Fagplan for bioingeniørutdanningen Kull Bachelorstudium i bioingeniørfag 180 studiepoeng. Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

Transkript

1 1 Fagplan for bioingeniørutdanningen Kull Bachelorstudium i bioingeniørfag 180 studiepoeng Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

2 2 Innledning Fagplanen er hjemlet i Rammeplan for bioingeniørutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet Planen er vedtatt i avdelingsstyret for Avdeling for helsefag med siste endring vedtatt Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i bioingeniørfag og gir 180 studiepoeng. Studiet kvalifiserer til autorisasjon som bioingeniør i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, 48. Rammeplanen for bioingeniørutdanning har en innholdsdel som er felles for alle helsefagutdanningene. Fellesinnholdet omfatter samfunnsfaglige emner med omfang 15 studiepoeng. Emnene er vitenskapsteori, forskningsmetode, etikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning. Disse er i størst mulig grad organisert som felles tverrfaglige moduler for alle studentene ved Avdeling for helsefag. De tverrfaglige modulene er beskrevet i egen fagplan, Tverrfaglig plan for felles innholdsdel i helsefagutdanningene, som utgjør siste del av dette dokumentet. Studiet skal utdanne bioingeniører som er kvalifisert for arbeid innen alle typer medisinske laboratorier ved sykehus. En del bioingeniører arbeider utenfor helsevesenet som for eksempel ved ulike typer forskningslaboratorier. Bioingeniørfaget omfatter avansert teknologisk kunnskap i kombinasjon med metodologisk og medisinsk kunnskap. En sentral oppgave for bioingeniører er innsamling, bearbeiding og analysering av prøvemateriale fra pasienter. Analyseresultater brukes i diagnostisering og behandling av pasienter. Nøyaktighet og ærlighet i analysearbeidet er helt nødvendig og vektlegges gjennom hele studiet. Studentene skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter som setter dem i stand til å følge den akselererende utviklingen i faget. Laboratoriepraksis får studentene i laboratorier ved høgskolen og ved de mange sykehus- og forskningslaboratorier i regionen. Bioingeniørutdanningen har med beliggenhet i Oslo god tilgang på spisskompetanse innen de ulike fagområdene. Høgskolen i Oslo fremhever i sin strategiplan at internasjonalisering skal prege den faglige virksomheten på en slik måte at flere studenter og tilsatte blir aktive deltakere i internasjonalt fag- og forskningsarbeid, i lærer- og studentutveksling, både i og utenfor Europa. Avdeling for helsefag har internasjonalisering som et av sine satsningsområder. Mål Bioingeniørutdanningen ved Høgskolen i Oslo skal utdanne kvalifiserte, ansvarsbevisste og reflekterte yrkesutøvere for arbeid i medisinske laboratorier. Høgskolen skal legge til rette for at studentene kan tilegne seg kunnskaper og ferdigheter i tråd med samfunnets krav til medisinske laboratorietjenester. Studentene skal etter endt utdanning ha utviklet kunnskap, ferdigheter og holdninger som er nødvendige for å ivareta dagens og fremtidens behov for bioingeniørfaglige tjenester. Innen bioingeniørenes fagområder foregår det rask teknologisk utvikling. Dette krever at utdanningen er nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert, fremtidsrettet og i kontinuerlig dialog med yrkesfeltet. Studiet tar sikte på å utvikle et helhetsperspektiv med teori som underbygger den praktiske yrkesutøvelse og omfatter refleksjon over det praktiske arbeidet. Utdanningen har fordelen av å ha mange samarbeidspartnere i praksisfeltet, og det legges vekt på et praksisnært studium. Dette innebærer

3 3 både en pasientnær praksis og en praksis som har fokus på samarbeidet mellom yrkesgrupper i helsevesenet. Utdanningens internasjonale modul som er et tilbud til studenter fra bioingeniørutdanninger i andre land, skal være et forum for læring og kunnskapsformidling bygget på samarbeid mellom utdanninger i andre europeiske land. Den gir muligheter for utveksling under studiet samt grunnlag for videre studier og arbeid i Europa. Høgskolen skal a) legge til rette for at studentene aktivt deltar i utformingen av studiet b) legge til rette for studentaktive læringsformer der studentene tar ansvar for egen læring som en forberedelse til ansvarsfull og reflektert fremtidig yrkesutøvelse og fortsatt læring c) være i dialog med praksisfeltet d) utdanne yrkesutøvere i tråd med samfunnets krav e) drive forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til fag og yrkesutøvelse f) være nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert og fremtidsrettet Studentene skal etter endt utdanning ha nådd følgende kvalifiseringsmål a) kunne forstå og anvende metodikk og apparatur som benyttes i medisinske laboratorier b) ha tilegnet seg medisinsk, metodologisk og teknisk kunnskap, slik at de er i stand til å vurdere analyseresultaters pålitelighet c) ha tilstrekkelig kunnskap om metoders muligheter, begrensninger og feilkilder d) kunne foreta vurderinger basert på anvendelse av både teoretiske og praktiske kunnskaper e) ha utviklet evne til etisk refleksjon og kritiske holdninger i forhold til eget arbeid og yrkesgruppens oppgave- og ansvarsområde f) kunne møte pasienter med empati og respekt og ivareta dem i prøvetakingssituasjonen g) ha utviklet evne til samarbeid med pasienter, kolleger og andre yrkesgrupper h) ha tilegnet seg forståelse av laboratoriemedisinens plass i helsevesenet i) forstå betydningen av og kunne kvalitetssikre sitt arbeide j) inneha nødvendig kompetanse for kontinuerlig oppdatering av kunnskap og grunnlag for studier på høyere nivå I tillegg har høgskolen som mål at studentene etter endt utdanning skal k) kunne samarbeide og ha kunnskap om andre yrkesgrupper i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv l) ha kunnskap om og erfaring med å arbeide som helsearbeider i et flerkulturelt samfunn Læringsmålene i fagplanen er forankret i disse kvalifiseringsmålene og er beskrevet i tilknytning til hvert fag under Innhold. Innhold Innholdet i Bioingeniørutdanningen presenteres fordelt på hvert av de tre studieårene. Hvert år gir 60 studiepoeng. I første studieår vektlegges integrering av naturvitenskapelige basalfag og medisinske fag for å legge grunnlag for videre bioingeniørfaglig kvalifisering. Studieåret inneholder også felles studieopplegg med de andre utdanningene ved Avdeling for helsefag i fagene vitenskapsteori, etikk og kommunikasjon som del av de tverrfaglige modulene. Fagene i første studieår er generell og analytisk kjemi (15 sp), organisk kjemi og biokjemi (15 sp) samt anatomi, fysiologi og histologi, fysikk med måleteknikk, hematologi, matematikk, statistikk og databehandling del 1, samt kvalitetsutvikling og internkontroll (til sammen 20 sp). I tillegg kommer fagene som hører til Tverrfaglig modul 1 (10 sp), se egen fagplan i siste del av dette dokumentet.

4 4 Fagene i andre studieår er inndelt i 4 moduler. Modul 1 består av cellebiologi med molekylærbiologi og genetikk samt basal immunologi og mikrobiologi (15 sp). Modul 2, 3 og 4 har et omfang på 15 studiepoeng hver. Modul 2 består av biomedisinske teknikker samt histopatologi og cytologi. Modul 3 består av transfusjonsmedisin, hematologi og klinisk immunologi. Modul 4 består av mikrobiologi med infeksjonsimmunologi og matematikk, statistikk og databehandling, del 2. Sykdomslære er en del av modul 2, 3 og 4. Kvalitetsutvikling og internkontroll inngår i alle modulene. I tredje studieår består innholdet av fagene medisinsk biokjemi, automasjon, matematikk, statistikk og databehandling del 3, samt kvalitetsutvikling og internkontroll (til sammen 37,5 sp) og bacheloroppgave (15 sp). I tillegg kommer fagene som hører til Tverrfaglig modul 2 (7,5 sp), se siste del av dette dokumentet. 1. studieår Tverrfaglig modul 1- Helsefagenes fellesgrunnlag Se egen fagplan. Generell og analytisk kjemi Læringsmål - forklare og anvende grunnleggende kjemiske teorier og prinsipper - vise ferdigheter i praktisk laboratoriearbeid - vise innsikt i og følge prosedyrer for håndtering av helsefarlige kjemikalier Sentrale tema - Støkiometri og konsentrasjonsmål - Atomoppbygging og kjemiske bindinger - Løsninger og kolligative egenskaper - Termodynamikk - Reaksjonskinetikk - Kjemiske likevekter - Syre/base/buffere - Fellingsreaksjoner - Komplekser - Red/oks-reaksjoner og elektrokjemi - Arbeidsmiljøforhold ved omgang med kjemikalier - Grunnleggende laboratorieteknikk som valg av utstyr, tillaging av reagenser og enkle kjemiske analyser Organisk kjemi og biokjemi Læringsmål - forklare organiske stoffers struktur og reaksjonsmåte - gjøre rede for humanbiologiske reaksjonsveier og relatere dette til analyseprinsipper og metoder - vise ferdigheter i praktisk laboratoriearbeid Sentrale tema - Organiske grupper, nomenklatur, isomeri, reaksjonstyper og mekanismer - Biologiske molekylers struktur - Enzymer

5 5 - Hovedtrekkene i metabolismen - Kromatografiske og elektroforetiske metoder Anatomi, fysiologi og histologi Læringsmål - beskrive menneskeorganismens oppbygning og funksjon - forklare sammenhengen mellom struktur og funksjon for ulike celler, vev, organer og organsystemer - gjøre rede for de mekanismene som er viktige for regulering av biologiske funksjoner Sentrale tema - Skjelett, muskel-, nerve- og hormonelle system - Blod, lymfe og vevsvæske - Organer/organsystemers oppbygging og funksjon - Mikroskopering av celler og vev - Medisinsk nomenklatur - Urinundersøkelser Fysikk med måleteknikk Læringsmål - vise kjennskap til grunnlaget for analyseinstrumenters oppbygging, virkemåte og anvendelsesområde - vise innsikt i elektriske farer og sikkerhetsrutiner Sentrale tema - Grunnleggende fysikk: elektrisitetslære, optikk og elektronikk - Oppbygging av analyseinstrumenter - Bruk av utstyr til feilsøking - Elektriske farer og sikkerhet - Instrumentelle analysemetoder Hematologi Læringsmål - forklare endringer som skjer i blod ved hematologiske sykdommer og hvordan disse endringene i blodet kan være til hjelp i diagnostikk og behandling - vise innsikt i kvalitetssikring av prøvetaking og analyser - utføre vanlige hematologiske analyser med kvalitetskontroller - ta blodprøver av medstudenter og polikliniske pasienter - vise praktiske ferdigheter i hematologifaget - vise innsikt i og følge prosedyrer for forebygging av smitte Sentrale tema - Blodprøvetaking - Forholdsregler mot smitte - Celler i blod og benmarg - Leukemier, anemier og andre hematologiske sykdommer

6 6 Matematikk, statistikk og databehandling, del 1 Læringsmål - ha tilegnet seg kunnskaper i matematikk som er nødvendig i de andre fagene - bruke elektronisk post og internett - mestre filbehandling og utskrifter Sentrale tema - Informasjonssøk på internett - Filbehandling og utskrifter - Matematikk Kvalitetsutvikling og internkontroll Læringsmål Kvalitetsutvikling og internkontroll kan ikke løsrives fra fagområdet det inngår i. Derfor integreres både sentrale tema og læringsmål i alle emnene som sammen utgjør faget Medisinske laboratorieemner. Sentrale tema - Arbeid med kvalitetssikring rettet mot å sikre preanalytisk kvalitet, analytisk kvalitet og postanalytisk kvalitet - Sikring av pasient- og prøveidentitet - Riktig prøvetaking og prøvebehandling - Sikring og vurdering av analysekvalitet, prosedyrer, reagenser, dyrkingsmedier, preparater og utstyr - Bruk av kontroller og kontrollsystemer, inkludert statistisk behandling - Kvalitetssikring av svarrapportering - Kontrollundersøkelse av blodgivere og kvalitetssikring av blodprodukter - Godkjenningsordninger for laboratorievirksomhet (eks. GMP og akkreditering) - Arbeidsmiljøfaktorer - Forebygging av smitte - Håndtering av helsefarlige kjemikalier og biologisk avfall - Prosedyrer ved feil og uhell - Internkontrollsystemer - Organisering av medisinske laboratorier og helsevesenets oppbygging 2. studieår Cellebiologi med molekylærbiologi, genetikk, basal immunologi og mikrobiologi modul 1 Læringsmål - gjøre rede for humane cellers oppbygging og funksjon - gjøre rede for grunnleggende genetiske og molekylærgenetiske mekanismer - gjøre rede for immunsystemets oppbygning og virkemåte - gjøre rede for mikroorganismers oppbygning, klassifisering og funksjon - forklare prinsippene for og utføre enkelte genteknologiske metoder - dyrke celler og vise kjennskap til betingelsene for vekst av celler i laboratoriet - utføre laboratorieforsøk som illustrerer bakteriers vekst og kjenne til betingelser som er viktige for bakteriers formering

7 7 Sentrale tema - Eukaryote cellers struktur og funksjon - Cellevekst og deling - Cellekommunikasjon - Differensiering av celler - Overføring av genetisk informasjon - Mendels arvelover - Immunsystemets oppbygging og funksjon - Dyrking av celler i kultur - Mikroorganismers oppbygging, struktur, metabolisme, replikasjon, funksjon og nomenklatur - Mikroorganismers interaksjon med vertsorganismen Kvalitetsutvikling og internkontroll For læringsmål og sentrale tema se under Kvalitetsutvikling og internkontroll i 1. studieår. Biomedisinske teknikker, histopatologi og cytologi modul 2 Læringsmål - biomedisinske teknikker - gjøre rede for hvordan antigen og antistoff brukes i immunologiske analyser - utføre og forklare prinsipper for ulike immunologiske metoder og gjøre rede for feilkilder knyttet til metodene - vise kjennskap til hvordan immunologiske metoder brukes diagnostisk - utføre og forklare prinsippet for en grunnleggende DNA-teknologisk analyse og gjøre rede for de faktorene som er avgjørende for analysens kvalitet - vise praktiske ferdigheter i biomedisinske teknikker Sentrale tema - biomedisinske teknikker - Ulike immunologiske teknikker - DNA-teknologi Læringsmål - histopatologi og cytologi - gjøre rede for hvordan antigen og antistoff brukes i immunologiske analyser - gjøre rede for endringer i celler og vev ved sykdom og forklare hvordan endringene kan brukes diagnostisk, prognostisk og terapeutisk - vise ferdigheter i vanlige teknikker og følge prosedyrer som brukes i histopatologiske og cytologiske laboratorier - gjøre rede for hvordan disse teknikkene kan være til hjelp i diagnostikk og behandling - bruke mikroskop til å vurdere kvaliteten av eget arbeid Sentrale tema - histopatologi og cytologi - Verneforskrifter på histopatologiske/cytologiske laboratorier - Fiksering, beskjæring, dehydrering og parafininnstøpning av vev - Bruk av mikrotomer; parafin og kryoteknikk - Fargeteori; aktuelle rutinemetoder og spesialfarginger - Standardisering og kvalitetskontroll av teknikker og apparatur som inngår i faget - Elektronmikroskopi - Preparering av cytologisk materiale - Immunhistokjemi og immuncytokjemi

8 8 Læringsmål - sykdomslære - forklare sammenhengen mellom sykdom/sykdomsprosesser og laboratorieanalyser som brukes ved diagnose, behandling og i forebyggende helsearbeid Sentrale tema - sykdomslære - Sykdomsprosesser - Organspesifikk patologi - Pasienten og laboratorieprøven Kvalitetsutvikling og internkontroll For læringsmål og sentrale tema se under Kvalitetsutvikling og internkontroll i 1. studieår. Transfusjonsmedisin, hematologi og klinisk immunologi modul 3 Læringsmål - transfusjonsmedisin - gjøre rede for hvordan antigen og antistoff brukes i immunologiske analyser - drøfte hvordan utvelgelse av blodgivere foregår - utføre tapping av blodgivere - forklare hvordan fremstilling, kontroll og lagring av blodprodukter foregår og vise kjennskap til hvordan blodproduktene brukes i pasientbehandling - gjøre rede for hvilke blodtyper og blodtypesystemer som er viktige i transfusjonssammenheng og i forhold til hemolytisk sykdom hos nyfødte - utføre blodtypeserologiske undersøkelser som er viktige ved transfusjon av blod og gjøre rede for prinsippene for disse undersøkelsene - beskrive årsaksmekanismene for hemolytisk sykdom hos nyfødte og utføre aktuelle blodtypeserologiske undersøkelser av mor og barn - vise praktiske ferdigheter innen blodtypeserologi Læringsmål - Hematologi - forklare hemostasens funksjon og virkemåte og vise innsikt i sykdommer som påvirker hemostasen - forklare prinsippene for og utføre enkelte vanlige analyser som har tilknytning til hemostasen - vise innsikt i bruk av hematologimaskin og tolkning av prøveresultater med feilkilder - ta blodprøver av inneliggende pasienter på sykehus Læringsmål - Klinisk immunologi - forklare prinsippene for laboratorieanalyser som brukes i diagnostikk av immunologiske sykdommer og transplantasjonsimmunologi samt utføre enkelte av analysene - vise praktiske ferdigheter i immunologiske analyser Sentrale tema i transfusjonsmedisin, hematologi og klinisk immunologi - Blodtypeserologi - Blodtypesystemer - Blodtypeserologisk diagnostikk - Mor - barn problematikk - Klinisk bruk av blodprodukter - Transfusjonskomplikasjoner - Seleksjon av blodgivere

9 9 - Tapping av blodgivere - Fremstilling av blodkomponenter - Koagulasjon og fibrinolyse - Sykdommer relatert til hemostasen - Hematologiautomat - Immunologisk betingede sykdomsmekanismer - Sentrale metoder innen immunologisk diagnostikk - Transplantasjonsimmunologi Sykdomslære Se modul 2. Kvalitetsutvikling og internkontroll For læringsmål og sentrale tema se under Kvalitetsutvikling og internkontroll i 1. studieår. Mikrobiologi med infeksjonsimmunologi. Matematikk, statistikk og databehandling, del 2 modul 4 Læringsmål - Mikrobiologi med infeksjonsimmunologi - gjøre rede for noen viktige humanpatogene mikroorganismer og forklare hvordan disse kan fremkalle infeksjonssykdommer - påvise, isolere og identifisere enkelte viktige humanpatogene mikrober og utføre resistenstesting overfor antibiotika - forklare virkningsmekanismer for antibiotika og forklare resistensmekanismer og resistensutvikling for bakterier - vurdere hvilken betydning funn av ulike mikroorganismer har i et prøvemateriale - forklare hvilken betydning riktig prøvetaking og prøvebehandling har for kvaliteten på analyseresultatene - beskytte seg selv og andre mot smitte i laboratoriet - vise praktiske ferdigheter i mikrobiologifaget Sentrale tema - mikrobiologi med infeksjonsimmunologi - Mikroorganismers relasjon til sykdom - Forebygging av smitte i laboratoriet - Prosedyrer for prøvetaking og prøvebehandling - Påvisning, isolering og identifikasjon av mikroorganismer - Dyrkingsmetoder, immunologiske metoder og genteknologiske metoder - Påvisning av antistoff mot humanpatogene mikroorganismer - Bestemmelse av følsomhet overfor antibiotika Læringsmål - Matematikk, statistikk og databehandling - vurdere analysefeil og forstå analytisk variasjon - bruke deskriptiv statistikk - bestemme og tolke regresjonslinjer i forbindelse med metodevalidering - lage og bruke regneark, også som statistikkverktøy - bruke andre funksjoner i et statistikkprogram Sentrale tema - Matematikk, statistikk og databehandling - Deskriptiv statistikk - Signifikanstesting og hypoteseprøving - Regresjonsanalyse

10 10 - Regneark - Statistikkprogram Sykdomslære Se modul 2. Kvalitetsutvikling og internkontroll For læringsmål og sentrale tema se under Kvalitetsutvikling og internkontroll i 1. studieår. 3. studieår Tverrfaglig modul 2 - Bruker og helsearbeider refleksjon over praksis Se egen fagplan. Læringsmålene inngår i medisinsk biokjemi. Medisinsk biokjemi Læringsmål - utføre og vurdere kvaliteten av noen vanlige analyser og undersøkelser som gjøres ved laboratorier for medisinsk biokjemi - gjøre rede for ulike analysemetoders prinsipp og deres muligheter og begrensninger - gjøre rede for hvordan ulike analyser benyttes til diagnostikk av sykdom, vurdering av sykdomsforløp og behandlingseffekt - mestre prøvetaking av pasienter og ivareta pasienten i prøvetakingssituasjonen - utføre vedlikehold av analyseinstrumenter - preparere, oppbevare, fordele og sende prøver forskriftsmessig og begrunne hvordan prøvemateriale må behandles for å sikre analysens kvalitet - vise innsikt i besvarelsesrutinene i laboratoriet - kritisk vurdere kvalitetskontroll, kvalitetssikring og internkontroll som brukes i laboratoriet - vise praktiske ferdigheter i medisinsk biokjemi Læringsmål i Tverrfaglig modul 2, jfr. fagplanen, inngår i medisinsk biokjemi. Sentrale tema - Ulike analysemetoder og prinsipper - Analyser utført manuelt og automatisert - Kvalitetskontroll - Metodetilpasning - Laboratorieresultatenes kliniske og patofysiologiske betydning - Klinisk farmakologi - Nukleærmedisin med strålingsfysikk Sentrale tema i Tverrfaglig modul 2, jfr. fagplanen, inngår i medisinsk biokjemi. Automasjon, matematikk og statistikk Læringsmål

11 11 - redegjøre for ulike måleprinsipper i automatiserte analysemaskiner som benyttes i medisinske laboratorier - kjenne til datastyring og kontroll av automatene og analyseprosessene - kjenne til vurderingskriterier for valg av analyseautomater - anvende standard programvare og statistikkprogram og kjenne til hvordan databehandling brukes i måle- og analyseinstrumenter og i pasient- og laboratorieadministrative rutiner - bestemme referansegrenser og utføre metodetilpasning og statistisk kvalitetskontroll Sentrale tema - Ulike måleprinsipper i automatiserte analysemaskiner som benyttes i medisinske laboratorier - Datastyring og kontroll av automater og analyseprosesser - Vurderingskriterier for valg av analyseautomater - Referansegrenser - Metodevalidering - Statistisk kvalitetskontroll - Pasientadministrative rutiner Kvalitetsutvikling og internkontroll For læringsmål og sentrale tema se under Kvalitetsutvikling og internkontroll i 1. studieår. Bacheloroppgave Læringsmål - arbeide med bioingeniørfaglige problemstillinger på en vitenskapelig måte - planlegge og gjennomføre en bacheloroppgave innen et bioingeniørfaglig tema, følge retningslinjer for oppgaveskriving og gi en muntlig presentasjon av oppgaven. Organisering og arbeidsmåter Organisering Utdanningen er organisert som veksling mellom teoretiske og praktiske studier. Organiseringen av innholdet i utdanningen og arbeidsmåtene som er valgt, skal fremme studentenes selvstendighet, ansvarsfølelse og samarbeidsevne. Studiet skal stimulere studentene til egeninnsats og til å ta ansvar for egen læring. Studentene får jevnlig veiledning og tilbakemelding både i forbindelse med teoretisk undervisning, på skriftlige arbeider og spesielt i laboratoriepraksis på skolen og eksternt. Organiseringen og arbeidsmåtene styres av læringsmålene i det enkelte fag og av målene for utdanningen som helhet. Det legges opp til at studentene får arbeidet jevnt og dokumentert sin læring gjennom studiekrav. I første år skal studentene gjennom veksling mellom teoretiske studier og praksis på utdanningens laboratorier ha fokus på naturvitenskapelige basalfag og laboratoriemedisinske emner. Studentene får en første kontakt med yrket gjennom praksis på poliklinikker på sykehus og legesentre. Felles studieopplegg i tverrfaglig modul 1 er del av første år. Andre studieår er inndelt i 4 moduler. Modul 1, cellebiologi, immunologi og mikrobiologi, er grunnlag for studiene i de tre etterfølgende modulene. I modul 2-4, medisinske laboratorieemner 2, deles studentene i 3 klasser som tar modulene i ulik rekkefølge. Moduliseringen er ment å sikre større mulighet for fordypning i hvert fagområde. For å integrere fagområdene og få frem faglig helhetstenk-

12 12 ning settes det opp ressursforelesninger og seminarer mot slutten av studieåret. Laboratoriepraksis er sentral arbeidsmåte i modulene. Liten gruppestørrelse sikrer tett oppfølging av studentene. Modul 3 inneholder tre ukers ekstern praksis i blodbankarbeid og hematologiautomat i sykehus. Faget sykdomslære har felles undervisning på tvers av modulene. I tredje studieår er hovedtemaet medisinske laboratorieemner 3. Eksterne praksisstudier innen forskjellige laboratoriedisipliner kombinert med teorifordypning støttes av ressursforelesninger, seminarer, fremlegg av prosjekter og gruppearbeider. Studentene får ekstern praksis i tre ulike disipliner. Alle har praksis i laboratorium for medisinsk biokjemi og enten mikrobiologi eller histopatologi. Den tredje disiplinen er transfusjonsmedisin eller immunologi. I prosjektperiodene vil studentene veksle mellom praksisstedene og utdanningen. Tverrfaglig modul 2 er integrert i medisinske laboratorieemner 3.

13 13 Oversikt over organiseringen av studiet ÅR INNHOLD Tverrfaglig modul 1 Generell og analytisk kjemi Organisk kjemi og biokjemi Anatomi, fysiologi, histologi, fysikk, hematologi, matematikk, statistikk, databehandling, kvalitetsutvikling og Internkontroll Cellebiologi med molekylærbiologi og genetikk/ Generell mikrobiologi og immunologi (modul 1) Biomedisinske teknikker/histologi og cytologi (modul 2) Transfusjonsmedisin, hematologi og klinisk immunologi (modul 3) Mikrobiologi med infeksjonsimmunologi/ Matematikk, statistikk og data (modul 4) Medisinsk biokjemi, automasjon, matematikk, statistikk, kvalitets-kontroll, internkontroll og tverrfaglig modul 2 Bacheloroppgave STUDIE- KRAV PRAKSIS Studiekrav 1 Poliklinikkpraksis Studiekrav 2 Studiekrav 3 Studiekrav 4 Studiekrav 5 Studiekrav 6 Studiekrav 7 Studiekrav i tverrf. modul 2 Ekstern praksis 3 eksterne praksisperioder EKSAMEN Tverrfaglig modul 10 sp Generell og analytisk kjemi, 15 sp Organisk kjemi og biokjemi, 15 sp Medisinske laboratorieemner 1, 20 sp Cellebiologi med molekylærbiologi og genetikk, generell mikrobiologi og immunologi 15 sp Medisinske laboratorieemner 2, 45 sp Medisinske laboratorieemner 3, 45 sp Bacheloroppgave, 15 sp Praksisstudier I praksisstudiene gis studentene mulighet for å anvende teoretiske kunnskaper, innarbeide ferdigheter og utvikle yrkesetiske holdninger. Studentene får trening i bioingeniørfaglige vurderinger ved å planlegge, utføre og kritisk vurdere eget arbeid. Interne praksisstudier foregår i bioingeniørutdanningens laboratorier i alle tre år, men med hovedtyngden i andre år. Her legges det til rette for at studentene skal lære å utføre og forstå sentrale analyser og metoder innen medisinske laboratorieemner. Til intern praksis hører skriftlig rapport eller resultatark som utarbeides individuelt eller i gruppe. Erfaringene og kunnskapene fra interne praksisstudier legger grunnlaget for eksterne praksisstudier. I eksterne praksisstudier i tredje studieår skal studentene kunne utvikle yrkeskvalifikasjoner som danner grunnlag for bioingeniørfaglig kompetanse. Det legges vekt på at læringen knyttes til situasjo-

14 14 ner og problemstillinger som oppstår i praksisfeltet for at studentene skal få erfaring med de oppgaver og det ansvar yrkesutøvelsen omfatter. I tillegg skal de få kjennskap til organisering av sykehus og forstå betydningen av samarbeid med kolleger og andre yrkesgrupper. Eksterne praksisstudier finner sted hos samarbeidende institusjoner i Oslo-regionen og enkelte andre sykehuslaboratorier i Norge. Skriftlige rapporter hører også med til eksterne praksisstudier. Organiseringen av praksisperiodene er beskrevet under Organisering. Arbeidsmåter De arbeidsmåtene som benyttes gjennom studiet avhenger av mål, innhold, studentforutsetninger, vurderingsordninger og andre rammefaktorer. Arbeidsformer velges slik at kunnskap, ferdigheter og holdninger integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Studiet stiller store krav til studentenes egenaktivitet og selvstendighet. Det forutsettes at de arbeider med studiene i full arbeidsuke. Egenaktivitet innebærer blant annet at studentene arbeider sammen i studentorganiserte kollokvier med oppgaver og problemløsning. Flere arbeidsmåter bygger på at studentene arbeider sammen slik de får trening i samarbeid og samspill med andre. Det er også sentralt at studentene oppøver ferdigheter i å formulere seg, lærer å gi uttrykk for egne meninger og reflekterer over egne vurderinger, holdninger og handlinger. Mange av læringsaktivitetene ved utdanningen er knyttet til det å løse problemer. Det betyr at studentene arbeider med relevante problemstillinger og eksempler som krever aktiv deltakelse, selvstyring og samarbeid om læringen. Dette skal være med å gi grunnlag for å kunne samarbeide, kommunisere og påvirke muligheter i yrkeslivet. I enkelte deler av studiet vil PBL-metoden (problembasert læring) benyttes. Metoden legger hovedvekt på problemløsning, aktivitet, refleksjon og samarbeid. Ferdighetstrening Intern ferdighetstrening skal bidra til å forberede studentene til praksisstudier ved relevante arbeidssteder. Ferdigheter kan betegnes som personlig og praktisk kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og erfaring. Ferdighetstreningen skal være relevant for yrkesutøvelsen og erfaringene i øvingssituasjonen må problematiseres og knyttes til praksisproblemer. Ferdighetstrening skjer i alle fag med laboratoriearbeid. Laboratorieøvelser Laboratorieøvelser skal belyse teorien og gi studenten mulighet til å tilegne seg generelle laboratorietekniske ferdigheter. Det forventes at studentene deltar aktivt og leverer skriftlig rapport eller resultatark individuelt eller i grupper. Forelesninger Fagområdene er i stadig utvikling, og forelesninger blir i hovedsak benyttet der nytt fagstoff skal presenteres. Såkalte ressursforelesninger benyttes for å synliggjøre sammenhenger, trekke frem hovedelementer innenfor temaer og for å formidle relevante problemstillinger. Seminarer Hensikten med seminarene er å utdype forståelsen av fagene og bidra til integrering av teori og praksis. De er ment å forsterke læreprosessen hos den enkelte og i gruppen. Seminarer gir også trening i samarbeid. Gruppearbeid Gruppearbeid er forum for idéutveksling og refleksjon der evnen til samhandling og samarbeid utfordres. Gruppen kan være ledd i forberedelse eller etterarbeid i forbindelse med undervisning, men kan også arbeide spesifikt med skriftlige og muntlige oppgaver. Lærer deltar i enkelte gruppearbeid.

15 15 Prosjektoppgaver og bacheloroppgave Gjennom prosjektoppgaver og bacheloroppgaven skal studentene lære å se sammenhenger og få dypere forståelse av faget. Prosjekter gir studentene erfaringer med noen av de utfordringer som ligger i vitenskapelig arbeidsmåte. Studentene opparbeider erfaring i å utarbeide problemstillinger og arbeide både selvstendig og i samarbeid med andre. Studentene skal utvikle ferdigheter til systematisk metodebruk i forbindelse med datainnsamling, analyse, diskusjon, skriftlig formulering og muntlig formidling. Internasjonalisering Bioingeniørutdanningen arbeider aktivt med å kunne tilby sine studenter å ta deler av sin bachelorgrad ved en institusjon i utlandet. Bilaterale avtaler er inngått for studentutveksling. Utdanningen legger til rette for at studentene kan gjennomføre 3 måneders studium i utlandet i 4. semester, eventuelt i 5. eller 6. semester. Utdanningen benytter gjesteforelesere fra de utenlandske samarbeidsinstitusjonene. Sammen med utenlandske samarbeidsinstitusjoner har Bioingeniørutdanningen utviklet en felles internasjonal modul som tilbys studenter fra utenlandske utdanninger. Den internasjonale modulen består av 6 uker ekstern laboratoriepraksis kombinert med faget biomedisinske teknikker i modul 2 i andre studieår. Modulen gir 15 studiepoeng. Dersom det kommer utvekslingsstudenter som ikke behersker et av de skandinaviske språkene, går modulen på engelsk for alle studentene. Vurdering Vurderingsordningene skal gi studenten jevnlig vurdering underveis i studiet for å gi tilbakemelding om utbyttet av læringsprosessen. De skal være overensstemmende med læringsmålene og de arbeidsformer som benyttes. Utdanningen får gjennom vurderingene informasjon om studieprogresjonen og studentenes prestasjoner. Studentene blir vurdert underveis i læringsprosessen gjennom studiekrav og frammøteplikt, i tillegg til sluttvurdering gjennom ekstern praksis og eksamen. Frammøtepliktig studiedeltakelse Flere deler av studieopplegget har frammøteplikt. Bioingeniørutdanningens regler for frammøtepliktig studiedeltakelse avviker fra fellesbestemmelser ved Avdeling for helsefag, idet det stilles krav om 90% frammøteplikt. Det er frammøteplikt i laboratoriepraksis internt og eksternt. Praksis, studiekrav og eksamen Studiekrav er obligatorisk arbeid eller obligatoriske oppgaver som studenten skal ha levert innen gitte tidsfrister, jfr. Fellesbestemmelser om studiekrav ved Avdeling for helsefag. De må være bestått for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet og/eller for å oppfylle kravene til progresjon. Godkjent praksis forutsetter at studenten har fått godkjent arbeidsoppgavene og rapportene som hører til perioden.

16 16 For å kunne fremstille seg til eksamen må alle studiekrav, praksis og krav til frammøtepliktig deltakelse i vedkommende eksamensfag være bestått/godkjent. 1. studieår Eksamen i tverrfaglig modul 1 Helsefagenes fellesgrunnlag 10 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene for modulen Eksamensform: Prosjektoppgave, muntlig høring og opponentarbeid i gruppe Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Tidspunkt: 1. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidingen av vurderingskriterier. Eksamen i generell og analytisk kjemi - 15 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene i generell og analytisk kjemi Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen 5 timer Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 1. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier samt vurderer 25 % av kandidatene. Eksamen i organisk kjemi og biokjemi - 15 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene i organisk kjemi og biokjemi Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen 5 timer Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 2. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier samt vurderer 25 % av kandidatene. Praksis på poliklinikk i 1. studieår forutsetter at studenten har bestått eksamen i Tverrfaglig modul 1 og godkjent intern opplæring i blodprøvetaking. Ekstern praksis Poliklinikkpraksis i 2. semester Studiekrav i fysikk, måleteknikk, matematikk, statistikk og databehandling Skriftlig prøve, innleveringsoppgaver, praktisk test (Studiekrav 1). Studiekravet må være bestått for å fremstille seg til eksamen i medisinske laboratorieemner 1. Poliklinikkpraksis må være godkjent for å fremstille seg til eksamen i medisinske laboratorieemner 1. Eksamen i medisinske laboratorieemner 1-20 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene i anatomi, fysiologi, histologi, hematologi samt kvalitetsutvikling og internkontroll Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen 5 timer Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 2. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier samt vurderer 25% av kandidatene. For å påbegynne 2. studieår må 1. studieår være fullført og bestått.

17 17 2. studieår Eksamen i cellebiologi med molekylærbiologi og genetikk, generell mikrobiologi og immunologi 15 sp: Eksamensinnhold: Læringsmålene i modul 1 Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen 5 timer Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 3. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgave og vurderingskriterier samt vurderer 25% av kandidatene. Ekstern praksis: Ekstern praksisperiode i blodbank og hematologiautomat. Studiekrav: Modul 2 Biomedisinske teknikker: Teoriprøve (Studiekrav 2) Modul 2 Histopatologi: Teoretisk og praktisk prøve (Studiekrav 3) Modul 3 Transfusjonsmedisin: Teoretisk og praktisk prøve (studiekrav 4) Modul 4 Mikrobiologi: Teoretisk og praktisk prøve (studiekrav 5) Modul 4 Matematikk, statistikk og databehandling, del 2: - Mappe og prøve (studiekrav 6) Ekstern praksis og studiekravene 2-6 må være bestått for å fremstille seg til eksamen i medisinske laboratoriemner 2. Eksamen i medisinske laboratorieemner 2-45 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene i modul 2, 3 og 4 med unntak av matematikk, statistikk og databehandling Eksamensform: Individuell muntlig eksamen basert på mappe Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 4. semester Ekstern sensor vurderer alle kandidatene. For å påbegynne 3. studieår må 2. studieår være fullført og bestått. 3. studieår Ekstern praksis 3 praksisperioder i medisinske laboratorier Studiekrav i automasjon: Skriftlig oppgave (studiekrav 7) Studiekrav Tverrfaglig modul 2 Bruker og helsearbeider refleksjon over praksis Skriftlig fagnotat og likemannsvurdering i gruppe Tidspunkt: 6. semester For å fremstille seg til eksamen i medisinske laboratorieemner 3 må samtlige praksisperioder, studiekrav 7 og studiekrav i tverrfaglig modul 2 være bestått.

18 18 Eksamen i medisinske laboratorieemner 3-45 sp Eksamensinnhold: Læringsmål i medisinsk biokjemi samt matematikk, statistikk og læringsmål fra praksis Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen 6 timer Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 6. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgave og vurderingskriterier samt vurderer 25% av kandidatene. Eksamen - Bacheloroppgave - 15 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene for bacheloroppgave Eksamensform: Skriftlig oppgave i gruppe med muntlig fremlegging Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Tidspunkt: 6. semester Ekstern sensor skal kvalitetssikre kriteriene for vurderingen. Pensum Det tas forbehold om endringer. Litteratur til Tverrfaglige moduler, se egen fagplan. 1. studieår Generell og analytisk kjemi Sjøberg, N.O. (2003) Kort og godt kjemi: grunnleggende kjemi for høgskoler og universitet. 4. utg. Nesbru, Vett & Viten. Zumdahl, S.S. (1998) Chemical principles. Boston, Houghton Mifflin. Organisk kjemi og biokjemi Hart, H., Hart, D.J. & Craine, L.E. (2002) Organic Chemistry, a short course. 11 th ed. Boston, Houghton Mifflin. McKee, T. & McKee, J.R. (2003) Biochemistry, an introduction. 3 nd ed. Boston, McGraw-Hill. Thorsrud, A.K. (2004) Biokjemiske separasjonsmetoder. Internt kompendium. Anatomi/fysiologi/histologi Bjålie, G.J., Haug, E., Sand, O. & Sjaastad, Ø. V. (1998) Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi. Oslo, Universitetsforlaget. Antonsen, A.K (2001) Kompendium i Histologi. Oslo, Høgskolen i Oslo. Burtis, A. & Ashwood, E.R. (2001) Tietz Fundamentals of Clinical Chemistry. 5 th ed. Philadelphia, W.W.B.Saunders. Utdelte hefter (ca. 90 sider) Hematologi Godal, H.C. & Wisløff, F. (1998) Hematologisk kompendium. Oslo, Ullevål sykehus. Hoffbrand, A.V., Pettit, J.B. & Moss, P.A.H. (2000) Essential Haematology. 4 th ed. Oxford, Blackwell Science.

19 19 Matematikk Holmby, B. Matematikk-kompendium. Oslo, Høgskolen i Oslo, Bioingeniørutdanningen. Fysikk/måleteknikk/strålingsfysikk Burtis, A. & Ashwood, E.R (2001) Tietz Fundamentals of Clinical Chemistry. 5 th ed. Philadelphia, W.B. Saunders. Kap. 3, 4 og 6. Stivi, R. (2002) Kompendium i elektronikk. Høgskolen i Oslo. Kvalitetsutvikling og internkontroll Guder, W. G., Narayanan, S., Wisser, H. & Zawta, B. (1996) Samples: From the Patient to the Laboratory. Darmstadt, Git Verlag GMBH. 2. studieår FOR EVT. ENDRINGER I PENSUMLISTE FOR 2. STUDIEÅR SE CLASSFRONTER Cellebiologi m/molekylærbiologi og genetikk, generell immunologi, generell mikrobiologi Alberts, B. et al. eds. (1998) Essential Cell Biology. New York, Garland publishing. Lea, T. (2000) Basal og klinisk immmunologi. 2.utg. Bergen, Fagbokforlaget. Sjøberg, N.O. (1998) Molekylær genetikk. Nesbru, Vett og Viten. Tortora, G.J., Funke, B.R. & Case, C.L. (2004) Microbiology, An Introduction 8 th ed. San Fransisco, Benjamin Cummings. Sykdomslære Damjanov, I. (2000) Pathology for the healthrelated professions, 2 nd ed. Philadelphia, WB Saunders. Alternativt: Ness O. (2002) Sykdomslære og patologisk anatomi. 4. utg. Nesbru, Vett og Viten. Biomedisinske teknikker Andresen, K. (2001) Kompendium i biomedisinske teknikker. HiO, Bioingeniørutdanningen. Burtis, C.A. & Ashwood, E.R. (2001) Tietz Fundamentals of Clinical Chemistry, 5 th ed. Philadelphia. W.B. Saunders. Lea, T. (2000) Basal og klinisk immmunologi. 2.utg. Bergen, Fagbokforlaget. Histopatologi m/cytologi Fossum, B & Lein-Mathisen, A. (2001) Kompendium i Histopatologiske teknikker. Høgskolen i Oslo. Fossum, B. (2002) Kompendium i gynekologisk cytologi. Høgskolen i Oslo. Fossum, B. & Antonsen, AK. (2001) Kompendium i Immunhisto/cytokjemi og in situ hybridisering. Høgskolen i Oslo. Hematologi Godal, H.C. & Wisløff, F. (1998) Hematologisk kompendium. Oslo, Ullevål sykehus.

20 20 Hematologi, laboratorieteknikk og metoder (1996) Oslo, Høgskolen i Oslo, Bioingeniørutdanningen [Internt kompendium]. Hoffbrand, A.V., J.E. Pettit & P.A.H. Moss (2001) Essential Haematology. 4 th ed. Oxford, Blackwell Science. Transfusjonsmedisin m/klinisk immunologi Fagerhol, M.K. & Solheim, B. eds. (1998) Immunologi og transfusjon. Oslo, Universitetsforlaget. Lea, T. (2000) Basal og klinisk immmunologi. 2.utg. Bergen, Fagbokforlaget. Solheim, B.G. & Thorsby, E. (1997) Klinisk blodtransfusjon. Hemoterapi - En kort praktisk veiledning (hefte) Oslo, Rikshospitalet. Mikrobiologi m/ infeksjonsimmunologi Folkehelsa (1993) Mikrobiologiske undersøkelser. Veiledning i taking og forsendelse av prøver. 3. rev. utg. Oslo. Hjeltnes, B. (2004) Kompendium i bakteriologi. Rev. utg. Høgskolen i Oslo, Bioingeniørutdanningen. Løwens kemiske Fabrik A/S (1998) Resistensbestemmelse av bakterier. Oslo. Tortora, G.J., Funke, B.R. & Case, C.L. (2004) Microbiology. An Introduction. 8 th ed. San Fransisco, Benjamin Cummings. Matematikk, statistikk og databehandling, del 2 Statistikk: Miller, J. C. & Miller, J. N. (2000) Statistics and chemometrics for analytical chemistry. 4 th ed. Halow, Prentice Hall. Databehandling: Holmby, B. Excel 97. Opplæring i Excel. (kun for studenter) 3. studieår Medisinsk biokjemi, automasjon samt kvalitetsutvikling og internkontroll Burtis, C.A & Ashwood, E.R. (2001) Tietz Fundamentals of Clinical Chemistry. 5 th ed. Philadelphia, W.B. Saunders Anbefalt tilleggslitteratur: Stakkestad, J.A. & Åsberg, A. (2002) Brukerhåndbok i klinisk kjemi. Haugesund, Akademisk forlag Stokke, O. (red.) (2006) Klinisk biokjemi og fysiologi. Oslo, Gyldendal Akademisk Statistikk, del 3 Burtis, C.A & Ashwood, E.R. (2001) Tietz Fundamentals of Clinical Chemistry. 5 th ed. Kap.13, 14, 15, 16. Philadelphia, W.B. Saunders Strålingsfysikk og nukleæmedisin Utdelt materiale..

21 21 Tverrfaglig plan for felles innholdsdel i helsefagutdanningene 15 felles studiepoeng for bachelorstudiene i bioingeniørfag, farmasi, ortopediingeniørfag og tannteknikk VEKS Vitenskapsteori og forskningsmetode Etikk Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing Kull Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

22 22 Innledning Planen for felles innholdsdel av helsefagutdanningene (15 studiepoeng) er felles for bioingeniør-, ergoterapeut-, ortopediingeniør-, reseptar- og tannteknikerutdanningene. Fagplanen omfatter emnene vitenskapelige arbeidsmåter, etikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing. Planen er vedtatt i avdelingsstyret for Avdeling for helsefag med siste endring Det kan nevnes at ergoterapeut-, fysioterapeut-, mensendieck- og radiografutdanningene har en generell del på 30 studiepoeng, hvorav den første halvparten er identisk og felles organisert med 15 studiepoengsstudiet. Fagplanen for felles innholdsdel i helsefagutdanningene ved Avdeling for Helsefag, Høgskolen i Oslo, skal legge rammer for felles forståelse i helse- og sosialarbeid når det gjelder grunnleggende verdier, forholdet mellom tjenesteyter og bruker, tilegnelse av kunnskap for yrkesutøvelse samt bidra til å styrke samarbeidet mellom ulike faggrupper. Fellesinnholdet er derfor i all hovedsak organisert som felles studium for alle studentene ved avdelingen. Innholdet er fordelt på to, respektive tre, studieår og er integrert med utdanningsspesifikke emner på ulike måter i tverrfaglige moduler. Mål Helse- og sosialfagutdanningene har som formål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge og organisere helhetlige tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Formålet med felles innholdsdel er å utdanne helse- og sosialarbeidere som er kvalifisert for tverrfaglig samarbeid i helse- og sosialsektoren, i tråd med intensjonene i lov om helsepersonell. Etter fullført fellesdel skal studentene - kunne lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i sin yrkesutøvelse - kunne begrunne sine handlinger overfor brukere, andre yrkesutøvere og overfor arbeidsgivere ut fra et vitenskapsteoretisk og forskningsmetodisk syn - kunne dokumentere eget arbeid og utføre prosjektarbeid - vise et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter - identifisere etiske dilemmaer på samfunnsplan, i praktisk helsearbeid og sosialt arbeid - reflektere over etiske problemstillinger, ha etisk handlingsberedskap og kunne avsløre verdikonflikter - kjenne rammene for egen faggruppe og oppgavefordelingen mellom helse- og sosialfaggruppene - kunne kommunisere med mennesker med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn - være lagarbeider og kunne samarbeide med brukere og andre yrkesgrupper - vise kunnskap om konfliktløsning Innhold Tverrfaglig modul 1 Helsefagenes fellesgrunnlag 7,5 sp fra felles innholdsdel og 2,5 sp fra utdanningsspesifikk innholdsdel, til sammen 10 sp. Læringsmål Studenten skal - vise relasjonskompetanse og respekt for andre - mestre problemløsning og arbeid i gruppe

23 23 - dokumentere ferdighet i skriftlig arbeid - ha innsikt i feltarbeid som metode - kjenne til ulike kunnskapsbegrep - ha innsikt i etiske grunnbegreper og dilemmaer - ha kunnskaper om fagets og utdanningens grunnleggende idéer og historie - beskrive yrkesrolle, arbeidsområder og samarbeidspartnere Sentrale tema Vitenskapelige arbeidsmåter - Vitenskapsteori - Tradisjon og tenkemåter i helsefagene - Feltarbeid - Vurdering av skriftlig arbeid - Kilder og referanser Etikk - Etiske grunnbegreper - Etiske prinsipper for helse- og sosialpersonell - Dagsaktuelle etiske dilemmaer Kommunikasjon, samarbeid og konfliktløsning - Gruppearbeid, samhandling og konfliktløsning - Relasjonskompetanse Fag/yrke/utdanning - Yrkesrolle, arbeidsområder og samarbeidspartnere - Lovverk for helsepersonell Tverrfaglig modul 2 Bruker og helsearbeider - refleksjon over praksis 7,5 studiepoeng som er en del av følgende enhet på utdanningene: Bioingeniørutdanningen Medisinsk biokjemi Ortopediingeniørutdanningen Ortopediteknisk modul 6, 7 og 8 Reseptarutdanningen Ekstern praksis i 3. semester Tannteknikerutdanningen Fast protetikk, modul 3. Læringsmål Studenten skal - være lagarbeider og kunne samarbeide med brukere og andre yrkesgrupper - kunne plassere egen yrkesgruppe og yrkeskompetanse i forhold til samarbeidspartnere i helsetjenesten - reflektere over og fremme forslag som ivaretar brukermedvirkning - identifisere og reflektere over etiske problemstillinger i praksis - kjenne til generelle og faglige normer for helse- og sosialarbeid, yrkesetiske retningslinjer og kunne avsløre verdikonflikter i tilknytning til praksis - kunne kommunisere med mennesker med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn - ha ferdigheter i konfliktløsning - ha kunnskaper om og ferdigheter i vitenskapelige arbeidsmåter - kjenne rammene for egen faggruppe og oppgavefordelingen mellom aktuelle samarbeidspartnere

24 24 Sentrale tema Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing - Tverrfaglig samarbeid - Yrkesroller og ansvarsforhold - Møte med brukeren - Flerkulturell kommunikasjon - Konfliktløsning Vitenskapelige arbeidsmåter - Intervju som metode - Faglig formidling og kildekritikk Etikk - Etiske dilemmaer og verdikonflikter i praksis - Yrkesetiske retningslinjer - Normer for helsefaglig arbeid Organisering og arbeidsmåter Organisering Felles innholdsdel er fordelt på de ulike studieårene og integrert med utdanningsspesifikke emner på ulike måter. I Tverrfaglig modul 1 legges det vekt på at den nye studenten innen helsefag skal lære grunnleggende og dagsaktuelle problemstillinger og kunnskapsområder. Modulen har et omfang på 10 studiepoeng, hvorav 7,5 studiepoeng er fra felles innholdsdel og 2,5 studiepoeng er fra utdanningsspesifikk del av fag-/studieplanen for alle studentene. Modulen avsluttes med eksamen. Tverrfaglig modul I går over de første 7,5 uker av studiet for alle studentene. Tverrfaglig modul 2, som inneholder 7,5 studiepoeng fra felles innholdsdel, er ikke en selvstendig modul, men er integrert inn i en større enhet eller modul i den utdanningsspesifikke del av fag- /studieplanen. Innholdet i modulen er knyttet til ulike kunnskapsområder som er relevante for praksis. Tverrfaglig modul 2 er organisert som 1 fellesuke etterfulgt av en periode på ca. 12 uker der studentene kombinerer arbeid med studiekravet og utdanningsspesifikke studier. Tverrfaglig modul 2 avsluttes med studiekrav og opponentarbeid. Modulen er i 2. studieår for Ergoterapeut-, Fysioterapeut-, Mensendieck-, Ortopediingeniør-, Radiograf- og Reseptarutdanningen og i 3. studieår for Bioingeniør- og Tannteknikerutdanningen. Oversiktene på neste side viser fordelingen og omfanget av de ulike delemnene i de tverrfaglige modulene.

25 25 Oversikt over organiseringen av fellesinnholdet Tverrfaglig modul 1 Tverrfaglig modul 2 1. studieår 2. studieår (3. studieår for Bioingeniør- og Tannteknikerstudiet) Vitenskapelige arbeidsmåter 1,5 1,5 Etikk 3 3 Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning Utdanningsspesifikt innhold Sum omfang i modul 3 3 2,5 Se utdanningsspesifikk fag-/studieplan foran 10 Se utdanningsspesifikk fag-/studieplan foran* * 7,5 sp fra Tverrfaglig modul 2 integreres i ulike enheter av ulik størrelse på utdanningene. Arbeidsmåter Undervisningstilbudet består av forelesninger, biblioteksøk, veiledning til gruppene samt generell oppfølging og tilbakemeldinger fra veileder. Innholdet i fellesdelen stiller krav både til tilegnelse av faktiske kunnskaper og til refleksjon og egenutvikling. Det er lagt vekt på arbeidsmåter som utfordrer studentene både til problemløsning, til en aktiv og utforskende tilnærming til faglige problemstillinger og til samarbeid på tvers av yrkes- og utdanningsretningene. Ut fra dette er det valgt både problembaserte og prosjektorganiserte tilnærminger. Det legges stor vekt på gruppearbeid. Gruppearbeidet forutsetter aktiv deltakelse, selvstyring og samarbeid om læringen. Studentgruppene settes sammen på tvers av utdanningsbakgrunn. Vurdering Studentene blir vurdert gjennom studiekrav og eksamen. Fag- og studieplanene for studiene har bestemmelser om progresjon i studiet som også knyttes opp mot de tverrfaglige modulene. Det henvises til vurderingskapitlet i den enkelte fag- og studieplan. Studiekrav og eksamen Tverrfaglig modul 1 Eksamen 10 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene for modulen Eksamensform: Prosjektoppgave, muntlig høring og opponentarbeid i gruppe Tidspunkt: 1. semester Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Ekstern sensor deltar i utarbeidingen av vurderingskriterier.