Fagplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag

Transkript

1 Fagplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag Bachelor Programme in Medical Laboratory Sciences 180 studiepoeng Kull Oppdatert 2011 Fakultet for helsefag Høgskolen i Oslo og Akershus Godkjent av Avdelingsstyret med siste endring vedtatt av avdelingsstyret

2 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL / Innledning Fagplanen er hjemlet i lov av nr 15 om universiteter og høyskoler, rammeplan for bioingeniørutdanning av 1. juli 2004 fastsatt av Kunnskapsdepartementet og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo av Fullført studium gir 180 studiepoeng. Det kvalifiserer til bachelorgrad i bioingeniørfag og gir grunnlag for å søke om autorisasjon som bioingeniør i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, 48. Alle studiene innenfor helse- og sosialsektoren har som formål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som har tilegnet seg kunnskap og forståelse innenfor en felles referanseramme. Studenten skal planlegge og organisere helhetlige tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Formålet er å utdanne kandidater som kan samarbeide tverrfaglig i tråd med intensjonene i Lov om helsepersonell. Bioingeniørstudiet har derfor i henhold til rammeplanen samme innholdsdel på 15 studiepoeng som andre helse- og sosialfagstudier innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Bioingeniørfaget omfatter metodologisk og medisinsk kunnskap kombinert med avansert teknologisk kunnskap. Studiet kvalifiserer for arbeid innen alle typer medisinske laboratorier. Det kvalifiserer også for arbeid innen medisinsk industri, miljørettet helsevern, smittevern og medisinsk forskning. En sentral oppgave for bioingeniører i medisinske laboratorier er innsamling, bearbeiding og analysering av prøvemateriale fra pasienter. Bioingeniøren er ansvarlig for å utgi pålitelige analyseresultater til rett tid. Analyseresultatene brukes i diagnostisering og behandling av pasienter. Nøyaktighet og ærlighet i analysearbeidet er absolutt nødvendig og vektlegges gjennom hele studiet. Studenten skal opparbeide kvalifikasjoner som setter dem i stand til å følge opp og påvirke utviklingen i faget og samfunnets krav til bioingeniørfaglige tjenester. Store deler av studiet er praktiske laboratorieoppgaver som foregår i høyskolens laboratorier. Studenten har også praksis ved ulike sykehus- og forskningslaboratorier i regionen. Høyskolen har med sin beliggenhet i Oslo god tilgang på kompetanse innenfor alle de ulike fagområdene. Mål Studiet skal utdanne kvalifiserte, ansvarsbevisste og reflekterte yrkesutøvere til arbeid primært i medisinske laboratorier. Høgskolen skal legge til rette for at studenten kan tilegne seg kvalifikasjoner som er i tråd med samfunnets krav til medisinske laboratorietjenester. Studenten skal etter endt utdanning ha kvalifikasjoner som gir grunnlag for å opparbeide den kompetansen som er nødvendig for å ivareta dagens og fremtidens behov for bioingeniørfaglige tjenester. Den raske utviklingen innen bioingeniørfaget krever at studiet er nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert, fremtidsrettet og i kontinuerlig dialog med yrkesfeltet. Etter fullført utdanning skal bioingeniørene kunne utføre sine oppgaver på en selvstendig og reflektert måte. De skal ha utviklet evne til etisk refleksjon og miljøbevissthet samt kritiske holdninger til eget arbeid. Bioingeniørene skal møte pasienter med empati og respekt og ha utviklet evne til kommunikasjon og samhandling med pasienter, kolleger og andre yrkesgrupper. Oslo som storby har et økende antall innbyggere med ulik kulturell og etnisk bakgrunn, noe som naturlig gjenspeiles innen helsevesenet. Bioingeniørutdanningen utnytter denne muligheten ved å tilrettelegge for at studenten utvikler sosial og kulturell kompetanse til å møte utfordringene som det flerkulturelle samfunn gir. Utdanningen har i tillegg fordelen av å ha en studentmasse som avspeiler dette mangfoldet, noe som bidrar til flerkulturell erfaring og forståelse. Studiet tar sikte på å utvikle et helhetsperspektiv ved at teori underbygger den praktiske yrkesutøvelsen og omvendt. Denne nære sammenhengen mellom teori og praksis skal bidra til refleksjon over det praktiske arbeidet. Dette innebærer både en pasientnær praksis og en praksis

3 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL / som har fokus på samarbeidet mellom yrkesgrupper i helsevesenet. Bioingeniører har også ansvar for faglig veiledning i forhold til kolleger, pasienter, pårørende og studenter. Læringsutbytte Felles innholdsdel for helse- og sosialfagene omfatter humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Rammeplanen for bioingeniørutdanning (2004) setter opp følgende mål for disse fagene: Felles innholdsdel for helse- og sosialfagene omfatter humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Rammeplanen for bioingeniørutdanning (2004) setter opp følgende mål for disse fagene: Kandidaten skal kunne lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen kunne begrunne sine handlinger overfor brukere, andre yrkesutøvere og overfor arbeidsgivere ut fra et vitenskapsteoretisk og forskningsmetodisk syn kunne dokumentere eget arbeid, utføre prosjektarbeid og evaluere eget arbeid vise et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter identifisere etiske dilemmaer på samfunnsplan og i praktisk helsearbeid reflektere over etiske problemstillinger, få etisk handlingsberedskap og kunne avsløre verdikonflikter kjenne rammene for egen yrkesgruppe og oppgavefordelingen mellom helse- og sosialfagyrkene kunne kommunisere med mennesker med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn være lagarbeider og kunne samarbeide med brukere/pasienter og andre yrkesgrupper vise kunnskap om konfliktløsning. I henhold til utdanningsspesifikk del av Rammeplan for bioingeniørutdanning (2004) skal bioingeniørene ta ansvar for intern opplæring innenfor sine fagområder, og delta i undervisning og veiledning av kolleger og studenter, pasienter og samarbeidende helsepersonell. Bioingeniørens yrkesspesifikke kompetanse er knyttet til å utføre blodprøvetaking av pasienter ivareta preanalytiske forhold og behandle biologisk prøvemateriale tappe blodgivere og fremstille blodprodukter beherske teknikker og anvende metoder og analyseinstrumenter som benyttes i medisinske laboratorier vurdere laboratoriemetodenes muligheter, begrensninger og feilkilder vurdere analyseresultaters pålitelighet og deres statistiske og medisinske sannsynlighet arbeide med kvalitetsutvikling av laboratorietjenestene forstå laboratoriemedisinens plass i helsevesenet følge yrkesetiske retningslinjer kontinuerlig oppdatere og videreutvikle kunnskaper og gjennomføre utviklingsarbeid. Læringsmålene i fagplanen er forankret i disse kvalifiseringsmålene og er beskrevet i tilknytning til hvert fag under Innhold. Innhold Bioingeniørfaget består av en integrering av ulike naturvitenskapelige og medisinske fagområder med et humanistisk og samfunnsvitenskapelig perspektiv som kreves i et helsefag. Studiet er bygget opp rundt tre integrerte hovedtemaer:

4 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL / helse og sykdom biomedisinsk analyse og metodikk profesjon, yrkesrolle og kunnskapshåndtering. Hovedtemaene er koblet tett sammen og danner grunnlaget for den kompetansen som er nødvendig for fremtidig yrkesfunksjon. Studiet er organisert i 13 emner. Hvert studieår har forskjellig overordnet fokus og omfatter 60 studiepoeng. Fokus i 1. studieår: Grunnlaget for biomedisinsk analyse og laboratoriemedisin Formålet er å legge grunnlaget for bioingeniørfaglig yrkeskvalifisering. Studieåret starter med "Helseprofesjonenes fellesgrunnlag" som omfatter vitenskapsteori, etikk og kommunikasjon. De andre emnene vektlegger integrering av medisinske og naturvitenskapelige fag relatert til bioingeniørfaglig virksomhet. Studenten har praksis på poliklinikk. Fokus i 2. studieår: Biomedisinsk analyse, metodikk og diagnose Formålet er å kvalifisere for virksomhet knyttet til bioingeniørens kjernekompetanse; prøvetaking, analyse, kvalitetssikring og vurdering av prøvesvar som et ledd i diagnostisering og behandling av pasienter. Sykdomslære inngår som et viktig grunnlag for kvalifisering til yrket. I dette året har studenten praksis i et medisinsk laboratorium. Fokus i 3. studieår: Bioingeniør og profesjonskunnskap i praksis Formålet er videre kvalifisering til bioingeniøryrket, der sentrale tema er; kvalitetsutvikling, kunnskapsbasert praksis og etisk refleksjon i forhold til profesjonsutøvelse og yrkesrolle. Studenten får velge mellom fire alternative emner innen et spesialfelt. De skal også ha praksis i et medisinsk spesiallaboratorium og i blodbank. Studiet avsluttes med en bacheloroppgave i bioingeniørfag. 1. studieår Grunnlaget for biomedisinsk analyse og laboratoriemedisin Emne 1 Helseprofesjonenes grunnlag 10 sp Etikk 2 sp, profesjon, samhandling, kommunikasjon og konfliktløsning 1,5 sp og vitenskapsteori og forskningsmetode 1,5 sp. Helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse er basert på et felles verdigrunnlag. Et helhetlig syn på mennesket og respekt for dets integritet, autonomi og rett til medbestemmelse står sentralt. Emnet inneholder grunnleggende kunnskap om helseprofesjonen og har hovedvekt på emner som danner en felles referanseramme for de ulike profesjonenes yrkesutøvelse. Læringsmål som er felles for flere av studiene på avdeling for helsefag Studenten skal kunne beskrive etiske teorier og begreper som er relevante for helsefaglig praksis beskrive sentrale begreper innen profesjonell helsefaglig kommunikasjon gjøre rede for innholdet i tverrkulturell kommunikasjon beskrive ulike syn på kultur, helse og sykdom beskrive hva som kjennetegner vitenskapelig kunnskap og gjøre rede for vitenskapelige metoder som er relevante for helsefagene gjøre rede for ulike former for kunnskap i helsefag, samt diskutere forholdet mellom teori og praksis.

5 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL / Læringsmål som er spesifikke for bachelorstudiet i bioingeniørfag diskutere forholdet mellom etikk og moral, og drøfte etiske dilemmaer i bioingeniørfaglig praksis gjøre rede for strategier for god kommunikasjon, problemløsning og samarbeid i grupper gi en beskrivelse av profesjonsbegrepet og gjøre rede for kjennetegnet ved den bioingeniørfaglige profesjon vise kunnskaper om bioingeniørens yrkesrolle i et historisk og fremtidsrettet perspektiv kjenne til hovedinnholdet i lover og forskrifter som er relevant for den bioingeniørfaglige profesjon. Sentrale temaer sentrale etiske teorier profesjonsetikk aktuelle etiske dilemmaer kommunikasjonsteorier praktisk kommunikasjon kulturforståelse og tverrkulturell kommunikasjon samarbeid og problemløsning i grupper profesjonsbegrepet helse, sykdom og kultur kunnskapssøk, kunnskapsformidling og kritisk kildevurdering vitenskapsteori og vitenskapelige metoder helselovgivning. Emne 2 Grunnlag for biomedisinsk analyse 20 sp 1. og 2. semester Etter endt emne skal studenten ha innsikt i bioingeniørens ulike arbeidsområder og yrkesrolle og ha tilegnet seg elementær medisinsk kunnskap. For å forstå og utføre analyser må studenten kunne anvende grunnleggende kunnskaper innen kjemi, fysikk, matematikk, anatomi, fysiologi og statistikk. Studenten skal lære seg å arbeide nøyaktig og pålitelig med enkle kjemiske og biomedisinske analyser og lære å mikroskopere celler og vev. Læringsmål Studenten skal kunne kjenne til og drøfte anvendelsen av yrkesetikk beskrive ulike typer humant prøvemateriale og hvordan prøver tas, behandles og oppbevares ta blodprøver av medstudent beskrive menneskeorganismens makroskopiske og mikroskopiske oppbygning vise innsikt i menneskeorganismens funksjoner beskrive sykdomsårsaker og sykdomsprosesser og anvende medisinsk terminologi vise innsikt i sikkerhetsrutiner og håndtere kjemikalier og biologisk materiale på en forsvarlig måte forklare og anvende grunnleggende kjemisk teori og prinsipper relatert til bioingeniørfaget beskrive grunnleggende laboratorietekniske prinsipper og målemetoder vise grunnleggende ferdigheter i praktisk laboratoriearbeid bruke grunnleggende statistiske begreper innenfor kvalitetskontroll.

6 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL / Sentrale temaer yrkesetiske retningslinjer prøvetaking, prøvemateriale, preanalytiske forhold og forholdsregler mot smitte vev, organer og organsystemers oppbygning, funksjon og sammenheng mikroskopering av celler og vev generell patologi og medisinsk terminologi stoffer, reaksjoner, løsninger og konsentrasjon kjemiske bindinger og krefter syrer, baser, buffere fellingsreaksjoner og komplekser fotometri og optikk grunnleggende statistikk. Emne 3 Hematologi 10 sp 2. semester Etter endt emne skal studenten kunne forklare og anvende noen kjemiske teorier og prinsipper og vise innsikt i sammenhengen mellom biomedisinske analyser og sykdom med hovedvekt på hematologi. I løpet av emnet skal han/hun lære seg å mikroskopere celler og vev, utføre analyser av blodets komponenter og kjenne til hvordan analyseresultater vurderes. I analysearbeidet skal studenten kunne integrere relevant teori innen uorganisk og organisk kjemi, statistikk, anatomi og fysiologi. Studenten skal ha én ukes praksis på poliklinikk der hovedvekten skal ligge på blodprøvetaking av pasienter og refleksjon rundt yrkesetikk og pasientkontakt. Læringsmål Studenten skal kunne beskrive sykdomsprosesser og deres årsaker, med hovedvekt på blodsykdommer utføre og forklare prinsipper for vanlige hematologiske analyser og koagulasjonsanalyser og forklare deres betydning for diagnostikk og behandling forklare hvordan blodet fungerer som transport- og buffersystem gjøre rede for preanalytiske forhold og begrepene biologisk og analytisk variasjon anvende kvalitetskontroll og vurdere analyseresultater vise innsikt i og følge prosedyrer for smitteforebygging forklare og anvende aktuelle kjemiske teorier og prinsipper beskrive organiske stoffers struktur og reaksjonsmåte ta blodprøver av pasienter og vise refleksjon rundt yrkesetiske retningslinjer og pasientkontakt. Sentrale temaer blod og benmarg: hematologiske celler og organsystem, sirkulasjon, fysiologi og patofysiologi hemostase hematologiske undersøkelser og koagulasjonsanalyser kvalitetskontroll og kvalitetssikring redoksreaksjoner, termodynamikk og reaksjonskinetikk organiske grupper, nomenklatur, isomeri, reaksjonstyper og mekanismer.

7 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL / Emne 4 Cellebiologi 20 sp 2. semester Etter endt emne skal studenten ha tilegnet seg essensielle kunnskaper innen biokjemi, cellebiologi og genetikk. Studenten skal videre vise innsikt i samspillet mellom mikroorganismer og menneskets immunforsvar. I løpet av emnet skal han/hun utføre enkelte biokjemiske, immunologiske og genteknologiske analyser som legger grunnlaget for videre kvalifisering i biomedisinsk analyse og laboratoriediagnostikk. Én ukes praksis på poliklinikk med hovedvekt på blodprøvetaking av pasienter inngår i emnet. Læringsmål Studenten skal kunne gjøre rede for eukaryote og prokaryote cellers oppbygning, funksjon og metabolisme beskrive biologiske makromolekylers struktur og egenskaper drøfte hvordan biokjemiske forhold kan virke inn på helse og sykdom gjøre rede for enzymers funksjon som biologiske katalysatorer utføre analyser og gjøre rede for noen metoder til påvisning av karbohydrater, proteiner, enzymer, lipider og nukleinsyrer dyrke eukaryote og prokaryote celler og vise kjennskap til betingelser for vekst beskrive prinsipper innen grunnleggende genetikk og vise innsikt i forholdet mellom arv og sykdom utføre fenotyping, genotyping og enkle genteknologiske analyser beskrive immunsystemets oppbygning og funksjon vise kjennskap til hvordan antigen-antistoffreaksjoner brukes i immunologiske analyser beskrive likheter og forskjeller mellom bakterier, virus, sopp og parasitter beskrive hvordan enkelte mikroorganismer forårsaker sykdom Sentrale temaer eukaryote og prokaryote cellers oppbygning, funksjon og metabolisme biologiske molekylers struktur, nomenklatur og reaksjonsmåter biokjemiske analyser og reaksjonskinetikk grunnleggende genetikk immunsystemets oppbygning og funksjon grunnlaget for analyser basert på antistoff-antigen reaksjoner ulike grupper mikroorganismer

8 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL / studieår Biomedisinsk analyse, metodikk og diagnose Emne 5 Biokjemisk analyse 20 sp 3. eller 4. semester Etter fullført emne skal studenten ha utviklet kvalifikasjoner knyttet til prøvetaking og pasientbehandling, biokjemiske og immunologiske analysemetoder, kvalitetsutvikling og vurdering av prøvesvar. I emnet inngår åtte ukers praksis på et medisinsk biokjemisk laboratorium. Læringsmål Studenten skal kunne utføre og vurdere resultatene av utvalgte analyser som gjøres i medisinske laboratorier gjøre rede for ulike analyseprinsipper og deres anvendelse gjøre rede for hvordan ulike laboratorieundersøkelser kan benyttes til diagnostikk av sykdom, til å følge behandling og vurdere prognoser. beskrive hvordan referansegrenser bestemmes kvalitetssikre analyseresultater forklare hvordan antistoffreagenser framstilles og anvendes i immunologiske analysemetoder utføre og forklare prinsipper for ulike immunologiske metoder og gjøre rede for feilkilder knyttet til metodene mestre prøvetaking av pasienter og ivareta pasienten i prøvetakingssituasjonen sikre god prøvekvalitet ved riktig forbehandling, oppbevaring, forsendelse og fordeling av prøvemateriale anvende hematologimaskin, vurdere prøveresultater og tolke plot bruke analyseautomat innen medisinsk biokjemi og redegjøre for aktuelle måleprinsipper vise kjennskap til vurderingskriterier for valg av analyseautomat vise innsikt i laboratoriets kvalitetssystem og laboratorie-informasjonssystem (LIS) kommunisere og samhandle med mennesker med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn. Sentrale temaer enzymatiske, kjemiske og immunologiske analyseprinsipper metodevurdering metodetilpasning og kvalitetskontroll prøvetaking og pasientbehandling pre- og postanalytiske arbeid og laboratorie-informasjonssystemer (lis) anvendelse av analyseautomater kvalitetskontrollsystem laboratorieresultaters diagnostiske betydning.

9 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL / Emne 6 Morfologisk analyse 10 sp 3. eller 4. semester Etter fullført emne skal studenten ha kunnskaper knyttet til endringer i celler og vev ved sykdom og kunne påvise dette ved korrekt fremstilling og behandling av prøver fra forskjellige typer kroppsvæsker, vev og celler. Læringsmål Studenten skal kunne utføre sentrale metoder som brukes i histopatologi og cytologi og forklare prinsippene for disse gjøre rede for endringer i celler og vev ved sykdom og forklare hvordan påvisning av dette kan brukes diagnostisk forklare endringene som skjer i blodet ved forskjellige typer blodsykdommer og forklare hvordan påvisning av disse kan brukes diagnostisk vise ferdigheter i mikroskopering av kroppsvæsker, celler og vev vurdere kvaliteten av eget arbeid drøfte aktuelle etiske problemstillinger. Sentrale temaer spesiell patologi og cytologi teknikker og metoder som brukes i histopatologi og klinisk cytologi immunhistokjemi og in situ hybridisering blodutstryk og benmarg urinmikroskopi fargekjemi. Emne 7 Mikrobiologi og medisinsk immunologi 10 sp 3. eller 4. semester Etter fullført emne skal studenten vise innsikt i hvordan mikroorganismer forårsaker sykdom og kunne påvise, identifisere og resistensbestemme enkelte vanlige mikroorganismer. I tillegg skal de vise innsikt i immunologiske sykdommer og utføre immunologiske analyser. Læringsmål Studenten skal kunne gjøre rede for egenskapene til noen humanpatogene mikroorganismer og forklare hvordan disse kan framkalle infeksjonssykdommer påvise, isolere og identifisere enkelte viktige humanpatogene mikrober og utføre resistenstesting overfor antibiotika påvise mikroorganismer ved hjelp av immunologiske og genteknologisk metode beskrive virkningsmekanismer for antibiotika og forklare resistensmekanismer og resistensutvikling hos bakterier drøfte hvilken betydning funn av ulike mikroorganismer har i et prøvemateriale beskrive hvordan antistoffreagenser framstilles og anvendes i immunologiske analysemetoder utføre og forklare prinsipper for ulike immunologiske metoder og gjøre rede for feilkilder knyttet til metodene

10 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL / vise innsikt i metodenes bruksområder, muligheter og begrensninger gjøre rede for hvordan laboratorieanalyser brukes i diagnostikk av immunologiske sykdommer gjøre rede for hvordan infeksjoner kan påvises ved hjelp av antistoffundersøkelser. Sentrale temaer påvisning og identifikasjon av mikroorganismer antimikrobielle midler og påvisning av mikrobers følsomhet/resistens infeksjonssykdommer, patogenese og immunsvar immunologiske analyser immunologiske sykdommer. Emne 8 Medisinsk laboratoriediagnostikk og statistikk 20 sp 3. og 4. semester Etter fullført emne skal studenten kunne redegjøre for ulike laboratorieundersøkelsers medisinske betydning og anvende statistiske metoder til vurdering av analysekvalitet. Emnet går på tvers av de andre emnene i andre år og er delvis integrert i disse for at studenten skal få helhet og se sammenheng mellom de forskjellige laboratoriespesialitetene. Den inkluderer også kunnskap om og refleksjon over samarbeid med pasient og relevante faggrupper. Emnet avsluttes med et prosjekt. Læringsmål Studenten skal kunne beskrive sykdommer, sykdomsprosesser og sykdomsårsaker forklare ulike laboratorieundersøkelsers relevans og betydning for forebygging, diagnostisering og behandling av sykdom vise kjennskap til strålevern og bruk av isotoper i laboratoriet vise kjennskap til nukleærmedisinske undersøkelser drøfte etiske problemstillinger knyttet til laboratorieundersøkelser identifisere og reflektere over etiske problemstillinger i praksis vise ferdigheter i kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning dokumentere kunnskap om statistiske metoder og utføre statistiske beregninger anvende relevant statistikk til vurdering av analysekvalitet, sammenligning av metoder og beregning av referanseverdier vise innsikt i avviksbehandling vurdere analyseresultaters pålitelighet og dere statistiske og medisinske sannsynlighet. Sentrale temaer sykdomsprosesser pasienten og laboratorieundersøkelsen epidemiologi kvalitetskontroll og kvalitetsvurdering deskriptiv statistikk parametriske og ikke-parametriske metoder regneark og statistikkprogram metodevurdering etikk profesjon, samhandling og kommunikasjon.

11 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL / studieår Bioingeniør og profesjonskunnskap i praksis Emne 9 - Valgbart emne 10 sp 5. semester Studenten skal velge ett av følgende emner: 1. International Public Health 2. Therapeutic Drug Monitoring and Analysis 3. Nukleærmedisin 4. Klinisk fysiologi Valgt emne gir fordypning innen et tema som blir førende for studentens valg av fordypningsoppgave. To av emnene, International Public Health og Therapeutic Drug Monitoring and Analysis gjennomføres på engelsk. Jf kapitlet om Internasjonalisering som står senere i fagplanen. Emnene gjennomføres hvis de velges av minimum 10 studenter. Dette vil alltid være tilfelle for International Public Health fordi det er obligatorisk emne i flere av de andre bachelorstudiene ved avdelingen. Tilgangen på laboratorieplasser medfører at det for emne 2, 3 og 4 også kan være en øvre grense for hvor mange studenter som kan tas opp til hvert emne. Dette antallet varierer fra år til år. Hvis det melder seg flere studenter enn vi har plasser til, fordeles plassene ved loddtrekning. Studenten må velge et annet emne hvis de har valgt ett som ikke blir gjennomført eller hvis emnet har for mange søkere. Emne 9, alternative 1 International Public Health 10 ECTS 5. semester Public health work is society s organized effort to maintain, improve and promote the population s health, both locally and globally. Interventions are directed towards factors that contribute to better health and factors that might represent a health risk. Public health work is concerned with reducing health inequalities through work on equity, accessibility and quality of services. An increase in disease rates, long term conditions and lifestyle illnesses are expected in the future. This is a consequence of demographic changes and a result of people s health behaviour. Competence in interprofessional collaboration in both public and private sectors is crucial to meeting challenges.

12 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL / Part 1 - The Scope of International Public Health 5 ECTS Learning outcomes On successful completion of this part the student will achieve the following learning outcomes: Knowledge The student is able to describe the challenges in health and social services, welfare systems, relevant legislation, regulations and agreements, and the role of national and international organizations and institutions describe the development and achievements of public health and discuss future challenges within the field describe social inequalities in health and their consequences nationally and globally discuss inter-professional, evidence-based interventions with clients, focusing on epidemiology and different cost analyses Skills The student is able to address challenges in public health and demonstrate how to intervene professionally in collaboration with others reflect upon democratic development and discuss the principles of universal design from a human rights perspective search for relevant research, and analyze and apply to the findings in their assignment General competences The student is able to apply the tools of innovation and entrepreneurship in public health issues and communicate the results to an audience reflect upon ethical issues and discuss intercultural perspectives in public health Part II - Environmental Conditions and Population Health 5 ECTS Learning outcomes On successful completion of this part the student will achieve the following learning outcomes: Knowledge The student is able to discuss the interactions between environmental conditions and sustainable development related to health describe the impact of climate changes and health care interventions following disasters describe non-communicable and communicable diseases and interprofessional intervention describe issues within mental health and the need for interprofessional priorities discuss injury prevention and issues related to occupational health Skills The student is able to reflect upon the priorities within health and social services, and analyze the consequences for population health

13 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL / demonstrate communication skills to improve health literacy through social marketing in relation to smoking, drugs, physical inactivity and nutrition and reflect on intervention strategies and their efficacy reflect upon a comprehensive view of humanity and human rights General competences The student is able to reflect upon diversity and how different ethnic, religious and cultural background may influence communication between people disseminate public health knowledge in collaborative dialogues with stakeholders Emne 9, alternative 2 Therapeutic Drug Monitoring and Analysis 10 sp 5. semester The overall aim of the module is that students should gain background knowledge of clinical applications in pharmacokinetics, analytic procedures, and monitoring of therapeutic and nontherapeutic drugs (drugs of abuse). Clinical pharmacokinetic assessments and decisions will have to be based on certain general principles that constitute the framework of the discipline Learning objectives After completion of this course the student should apply knowledge of clinical pharmacokinetics and pharmacodynamics to the individualization of drug dosage regimens demonstrate specific problem-solving skills and be able to integrate and apply pharmacokinetic and pharmacodynamics knowledge to optimization of drug dosage regimens in selected therapeutic areas demonstrate knowledge and awareness of drugs of abuse, the analysis of such, and specimen selection and collection show acquaintance with innovation and entrepreneurship as rethinking methods in the health field Topics basic pharmacokinetics and pharmacodynamics basic clinical biomedical procedures drugs of abuse applied pharmacokinetics, pharmacotherapy, toxicology and pathology monitoring and analysis of drugs, as well as schemes for quality assurance procedures and specimen collection presentation and discussion of scientific results source evaluation ethical issues within research business plan in entrepreneurship

14 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL / Emne 9, alternativ 3 Nukleærmedisin 10 sp 5. semester Etter fullført emne skal studenten ha tilegnet seg grunnleggende kunnskap om bruk av radiofarmaka til diagnostikk og behandling av pasienter. Læringsmål Studenten skal kunne beskrive biologiske effekter av ioniserende stråling vise kjennskap til apparatur og fysiske prinsipper som nukleærmedisin og positronsemmisjonstomografi (PETCT) bygger på beskrive bruk og virkning av ulike radiofarmaka i nukleærmedisinsk diagnostikk og behandling forklare bildedannelse i nukleærmedisin gjenkjenne anatomiske strukturer og beskrive patologiske forandringer i bildematerialet beskrive anvendelsen av dataanalyser i nukleærmedisinske undersøkelser beskrive sentrale prinsipper for planlegging og gjennomføring av ulike nukleærmedisinske undersøkelser kjenne til ulike typer terapibehandling med radiofarmaka gjøre rede for observasjon og oppfølging av pasienter ved nukleærmedisinske undersøkelser. vise kjennskap til innovasjon og entreprenørskap som metode for helsefaglig nytenkning Sentrale temaer strålefysikk strålevern radiofarmaka etikk og pasientbehandling pet/ct, scintigrafi nukleærmedisinsk bildebehandling organfunksjonsanalyse diagnosikk terapibehandling presentasjon og diskusjon av vitenskapelige resultater kildekritikk statistiske begreper og risikoanalyse innen kliniske studier forskningsetiske problemstillinger forretningsplan i entreprenørskap

15 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL / Emne 9 - alternativ 4 Klinisk fysiologi 10 sp 5. semester Etter fullført emne skal studenten ha tilegnet seg teoretiske og praktiske kunnskaper slik at de er i stand til å gjennomføre og vurdere ulike fysiologiske undersøkelser av pasienter. Læringsmål Studenten skal kunne beskrive fysiologiske prosesser ved de vanligste sykdommene i respirasjonssystemet, sirkulasjonssystemet, nervesystemet og i muskulatur vise kjennskap til de vanligste indikasjonene for kardiopulmonale og respiratoriske belastningsundersøkelser beskrive de viktigste parametrene som måles ved kardiopulmonale og respiratoriske belastningsundersøkelser velge kardiopulmonal undersøkelsesprotokoll ut fra pasientens problemstilling og forutsetning gjennomføre en arbeidsbelastningsundersøkelse gjennomføre måling av spirometri og ventilatorisk kapasitet og vurdere måleresultatene beskrive hvordan hjerte- og/eller lungesykdom påvirker gassutveksling og maksimalt oksygenopptak vise kjennskap til årsaksforhold og behandlingsprinsipper ved KOLS, astma og hjerteinfarkt vise kjennskap til aktuelle analysemetoder i forbindelse med utredning av muskelfysiologiske og nevrofysiologiske problemstillinger vise kjennskap til innovasjon og entreprenørskap som metode for helsefaglig nytenkning. Sentrale temaer respirasjonsfysiologi kardiovaskulær fysiologi muskelfysiologi neurofysiologi arbeidsfysiologi aktuelle diagnostiske metoder (bl.a. ekg, eeg, pulsoksimetri, spirometri, blodtrykk, maksimalt oksygenopptak) presentasjon og diskusjon av vitenskapelige resultater kildekritikk forskningsetiske problemstillinger forretningsplan i entreprenørskap Emne 10 Transfusjonsmedisin og transplantasjonsimmunologi 10 sp 5. semester Etter fullført emne skal studenten kunne utføre det blodbankarbeidet som er nødvendig for å skaffe trygge blodprodukter til pasientbehandling. De skal også ha innsikt i metoder og problematikk knyttet til transplantasjon, stamcellebehandling og in vitro fertilisering. Praksis på blodbank inngår. Læringsmål Studenten skal kunne

16 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL / drøfte hvordan utvelgelse og kontroll av donorer foregår utføre tapping av blodgivere, kvalitetssikre blodprodukter og vise innsikt i hvordan blodprodukter brukes i pasientbehandling gjøre rede for blodtyper og blodtypesystemer som er viktige i transfusjonssammenheng gjøre rede for blodtypeantistoffer som er viktige ved hemolytisk sykdom hos foster og nyfødt, beskrive årsaksmekanismene og hvordan sykdommen behandles begrunne og utføre blodtypeserologiske undersøkelser og gjøre rede for analyseprinsippene beskrive årsaksmekanismer for sykdom hos foster og nyfødt grunnet trombocytantistoffer gjøre rede for laboratorieanalyser som utføres ved transplantasjon og vise kjennskap til når det er aktuelt og mulig å foreta transplantasjon i pasientbehandling vise innsikt i bruk av stamceller i pasientbehandling og forskning vise kjennskap til sæddonasjon, eggdonasjon og in vitro fertilisering identifisere og drøfte etiske problemstillinger. Sentrale temaer transfusjonsmedisin transplantasjon og transplantasjonsimmunologi stamcellebehandling kunstig befruktning lover og forskrifter som regulerer virksomhetene presentasjon og diskusjon av vitenskapelige resultater kildekritikk statistiske begreper og risikoanalyse innen kliniske studier forskningsetiske problemstillinger. Emne 11 Genteknologi og molekylærbiologisk analyse 10 sp 5. og 6. semester Etter fullført emne skal studenten ha innsikt i og oversikt over vanlig brukte molekylærbiologiske og genteknologiske metoder og deres omfattende anvendelsesområde. I tillegg skal de kjenne til forskning innen bioteknologi. De skal også kjenne til etiske dilemmaer og samfunnsdebatt knyttet til anvendelsen av bioteknologi og kjenne til hvordan virksomheten er lovregulert. Læringsmål Studenten skal kunne: gjøre rede for prinsippene og kunne utføre noen aktuelle molekylærbiologiske metoder gjøre rede for faktorer som påvirker kvalitet og vise kjennskap til basale kvalitetskrav i arbeid med genteknologiske metoder vise kjennskap til analyse av genomer/transkriptomer/proteomer uføre enkle homologisøk i databaser vise kjennskap til valg og design av primere forklare forskjellen på genetiske sykdommer som er arvelige og somatiske, ikke arvelige mutasjoner vise innsikt i hvordan epidemier kan kartlegges ved hjelp av genteknologiske metoder identifisere og drøfte etiske dilemmaer knyttet til medisinsk genteknologi. Sentrale temaer genstruktur/genomstruktur DNA-variasjon, mutasjon, reparasjon og polymorfisme

17 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL / grunnleggende molekylærgenetiske metoder bioinformatikk proteomikk lover og forskrifter som regulerer virksomheten. Emne 12 Bioingeniørfaglig praksis 15 sp 5. og 6. semester Etter fullført emne skal studenten ha tilegnet seg forståelse for laboratoriemedisinens plass og bioingeniørens rolle i helsevesenet og utviklet sine bioingeniørfaglige kvalifikasjoner. I emnet inngår åtte ukers praksis innen en annen laboratoriespesialitet enn medisinsk biokjemi. Læringsmål Studenten skal kunne følge laboratoriets daglige rutiner og prosedyrer utføre enkelte analyser som gjøres ved det aktuelle laboratoriet, deriblant molekylærbiologiske analyser vurdere analyseresultaters pålitelighet og medisinske sannsynlighet vurdere bruken av kvalitetssikring og kvalitetskontroll i medisinske laboratorier vise kjennskap til godkjenningsordninger i ulike laboratorier gjøre rede for hvilke oppgaver medisinske laboratorier har innen helsehelsetjenesten og drøfte bioingeniørens yrkesrolle kritisk vurdere eget arbeid drøfte hvordan pasientens integritet ivaretas samarbeide med kolleger og pasienter med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn vise ferdighet i forbedringskunnskap og dokumentere sitt arbeid skriftlig Sentrale temaer regelverk knyttet til laboratoriemedisinsk virksomhet kvalitetsutvikling helse, miljø og sikkerhet forbedringskunnskap Emne 13 Bacheloroppgave 15 sp 6. semester Bacheloroppgaven som gjøres i gruppe, skal gi anledning til å fordypning i et selvvalgt tema som er relevant for bioingeniørfaget. Tema og problemstilling skal godkjennes. Læringsmål Studenten skal kunne planlegge, begrunne, gjennomføre og presentere et faglig fordypningsarbeid utarbeide en bacheloroppgave i tråd med retningslinjer for skriftlig arbeid. Sentrale temaer

18 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL / relevant faglig innhold i forhold til valgt problemstilling prosjektarbeid og oppgaveskriving forskningsmetode og -etikk. Organisering Studiets innhold er organisert i 13 emner. Tabellen viser emneinndeling og plassering. I andre og tredje år kan studentkullet bli delt i to grupper slik at emnerekkefølgen kan bli en annen enn den som tabellen viser. Høstsemester Vårsemester 1. studieår Emne 1 Helseprofesjonenes grunnlag 10 sp Emne 2 Grunnlag for biomedisinsk analyse 20 sp Emne 3 Hematologi 10 sp Emne 4 Cellebiologi 20 sp 2. studieår Emne 5 Biokjemisk analyse 20 sp Emne 8 Medisinsk laboratoriediagnostikk og statistikk 20 sp Emne 6 Morfologisk analyse 10 sp Emne 7 Mikrobiologi og medisinsk immunologi 10 sp 3. studieår Emne 9 Valgbart emne - 4 alternativer 10 sp Emne 10 Transfusjonsmedisin og transplantasjonsimmunologi 10 sp Emne 13 Bacheloroppgave 15 sp Emne 11 Genteknologi og molekylær biologisk analyse 10 sp Emne 12 Bioingeniørfaglig praksis 15 sp Arbeidsmåter Arbeidsmåter er valgt ut fra prinsippet om integrering av teori og praksis. De skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og holdninger integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Medisinsk og naturvitenskapelig teori settes i en bioingeniørfaglig sammenheng og relateres til praksis allerede fra starten av studiet. Studenten skal utvikle et kritisk og gjennomtenkt forhold til kunnskapen han/hun møter i studiet og legge grunnlag for livslang læring i et yrke som er i kontinuerlig utvikling, samtidig som de skal utvikle evne både til å samarbeide og til å jobbe selvstendig, samt til å ta ansvar. Studiet stiller store krav til egenaktivitet og selvstendighet, og det forutsetter studieinnsats som tilsvarer full arbeidsuke. En stor del av studiet omfatter yrkesrelevante og problemorienterte

19 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL / oppgaver hvor problemløsning, aktivitet, refleksjon og samarbeid er en forutsetning. Deler av studiearbeidet forutsetter samarbeid. Den enkelte student får oppfølging i form av veiledning og tilbakemelding på innleverte rapporter og oppgaver underveis i studiet. Studenten får også tilbakemeldinger fra medstudenter, såkalt likemannsvurdering på enkelte av arbeidene. Studenten skal ha innflytelse på og føle ansvar for studiets faglig-pedagogiske utvikling. Dette forutsetter aktiv deltakelse gjennom studieforløpet, med evaluering både av studiets faglige innhold og pedagogiske opplegg. Utdanningen vil legge til rette for og understøtte læring ved følgende undervisnings- og arbeidsformer: Praktisk laboratoriearbeid Høyskolens laboratorier er en viktig læringsarena der studenten skal øve på laboratorietekniske ferdigheter og lære bioingeniørfaglig analysearbeid. Gjennom analysearbeidet skal han/hun lære seg å se sammenhengen mellom teori og praksis. Studenten skal også lære seg å følge sikkerhetsrutinene knyttet til alt praktisk laboratoriearbeid. Gruppearbeid Strukturert og forpliktende gruppearbeid brukes gjennom hele studiet for å legge til rette for gode læringsprosesser. Problembaserte og andre typer oppgaver, prosjekter og kollokvier skal fremme læring av fagstoff, gi trening i samarbeid og utvikle relasjonskompetanse. Det vises til undervisningsplaner for nærmere detaljer om krav til oppgaver. Gjennom gruppedeltakelse utfordres studenten utfordres til diskusjon og debatt for å tydeliggjøre egen fagforståelse og reflektere over egne holdninger og handlinger i kommunikasjon med andre. Studenten blir dermed ikke bare ansvarlig for egen læring, men får også et ansvar for å bidra til medstudenters læring. Studentgruppen til enhver tid vil ha tilegnet seg ulike kunnskaper og erfaringer og kunne være en ressurs for hverandre. Forelesninger Forelesninger benyttes først og fremst innenfor områder av fagfeltet hvor det ikke finnes dekkende litteratur eller der hvor litteraturen er svært omfattende. Videre benyttes de til å gi oversikt, synliggjøre sammenhenger og drøfte relevante problemstillinger innenfor et fagområde. Kunnskap er i kontinuerlig endring, og derfor benyttes også forelesninger til å presentere og diskutere nyere forskning og forskningsresultater. Seminarer Hensikten med seminarene er at studenten skal oppøve ferdigheter i faglig formulering, refleksjon og debatt når faglærer er med. De gir studenten muligheter for å presentere fagstoff og tilrettelegge for og delta i faglig diskusjon. Eksterne fagpersoner hentes enkelte ganger inn for presentere aktuelle faglige problemstillinger. Prosjektoppgaver Prosjektoppgaver utføres både individuelt og i grupper. Gjennom prosjektoppgaver skal studentene lære å se sammenhenger og utvikle dypere kunnskap og forståelse. Oppgavene skal gi erfaring med noen av de utfordringer som ligger i vitenskapelig arbeidsmåte. De skal utvikle ferdigheter til systematisk metodebruk som teoretisk forankring, datainnsamling, analyse, diskusjon, skriftlig formulering og muntlig formidling. Studentene skal utarbeide problemstillinger og arbeide både selvstendig og samarbeide i grupper. Mapper Mapper brukes for å skape struktur i studentens læring. De vil også i enkelte emner inngå som grunnlag for vurdering. Jf vurderingskapitlet.

20 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL / En mappe er en systematisk samling av studentens skriftlige dokumentasjon av studieoppgaver og brukes gjennom hele studiet. Skriving er et viktig læringsredskap som gir dypere fagforståelse samtidig som studenten får trening i å utrykke egen fagkunnskap. Mapper er dessuten et viktig hjelpemiddel for å kunne se sammenhenger mellom ulike deler av studiet. Mappen skal inneholde studieoppgaver der forsknings- og erfaringsbasert kunnskap blant annet integreres med praktiske oppgaver og erfaring fra praksisstudiene. Studenten må selv velge og samle stoff og reflektere over sine valg og sin læring. Et vesentlig element er også at studenten aktivt må bruke sine medstudenter til å få respons og tilbakemelding på de skriftlige oppgavene for å styrke oppbyggingen av sin egen kompetanse. Emnet International Public Health er felles for flere av studiene på avdelingen, og arbeidsmåtene beskrives samlet her: The didactical approach is group work supported by lectures, workshops, selfstudies and field trips. Groups consisting of approximately 5 students focus on assignment work supervised by their tutors. Part I and part II include 2 assignments each. See the course description for further details. All approaches have a focus on interactivity in promoting knowledge exchange and on inter-professional collaborative dialogue, enhancing self-awareness in the professional role. The students will practice in decision-making and problem-solving, regarding client centered and evidence based practice. Praksisstudier Praksis er en sentral læringsarena og en viktig arbeidsmåte for å tilegne seg bioingeniørfaget. Det vektlegges at studenten tidlig blir kjent med yrket, og at de møter praksisfeltet tidlig i studiet. Interne praksisstudier foregår i bioingeniørutdanningens laboratorier. Eksterne praksisstudier finner sted hos samarbeidende institusjoner i Osloregionen og enkelte andre sykehuslaboratorier i Norge. Kunnskaper fra interne praksisstudier er et viktig grunnlag for eksterne praksisstudier. I interne praksisstudier legges det til rette for at studenten skal lære å utføre og forstå sentrale analyser og metoder og knytte disse til medisinske problemstillinger og laboratoriediagnostikk. Til intern praksis hører skriftlig dokumentasjon som utarbeides individuelt eller i gruppe. I eksterne praksisstudier legges det vekt på at læring knyttes til situasjoner og problemstillinger i praksisfeltet slik at studenten skal få erfaring med de oppgaver og det ansvar yrkesutøvelsen omfatter. I tillegg skal de skaffe seg innsikt i medisinske laboratoriers funksjon i sykehus og helsevesenet for øvrig og forstå betydningen av samarbeid med kolleger og andre yrkesgrupper. Internasjonalisering Høyskolen har bilaterale avtaler for studentutveksling, og det er utarbeidet kriterier for studentutveksling og utenlandsopphold. Bioingeniørutdanningen legger til rette for at studenten kan gjennomføre inntil 3 måneders studium i 3. studieår. Tilbudet er knyttet til det valgbare emnet, praksis og bacheloroppgaven. Alle skriftlige oppgaver tilknyttet utvekslingen må skrives på engelsk. Utdanningen benytter gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner, og egne lærere henter kunnskap og erfaring fra utveksling ved de samme institusjonene. I det valgbare emnet International Public Health er undervisning, eksamen og pensum på engelsk. Studenter kan søke om å få avlegge eksamen på norsk.

21 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL / Det valgbare emnet Therapeutic Drug Monitoring and Analysis har pensum som i sin helhet er på engelsk. Undervisningen gjennomføres på engelsk dersom utenlandske utvekslingsstudenter som ikke er fra Skandinavia, deltar. Studenten kan velge om de vil ta eksamen på engelsk og norsk. Skikkethet Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av Obligatorisk studiedeltakelse Utdanningen viser til fellesbestemmelser ved Avdeling for helsefag. Deltakelse kreves for å sikre at studentene har det nødvendige grunnlaget for å nå læingsutbyttene/læringsmålene. Flere deler av studiet har obligatorisk studiedeltakelse. Det vises til fellesbestemmelser om obligatorisk studiedeltakelse ved Avdeling for helsefag og Bioingeniørutdanningens egne bestemmelser. Det kreves minimum 90 % deltakelse i praktisk laboratoriearbeid internt ved utdanningen og ekstern praksis for å kvalitetssikre studentens læringsutbytte. Følgende emner har laboratoriearbeid: 2, 3, 4, 5, 6, 7, 10 og 11. I timeplanfestede gruppearbeider og enkelte seminarer stilles det krav om minimum 80 % deltakelse, se også bestemmelsene under International Public Health nedenfor. Læringsutbyttet avhenger av interaksjon mellom studenter og lærer og studentene i mellom. Et mangfold av kunnskap og erfaring er må være representert i diskusjonene.. Nærmere bestemmelser om obligatorisk studiedeltakelse er angitt i undervisningsplanen for det enkelte emne. Bestemmelser for International Public Health: The following activities are compulsory: the group meetings with the tutor, the work on the group assignments and oral presentation of the assignments. The interaction between students and tutors as well as interaction among students enhances learning outcomes and reflection skills. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil det I den grad det er mulig, bli stilt krav til arbeid som kan kompensere for fraværet. Vurdering Vurderingsformene har nær sammenheng med mål, innhold og arbeidsformer. De skal fremme studentens læringsprosess og samtidig gi utdanningen og studenten informasjon om studieprogresjon og studieresultat. En viktig del av vurderingen skal gi studenten tilbakemeldinger i forhold til læringsprosessen med tanke på videre læring og foregår fortløpende gjennom hele studiet med tilbakemeldinger både fra lærere og medstudenter. Studenten får tilbakemelding på praktisk arbeid, rapporter, gruppeoppgaver og framlegg. Ekstern praksis vurderes i henhold til fastsatte kriterier. Summativ vurdering skal

22 FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG - KULL / bedømme hva studenten har lært etter fullført emne og skjer i form av eksamen. De ulike eksamensformene skal gjenspeile læringsmålenes form og innhold. Studiekrav, praksis, og eksamen For å framstille seg til eksamen må studiekrav, praksis og krav til obligatorisk studiedeltakelse i emnet være bestått/godkjent. Studiekrav er obligatorisk arbeid eller obligatoriske oppgaver som studenten skal ha levert innen gitte tidsfrister, jfr. Fellesbestemmelser om studiekrav ved Avdeling for helsefag. Bestått praksis forutsetter at studenten er vurdert i forhold til fastsatte vurderingskriterier. Alle karakterer vil fremkomme på vitnemålet, og det blir ikke gitt samlekarakter. 1. studieår Emne 1 - Helseprofesjonenes grunnlag The Foundation and Basis of the Health Professions Eksamen i Helseprofesjonenes grunnlag 10 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene i emnet Eksamensform: Individuell muntlig eksamen, inntil 20 minutter. Vurderingsuttrykk: Bestått /ikke bestått Tidspunkt: 1. semester Alle studenter vurderes av to sensorer. 10 % av studentene vurderes av ekstern og intern sensor. De øvrige vurderes av to interne sensorer. Emne 2 - Grunnlag for biomedisinsk analyse Fundamentals of Biomedical Analysis Eksamen i Grunnlag for biomedisinsk analyse - 20 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene i emnet Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 5 timer Vurderingsuttrykk: A-F-skala Tidspunkt: 1. semester Ekstern og intern sensor vurderer alle studenter. Emne 3 - Hematologi Hematology Praksis En uke på poliklinikk. Praksis må være bestått for å fremstille seg til eksamen i emnet. Eksamen i Hematologi - 10 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene i emnet Eksamensform: Individuell muntlig eksamen basert på mappe, inntil 30 min. Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F