Fagplan for bioingeniørutdanningen

Transkript

1 Fagplan for bioingeniørutdanningen Kull studiepoeng Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo 1

2 Innledning Fagplanen gjelder for kull Innføring av bachelorgrad fra ved Høgskolen i Oslo har ført til endringer i alle fagplaner fra og med studieåret Fagplanen er hjemlet i Rammeplan og forskrift for 3-årig bioingeniørutdanning, hjemlet i Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 nr. 22 i henhold til 46 nr. 2, fastsatt av Kirke-, utdanningsog forskningsdepartementet, og vedtatt av Styret for Avdeling av helsefag ved Høgskolen i Oslo Siste endringer er vedtatt i styret for Avdeling for helsefag Fullført studium gir bachelorgrad i bioingeniørfag i henhold til Lov om universitetet og høgskoler av 12.mai 1995 nr. 22 og kvalifiserer til autorisasjon som bioingeniør i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, 48. Rammeplanen for bioingeniørutdanningen beskriver 15 studiepoeng felles for helse- og sosialsektoren. Disse samfunnsvitenskapelige emner omfatter vitenskapelige arbeidsmåter, etikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning. På Avdeling for helsefag ved Høgskolen i Oslo er dette en del av VEKS, jfr. egen fagplan som er siste del av dette dokumentet.. Den første bioingeniørutdanningen i Norge ble opprettet ved Drammen sykehus i Den gang var yrkestittelen medisinsk laboratorietekniker, senere ble den fysiokjemiker. På 70-tallet startet utdanningen av MIP-ingeniører (Mikrobiologi, Immunologi, Patologi) ved Oslo Ingeniørhøgskole i samarbeid med Statens Institutt for Folkehelse. Disse to utdanningene var utgangspunktet for dagens bioingeniørutdanning. Studiet skal utdanne bioingeniører som er kvalifisert for arbeid innen alle typer medisinske laboratorier ved sykehus. En del bioingeniører arbeider utenfor helsevesenet, bl. a. ved ulike typer forskningslaboratorier. Bioingeniøryrket er et helsefagyrke hvor en sentral oppgave er innsamling, bearbeiding og analysering av prøvemateriale fra pasienter. Bioingeniørenes analyseresultater brukes i diagnostisering og behandling av pasienter. Nøyaktighet og ærlighet i analysearbeidet er helt nødvendig og vektlegges gjennom hele studiet. Bioingeniørfaget omfatter avansert teknologisk kunnskap i kombinasjon med metodologisk og medisinsk kunnskap. Alle fagområdene er i akselererende utvikling. Studentene skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter som setter dem i stand til å følge opp utviklingen senere i yrkeslivet. Yrkesutøvelsen karakteriseres ved integrering av teori og praksis. Utdanningen ser det som viktig å ha en integrering av fagene i studiet. Laboratoriepraksis får studentene i laboratorier ved høgskolen, og ved de mange sykehus- og forskningslaboratorier i Oslo-regionen. Bioingeniørutdanningen har med beliggenhet i Oslo god tilgang på spisskompetanse innen de ulike fagområdene. Bioingeniørutdanningen i Oslo har samarbeid med tilsvarende utdanninger i utlandet. Fagplanen som iverksettes høsten 1999 inneholder en internasjonal modul som er felles for de samarbeidende landene. Våre studenter kan reise ut og ta denne modulen i et av disse landene. I tillegg har utdanningen samarbeid om studentutveksling i Norden gjennom utvekslingsprogrammet NORDPLUS. Utdanningen benytter gjesteforelesere fra de utenlandske samarbeidsinstitusjonene. Mål Bioingeniørutdanningen ved Høgskolen i Oslo skal utdanne kvalifiserte, ansvarsbevisste og reflekterte yrkesutøvere for arbeid i medisinske laboratorier. Høgskolen skal legge til rette for at studentene kan tilegne seg kunnskaper og ferdigheter i tråd med samfunnets krav til medisinske laboratorietjenester. Studentene skal etter endt studium ha utviklet kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendige for å ivareta dagens og framtidens behov for bioingeniørfaglige tjenester. 2

3 Innen bioingeniørenes fagområder foregår det rask teknologisk utvikling. Dette krever at studiet er nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert, framtidsrettet og i kontinuerlig dialog med yrkesfeltet. Studiet tar sikte på å utvikle et helhetsperspektiv med teori som underbygger den praktiske yrkesutøvelse og omfatter refleksjon over det praktiske arbeidet. Utdanningen har fordelen av å ha mange samarbeidspartnere i praksisfeltet, og det legges vekt på et praksisnært studium. Dette innebærer både en pasientnær praksis og en praksis som har fokus på samarbeidet mellom yrkesgrupper i helsevesenet. Studiets internasjonale modul skal være et forum for læring og kunnskapsformidling gjennom samarbeid mellom utdanninger i andre europeiske land. Den skal gi muligheter for utveksling under studiet samt grunnlag for videre studier og arbeid i Europa. Høgskolen skal a) legge til rette for at studentene aktivt deltar i utformingen av studiet b) legge til rette for studentaktive læringsformer der studentene tar ansvar for egen læring som en forberedelse til ansvarsfull og reflektert fremtidig yrkesutøvelse og fortsatt læring. c) være i dialog med praksisfeltet, være faglig oppdatert nasjonalt og internasjonalt. d) utdanne yrkesutøvere i tråd med samfunnets krav e) drive forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til fag og yrkesutøvelse Studenten skal etter endt studium a) kunne forstå og anvende metodikk og apparatur som benyttes i medisinske laboratorier b) ha tilegnet seg medisinsk, metodologisk og teknisk kunnskap, slik at de er i stand til å vurdere analyseresultaters pålitelighet c) ha tilstrekkelig kunnskap om metoders muligheter, begrensninger og feilkilder d) kunne foreta vurderinger basert på anvendelse av både teoretiske og praktiske kunnskaper e) ha utviklet evne til etisk refleksjon og kritiske holdninger i forhold til eget arbeid og yrkesgruppens oppgave- og ansvarsområde f) kunne møte pasienter med empati og respekt og ivareta dem i prøvetakingssituasjonen g) ha utviklet evne til samarbeid med pasienter, kolleger og andre yrkesgrupper h) ha tilegnet seg forståelse av laboratoriemedisinens plass i helsevesenet i) forstå betydningen av og kunne kvalitetssikre sitt arbeide j) inneha nødvendig kompetanse for kontinuerlig oppdatering av kunnskap og grunnlag for studier på høyere nivå Læringsmålene i fagplanen er forankret i kvalifiseringsmålene i rammeplanen. Innhold Studiet er delt inn i tre hovedemner som er angitt i studiepoeng slik at et heltidsstudium tilsvarer 60 studiepoeng årlig, og totalt 180 studiepoeng. Hovedemne 1 - Naturvitenskapelige emner - skal gi bakgrunn og forståelse for medisinske laboratoriemner. Hovedemne 2 - Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner - se VEKS - egen plan som er vedlagt dette dokumentet.. Hovedemne 3 - Medisinske laboratorieemner- bygger på og styrker kunnskapene fra naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner. Tabellen nedenfor viser studiepoengsfordelingen. 3

4 Hoved- og delemner Studiepoeng 1. Naturvitenskapelige emner 75 1A: Matematikk, statistikk og databehandling 12 1B: Fysikk m/måleteknikk 9 1C: Generell og analytisk kjemi 15 1D: Organisk kjemi og biokjemi 15 1E: Cellebiologi m/molekylærbiologi og genetikk 9 1F: Anatomi, fysiologi og histologi 9 1G: Generell immunologi og mikrobiologi 6 2. Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner VEKS 15 2A: Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 6 2B: Etikk 6 2C: Vitenskapelige arbeidsmåter 3 3. Medisinske laboratorieemner 90 3A: Laboratoriemedisin 24 3B: Medisinsk laboratorieteknologi - prinsipper og metoder 54 3C: Kvalitetsutvikling og internkontroll 12 I siste studieår skal det utarbeides en fordypningsoppgave over et faglig relevant tema. Denne oppgaven skal ha et omfang tilsvarende 15 studiepoeng og inngår i medisinske laboratorieemner. Naturvitenskapelige hovedemner Delemne 1A Matematikk, statistikk og databehandling 12 sp - Den matematikk som brukes i de andre fagene - Deskriptiv statistikk. Signifikanstesting og hypoteseprøving - Bestemmelse av referansegrenser - Metodevalidering - Statistisk kvalitetskontroll - Elektronisk post - Informasjonssøk på internett - Regneark - Statistikkprogram - Bruk av edb i sykehuslaboratoriet Delemne 1B Fysikk med måleteknikk 9 sp - Grunnleggende fysikk: elektrisitetslære, optikk og elektronikk - Komponentlære - Oppbygging av analyseinstrumenter - Bruk av utstyr til feilsøking - Elektriske farer og sikkerhet - Instrumentelle analysemetoder Delemne 1C Generell og analytisk kjemi 15 sp - Støkiometri og konsentrasjonsmål - Atomoppbygging og kjemiske bindinger - Løsninger og kolligative egenskaper 4

5 - Termodynamikk - Reaksjonskinetikk - Kjemiske likevekter - Syre/base/buffere - Fellingsreaksjoner - Komplekser - Red/oks-reaksjoner og elektrokjemi - Arbeidsmiljøforhold ved omgang med kjemikalier - Grunnleggende laboratorieteknikk som valg av utstyr, tillaging av reagenser, enkle kjemiske analyser. Delemne 1D Organisk kjemi og biokjemi 15 sp - Organiske grupper, nomenklatur, isomeri, reaksjonstyper og mekanismer - Biologiske molekylers struktur - Enzymer - Hovedtrekkene i metabolismen - Kromatografiske og elektroforetiske metoder Delemne 1E Cellebiologi m/molekylærbiologi og genetikk 9 sp - Eukaryote cellers struktur og funksjon - Cellevekst og deling - Cellekommunikasjon - Differensiering av celler - Overføring av genetisk informasjon - Mendels arvelover Delemne 1F Anatomi, fysiologi og histologi 9 sp - Skjelett, muskel, nerve og hormonelle system - Blod, lymfe og vevsvæske - Organer/organsystemers oppbygging og funksjon - Mikroskopering av celler og vev - Medisinsk nomenklatur Delemne 1G Generell immunologi og mikrobiologi 6 sp - Immunsystemets oppbygging og funksjon - Antigen/antistoff-reaksjoner - Grunnlaget for immunologiske metoder - Dyrking av celler i kultur - Mikroorganismers oppbygging, struktur, metabolisme, replikasjon, funksjon og nomenklatur - Mikroorganismers interaksjon med vertsorganismen Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner - VEKS Se fagplan for VEKS siste delen av dette dokumentet. Medisinske laboratorieemner 90 sp 5

6 3A: Laboratoriemedisin 24 sp 3B: Medisinsk laboratorieteknologi - prinsipper og metoder 54 sp 3C: Kvalitetsutvikling og internkontroll 12 sp Delemne 3A og 3B Hematologi - Blodprøvetaking - Forholdsregler mot smitte - Celler i blod og benmarg - Leukemier, anemier og andre hematologiske sykdommer - Trombocytter, koagulasjon og fibrinolyse - Sykdommer relatert til hemostasen Klinisk biokjemi og nukleærmedisin - Ulike analysemetoder og prinsipper - Analyser utført manuelt og automatisert - Kvalitetskontroll - Metodetilpasning - Metodeevaluering - Laboratorieresultatenes kliniske og patofysiologiske betydning - Klinisk farmakologi - Nukleærmedisinske undersøkelser og målemetoder Automasjon - Ulike måleprinsipper i automatiserte analysemaskiner som benyttes i medisinske laboratorier - Datastyring og kontroll av automater og analyseprosesser - Vurderingskriterier for valg av analyseautomater Medisinsk mikrobiologi med infeksjonsimmunologi - Mikroorganismers relasjon til sykdom - Forebygging av smitte i laboratoriet - Prosedyrer for prøvetaking og prøvebehandling - Påvisning, isolering og identifikasjon av mikroorganismer - Dyrkingsmetoder, immunologiske metoder og genteknologiske metoder - Påvisning av antistoffer mot humanpatogene mikroorganismer - Bestemmelse av følsomhet overfor antibiotika Transfusjonsmedisin og klinisk immunologi - Blodtypeserologi - Blodtypesystemer - Blodtypeserologisk diagnostikk - Mor - barn problematikk - Klinisk bruk av blodprodukter - Transfusjonskomplikasjoner - Seleksjon av blodgivere - Tapping av blodgivere - Framstilling av blodkomponenter - Immunologisk betingede sykdomsmekanismer - Sentrale metoder innen immunologisk diagnostikk - Transplantasjonsimmunologi Biomedisinske teknikker - Ulike immunologiske teknikker 6

7 - DNA-teknologi Histopatologi og cytologi - Verneforskrifter på histopatologiske/cytologiske laboratorier - Fiksering, beskjæring, dehydrering og parafininnstøping av vev - Bruk av mikrotomer; parafin og kryoteknikk - Fargeteori; aktuelle rutinemetoder og spesialfarginger - Standardisering og kvalitetskontroll av teknikker og apparatur som inngår i faget - Elektronmikroskopi - Preparering av cytologisk materiale - Screeningteknikk eksemplifisert ved exfoliativ cytologi - Immunhistokjemi og immuncytokjemi Sykdomslære/laboratoriemedisin 1. Sykdomsprosesser - betennelser - tromboser - ødemer - blødninger - embolier - sjokk - neoplasier - genetiske og medfødte sykdommer 2. Organspesifikk patologi - hjerte - lunge - GI - galle - lever - nyre/urinveier - pancreas - endokrinologi - kvinnelige og mannlige sykdommer - ben, ledd - muskler 3. Klinisk del - klinikeren, pasienten og laboratorieprøven Delemne 3 C Kvalitetsutvikling og internkontroll - Arbeid med kvalitetssikring rettet mot å sikre preanalytisk kvalitet, analytisk kvalitet og postanalytisk kvalitet - Riktig prøvetaking og prøvebehandling - Sikring av pasient- og prøveidentitet - Sikring og vurdering av analysekvalitet, prosedyrer, reagenser, dyrkingsmedier, preparater og utstyr - Metodevalidering - Bruk av kontroller og kontrollsystemer, inkludert statistisk behandling - Kvalitetssikring av svarrapportering - Kontrollundersøkelse av blodgivere og kvalitetssikring av blodprodukter - Godkjenningsordninger for laboratorievirksomhet (eks. GMP og akkreditering) - Arbeidsmiljøfaktorer - Forebygging av smitte 7

8 - Håndtering av helsefarlige kjemikalier og biologisk avfall - Prosedyrer ved feil og uhell - Internkontrollsystemer - Organisering av medisinske laboratorier og helsevesenets oppbygging Organisering av studiet 1 år Høstsemester Generell og analytisk kjemi 15 sp VEKS 7.5 sp Grunnleggende laboratoriefag 7.5 sp Vårsemester Organisk kjemi og biokjemi 15 sp Grunnleggende laboratoriefag 15sp Av de 22.5 sp i Grunnleggende laboratoriefag er ca. 4.5 sp intern praksis 2 år Cellebiologi med molekylærbiologi og genetikk/ Generell mikrobiologi og immunologi 15 sp Medisinske laboratorieemner/ Kvalitetssikring/ Matematikk, statistikk og databehandling 15 sp VEKS 7.5 sp Medisinske laboratorieemner/ Kvalitetssikring / matematikk, statistikk og databehandling 22.5 sp 3 år I 2. studieår er det 25.5 sp intern praksis (3sp i Modul 1 og 22.5 sp i Modul 2,3, 4) Medisinske laboratorieemner 45 sp Matematisk statistikk og databehandling 6 sp Kvalitetsutvikling og internkontroll 6sp Fysikk/ måleteknikk 3 sp I 3. studieår er det 7.5 sp intern praksis i klinisk biokjemi og 22.5 sp ekstern praksis på ulike sykehuslaboratorier. Fordypningsoppgave på 15 sp inngår i medisinske laboratorieemner Organisering av 1. studieår I første studieår vektlegges integrering av naturvitenskapelige basalfag og medisinske fag som et godt grunnlag for videre bioingeniørfaglig yrkeskvalifisering. De naturvitenskapelige basalfagene gir også grunnlag for studier på høyere nivå. I tillegg er det i første studieår 5 ukers felles studieopplegg med de andre studiene ved Avdeling helsefag i fagene vitenskapelige arbeidsmåter, etikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning. I vårsemesteret vil studentene få kontakt med yrket gjennom opplæring i prøvetaking av pasienter. Omfanget av opplæringen er 3 dager og vil foregå ved poliklinikker på sykehus eller legesentre. 8

9 1. studieår VEKS "Helsefagstudenten i dag" Generell og analytisk kjemi Biokjemi/organisk kjemi Grunnleggende laboratoriefag som består av: - anatomi/fysiologi/histologi 9 sp - fysikk/måleteknikk 6 sp - hematologi med kvalitetsutvikling 6 sp - matematikk/statistikk og databehandling 1,5 sp 7,5 sp 15 sp 15 sp 22,5 sp I høstsemesteret vil hovedtemaene være VEKS og kjemi, mens grunnleggende laboratoriefag vil være tema gjennom hele året. Organisk kjemi og biokjemi vil være tema i vårsemesteret. Eksamener i 1. studieår - Generell og analytisk kjemi avsluttes med individuell skriftlig eksamen 15 sp i slutten av 1. semester. - Organisk kjemi og biokjemi avsluttes med individuell skriftlig eksamen 15 sp i slutten av 2. semester. - Grunnleggende laboratoriefag avsluttes med individuell skriftlig eksamen, 22,5 sp, i slutten av 2. semester. Læringsmål for 1. studieår Generell og analytisk kjemi Etter fullført studieopplegg skal studentene - ha kunnskaper om grunnleggende kjemiske teorier og prinsipper - kunne anvende disse kunnskapene for å forstå andre naturvitenskapelige emner og medisinske laboratorieemner - ha grunnlag i praktisk laboratoriearbeid og forståelse av hvordan teorien kan komme til uttrykk i det praktiske arbeidet Organisk kjemi og biokjemi Etter fullført studieopplegg skal studentene - ha grunnleggende kunnskaper om og forståelse av organiske stoffers struktur og reaksjonsmåte - kjenne til humanbiologiske reaksjonsveier - kunne relatere dette til ulike analyseprinsipper og metoder - ha begynnende laboratorietekniske ferdigheter Grunnleggende laboratoriefag Etter fullført studieopplegg skal studentene - ha tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om menneskeorganismens oppbygging og funksjon - forstå sammenhengen mellom de ulike celler, vev og organers struktur og funksjon - kjenne til de viktigste mekanismer for regulering av biologiske funksjoner - ha tilegnet seg forståelse for endringer som skjer i blod ved hematologiske sykdommer og hvordan påvisning av disse kan være til hjelp i diagnostikk og behandling - kjenne til grunnleggende begreper og prosedyrer for kvalitetskontroll av prøvetaking og analyser - kunne utføre vanlige hematologiske analyser - kunne utføre kvalitetskontroll av de analyser som inngår i grunnleggende laboratoriefag - forstå betydningen av å følge prosedyrer for forebygging av smitte og håndtering av helsefarlige kjemikalier - ha tilegnet seg nødvendig grunnlag for videre forståelse av analyseinstrumenters oppbygging, virkemåte og anvendelsesområder - ha tilegnet seg nødvendige kunnskaper i matematikk 9

10 - kjenne til datamaskinens oppbygging og virkemåte og kunne bruke standard programvare - kunne bruke elektronisk post og internett Læringsmålene spesifiseres i undervisningsplanen. Organisering av 2. studieår 3. semester 4. semester MODUL 1 10 uker MODUL 2, 3 eller 4 8 uker MODUL 2, 3 eller 4 8 uker K Biomedisinske teknikker Transfusjonsmedisin m/ Cellebiologi L klinisk immunologi og m/molekylærbiologi T A 5 uker hematologi 5 uker og S (internasjonal modul) V genetikk E S Blodbank/hematologiautomat/kv. Generell immunologi E Matematikk/statistikk E sikring 3 O og databehandling 3 uker Generell mikrobiologi A uker K R M3 M2 S Hele kullet I K L A S S E B Mikrobiologi m/ infeksjonsimmunologi 4 uker Histopatologi m/cytologi 4 uker M4 Biomedisinske teknikker 5 uker (internasjonal modul) Matematikk/statistikk og databehandling 3 uker M2 MODUL 2, 3 eller 4 8 uker Mikrobiologi m/ infeksjonsimmunologi 4 uker Histopatologi m/ cytologi 4 uker M4 Transfusjonsmedisin m/ Klinisk immunologi og hematologi 5 uker Blodbank/hematologi- Automat/kv.sikring 3 uker M3 TEORI Hele Kullet Eksamen MO- DUL 2,3 og 4 V E K S Eksamen modul 1 K L A S S E C Transfusjonsmedisin m/ klinisk immunologi og hematologi 5 uker Blodbank/ hematologiautomat / kv.sikring 3 uker M3 Mikrobiologi m/ infeksjonsimmunologi 4 uker Histopatologi m/ cytologi 4 uker M4 Biomedisinske teknikker 5 uker (internasjonal modul) Matematikk/statistikk og databehandling 3 uker M2 Andre studieår deles inn i 4 moduler. Modul 1 gjennomføres for hele kullet i starten av studieåret og avsluttes med skriftlig eksamen. Modul 1 er grunnleggende for forståelsen av temaene i de 3 andre modulene. Etter gjennomført Modul 1 deles kullet inn i tre klasser som alternerer gjennom de tre andre modulene. Siktemålet med å dele inn temaene i moduler er å gi studentene større mulighet for fordypning og refleksjon innen hvert fagområde. I slutten av vårsemesteret avsettes noen uker til seminarer og ressursforelesninger for å fremme bedre forståelse for sammenhenger mellom i forskjellige temaene og gi mulighet til faglig modning relatert til innholdet i alle tre modulene. Intensjonen er at en skal få frem faglig helhetstenkning på tvers av de medisinske laboratoriedisiplinene. Kvalitetsutvikling og kvalitetssikring inngår som en del av de medisinske laboratorieemnene. Modul 2, 3 og 4 avsluttes samlet med individuell eksamen i medisinske laboratorieemner 1, 37,5 sp 10

11 I Modul 2 inngår biomedisinske teknikker. Det er teknikker og metoder som benyttes innen de fleste medisinske laboratoriedisipliner. Denne delen av modulen tilsvarer 7,5 sp og er en del av en internasjonal modul. Opplæring i blodbankarbeid og hematologiautomat foregår på sykehus i modul 3. Felles forelesninger i sykdomslære vil gå på tvers av modul 2, 3 og 4. VEKS legges til første og siste uke i vårsemesteret. Tre uker i Modul 2 inngår pasientbehandling og tapping av blodgivere som knyttes opp mot den fagspesifikke delen av VEKS. Eksamener i 2. studieår Modul 1 avsluttes med individuell skriftlig eksamen 5 studiepoeng i høstsemesteret i andre studieår Modul 2, 3 og 4 avsluttes med felles eksamen i slutten av andre studieår Modul 1: Cellebiologi med molekylærbiologi og genetikk. Basal immunologi og mikrobiologi Læringsmål Etter gjennomført modul skal studentene ha tilegnet seg - grunnleggende kunnskaper om cellers oppbygging og funksjon som skal danne grunnlaget for forståelse av cellulære mekanismer innenfor laboratoriemedisin. - grunnleggende kunnskaper og forståelse av basale genetiske mekanismer og genteknologiske metoder. - grunnleggende forståelse av immunsystemet - grunnlaget for immunologiske metoder - grunnleggende kunnskaper i mikrobiologi - laboratorietekniske ferdigheter innen fagområdene Modul 2: Biomedisinske teknikker og Matematikk, statistikk og databehandling Læringsmål Etter gjennomført biomedisinske teknikker skal studentene ha tilegnet seg: - kunnskaper om hvordan cellekulturteknikker kan benyttes diagnostisk - kunnskaper og ferdigheter innen ulike immunologiske teknikker og forståelse for hvordan disse kan brukes diagnostisk - kunnskaper og ferdigheter innen DNA-teknologi og forståelse for hvordan dette benyttes i biomedisinsk sammenheng. Modulen tilsvarer en arbeidsmengde på 2,5 sp, og vil være en del av den internasjonale utvekslingsmodulen. Etter gjennomført matematikk/statistikk og databehandling skal studentene - Vurdere analysefeil og forstå analytisk variasjon - Signifikanstesting og hypoteseprøving - Lage og bruke regneark - Bruke et statistikkprogram 11

12 Modul 3: Transfusjonsmedisin, hematologi og klinisk immunologi Læringsmål Etter gjennomført modul med transfusjonsmedisin, hematologi og klinisk immunologi skal studentene - ha tilegnet seg en generell forståelse av hva hemostasen er, kjenne de vanligste analysene som utføres, prinsippet for disse analysene og sykdommer som har tilknytning til disse analysene. - ha tilegnet seg innsikt i bruk av hematologimaskin og vurdering av prøveresultatenes pålitelighet. - ha tilegnet seg kunnskap om blodprøvetaking av pasienter. - ha tilegnet seg kunnskap om utvelgelse og kontroll, samt tapping av blodgivere. - ha tilegnet seg kunnskap om framstilling, kontroll og lagring av blodprodukter, og kjenne til hvordan blodproduktene brukes i pasientbehandling. - ha tilegnet seg kunnskap om de blodtypesystemene som er viktige i tranfusjonssammenheng og i forhold til hemolytisk sykdom hos nyfødte. - forstå prinsippet for og kunne utføre blodtypeserologiske undersøkelser som er viktige ved transfusjon av blod. - forstå årsaksmekanismene for hemolytisk sykdom hos nyfødte og kjenne til hvilke blodtypeserologiske undersøkelser som utføres i denne sammenhengen. - ha kunnskap om og kunne utføre enkelte metoder som er sentrale innen diagnostikk av immunologiske sykdommer og innen transplantasjonsimmunologi. Modul 4: Mikrobiologi med infeksjonsimmunologi, histopatologi og cytologi Læringsmål Etter å ha gjennomført mikrobiologi med infeksjonsimmunologi skal studentene - ha kunnskaper om noen vanlige humanpatogene mikroorganismer og hvilke sykdommer disse kan framkalle. - ha kunnskaper om enkelte vanlige laboratoriemetoder i medisinsk mikrobiologi. Kunne forstå hva de ulike laboratoriemetodene betyr for diagnose, behandling og forebygging av infeksjonssykdommer. - kunne velge riktig analysemetode, og kunne vurdere hvilken betydning funn av ulike mikroorganismer i et prøvemateriale har. - ha tilegnet seg kunnskap og forståelse for hvilken betydning riktig prøvetaking og prøvebehandling har for kvaliteten på analyseresultatene. Kunnskapen skal også brukes for å gi veiledning til rekvirenter av mikrobiologiske prøver. - kunne påvise, isolere og identifisere enkelte viktige humanpatogene mikrober samt kunne utføre resistenstesting overfor antibiotika. - kunne beskytte seg selv og andre mot smitte i laboratoriet Etter å ha gjennomført histopatologi og cytologi skal studentene: - ha kunnskaper om og forståelse av hvilke endringer som skjer i celler og vev ved sykdom og hvordan dette kan brukes diagnostisk, prognostisk og terapeutisk. - ha kunnskaper om og ferdigheter i vanlige teknikker og prosedyrer som brukes i histopatologiske og cytologiske laboratorier og hvordan dette kan være til hjelp i diagnostikk og behandling. - mikroskopisk kunne vurdere kvaliteten av eget arbeide. Læringsmål spesifiseres i undervisningsplanen. Organisering av 3. studieår Tredje studieår inneholder intern undervisning i fagene klinisk biokjemi og strålefysikk. Studentene har prosjektarbeid innen automasjon og kvalitetsutvikling/ internkontroll. 12

13 Hovedtema det tredje studieåret er praksisstudier innen forskjellige laboratoriedisipliner. Intensjonen er at studentene skal være kvalifisert for arbeid innen ulike typer medisinske laboratorier. De eksterne praksisstudiene omfatter tre ulike laboratoriedisipliner. Praksisen fordeles slik at alle studentene har praksisperiode i laboratorium for klinisk biokjemi, og alle må ha enten mikrobiologi eller histopatologi. Den tredje laboratoriedisiplinen må være transfusjonsmedisin eller immunologi. Praksisperiodene strekker seg over totalt 18 uker, men i prosjektperiodene vil studentene veksle mellom praksisstedene og utdanningen. Mellom praksisperiodene legges uker til teorifordypning i form av ressursforelesninger, seminarer, framlegg av prosjekter og gruppearbeider. Fordypningsoppgaven I siste del av tredje studieår skal det utarbeides en fordypningsoppgave tilsvarende 15 studiepoeng innen et bioingeniørfaglig relevant tema. Oppgaven baseres på empiriske undersøkelser eller litteraturstudier/teoretiske arbeider. Studentene skal kunne beherske praktisk bruk av forskningsmetode og de skal selvstendig kunne anvende, diskutere og problematisere viten fra studiets kunnskapsområde. I tillegg til skriftlig rapport skal prosjektet også legges fram muntlig for eget studentkull, lærere og eventuelle andre interesserte. Oppgaven er en gruppeoppgave og vurderes til bestått/ikke bestått. Avsluttende eksamen i medisinske laboratorieemner holdes i siste semester og er individuell. Her prøves studentenes evner til å vurdere yrkesfaglige problemstillinger og anvende viten fra studiets kunnskapsområder inkludert praksisstudiene. Emner fra matematikk/ statistikk/ data vil også kunne prøves her. Internasjonal modul (Laboratory management) Studenter fra samarbeidende institusjoner i utlandet får tilbud om 6 uker ekstern laboratoriepraksis. Dette utgjør sammen med biomedisinske teknikker som tilbys i andre studieår (i modul 2) den internasjonale modulen på 15 studiepoeng Læringsmål Etter gjennomført klinisk biokjemi skal studentene: - ha nødvendig kunnskap for å kunne sette i gang, utføre og vurdere kvaliteten av vanlige analyser og undersøkelser som utføres ved sykehusenes laboratorier for klinisk biokjemi - forstå hvordan ulike analyser kan benyttes til diagnostikk av sykdom, vurdering av sykdomsforløp og behandlingseffekt. - forstå ulike analysemetoders prinsipp, deres muligheter og begrensninger - kunne utføre prøvetaking, og behandling av pasienter i forbindelse med prøvetaking - sette seg inn i bruk og vedlikehold av analyseinstrumenter som brukes i laboratoriet - kunne ivareta preparering, oppbevaring, fordeling og forsendelse av prøver og forstå flyten av prøvemateriale innen laboratoriet - kunne besvarelsesrutinene i laboratoriet der de har praksis - forstå nødvendigheten av kvalitetskontroll, kvalitetssikring og internkontroll som brukes i laboratoriet - kunne vurdere kvaliteten av eget og andres arbeide - vite hvordan laboratoriet er drevet og organisert Etter gjennomført nukleærmedisin skal studentene - ha basale kunnskaper i strålefysikk - ha kjennskap til det utstyr som brukes ved nukleærmedisinske avdelinger og ha kunnskap om utstyrets oppbygning, virkemåte og begrensninger - kjenne til de radioaktive isotoper som brukes, deres strålingsegenskaper og hvilke preparater som anvendes ved de forskjellige undersøkelser 13

14 - kjenne hovedtrekkene i de forskjellige diagnostiske og terapeutiske nukleærmedisinske prosedyrer - forstå sammenhengen mellom de forskjellige prosedyrene og de fysiologiske og patofysiologiske prosesser som er grunnlaget for prosedyrene - kjenne hovedtrekkene i hvordan resultatene av hver enkelt undersøkelse tolkes Etter gjennomført automasjon og matematikk, statistikk og databehandling skal studentene: - ha tilegnet seg kunnskaper om ulike måleprinsipper i automatiserte analysemaskiner som benyttes i medisinske laboratorier - ha tilegnet seg kunnskaper om datastyring og kontroll av automatene og analyseprosessene - kunne forstå vurderingskriterier for valg av analyseautomater - kunne bruke standard programvare og statistikkprogram og de skal vite hvordan edb brukes i måle- og analyseinstrumenter og i pasient- og laboratorieadministrative rutiner. - bestemme referansegrenser, metodevalidering og statistisk kvalitetskontroll Etter gjennomførte praksisstudier skal studentene ha oppøvd handlingsdyktighet og refleksjon i tilknytning til egen yrkespraksis. Konkrete læringsmål for praksis innen de forskjellige laboratoriespesialiteter spesifiseres i undervisningsplan. Arbeidsformer i studiet De arbeidsformene som benyttes gjennom studiet avhenger av mål, innhold, studentforutsetninger, vurderingsordninger og andre rammefaktorer. Arbeidsformer velges slik at kunnskap, ferdigheter og holdninger integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. 3 studiepoeng tilsvarer 2 ukers fulltids arbeid, ca. 40 timer pr. uke. Gjennom studiet vil arbeidsformene stille økende krav til studentenes selvstendighet, ansvarsfølelse og samarbeidsevne. I studiet veksles det mellom teoretisk og praktisk kunnskapsbearbeidelse. Arbeidsformene som velges slik at de setter studentene i stand til å utvikle et kritisk og reflektert forhold til kunnskap og læring, samt skape grunnlag for livslang læring. I mange av disse arbeidsformene står informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) sentralt. Selvstudier og egen aktivitet Studiet stiller store krav til studentenes egenaktivitet. Det forventes at studentene arbeider med studiene i full arbeidsuke. Egenaktivitet innebærer bl.a. at studentene arbeider sammen i studentorganiserte kollokvier med oppgaver, problemløsning og ferdighetstrening. Studentene skal selv søke faglige informasjonskilder utover anbefalt litteratur i pensumlistene. Informasjonskilder kan være bibliotek, databaser, CD-rom, internett og tidsskrifter. Problemorientert læring Mye av læringsaktivitetene i studiet er knyttet til det å løse problemer. Det betyr at studentene arbeider med relevante eksempler og problemstillinger som krever aktiv deltakelse, selvstyring og samarbeid om læringen. Forelesninger Fagområdene er i stadig utvikling, og forelesninger blir i hovedsak benyttet der nytt fagstoff skal presenteres. Forelesninger kan også benyttes for å synliggjøre sammenhenger, trekke frem hovedelementer innenfor temaer og for å formidle relevante problemstillinger. Diskusjoner/debatter/samtaler/refleksjon Studentene skal oppøve ferdigheter i å formulere seg, lære å gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne holdninger og handlinger. Dette skal være med å gi grunnlag for å kunne samarbeide, kommunisere og påvirke muligheter i yrkeslivet. 14

15 Prosjektoppgaver og fordypningsoppgave Gjennom prosjektoppgaver og fordypningsoppgaven skal studentene lære å se sammenhenger slik at de kan utvikle dypere forståelse av faget. I arbeid med prosjektoppgaver og fordypningsoppgaven får studentene erfaring i å utarbeide problemstillinger og arbeide både selvstendig og i samarbeid med andre. Det blir stilt krav om at studentene tar kontakt med fagmiljøer utenfor utdanningen, og gjør bruk av informasjonsteknologi og bibliotek som verktøy i søk etter kunnskapskilder. Arbeidet med prosjekt vil kunne gi studentene erfaringer med noen av de utfordringer som ligger i vitenskapelig arbeidsmåte. Studentene skal utvikle ferdigheter til systematisk metodebruk i forbindelse med datainnsamling, analyse, diskusjon, skriftlig formulering og muntlig formidling. Laboratorieøvelser I flere fag, bl.a. Generell og analytisk kjemi og Biokjemi og organisk kjemi, er det laboratorieøvelser som skal belyse teorien og gi studenten mulighet til å tilegne seg generelle laboratorietekniske ferdigheter. Det forventes at studentene deltar aktivt og leverer en skriftlig rapport eller resultatark individuelt eller i grupper. Ferdighetstrening Intern ferdighetstrening skal bidra til å forberede studentene til praksisstudier ved relevante arbeidssteder. Ferdigheter kan betegnes som personlig og praktisk kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og erfaring. Ferdighetstreningen skal være relevant for yrkesutøvelsen og erfaringene i øvingssituasjonen må problematiseres og knyttes til praksisproblemer. Ferdighetstrening skjer i alle fag med laboratoriearbeid. Samarbeidslæring Forståelse for og erfaring med samarbeid er en forutsetning for å utvikle samarbeidskompetanse i helsearbeid. Samarbeidskompetanse skal utvikles gjennom læringsaktiviteter i grupper som skal gi et grunnlag for samarbeid i den senere yrkespraksis. Praksisstudier I praksisstudiene skal studentene opparbeide et grunnlag for bioingeniørfaglige vurderinger ved å planlegge, utføre og kritisk vurdere eget arbeid. Praksisstudiene utgjør 60 studiepoeng av studiets innhold. Av disse utgjør 22,5 sp ekstern praksis. De resterende 37,5 sp praksis foregår internt ved utdanningen fordelt på følgende måte: 4.5 sp i første studieår, 25.5 sp i andre studieår og 7.5 sp i tredje studieår. Interne praksisstudier foregår i bioingeniørutdanningens laboratorier i alle tre år med hovedtyngden i andre år. Det legges til rette for at studentene kan lære å utføre og forstå sentrale analyser og metoder innen hematologi, mikrobiologi, patologi, transfusjonsmedisin, immunologi, strålingsfysikk og klinisk biokjemi. Erfaringene og kunnskapene fra de interne praksisstudiene legger grunnlaget for videre yrkeskvalifisering i tredje studieår. I eksterne praksisstudier skal studentene kunne utvikle yrkeskvalifikasjoner som danner grunnlag for profesjonell yrkesutøvelse. Det legges vekt på at studentenes læring knyttes til situasjoner og problemstillinger som oppstår i praksisfeltet for å kunne utvikle faglig skjønn. Praksisstudiene i yrkesfeltet skal gi studentene trening i blodprøvetaking og samhandling med pasienter. De skal lære å betjene store analyseautomater samt å kunne utføre feilsøking og vedlikehold av disse, og de skal kunne forholde seg til store datamengder. Studentene skal oppøve sin vurderingsevne og få trening i å ta riktige beslutninger i forhold til prøveresultater innen forskjellige laboratoriespesialiteter. De skal lære hvordan pasienter sikres riktige blodprodukter, og de skal utvikle forståelse for nødvendigheten av total kvalitetssikring 15

16 Gjennom deltagelse i daglige laboratorierutiner skal studentene bli kjent med framtidig yrkesrolle. De skal få kjennskap til organisering av sykehus og forstå betydningen av samarbeid med kolleger og andre yrkesgrupper. De eksterne praksisstudiene foregår ved tre ulike medisinske laboratorier i tredje år ved utdanningens samarbeidende institusjoner. I vårsemesteret i første år vil studentene få sitt første møte med yrkesfeltet i form av en 3-dagers opplæring i prøvetaking og pasientbehandling. Dette vil foregå ved poliklinikk på sykehus eller ved et større legesenter. I andre studieår får studentene 2 uker ekstern opplæring på blodbank i tapping av blodgivere og framstilling av blodkomponenter, og en uke opplæring på hematologiautomat og blodprøvetaking av pasienter. Eksterne praksisstudier finner sted hos samarbeidende institusjoner i Oslo-regionen og enkelte andre sykehuslaboratorier i Norge. Vurdering Målet med vurderingsordningene er å gi studenter og utdanningen informasjon om studieprogresjon og faglig nivå. De skal sikre fremtidige brukere/arbeidsplasser at den ferdige utdannede yrkesutøver har tilegnet seg de kvalifikasjoner rammeplanen beskriver for å utøve sitt yrke. Disse kvalifikasjoner gir grunnlag for offentlig godkjenning. Intensjonen er at vurderingsordningene er i samsvar med læringsmål og de arbeidsformer som benyttes. Bioingeniørutdanningen er et 3-årig fulltidsstudium hvor det ikke er valgmuligheter mht. hvilke fag, emner og praksiselementer som utgjør et fullstendig studieinnhold. Det skilles mellom to hovedtyper vurdering; Vurdering i løpet av studiet og avsluttende vurdering. Frammøtepliktig studiedeltakelse Bioingeniørutdanningens regler for frammøtepliktig studiedeltakelse avviker fra felles bestemmelser ved Avdeling for helsefag. Ved bioingeniørutdanningen stilles det krav om 90 % tilstedeværelse i de fag der det av fagplanen fremkommer at det er frammøtepliktig studiedeltakelse. Arbeidskrav (1. og 2. studieår)/studiekrav (3. studieår) Studiet for kull har følgende generelle arbeidskrav/studiekrav - frammøtepliktig studiedeltakelse i all intern laboratorieundervisning, inkludert matematikk, statistikk og databehandling, fordi den har særlig relevans for praksis og kunnskap herfra ikke kan tilegnes gjennom selvstudium - frammøtepliktig studiedeltakelse i alle eksterne praksisstudier. De eksterne praksisstudiene er obligatoriske, og må være godkjente for å kunne gå opp til avsluttende eksamen - obligatoriske aktiviteter i laboratoriet med tilhørende rapporter, gruppearbeid, prosjekter og eventuelle prøver, utgjør årsarbeidet i det aktuelle faget Godkjente arbeidskrav/studiekrav er forutsetning for å kunne framstille seg til eksamen. 1. studieår Spesifiserte arbeidskrav - laboratorieøvelser i grunnleggende og analytisk kjemi og biokjemi - skriftlige rapporter fra laboratorieøvelser - oppgavebesvarelser med godkjente analysesvar - tre praktiske tester, hvorav to må være bestått Grunnleggende laboratoriefag 16

17 - ferdighet i blodprøvetaking - skriftlige rapporter fra laboratorieøvelser og i forbindelse med praksis i poliklinikk - gruppearbeid med fremlegg For å fremstille seg til eksamen i generell og analytisk kjemi, biokjemi og organisk kjemi, grunnleggende laboratoriefag må arbeidskravene være godkjent. Arbeidskrav VEKS, se egen fagplan som er vedlagt dette dokumentet studieår Spesifiserte arbeidskrav Modul 1 - skriftlige rapporter fra laboratorieøvelser - oppgavebesvarelser med godkjente analysesvar Modul 2 - skriftlige rapporter fra laboratorieøvelser - innleveringsoppgaver Modul 3 og 4 - skriftlige rapporter fra laboratoriepraksis - ferdigheter i laboratoriearbeidet og integrering av teoretisk kunnskap i praktisk laboratoriearbeid vurderes - skriftlige og praktiske prøver i medisinske laboratoriefag skal være godkjent For å fremstille seg til eksamen må arbeidskravene være godkjent. Arbeidskrav VEKS, se egen fagplan som er vedlagt dette dokumentet studieår Spesifiserte studiekrav Medisinske laboratorieemner - Ferdigheter i laboratoriearbeidet og integrering av teoretisk kunnskap i praktisk laboratoriearbeid vurderes - Ekstern praksis (retningslinjer, se nedenfor) - Rapport om gruppeprosessen i forbindelse med fordypningsoppgaven - Oppgave i kvalitetssikring - Oppgave i automasjon Retningslinjer for evaluering av praksisstudiene Praksisstudier vurderes til bestått/ikke bestått, og karakteren bestått benyttes når studenten - har oppfylt egne læringsmål og fastsatte kriterier for praksisstudiene - har overholdt taushetsplikt - har oppfylt de arbeidskrav som er pålagt i praksisperioden (se praksisstudier) - har en framferd som viser skikkethet for yrket som innebærer - redelighet i forhold til prøveresultater, pasienter og kolleger - ansvarlighet i forhold til egen yrkesfunksjon - respekt for pasienter og kolleger/medstudenter og evne til samarbeide Studentenes skikkethet vektlegges gjennom hele studiet (se for øvrig undervisningsplan). 17

18 Eksamen For å kunne framstille seg til eksamen må arbeidskrav/studiekrav i vedkommende eksamensfag være godkjent, og studenten må ha oppfylt krav om frammøtepliktig studiedeltakelse der dette er spesifisert. For å komme ut i poliklinikk i 1. studieår må studentene ha godkjente arbeidskrav i VEKS, og intern opplæring i blodprøvetaking må være godkjent. For å fortsette i 2. studieår må 1. studieår være fullført og bestått. For å fortsette i 3. studieår må 2. studieår være fullført og bestått. Eksamensoversikt 1 Høstsemester Generell og analytisk kjemi 15 sp Vårsemester Biokjemi /organisk kjemi 15 sp Grunnleggende laboratoriefag 22,5 sp Å R 2 Å R Individuell skriftlig eksamen Gradert karakter Cellebiologi m. molekylærbiologi og genetikk. Generell mikrobiologi og immunologi. 15 sp Individuell skriftlig eksamen Gradert karakter Individuell skriftlig eksamen Gradert karakter Med. laboratorieemner 1 Modul 2, 3 og 4 37,5 sp Mappeeksamen med individuell muntlig eksamen Gradert karakter Individuell skriftlig eksamen Gradert karakter VEKS-eksamen 15 sp 3 Å R Med. laboratorieemner 2 Avsluttende bioingeniørfaglig eksamen 45 sp Bioingeniørfaglig Fordypningsoppgave (Bacheloroppgave) 15 sp Individuell skriftlig eksamen Gradert karakter Skriftlig oppgave Bestått / ikke bestått Studentenes evaluering av studieopplegget Studentene skal ha innflytelse på og føle ansvar for utformingen av studiet. Dette innebærer aktiv deltakelse gjennom hele studieforløpet med evaluering både av studiets faglige innhold og pedagogiske opplegg. Utdanningen legger opp til at alle fag/moduler skal evalueres av studentene. Dette skal være et viktig bidrag til arbeidet med å videreutvikle studietilbudet og være et ledd i utdanningens kontinuerlige arbeid med studiekvalitet. Laboratorieemnene evalueres av studentene både underveis og ved avslutningen av hvert emne. Hele studiet evalueres etter endt tredje år. Evalueringene foregår på ulike måter, skriftlig, muntlig, enkeltvis og i grupper. Pensum 18

19 I høgskolene er det vanlig å regne sider pr. studiepoeng avhengig av vanskelighetsgrad. Endringer og suppleringer i litteratur vil bli oppgitt i undervisningsplan og ved semesterstart. I tillegg til pensumlitteratur kommer litteratur til VEKS, se egen fagplan som er vedlagt dette dokumentet STUDIEÅR Generell og analytisk kjemi Sjøberg. N. O. (1998) Zumdahl, S. S. (1998) Generell og fysikalsk kjemi for medisin og helsefag. (3.utg.) Vett og Viten, Oslo Chemical principles. Lexington: D.C. Heath & Co Organisk kjemi og biokjemi Hart, Craine, Hart: (1999) Organic Chemistry, a short course. (10. utg.) Houghton Mifflin Company. McKee & McKee: (1999) Biochemistry, an introduction. (2 utg.) McGraw-Hill. Thorsrud, A.K. Biokjemiske separasjonsmetoder. Internt kompendium (ca. 75 s.) Utvalgte artikler i klinisk biokjemi. Grunnleggende laboratoriefag - Anatomi/fysiologi/histologi Bjålie, G.J., Haug, E., Sand, O. og Sjaastad, Ø. V. (1999) Fossum, B., Lein-Mathisen A. (2000) Hematologi Mehta, A. B. and Hoffbrand, A.V. (2000 Godal, H.C. og Wisløff, F. (1998) Internt kompendium (1996) Matematikk Holmby, B. Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi, Universitetsforlaget, Oslo. Kompendium i histopatologiske teknikker. Bioingeniørutdanningen, HiO. Haematology at a glance. Blackwell Science, UK. Hematologisk kompendium, Ullevål sykehus. Hematologi, laboratorieteknikk og metoder, Bioingeniørutdanningen, HiO. Matematikk kompendium. Peker finnes på Kompendiet er utarbeidet for internt bruk ved utdanningen og krever passord for bruk. Datafag Windows95 og Word97; Valgfrie hjelpemidler for selvstudium Fysikk/måleteknikk Det blir ny bok i faget, oppgis ved studiestart. 19

20 2. STUDIEÅR MODUL 1 Cellebiologi m/molekylærbiologi og genetikk, generell immunologi, generell mikrobiologi Pensum Alberts et al. (1998) Bogen, B. og Munthe, L.A. (2000) Sjøberg, N.O. (1998) Tortora,G. Funke, B og Case C. (1998) Støttelisttatur Lea,T. (2000) Roith, Brostoff, Male (1998) Freschney, I (1993) Sykdomslære Damjanov, I. (1996) Essential Cell Biology. Garland publishing. Immunologi. Universitetsforlaget, Oslo. Molekylær genetikk. Vett og Viten, Oslo. Microbiology, An Introduction (6. ed). Addison Wesley Longman inc. Basal og klinisk immunologi, Fagbokforlaget. Immunology. Moshby. Culture of animal cells 3.ed. Willey-Liss Pathology for the healthrelated professions. Saunders Co, Philadelphia. MODUL 2 Biomedisinske teknikker( = Internasjonal modul) matematikk, statistikk, databehandling Biomedisinske teknikker Pensum oppgis ved studiestart Stttelitteratur Crocker, J. and Burnett, D. (1999) The Science of Laboratory Diagnosis, I S I S Medical Media. Øvrig støttelitteratur oppgis ved studiestart Statistikk og datafag Holmby, B. Miller, J. C.og Miller, J. N. (2000) Opplæring i Excel. Peker finnes på Statistics and chemometrics for analytical chemistry. (4.utg.) Prentice Hall. MODUL 3 Hematologi og transfusjonsmedisin m/klinisk immunologi Hematologi Mehta, A.B. & Hoffbrand, A.V. (2000) Godal, H.C. & Wisløff, F. (1998) Internt kompendium (1996) Haematology at a glance, Blackwell Science, UK. Hematologisk kompendium, Ullevål sykehus. Hematologi, laboratorieteknikk og metoder, Bioingeniørutdanningen Oslo. Transfusjonsmedisin m/ klinisk immunologi: Bogen, B. & Munthe, L. A. (2000) Immunologi. Universitetsforlaget, Oslo. Solheim, B.G. & Thorsby E. (1997) Klinisk blodtransfusjon. Hemoterapi -. En kort praktisk veiledning (hefte). Rikshospitalet, Oslo. Blodbanken i Oslo (1997) Transfusjonshåndbok. (hefte som utlevert). Ullevål sykehus, Oslo. 20

21 MODUL 4 Mikrobiologi m/infeksjonsimmunologi og histopatologi m/cytologi Mikrobiologi m/ infeksjonsimmunologi Tortora, G.J., Funke, B.R. & Case, C.L. (1997) Microbiology. An Introduction (6th ed). Addison Wesley Longman, Inc. California. Løwens kemiske Fabrik A/S: (1998) Resistensbestemmelse av bakterier. Oslo Hjeltnes, B. (1995) Kompendium i bakteriologi, Bioingeniørutdanningen, HiO. Folkehelsa. (1993) Mikrobiologiske undersøkelser. Veiledning i taking og forsendelse av prøver. Oslo. Histopatologi m/cytologi Internt kompendium i histopatologiske teknikker Crocker, John and Burnett, David (1999) Thomsen, U: et al. (1991) 3. STUDIEÅR The Science of Laboratory Diagnosis. I S I S Medical Media. Gynekologisk cytologi, normale fund; Hospitalslaborantskolen, København. Medisinsk biokjemi Burtis, C.A & Ashwood, E.R. (2001). Tietz Fundamentals of Clinical Chemistry, 5th ed. W.B.Saunders Company, Philadelphia. Statistikk og datafag, del 3 Pensum oppgis ved studiestart. Strålingsfysikk og nukleærmedisin Gopal, B Saha (1993) Statens institutt for strålehygiene (1981) Statens institutt for strålehygiene (1990) Physics and Radiobiology of Nuclear Medicine. Springer Verlag. Strålevernbestemmelser for bruk og behandling av åpne radioaktive kilder. (15 s.) Appendix III til Strålevernbestemmelser for bruk og behandling av åpne radioaktive kilder av (5 s.) Best nr 187. Arbeidstilsynet. Forskrifter til arbeidsmiljøloven fastsatt ved kgl. res. 14. juni 1985 Revidert 30. juni Ioniserende stråling. Oslo: Tiden Norsk Forlag A/S, sider Kvalitetsutvikling og internkontroll Guder, W. G., Narayanan, S., Wisser, H. & Zawta, B. (1996) Samples: From the Patient to the Laboratory. Git Verlag GMBH, Darmstadt. 21

22 Tverrfaglig plan for generell del av helse- og sosialfagutdanningene Vitenskapelige arbeidsmåter Etikk Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing VEKS 15 studiepoeng KULL Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo 22

23 Innledning På bakgrunn av endringer i miljø og levekår, i medisinsk utvikling og befolkningens helsetilstand, helseog sosialpolitikk og utdanningspolitiske mål og prioriteringer, har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) vedtatt en felles innholdsdel for helse- og sosialfagutdanningene, Generell del til nye rammeplaner vedtok Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet felles innholdsdel på 15 felles studiepoeng for audiograf-, bioingeniør, og ortopediingeniørutdanningene. De siste endringene i planen er vedtatt i styret for Avdeling for helsefag Innholdet i rammeplanens generelle del er en samling av generelt felles faglige emner og temaer som tidligere lå i hver profesjonsutdanning. Felles innholdsdel erstatter således studier tilsvarende 15 studiepoeng i de fagspesifikke ramme/studie- og fagplanene i fagområdene vitenskapelige arbeidsmåter, etikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing. Den generelle felles innholdsdelen angir et minstemål for felles undervisning ved høgskolene. VEKS, fagplanen for generell del i helsefagutdanningene ved Avdeling for Helsefag, Høgskolen i Oslo, skal danne en felles forståelse i helse- og sosialarbeid når det gjelder grunnleggende verdier, forholdet mellom tjenesteyter og bruker, tilegnelse av kunnskap for yrkesutøvelse og bidra til å styrke samarbeidet mellom ulike faggrupper. Fagplanen VEKS skal inngå som en obligatorisk del av avdelingens profesjonsutdanninger og bidra til en økt samordning av utdanningene. Den er siste delen av dette dokumentet. Målgruppe Målgruppen for fagplanen VEKS er grunnutdanningsstudenter ved bioingeniør-, ergoterapeut-, fysioterapeut-, mensendieck-, ortopediingeniør-, radiograf-, tanntekniker- og reseptarutdanningene ved Avdeling for helsefag, Høgskolen i Oslo. Førsteårsstudentene ved avdeling for helsefag omfatter i alt ca. 400 studenter ifølge normtallene, samt 12 studenter hvert tredje år ved ortopediingeniørutdanningen. I tillegg kommer overtallige for å sikre avdelingens studenttall/normtall. Fagplanen er aktuell som tilbud til utvekslingsstudenter og som utdanningstilbud for ferdigutdannete helsepersonell som ikke har fagområdene i sin tidligere utdanning. Mål Formål med generell felles innholdsdel Helse- og sosialfagutdanningene har som formål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge og organisere tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Formålet med den felles innholdsdelen i ramme-/studie- og fagplaner er å bidra til at studenten tilegner seg nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere i helse- og sosialtjenestene som kan danne basis for utviklingen av felles holdninger og noen felles ferdigheter. Rammeplanen trekker fram følgende Den felles innholdsdelen skal bidra til å utdanne yrkesutøvere som: - tar utgangspunkt i brukernes behov i sitt arbeid, og som kan planlegge og organisere tiltak i samarbeid med de mennesker det gjelder - har evne til å reflektere over og begrunne sin virksomhet i forhold til overordnede faglige og etiske perspektiver, og kan se sin yrkesrolle i et kritisk lys - tar medansvar for tilbakemelding til faglig og politisk myndighet om årsaker til hjelpebehov og virkning av tiltak og uheldige samfunnsforhold kan bidra til at den som trenger hjelp fra helse- og sosialtjenesten får et egnet tilbud - har kunnskap om andre yrkesgrupper, og som kan vurdere egen og andres kompetanse i konkrete samarbeidssituasjoner s. 9, RHHS