Vurderingsuttrykk: A-F-skala Tidspunkt: 1. semester Ekstern og intern sensor vurderer alle kandidater. Emne 3 - Hematologi Hematology Praksis En uke på poliklinikk. Praksis må være bestått for å fremstille seg til eksamen i emnet. Eksamen i Hematologi - 10 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene i emnet Eksamensform: Individuell muntlig eksamen basert på mappe, inntil 30 min. Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 2. semester Alle kandidater vurderes av to sensorer. 20 % av kandidatene vurderes av en ekstern og en intern sensor. De øvrige vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensors vurdering skal komme alle kandidatene til gode. Emne 4 - Cellebiologi Cell Biology Eksamen i Cellebiologi 20 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene i emnet Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 5 timer Vurderingsuttrykk: A-F-skala Tidspunkt: 2. semester Ekstern og intern sensor vurderer alle kandidater. For å kunne begynne i 2. studieår må 1. studieår være bestått.

27 BIOINGENIØRFAG KULL / studieår Emne 5 - Biokjemisk analyse Medical Biochemistry Praksis 8 ukers praksis på et medisinsk biokjemisk labboratorium. Praksis må være bestått for å fremstille seg til eksamen i emnet. Eksamen i Biokjemisk analyse - 20 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene i emnet Eksamensform: Individuell muntlig eksamen inntil 30 min. Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 3. eller 4. semester Ekstern og intern sensor vurderer alle kandidater. Emne 6 - Morfologisk analyse Morphology Eksamen i Morfologisk analyse - 10 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene i emnet Eksamensform: Individuell muntlig eksamen inntil 30 min. Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A - F Tidspunkt: 3. eller 4. semester Ekstern og intern sensor vurderer alle kandidater. Emne 7 - Mikrobiologi og medisinsk immunologi Microorganisms and Immunological Diagnostics Eksamen i Mikrobiologi og medisinsk immunologi - 10 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene i emnet Eksamensform: Individuell muntlig eksamen inntil 30 min. Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A - F Tidspunkt: 3. eller 4. semester Ekstern og intern sensor vurderer alle kandidatene.