Fagplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag. Kull

Transkript

1 1 Fagplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag Bachelor programme in medical laboratory sciences 180 studiepoeng Kull Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

2 2 Innledning Fagplanen er hjemlet i Rammeplan for bioingeniørutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet Planen er vedtatt i avdelingsstyret for Avdeling for helsefag med siste endring vedtatt Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i bioingeniørfag og gir 180 studiepoeng. Studiet kvalifiserer til autorisasjon som bioingeniør i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, 48. Rammeplanen for bioingeniørutdanning har en innholdsdel som er felles for alle helsefagutdanningene. Fellesinnholdet omfatter samfunnsfaglige og humanistiske emner med omfang 15 studiepoeng. Emnene er vitenskapsteori, forskningsmetode, etikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning. Disse er i størst mulig grad organisert som felles tverrfaglige moduler for alle studentene ved Avdeling for helsefag. Bioingeniører er kvalifisert for arbeid innen alle typer medisinske laboratorier ved sykehus. En del bioingeniører arbeider utenfor helsevesenet, som for eksempel ved ulike typer forskningslaboratorier. Bioingeniørfaget omfatter avansert teknologisk kunnskap i kombinasjon med metodologisk og medisinsk kunnskap. En sentral oppgave for bioingeniører er innsamling, bearbeiding og analysering av prøvemateriale fra pasienter. Analyseresultater brukes i diagnostisering og behandling av pasienter. Nøyaktighet og ærlighet i analysearbeidet er helt nødvendig og vektlegges gjennom hele studiet. Studentene skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter som setter dem i stand til å følge den akselererende utviklingen i faget. De får laboratoriepraksis i laboratorier ved høgskolen og ved de mange sykehus- og forskningslaboratorier i regionen. Bioingeniørutdanningen har med beliggenhet i Oslo god tilgang på spisskompetanse innen de ulike fagområdene. Høgskolen i Oslo fremhever i sin strategiplan at internasjonalisering skal prege den faglige virksomheten på en slik måte at flere studenter og tilsatte blir aktive deltakere i internasjonalt fag- og forskningsarbeid, i lærer- og studentutveksling, både i og utenfor Europa. Avdeling for helsefag har internasjonalisering som et av sine satsningsområder. Mål Bioingeniørutdanningen ved Høgskolen i Oslo skal utdanne kvalifiserte, ansvarsbevisste og reflekterte yrkesutøvere for arbeid i medisinske laboratorier. Høgskolen skal legge til rette for at studentene kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter i tråd med samfunnets krav til medisinske laboratorietjenester. Studentene skal etter endt utdanning ha utviklet kunnskap, ferdigheter og holdninger som er nødvendige for å ivareta dagens og fremtidens behov for bioingeniørfaglige tjenester. Innen bioingeniørenes fagområder foregår det rask teknologisk utvikling. Dette krever at utdanningen er nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert, fremtidsrettet og i kontinuerlig dialog med yrkesfeltet. Studiet tar sikte på å utvikle et helhetsperspektiv med teori som underbygger den praktiske yrkesutøvelse og omfatter refleksjon over det praktiske arbeidet. Utdanningen har fordelen av å ha mange samarbeidspartnere i praksisfeltet, og det legges vekt på et praksisnært studium. Dette innebærer både en pasientnær praksis og en praksis som har fokus på samarbeidet mellom yrkesgrupper i helsevesenet.

3 3 Utdanningens internasjonale modul, som er et tilbud til studenter fra bioingeniørutdanninger i andre land, skal være et forum for læring og kunnskapsformidling bygget på samarbeid med utenlandske utdanningsinstitusjoner. Den gir også muligheter for videre studier og arbeid i andre land. Høgskolen skal a) legge til rette for at studentene aktivt deltar i utformingen av studiet b) legge til rette for studentaktive læringsformer der studentene tar ansvar for egen læring som en forberedelse til ansvarsfull og reflektert fremtidig yrkesutøvelse og fortsatt læring c) være i dialog med praksisfeltet d) utdanne yrkesutøvere i tråd med samfunnets krav e) drive forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til fag og yrkesutøvelse f) være nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert og fremtidsrettet Etter fullført utdanning skal bioingeniørene kunne utføre sine oppgaver på en selvstendig og reflektert måte. De skal ha utviklet evne til etisk refleksjon og kritiske holdninger i forhold til eget arbeid. Bioingeniørene skal møte pasienter med empati og respekt og ha utviklet evne til kommunikasjon og samhandling med pasienter, kolleger og andre yrkesgrupper, slik det er beskrevet i mål for felles innholdsdel. De skal kunne ta ansvar for intern opplæring innenfor sine fagområder, og delta i undervisning og veiledning av kolleger og studenter, pasienter og samarbeidende helsepersonell. Bioingeniørfaglig kompetanse innebærer i tillegg kunnskap, ferdigheter og holdninger knyttet til å: a) utføre blodprøvetaking av pasienter b) ivareta preanalytiske forhold og behandle biologisk prøvemateriale c) tappe blodgivere og fremstille blodprodukter d) anvende teknikker og analyseinstrumenter som benyttes i medisinske laboratorier e) vurdere laboratoriemetodenes muligheter, begrensninger og feilkilder f) vurdere analyseresultaters pålitelighet og deres statistiske og medisinske sannsynlighet g) arbeide med kvalitetsutvikling av laboratorietjenestene h) forstå laboratoriemedisinens plass i helsevesenet i) følge yrkesetiske retningslinjer j) kontinuerlig oppdatere og videreutvikle kunnskaper og gjennomføre utviklingsarbeid I tillegg har høgskolen som mål at studentene etter endt utdanning skal k) kunne samarbeide og ha kunnskap om andre yrkesgrupper i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv l) ha kunnskap om og erfaring med å arbeide som helsearbeider i et flerkulturelt samfunn ene i fagplanen er forankret i disse kvalifiseringsmålene og er beskrevet i tilknytning til hvert fag under Innhold. Innhold Innholdet i Bioingeniørutdanningen presenteres fordelt på hvert av de tre studieårene. Hvert år gir 60 studiepoeng. I første studieår vektlegges integrering av naturvitenskapelige basalfag og medisinske fag for å legge grunnlag for videre bioingeniørfaglig kvalifisering. Studieåret inneholder også felles studieopplegg med de andre utdanningene ved Avdeling for helsefag i fagene vitenskapsteori, etikk og kommunikasjon som del av de tverrfaglige modulene. Fagene i første studieår er generell og analytisk kjemi (15 sp), organisk kjemi og biokjemi (15 sp) samt anatomi, fysiologi og histologi, fysikk med måleteknikk, hematologi, matematikk, statistikk og databehandling del 1, samt kvalitetsutvikling og internkontroll (til sammen 20 sp). I tillegg kommer fagene som hører til Tverrfaglig modul 1 (10 sp), se Tverrfaglig plan.

4 4 Fagene i andre studieår er inndelt i 4 moduler. Modul 1 består av cellebiologi med molekylærbiologi og genetikk samt basal immunologi og mikrobiologi (15 sp). Modul 2, 3 og 4 har et omfang på 15 studiepoeng hver. Modul 2 består av biomedisinske teknikker samt histopatologi og cytologi. Modul 3 består av transfusjonsmedisin, hematologi og klinisk immunologi. Modul 4 består av mikrobiologi med infeksjonsimmunologi og matematikk, statistikk og databehandling, del 2. Sykdomslære er en del av modul 2, 3 og 4. Kvalitetsutvikling og internkontroll inngår i alle modulene. I tredje studieår består innholdet av fagene medisinsk biokjemi, automasjon, matematikk, statistikk og databehandling del 3, samt kvalitetsutvikling og internkontroll (til sammen 37,5 sp) og bacheloroppgave (15 sp). I tillegg kommer fagene som hører til Fellesmodul 2 (5 sp). 1. studieår Tverrfaglig modul 1 - Helsefagenes fellesgrunnlag 10 sp I Helsefagenes fellesgrunnlag legges det vekt på at den nye studenten innen helsefag skal lære grunnleggende og dagsaktuelle problemstillinger og kunnskapsområder. Studenten skal - vise relasjonskompetanse og respekt for andre - mestre problemløsning og arbeid i gruppe - dokumentere ferdighet i skriftlig arbeid - ha innsikt i feltarbeid som metode - kjenne til ulike kunnskapsbegrep - ha innsikt i etiske grunnbegreper og dilemmaer - ha kunnskaper om fagets og utdanningens grunnleggende idéer og historie - beskrive yrkesrolle og arbeidsområder Sentrale tema Vitenskapsteori og forskningsmetode - Vitenskapsteori - Tradisjon og tenkemåter i helsefagene - Feltarbeid - Vurdering av skriftlig arbeid - Kilder og referanser Etikk - Etiske grunnbegreper - Etiske prinsipper for helse- og sosialpersonell - Dagsaktuelle etiske dilemmaer Kommunikasjon, samarbeid og konfliktløsning - Gruppearbeid, samhandling og konfliktløsning - Relasjonskompetanse Fag/yrke/utdanning - Yrkesrolle, arbeidsområder og samarbeidspartnere - Lovverk for helsepersonell - Helse- og sykdomsforståelse

5 5 Generell og analytisk kjemi - forklare og anvende grunnleggende kjemiske teorier og prinsipper - vise ferdigheter i praktisk laboratoriearbeid - vise innsikt i og følge prosedyrer for håndtering av helsefarlige kjemikalier Sentrale tema - Støkiometri og konsentrasjonsmål - Atomoppbygging og kjemiske bindinger - Løsninger og kolligative egenskaper - Termodynamikk - Reaksjonskinetikk - Kjemiske likevekter - Syre/base/buffere - Fellingsreaksjoner - Komplekser - Red/oks-reaksjoner og elektrokjemi - Arbeidsmiljøforhold ved omgang med kjemikalier - Grunnleggende laboratorieteknikk som valg av utstyr, tillaging av reagenser og enkle kjemiske analyser Organisk kjemi og biokjemi - forklare organiske stoffers struktur og reaksjonsmåte - gjøre rede for humanbiologiske reaksjonsveier og relatere dette til analyseprinsipper og metoder - vise ferdigheter i praktisk laboratoriearbeid Sentrale tema - Organiske grupper, nomenklatur, isomeri, reaksjonstyper og mekanismer - Biologiske molekylers struktur - Enzymer - Hovedtrekkene i metabolismen - Kromatografiske og elektroforetiske metoder Anatomi, fysiologi og histologi - beskrive menneskeorganismens oppbygning og funksjon - forklare sammenhengen mellom struktur og funksjon for ulike celler, vev, organer og organsystemer - gjøre rede for de mekanismene som er viktige for regulering av biologiske funksjoner Sentrale tema - Skjelett, muskel-, nerve- og hormonelle system - Blod, lymfe og vevsvæske - Organer/organsystemers oppbygging og funksjon - Mikroskopering av celler og vev - Medisinsk nomenklatur - Urinundersøkelser

6 6 Fysikk med måleteknikk - vise kjennskap til grunnlaget for analyseinstrumenters oppbygging, virkemåte og anvendelsesområde - vise innsikt i elektriske farer og sikkerhetsrutiner Sentrale tema - Grunnleggende fysikk: elektrisitetslære, optikk og elektronikk - Oppbygging av analyseinstrumenter - Bruk av utstyr til feilsøking - Elektriske farer og sikkerhet - Instrumentelle analysemetoder Hematologi - forklare endringer som skjer i blod ved hematologiske sykdommer og hvordan disse endringene i blodet kan være til hjelp i diagnostikk og behandling - vise innsikt i kvalitetssikring av prøvetaking og analyser - utføre vanlige hematologiske analyser med kvalitetskontroller - ta blodprøver av medstudenter og polikliniske pasienter - vise praktiske ferdigheter i hematologifaget - vise innsikt i og følge prosedyrer for forebygging av smitte Sentrale tema - Blodprøvetaking - Forholdsregler mot smitte - Celler i blod og benmarg - Leukemier, anemier og andre hematologiske sykdommer Matematikk, statistikk og databehandling, del 1 - vise kunnskap i matematikk som er nødvendig i de andre fagene - bruke elektronisk post og internett - mestre filbehandling og utskrifter Sentrale tema - Informasjonssøk på internett - Filbehandling og utskrifter - Matematikk Kvalitetsutvikling og internkontroll Kvalitetsutvikling og internkontroll kan ikke løsrives fra fagområdet det inngår i. Derfor integreres både sentrale tema og læringsmål i laboratoriefagene.

7 7 Sentrale tema - Arbeid med kvalitetssikring rettet mot å sikre preanalytisk kvalitet, analytisk kvalitet og post-analytisk kvalitet - Sikring av pasient- og prøveidentitet - Riktig prøvetaking og prøvebehandling - Sikring og vurdering av analysekvalitet, prosedyrer, reagenser, dyrkingsmedier, preparater og utstyr - Bruk av kontroller og kontrollsystemer, inkludert statistisk behandling - Kvalitetssikring av svarrapportering - Kontrollundersøkelse av blodgivere og kvalitetssikring av blodprodukter - Godkjenningsordninger for laboratorievirksomhet (eks. GMP og akkreditering) - Arbeidsmiljøfaktorer - Forebygging av smitte - Håndtering av helsefarlige kjemikalier og biologisk avfall - Prosedyrer ved feil og uhell - Internkontrollsystemer - Organisering av medisinske laboratorier og helsevesenets oppbygging 2. studieår Modul 1 - Cellebiologi med molekylærbiologi, genetikk, basal immunologi og mikrobiologi - gjøre rede for humane cellers oppbygging og funksjon - gjøre rede for grunnleggende genetiske og molekylærgenetiske mekanismer - gjøre rede for immunsystemets oppbygning og virkemåte - gjøre rede for mikroorganismers oppbygning, klassifisering og funksjon - forklare prinsippene for og utføre enkelte genteknologiske metoder - dyrke celler og vise kjennskap til betingelsene for vekst av celler i laboratoriet - utføre laboratorieforsøk som illustrerer bakteriers vekst og kjenne til betingelser som er viktige for bakteriers formering Sentrale tema - Eukaryote cellers struktur og funksjon - Cellevekst og deling - Cellekommunikasjon - Differensiering av celler - Overføring av genetisk informasjon - Mendels arvelover - Immunsystemets oppbygging og funksjon - Dyrking av celler i kultur - Mikroorganismers oppbygging, struktur, metabolisme, replikasjon, funksjon og nomenklatur - Mikroorganismers interaksjon med vertsorganismen Kvalitetsutvikling og internkontroll For læringsmål og sentrale tema, se under Kvalitetsutvikling og internkontroll i 1. studieår.

8 8 Modul 2 - Biomedisinske teknikker, histopatologi og klinisk cytologi - biomedisinske teknikker - gjøre rede for hvordan antigen og antistoff brukes i immunologiske analyser - utføre og forklare prinsipper for ulike immunologiske metoder og gjøre rede for feilkilder knyttet til metodene - vise kjennskap til hvordan immunologiske metoder brukes diagnostisk - utføre og forklare prinsippet for en grunnleggende DNA-teknologisk analyse og gjøre rede for de faktorene som er avgjørende for analysens kvalitet - vise praktiske ferdigheter i biomedisinske teknikker Sentrale tema - biomedisinske teknikker - Ulike immunologiske teknikker - DNA-teknologi histopatologi og klinisk cytologi - forklare generelle prinsipper for makrobeskjæring - utføre og gjøre rede for videre behandling av vev frem til ferdige vevssnitt - forklare prinsipper for fysisk og kjemisk fiksering - gjøre rede for hvordan fiksering innvirker på videre behandling av vev - forklare prinsipper i den generelle fargeteori - utføre og forklare mekanismene i oversiktsfarginger - utføre og forklare prinsipper for spesialfargemetodene - utføre og forklare prinsipper for immunhistologiske metoder - vurdere kvalitet på egne snitt ved hjelp av mikroskop - drøfte hvordan metodene kan være til hjelp i diagnostikk og behandling - beskrive det normale cellebilde i cervixutstryk ved premaligne og maligne celleforandringer og hvordan infeksjoner kan påvirke cellebildet - drøfte konsekvenser for pasienten ved ulike funn Sentrale temaer - histopatologi og klinisk cytologi - risikovurdering av og verneforskrifter for histologiske laboratorier - prosedyrer for behandling av vev frem til ferdige snitt - aktuelle oversikts- og spesialmetoder til hjelp i diagnostisk arbeid - immunhistokjemi og in situ hybridisering - mikroskopering og vurdering av fargete snitt - mikroskopering av cytologisk materiale - sykdomslære - forklare sammenhengen mellom sykdom/sykdomsprosesser og laboratorieanalyser som brukes ved diagnose, behandling og i forebyggende helsearbeid Sentrale tema - sykdomslære - Sykdomsprosesser - Organspesifikk patologi - Pasienten og laboratorieprøven Kvalitetsutvikling og internkontroll For læringsmål og sentrale tema, se under Kvalitetsutvikling og internkontroll i 1. studieår.

9 9 Modul 3 - Transfusjonsmedisin, hematologi og medisinsk immunologi - transfusjonsmedisin - drøfte hvordan utvelgelse av blodgivere foregår - utføre tapping av blodgivere - forklare hvordan fremstilling, kontroll og lagring av blodprodukter foregår og vise kjennskap til hvordan blodproduktene brukes i pasientbehandling - gjøre rede for hvilke blodtyper og blodtypesystemer som er viktige i transfusjonssammenheng - utføre blodtypeserologiske undersøkelser som er viktige ved transfusjon av blod og gjøre rede for prinsippene for disse undersøkelsene - gjøre rede for hvilke blodtyper og blodtypesystemer som er viktige i forhold til hemolytisk sykdom hos nyfødte - beskrive årsaksmekanismene for hemolytisk sykdom hos nyfødte og utføre aktuelle blodtypeserologiske undersøkelser av mor og barn - vise praktiske ferdigheter innen blodtypeserologi - Hematologi - forklare hemostasens funksjon og virkemåte og vise innsikt i sykdommer som påvirker hemostasen - forklare prinsippene for og utføre enkelte vanlige analyser som har tilknytning til hemostasen - vise innsikt i bruk av hematologimaskin og tolkning av prøveresultater med feilkilder - ta blodprøver av inneliggende pasienter på sykehus - Medisinsk immunologi - forklare prinsippene for laboratorieanalyser som brukes i diagnostikk av immunologiske sykdommer og transplantasjonsimmunologi samt utføre enkelte av analysene - vise praktiske ferdigheter i immunologiske analyser Sentrale tema i transfusjonsmedisin, hematologi og medisinsk immunologi - Blodtypeserologi - Blodtypesystemer - Blodtypeserologisk diagnostikk - Mor - barn problematikk - Klinisk bruk av blodprodukter - Transfusjonskomplikasjoner - Seleksjon av blodgivere - Tapping av blodgivere - Fremstilling av blodkomponenter - Koagulasjon og fibrinolyse - Sykdommer relatert til hemostasen - Hematologiautomat - Immunologisk betingede sykdomsmekanismer - Sentrale metoder innen immunologisk diagnostikk - Transplantasjonsimmunologi Sykdomslære Se modul 2.

10 10 Kvalitetsutvikling og internkontroll For læringsmål og sentrale tema, se under Kvalitetsutvikling og internkontroll i 1. studieår. Modul 4 - Mikrobiologi med infeksjonsimmunologi. Matematikk og statistikk, del 2 - Mikrobiologi med infeksjonsimmunologi - gjøre rede for noen viktige humanpatogene mikroorganismer og forklare hvordan disse kan fremkalle infeksjonssykdommer - påvise, isolere og identifisere enkelte viktige humanpatogene mikrober og utføre resistenstesting overfor antibiotika - forklare virkningsmekanismer for antibiotika og forklare resistensmekanismer og resistensutvikling for bakterier - vurdere hvilken betydning funn av ulike mikroorganismer har i et prøvemateriale - forklare hvilken betydning riktig prøvetaking og prøvebehandling har for kvaliteten på analyseresultatene - beskytte seg selv og andre mot smitte i laboratoriet - vise praktiske ferdigheter i mikrobiologifaget Sentrale tema - mikrobiologi med infeksjonsimmunologi - Mikroorganismers relasjon til sykdom - Forebygging av smitte i laboratoriet - Prosedyrer for prøvetaking og prøvebehandling - Påvisning, isolering og identifikasjon av mikroorganismer - Dyrkingsmetoder, immunologiske metoder og genteknologiske metoder - Påvisning av antistoff mot humanpatogene mikroorganismer - Bestemmelse av følsomhet overfor antibiotika - Matematikk, statistikk og databehandling - vurdere analysefeil og forstå analytisk variasjon - bruke deskriptiv statistikk - bestemme og tolke regresjonslinjer i forbindelse med metodevalidering - lage og bruke regneark, også som statistikkverktøy - bruke andre funksjoner i et statistikkprogram Sentrale tema - Matematikk, statistikk og databehandling - Deskriptiv statistikk - Signifikanstesting og hypoteseprøving - Regresjonsanalyse - Regneark - Statistikkprogram Sykdomslære Se modul 2. Kvalitetsutvikling og internkontroll For læringsmål og sentrale tema se under Kvalitetsutvikling og internkontroll i 1. studieår.

11 11 3. studieår Fellesmodul 2 - Bruker og helsearbeider 5 sp Modulen omhandler kunnskap om og refleksjon over samarbeid med bruker og relevante faggrupper i utredning, diagnostisering, behandling og rehabilitering. - reflektere over forholdet mellom teori og praksis - bruke relevante vitenskapelige prinsipper og metoder - vise ferdighet i forbedringskunnskap og dokumentere sitt arbeid skriftlig - reflektere over empatiens rolle i yrkesutøvelsen - identifisere og reflektere over etiske problemstillinger i praksis - vise ferdigheter i å gjøre hverandre bedre i kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing Sentrale temaer Vitenskapsteori og forskningsmetode - Forskningsetiske grunnprinsipper - Vitenskapelige prinsipper og metoder - Kunnskapsbasert praksis - Kvalitetssikring Etikk - Empati - Etiske refleksjonsmodeller, dilemmaer og verdikonflikter i praksis - Mangfold, identitet, kjønnsroller og generasjoner - Yrkesetiske retningslinjer Profesjon, samhandling og kommunikasjon - Tverrfaglig samarbeid - Yrkesroller og ansvarsforhold - Møte med brukeren - Flerkulturell kommunikasjon - Konfliktløsning - Rammer Medisinsk biokjemi - utføre og vurdere kvaliteten av noen vanlige analyser og undersøkelser som gjøres ved laboratorier for medisinsk biokjemi - gjøre rede for ulike analysemetoders prinsipp og deres muligheter og begrensninger - gjøre rede for hvordan ulike analyser benyttes til diagnostikk av sykdom, vurdering av sykdomsforløp og behandlingseffekt - mestre prøvetaking av pasienter og ivareta pasienten i prøvetakingssituasjonen - utføre vedlikehold av analyseinstrumenter - preparere, oppbevare, fordele og sende prøver forskriftsmessig og begrunne hvordan prøvemateriale må behandles for å sikre analysens kvalitet - vise innsikt i besvarelsesrutinene i laboratoriet - kritisk vurdere kvalitetskontroll, kvalitetssikring og internkontroll som brukes i laboratoriet - vise praktiske ferdigheter i medisinsk biokjemi i Tverrfaglig modul 2, jfr. fagplanen, inngår i medisinsk biokjemi.

12 12 Sentrale tema - Ulike analysemetoder og prinsipper - Analyser utført manuelt og automatisert - Kvalitetskontroll - Metodetilpasning - Laboratorieresultatenes kliniske og patofysiologiske betydning - Klinisk farmakologi - Nukleærmedisin med strålingsfysikk Automasjon, matematikk og statistikk - redegjøre for ulike måleprinsipper i automatiserte analysemaskiner som benyttes i medisinske laboratorier - kjenne til datastyring og kontroll av automatene og analyseprosessene - kjenne til vurderingskriterier for valg av analyseautomater - anvende standard programvare og statistikkprogram og kjenne til hvordan databehandling brukes i måle- og analyseinstrumenter og i pasient- og laboratorieadministrative rutiner - bestemme referansegrenser og utføre metodetilpasning og statistisk kvalitetskontroll Sentrale tema - Ulike måleprinsipper i automatiserte analysemaskiner som benyttes i medisinske laboratorier - Datastyring og kontroll av automater og analyseprosesser - Vurderingskriterier for valg av analyseautomater - Referansegrenser - Metodevalidering - Statistisk kvalitetskontroll - Pasientadministrative rutiner Kvalitetsutvikling og internkontroll For læringsmål og sentrale tema, se under Kvalitetsutvikling og internkontroll i 1. studieår. Bacheloroppgave - arbeide med bioingeniørfaglige problemstillinger på en vitenskapelig måte - planlegge og gjennomføre en bacheloroppgave innen et bioingeniørfaglig tema, følge retningslinjer for oppgaveskriving og gi en muntlig presentasjon av oppgaven. Organisering og arbeidsmåter Organisering Utdanningen er organisert som veksling mellom teoretiske og praktiske studier. Organiseringen av innholdet i utdanningen og arbeidsmåtene som er valgt, skal fremme studentenes selvstendighet, ansvarsfølelse og samarbeidsevne. Studiet skal stimulere studentene til egeninnsats og til å ta ansvar for egen læring. Studentene får jevnlig veiledning og tilbakemelding både i forbindelse med teoretisk undervisning, på skriftlige arbeider og spesielt i laboratoriepraksis på skolen og eksternt.

13 13 Organiseringen og arbeidsmåtene styres av læringsmålene i det enkelte fag og av målene for utdanningen som helhet. Det legges opp til at studentene får arbeidet jevnt og dokumentert sin læring gjennom studiekrav. I første år skal studentene gjennom veksling mellom teoretiske studier og praksis på utdanningens laboratorier ha fokus på naturvitenskapelige basalfag og laboratoriemedisinske emner. Studentene får en første kontakt med yrket gjennom praksis på poliklinikker på sykehus og legesentre. Felles studieopplegg i tverrfaglig modul 1 er del av første år. Andre studieår er inndelt i 4 moduler. Modul 1, cellebiologi, immunologi og mikrobiologi, er grunnlag for studiene i de tre etterfølgende modulene. I modul 2-4, medisinske laboratorieemner 2, deles studentene i 3 klasser som tar modulene i ulik rekkefølge. Moduliseringen er ment å sikre større mulighet for fordypning i hvert fagområde. For å integrere fagområdene og få frem faglig helhetstenkning settes det opp ressursforelesninger og seminarer mot slutten av studieåret. Laboratoriepraksis er sentral arbeidsmåte i modulene. Liten gruppestørrelse sikrer tett oppfølging av studentene. Modul 3 inneholder tre ukers ekstern praksis i blodbankarbeid og hematologiautomat i sykehus. Faget sykdomslære har felles undervisning på tvers av modulene. I tredje studieår er hovedtemaet medisinske laboratorieemner 3. Eksterne praksisstudier innen forskjellige laboratoriedisipliner kombinert med teorifordypning støttes av ressursforelesninger, seminarer, fremlegg av prosjekter og gruppearbeider. Studentene får ekstern praksis i tre ulike disipliner. Alle har praksis i laboratorium for medisinsk biokjemi og enten mikrobiologi eller histopatologi. Den tredje disiplinen er transfusjonsmedisin eller immunologi. I prosjektperiodene vil studentene veksle mellom praksisstedene og utdanningen. Tverrfaglig modul 2 er integrert i medisinske laboratorieemner 3.

14 14 Oversikt over organiseringen av studiet ÅR INNHOLD Tverrfaglig modul 1 Generell og analytisk kjemi Organisk kjemi og biokjemi Anatomi, fysiologi, histologi, fysikk, hematologi, matematikk, statistikk, databehandling, kvalitetsutvikling og Internkontroll Cellebiologi med molekylærbiologi og genetikk/ Generell mikrobiologi og immunologi (modul 1) Biomedisinske teknikker/histologi og kliniskcytologi (modul 2) Transfusjonsmedisin, hematologi og medisinsk immunologi (modul 3) Mikrobiologi med infeksjonsimmunologi/ Matematikk og statistikk (modul 4) Fellesmodul 2 Bruker og helsearbeider Medisinsk biokjemi, automasjon, matematikk, statistikk, kvalitets-kontroll og internkontroll Bacheloroppgave STUDIE- KRAV PRAKSIS Studiekrav 1 Poliklinikkpraksis Studiekrav 2 Studiekrav 3 Studiekrav 4 Studiekrav 5 Studiekrav 6 Studiekrav 7 Ekstern praksis Studiekrav 8 3 eksterne praksisperioder EKSAMEN Tverrfaglig modul 10 sp Generell og analytisk kjemi, 15 sp Organisk kjemi og biokjemi, 15 sp Medisinske laboratorieemner 1, 20 sp Cellebiologi med molekylærbiologi og genetikk, generell mikrobiologi og immunologi, 15 sp Medisinske laboratorieemner 2, 45 sp Fellesmodul 2, 5 sp Medisinske laboratorieemner 3, 40 sp Bacheloroppgave, 15 sp Praksisstudier I praksisstudiene gis studentene mulighet for å anvende teoretiske kunnskap, innarbeide ferdigheter og utvikle yrkesetiske holdninger. Studentene får trening i bioingeniørfaglige vurderinger ved å planlegge, utføre og kritisk vurdere eget arbeid. Interne praksisstudier foregår i bioingeniørutdanningens laboratorier i alle tre år, men med hovedtyngden i andre år. Her legges det til rette for at studentene skal lære å utføre og forstå sentrale analyser og metoder innen medisinske laboratorieemner. Til intern praksis hører skriftlig rapport eller resultatark som utarbeides individuelt eller i gruppe. Erfaringene og kunnskapene fra interne praksisstudier legger grunnlaget for eksterne praksisstudier. I eksterne praksisstudier i tredje studieår skal studentene kunne utvikle yrkeskvalifikasjoner som danner grunnlag for bioingeniørfaglig kompetanse. Det legges vekt på at læringen knyttes til situasjo-

15 15 ner og problemstillinger som oppstår i praksisfeltet for at studentene skal få erfaring med de oppgaver og det ansvar yrkesutøvelsen omfatter. I tillegg skal de få kjennskap til organisering av sykehus og forstå betydningen av samarbeid med kolleger og andre yrkesgrupper. Eksterne praksisstudier finner sted hos samarbeidende institusjoner i Oslo-regionen og enkelte andre sykehuslaboratorier i Norge. Skriftlige rapporter hører også med til eksterne praksisstudier. Organiseringen av praksisperiodene er beskrevet under Organisering. Arbeidsmåter De arbeidsmåtene som benyttes gjennom studiet avhenger av mål, innhold, studentforutsetninger, vurderingsordninger og andre rammefaktorer. Arbeidsformer velges slik at kunnskap, ferdigheter og holdninger integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Studiet stiller store krav til studentenes egenaktivitet og selvstendighet. Det forutsettes at de arbeider med studiene i full arbeidsuke. Egenaktivitet innebærer blant annet at studentene arbeider sammen i studentorganiserte kollokvier med oppgaver og problemløsning. Flere arbeidsmåter bygger på at studentene arbeider sammen slik de får trening i samarbeid og samspill med andre. Det er også sentralt at studentene oppøver ferdigheter i å formulere seg, lærer å gi uttrykk for egne meninger og reflekterer over egne vurderinger, holdninger og handlinger. Mange av læringsaktivitetene ved utdanningen er knyttet til det å løse problemer. Det betyr at studentene arbeider med relevante problemstillinger og eksempler som krever aktiv deltakelse, selvstyring og samarbeid om læringen. Dette skal være med å gi grunnlag for å kunne samarbeide, kommunisere og påvirke muligheter i yrkeslivet. I enkelte deler av studiet vil PBL-metoden (problembasert læring) benyttes. Metoden legger hovedvekt på problemløsning, aktivitet, refleksjon og samarbeid. Ferdighetstrening Intern ferdighetstrening skal bidra til å forberede studentene til praksisstudier ved relevante arbeidssteder. Ferdigheter kan betegnes som personlig og praktisk kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og erfaring. Ferdighetstreningen skal være relevant for yrkesutøvelsen og erfaringene i øvingssituasjonen må problematiseres og knyttes til praksisproblemer. Ferdighetstrening skjer i alle fag med laboratoriearbeid. Laboratorieøvelser Laboratorieøvelser skal belyse teorien og gi studenten mulighet til å tilegne seg generelle laboratorietekniske ferdigheter. Det forventes at studentene deltar aktivt og leverer skriftlig rapport eller resultatark individuelt eller i grupper. Forelesninger Fagområdene er i stadig utvikling, og forelesninger blir i hovedsak benyttet der nytt fagstoff skal presenteres. Såkalte ressursforelesninger benyttes for å synliggjøre sammenhenger, trekke frem hovedelementer innenfor temaer og for å formidle relevante problemstillinger. Seminarer Hensikten med seminarene er å utdype forståelsen av fagene og bidra til integrering av teori og praksis. De er ment å forsterke læreprosessen hos den enkelte og i gruppen. Seminarer gir også trening i samarbeid. Gruppearbeid Gruppearbeid er forum for idéutveksling og refleksjon der evnen til samhandling og samarbeid utfordres. Gruppen kan være ledd i forberedelse eller etterarbeid i forbindelse med undervisning, men kan også arbeide spesifikt med skriftlige og muntlige oppgaver. Lærer deltar i enkelte gruppearbeid.

16 16 Prosjektoppgaver og bacheloroppgave Gjennom prosjektoppgaver og bacheloroppgaven skal studentene lære å se sammenhenger og få dypere forståelse av faget. Prosjekter gir studentene erfaringer med noen av de utfordringer som ligger i vitenskapelig arbeidsmåte. Studentene opparbeider erfaring i å utarbeide problemstillinger og arbeide både selvstendig og i samarbeid med andre. Studentene skal utvikle ferdigheter til systematisk metodebruk i forbindelse med datainnsamling, analyse, diskusjon, skriftlig formulering og muntlig formidling. Internasjonalisering Bioingeniørutdanningen arbeider aktivt med å kunne tilby sine studenter å ta deler av sin bachelorgrad ved en institusjon i utlandet. Bilaterale avtaler er inngått for studentutveksling. Utdanningen legger til rette for at studentene kan gjennomføre 3 måneders studium i utlandet i 4. semester, eventuelt i 5. eller 6. semester. Utdanningen benytter gjesteforelesere fra de utenlandske samarbeidsinstitusjonene. Sammen med utenlandske samarbeidsinstitusjoner har Bioingeniørutdanningen utviklet en felles internasjonal modul som tilbys studenter fra utenlandske utdanninger. Den internasjonale modulen består av 6 uker ekstern laboratoriepraksis kombinert med faget biomedisinske teknikker i modul 2 i andre studieår. Modulen gir 15 studiepoeng. Dersom det kommer utvekslingsstudenter som ikke behersker et av de skandinaviske språkene, går modulen på engelsk for alle studentene. Vurdering Vurderingsordningene skal gi studenten jevnlig vurdering underveis i studiet for å gi tilbakemelding om utbyttet av læringsprosessen. De skal være overensstemmende med læringsmålene og de arbeidsformer som benyttes. Utdanningen får gjennom vurderingene informasjon om studieprogresjonen og studentenes prestasjoner. Studentene blir vurdert underveis i læringsprosessen gjennom studiekrav og frammøteplikt, i tillegg til sluttvurdering gjennom ekstern praksis og eksamen. Frammøtepliktig studiedeltakelse Flere deler av studieopplegget har frammøteplikt. Bioingeniørutdanningens regler for frammøtepliktig studiedeltakelse avviker fra fellesbestemmelser ved Avdeling for helsefag, idet det stilles krav om 90% frammøteplikt. Det er frammøteplikt i laboratoriepraksis internt og eksternt. Praksis, studiekrav og eksamen Studiekrav er obligatorisk arbeid eller obligatoriske oppgaver som studenten skal ha levert innen gitte tidsfrister, jfr. Fellesbestemmelser om studiekrav ved Avdeling for helsefag. De må være bestått for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet og/eller for å oppfylle kravene til progresjon. Godkjent praksis forutsetter at studenten har fått godkjent arbeidsoppgavene og rapportene som hører til perioden. For å kunne fremstille seg til eksamen må alle studiekrav, praksis og krav til frammøtepliktig deltakelse i vedkommende eksamensfag være bestått/godkjent.

17 17 1. studieår Eksamen i tverrfaglig modul 1 Helsefagenes fellesgrunnlag 10 sp Eksamensinnhold: ene for modulen Eksamensform: Prosjektoppgave, muntlig høring og opponentarbeid i gruppe Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Tidspunkt: 1. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidingen av vurderingskriterier. Eksamen i generell og analytisk kjemi - 15 sp Eksamensinnhold: ene i generell og analytisk kjemi Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen 5 timer Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 1. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier samt vurderer 25% av kandidatene. Eksamen i organisk kjemi og biokjemi - 15 sp Eksamensinnhold: ene i organisk kjemi og biokjemi Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen 5 timer Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 2. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier samt vurderer 25% av kandidatene. Praksis på poliklinikk i 1. studieår forutsetter at studenten har bestått eksamen i Tverrfaglig modul 1 og godkjent intern opplæring i blodprøvetaking. Ekstern praksis Poliklinikkpraksis i 2. semester Studiekrav i fysikk, måleteknikk, matematikk, statistikk og databehandling Skriftlig prøve, innleveringsoppgaver, praktisk test (Studiekrav 1). Studiekravet må være bestått for å fremstille seg til eksamen i medisinske laboratorieemner 1. Poliklinikkpraksis må være godkjent for å fremstille seg til eksamen i medisinske laboratorieemner 1. Eksamen i medisinske laboratorieemner 1-20 sp Eksamensinnhold. ene i anatomi, fysiologi, histologi, hematologi samt kvalitetsutvikling og internkontroll Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen 5 timer Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 2. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier samt vurderer 25 % av kandidatene. For å påbegynne 2. studieår må 1. studieår være bestått.

18 18 2. studieår Eksamen i cellebiologi med molekylærbiologi og genetikk, generell mikrobiologi og immunologi 15 sp Eksamensinnhold: ene i modul 1 Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen 5 timer Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 3. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgave og vurderingskriterier samt vurderer 25 % av kandidatene. Ekstern praksis: Ekstern praksisperiode i blodbank og hematologiautomat. Studiekrav Modul 2 Biomedisinske teknikker: Teoriprøve (Studiekrav 2) Modul 2 Klinisk cytologi: Teoretisk og praktisk prøve (Studiekrav 3) Modul 3 Transfusjonsmedisin: Teoretisk og praktisk prøve (studiekrav 4) Modul 4 Mikrobiologi: Teoretisk og praktisk prøve (studiekrav 5) Modul 4 Matematikk, statistikk og databehandling, del 2: Mappe og prøve (studiekrav 6) Modul Sykdomslære: Prosjektoppgave med muntlig presentasjon individuelt eller i gruppe (studiekrav 7) Ekstern praksis og studiekravene 2-7 må være bestått for å fremstille seg til eksamen i medisinske laboratoriemner 2. Eksamen i medisinske laboratorieemner 2-45 sp Eksamensinnhold: ene i mikrobiologi, transfusjonsmedisin og histopatologi med klinisk cytologi Eksamensform: Individuell muntlig eksamen basert på mappe Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 4. semester Ekstern og intern sensor vurderer alle kandidatene. For å påbegynne 3. studieår må 2. studieår være bestått. 3. studieår Ekstern praksis 3 praksisperioder i medisinske laboratorier Studiekrav i automasjon: Skriftlig oppgave (studiekrav 8) Fellesmodul 2 Eksamen i Bruker og helsearbeider 5 sp Eksamensinnhold: ene Eksamensform: Prosjektoppgave i gruppe Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Tidspunkt: 6. semester Ekstern sensor vurderer 10 % av besvarelsene. For å fremstille seg til eksamen i medisinske laboratorieemner 3 må samtlige praksisperioder og studiekrav 8 være bestått.

19 19 Eksamen i medisinske laboratorieemner 3-40 sp Eksamensinnhold: i medisinsk biokjemi samt matematikk, statistikk og læringsmål fra praksis Eksamensform: Skriftlig eksamen 6 timer Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 6. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgave og vurderingskriterier samt vurderer 25 % av kandidatene. Bacheloroppgave - 15 sp Eksamensinnhold: ene Eksamensform: Bacheloroppgave i gruppe på 3-5 studenter og individuell muntlig eksamen. For å fremstille seg til muntlig eksamen må skriftlig del være vurdert til A-E Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 6. semester Ekstern og intern sensor vurderer alle kandidatene. Pensum Det tas forbehold om endringer. For litteratur til de tverrfaglige/felles modulene, se studiehåndbok og endringer publisert i Fronter.. 1. studieår Generell og analytisk kjemi Sjøberg, N.O. (2003) Kort og godt kjemi: grunnleggende kjemi for høgskoler og universitet. 4. utg. Nesbru, Vett & Viten Zumdahl, S.S. (1998) Chemical principles. Boston, Houghton Mifflin Organisk kjemi og biokjemi Hart, H., Hart, D.J. & Craine, L.E. (2002) Organic Chemistry, a short course. 11 th ed. Boston, Houghton Mifflin McKee, T. & McKee, J.R. (2003) Biochemistry, an introduction. 3 nd ed. Boston, McGraw-Hill Thorsrud, A.K. (2004) Biokjemiske separasjonsmetoder. Internt kompendium Anatomi/fysiologi/histologi Bjålie, G.J., Haug, E., Sand, O. & Sjaastad, Ø. V. (1998) Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi. Oslo, Universitetsforlaget Antonsen, A.K (2001) Kompendium i Histologi. Oslo, Høgskolen i Oslo Burtis, A. & Ashwood, E.R. (2001) Tietz Fundamentals of Clinical Chemistry. 5 th ed. Philadelphia, W.W.B.Saunders Utdelte hefter (ca. 90 sider)

20 20 Hematologi Godal, H.C. & Wisløff, F. (1998) Hematologisk kompendium. Oslo, Ullevål sykehus Hoffbrand, A.V., Pettit, J.B. & Moss, P.A.H. (2000) Essential Haematology. 4 th ed. Oxford, Blackwell Science Matematikk Holmby, B. Matematikk-kompendium. Oslo, Høgskolen i Oslo, Bioingeniørutdanningen Fysikk/måleteknikk/strålingsfysikk Burtis, A. & Ashwood, E.R (2001) Tietz Fundamentals of Clinical Chemistry. 5 th ed. Philadelphia, W.B. Saunders. Kap. 3, 4 og 6 Stivi, R. (2002) Kompendium i elektronikk. Høgskolen i Oslo Kvalitetsutvikling og internkontroll Guder, W. G., Narayanan, S., Wisser, H. & Zawta, B. (1996) Samples: From the Patient to the Laboratory. Darmstadt, Git Verlag GMBH 2. studieår Cellebiologi m/molekylærbiologi og genetikk, generell immunologi, generell mikrobiologi Alberts, B. et al. eds. (1998) Essential Cell Biology. New York, Garland publishing Lea, T. (2000) Basal og klinisk immmunologi. 2.utg. Bergen, Fagbokforlaget Sjøberg, N.O. (1998) Molekylær genetikk. Nesbru, Vett og Viten Tortora, G.J., Funke, B.R. & Case, C.L. (2004) Microbiology, An Introduction 8 th ed. San Fransisco, Benjamin Cummings Sykdomslære Damjanov, I. (2000) Pathology for the healthrelated professions, 2 nd ed. Philadelphia, WB Saunders Alternativt: Ness O. (2002) Sykdomslære og patologisk anatomi. 4. utg. Nesbru, Vett og Viten Biomedisinske teknikker Andresen, K. (2001) Kompendium i biomedisinske teknikker. HiO, Bioingeniørutdanningen Burtis, C.A. & Ashwood, E.R. (2001) Tietz Fundamentals of Clinical Chemistry, 5 th ed. Philadelphia. W.B. Saunders Lea, T. (2000) Basal og klinisk immmunologi. 2.utg. Bergen, Fagbokforlaget Histopatologi m/cytologi Fossum, B & Lein-Mathisen, A. (2001) Kompendium i Histopatologiske teknikker. Høgskolen i Oslo Fossum, B. (2002) Kompendium i gynekologisk cytologi. Høgskolen i Oslo Fossum, B. & Antonsen, AK. (2001) Kompendium i Immunhisto/cytokjemi og in situ hybridisering. Høgskolen i Oslo

21 21 Hematologi Godal, H.C. & Wisløff, F. (1998) Hematologisk kompendium. Oslo, Ullevål sykehus Hematologi, laboratorieteknikk og metoder (1996) Oslo, Høgskolen i Oslo, Bioingeniørutdanningen [Internt kompendium] Hoffbrand, A.V., J.E. Pettit & P.A.H. Moss (2001) Essential Haematology. 4 th ed. Oxford, Blackwell Science Transfusjonsmedisin m/klinisk immunologi Beck, T. (2006) Blodtypeserologi. Teknikker og undersøkelser. Rev.utg. HiO, Bioingeniørutdanningen Fagerhol, M.K. & Solheim, B. eds. (1998) Immunologi og transfusjon. Oslo, Universitetsforlaget Harmening, D.M. (2005) Modern Blood Banking & Transfusion Practices. 5 th ed. Philadelphia, F.A. Davis Lea, T. (2006) Immunologi: Immunologi og immunologiske teknikker. 3.utg. Bergen, Fagbokforlaget Solheim, B.G. & Thorsby, E. (1997) Klinisk blodtransfusjon. Hemoterapi - En kort praktisk veiledning (hefte) Oslo, Rikshospitalet Mikrobiologi m/ infeksjonsimmunologi Folkehelsa (1993) Mikrobiologiske undersøkelser. Veiledning i taking og forsendelse av prøver. 3. rev. utg. Oslo Hjeltnes, B. (2004) Kompendium i bakteriologi. Rev.utg. Høgskolen i Oslo, Bioingeniørutdanningen Løwens kemiske Fabrik A/S (1998) Resistensbestemmelse av bakterier. Oslo Tortora, G.J., Funke, B.R. & Case, C.L. (2004) Microbiology. An Introduction. 8 th ed. San Fransisco, Benjamin Cummings Matematikk og statistikk, del 2 Statistikk: Miller, J. C. & Miller, J. N. (2000) Statistics and chemometrics for analytical chemistry. 4 th ed. Halow, Prentice Hall Alternativt: Løvås, G. (2004) Statistikk for universiteter og høgskoler. Oslo, Universitetsforlaget Anbefalt tilleggslitteratur: Thoresen, T.S. (2000) Statistikk for laboratoriet. Kompendium. Høyskolen i Tromsø 3. studieår Medisinsk biokjemi, automasjon samt kvalitetsutvikling og internkontroll Burtis, C.A & Ashwood, E.R. (2001) Tietz Fundamentals of Clinical Chemistr. 5 th ed. Philadelphia, W.B. Saunders Anbefalt tilleggslitteratur: Stakkestad, J.A. & Åsberg, A. (2002) Brukerhåndbok i klinisk kjemi. Haugesund, Akademisk forlag Stokke, O. (red.) (2006) Klinisk biokjemi og fysiologi. Oslo, Gyldendal Akademisk

22 22 Statistikk, del 3 Burtis, C.A & Ashwood, E.R. (2001) Tietz Fundamentals of Clinical Chemistry. 5 th ed. Kap.13, 14, 15, 16. Philadelphia, W.B. Saunders Strålingsfysikk og nukleæmedisin Utdelt materiale.. Studiepoengfordeling Hovedemne Delemne 1. år 2. år 3. år Sum 1 Naturvitenskapelige emner 75 sp 2 Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner 15 sp 3 Medisinske laboratorieemner 90 sp 1A Generell og analytisk kjemi B Statistikk, matematikk og fysikk C Organisk kjemi og biokjemi D Cellebiologi F Fysiologi, anatomi og histologi A Vitenskapsteori og forskningsmetode 1,5 1,5 3 2B Etikk C Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning A Laboratorieteknologi B Laboratoriemedisin 25 SUM