Fagplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag

Transkript

1 Fagplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag Bachelor Programme in Medical Laboratory Sciences 180 studiepoeng Kull Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo Godkjent av Avdelingsstyret med siste endring vedtatt av dekan

2 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL Innledning Fagplanen er hjemlet i lov nr 15 om universiteter og høyskoler, rammeplan for bioingeniørutdanning av 1. juli 2004 fastsatt av Kunnskapsdepartementet og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo av Fullført studium gir 180 studiepoeng. Det kvalifiserer til bachelorgrad i bioingeniørfag og gir grunnlag for å søke om autorisasjon som bioingeniør i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, 48. Alle studiene innenfor helse- og sosialsektoren har som formål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som har tilegnet seg kunnskap og forståelse innenfor en felles referanseramme. Studentene skal planlegge og organisere helhetlige tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Formålet er å utdanne kandidater som kan samarbeide tverrfaglig i tråd med intensjonene i Lov om helsepersonell. Bioingeniørstudiet har derfor i henhold til rammeplanen samme innholdsdel på 15 studiepoeng som andre helse- og sosialfagstudier innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Bioingeniørfaget omfatter metodologisk og medisinsk kunnskap kombinert med avansert teknologisk kunnskap. Studiet kvalifiserer for arbeid innen alle typer medisinske laboratorier. Det kvalifiserer også for arbeid innen medisinsk industri, miljørettet helsevern, smittevern og medisinsk forskning. En sentral oppgave for bioingeniører i medisinske laboratorier er innsamling, bearbeiding og analysering av prøvemateriale fra pasienter. Bioingeniøren er ansvarlig for å utgi pålitelige analyseresultater til rett tid. Analyseresultatene brukes i diagnostisering og behandling av pasienter. Nøyaktighet og ærlighet i analysearbeidet er absolutt nødvendig og vektlegges gjennom hele studiet. Studentene skal opparbeide kvalifikasjoner som setter dem i stand til å følge opp og påvirke utviklingen i faget og samfunnets krav til bioingeniørfaglige tjenester. Store deler av studiet er praktiske laboratorieoppgaver som foregår i høyskolens laboratorier. Studentene har også praksis ved ulike sykehus- og forskningslaboratorier i regionen. Høyskolen har med sin beliggenhet i Oslo god tilgang på kompetanse innenfor alle de ulike fagområdene. Mål Studiet skal utdanne kvalifiserte, ansvarsbevisste og reflekterte yrkesutøvere til arbeid primært i medisinske laboratorier. Høgskolen skal legge til rette for at studentene kan tilegne seg kvalifikasjoner som er i tråd med samfunnets krav til medisinske laboratorietjenester. Studentene skal etter endt utdanning ha kvalifikasjoner som gir grunnlag for å opparbeide den kompetansen som er nødvendig for å ivareta dagens og fremtidens behov for bioingeniørfaglige tjenester. Den raske utviklingen innen bioingeniørfaget krever at studiet er nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert, fremtidsrettet og i kontinuerlig dialog med yrkesfeltet. Etter fullført utdanning skal bioingeniørene kunne utføre sine oppgaver på en selvstendig og reflektert måte. De skal ha utviklet evne til etisk refleksjon og miljøbevissthet samt kritiske holdninger til eget arbeid. Bioingeniørene skal møte pasienter med empati og respekt og ha utviklet evne til kommunikasjon og samhandling med pasienter, kolleger og andre yrkesgrupper. Oslo som storby har et økende antall innbyggere med ulik kulturell og etnisk bakgrunn, noe som naturlig gjenspeiles innen helsevesenet. Bioingeniørutdanningen utnytter denne muligheten ved å tilrettelegge for at studentene utvikler sosial og kulturell kompetanse til å møte utfordringene som det flerkulturelle samfunn gir. Utdanningen har i tillegg fordelen av å ha en studentmasse som avspeiler dette mangfoldet, noe som bidrar til flerkulturell erfaring og forståelse hos studentene. Studiet tar sikte på å utvikle et helhetsperspektiv ved at teori underbygger den praktiske yrkesutøvelsen og omvendt. Denne nære sammenhengen mellom teori og praksis skal bidra til refleksjon over det praktiske arbeidet. Dette innebærer både en pasientnær praksis og en praksis

3 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL som har fokus på samarbeidet mellom yrkesgrupper i helsevesenet. Bioingeniører har også ansvar for faglig veiledning i forhold til kolleger, pasienter, pårørende og studenter. Felles innholdsdel for helse- og sosialfagene omfatter humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Rammeplanen for bioingeniørutdanning (2004) setter opp følgende mål for disse fagene: Studentene skal kunne lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen kunne begrunne sine handlinger overfor brukere, andre yrkesutøvere og overfor arbeidsgivere ut fra et vitenskapsteoretisk og forskningsmetodisk syn kunne dokumentere eget arbeid, utføre prosjektarbeid og evaluere eget arbeid vise et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter identifisere etiske dilemmaer på samfunnsplan og i praktisk helsearbeid reflektere over etiske problemstillinger, få etisk handlingsberedskap og kunne avsløre verdikonflikter kjenne rammene for egen yrkesgruppe og oppgavefordelingen mellom helse- og sosialfagyrkene kunne kommunisere med mennesker med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn være lagarbeider og kunne samarbeide med brukere/pasienter og andre yrkesgrupper vise kunnskap om konfliktløsning. I henhold til utdanningsspesifikk del av Rammeplan for bioingeniørutdanning (2004) skal bioingeniørene ta ansvar for intern opplæring innenfor sine fagområder, og delta i undervisning og veiledning av kolleger og studenter, pasienter og samarbeidende helsepersonell. Bioingeniørens yrkesspesifikke kompetanse er knyttet til å: utføre blodprøvetaking av pasienter ivareta preanalytiske forhold og behandle biologisk prøvemateriale tappe blodgivere og fremstille blodprodukter beherske teknikker og anvende metoder og analyseinstrumenter som benyttes i medisinske laboratorier vurdere laboratoriemetodenes muligheter, begrensninger og feilkilder vurdere analyseresultaters pålitelighet og deres statistiske og medisinske sannsynlighet arbeide med kvalitetsutvikling av laboratorietjenestene forstå laboratoriemedisinens plass i helsevesenet følge yrkesetiske retningslinjer kontinuerlig oppdatere og videreutvikle kunnskaper og gjennomføre utviklingsarbeid. Læringsmålene i fagplanen er forankret i disse kvalifiseringsmålene og er beskrevet i tilknytning til hvert fag under Innhold. Innhold Bioingeniørfaget består av en integrering av ulike naturvitenskapelige og medisinske fagområder med et humanistisk og samfunnsvitenskapelig perspektiv som kreves i et helsefag. Studiet er bygget opp rundt tre integrerte hovedtemaer: Helse og sykdom Biomedisinsk analyse og metodikk Profesjon, yrkesrolle og kunnskapshåndtering. Hovedtemaene er koblet tett sammen og danner grunnlaget for den kompetansen som er nødvendig for fremtidig yrkesfunksjon. Studiet er organisert i 13 emner. Hvert studieår har forskjellig overordnet fokus og omfatter 60 studiepoeng.

4 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL Fokus i 1. studieår: Grunnlaget for biomedisinsk analyse og laboratoriemedisin Formålet er å legge grunnlaget for bioingeniørfaglig yrkeskvalifisering. Studieåret starter med "Helseprofesjonenes fellesgrunnlag" som omfatter vitenskapsteori, etikk og kommunikasjon. De andre emnene vektlegger integrering av medisinske og naturvitenskapelige fag relatert til bioingeniørfaglig virksomhet. Studentene har praksis på poliklinikk. Fokus i 2. studieår: Biomedisinsk analyse, metodikk og diagnose Formålet er å kvalifisere for virksomhet knyttet til bioingeniørens kjernekompetanse; prøvetaking, analyse, kvalitetssikring og vurdering av prøvesvar som et ledd i diagnostisering og behandling av pasienter. Sykdomslære inngår som et viktig grunnlag for kvalifisering til yrket. I dette året har studentene praksis i et medisinsk laboratorium. Fokus i 3. studieår: Bioingeniør og profesjonskunnskap i praksis Formålet er videre kvalifisering til bioingeniøryrket, der sentrale tema er; kvalitetsutvikling, kunnskapsbasert praksis og etisk refleksjon i forhold til profesjonsutøvelse og yrkesrolle. Studentene får velge mellom fire alternative emner innen et spesialfelt. De skal også ha praksis i et medisinsk spesiallaboratorium og i blodbank. Studiet avsluttes med en bacheloroppgave i bioingeniørfag. 1. studieår Grunnlaget for biomedisinsk analyse og laboratoriemedisin Emne 1 Helseprofesjonenes grunnlag 10 sp 1. semester Helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse er basert på et felles verdigrunnlag. Sentralt i dette er et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet, autonomi og rett til medbestemmelse. Emnet inneholder grunnleggende kunnskap om helseprofesjonen, men har hovedvekt på emner som danner felles referanseramme for yrkesutøvelsen innenfor de ulike profesjonene. Læringsmål Studentene skal kunne vise forståelse for arbeidsformer som benyttes i høyere utdanning ta ansvar for egen læring søke og kritisk vurdere ulike kunnskapskilder anvende gjeldende retningslinjer for kildehenvisning beskrive kjennetegn på forskning, faser i forskningsprosessen og sentrale metodiske tilnærminger gi beskrivelser av profesjonsbegrepet kjenne til relevante lover og forskrifter beskrive sentrale begreper innen kommunikasjonsteori vise ferdigheter i kommunikasjon, problemløsning og samarbeid i grupper beskrive etiske begreper og teorier diskutere forholdet mellom etikk, moral og praktisk handling vise innsikt i og drøfte etiske dilemmaer vise forståelse og respekt for personer med annen kulturell bakgrunn beskrive ulike syn på helse og sykdom kjenne til forvaltningsnivåene i helsetjenesten Sentrale temaer arbeidsformer i høyere utdanning

5 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL syn på læring og ansvar for egen læring studieteknikk kunnskapsøk, -vurdering og -formidling kildehenvisning profesjonsbegrepet helselovgivning taushetsplikt patient/brukermedvirkning kommunikasjonsteorier praktisk kommunikasjon samarbeid problemløsning grunnleggende etiske teorier etikk, moral og praktisk handling aktuelle etiske dilemmaer profesjonsetikk etikk og kulturelt mangfold Emne 2 Grunnlag for biomedisinsk analyse 20 sp 1. og 2. semester Etter endt emne har studentene innsikt i bioingeniørens ulike arbeidsområder og yrkesrolle og ha tilegnet seg elementær medisinsk kunnskap. For å forstå og utføre analyser må studenten kunne anvende grunnleggende kunnskaper innen kjemi, fysikk, matematikk, anatomi, fysiologi og statistikk. Studenten skal i løpet av emnet lære å arbeide nøyaktig og pålitelig med enkle kjemiske og biomedisinske analyser. Læringsmål Studentene skal kunne kjenne til og drøfte anvendelsen av yrkesetikk beskrive ulike typer humant prøvemateriale og hvordan prøver tas, behandles og oppbevares ta blodprøver av medstudent beskrive menneskeorganismens makroskopiske og mikroskopiske oppbygning vise innsikt i menneskeorganismens funksjoner beskrive sykdomsårsaker og sykdomsprosesser og anvende medisinsk terminologi vise innsikt i sikkerhetsrutiner og håndtere kjemikalier og biologisk materiale på en forsvarlig måte forklare og anvende grunnleggende kjemisk teori og prinsipper relatert til bioingeniørfaget beskrive grunnleggende laboratorietekniske prinsipper og målemetoder vise grunnleggende ferdigheter i praktisk laboratoriearbeid bruke grunnleggende statistiske begreper innenfor kvalitetskontroll Sentrale temaer yrkesetiske retningslinjer prøvetaking, prøvemateriale, preanalytiske forhold og forholdsregler mot smitte vev, organer og organsystemers oppbygning, funksjon og sammenheng mikroskopering av celler og vev generell patologi og medisinsk terminologi stoffer, reaksjoner, løsninger og konsentrasjon kjemiske bindinger og krefter

6 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL syrer, baser, buffere fellingsreaksjoner og komplekser fotometri og optikk grunnleggende statistikk Emne 3 Hematologi 10 sp 2. semester Etter endt emne skal studentene vise innsikt i sammenhengen mellom biomedisinske analyser og sykdom med hovedvekt på hematologi. I løpet av emnet skal studentene lære å mikroskopere celler og vev, utføre analyser av blodets komponenter og kjenne til hvordan analyseresultater vurderes. I analysearbeidet skal studentene kunne integrere relevant teori innen uorganisk og organisk kjemi, statistikk, anatomi og fysiologi. Læringsmål Studentene skal kunne beskrive sykdomsprosesser og deres årsaker, med hovedvekt på blodsykdommer utføre og forklare prinsipper for vanlige hematologiske analyser og koagulasjonsanalyser og forklare deres betydning for diagnostikk og behandling forklare hvordan blodet fungerer som transport- og buffersystem gjøre rede for begrepene biologisk og analytisk variasjon anvende kvalitetskontroll og vurdere analyseresultater vise innsikt i og følge prosedyrer for smitteforebygging forklare og anvende aktuelle kjemiske teorier og prinsipper beskrive organiske stoffers struktur og reaksjonsmåte Sentrale temaer blod og benmarg: hematologiske celler og organsystem, sirkulasjon, fysiologi og patofysiologi hemostase hematologiske undersøkelser og koagulasjonsanalyser kvalitetskontroll og kvalitetssikring redoksreaksjoner, termodynamikk og reaksjonskinetikk organiske grupper, nomenklatur, isomeri, reaksjonstyper og mekanismer Emne 4 Cellebiologi 20 sp 2. semester Etter endt emne skal studentene ha tilegnet seg essensielle kunnskaper innen biokjemi, cellebiologi og genetikk. Studentene skal videre vise innsikt i samspillet mellom mikroorganismer og menneskets immunforsvar. De skal utføre enkelte biokjemiske, immunologiske og genteknologiske analyser som legger grunnlaget for videre kvalifisering i biomedisinsk analyse og laboratoriediagnostikk. I tillegg skal de ha en ukes praksis på poliklinikk med hovedvekt på blodprøvetaking av pasienter. Læringsmål Studentene skal kunne gjøre rede for eukaryote og prokaryote cellers oppbygning, funksjon og metabolisme beskrive biologiske makromolekylers struktur og egenskaper drøfte hvordan biokjemiske forhold kan virke inn på helse og sykdom

7 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL gjøre rede for enzymers funksjon som biologiske katalysatorer utføre analyser og gjøre rede for noen metoder til påvisning av karbohydrater, proteiner, enzymer, lipider og nukleinsyrer dyrke eukaryote og prokaryote celler og vise kjennskap til betingelser for vekst beskrive prinsipper innen grunnleggende genetikk og vise innsikt i forholdet mellom arv og sykdom utføre fenotyping, genotyping og enkle genteknologiske analyser beskrive immunsystemets oppbygning og funksjon vise kjennskap til hvordan antigen-antistoffreaksjoner brukes i immunologiske analyser beskrive likheter og forskjeller mellom bakterier, virus, sopp og parasitter beskrive hvordan enkelte mikroorganismer forårsaker sykdom ta blodprøver av pasienter og følge yrkesetiske retningslinjer Sentrale temaer eukaryote og prokaryote cellers oppbygning, funksjon og metabolisme biologiske molekylers struktur, nomenklatur og reaksjonsmåter biokjemiske analyser og reaksjonskinetikk grunnleggende genetikk immunsystemets oppbygning og funksjon grunnlaget for analyser basert på antistoff-antigen reaksjoner ulike grupper mikroorganismer blodprøvetaking 2. studieår Biomedisinsk analyse, metodikk og diagnose Emne 5 Biokjemisk analyse 20 sp 3. eller 4. semester Etter gjennomført emne skal studentene ha utviklet kvalifikasjoner knyttet til prøvetaking og pasientbehandling, biokjemiske og immunologiske analysemetoder, kvalitetsutvikling og vurdering av prøvesvar. I emnet inngår åtte ukers praksis på et medisinsk biokjemisk laboratorium. Læringsmål Studentene skal kunne utføre og vurdere resultatene av utvalgte analyser som gjøres i medisinske laboratorier gjøre rede for ulike analyseprinsipper og deres anvendelse gjøre rede for hvordan ulike laboratorieundersøkelser kan benyttes til diagnostikk av sykdom, til å følge behandling og vurdere prognoser. beskrive hvordan referansegrenser bestemmes kvalitetssikre analyseresultater forklare hvordan antistoffreagenser framstilles og anvendes i immunologiske analysemetoder utføre og forklare prinsipper for ulike immunologiske metoder og gjøre rede for feilkilder knyttet til metodene mestre prøvetaking av pasienter og ivareta pasienten i prøvetakingssituasjonen sikre god prøvekvalitet ved riktig forbehandling, oppbevaring, forsendelse og fordeling av prøvemateriale anvende hematologimaskin, vurdere prøveresultater og tolke plot bruke analyseautomat innen medisinsk biokjemi og redegjøre for aktuelle måleprinsipper

8 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL vise kjennskap til vurderingskriterier for valg av analyseautomat vise innsikt i laboratoriets kvalitetssystem og laboratorie-informasjonssystem (LIS) kommunisere og samhandle med mennesker med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn. Sentrale temaer enzymatiske, kjemiske og immunologiske analyseprinsipper metodevurdering metodetilpasning og kvalitetskontroll prøvetaking og pasientbehandling pre- og postanalytiske arbeid og laboratorie-informasjonssystemer (lis) anvendelse av analyseautomater kvalitetskontrollsystem laboratorieresultaters diagnostiske betydning. Emne 6 Morfologisk analyse 10 sp 3. eller 4. semester Etter gjennomført emne skal studentene ha utviklet kunnskaper knyttet til endringer i celler og vev ved sykdom, og kunne påvise dette ved korrekt fremstilling og behandling av prøver fra forskjellige typer kroppsvæsker, vev og celler. Læringsmål Studentene skal kunne utføre sentrale metoder som brukes i histopatologi og cytologi og forklare prinsippene for disse gjøre rede for endringer i celler og vev ved sykdom og forklare hvordan påvisning av dette kan brukes diagnostisk forklare endringene som skjer i blodet ved forskjellige typer blodsykdommer og forklare hvordan påvisning av disse kan brukes diagnostisk vise ferdigheter i mikroskopering av kroppsvæsker, celler og vev vurdere kvaliteten av eget arbeid drøfte aktuelle etiske problemstillinger. Sentrale temaer spesiell patologi og cytologi teknikker og metoder som brukes i histopatologi og klinisk cytologi immunhistokjemi og in situ hybridisering blodutstryk og benmarg urinmikroskopi fargekjemi. Emne 7 Mikrobiologi og medisinsk immunologi 10 sp 3. eller 4. semester Etter gjennomført emne skal studentene vise innsikt i hvordan mikroorganismer forårsaker sykdom og kunne påvise, identifisere og resistensbestemme enkelte vanlige mikroorganismer. I tillegg skal studentene vise innsikt i immunologiske sykdommer og utføre immunologiske analyser.

9 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL Læringsmål Studentene skal kunne gjøre rede for egenskapene til noen humanpatogene mikroorganismer og forklare hvordan disse kan framkalle infeksjonssykdommer påvise, isolere og identifisere enkelte viktige humanpatogene mikrober og utføre resistenstesting overfor antibiotika påvise mikroorganismer ved hjelp av immunologiske og genteknologisk metode beskrive virkningsmekanismer for antibiotika og forklare resistensmekanismer og resistensutvikling hos bakterier drøfte hvilken betydning funn av ulike mikroorganismer har i et prøvemateriale beskrive hvordan antistoffreagenser framstilles og anvendes i immunologiske analysemetoder utføre og forklare prinsipper for ulike immunologiske metoder og gjøre rede for feilkilder knyttet til metodene vise innsikt i metodenes bruksområder, muligheter og begrensninger gjøre rede for hvordan laboratorieanalyser brukes i diagnostikk av immunologiske sykdommer gjøre rede for hvordan infeksjoner kan påvises ved hjelp av antistoffundersøkelser. Sentrale temaer påvisning og identifikasjon av mikroorganismer antimikrobielle midler og påvisning av mikrobers følsomhet/resistens infeksjonssykdommer, patogenese og immunsvar immunologiske analyser immunologiske sykdommer. Emne 8 Medisinsk laboratoriediagnostikk og statistikk 20 sp 3. og 4. semester Etter endt emne skal studentene kunne redegjøre for ulike laboratorieundersøkelsers medisinske betydning og anvende statistiske metoder til vurdering av analysekvalitet. Emnet går på tvers av de andre emnene i andre studieår og er delvis integrert i disse for at studentene skal få helhet og se sammenheng mellom de forskjellige laboratoriespesialitetene. Den inkluderer også kunnskap om og refleksjon over samarbeid med pasient og relevante faggrupper. Emnet avsluttes med et prosjekt. Læringsmål Studentene skal kunne beskrive sykdommer, sykdomsprosesser og sykdomsårsaker forklare ulike laboratorieundersøkelsers relevans og betydning for forebygging, diagnostisering og behandling av sykdom vise kjennskap til strålevern og bruk av isotoper i laboratoriet vise kjennskap til nukleærmedisinske undersøkelser drøfte etiske problemstillinger knyttet til laboratorieundersøkelser identifisere og reflektere over etiske problemstillinger i praksis vise ferdigheter i kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning dokumentere kunnskap om statistiske metoder og utføre statistiske beregninger anvende relevant statistikk til vurdering av analysekvalitet, sammenligning av metoder og beregning av referanseverdier vise innsikt i avviksbehandling vurdere analyseresultaters pålitelighet og dere statistiske og medisinske sannsynlighet.

10 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL Sentrale temaer sykdomsprosesser pasienten og laboratorieundersøkelsen epidemiologi kvalitetskontroll og kvalitetsvurdering deskriptiv statistikk parametriske og ikke-parametriske metoder regneark og statistikkprogram metodevurdering etikk profesjon, samhandling og kommunikasjon. 3.studieår Bioingeniør og profesjonskunnskap i praksis Emne 9 - Valgbart emne 10 sp 5. semester Studentene skal velge ett av følgende emner: 1. International Public Health 2. Therapeutic Drug Monitoring and Analysis 3. Nukleærmedisin 4. Klinisk fysiologi Valgt emne gir fordypning innen et tema som blir førende for studentens valg av fordypningsoppgave. To av emnene, International Public Health og Therapeutic Drug Monitoring and Analysis gjennomføres på engelsk. Jf kapitlet om Internasjonalisering som står senere i fagplanen. Emnene gjennomføres hvis de velges av minimum 10 studenter. Dette vil alltid være tilfelle for International Public Health fordi det er obligatorisk emne i flere av de andre bachelorstudiene ved avdelingen. Tilgangen på laboratorieplasser medfører at det for emne 2, 3 og 4 også kan være en øvre grense for hvor mange studenter som kan tas opp til hvert emne. Dette antallet varierer fra år til år. Hvis det melder seg flere studenter enn vi har plasser til, fordeles plassene ved loddtrekning. Studenten må velge et annet emne hvis de har valgt ett som ikke blir gjennomført eller hvis emnet har for mange søkere. Emne 9 - alternativ 1 - International Public Health 10 ECTS 5. semester The main objective is to qualify health and social services personnel for interprofessional collaboration in health and social services in accordance with the aims of relevant framework and guidelines.the module consists of two parts.

11 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL Part I The Scope of International Public Health 5 ECTS Learning objectives The student shall be able to describe challenges in health and social services, the health welfare systems and interprofessional collaboration describe the decision-making structures and administrative levels in the health and social services, relevant legislation, regulations and agreements reflect upon and discuss a comprehensive view of humanity and human rights explain evidence based interventions with clients in collaboration with other health professionals show acquaintance with innovation and entrepreneurship as rethinking methods in the health field Topics scope of international and national public health public health issues, past, present and future determinants of health democratic development in societies professional role and interprofessional collaboration policies, framework and guidelines, national and international intercultural perspectives cost-effectiveness and cost-benefit analysis ethical perspectives health inequalities universal design basic epidemiology to assess public health issues business plan in entrepreneurship Part II Environmental Issues and Population Health 5 ECTS Learning objectives The student shall be able to show acquaintance with interactions between environmental issues and sustainable development, related to health document knowledge of health and social politics and services, national and international discuss different population based intervention strategies and their efficacy discuss understanding of communication with people from different ethnic, religious and cultural background. Topics environmental issues population health professional role chemical, physical, biological and psychosocial environment climate changes and disaster health care occupational health social and economic aspects, priorities and consequences ethical dilemmas in international public health behavior change smoking, drugs, physical inactivity, nutrition

12 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL injury prevention mental health non communicable and communicable diseases interprofessional collaboration citizens, professionals, managers and decision makers stake holders health communication, information and education Emne 9, alternativ 2 - Therapeutic Drug Monitoring and Analysis 10 sp 5. semester The overall aim of the module is that students should gain background knowledge of clinical applications in pharmacokinetics, analytic procedures, and monitoring of therapeutic and nontherapeutic drugs (drugs of abuse). Clinical pharmacokinetic assessments and decisions will have to be based on certain general principles that constitute the framework of the discipline Learning objectives After completion of this course the student should apply knowledge of clinical pharmacokinetics and pharmacodynamics to the individualization of drug dosage regimens demonstrate specific problem-solving skills and be able to integrate and apply pharmacokinetic and pharmacodynamics knowledge to optimization of drug dosage regimens in selected therapeutic areas demonstrate knowledge and awareness of drugs of abuse, the analysis of such, and specimen selection and collection show acquaintance with innovation and entrepreneurship as rethinking methods in the health field Topics basic pharmacokinetics and pharmacodynamics basic clinical biomedical procedures drugs of abuse applied pharmacokinetics, pharmacotherapy, toxicology and pathology monitoring and analysis of drugs, as well as schemes for quality assurance procedures and specimen collection presentation and discussion of scientific results source evaluation ethical issues within research business plan in entrepreneurship Emne 9, alternativ 3 - Nukleærmedisin 10 sp 5. semester Etter fullført emne skal studentene ha tilegnet seg grunnleggende kunnskap om bruk av radiofarmaka til diagnostikk og behandling av pasienter. Læringsmål Studentene skal kunne beskrive biologiske effekter av ioniserende stråling

13 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL vise kjennskap til apparatur og fysiske prinsipper som nukleærmedisin og positronsemmisjonstomografi (PETCT) bygger på beskrive bruk og virkning av ulike radiofarmaka i nukleærmedisinsk diagnostikk og behandling forklare bildedannelse i nukleærmedisin gjenkjenne anatomiske strukturer og beskrive patologiske forandringer i bildematerialet beskrive anvendelsen av dataanalyser i nukleærmedisinske undersøkelser beskrive sentrale prinsipper for planlegging og gjennomføring av ulike nukleærmedisinske undersøkelser kjenne til ulike typer terapibehandling med radiofarmaka gjøre rede for observasjon og oppfølging av pasienter ved nukleærmedisinske undersøkelser. vise kjennskap til innovasjon og entreprenørskap som metode for helsefaglig nytenkning Sentrale temaer strålefysikk strålevern radiofarmaka etikk og pasientbehandling pet/ct, scintigrafi nukleærmedisinsk bildebehandling organfunksjonsanalyse diagnosikk terapibehandling presentasjon og diskusjon av vitenskapelige resultater kildekritikk statistiske begreper og risikoanalyse innen kliniske studier forskningsetiske problemstillinger forretningsplan i entreprenørskap Emne 9 - alternativ 4 - Klinisk fysiologi 10 sp 5. semester Etter fullført emne skal studentene ha tilegnet seg teoretiske og praktiske kunnskaper slik at de er i stand til å gjennomføre og vurdere ulike fysiologiske undersøkelser av pasienter. Læringsmål Studenten skal kunne beskrive fysiologiske prosesser ved de vanligste sykdommene i respirasjonssystemet, sirkulasjonssystemet, nervesystemet og i muskulatur vise kjennskap til de vanligste indikasjonene for kardiopulmonale og respiratoriske belastningsundersøkelser beskrive de viktigste parametrene som måles ved kardiopulmonale og respiratoriske belastningsundersøkelser velge kardiopulmonal undersøkelsesprotokoll ut fra pasientens problemstilling og forutsetning gjennomføre en arbeidsbelastningsundersøkelse gjennomføre måling av spirometri og ventilatorisk kapasitet og vurdere måleresultatene beskrive hvordan hjerte- og/eller lungesykdom påvirker gassutveksling og maksimalt oksygenopptak vise kjennskap til årsaksforhold og behandlingsprinsipper ved KOLS, astma og hjerteinfarkt vise kjennskap til aktuelle analysemetoder i forbindelse med utredning av muskelfysiologiske og nevrofysiologiske problemstillinger vise kjennskap til innovasjon og entreprenørskap som metode for helsefaglig nytenkning.

14 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL Sentrale temaer respirasjonsfysiologi kardiovaskulær fysiologi muskelfysiologi neurofysiologi arbeidsfysiologi aktuelle diagnostiske metoder (bl.a. ekg, eeg, pulsoksimetri, spirometri, blodtrykk, maksimalt oksygenopptak) presentasjon og diskusjon av vitenskapelige resultater kildekritikk forskningsetiske problemstillinger forretningsplan i entreprenørskap Emne 10 Transfusjonsmedisin og transplantasjonsimmunologi 10 sp 5. semester Etter fullført emne skal studentene kunne utføre det blodbankarbeidet som er nødvendig for å skaffe trygge blodprodukter til pasientbehandling. De skal også ha innsikt i metoder og problematikk knyttet til transplantasjon, stamcellebehandling og in vitro fertilisering. Praksis på blodbank inngår. Læringsmål Studentene skal kunne drøfte hvordan utvelgelse og kontroll av donorer foregår utføre tapping av blodgivere, kvalitetssikre blodprodukter og vise innsikt i hvordan blodprodukter brukes i pasientbehandling gjøre rede for blodtyper og blodtypesystemer som er viktige i transfusjonssammenheng gjøre rede for blodtypeantistoffer som er viktige ved hemolytisk sykdom hos foster og nyfødt, beskrive årsaksmekanismene og hvordan sykdommen behandles begrunne og utføre blodtypeserologiske undersøkelser og gjøre rede for analyseprinsippene beskrive årsaksmekanismer for sykdom hos foster og nyfødt grunnet trombocytantistoffer gjøre rede for laboratorieanalyser som utføres ved transplantasjon og vise kjennskap til når det er aktuelt og mulig å foreta transplantasjon i pasientbehandling vise innsikt i bruk av stamceller i pasientbehandling og forskning vise kjennskap til sæddonasjon, eggdonasjon og in vitro fertilisering identifisere og drøfte etiske problemstillinger. Sentrale temaer transfusjonsmedisin transplantasjon og transplantasjonsimmunologi stamcellebehandling kunstig befruktning lover og forskrifter som regulerer virksomhetene presentasjon og diskusjon av vitenskapelige resultater kildekritikk statistiske begreper og risikoanalyse innen kliniske studier forskningsetiske problemstillinger.

15 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL Emne 11 Genteknologi og molekylærbiologisk analyse 10 sp 5. og 6. semester Etter fullført emne skal studentene ha innsikt i og oversikt over vanlig brukte molekylærbiologiske og genteknologiske metoder og deres omfattende anvendelsesområde. I tillegg skal de kjenne til forskning innen bioteknologi. De skal også kjenne til etiske dilemmaer og samfunnsdebatt knyttet til anvendelsen av bioteknologi og kjenne til hvordan virksomheten er lovregulert. Læringsmål Studentene skal kunne: gjøre rede for prinsippene og kunne utføre noen aktuelle molekylærbiologiske metoder gjøre rede for faktorer som påvirker kvalitet og vise kjennskap til basale kvalitetskrav i arbeid med genteknologiske metoder vise kjennskap til analyse av genomer/transkriptomer/proteomer uføre enkle homologisøk i databaser vise kjennskap til valg og design av primere forklare forskjellen på genetiske sykdommer som er arvelige og somatiske, ikke arvelige mutasjoner vise innsikt i hvordan epidemier kan kartlegges ved hjelp av genteknologiske metoder identifisere og drøfte etiske dilemmaer knyttet til medisinsk genteknologi. Sentrale temaer genstruktur/genomstruktur DNA-variasjon, mutasjon, reparasjon og polymorfisme grunnleggende molekylærgenetiske metoder bioinformatikk proteomikk lover og forskrifter som regulerer virksomheten. Emne 12 Bioingeniørfaglig praksis 15 sp 5. og 6. semester Etter fullført emne skal studentene ha tilegnet seg forståelse for laboratoriemedisinens plass og bioingeniørens rolle i helsevesenet og utviklet sine bioingeniørfaglige kvalifikasjoner. I emnet inngår åtte ukers praksis innen en annen laboratoriespesialitet enn medisinsk biokjemi. Læringsmål Studenten skal kunne følge laboratoriets daglige rutiner og prosedyrer utføre enkelte analyser som gjøres ved det aktuelle laboratoriet, deriblant molekylærbiologiske analyser vurdere analyseresultaters pålitelighet og medisinske sannsynlighet vurdere bruken av kvalitetssikring og kvalitetskontroll i medisinske laboratorier vise kjennskap til godkjenningsordninger i ulike laboratorier gjøre rede for hvilke oppgaver medisinske laboratorier har innen helsehelsetjenesten og drøfte bioingeniørens yrkesrolle kritisk vurdere eget arbeid drøfte hvordan pasientens integritet ivaretas

16 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL samarbeide med kolleger og pasienter med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn vise ferdighet i forbedringskunnskap og dokumentere sitt arbeid skriftlig Sentrale temaer regelverk knyttet til laboratoriemedisinsk virksomhet kvalitetsutvikling helse, miljø og sikkerhet forbedringskunnskap Emne 13 Bacheloroppgave 15 sp 6. semester Bacheloroppgaven som gjøres i gruppe, skal gi anledning til å fordypning i et selvvalgt tema som er relevant for bioingeniørfaget. Tema og problemstilling skal godkjennes. Læringsmål Studentene skal kunne planlegge, begrunne, gjennomføre og presentere et faglig fordypningsarbeid utarbeide en bacheloroppgave i tråd med retningslinjer for skriftlig arbeid. Sentrale temaer relevant faglig innhold i forhold til valgt problemstilling prosjektarbeid og oppgaveskriving forskningsmetode og -etikk.

17 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL Organisering og arbeidsmåter Studiets innhold er organisert i 13 emner. Tabellen viser emneinndeling og plassering. I andre og tredje år kan studentkullet bli delt i to grupper slik at emnerekkefølgen kan bli en annen enn den som tabellen viser. Organiseringen av studiet Høstsemester Vårsemester 1. studieår Emne 1 Helseprofesjonenes grunnlag 10 sp Emne 2 Grunnlag for biomedisinsk analyse 20 sp Emne 3 Hematologi 10 sp Emne 4 Cellebiologi 20 sp 2. studieår Emne 5 Biokjemisk analyse 20 sp Emne 8 Medisinsk laboratoriediagnostikk og statistikk 20 sp Emne 6 Morfologisk analyse 10 sp Emne 7 Mikrobiologi og medisinsk immunologi 10 sp 3. studieår Emne 9 Valgbart emne - 4 alternativer 10 sp Emne 10 Transfusjonsmedisin og transplantasjonsimmunologi 10 sp Emne 13 Bacheloroppgave 15 sp Emne 11 Genteknologi og molekylær biologisk analyse 10 sp Emne 12 Bioingeniørfaglig praksis 15 sp Arbeidsmåter Arbeidsmåter er valgt ut fra prinsippet om integrering av teori og praksis. De skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og holdninger integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Medisinsk og naturvitenskapelig teori settes i en bioingeniørfaglig sammenheng og relateres til praksis allerede fra starten av studiet. Studentene skal utvikle et kritisk og gjennomtenkt forhold til kunnskapen de møter i studiet og legge grunnlag for livslang læring i et yrke som er i kontinuerlig utvikling, samtidig som de skal utvikle evne både til å samarbeide og til å jobbe selvstendig, samt til å ta ansvar. Studiet stiller store krav til egenaktivitet og selvstendighet, og det forutsetter studieinnsats som tilsvarer full arbeidsuke. En stor del av studiet omfatter yrkesrelevante og problemorienterte oppgaver hvor problemløsning, aktivitet, refleksjon og samarbeid er en forutsetning. Deler av studiearbeidet forutsetter samarbeid. Den enkelte student får oppfølging i form av veiledning og tilbakemelding på innleverte rapporter og oppgaver underveis i studiet. Studentene får også tilbakemeldinger fra medstudenter, såkalt likemannsvurdering på enkelte av arbeidene.

18 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL Studentene skal ha innflytelse på og føle ansvar for studiets faglig-pedagogiske utvikling. Dette forutsetter aktiv deltakelse gjennom studieforløpet, med evaluering både av studiets faglige innhold og pedagogiske opplegg. Utdanningen vil legge til rette for og understøtte læring ved følgende undervisnings- og arbeidsformer: Praktisk laboratoriearbeid Høyskolens laboratorier er en viktig læringsarena der studentene skal øve på laboratorietekniske ferdigheter og lære bioingeniørfaglig analysearbeid. Gjennom analysearbeidet skal de lære seg å se sammenhengen mellom teori og praksis. De skal også lære seg å følge sikkerhetsrutinene knyttet til alt praktisk laboratoriearbeid. Gruppearbeid Strukturert og forpliktende gruppearbeid brukes gjennom hele studiet for å legge til rette for gode læringsprosesser. Problembaserte og andre typer oppgaver, prosjekter og kollokvier skal fremme læring av fagstoff, gi trening i samarbeid og utvikle relasjonskompetanse. Det vises til undervisningsplaner for nærmere detaljer om krav til oppgaver. Gjennom gruppedeltakelse utfordres studentene utfordres til diskusjon og debatt for å tydeliggjøre egen fagforståelse og reflektere over egne holdninger og handlinger i kommunikasjon med andre. Studenten blir dermed ikke bare ansvarlig for egen læring, men får også et ansvar for å bidra til medstudenters læring. Studentgruppen til enhver tid vil ha tilegnet seg ulike kunnskaper og erfaringer og kunne være en ressurs for hverandre. Forelesninger Forelesninger benyttes først og fremst innenfor områder av fagfeltet hvor det ikke finnes dekkende litteratur eller der hvor litteraturen er svært omfattende. Videre benyttes de til å gi oversikt, synliggjøre sammenhenger og drøfte relevante problemstillinger innenfor et fagområde. Kunnskap er i kontinuerlig endring, og derfor benyttes også forelesninger til å presentere og diskutere nyere forskning og forskningsresultater. Seminarer Hensikten med seminarene er at studentene skal oppøve ferdigheter i faglig formulering, refleksjon og debatt når faglærer er med. De gir studentene muligheter for å presentere fagstoff og tilrettelegge for og delta i faglig diskusjon. Eksterne fagpersoner hentes enkelte ganger inn for presentere aktuelle faglige problemstillinger. Prosjektoppgaver Prosjektoppgaver utføres både individuelt og i grupper. Gjennom prosjektoppgaver skal studentene lære å se sammenhenger og utvikle dypere kunnskap og forståelse. Oppgavene skal gi erfaring med noen av de utfordringer som ligger i vitenskapelig arbeidsmåte. De skal utvikle ferdigheter til systematisk metodebruk som teoretisk forankring, datainnsamling, analyse, diskusjon, skriftlig formulering og muntlig formidling. Studentene skal utarbeide problemstillinger og arbeide både selvstendig og samarbeide i grupper. Mapper Mapper brukes for å skape struktur i studentens læring. De vil også i enkelte emner inngå som grunnlag for vurdering. Jf vurderingskapitlet. En mappe er en systematisk samling av studentens skriftlige dokumentasjon av studieoppgaver og brukes gjennom hele studiet. Skriving er et viktig læringsredskap som gir dypere fagforståelse samtidig som studenten får trening i å utrykke egen fagkunnskap. Mapper er dessuten et viktig hjelpemiddel for å kunne se sammenhenger mellom ulike deler av studiet. Mappen skal inneholde studieoppgaver der forsknings- og erfaringsbasert kunnskap blant annet integreres med praktiske oppgaver og erfaring fra praksisstudiene. Studentene må selv velge og samle

19 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL stoff og reflektere over sine valg og sin læring. Et vesentlig element er også at studentene aktivt må bruke sine medstudenter til å få respons og tilbakemelding på de skriftlige oppgavene for å styrke oppbyggingen av sin egen kompetanse. Emnet International Public Health er felles for flere av studiene på avdelingen, og arbeidsmåtene beskrives samlet her: The didactical approach is group work supported by lectures, workshops, selfstudies and field trips. Groups consisting of approximately 5 students focus on assignment work supervised by their tutors. Part I and part II include 2 assignments each. See the course description for further details. All approaches have a focus on interactivity in promoting knowledge exchange and on inter-professional collaborative dialogue, enhancing self-awareness in the professional role. The students will practice in decision-making and problem-solving, regarding client centered and evidence based practice. Praksisstudier Praksis er en sentral læringsarena og en viktig arbeidsmåte for å tilegne seg bioingeniørfaget. Det vektlegges at studentene tidlig blir kjent med yrket, og at de møter praksisfeltet tidlig i studiet. Interne praksisstudier foregår i bioingeniørutdanningens laboratorier. Eksterne praksisstudier finner sted hos samarbeidende institusjoner i Osloregionen og enkelte andre sykehuslaboratorier i Norge. Kunnskaper fra interne praksisstudier er et viktig grunnlag for eksterne praksisstudier. I interne praksisstudier legges det til rette for at studentene skal lære å utføre og forstå sentrale analyser og metoder og knytte disse til medisinske problemstillinger og laboratoriediagnostikk. Til intern praksis hører skriftlig dokumentasjon som utarbeides individuelt eller i gruppe. I eksterne praksisstudier legges det vekt på at læring knyttes til situasjoner og problemstillinger i praksisfeltet slik at studentene skal få erfaring med de oppgaver og det ansvar yrkesutøvelsen omfatter. I tillegg skal de skaffe seg innsikt i medisinske laboratoriers funksjon i sykehus og helsevesenet for øvrig og forstå betydningen av samarbeid med kolleger og andre yrkesgrupper. Internasjonalisering Høyskolen har bilaterale avtaler for studentutveksling, og det er utarbeidet kriterier for studentutveksling og utenlandsopphold. Bioingeniørutdanningen legger til rette for at studentene kan gjennomføre inntil 3 måneders studium i 3. studieår. Tilbudet er knyttet til det valgbare emnet, praksis og bacheloroppgaven. Alle skriftlige oppgaver tilknyttet utvekslingen må skrives på engelsk. Utdanningen benytter gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner, og egne lærere henter kunnskap og erfaring fra utveksling ved de samme institusjonene. I det valgbare emnet International Public Health er undervisning, eksamen og pensum på engelsk. Studenter kan søke om å få avlegge eksamen på norsk. Det valgbare emnet Therapeutic Drug Monitoring and Analysis har pensum som i sin helhet er på engelsk. Undervisningen gjennomføres på engelsk dersom utenlandske utvekslingsstudenter som ikke er fra Skandinavia, deltar. Studentene kan velge om de vil ta eksamen på engelsk og norsk. Vurdering Vurderingsformene har nær sammenheng med mål, innhold og arbeidsformer. De skal fremme studentenes læringsprosess og samtidig gi utdanningen og studentene informasjon om studieprogresjon og studieresultat. En viktig del av vurderingen skal gi studenten tilbakemeldinger i forhold til læringsprosessen med tanke på videre læring og foregår fortløpende gjennom hele studiet med tilbakemeldinger både fra

20 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL lærere og medstudenter. Studentene får tilbakemelding på praktisk arbeid, rapporter, gruppeoppgaver og framlegg. Ekstern praksis vurderes i henhold til fastsatte kriterier. Summativ vurdering skal bedømme hva studenten har lært etter fullført emne og skjer i form av eksamen. De ulike eksamensformene skal gjenspeile læringsmålenes form og innhold. Skikkethet Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Særskilt skikkethetsvurdering i henhold til Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av benyttes i spesielle tilfeller. Det er når andre formelle og uformelle virkemidler underveis i studiet ikke har avhjulpet situasjonen. Viktigste virkemiddel er at studenten ikke består eksamen eller praksis. Obligatorisk studiedeltakelse Flere deler av studiet har obligatorisk studiedeltakelse. Det vises til fellesbestemmelser om obligatorisk studiedeltakelse ved Avdeling for helsefag og Bioingeniørutdanningens egne bestemmelser. Det kreves 90 % deltakelse i praktisk laboratoriearbeid internt ved utdanningen og ekstern praksis for å kvalitetssikre studentens læringsutbytte. I timeplanfestede gruppearbeider og enkelte seminarer stilles det krav om 80 % deltakelse. Læringsutbyttet avhenger av interaksjon mellom studenter og lærer og studentene i mellom. Et mangfold av kunnskap og erfaring er må være representert i diskusjonene. Bestemmelser for International Public Health: The following activities are compulsory: the group meetings with the tutor, the work on the group assignments and oral presentation of the assignments. The interaction between students and tutors as well as interaction among students enhances learning outcomes and reflection skills. Studiekrav, praksis, og eksamen For å framstille seg til eksamen må studiekrav, praksis og krav til obligatorisk studiedeltakelse i emnet være bestått/godkjent. Studiekrav er obligatorisk arbeid eller obligatoriske oppgaver som studentene skal ha levert innen gitte tidsfrister, jfr. Fellesbestemmelser om studiekrav ved Avdeling for helsefag. Bestått praksis forutsetter at studenten er vurdert i forhold til fastsatte vurderingskriterier. Alle karakterer vil fremkomme på vitnemålet, og det blir ikke gitt samlekarakter. 1. studieår Emne 1- Helseprofesjonenes grunnlag The Foundation and Basis of the Health Professions Eksamen i Helseprofesjonenes grunnlag 10 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene Eksamensform: Individuell muntlig eksamen, inntil 20 min. Vurderingsuttrykk: Bestått /ikke bestått Tidspunkt: 1. semester Ekstern sensor vurderer 10 % av kandidatene. Intern sensor vurderer alle.

21 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL Emne 2 - Grunnlag for biomedisinsk analyse Fundamentals of Biomedical Analysis Eksamen i Grunnlag for biomedisinsk analyse - 20 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene for emnet Eksamensform: Individuell kombinert eksamen: Mappeeksamen og skriftlig eksamen (3 timer) Vurderingsuttrykk: A-F-skala Mappeeksamen teller 30 % og skriftlig eksamen 70 %, men karakter F på én av delene fører til at eksamen som helhet får karakter F Tidspunkt: 2. semester Ekstern sensor vurderer 20 % av kandidatene. Intern sensor vurderer alle. Emne 3 - Hematologi Hematology Eksamen i Hematologi - 10 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene for emnet Eksamensform: Individuell muntlig eksamen basert på mappe Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 2. semester To sensorer vurderer alle kandidater. Den ene er ekstern på 20 % av kandidatene. Emne 4 - Cellebiologi Cell Biology Eksamen i Cellebiologi 20 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene for emnet Eksamensform: Individuell kombinert eksamen: Mappeeksamen og skriftlig eksamen (3 timer). Mappen skal bestå av ca 6 oppgaver. Omfanget på oppgaven varierer og angis i undervisningsplanen. Vurderingsuttrykk: A-F-skala Hver av delene teller 50 %, men karakter F på én av delene fører til at eksamen som helhet får karakter F. Tidspunkt: 2. semester Ekstern sensor vurderer 20 % av kandidatene. Intern sensor vurderer alle. For å kunne begynne i 2. studieår må 1. studieår være bestått. 2. studieår Emne 5 - Biokjemisk analyse Medical Biochemistry Eksamen i Biokjemisk analyse - 20 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene i emnet Eksamensform: Individuell muntlig eksamen inntil 30 min. Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 3. eller 4. semester Ekstern og intern sensor vurderer alle kandidatene. Emne 6 - Morfologisk analyse

22 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL Morphology Eksamen i Morfologisk analyse - 10 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene i emnet Eksamensform: Individuell muntlig eksamen inntil 30 min. Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A - F Tidspunkt: 3. eller 4. semester Ekstern og intern sensor vurderer alle kandidatene. Emne 7 - Mikrobiologi og medisinsk immunologi Microorganisms and Immunological Diagnostics Eksamen i Mikrobiologi og medisinsk immunologi - 10 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene i emnet Eksamensform: Individuell muntlig eksamen inntil 30 min. Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A - F Tidspunkt: 3. eller 4. semester Ekstern og intern sensor vurderer alle kandidatene. Emne 8 - Medisinsk laboratoriediagnostikk og statistikk Medical Laboratory Diagnostics and Statistics Studiekrav Statistikk Innhold: De 4 siste læringsmål i emnets læringsmålliste Form: Individuell skriftlig prøve, 3 timer Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Tidspunkt: 4. semester Faglærer vurderer alle kandidatene. Studiekravet må være bestått for å fremstille seg til eksamen i emnet. Eksamen i Medisinsk laboratoriediagnostikk og statistikk - 20 sp Eksamensinnhold: Øvrige læringsmål i emnet (jfr. studiekravet ovenfor) Eksamensform: Prosjektoppgave på sider i gruppe på 3-5 studenter over 3 uker Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Tidspunkt: 4. semester Ekstern sensor utarbeider vurderingskriterier. To interne sensorer vurderer alle kandidater. For å kunne begynne i 3. studieår må 2. studieår være bestått. 3. studieår Emne 9 Alternativ 1 - International Public Health The requirements concerning compulsory participation have to be fulfilled before the student can take the exam. All papers must be published on the module's web site. The papers must be signed electronically by all members of the group. For further details see the course description.