INSTITUTT FOR MEDISINSK BIOLOGI. Bachelor i bioingeniørfag. Bachelor of Biomedical Laboratory Sciences. Fagplan/Curriculum. 180 studiepoeng/ects

Transkript

1 INSTITUTT FOR MEDISINSK BIOLOGI Bachelor i bioingeniørfag Bachelor of Biomedical Laboratory Sciences Fagplan/Curriculum 180 studiepoeng/ects Fagplanen bygger på Rammeplan for bioingeniørutdanning og Forskrift til Rammeplan for bioingeniørutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember Godkjent i styret ved Høgskolen i Tromsø. Sist endret juli

2 Innhold 1 INNLEDNING GRUNNLAGET FOR FAGPLANEN HISTORIKK BIOINGENIØR - YRKE OG FAG FORMÅL OG HOVEDMÅL FORMÅL HOVEDMÅL ORGANISERING OG STUDIESTRUKTUR VARIGHET STUDIESTRUKTUR EMNEINNDELING STUDIEPOENGFORDELING, ORGANISERING AV EMNER I DE TRE STUDIEÅRENE ARBEIDSMÅTER OG STUDIEFORMER INNHOLD OG LÆRINGSMÅL LÆRINGSMÅL...12 INNHOLD I SAMFUNNSVITENSKAPELIGE OG HUMANISTISKE EMNER FELLES-1B-A Vitenskapsteori og forskningsmetode, etikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning INNHOLD I DE NATURVITENSKAPELIGE EMNENE BIOIN Fysiologi med anatomi og histologi BIOIN 102 Generell og analytisk kjemi BIOIN - 103Biokjemi og organisk kjemi BIOIN Biokjemiske analysemetoder...18 BIOIN 104 Molekylærbiologi BIOIN Statistikk og databehandling INNHOLD I MEDISINSKE LABORATORIEEMNER BIOIN 105 Hematologi BIOIN 107 Medisinsk mikrobiologi BIOIN Immunologi og transfusjonsmedisin BIOIN 110 Patologi med histopatologi og cytologi BIOIN 111 Medisinsk biokjemi med klinisk biokjemi, nukleærmedisin og farmakologi...25 BIOIN 112 AvsluttendeBacheloroppgave VURDERING MÅL FOR VURDERINGEN KRAV TIL STUDIEDELTAKELSE PASSERINGSKRAV ADGANG TIL EKSAMEN PRAKSISVURDERING EKSAMENSOVERSIKT PENSUMLISTE

3 1 INNLEDNING 1.1 Grunnlaget for fagplanen Fagplanen er utarbeidet i henhold til de rammer og retningslinjer som er gitt i Rammeplan for bioingeniørutdanning og Forskrift til Rammeplan for bioingeniørutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005, ifølge 46 nr.2 i lov av 12 mai 1995 nr.22 «Om universiteter og høgskoler og St. meld. Nr. 27 Gjør din plikt - og krev din rett kvalitetsreform av høyere utdanning. 9 mars Studiet utgjør 180 studiepoeng og fullført utdanning gir rett til graden Bachelor i bioingeniørfag og autorisasjon som bioingeniør i Norge. Felles innholdsdel I rammeplanene for de fleste helse og sosialfagutdanningene er det etablert en felles innholdsdel som utgjør 30 studiepoeng. For noen utdanninger, deriblant bioingeniørutdanningen utgjør felles innholdsdel 15 studiepoeng. Felles innholdsdel har sin forankring i betydningen av tverrfaglig samarbeid for å løse de sammensatte problemene i helse og sosialsektoren. Et felles innhold i utdanningene har som sitt siktemål å øke viljen og evnen til samarbeid for pasientens beste. Den felles innholdsdelen skal bidra til at studenten i de ulike helse og sosialfagutdanningene tilegner seg kunnskap i en felles referanseramme for forståelse av pasientens sammensatte problemer og behov. Siktemålet er at studentene gjennom ulike fellestiltak i utdanningssituasjonen får trening i tverrfaglig samarbeid. Det er utarbeidet egen beskrivelse for felles innholdsdel som gjelder for alle de helsefaglige bachelorutdanningene ved Det helsevitenskapelige fakultet. Opptakskrav Opptak til bioingeniørutdanning er regulert av Forskrift om rangering av søkere til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler. Grunnlag for opptak er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Tilleggskrav; Matematikk R1, S1+S2 (2MX, 2MY eller 3MZ)og enten BIO1 (2BI) eller FYS1 (2FY)eller KJE1 (2KJ). Ved opptak er det en kvote på 80 % for søkere som kan dokumentere Nord-norsk tilhørighet. Innenfor denne regionale kvoten er det en kvote på 10 % for samiske søkere. 3

4 Internasjonalisering Det er lagt til rette for at studentene kan ta deler av sin utdanning i utlandet. Avdeling for helsefag har inngått avtaler om studentutveksling knyttet til institusjonsnettverk i Norden (Nordplus) og Europa (Erasmus). Det er også mulig å gjennomføre utvekslingsopphold utenom Europa. Det er mest aktuelt å gjennomføre slike utvekslingsopphold i andre eller tredje studieår. Nærmere informasjon fås ved henvendelse til studieleder eller informasjon gjennom internasjonal koordinator. 1.2 Historikk I Tromsø startet 2-årig fysiokjemikerutdanning i januar 1974 som et samarbeid mellom daværende Tromsø Yrkesskole og Sentralsykehuset i Tromsø. Tromsø Yrkesskole hadde ansvaret for første studieår og Sentralsykehuset for det andre studieåret. Til det første kullet ble det tatt opp 12 studenter. Etter avtale med Nordland Sentralsykehus i Bodø økte opptaket til 20 studenter i Studentene hadde første studieår ved Tromsø Yrkesskole. Andre studieår var studentene fordelt mellom Sentralsykehuset i Tromsø (12 studenter) og Nordland Sentralsykehus (8 studenter). Denne ordningen fortsatte fram til desember 1982, da siste kull i Bodø ble uteksaminert. I 1981 ble helsefagutdanningene på høyere nivå overført fra Sosialdepartementet til Kulturog vitenskapsdepartementet og innlemmet i det regionale høgskolesystemet. Fysiokjemikerhøgskolen i Tromsø ble da etablert som en egen organisatorisk enhet med ansvaret for begge studieårene. I 1985 startet høgskolen en 3-årig felles grunnutdanning av medisinsk/ teknisk laboratoriepersonell med yrkestittel bioingeniør. Det ble tatt opp 16 studenter ved første opptak. Opptakskapasiteten ble økt til 20 studenter i 1988 og til ytterligere 24 studenter i Bioingeniørutdanningen er senere blitt reorganisert flere ganger; i 1990 som en del av Tromsø Helsefaghøgskole og fra 1994 som en del av Høgskolen i Tromsø, Avdeling for helsefag. 1.3 Bioingeniør - yrke og fag Bioingeniøryrket har en naturvitenskapelig og helsefaglig forankring som nedfelles i teknisk pregede oppgaver. Karakteristisk for bioingeniørfaget er at man i yrkesutøvelsen integrerer 4

5 medisinsk, teknisk og metodologisk kompetanse. Samtidig skal bioingeniøren forholde seg til mennesker gjennom prøvetaking av pasienter og behandling av biologisk materiale. Bioingeniørene gir også veiledning til pasienter og samarbeidende helsepersonell om hvordan prøvene skal tas og behandles. De fleste bioingeniører arbeider i medisinske laboratorier, hvor de har ansvar for det daglige analysearbeidet. Bioingeniørene arbeider også med å tilpasse blodkomponenter fra blodgiver til pasient. De utfører kvalitetskontroll, metodeutvikling og standardisering av metoder i tillegg til feilsøking og vedlikehold av instrumenter. Dette innebærer at bioingeniørene foretar faglige vurderinger på alle trinn i arbeidsprosessen fra prøven tas til resultatet avgis. Det analytiske arbeidet bioingeniørene utfører i de medisinske laboratoriene forutsetter en medisinsk forståelse av analysesvarene. Bioingeniørenes arbeid utgjør et viktig ledd i forebygging, screening, diagnostisering, behandling og oppfølging av sykdom. Bioingeniører er kvalifisert for arbeider i mange typer laboratorier der det gjøres analysering av biologisk materiale, dette er for eksempel, ulike naturvitenskaplige forskningslaboratorier, næringsmiddellaboratorier, veterinærmedisin og lignende. Mange bioingeniører arbeider i slike laboratorier som ikke direkte er knyttet til helsevesenet. Bioingeniørene har ansvaret for å utøve sitt fag og yrke på et verdimessig fundament som skal være felles for alt helsearbeid. Dette innebærer at de må kunne håndtere etiske dilemmaer som de møter i yrkesutøvelsen på en forsvarlig måte. 5

6 2 FORMÅL OG HOVEDMÅL 2.1 Formål Formålet med studiet er å utdanne bioingeniører som er kvalifisert for arbeid i medisinske laboratorier. Utdanningen skal gi grunnlag for autorisasjon som bioingeniør og graden Bachelor i bioingeniørfag. Utdanningen skal også gi grunnlag for videre studier på høyere nivå. Studiet kvalifiserer også for arbeid i beslektede naturvitenskapelige og industrielle forskningslaboratorier. 2.2 Hovedmål Hovedmålet med bioingeniørstudiet er at studentene etter endt utdanning skal ha tilegnet seg teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter i bioingeniørfaglige arbeidsmåter. Kravene til ærlighet og nøyaktighet i det praktiske arbeidet skal være svært høye. Utdanningen skal være praksisrettet. Dette innebærer praksis i laboratorier, pasientnær praksis og praksis med fokus på samarbeid mellom yrkesgruppene i helsevesenet. Studiet skal legge til rette for studentaktive læringsformer, der studentene tar ansvar for egen læring. Dette skal være en forberedelse til en ansvarsfull og reflektert fremtidig yrkesutøvelse og videre læring. Universitetet skal drive forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til fag, undervisning og yrkesutøvelse. Innen bioingeniørenes fagområder foregår det en rask teknologisk utvikling. Dette krever at utdanningen er nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert, framtidsrettet og i kontinuerlig dialog med yrkesfeltet. Det skal legges til rette for internasjonalisering. Etter endt utdanning skal studentene ha utviklet et faglig grunnlag som er nødvendig for å ivareta dagens og framtidens behov for bioingeniørfaglige tjenester. 6

7 Dette innebærer kunnskaper, ferdigheter og holdninger i relasjon til å: utføre prøvetaking av pasienter behandle biologisk prøvemateriale tappe blodgivere og fremstille blodprodukter anvende teknikker og analyseinstrumenter som benyttes i medisinske laboratorier vurdere laboratoriemetodenes muligheter, begrensninger og feilkilder vurdere analyseresultaters pålitelighet, og deres statistiske og medisinske sannsynlighet arbeide med kvalitetsutvikling av laboratorietjenesten følge yrkesetiske retningslinjer og kjenne til laboratoriemedisinens plass i helsevesenet ha nødvendig kompetanse for kontinuerlig oppdatering av kunnskap, utviklingsarbeid og videre studier 3 ORGANISERING OG STUDIESTRUKTUR 3.1 Varighet Bioingeniørutdanningen er et 3-årig heltidsstudium som utgjør 180 studiepoeng. Studieåret er på 40 uker og er organisert slik at studentenes arbeidsbelastning i løpet av hvert år tilsvarer 60 studiepoeng. 3 studiepoeng tilsvarer 2 ukers heltidsarbeid for studenten. Teoridelen av studiet omfatter 120 studiepoeng, mens praksisstudiene samlet omfatter 60 studiepoeng, av disse er 20 studiepoeng ekstern praksis ved medisinske laboratorier. 3.2 Studiestruktur I rammeplanen er bioingeniørstudiet beskrevet i forhold til følgende tre hovedemner: Naturvitenskapelige emner Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner Medisinske laboratorieemner De naturvitenskapelige emnene undervises hovedsakelig i første del av studiet. 7

8 De samfunnsvitenskapelige og humanistiske emnene undervises i alle tre studieårene. Størstedelen av emnet gjennomføres som felles undervisning med de øvrige grunnutdanningene ved Avdeling for helsefag i 1. studieår, mens resten gjennomføres som utdanningsspesifikk tilknyttet andre fag i andre og tredje studieår. De medisinske laboratorieemnene undervises i de to siste årene av studiet. Dette er emner som er profesjonsrettet med sterk tilknytning til yrkesfeltet. Kvalitetsutvikling og intern kontroll er integrert i alle de medisinske laboratoriefagene. Rammeplanen bruker fellesbetegnelsen medisinske laboratorieemner med delemnene laboratoriemedisin, medisinsk laboratorieteknologi, kvalitetsutvikling og intern kontroll. I vår fagplan er de medisinske laboratorieemner beskrevet med de medisinske fagbetegnelsene. Studiet er organisert slik at teoretiske og praktiske studier er nært knyttet til hverandre. Praksisstudiet i hvert emne omfatter laboratorieøvelser som gjennomføres i universitetets laboratorier, og i mange av emnene også i medisinske laboratorier ved sykehus. Praksisstudiene i yrkesfeltet er organisert slik at studentene får delta i sentrale deler av bioingeniørfaglig arbeid. Slik praksis er knyttet til alle de tre hovedemnene og varierer i omfang fra enkelt dager til perioder på flere uker. I alle de medisinske laboratorieemnene er det eksterne praksisstudier i medisinske laboratorier i fagområdet. Disse praksisstudiene gjennomføres hovedsakelig i andre og tredje studieår. Intern praksis er organisert som laboratoriekurs knyttet til både naturvitenskapelig emner og medisinske laboratorieemner i alle tre studieår. 8

9 3.3 Emneinndeling Studiet er totalt på 180 studiepoeng. Innen de tre hovedemnene fra rammeplanen har vi fordelt studiepoengene på følgende emner: Hovedemne 1 Naturvitenskapelige emner 72 studiepoeng BIOIN-101 Fysiologi med anatomi og histologi 10 sp BIOIN-102 Generell og analytisk kjemi 15 sp BIOIN-103 Organisk kjemi og biokjemi 15 sp BIOIN-103 Biokjemiske analysemetoder 10 sp BIOIN-104 Molekylærbiologi* 13 sp BIOIN-109 Statistikk 9 sp * tre studiepoeng i fra hovedemne 1 er integrert i hovedemne 3 Hovedemne 2 Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner 15 studiepoeng Vitenskapsteori og forskningsmetode 3 sp Etikk 6 sp Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 6 sp (Delemnene omtales i fagplan for felles innholdsdel). Hovedemne 3 Medisinske laboratorieemner* 93 studiepoeng BIOIN-105 Hematologi BIOIN-107 Medisinsk mikrobiologi BIOIN-108 Immunologi og transfusjonsmedisin BIOIN-110 Patologi med histopatologi og cytologi BIOIN-111 Medisinsk biokjemi, nukleærmedisin og klinisk farmakologi BIOIN-112 Avsluttende Bacheloroppgave 9 sp 18 sp 18 sp 12 sp 24 sp 12 sp * Tre studiepoeng fra hovedemne 1er integrert i hovedemne 3. 9

10 3.4 Studiepoengfordeling, organisering av emner i de tre studieårene De fleste emnene er organisert på samme måte som beskrevet for emneinndeling og studiepoengfordeling. For noen av emnene har vi imidlertid valgt å organisere undervisningen med en noe annen sammensetning av emnene. Undervisningen og avsluttende vurdering skjer etter følgende inndeling. Første studieår 60 sp FELLES-1B-A Felles innholdsdel* BIOIN-101 Fysiologi, anatomi BIOIN-102 Generell og analytisk kjemi BIOIN-103 Organisk kjemi og biokjemi BIOIN.103 Biokjemiske analysemetoder 10 sp 10 sp 15 sp 15 sp 10 sp Andre studieår 60 sp BIOIN-104 Molekylærbiologi** BIOIN-105 Hematologi** BIOIN-107 Medisinsk mikrobiologi BIOIN-108 Immunologi med transfusjonslære 14 sp 10 sp 18 sp 18 sp Tredje studieår 60 sp BIOIN-110 Patologi BIOIN-111 Medisinsk biokjemi** BIOIN-109 Statistikk** BIOIN-112 Bacheloroppgave** 12 sp 25 sp 10 sp 13 sp * undervisning i 6 sp skjer felles med andre grunnutdanninger ved Avdeling for helsefag, mens 4sp undervises utdanningsspesifikt. ** Samfunnsvitenskap og humanistiske emner, 5 studiepoeng Disse 5 studiepoengene fordeles til emnene; molekylærbiologi, hematologi, statistikk, medisinsk biokjemi og fordypningsoppgaven med 1 studiepoeng til hvert emne. 10

11 4 ARBEIDSMÅTER OG STUDIEFORMER Ved utdanningen benyttes det forskjellige arbeidsformer som: forelesninger, gruppearbeid, seminarer, prosjektarbeid, selvstudium, muntlige og skriftlige presentasjoner av eget arbeid. I flere av emnene brukes studiemapper som arbeidsform. I mange av emnene inngår praksisstudier i skolelaboratorier og i yrkesfeltet. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er viktig i studiet. Jevnlig veiledning av studentene brukes for å følge opp studentene faglig i de ulike emnene. Studiet stiller store krav til studentenes egenaktivitet og selvstendighet. Egenaktivitet innebærer blant annet at studentene samarbeider om oppgaver og problemløsning i studentorganiserte grupper. Det forutsettes at studentene arbeider med studiene i fulle arbeidsuker. Studiemapper brukes for å legge til rette for at studentene skal få bedre uttelling for arbeid de gjør underveis i studiet, og gi mulighet for tett oppfølging. Det skal også skal fremme studentenes selvstendighet, samarbeidsevne og ansvarsfølelse. Forelesning brukes for å gjennomgå de siste utviklinger i emnene, for dermed å motivere studentene. Gjennom studentforelesninger får studentene øvelse i å formidle og organisere faglig stoff. Forelesningsformen brukes også til gjennomgang av oppgaver og spesielle problemstillinger i emnet. Forelesninger etterfølges ofte av gruppearbeid og seminarer. Gruppearbeid brukes som et forum for ide utveksling og refleksjon. Gruppearbeid kan også være ledd i forberedelse eller etterarbeid i forbindelse med annen undervisning, og for å arbeide med skriftlige eller muntlige presentasjoner. Seminarer brukes for å utdype forståelse i emnene og til å integrere teori og praksis. Dette skal også gi trening i samarbeid og formidling av emnet. Praksisstudiene skal utvikle studentenes evne til å planlegge og utføre praktisk laboratoriearbeid og gi grunnlag for bioingeniørfaglige vurderinger. De foregår både i universitetets laboratorier og i medisinske laboratorier. Gjennom deltakelse i daglige laboratorierutiner skal studenten bli kjent med sin fremtidige yrkesrolle. De skal utvikle forståelse for betydningen av samarbeid med kolleger og andre yrkesgrupper og for hvordan et sykehus er organisert. I 11

12 praksisstudiene i yrkesfeltet skal studentene få trening i blodprøvetaking og samhandling med pasienter. De skal bruke relevante metoder, automatiserte analyseinstrumenter og utføre vedlikehold, feilsøking og total kvalitetssikring. 5 INNHOLD OG LÆRINGSMÅL De naturvitenskapelige emnene skal gi grunnlag for videre studier innen de medisinske laboratorieemnene. Læringsmålene innen de naturvitenskapelige emnene vil derfor henge nøye sammen med og være integrert i læringsmålene innen de medisinske laboratorieemnene. Læringsmålene innen de samfunnsvitenskapelige og humanistiske emnene er nærmere beskrevet i felles innholdsdel. Studieopplegget og undervisningen er lagt opp slik at progresjonen i læringsmålene vil øke både innenfor hvert av hovedemnene og utover i studiet. 5.1 Læringsmål Læringsmål i studiet innebærer at studentene skal: ha tilegnet seg gode teoretiske og praktiske ferdigheter som sikrer at analysene utføres på en tilfredsstillende måte respektere og følge de arbeids- og sikkerhetsrutiner som gjelder for laboratoriearbeid kunne planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid kunne gjøre rede for og anvende de metoder og den apparatur som benyttes i medisinske laboratorier og kjenne til metodenes tverrfaglige anvendelse, begrensninger og feilkilder kunne anvende informasjons- og kommunikasjonsteknologi som læringsverktøy, i tilknytning til instrumenter, ved rapportering og ved statistisk behandling kunne vurdere analyseresultatenes pålitelighet ut i fra medisinske, metodologiske og tekniske kunnskaper kunne vurdere metodenes muligheter, ha utviklet evne til etisk refleksjon og kritiske holdninger til eget arbeid og til yrkesgruppens oppgaver og ansvarsområde kunne møte pasienter med empati og respekt og utføre prøvetaking ha utviklet evne til samarbeid med kolleger og andre yrkesgrupper 12

13 ha tilegnet seg kunnskaper om helsevesenets oppgaver og utfordringer og en forståelse av laboratoriemedisinens plass i helsevesenet kunne gjøre rede for betydningen av og kunne utføre kvalitetssikring av eget arbeid kunne arbeide selvstendig og ta ansvar for egen læring kjenne til vitenskapelige arbeidsmetoder og ha fått erfaring i problemløsning på et vitenskapelig grunnlag kunne formidle faglige vurderinger skriftlig og muntlig på en tilfredsstillende måte inneha nødvendig kompetanse for kontinuerlig oppdatering av kunnskap og ha grunnlag for studier på høyere nivå 13

14 5. 2 Innhold i samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner Vitenskapsteori og forskningsmetode, etikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning. Studiepoeng: Undervisning: 15 studiepoeng 1, 3, 5. og 6. semester I første semester gjennomføres 6 studiepoeng felles med de andre grunnutdanningene ved Avdeling for helsefag og 4 studiepoeng gjennomføres utdanningsspesifikt (se fagplan Felles innholdsdel). 5 studiepoeng undervises integrert med 1 studiepoeng i hvert av fagene; molekylærbiologi, hematologi, statistikk, medisinsk biokjemi og fordypningsoppgave. Eksamen: 10 studiepoeng i 1. semester - Samarbeid i helsetjenesten 5 studiepoeng prøves sammen med de emnene studiepoengene er integrert i. Innhold: Samarbeid i helsetjenesten (10 studiepoeng). Se fagplan felles innholdsdel. De øvrige 5 studiepoeng er integrert i og beskrevet i fagene molekylærbiologi, hematologi, statistikk, medisinsk biokjemi og Bacheloroppgaven. Arbeidsformer: Forelesninger, seminarer og gruppearbeid sammen med studenter fra andre utdanninger på avdeling for helsefag. Refleksjonsnotater. Arbeidskrav: Et skriftlig arbeidskrav i gruppe med muntlig framlegg knyttet til utdanningsspesifikk undervisning i første semester. Omfang på det skriftlige arbeidet maks 10 sider 14

15 5.3 Innhold i de naturvitenskapelige emnene BIOIN-101 Fysiologi med anatomi og histologi Studiepoeng: Undervisning: Eksamen: 10 studiepoeng - hvorav 1 studiepoeng intern praksis 1. semester 1. semester Innhold: Medisinsk nomenklatur Oppbygging av celler og vev Sammenheng mellom de forskjellige vev og organers struktur og funksjon Muskel og skjelett apparat Nervesystemet Hormonsystemet Reguleringsmekanismer for biologiske funksjoner Hjerte og sirkulasjonssystemet Blod og vevsvæske Respirasjonssystemet Fordøyelsessystemet Urinveisystemet Arbeidsformer: Studiemappe, forelesninger, gruppearbeid, seminarer, og laboratorieøvelser Arbeidskrav : En studiemappe med 4 arbeidskrav på maksimalt 10 sider hver Individuell skriftlig innlevering. 15

16 5.3.2 BIOIN-102 Generell og analytisk kjemi Studiepoeng: Undervisning: Eksamen: 15 studiepoeng hvorav 5 studiepoeng intern praksis 1. og 2. semester 2. semester Innhold: Atomoppbygning og bindingslære Støkiometri og konsentrasjonsbegreper Tilstander, blandbarhet og tilstandsforandringer Kolligative egenskaper Reaksjonskinetikk Syre, base, buffer og kjemisk likevekt Oksidasjon, reduksjon, elektrokjemi og termokjemi Grunnleggende laboratorieteknisk arbeid og analytisk arbeid med (spesiell) vekt på arbeid med skadelige stoffer Arbeidsformer: Studiemappe, forelesninger, kollokvier, og intern praksis Arbeidskrav: En studiemappe med 5 arbeidskrav på maksimalt 10 sider hver. Individuell skriftlig innlevering. I tillegg besvarelse av fem sett oppgaver. 16

17 5.3.3 BIOIN-103 Biokjemi og organisk kjemi Studiepoeng: Undervisning: Eksamen: 15 studiepoeng hvorav 5 studiepoeng intern praksis 2. semester 2. semester Innhold: Struktur og egenskaper til biologiske molekyler som proteiner, enzymer, lipider og karbohydrater Biokjemisk energiomsetning Metabolisme av karbohydrater, lipider og nitrogenkomponenter Enzymologi Organiske gruppers nomenklatur, struktur og spesifikke egenskaper, samt enkle reaksjonsmekanismer Isomeri Arbeidsformer: Studiemappe, forelesninger, intern praksis Arbeidskrav: En studiemappe med 4 arbeidskrav på maksimalt 15 sider hver. Individuell skriftlig innlevering 17

18 5.3.4 BIOIN-103 Biokjemiske analysemetoder Studiepoeng: Undervisning: Eksamen: 10 studiepoeng hvorav 4 studiepoeng intern praksis 2. semester 2. semester Innhold: Fotometriske metoder Elektrokjemiske metoder Kromatografi og andre separasjonsmetoder Arbeidsformer: Studiemappe, forelesninger, intern praksis Arbeidskrav: En studiemappe med 3 arbeidskrav på maksimalt 15 sider hver Individuell skriftlig innlevering 18

19 5.3.5 BIOIN-104 Molekylærbiologi Studiepoeng: Undervisning: Eksamen: 13 studiepoeng hvorav 3 studiepoeng intern praksis og 1 studiepoeng ekstern praksis 3. semester 3. semester Etikk tilsvarende 1 studiepoeng undervises integrert i faget. Innhold: Nukleinsyrer (struktur og funksjon) Genteknologiens innhold Rekombinant DNA-teknologi Mutasjoner og polymorfisme Polymerase kjedereakjon Sekvensering av nukleinsyrer Gentesting Kloning Stamceller Genterapi Funksjonell genomikk Proteomikk Molekylærbiologiske måleprinsipper Elektroforese Etikk i forbindelse med genetiske sykdommer Arbeidsformer: Forelesninger, prosjektarbeid, intern og ekstern praksis Arbeidskrav: Laboratorierapporter og prosjektarbeid 19

20 5.3.6 BIOIN-109 Statistikk og databehandling Studiepoeng: Undervisning: Eksamen: 9 studiepoeng 5. semester 5. semester Vitenskapsteori tilsvarende 1 studiepoeng undervises integrert i emnet. Innhold: Basale statistiske begreper Deskriptiv statistikk Konfidensområder Hypotesetesting Regresjon og korrelasjon Referanseområder og analysemetoders diagnostiske verdi Metode-validering Personvern og datasikkerhet Bruk av statistisk programvare Vitenskapsteori Arbeidsform: Arbeidskrav: Forelesninger og oppgaveløsning i grupper. Innlevering av oppgaveløsninger på to sett med gitte oppgaver. Skriftlig individuell innlevering. 20

21 5.4 Innhold i medisinske laboratorieemner BIOIN-105 Hematologi Studiepoeng: 9 studiepoeng hvorav 3 studiepoeng intern praksis og 1,5 studiepoeng ekstern praksis Undervisning: 3. semester Eksamen: 3. semester Etikk tilsvarende 1 studiepoeng undervises integrert i faget. Innhold: Laboratoriemedisin Blodcellenes utvikling, funksjon og morfologi og det hematologiske organsystemet Anemi, leukemi og andre blodsykdommer Den normale hemostasemekanismen Forstyrrelser i hemostasemekanismen som kan gi blødning eller trombose Klinisk relevans av laboratorieanalyser som brukes ved diagnose, prognose og behandling Yrkesetikk, prinsipper og verdier Laboratorieteknologi Generelle analyseprinsipper i hematologi Bestemmelse av hemoglobin, telling og vurdering av blodceller Bruk celletellere, med tolkning av utskrifter Bruk av tellekammer, mikroskop Koagulasjonstester Kvalitetsutvikling og intern kontroll Blodprøvetaking Arbeidsformer: Forelesninger, prosjektarbeid, intern og ekstern praksis. Blodprøvetaking på skolen (studenter) og i sykehuset (pasienter). Arbeidskrav: Laboratorierapporter og prosjektarbeid 21

22 5.4.2 BIOIN-107 Medisinsk mikrobiologi Studiepoeng: Undervisning: Eksamen: 18 studiepoeng hvorav 4,5 studiepoeng intern praksis og 3 studiepoeng ekstern praksis 3. og 4. semester 4. semester Innhold: Laboratoriemedisin Generell bakteriologi, virologi, mykologi og parasittologi Spesiell bakteriologi, virologi, mykologi og parasittologi Medier og medieproduksjon Normalflora Smittekjeden Infeksjonspatogenese Desinfeksjon og sterilisering Antibakterielle midler Resistensutvikling Vaksiner Laboratorieteknolog Prøvebehandling Manuell og automatisert analysering Utvalgte analyseprinsipper og metoder Kvalitetsutvikling og intern kontroll Antibiotika Arbeidsformer: Arbeidskrav: Forelesninger, gruppearbeid, intern og ekstern praksis En studiemappe med 3 arbeidskrav på maksimalt 30 sider. Individuell, skriftlig innlevering 22

23 5.4.3 BIOIN-108 Immunologi og transfusjonsmedisin Studiepoeng: Undervisning: Eksamen: 18 studiepoeng hvorav 6 studiepoeng intern praksis og 3,5 studiepoeng ekstern praksis 3. og 4. semester 4. semester Innhold: Laboratoriemedisin Immunapparatets oppbygning og funksjon Immunresponser og regulering av immunsystemet Organisering og uttrykk av immunsystemets gener Komplementsystemet Immunbetinget vevsskade, autoimmunitet, autoimmune sykdommer og immundefekter Transfusjonslære, transfusjonskomplikasjoner, transplantasjonsimmunologi Blodgruppeantigener, antistoffer og deres kliniske betydning Blodgivertjeneste Laboratorieteknologi Immunologiske metoder Immunologisk diagnostikk Metoder i blodtypeserologi og blodtypeserologisk diagnostikk Utredning av immunhematologiske problemer Kvalitetsutvikling og intern kontroll Arbeidsformer: Studiemappe, forelesninger, gruppearbeid, intern og ekstern praksis Arbeidskrav: En studiemappe med 3 arbeidskrav på til sammen maksimalt 40 sider Arbeidskravene skal være individuelle. Skriftlig innlevering. 23

24 5.4.4 BIOIN-110 Patologi med histopatologi og cytologi Studiepoeng: 12 studiepoeng hvorav 2,5 studiepoeng intern praksis og 2,5 studiepoeng ekstern praksis Undervisning: Eksamen: 5. og 6. semester 6. semester Innhold: Laboratoriemedisin Sykdomsprosesser på cellenivå og i organsystemene Celleskade Arvelige sykdommer og utviklings-defekter Sirkulasjonsforstyrrelser Betennelsesreaksjoner Vekstforstyrrelser Svulstlære generelt og spesielt i organsystemene Den klinisk/diagnostiske betydningen av spesialmetodikker Laboratorieteknologi Preparering av celler og vevsmateriale for morfologiske og andre typer undersøkelsesmetodikker Bruk av mikrotom og Mikroskopering av histologiske snitt Screening av cytologiske utstryk Bruk av transmisjons-elektronmikroskop Molekylærpatologiske teknikker og flowcytometri Spesialfargeteknikker og spesialmetoder innen histologi Obduksjonsteknikk Kvalitetsutvikling og intern kontroll Arbeidsformer: Arbeidskrav: Forelesninger, demonstrasjon av preparater, ferdighetstrening, intern og ekstern praksis. Laboratorierapporter 24

25 5.4.5 BIOIN-111 Medisinsk biokjemi med klinisk biokjemi, nukleærmedisin og farmakologi Studiepoeng: Undervisning: Eksamen: 24 studiepoeng hvorav 6 studiepoeng intern praksis og 6 studiepoeng ekstern praksis 5. og 6. semester 6. semester Etikk tilsvarende 1 studiepoeng er integrert i emnet Innhold: Laboratoriemedisin Kroppens normale biokjemiske og fysiologiske prosesser og prosesser som gjenspeiler sykdom i ett eller flere vev eller organer Endringer i kroppsvæskenes sammensetning ved sykdom Bruk av analyseresultater til å diagnostisere sykdom og følge effekt av behandling Analyseresultatenes medisinske sannsynlighet Medikament monitorering og toksikologi Etiske overveielser og dilemmaer knyttet til praksis Yrkesetiske retningslinjer Laboratorieteknologi Utvalgte analyseprinsipper og metoder Manuell og automatisert analysering Nukleærmedisinske undersøkelser Kriterier for utvelgelse av analyser og vurdering av analysekvalitet Metodeevaluering og metodetilpasning Prøvetaking og prøvebehandling Sikring av preanalytisk, analytisk og postanalytisk kvalitet Kvalitetsutvikling og intern kontroll Arbeidsformer: Arbeidskrav: Studiemappe, forelesninger, gruppearbeid, intern og ekstern praksis. En studiemappe med 5 arbeidskrav på maksimalt 10 sider hver Fire av arbeidskravene skal være individuelle, mens ett skal gjøres som gruppearbeid. 25

26 5.4.6 BIOIN-112 Avsluttende Bacheloroppgave Studiepoeng: Undervisning: Eksamen: 13 studiepoeng hvorav 2,5 studiepoeng ekstern praksis 6. semester 6. semester Vitenskapsteori tilsvarende 1 studiepoeng er integrert i emnet. Innhold: Studentene har ansvar for å planlegge og gjennomføre et vitenskapelig arbeid innenfor et bioingeniørfaglig tema. Bacheloroppgaven skal fortrinnsvis ha en praktisk karakter og være relatert til faglige problemstillinger innen de medisinske laboratorieemnene. Arbeidsformer: Prosjektarbeid i gruppe på inntil tre studenter. Skriftlig rapport etterfulgt av valgfri presentasjonsform (poster, artikkel, nettpublisering, powerpointpresentasjon eller lignende) av prosjektet. 26

27 6 VURDERING 6.1 Mål for vurderingen Vurderingsordningene skal ha som mål å gi universitet og studenter informasjon om studieforløp og studiefremgang og å sikre at studenten har tilegnet seg de kvalifikasjoner som rammeplanen beskriver som nødvendig for yrkesutøvelsen. Vurderingen har tre siktemål. Vurderingens pedagogiske siktemål er å bidra til å fremme studentenes faglige innsikt og forståelse. Vurderingens formelle siktemål er å gi grunnlag for offentlig godkjenning. Vurderingens veiledende siktemål er å gi en kontinuerlig vurdering av studieoppleggets innhold og gjennomføring. Vurderingsordningene skal sikre at studentene får jevnlig tilbakemelding om studieprogresjon og læringsutbytte underveis i studiet. Avhengig av ulike arbeidsformer og vurderingens siktemål, er ulike vurderingsformer valgt: Skriftlig skoleeksamen Muntlig eksamen Hjemmeeksamen Mappeeksamen Evaluering av laboratoriearbeid med vurdering av ferdigheter og holdninger, samt evnen til å integrere teoretiske kunnskaper i praktisk laboratoriearbeid Evaluering av obligatoriske oppgaver; laboratoriejournaler, prosjektoppgaver og andre obligatoriske hjemmeoppgaver Evalueringssamtaler med studenter, individuelt eller i grupper Vurdering av studieopplegg fra studenter, lærere og veiledere i praksisfeltet 6.2 Krav til studiedeltakelse Det er krav om minimum 80 % studiedeltakelse i praksisstudiene. Alt fravær skal registreres av praksisveileder/faglærer. Fraværsprosenten regnes i forhold til både arbeid på praksisstedet og tilhørende undervisning på universitetet innenfor emnet. Studentene plikter å melde alt fravær til praksisstedet/utdanningen snarest og hvis mulig før fraværet finner sted. Studenter med fravær har ikke krav på særskilt tilrettelagte opplegg og må selv tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger slik de er beskrevet i læringsmålene. Fravær utover 20 % gir ikke grunnlag for vurdering og medfører endret studieprogresjon. Dersom fravær utover 20 % er dokumentert regnes det ikke som et forsøk. Udokumentert fravær utover 20 % regnes som et forsøk. 27

28 6.3 Passeringskrav Følgende passeringskrav må tilfredstilles for å følge normal studieprogresjon: Alle eksamener fra 1. studieår må være bestått før studenten kan avlegge første eksamen i 2. studieår. Alle eksamener fra 2. studieår må være bestått før studenten kan avlegge første eksamen i 3. studieår. Alle praksisstudiene må være godkjent før studenten kan fremstille seg til den individuelle muntlige høringen i avsluttende fordypningsoppgave. Hvis disse kravene ikke oppfylles, vil det få konsekvenser for studieprogresjonen ved at studieforløpet forlenges med minst 1 år. 6.4 Adgang til eksamen For å få adgang til en eksamen må praksisstudiene i emnet være bestått og arbeidskrav knyttet til emnet være godkjent. Praksisstudiet i hvert fag omfatter laboratorieøvelser / kurs som gjennomføres i skolens laboratorier. I de medisinske laboratorieemne er det i tillegg ekstern praksis, hovedsakelig i sykehuslaboratorier. I hvert emne underlegges alle laboratorieøvelser/ kurs og eventuell ekstern praksis en samlet vurdering. Pålagte obligatoriske oppgaver som laboratoriejournaler, prosjektoppgaver, o.a. må være godkjent av faglærer. Arbeidskrav Arbeidskravet knyttet til utdanningsspesifikk undervisning i Felles innholdsdel første semester må være godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen i Samarbeid i helsetjenesten. Arbeidskrav som inngår i studiemapper må være godkjent innlevert for at studenten kan fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet. Antall og omfang av arbeidskrav som inngår i studiemappen i de enkelte emnene er beskrevet under kapittel 5.3 og

29 Studiemappen skal danne grunnlag for eksamensmappen. Sluttvurdering knyttes til eksamen, mens studentene kan få veiledning underveis. Det skal gis skriftlige retningslinjer for hvordan eksamensmappen skal sammensettes av obligatoriske og valgfrie emner. 6.5 Praksisvurdering Vurderingen skal både ta utgangspunkt i hovedmålene for studiet og de felles læringsmålene som er beskrevet for de naturvitenskapelige emnene og de medisinske laboratorieemnene. Studentene har rett på kontinuerlig veiledning og vurdering i forhold til de fastsatte læringsmålene. Midtevaluering Det skal i hvert semester være minst en samtale mellom student og lærer der det tas opp i hvilken grad studenten har nådd læringsmålene og om hvordan studentens progresjonen i studiet er. Dersom en student står i fare for ikke å få godkjent praksisstudiet, skal studenten gis skriftlig melding om dette seinest halvveis i gjennomføringen av faget. Meldingen skal redegjøre for grunnlaget for vurderingen og angi hvilke krav som stilles til studenten for at vedkommende skal nå læringsmålene og få praksisstudiet godkjent. En student som ikke har fått skriftlig melding om faren for ikke å få praksisstudiet eller annet obligatorisk arbeidskrav godkjent, kan likevel få vurdert dette til ikke godkjent hvis forholdene tilsier det. Oppstår nevnte situasjon, skal følgende prosedyre følges: Utdanningen innkaller til et møte hvor studieleder, faglærer(e) og studenten deltar. Det utarbeides en protokoll fra møtet som studenten skal ha kopi av seinest innen utgangen av tredje virkedag etter at møtet fant sted. 6.6 Eksamensoversikt Følgende avsluttende vurderinger/ eksamener avholdes: Fag/eksamen Vurdering /eksamen Når i Studie Vurderings - studiet poeng uttrykk Samarbeid i helsetjenesten FELLES-1B-A Muntlig gruppeeksamen 1. sem 10 Bestått/ikke bestått 29

30 Fysiologi, anatomi, og histologi BIOIN-101 Generell og analytisk kjemi BIOIN-102 Organisk kjemi og biokjemi og biokjemiske analysemetoder BIOIN-103 Molekylærbiologi BIOIN-104 Mappeeksamen Fra studiemappa velger studenten et arbeid og et arbeid trekkes ut og utgjør eksamensmappa. Mappeeksamen Skriftlig kunnskapstest Fra studiemappa trekkes det ut et arbeid, og deretter velger studenten et arbeid. Disse to arbeidene utgjør eksamensmappa. Mappeeksamen og Skriftlig skoleeksamen, 6 timer Fra studiemappa trekkes det ut et arbeid, deretter velger studenten et arbeid. Det skal være et arbeid fra hvert fagområde 1. sem 10 A - F 2. sem 15 A F Karakteren på mappa skal telle 2/3 og karakteren på kunnskapstesten skal telle 1/3 2. sem 25 A F Det gis en samlet sluttkarakter der karakteren på mappa skal telle 2/3 og karakteren på skriftlig skoleeksamen 1/3. Skriftlig skoleeksamen, 6 timer 3. sem 14 A F Hematologi BIOIN-105 Medisinsk mikrobiologi BIOIN-107 Immunologi og transfusjonsmedisin BIOIN-108 Statistikk BIOIN-109 Muntlig eksamen Individuell høring Mappeeksamen Skriftlig prøve fra laboratoriekurs. Fra studiemappa trekkes det ut et arbeid, og deretter velger studenten et arbeid. De to arbeidene og den skriftlige prøven utgjør eksamensmappa. Mappeeksamen med individuell muntlig høring. Fra studiemappa trekkes det ut et arbeid, og deretter velger studenten et arbeid. De to arbeidene utgjør eksamensmappa. Skriftlig ind. hjemmeeksamen Skriftlig kunnskapstest 3 timer 3. sem 10 A-F 4. sem 18 A - F Karakteren på mappen og karakteren på den skriftlige prøven teller likt ved fastsettelse av samlet karakter 4. sem 18 A F Karakteren på mappen og karakter ved muntlig høring skal telle likt. 5 sem 10 A-F Karakteren på hjemmeeksamen og den skriftlige kunn- 30

31 Patologi med histopatologi og cytologi BIOIN-110 Medisinsk biokjemi, nukleærmedisin og farmakologi. BIOIN-111 Avsluttende bachelor oppgave BIOIN-112 skapstesten teller likt. Skriftlig skoleeksamen 5 timer 6. sem 12 A F Mappeeksamen med individuell muntlig høring Fra studiemappa trekkes det ut et arbeid, og deretter velger studenten et arbeid. De to arbeidene utgjør eksamensmappa. Hjemmeeksamen i gruppe, med individuell muntlig høring 6.sem 25 A F Karakteren på mappen og karakter ved muntlig høring skal telle likt. 6. sem 13 Bestått/ikke Bestått Ved emner som har eksamensmappe som deleksamen, må eksamensmappen være godkjent innlevert for å kunne fremstille seg til muntlig høring eller skriftlig kunnskapstest/prøve. I fag der sluttvurderingen består av både en vurdering av en eksamensmappe og en muntlig høring må både eksamensmappen og den muntlige høringen være vurdert til karakteren E eller bedre for at hele eksamen skal være bestått. I fag der sluttvurderingen består av en vurdering av en eksamensmappe og en skriftlig kunnskapstest/prøve må både eksamensmappen og den skriftlige prøven være vurdert til karakteren E eller bedre for at hele eksamen skal være bestått. Ved ikke bestått på deler av eksamen, mappeeksamen, muntlig høring eller kunnskapstest/prøve skal bare den delen av eksamen som ikke er bestått gjennomføres på nytt ved påfølgende kontinuasjons/utsatt eksamen. Karakteren fra den deleksamen som er vurdert med bestått karakter skal beholdes. Ved ny ordinær eksamen må alle deleksamener tas på nytt. Bacheloroppgaven må være vurdert til bestått for at kandidaten kan framstille seg til muntlig høring. Ved ikke bestått etter muntlig høring må hele eksamen tas på nytt. 6.7 Vurderingsuttrykk Ved vurdering av eksamen benyttes det en karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter eller vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått. Ved praksisstudier benyttes karakterbetegnelsen bestått/ikke bestått. 31

32 Beskrivelse av vurderingsuttrykket bestått/ ikke bestått For å få karakteren bestått ved eksamener som vurderes etter kriteriene bestått/ikke-bestått, må kandidaten ha vist en viss grad av analytisk evne og forståelse. Kandidaten må ha vist innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten må dessuten ha vist at hun/han til en viss grad behersker bruken av disse kunnskapselementene. I forbindelse med praksis er bestått å forstå som uttrykk for tilfredsstillelse av minimumskrav knyttet til den enkelte praksisperiode. Beskrivelse av vurderingskriterier for bokstavkarakterer - A-F: Samfunnsvitenskapelige emner Symbol Betegnelse Generell beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Kandidaten presenterer, analyserer og anvender kunnskaper på en presis og utmerket måte i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig- etiske fordringer blir ivaretatt på en særdeles betryggende og inkluderende måte for bruker/klient/pasient. Kandidaten viser selvstendig og kritisk forståelse for faget og dets ansvarsområde. B Meget god Kandidaten viser meget gode kunnskaper og vurderer og anvender disse forsvarlig og konsistent i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig-etiske fordringer blir ivaretatt på en betryggende og inkluderende måte for bruker/klient/pasient. Kandidaten viser kritisk forståelse for faget og dets ansvarsområde. C God Kandidaten viser gode kunnskaper og kan anvende disse forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Kandidaten kan gjøre rede for, og viser noe innsikt i faglig-etiske fordringer overfor bruker/klient/ pasient. Kandidaten viser forståelse for viktige elementer i faget og dets ansvarsområde. D Brukbar Kandidaten viser begrensede kunnskaper og kan til en viss grad anvende kunnskaper forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Kandidaten kan gjøre rede for noen sentrale faglig-etiske fordringer, men viser mangler i etisk refleksjon. Kandidaten viser delvis E forståelse for faget og dets ansvarsområde. Tilstrekkelig Kandidaten viser noe kunnskaper og kan i begrenset grad anvende disse forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig-etiske fordringer kan gjengis, men uten selvstendig vurdering. Kandidaten viser begrenset forståelse for faget og dets ansvarsområde. F Ikke bestått Kandidaten viser svært begrensede kunnskaper og kan ikke anvende disse forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig-etiske fordringer anvendes ikke. Kandidaten mangler forståelse for faget og dets ansvarsområde. 32

33 Naturvitenskaplige emner: A Studenten behersker meget godt alle emnene i faget. Studenten kan gjøre rede for alle Fremragende teorier og prinsipper som ligger til grunn for anvendelse av faget. Vedkommende har full oversikt i faget og viser initiativ ved anvendelse av teoretiske kunnskaper i praksis. Studenten kan diskutere sammenhengen mellom de ulike emnene i faget. Studenten viser selvstendig og kritisk forståelse for faget og dets ansvarsområde. Vedkommende er i stand til å vurdere egne og andres prestasjoner ut fra faglige kriterier. B Studenten behersker alle emnene i faget godt. Vedkommende kan gjøre rede for alle teorier Meget god og prinsipper som ligger til grunn for anvendelse av faget. Studenten kan diskutere sammenhengen mellom de fleste emnene i faget. Vedkommende har oversikt i faget og kan anvende teoretiske kunnskaper i praksis. Studenten viser kritisk forståelse for faget og dets ansvarsområde. Vedkommende er i stand til å vurdere egne og andres prestasjoner ut fra faglige kriterier. C God D Brukbar E Tilstrekkelig F Ikke bestått Studenten behersker de fleste emnene i faget. Studenten kan gjøre rede for sentrale teorier og prinsipper som ligger til grunn for anvendelse av faget. Studenten kan forklare sammenhengen mellom sentrale emner i faget. Vedkommende har oversikt i faget og kan anvende sentrale teoretiske kunnskaper i praksis. Studenten viser forståelse for viktige elementer i faget og dets ansvarsområde. Vedkommende er delvis i stand til å vurdere egne og andres prestasjoner ut fra faglige kriterier. Studenten kan til en viss grad presentere sentrale emner i faget. Studenten kan gjengi sentrale teorier og prinsipper som ligger til grunn for anvendelse av faget. Studenten kan påpeke sammenhengen mellom enkelte av emnene i faget. Vedkommende kan anvende sentrale teoretiske kunnskaper i praksis. Studenten viser delvis forståelse for faget og dets ansvarsområde og er i liten grad i stand til å vurdere egne prestasjoner ut fra faglige kriterier. Studenten har innsikt i deler av faget. Vedkommende kjenner til sentrale teorier og prinsipper som ligger til grunn for anvendelse av faget. Studenten kan i begrenset grad anvende faget, men kan ikke forklare sammenhengen mellom de ulike emnene i faget. Vedkommende viser begrenset forståelse for faget og dets ansvarsområde. Studenten kan ikke jobbe selvstendig og er i liten grad kritisk til sitt eget arbeid. Studenten viser svært begrensende kunnskaper og kan ikke anvende disse forsvarlig. Vedkommende kjenner ikke til sentrale teorier og prinsipper som ligger til grunn for anvendelse av faget. Studenten kan ikke anvende faget i gitte situasjoner. Vedkommende mangler forståelse for faget og dets ansvarsområde 33

34 Medisinske laboratorieemner: A Fremragende B Meget god C God D Brukbar E Tilstrekkelig F Ikke bestått Kandidaten presenterer, analyserer og anvender kunnskaper på en presis og utmerket måte i laboratoriemedisinske emner. Faglig- etiske fordringer blir ivaretatt på en særdeles betryggende måte. Kandidaten viser selvstendig og kritisk forståelse for faget og dets ansvarsområde. Kandidaten viser meget gode kunnskaper og vurderer og anvender disse forsvarlig og konsistent i laboratoriemedisinske emner. Faglig-etiske fordringer blir ivaretatt. Kandidaten viser meget god analytisk forståelse for faget og dets ansvarsområde. Kandidaten viser gode kunnskaper og kan anvende disse forsvarlig i laboratoriemedisinske emner. Kandidaten kan gjøre rede for, og viser noe innsikt i faglig-etiske fordringer. Kandidaten viser analytisk evne og forståelse Kandidaten viser begrensede kunnskaper og kan til en viss grad anvende kunnskaper forsvarlig i laboratoriemedisinske emner. Kandidaten kan gjøre rede for noen sentrale faglig-etiske fordringer, men viser mangler i etisk refleksjon. Kandidaten viser i en viss grad analytisk evne og delvis forståelse for faget og dets ansvarsområde. Kandidaten viser noe kunnskaper og kan i begrenset grad anvende disse forsvarlig i laboratoriemedisinske emner. Faglig-etiske fordringer kan gjengis, men uten selvstendig vurdering. Kandidaten viser begrenset analytisk evne og forståelse for faget og dets ansvarsområde. Kandidaten viser svært begrensede kunnskaper og kan ikke anvende disse forsvarlig i laboratoriemedisinske emner. Faglig-etiske fordringer anvendes ikke. Kandidaten viser svært liten analytisk evne og mangler forståelse for faget og dets ansvarsområde. I sensorveiledningen for den enkelte eksamen og praksisperiode kan beskrivelsen av vurderingskriteriene utdypes/presiseres nærmere. 34

35 7. PENSUMLISTE Nedenfor følger en oversikt over aktuelle bøker for de tre studieårene. Det vil ved oppstart av undervisningen, bli gitt spesifikke læringsmål for de ulike fagene og informasjon om anbefalt litteratur BIOIN-101 Fysiologi med anatomi og histologi Lesestoff i faget er ca 450 sider Anbefalt litteratur; Jan G. Bjålie et al: Menneskekroppen, Fysiologi og anatomi, Universitetsforlaget ISBN Jan G. Bjålie et al: Arbeidsbok til menneskekroppen, Fysiologi og anatomi, Universitetsforlaget, ISBN BIOIN-102 Generell og analytisk kjemi Lesestoff i faget er ca 600 sider Anbefalt litteratur; Holum JR: Fund.of general, organic, and biological chemistry, John Wiley & Sons. Inc. New York, ISBN: Laboratoriekurs i kjemi, Høgskolen i Tromsø Stark, J G, A Chemistry Data Book 2.Ed. IN SI James E. Brady; Generell kjemi, norsk utgave ISBN BIOIN-103Biokjemi og organisk kjemi Lesestoff i faget er ca 600 sider Anbefalt litteratur; Holum JR: Fund.of general, organic, and biological chemistry, John Wiley & Sons. Inc. New York, Utgivelseår: 1998, ISBN: Nelson D.L. og Cox M.M: Lehninger Principles of biochemistry. Worth Publishers. New York

36 5.4.5 BIOIN-103 Biokjemiske analysemetoder Lesestoff i faget er ca 400 sider Anbefalt litteratur; Dagsdorff B: Basal fotometri. Kompendium. Hospitalslaborantskolen i København, 1992 Forsdahl K og Thoresen TS: Kromatografi for bioingeniører. Kompendium 2. utg. Høgskolen i Tromsø, Forsdahl K og Thoresen TS: Enzymologi for bioingeniører. Kompendium 2. utg. Høgskolen i Tromsø, Thoresen TS og Forsdahl K: Elektroforese for bioingeniører. Kompendium 2. utg. Høgskolen i Tromsø, Thoresen: Radioaktivitet for bioingeniører. Kompendium. Høgskolen i Tromsø, Egenprodusert materiale om aktuelle apparater og metoder Skoog, West, Holler: Fundamentals of analytical chemistry, kap. 18, s BIOIN-104 Molekylærbiologi Lesestoff i faget er ca 500 sider Anbefalt litteratur; Kirsti Forsdahl og Thorsten Steiro Thoresen, Bioingeniørutdanningen, Høgskolen i Tromsø Grunnleggende molekylærbiologi 2 utgave Eureka Læremiddelserie 05/2006 ISBN-13: (Boka kan kjøpes hos Akademisk kvarter, MH) Griffiths A. J. et al: Introduction to genetic analysis. 9 th ed. New York: W.H. Freeman and Company, BIOIN-109 Statistikk og databehandling Lesestoff i faget er ca 200 sider Anbefalt litteratur; Thoresen, Thorsten S.: Statistikk for laboratoriet,, Høgskolen i Tromsø, 5 utgave, 2007 Altman DG: Practical Statistics for Medical Research. Chapman & Hall. London. 1. utg Helbæk: Statistikk for kjemikere, Tapir Akademisk Forlag Trondheim 2001 Utvalgte vitenskapelige artikler om laboratoriemetoder. 36