Fagplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag. Kull Oppdatert utgave 2009

Transkript

1 1 Fagplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag Bachelor Programme in Medical Laboratory Sciences 180 studiepoeng Kull Oppdatert utgave 2009 Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo Godkjent av Avdelingsstyret med siste endring vedtatt av dekan

2 2 Innledning Fagplanen er hjemlet i Rammeplan for bioingeniørutdanning av 1. juli 2004, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet. Fullført studium kvalifiserer for bachelorgrad i bioingeniørfag og gir 180 studiepoeng. Studiet kvalifiserer til å søke om autorisasjon som bioingeniør i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, 48. Alle studiene innenfor helse- og sosialsektoren har som formål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som har tilegnet seg kunnskap og forståelse innenfor en felles referanseramme. Studentene skal planlegge og organisere helhetlige tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Formålet er å utdanne kandidater som kan samarbeide tverrfaglig i tråd med intensjonene i Lov om helsepersonell. Bioingeniørstudiet har derfor 15 studiepoeng felles med de andre studiene ved Avdeling for helsefag innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Bioingeniørfaget omfatter metodologisk og medisinsk kunnskap kombinert med avansert teknologisk kunnskap. Bioingeniørstudiet kvalifiserer for arbeid innen alle typer medisinske laboratorier. Studiet kvalifiserer også for arbeid innen medisinsk industri, miljørettet helsevern, smittevern og medisinsk forskning. En sentral oppgave for bioingeniører i medisinske laboratorier er innsamling, bearbeiding og analysering av prøvemateriale fra pasienter. Bioingeniøren er ansvarlig for å utgi pålitelige analyseresultater til rett tid. Analyseresultatene brukes i diagnostisering og behandling av pasienter. Nøyaktighet og ærlighet i analysearbeidet er absolutt nødvendig og vektlegges gjennom hele studiet. Studentene skal opparbeide kvalifikasjoner som setter dem i stand til å følge opp og påvirke utviklingen i faget og samfunnets krav til bioingeniørfaglige tjenester. Store deler av studiet er praktiske laboratorieoppgaver som foregår i bioingeniørutdanningens laboratorier. Studiet omfatter også praksis ved ulike sykehus- og forskningslaboratorier i regionen. Bioingeniørutdanningen har med sin beliggenhet i Oslo god tilgang på kompetanse innenfor alle de ulike fagområdene. Mål Bioingeniørstudiet skal utdanne kvalifiserte, ansvarsbevisste og reflekterte yrkesutøvere til arbeid primært i medisinske laboratorier. Høgskolen skal legge til rette for at studentene kan tilegne seg kvalifikasjoner som er i tråd med samfunnets krav til medisinske laboratorietjenester. Studentene skal etter endt utdanning ha kvalifikasjoner som gir grunnlag for å opparbeide den kompetansen som er nødvendig for å ivareta dagens og fremtidens behov for bioingeniørfaglige tjenester. Den raske utviklingen innen bioingeniørfaget krever at studiet er nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert, fremtidsrettet og i kontinuerlig dialog med yrkesfeltet. Etter fullført utdanning skal bioingeniørene kunne utføre sine oppgaver på en selvstendig og reflektert måte. De skal ha utviklet evne til etisk refleksjon og miljøbevissthet samt kritiske holdninger til eget arbeid. Bioingeniørene skal møte pasienter med empati og respekt og ha utviklet evne til kommunikasjon og samhandling med pasienter, kolleger og andre yrkesgrupper. Oslo som storby har et økende antall innbyggere med ulik kulturell og etnisk bakgrunn, noe som naturlig gjenspeiles innen helsevesenet. Bioingeniørutdanningen ved Høgskolen i Oslo utnytter denne muligheten ved å tilrettelegge for at studentene utvikler sosial og kulturell kompetanse til å møte utfordringene som det flerkulturelle samfunn gir. Utdanningen har i tillegg fordelen av å ha en studentmasse som avspeiler dette mangfoldet, noe som bidrar til flerkulturell erfaring og forståelse hos studentene. Studiet tar sikte på å utvikle et helhetsperspektiv ved at teori underbygger den praktiske yrkesutøvelsen og omvendt. Denne nære sammenhengen mellom teori og praksis skal bidra til refleksjon over det praktiske arbeidet. Det legges vekt på at studiet skal være praksisnært, og med beliggenhet i Oslo har Bioingeniørutdanningen fordelen av å ha mange samarbeidspartnere i praksisfeltet. Dette innebærer både en pasientnær praksis og en praksis som har fokus på

3 3 samarbeidet mellom yrkesgrupper i helsevesenet. Bioingeniører har også ansvar for faglig veiledning i forhold til kolleger, pasienter, pårørende og studenter. Felles innholdsdel for studiet har i følge Rammeplan for bioingeniørutdanning (2004) følgende mål: Studentene skal - kunne lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen - kunne begrunne sine handlinger overfor brukere, andre yrkesutøvere og overfor arbeidsgivere ut fra et vitenskapsteoretisk og forskningsmetodisk syn - kunne dokumentere eget arbeid, utføre prosjektarbeid og evaluere eget arbeid - vise et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter - identifisere etiske dilemmaer på samfunnsplan og i praktisk helsearbeid - reflektere over etiske problemstillinger, få etisk handlingsberedskap og kunne avsløre verdikonflikter - kjenne rammene for egen yrkesgruppe og oppgavefordelingen mellom helse- og sosialfagyrkene - kunne kommunisere med mennesker md ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn - være lagarbeider og kunne samarbeide med brukere/pasienter og andre yrkesgrupper - vise kunnskap om konfliktløsning I henhold til utdanningsspesifikk del av Rammeplan for bioingeniørutdanning (2004) skal bioingeniørene ta ansvar for intern opplæring innenfor sine fagområder, og delta i undervisning og veiledning av kolleger og studenter, pasienter og samarbeidende helsepersonell. Bioingeniørens yrkesspesifikke kompetanse er knyttet til å: a) utføre blodprøvetaking av pasienter b) ivareta preanalytiske forhold og behandle biologisk prøvemateriale c) tappe blodgivere og fremstille blodprodukter d) beherske teknikker og anvende metoder og analyseinstrumenter som benyttes i medisinske laboratorier e) vurdere laboratoriemetodenes muligheter, begrensninger og feilkilder f) vurdere analyseresultaters pålitelighet og deres statistiske og medisinske sannsynlighet g) arbeide med kvalitetsutvikling av laboratorietjenestene h) forstå laboratoriemedisinens plass i helsevesenet i) følge yrkesetiske retningslinjer j) kontinuerlig oppdatere og videreutvikle kunnskaper og gjennomføre utviklingsarbeid Læringsmålene i fagplanen er forankret i disse kvalifiseringsmålene og er beskrevet i tilknytning til hvert fag under Innhold. Innhold Bioingeniørfaget består av en integrering av ulike naturvitenskapelige og medisinske fagområder med et humanistisk og samfunnsvitenskapelig perspektiv som kreves i et helsefag. Studiet er bygget opp rundt tre integrerte hovedtemaer: - Helse og sykdom - Biomedisinsk analyse og metodikk - Profesjon, yrkesrolle og kunnskapshåndtering. Dette er kunnskapsområder som kobles tett sammen i studiet og som danner grunnlaget for den kompetansen som er nødvendig for fremtidig yrkesfunksjon. Studiet er organisert i 14 moduler hvorav 2 er felles med andre helsefagutdanninger og 12 er yrkesspesifikke. Hvert studieår har forskjellig overordnet fokus og omfatter 60 studiepoeng.

4 4 1. studieår: Grunnlaget for biomedisinsk analyse og laboratoriemedisin Formålet er å legge grunnlaget for bioingeniørfaglig yrkeskvalifisering. Studieåret starter med Fellesmodul 1 - Helseprofesjonenes fellesgrunnlag som omfatter vitenskapsteori, etikk og kommunikasjon. De andre modulene vektlegger integrering av medisinske og naturvitenskapelige emner relatert til bioingeniørfaglig virksomhet. 2. studieår: Biomedisinsk analyse, metodikk og diagnose Formålet er å kvalifisere for virksomhet knyttet til bioingeniørens kjernekompetanse; prøvetaking, analyse, kvalitetssikring og vurdering av prøvesvar som et ledd i diagnostisering og behandling av pasienter. Sykdomslære inngår som et viktig grunnlag for kvalifisering til yrket. I dette året har studentene praksis i et medisinsk laboratorium. I tillegg er Fellesmodul 2 - Bruker og helsearbeider - lagt til dette året. 3. studieår: Bioingeniør og profesjonskunnskap i praksis Formålet er videre kvalifisering til bioingeniøryrket, der sentrale tema er; kvalitetsutvikling, kunnskapsbasert praksis og etisk refleksjon i forhold til profesjonsutøvelse og yrkesrolle. Året inneholder en valgfri modul innen et spesialfelt og praksis innen et medisinsk spesiallaboratorium. Studiet avsluttes med en bacheloroppgave i bioingeniørfag. 1. studieår Grunnlaget for biomedisinsk analyse og laboratoriemedisin Modul 1- Helseprofesjonenes grunnlag (Fellesmodul 1) 10 sp 1. semester Helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse er basert på et felles verdigrunnlag. Sentralt i dette er et helhetlig syn på mennesket, respekt for menneskets integritet og rettigheter, samt brukernes autonomi og rett til medbestemmelse. Fellesmodul 1 inneholder grunnleggende kunnskap om profesjonen, men har hovedvekt på samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner som skal danne felles referanseramme for yrkesutøvelsen innenfor de ulike profesjonene. Formålet er å danne basis for et godt tverrfaglig samarbeid til beste for brukerne. Læringsmål Studentene skal kunne - redegjøre for helsefagenes tradisjoner og tenkemåter - redegjøre for ulike kunnskapssyn som har betydning for helsefaglig praksis - søke og kritisk vurdere ulike kilder - kjenne til ulike metodiske tilnærminger for å innhente og vurdere kunnskap - redegjøre for etiske begreper og teorier - vise innsikt i og drøfte etiske dilemmaer - utvise relasjonskompetanse og respekt for andre - redegjøre for begreper og teorier i mellommenneskelig kommunikasjon og samhandling - beskrive ulike kunnskapsbegreper som har betydning for helsefaglig praksis - redegjøre for relevante lover, forskrifter og avtaler - beskrive beslutningsstrukturene og forvaltningsnivåene i helse- og sosialsektoren - redegjøre for retten til brukermedvirkning - beskrive utviklingen av profesjonsrollen - anvende grunnleggende prinsipper i forbedringskunnskap - vise ferdigheter i problemløsning og arbeid i gruppe Sentrale temaer Vitenskapsteori og forskningsmetode

5 - Tradisjoner og tenkemåter i helsefagene - Ulike vitenskapssyn - Kunnskapshåndtering - Metoder for innhenting og behandling av data Etikk - Grunnleggende etiske teorier - Etikk, moral og praktisk handling - Profesjonsetikk - Taushetsplikt - Dagsaktuelle etiske dilemmaer - Profesjon, samhandling og kommunikasjon - Kulturmøter, kulturforståelse og tverrkulturell samhandling - Samhandling og konfliktløsning - Helse- og sykdomsforståelse - Helselovgivning - Forvaltnings- og beslutningsnivåer - Samarbeidspartnere - Brukerperspektiv og brukermedvirkning - Fag, yrke, utdanning - Prinsipper for forbedringskunnskap på system- og individnivå BIOINGENIØRFAG KULL /200 5 Modul 2 - Grunnlag for biomedisinsk analyse 20 sp 1. og 2. semester Etter endt modul skal studentene ha innsikt i bioingeniørens ulike arbeidsområder og yrkesrolle og ha tilegnet seg elementær medisinsk kunnskap. For å forstå og utføre analyser må studenten kunne anvende grunnleggende kunnskaper innen kjemi, fysikk, matematikk, anatomi, fysiologi og statistikk. Studenten skal i løpet av modulen lære å arbeide nøyaktig og pålitelig med enkle kjemiske og biomedisinske analyser. Læringsmål Studentene skal kunne - kjenne til og drøfte anvendelsen av yrkesetikk - beskrive ulike typer humant prøvemateriale og hvordan prøver tas, behandles og oppbevares - ta blodprøver av medstudent - beskrive menneskeorganismens makroskopiske og mikroskopiske oppbygning - vise innsikt i menneskeorganismens funksjoner - beskrive sykdomsårsaker og sykdomsprosesser og anvende medisinsk terminologi - vise innsikt i sikkerhetsrutiner og håndtere kjemikalier og biologisk materiale på en forsvarlig måte - forklare og anvende grunnleggende kjemisk teori og prinsipper relatert til bioingeniørfaget - beskrive grunnleggende laboratorietekniske prinsipper og målemetoder - vise grunnleggende ferdigheter i praktisk laboratoriearbeid - bruke grunnleggende statistiske begreper innenfor kvalitetskontroll Sentrale temaer - Yrkesetiske retningslinjer - Prøvetaking, prøvemateriale, preanalytiske forhold og forholdsregler mot smitte - Vev, organer og organsystemers oppbygning, funksjon og sammenheng - Mikroskopering av celler og vev - Generell patologi og medisinsk terminologi - Stoffer, reaksjoner, løsninger og konsentrasjon

6 6 - Kjemiske bindinger og krefter - Syrer, baser, buffere - Fellingsreaksjoner og komplekser - Fotometri og optikk - Grunnleggende statistikk Modul 3 - Hematologi 10 sp 2. semester Etter endt modul skal studentene vise innsikt i sammenhengen mellom biomedisinske analyser og sykdom med hovedvekt på hematologi. I løpet av modulen skal studentene lære å mikroskopere celler og vev, utføre analyser av blodets komponenter og kjenne til hvordan analyseresultater vurderes. I analysearbeidet skal studentene kunne integrere relevant teori innen uorganisk og organisk kjemi, statistikk, anatomi og fysiologi. Læringsmål Studentene skal kunne - beskrive sykdomsprosesser og deres årsaker, med hovedvekt på blodsykdommer - utføre og forklare prinsipper for vanlige hematologiske analyser og koagulasjonsanalyser og forklare deres betydning for diagnostikk og behandling - forklare hvordan blodet fungerer som transport- og buffersystem - gjøre rede for begrepene biologisk og analytisk variasjon - anvende kvalitetskontroll og vurdere analyseresultater - vise innsikt i og følge prosedyrer for smitteforebygging - forklare og anvende aktuelle kjemiske teorier og prinsipper - beskrive organiske stoffers struktur og reaksjonsmåte Sentrale temaer - Blod og benmarg: Hematologiske celler og organsystem, sirkulasjon, fysiologi og patofysiologi - Hemostase - Hematologiske undersøkelser og koagulasjonsanalyser - Kvalitetskontroll og kvalitetssikring - Redoksreaksjoner, termodynamikk og reaksjonskinetikk - Organiske grupper, nomenklatur, isomeri, reaksjonstyper og mekanismer Modul 4 - Cellebiologi 20 sp 2. semester Etter endt modul skal studentene ha tilegnet seg essensielle kunnskaper innen biokjemi, cellebiologi og genetikk. Studentene skal videre vise innsikt i samspillet mellom mikroorganismer og menneskets immunforsvar. I løpet av modulen skal studentene utføre enkelte biokjemiske, immunologiske og genteknologiske analyser som legger grunnlaget for videre kvalifisering i biomedisinsk analyse og laboratoriediagnostikk. I tillegg skal studentene ha en ukes praksis på poliklinikk med hovedvekt på blodprøvetaking av pasienter. Læringsmål Studentene skal kunne - gjøre rede for eukaryote og prokaryote cellers oppbygning, funksjon og metabolisme - beskrive biologiske makromolekylers struktur og egenskaper

7 7 - drøfte hvordan biokjemiske forhold kan virke inn på helse og sykdom - gjøre rede for enzymers funksjon som biologiske katalysatorer - utføre analyser og gjøre rede for noen metoder til påvisning av karbohydrater, proteiner, enzymer, lipider og nukleinsyrer - dyrke eukaryote og prokaryote celler og vise kjennskap til betingelser for vekst - beskrive prinsipper innen grunnleggende genetikk og vise innsikt i forholdet mellom arv og sykdom - utføre fenotyping, genotyping og enkle genteknologiske analyser - beskrive immunsystemets oppbygning og funksjon - vise kjennskap til hvordan antigen-antistoffreaksjoner brukes i immunologiske analyser - beskrive likheter og forskjeller mellom bakterier, virus, sopp og parasitter - beskrive hvordan enkelte mikroorganismer forårsaker sykdom - ta blodprøver av pasienter og følge yrkesetiske retningslinjer Sentrale temaer - Eukaryote og prokaryote cellers oppbygning, funksjon og metabolisme - Biologiske molekylers struktur, nomenklatur og reaksjonsmåter - Biokjemiske analyser og reaksjonskinetikk - Grunnleggende genetikk - Immunsystemets oppbygning og funksjon - Grunnlaget for analyser basert på antistoff-antigen reaksjoner - Ulike grupper mikroorganismer - Blodprøvetaking 2. studieår Biomedisinsk analyse, metodikk og diagnose Modul 5 - Biokjemisk analyse 20 sp 3. eller 4. semester Etter å ha gjennomført denne modulen skal studentene ha utviklet kvalifikasjoner knyttet til prøvetaking og pasientbehandling, biokjemiske og immunologiske analysemetoder, kvalitetsutvikling og vurdering av prøvesvar. I modulen inngår åtte ukers praksis på et medisinsk biokjemisk laboratorium. Læringsmål Studentene skal kunne - utføre og vurdere resultatene av utvalgte analyser som gjøres i medisinske laboratorier - gjøre rede for ulike analyseprinsipper og deres anvendelse - gjøre rede for hvordan ulike laboratorieundersøkelser kan benyttes til diagnostikk av sykdom, til å følge behandling og vurdere prognoser. - beskrive hvordan referansegrenser bestemmes - sammenligne metoder og vurdere analysekvalitet - mestre prøvetaking av pasienter og ivareta pasienten i prøvetakingssituasjonen - sikre god prøvekvalitet ved riktig forbehandling, oppbevaring, forsendelse og fordeling av prøvemateriale - anvende hematologimaskin, vurdere prøveresultater og tolke plot - bruke analyseautomat innen medisinsk biokjemi og redegjøre for aktuelle måleprinsipper - vise kjennskap til vurderingskriterier for valg av analyseautomat - vise innsikt i laboratoriets kvalitetssystem og laboratorie-informasjonssystem (LIS) - behandle pasienter og pasientprøver forsvarlig

8 8 - kommunisere og samhandle med mennesker med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn Sentrale temaer - Enzymatiske, kjemiske og immunologiske analyseprinsipper - Metodevurdering - Metodetilpasning og kvalitetskontroll - Prøvetaking og pasientbehandling - Pre- og postanalytiske arbeid og laboratorie-informasjonssystemer (LIS) - Anvendelse av analyseautomater - Kvalitetskontrollsystem - Laboratorieresultaters diagnostiske betydning Modul 6 - Bruker og helsearbeider (Fellesmodul 2) 5 sp 4. semester Modulen omhandler kunnskap om og refleksjon over samarbeid med bruker og relevante faggrupper i utredning, diagnostisering, behandling og rehabilitering. Læringsmål Studentene skal kunne - reflektere over forholdet mellom teori og praksis - bruke relevante vitenskapelige prinsipper og metoder - vise ferdighet i forbedringskunnskap og dokumentere sitt arbeid skriftlig - reflektere over empatiens rolle i yrkesutøvelsen - identifisere og reflektere over etiske problemstillinger i praksis - vise ferdigheter i å gjøre hverandre bedre i kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing Sentrale temaer Vitenskapsteori og forskningsmetode - Forskningsetiske grunnprinsipper - Vitenskapelige prinsipper og metoder - Kunnskapsbasert praksis - Kvalitetssikring Etikk - Empati - Etiske refleksjonsmodeller, dilemmaer og verdikonflikter i praksis - Mangfold, identitet, kjønnsroller og generasjoner - Yrkesetiske retningslinjer Profesjon, samhandling og kommunikasjon - Tverrfaglig samarbeid - Yrkesroller og ansvarsforhold - Møte med brukeren - Flerkulturell kommunikasjon - Konfliktløsning - Rammer

9 9 Modul 7- Morfologisk analyse 10 sp 3. eller 4. semester Etter gjennomført modul skal studentene ha utviklet kunnskaper knyttet til endringer i celler og vev ved sykdom, og kunne påvise dette ved korrekt fremstilling og behandling av prøver fra forskjellige typer kroppsvæsker, vev og celler. Læringsmål Studentene skal kunne - utføre sentrale metoder som brukes i histopatologi og cytologi og forklare prinsippene for disse - gjøre rede for endringer i celler og vev ved sykdom og forklare hvordan påvisning av dette kan brukes diagnostisk - forklare endringene som skjer i blodet ved forskjellige typer blodsykdommer og forklare hvordan påvisning av disse kan brukes diagnostisk - vise ferdigheter i mikroskopering av kroppsvæsker, celler og vev - vurdere kvaliteten av eget arbeid - drøfte aktuelle etiske problemstillinger Sentrale temaer - Spesiell patologi og cytologi - Teknikker og metoder som brukes i histopatologi og klinisk cytologi - Immunhistokjemi og in situ hybridisering - Blodutstryk og benmarg - Urinmikroskopi - Fargekjemi Modul 8 - Mikroorganismer og immunologisk analyse 10 sp 3. eller 4. semester Etter gjennomført modul skal studentene vise innsikt i hvordan mikroorganismer forårsaker sykdom og kunne påvise, identifisere og resistensbestemme enkelte vanlige mikroorganismer. I tillegg skal studentene vise innsikt i immunologiske sykdommer og utføre immunologiske analyser. Læringsmål Studentene skal kunne - gjøre rede for egenskapene til noen humanpatogene mikroorganismer og forklare hvordan disse kan framkalle infeksjonssykdommer - påvise, isolere og identifisere enkelte viktige humanpatogene mikrober og utføre resistenstesting overfor antibiotika - påvise mikroorganismer ved hjelp av immunologiske og genteknologisk metode - beskrive virkningsmekanismer for antibiotika og forklare resistensmekanismer og resistensutvikling hos bakterier - drøfte hvilken betydning funn av ulike mikroorganismer har i et prøvemateriale - beskrive hvordan antistoffreagenser framstilles og anvendes i immunologiske analysemetoder - utføre og forklare prinsipper for ulike immunologiske metoder og gjøre rede for feilkilder knyttet til metodene - vise innsikt i metodenes bruksområder, muligheter og begrensninger - gjøre rede for hvordan laboratorieanalyser brukes i diagnostikk av immunologiske sykdommer

10 10 - gjøre rede for hvordan infeksjoner kan påvises ved hjelp av antistoffundersøkelser Sentrale temaer - Påvisning og identifikasjon av mikroorganismer - Antimikrobielle midler og påvisning av mikrobers følsomhet/resistens - Infeksjonssykdommer, patogenese og immunsvar - Immunologiske analyser - Immunologiske sykdommer Modul 9 - Medisinsk laboratoriediagnostikk og statistikk 15 sp 3. og 4. semester Etter endt modul skal studentene kunne redegjøre for ulike laboratorieundersøkelsers medisinske betydning og anvende statistiske metoder til vurdering av analysekvalitet. Modulen går på tvers av de andre modulene i andre år og er delvis integrert i disse for at studentene skal få helhet og se sammenheng mellom de forskjellige laboratoriespesialitetene. Modulen avsluttes med et prosjekt. Læringsmål Studentene skal kunne - beskrive sykdommer, sykdomsprosesser og sykdomsårsaker - forklare ulike laboratorieundersøkelsers relevans og betydning for forebygging, diagnostisering og behandling av sykdom - vise kjennskap til strålevern og bruk av isotoper i laboratoriet - vise kjennskap til nukleærmedisinske undersøkelser - drøfte etiske problemstillinger knyttet til laboratorieundersøkelser - dokumentere kunnskap om statistiske metoder og utføre statistiske beregninger - anvende relevant statistikk til vurdering av analysekvalitet, sammenligning av metoder og beregning av referanseverdier - rapportere analyseresultater korrekt Sentrale temaer - Sykdomsprosesser - Pasienten og laboratorieundersøkelsen - Epidemiologi - Kvalitetskontroll og kvalitetsvurdering - Deskriptiv statistikk - Parametriske og ikke-parametriske metoder - Kvalitetskontroll - Regneark og statistikkprogram

11 3.studieår Bioingeniør og profesjonskunnskap i praksis Modul 10 - Valgfri modul Studentene skal velge én av følgende moduler: 1. International Public Health 2. Drug monitoring and analysis 3. Nukleærmedisin 4. Klinisk fysiologi Alle modulene er på 10 sp 5. semester BIOINGENIØRFAG KULL / Studentene skal velge én av fire moduler. Modulen gir fordypning innen et emne som blir førende for studentens valg av fordypningsoppgave. To av modulene, International Public Health og Drug monitoring and analysis gjennomføres på engelsk. Jf kapitlet om Internasjonalisering som står senere i fagplanen. Modulene gjennomføres hvis de velges av minimum 10 studenter. Dette vil alltid være tilfelle for International Public Health fordi den er obligatorisk modul for flere av de andre bachelorstudiene ved avdelingen. Studenten må velge en annen modul hvis de har valgt en som ikke blir gjennomført. Alternative 1 - International Public Health 10 ECTS 5. semester The module consists of two parts. Part I The Scope of International Public Health 5 ECTS Learning objectives The student shall be able to - describe challenges in health and social services, the health welfare systems and interprofessional collaboration - describe the decision-making structures and administrative levels in the health and social services, relevant legislation, regulations and agreements - reflect upon and discuss a comprehensive view of humanity and human rights - explain interventions with clients, in collaboration with other health professionals and employers, based on evidence based knowledge and research methodology. Topics - Public health issues, past, present and future - Determinants of health - Democratic development in societies - Interprofessional collaboration - Policies, framework and guidelines, national and international - Intercultural perspectives - Cost-effectiveness and cost-benefit analysis

12 12 - Ethical perspectives - Health inequalities - Universal design - Basic epidemiology to assess public health issues - Innovative intervention plan in entrepreneurship. Part II Environmental Issues and Population Health 5 ECTS Learning objectives The student shall be able to - understand interactions between environmental issues and sustainable development, related to health - document knowledge of health and social politics and services, national and international - discuss different population based intervention strategies and their efficacy - discuss understanding of communication with people from different ethnic, religious and cultural background. Topics - Chemical, physical, biological and psychosocial environment - Climate changes and disaster health care - Occupational health - Social and economic aspects, priorities and consequences - Ethical dilemmas in international public health - Behavior change smoking, drugs, physical inactivity, nutrition - Injury prevention - Mental health - Non communicable and communicable diseases - Interprofessional collaboration - Citizens, professionals, managers and decision makers stake holders - Health communication, information and education. Module 10, Alternative 2 - Drug monitoring and analysis 10 sp 5. semester The overall aim of the module is that students should gain background knowledge of clinical applications in pharmacokinetics, analytic procedures, and monitoring of therapeutic and nontherapeutic drugs (drugs of abuse). Clinical pharmacokinetic assessments and decisions will have to be based on certain general principles that constitute the framework of the discipline Learning objectives After completion of this course the student should - apply knowledge of clinical pharmacokinetics and pharmacodynamics to the individualization of drug dosage regimens - demonstrate specific problem-solving skills and be able to integrate and apply pharmacokinetic and pharmacodynamics knowledge to optimization of drug dosage regimens in selected therapeutic areas - demonstrate knowledge and awareness of drugs of abuse, the analysis of such, and specimen selection and collection

13 13 Central topics The module covers basic pharmacokinetics and pharmacodynamics, basic clinical biomedical procedures, and a short introduction to drugs of abuse. Furthermore, the bases for the understanding of applied pharmacokinetics, pharmacotherapy, toxicology, pathology, and the monitoring and analysis of drugs, as well as schemes for quality assurance procedures and specimen collection is included. Other central topics are presentation and discussion of scientific results, source evaluation and ethical issues within research. Module 10, Alternativ 3 - Nukleærmedisin 10 sp 5. semester Formål med modulen er å gi studentene grunnleggende kunnskap om bruk av radiofarmaka til diagnostikk og behandling av pasienter. Læringsmål Studentene skal kunne - beskrive biologiske effekter av ioniserende stråling - vise kjennskap til apparatur og fysiske prinsipper som nukleærmedisin og positronsemmisjonstomografi (PETCT) bygger på - beskrive bruk og virkning av ulike radiofarmaka i nukleærmedisinsk diagnostikk og behandling - forklare bildedannelse i nukleærmedisin - gjenkjenne anatomiske strukturer og beskrive patologiske forandringer i bildematerialet - beskrive anvendelsen av dataanalyser i nukleærmedisinske undersøkelser - beskrive sentrale prinsipper for planlegging og gjennomføring av ulike nukleærmedisinske undersøkelser - Kjenne til ulike typer terapibehandling med radiofarmaka - Gjøre rede for observasjon og oppfølging av pasienter ved nukleærmedisinske undersøkelser. Sentrale temaer - Strålefysikk - Strålevern - Radiofarmaka - Etikk og pasientbehandling - PET/CT, Scintigrafi - Nukleærmedisinsk bildebehandling - Organfunksjonsanalyse - Diagnosikk - Terapibehandling - Presentasjon og diskusjon av vitenskapelige resultater - Kildekritikk - Statistiske begreper og risikoanalyse innen kliniske studier - Forskningsetiske problemstillinger. Modul 10 - Alternativ 4 - Klinisk fysiologi 10 sp 5. semester Studentene skal tilegne seg teoretiske og praktiske kunnskaper slik at de er i stand til å gjennomføre og vurdere ulike fysiologiske undersøkelser av pasienter.

14 14 Læringsmål Studenten skal kunne - beskrive fysiologiske prosesser ved de vanligste sykdommene i respirasjonssystemet, sirkulasjonssystemet, nervesystemet og i muskulatur - vise kjennskap til de vanligste indikasjonene for kardiopulmonale og respiratoriske belastningsundersøkelser - beskrive de viktigste parametrene som måles ved kardiopulmonale og respiratoriske belastningsundersøkelser - velge kardiopulmonal undersøkelsesprotokoll ut fra pasientens problemstilling og forutsetning - gjennomføre en arbeidsbelastningsundersøkelse - gjennomføre måling av spirometri og ventilatorisk kapasitet og vurdere måleresultatene - beskrive hvordan hjerte- og/eller lungesykdom påvirker gassutveksling og maksimalt oksygenopptak - vise kjennskap til årsaksforhold og behandlingsprinsipper ved KOLS, astma og hjerteinfarkt - vise kjennskap til aktuelle analysemetoder i forbindelse med utredning av muskelfysiologiske og nevrofysiologiske problemstillinger. Sentrale temaer - Respirasjonsfysiologi - Kardiovaskulær fysiologi - Muskelfysiologi - Neurofysiologi - Arbeidsfysiologi - Aktuelle diagnostiske metoder (bl.a. EKG, EEG, pulsoksimetri, spirometri, blodtrykk, maksimalt oksygenopptak) - Presentasjon og diskusjon av vitenskapelige resultater - Kildekritikk - Forskningsetiske problemstillinger. Modul 11- Transfusjonsmedisin og transplantasjonsimmunologi 10 sp 5. semester Etter gjennomført modul skal studentene kunne utføre det blodbankarbeidet som er nødvendig for å skaffe trygge blodprodukter til pasientbehandling. Studentene skal også ha innsikt i metoder og problematikk knyttet til transplantasjon, stamcellebehandling og in vitro fertilisering. I modulen inngår praksis på blodbank. Læringsmål Studentene skal kunne - drøfte hvordan utvelgelse og kontroll av donorer foregår - utføre tapping av blodgivere, kvalitetssikre blodprodukter og vise innsikt i hvordan blodprodukter brukes i pasientbehandling - gjøre rede for blodtyper og blodtypesystemer som er viktige i transfusjonssammenheng - gjøre rede for blodtypeantistoffer som er viktige ved hemolytisk sykdom hos foster og nyfødt, beskrive årsaksmekanismene og hvordan sykdommen behandles - begrunne og utføre blodtypeserologiske undersøkelser og gjøre rede for analyseprinsippene - beskrive årsaksmekanismer for sykdom hos foster og nyfødt grunnet trombocytantistoffer - gjøre rede for laboratorieanalyser som utføres ved transplantasjon og vise kjennskap til når det er aktuelt og mulig å foreta transplantasjon i pasientbehandling - vise innsikt i bruk av stamceller i pasientbehandling og forskning - vise kjennskap til sæddonasjon, eggdonasjon og in vitro fertilisering

15 15 - identifisere og drøfte etiske problemstillinger. Sentrale temaer - Transfusjonsmedisin - Transplantasjon og transplantasjonsimmunologi - Stamcellebehandling - Kunstig befruktning - Lover og forskrifter som regulerer virksomhetene - Presentasjon og diskusjon av vitenskapelige resultater - Kildekritikk - Statistiske begreper og risikoanalyse innen kliniske studier - Forskningsetiske problemstillinger. - Modul 12 - Genteknologi og molekylærbiologisk analyse 10 sp 5. og 6. semester Etter endt modul skal studentene ha innsikt i og oversikt over vanlig brukte molekylærbiologiske og genteknologiske metoder og deres omfattende anvendelsesområde. I tillegg skal studentene kjenne til forskning innen bioteknologi. De skal også kjenne til etiske dilemmaer og samfunnsdebatt knyttet til anvendelsen av bioteknologi og kjenne til hvordan virksomheten er lovregulert. Læringsmål Studentene skal kunne: - gjøre rede for prinsippene og kunne utføre noen aktuelle molekylærbiologiske metoder - gjøre rede for faktorer som påvirker kvalitet og vise kjennskap til basale kvalitetskrav i arbeid med genteknologiske metoder - vise kjennskap til analyse av genomer/transkriptomer/proteomer - uføre enkle homologisøk i databaser - vise kjennskap til valg og design av primere - forklare forskjellen på genetiske sykdommer som er arvelige og somatiske, ikke arvelige mutasjoner - vise innsikt i hvordan epidemier kan kartlegges ved hjelp av genteknologiske metoder - identifisere og drøfte etiske dilemmaer knyttet til medisinsk genteknologi. Sentrale temaer - Genstruktur/genomstruktur - DNA variasjon, mutasjon, reparasjon og polymorfisme - Grunnleggende molekylærgenetiske metoder - Bioinformatikk - Proteomikk - Lover og forskrifter som regulerer virksomheten. Modul 13 - Bioingeniørfaglig praksis 15 sp 5. og 6. semester Etter gjennomført modul skal studentene ha fått forståelse for laboratoriemedisinens plass og bioingeniørens rolle i helsevesenet og utviklet sine bioingeniørfaglige kvalifikasjoner. I modulen inngår åtte ukers praksis innen en annen laboratoriespesialitet enn medisinsk biokjemi.

16 16 Læringsmål Studenten skal kunne - følge laboratoriets daglige rutiner og prosedyrer - utføre enkelte analyser som gjøres ved det aktuelle laboratoriet, deriblant molekylærbiologiske analyser - vurdere analyseresultaters pålitelighet og medisinske sannsynlighet - vurdere bruken av kvalitetssikring og kvalitetskontroll i medisinske laboratorier - vise kjennskap til godkjenningsordninger i ulike laboratorier - gjøre rede for hvilke oppgaver medisinske laboratorier har innen helsehelsetjenesten og drøfte bioingeniørens yrkesrolle - kritisk vurdere eget arbeid - drøfte hvordan pasientens integritet ivaretas - samarbeide med kolleger og pasienter med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn - vise ferdighet i forbedringskunnskap og dokumentere sitt arbeid skriftlig. Sentrale temaer - Regelverk knyttet til laboratoriemedisinsk virksomhet - Kvalitetsutvikling - Helse, miljø og sikkerhet - Forbedringskunnskap. Modul 14 - Bacheloroppgave 15 sp 6. semester Bacheloroppgaven som gjøres i gruppe, skal gi anledning til å fordypning i et selvvalgt tema som er relevant for bioingeniørfaget. Tema og problemstilling skal godkjennes. Læringsmål Studentene skal kunne - planlegge, begrunne og gjennomføre et faglig fordypningsarbeid - utarbeide en bacheloroppgave i tråd med retningslinjer for skriftlig arbeid. Sentrale temaer - Relevant faglig innhold i forhold til valgt problemstilling - Prosjektarbeid og oppgaveskriving - Forskningsmetode og -etikk.

17 17 Organisering og arbeidsmåter Utdanningens innhold er organisert i 14 moduler hvorav 12 er fagspesifikke og 2 er fellesmoduler. Tabellen viser modulinndeling og plassering. I andre og tredje år kan studentkullet bli delt i to grupper som vil få noe ulikt studieforløp gjennom året. Oversikt over organiseringen av studiet 1. studieår 2. studieår *) 3. studieår *) Høstsemester Modul 1(FM1) Helseprofesjonenes grunnlag 10 sp Modul 5 Biokjemisk analyse 20 sp Modul 2 Grunnlag for biomedisinsk analyse 20 sp Modul 3 Hematologi 10 sp Modul 6 (FM 2) Bruker og helsearbeider 5 sp Modul 9 Medisinsk laboratoriediagnostikk og statistikk 15 sp Modul 10 Valgfri modul - 4 alternativer 10 sp Modul 11 Transfusjonsmedisin og transplantasjonsimmunologi 10 sp Modul 12 Genteknologi og molekylær biologisk analyse 10 sp Modul 13 Bioingeniørfaglig praksis15 sp Vårsemester Modul 4 Cellebiologi 20 sp Modul 7 Morfologisk analyse 10 sp Modul 8 Mikroorganismer og immunologisk analyse 10 sp Modul 14 Bacheloroppgave 15 sp *) Studentkullet kan bli delt i 2. og 3. studieår, slik at modulrekkefølgen vil kunne avvike fra tabellen. Arbeidsmåter Arbeidsmåter er valgt ut fra prinsippet om integrering av teori og praksis. De skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og holdninger integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Medisinsk og naturvitenskapelig teori settes i en bioingeniørfaglig sammenheng og relateres til praksis allerede fra starten av studiet. Studentene skal utvikle et kritisk og gjennomtenkt forhold til kunnskapen de møter i studiet og legge grunnlag for livslang læring i et yrke som er i kontinuerlig utvikling, samtidig som de skal utvikle evne både til å samarbeide og til å jobbe selvstendig, samt til å ta ansvar. Studiet stiller store krav til egenaktivitet og selvstendighet, og det forutsetter studieinnsats som tilsvarer full arbeidsuke. En stor del av studiet omfatter yrkesrelevante og problemorienterte oppgaver hvor problemløsning, aktivitet, refleksjon og samarbeid er en forutsetning. Deler av studiearbeidet forutsetter samarbeid.

18 18 Den enkelte student får oppfølging i form av veiledning og tilbakemelding på innleverte rapporter og oppgaver underveis i studiet. Studentene får også tilbakemeldinger fra medstudenter, såkalt likemannsvurdering på enkelte av arbeidene. Studentene skal ha innflytelse på og føle ansvar for studiets faglig-pedagogiske utvikling. Dette forutsetter aktiv deltagelse gjennom studieforløpet, med evaluering både av studiets faglige innhold og pedagogiske opplegg. Utdanningen vil legge til rette for og understøtte læring ved følgende undervisnings- og arbeidsformer: Praktisk laboratoriearbeid Høyskolens laboratorier er en viktig læringsarena der studentene skal øve på laboratorietekniske ferdigheter og lære bioingeniørfaglig analysearbeid. Gjennom analysearbeidet skal de lære seg å se sammenhengen mellom teori og praksis. De skal også lære seg å følge sikkerhetsrutinene knyttet til alt praktisk laboratoriearbeid. Gruppearbeid Strukturert og forpliktende gruppearbeid brukes gjennom hele studiet for å legge til rette for gode læringsprosesser. Problembaserte og andre typer oppgaver, prosjekter og kollokvier skal fremme læring av fagstoff, gi trening i samarbeid og utvikle relasjonskompetanse. Gjennom gruppedeltakelse utfordres studentene utfordres til diskusjon og debatt for å tydeliggjøre egen fagforståelse og reflektere over egne holdninger og handlinger i kommunikasjon med andre. Studenten blir dermed ikke bare ansvarlig for egen læring, men får også et ansvar for å bidra til medstudenters læring. Studentgruppen til enhver tid vil ha tilegnet seg ulike kunnskaper og erfaringer og kunne være en ressurs for hverandre. Forelesninger Forelesninger benyttes først og fremst innenfor områder av fagfeltet hvor det ikke finnes dekkende litteratur eller der hvor litteraturen er svært omfattende. Videre benyttes de til å gi oversikt, synliggjøre sammenhenger og drøfte relevante problemstillinger innenfor et fagområde. Kunnskap er i kontinuerlig endring, og derfor benyttes også forelesninger til å presentere og diskutere nyere forskning og forskningsresultater. Seminarer Hensikten med seminarene er at studentene skal oppøve ferdigheter i faglig formulering, refleksjon og debatt når faglærer er med. De gir studentene muligheter for å presentere fagstoff og tilrettelegge for og delta i faglig diskusjon. Eksterne fagpersoner hentes enkelte ganger inn for presentere aktuelle faglige problemstillinger. Prosjektoppgaver Prosjektoppgaver utføres både individuelt og i grupper. Gjennom prosjektoppgaver skal studentene lære å se sammenhenger og utvikle dypere kunnskap og forståelse. Oppgavene skal gi erfaring med noen av de utfordringer som ligger i vitenskapelig arbeidsmåte. De skal utvikle ferdigheter til systematisk metodebruk som teoretisk forankring, datainnsamling, analyse, diskusjon, skriftlig formulering og muntlig formidling. Studentene skal utarbeide problemstillinger og arbeide både selvstendig og samarbeide i grupper. Mapper Mapper brukes for å skape struktur i studentens læring. De vil også i enkelte moduler som inngå som grunnlag for vurdering. Jf vurderingskapitlet. En mappe er en systematisk samling av studentens skriftlige dokumentasjon av studieoppgaver og brukes gjennom hele studiet. Skriving er et viktig læringsredskap som gir dypere fagforståelse samtidig som studenten får trening i å utrykke egen fagkunnskap. Mapper er dessuten et viktig hjelpemiddel for å kunne se sammenhenger mellom ulike deler av studiet.

19 19 Mappen skal inneholde studieoppgaver der forsknings- og erfaringsbasert kunnskap blant annet integreres med praktiske oppgaver og erfaring fra praksisstudiene. Studentene må selv velge og samle stoff og reflektere over sine valg og sin læring. Et vesentlig element er også at studentene aktivt må bruke sine medstudenter til å få respons og tilbakemelding på de skriftlige oppgavene for å styrke oppbyggingen av sin egen kompetanse. Praksisstudier Praksis er en sentral læringsarena og en viktig arbeidsmåte for å tilegne seg bioingeniørfaget. Det vektlegges at studentene tidlig blir kjent med yrket, og at de møter praksisfeltet tidlig i studiet. Interne praksisstudier foregår i bioingeniørutdanningens laboratorier. Eksterne praksisstudier finner sted hos samarbeidende institusjoner i Osloregionen og enkelte andre sykehuslaboratorier i Norge. Kunnskaper fra interne praksisstudier er et viktig grunnlag for eksterne praksisstudier. I interne praksisstudier legges det til rette for at studentene skal lære å utføre og forstå sentrale analyser og metoder og knytte disse til medisinske problemstillinger og laboratoriediagnostikk. Til intern praksis hører skriftlig dokumentasjon som utarbeides individuelt eller i gruppe. I eksterne praksisstudier legges det vekt på at læring knyttes til situasjoner og problemstillinger i praksisfeltet slik at studentene skal få erfaring med de oppgaver og det ansvar yrkesutøvelsen omfatter. I tillegg skal de skaffe seg innsikt i medisinske laboratoriers funksjon i sykehus og helsevesenet for øvrig og forstå betydningen av samarbeid med kolleger og andre yrkesgrupper. Internasjonalisering Høyskolen har bilaterale avtaler for studentutveksling, og det er utarbeidet kriterier for studentutveksling og utenlandsopphold. Bioingeniørutdanningen legger til rette for at studentene kan gjennomføre inntil 3 måneders studium i 3. studieår. Tilbudet er knyttet til den valgbare modulen, praksis og bacheloroppgaven. Alle skriftlige oppgaver tilknyttet utvekslingen må skrives på engelsk. Utdanningen benytter gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner, og egne lærere henter kunnskap og erfaring fra utveksling ved de samme institusjonene. I den valgbare modulen International Public Health er undervisning, eksamen og pensum på engelsk. Studenter kan søke om å få avlegge eksamen på norsk. Den valgfrie modulen Drug Monitoring and Analysis har pensum som i sin helhet er på engelsk. Undervisningen gjennomføres på engelsk dersom utenlandske utvekslingsstudenter som ikke er fra Skandinavia, deltar. Studentene kan velge om de vil ta eksamen på engelsk og norsk. Vurdering Vurderingsformene har nær sammenheng med mål, innhold og arbeidsformer. De skal fremme studentenes læringsprosess og samtidig gi utdanningen og studentene informasjon om studieprogresjon og studieresultat. En viktig del av vurderingen skal gi studenten tilbakemeldinger i forhold til læringsprosessen med tanke på videre læring og foregår fortløpende gjennom hele studiet med tilbakemeldinger både fra lærere og medstudenter. Studentene får tilbakemelding på praktisk arbeid, rapporter, gruppeoppgaver og framlegg. Ekstern praksis vurderes i henhold til fastsatte kriterier. Summativ vurdering skal bedømme hva studenten har lært etter fullført modul og skjer i form av eksamen. De ulike eksamensformene skal gjenspeile læringsmålenes form og innhold.

20 20 Skikkethet Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Særskilt skikkethetsvurdering i henhold til Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av benyttes i spesielle tilfeller. Det er når andre formelle og uformelle virkemidler underveis i studiet ikke har avhjulpet situasjonen. Viktigste virkemiddel er at studenten ikke består eksamen eller praksis når faglige krav ikke er oppfylt. Obligatorisk studiedeltagelse Flere deler av studiet har obligatorisk studiedeltagelse. Bioingeniørutdanningens regler for frammøtepliktig studiedeltagelse avviker fra fellesbestemmelser for Avdeling for helsefag da det stilles krav om 90 % deltagelse. Dette gjelder praktisk laboratoriearbeid internt ved utdanningen og ekstern praksis. For timeplanfestede gruppearbeider og enkelte seminarer stilles det krav om 80 % studiedeltakelse. Studiekrav, praksis, og eksamen Studiekrav er obligatorisk arbeid eller obligatoriske oppgaver som studentene skal ha levert innen gitte tidsfrister, jfr. Fellesbestemmelser om studiekrav ved Avdeling for helsefag. Studiekravene må være bestått for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i modulen. Bestått praksis forutsetter at studenten er blitt vurdert i forhold til fastsatte vurderingskriterier. For å framstille seg til eksamen må alle studiekrav, praksis og krav til obligatorisk studiedeltagelse i modulen være bestått/godkjent. 1. studieår Modul 1 - Helseprofesjonenes grunnlag (Fellesmodul 1) Studiekrav Prosjektoppgave i gruppe Studiekravet må være bestått før studenten kan fremstille seg til eksamen. Eksamen i Helseprofesjonenes grunnlag 10 sp The Foundation and Basis of the Health Professions Eksamensinnhold: Læringsmålene Eksamensform: Individuell muntlig eksamen Vurderingsuttrykk: Bestått /ikke bestått Tidspunkt: 1. semester Ekstern sensor vurderer 10 % av kandidatene..

21 21 Modul 2 - Grunnlag for biomedisinsk analyse Eksamen i Grunnlag for biomedisinsk analyse - 20 sp Fundamentals of Biomedical Analysis Eksamensinnhold: Læringsmålene for modulen Eksamensform: Individuell kombinert eksamen: Mappeeksamen og skriftlig eksamen (3 timer) Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Begge deler må være bestått for at eksamen er bestått. Tidspunkt: 2. semester Ekstern sensor vurderer 20 % av kandidatene. Modul 3 - Hematologi Hematology Eksamen i Hematologi - 10 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene for modulen Eksamensform: Individuell muntlig eksamen Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 2. semester Ekstern sensor vurderer 20 % av kandidatene. Modul 4 - Cellebiologi Cell Biology Eksamen i Cellebiologi 20 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene for modulen Eksamensform: Individuell kombinert eksamen: Mappeeksamen og skriftlig eksamen (3 timer) Hver av delene teller 50 %. Vurderingsuttrykk: A-F-skala Begge deler må være bestått for at eksamen er bestått. Tidspunkt: 2. semester Ekstern sensor vurderer 20 % av kandidatene. For å kunne begynne i 2. studieår må 1. studieår være bestått. 2. studieår Modul 5 - Biokjemisk analyse Medical Biochemistry Eksamen i Biokjemisk analyse - 20 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene for modulen Eksamensform: Individuell muntlig eksamen basert på mappe Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 3. eller 4. semester Ekstern og intern sensor vurderer alle kandidatene.

22 Modul 6 - Bruker og helsearbeider (Fellesmodul 2) The Client and the Health Worker Eksamen i Bruker og helsearbeider - 5 sp BIOINGENIØRFAG KULL / Eksamensinnhold: Læringsmålene. Eksamensform: Prosjektoppgave i gruppe Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Tidspunkt: 4. semester Ekstern sensor vurderer 10 % av besvarelsene. Intern sensor vurderer alle. Modul 7 - Morfologisk analyse Morphology Eksamen i Morfologisk analyse - 10 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene for modulen Eksamensform: Individuell muntlig eksamen Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A - F Tidspunkt: 3. eller 4. semester Ekstern og intern sensor vurderer alle kandidatene. Modul 8 - Mikroorganismer og immunologisk analyse Microorganisms and Immunological Diagnostics Eksamen i Mikroorganismer og immunologisk analyse - 10 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene for modulen Eksamensform: Individuell muntlig eksamen Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A - F Tidspunkt: 3. eller 4. semester Ekstern og intern sensor vurderer alle kandidatene. Modul 9 - Medisinsk laboratoriediagnostikk og statistikk Studiekrav Statistikk Innhold: Form: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: De 3 siste læringsmål i modulens læringsmålliste Individuell skriftlig prøve Bestått/ikke bestått 4. semester Studiekravene må være bestått for å fremstille seg til eksamen i modulen. Eksamen i Medisinsk laboratoriediagnostikk og statistikk - 15 sp Medical Laboratory Diagnostics and Statistics Eksamensinnhold: Øvrige læringsmål i modulen (jfr. studiekravet ovenfor) Eksamensform: Prosjektoppgave i gruppe Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Tidspunkt: 4. semester Ekstern sensor vurderer 20 % av kandidatene. Intern sensor vurderer alle. For å kunne begynne i 3. studieår må 2. studieår være bestått.

23 3. studieår BIOINGENIØRFAG KULL / Modul 10 - Alternative 1 - International Public Health Examination in International Public Health - 10 sp Examination content: Aims from part I and II Examination form: Individual oral exam in English, max 20 min. Grading: ECTS grading A F Time: 5 th semester Two examiners evaluate all candidates. One examiner is external on 10 % of the candidates. Modul 10 - Alternative 2 - Drug Monitoring and Analysis Study requirement in Drug Monitoring and Analysis Content: Before taking the examination the student has to make is a presentation of the project (individual or in groups) and to act as opponent in other students' projects. The teacher evaluates all candidates. Examination in Drug Monitoring and Analysis - 10 sp Examination content: The learning objectives in the module Examination form: Individual oral examination in English or Norwegian, max 30 min. Assessment scale: Grading scale A-F Time: 5 th semester The examination committee consists of a teacher of the module and an external examiner. Modul 10 - Alternative 3 - Nukleærmedisin Nuclear Medicine Eksamen i Nukleærmedisin - 10 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene i modulen Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 3 timer Vurderingsuttrykk: A-F Tidspunkt: 5. semester Ekstern og intern sensor vurderer alle kandidater Modul 10 - Alternative 4 - Klinisk fysiologi Clinical Physiology Eksamen i Klinisk fysiologi - 10 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene for modulen Eksamensform: Individuell muntlig eksamen, inntil 30 min. Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 5. semester Ekstern og intern sensor vurderer alle kandidatene..