Fagplan for bioingeniørutdanningen Kull Bachelorstudium i bioingeniørfag 180 studiepoeng. Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

Transkript

1 1 Fagplan for bioingeniørutdanningen Kull Bachelorstudium i bioingeniørfag 180 studiepoeng Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

2 2 Innledning Fagplanen er hjemlet i rammeplan og forskrift for 3-årig bioingeniørutdanning, fastsatt av Utdanningsog forskningsdepartementet , i henhold til Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 nr. 22, 46 nr. 2. Planen er vedtatt i avdelingsstyret for Avdeling for helsefag med siste justering Studiet kvalifiserer til autorisasjon som bioingeniør i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, 48. Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i bioingeniørfag og gir 180 studiepoeng i henhold til Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 nr. 22. Rammeplanen for bioingeniørutdanningen beskriver 15 studiepoeng felles for helse- og sosialsektoren. Disse samfunnsfaglige emner omfatter vitenskapsteori, etikk og kommunikasjon. Ved Avdeling for helsefag er de felles fagområdene samlet i en enhet som frem til 2004 ble kalt VEKS der V står for vitenskapsteori, E for etikk, K for kommunikasjon og samhandling, mens S står for stats- og kommunalkunnskap og helse- og sosialpolitikk. Fra 2004 heter er fellesenhetene samlet i Tverrfaglige moduler. Studiet skal utdanne bioingeniører som er kvalifisert for arbeid innen alle typer medisinske laboratorier ved sykehus. En del bioingeniører arbeider utenfor helsevesenet som for eksempel ved ulike typer forskningslaboratorier. Bioingeniørfaget omfatter avansert teknologisk kunnskap i kombinasjon med metodologisk og medisinsk kunnskap. En sentral oppgave for bioingeniører er innsamling, bearbeiding og analysering av prøvemateriale fra pasienter. Analyseresultater brukes i diagnostisering og behandling av pasienter. Nøyaktighet og ærlighet i analysearbeidet er helt nødvendig og vektlegges gjennom hele studiet. Studentene skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter som setter dem i stand til å følge den akselererende utviklingen i faget. Laboratoriepraksis får studentene i laboratorier ved høgskolen og ved de mange sykehus- og forskningslaboratorier i regionen. Bioingeniørutdanningen har med beliggenhet i Oslo god tilgang på spisskompetanse innen de ulike fagområdene. Høgskolen i Oslo fremhever i sin strategiplan at internasjonalisering skal prege den faglige virksomheten på en slik måte at flere studenter og tilsatte blir aktive deltakere i internasjonalt fag- og forskningsarbeid, i lærer- og studentutveksling, både i og utenfor Europa. Avdeling for helsefag har internasjonalisering som et av sine satsningsområder. Mål Bioingeniørutdanningen ved Høgskolen i Oslo skal utdanne kvalifiserte, ansvarsbevisste og reflekterte yrkesutøvere for arbeid i medisinske laboratorier. Høgskolen skal legge til rette for at studentene kan tilegne seg kunnskaper og ferdigheter i tråd med samfunnets krav til medisinske laboratorietjenester. Studentene skal etter endt utdanning ha utviklet kunnskap, ferdigheter og holdninger som er nødvendige for å ivareta dagens og framtidens behov for bioingeniørfaglige tjenester. Innen bioingeniørenes fagområder foregår det rask teknologisk utvikling. Dette krever at utdanningen er nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert, framtidsrettet og i kontinuerlig dialog med yrkesfeltet. Studiet tar sikte på å utvikle et helhetsperspektiv med teori som underbygger den praktiske yrkesutøvelse og omfatter refleksjon over det praktiske arbeidet. Utdanningen har fordelen av å ha mange samarbeidspartnere i praksisfeltet, og det legges vekt på et praksisnært studium. Dette innebærer

3 3 både en pasientnær praksis og en praksis som har fokus på samarbeidet mellom yrkesgrupper i helsevesenet. Utdanningens internasjonale modul som er et tilbud til studenter fra bioingeniørutdanninger i andre land, skal være et forum for læring og kunnskapsformidling bygget på samarbeid mellom utdanninger i andre europeiske land. Den gir muligheter for utveksling under studiet samt grunnlag for videre studier og arbeid i Europa. Høgskolen skal a) legge til rette for at studentene aktivt deltar i utformingen av studiet b) legge til rette for studentaktive læringsformer der studentene tar ansvar for egen læring som en forberedelse til ansvarsfull og reflektert fremtidig yrkesutøvelse og fortsatt læring c) være i dialog med praksisfeltet d) utdanne yrkesutøvere i tråd med samfunnets krav e) drive forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til fag og yrkesutøvelse f) være nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert og fremtidsrettet Studentene skal etter endt utdanning ha nådd følgende kvalifiseringsmål a) kunne forstå og anvende metodikk og apparatur som benyttes i medisinske laboratorier b) ha tilegnet seg medisinsk, metodologisk og teknisk kunnskap, slik at de er i stand til å vurdere analyseresultaters pålitelighet c) ha tilstrekkelig kunnskap om metoders muligheter, begrensninger og feilkilder d) kunne foreta vurderinger basert på anvendelse av både teoretiske og praktiske kunnskaper e) ha utviklet evne til etisk refleksjon og kritiske holdninger i forhold til eget arbeid og yrkesgruppens oppgave- og ansvarsområde f) kunne møte pasienter med empati og respekt og ivareta dem i prøvetakingssituasjonen g) ha utviklet evne til samarbeid med pasienter, kolleger og andre yrkesgrupper h) ha tilegnet seg forståelse av laboratoriemedisinens plass i helsevesenet i) forstå betydningen av og kunne kvalitetssikre sitt arbeide j) inneha nødvendig kompetanse for kontinuerlig oppdatering av kunnskap og grunnlag for studier på høyere nivå I tillegg har høgskolen som mål at studentene etter endt utdanning skal k) kunne samarbeide og ha kunnskap om andre yrkesgrupper i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv l) ha kunnskap om og erfaring med å arbeide som helsearbeider i et flerkulturelt samfunn ene i fagplanen er forankret i disse kvalifiseringsmålene og er beskrevet i tilknytning til hvert fag under Innhold. Innhold Innholdet i Bioingeniørutdanningen presenteres fordelt på hvert av de tre studieårene. Hvert år gir 60 studiepoeng. 3 studiepoeng tilsvarer 2 ukers heltids arbeid for studenten. I første studieår vektlegges integrering av naturvitenskapelige basalfag og medisinske fag for å legge grunnlag for videre bioingeniørfaglig kvalifisering. Studieåret inneholder også felles studieopplegg med de andre utdanningene ved Avdeling for helsefag i fagene vitenskapsteori, etikk og kommunikasjon som del av VEKS/Tverrfaglige moduler.. Fagene i første studieår er generell og analytisk kjemi (15 sp), organisk kjemi og biokjemi (15 sp) samt medisinske laboratorieemner 1 (22,5 sp). Sistnevnte består av de fem emnene anatomi, fysiologi og histologi, fysikk med måleteknikk, hematologi, matematikk, statistikk og databehandling del 1, samt kvalitetsutvikling og internkontroll. VEKS I gir 7,5 sp.

4 4 Fagene i andre studieår er inndelt i 4 moduler. Modul 1 består av cellebiologi med molekylærbiologi og genetikk samt basal immunologi og mikrobiologi (15 sp). Modul 2, 3 og 4 har et omfang på 15 studiepoeng hver og utgjør medisinske laboratorieemner 2 (45 sp). Modul 2 består av biomedisinske teknikker samt histopatologi og cytologi. Modul 3 består av transfusjonsmedisin, hematologi og klinisk immunologi. Modul 4 består av mikrobiologi med infeksjonsimmunologi og matematikk, statistikk og databehandling, del 2. Sykdomslære er en del av modul 2, 3 og 4. Kvalitetsutvikling og internkontroll inngår i alle modulene. I tredje studieår samles innholdet i medisinske laboratorieemner 3 (45 sp) som består av medisinsk biokjemi, automasjon, matematikk, statistikk og databehandling del 3, kvalitetsutvikling og internkontroll samt Tverrfaglig modul 2/VEKS (45 sp) og fordypningsoppgave (15 sp). 1. studieår VEKS/Tverrfaglig fellesinnhold Se egen plan i siste del av dette dokumentet. Generell og analytisk kjemi - forklare og anvende grunnleggende kjemiske teorier og prinsipper - vise ferdigheter i praktisk laboratoriearbeid - vise innsikt i og følge prosedyrer for håndtering av helsefarlige kjemikalier - støkiometri og konsentrasjonsmål - atomoppbygging og kjemiske bindinger - løsninger og kolligative egenskaper - termodynamikk - reaksjonskinetikk - kjemiske likevekter - syre/base/buffere - fellingsreaksjoner - komplekser - red/oks-reaksjoner og elektrokjemi - arbeidsmiljøforhold ved omgang med kjemikalier - grunnleggende laboratorieteknikk som valg av utstyr, tillaging av reagenser og enkle kjemiske analyser Organisk kjemi og biokjemi - forklare organiske stoffers struktur og reaksjonsmåte - gjøre rede for humanbiologiske reaksjonsveier og relatere dette til analyseprinsipper og metoder - vise ferdigheter i praktisk laboratoriearbeid - organiske grupper, nomenklatur, isomeri, reaksjonstyper og mekanismer - biologiske molekylers struktur - enzymer - hovedtrekkene i metabolismen

5 5 - kromatografiske og elektroforetiske metoder Medisinske laboratorieemner 1 Anatomi, fysiologi og histologi - beskrive menneskeorganismens oppbygning og funksjon - forklare sammenhengen mellom struktur og funksjon for ulike celler, vev, organer og organsystemer - gjøre rede for de mekanismene som er viktige for regulering av biologiske funksjoner - skjelett, muskel-, nerve- og hormonelle system - blod, lymfe og vevsvæske - organer/organsystemers oppbygging og funksjon - mikroskopering av celler og vev - medisinsk nomenklatur - urinundersøkelser Fysikk med måleteknikk - vise kjennskap til grunnlaget for analyseinstrumenters oppbygging, virkemåte og anvendelsesområde - vise innsikt i elektriske farer og sikkerhetsrutiner - grunnleggende fysikk: elektrisitetslære, optikk og elektronikk - oppbygging av analyseinstrumenter - bruk av utstyr til feilsøking - elektriske farer og sikkerhet - instrumentelle analysemetoder Hematologi - forklare endringer som skjer i blod ved hematologiske sykdommer og - hvordan disse endringene i blodet kan være til hjelp i diagnostikk og behandling - vise innsikt i kvalitetssikring av prøvetaking og analyser - utføre vanlige hematologiske analyser med kvalitetskontroller - ta blodprøver av medstudenter og polikliniske pasienter - vise praktiske ferdigheter i hematologifaget - vise innsikt i og følge prosedyrer for forebygging av smitte - blodprøvetaking - forholdsregler mot smitte - celler i blod og benmarg - leukemier, anemier og andre hematologiske sykdommer

6 6 Matematikk, statistikk og databehandling, del 1 - ha tilegnet seg kunnskaper i matematikk som er nødvendig i de andre fagene - kjenne til datamaskinens oppbygging og virkemåte - bruke elektronisk post og internett - mestre filbehandling og utskrifter - datamaskinens oppbygning og virkemåte - elektronisk post - informasjonssøk på internett - filbehandling og utskrifter - matematikk Kvalitetsutvikling og internkontroll Kvalitetsutvikling og internkontroll kan ikke løsrives fra fagområdet det inngår i. Derfor integreres både sentrale tema og læringsmål i alle emnene som sammen utgjør faget Medisinske laboratorieemner. - arbeid med kvalitetssikring rettet mot å sikre preanalytisk kvalitet, analytisk kvalitet og postanalytisk kvalitet - sikring av pasient- og prøveidentitet - riktig prøvetaking og prøvebehandling - sikring og vurdering av analysekvalitet, prosedyrer, reagenser, dyrkingsmedier, preparater og utstyr - bruk av kontroller og kontrollsystemer, inkludert statistisk behandling - kvalitetssikring av svarrapportering - kontrollundersøkelse av blodgivere og kvalitetssikring av blodprodukter - godkjenningsordninger for laboratorievirksomhet (eks. GMP og akkreditering) - arbeidsmiljøfaktorer - forebygging av smitte - håndtering av helsefarlige kjemikalier og biologisk avfall - prosedyrer ved feil og uhell - internkontrollsystemer - organisering av medisinske laboratorier og helsevesenets oppbygging - 2. studieår Modul 1 Cellebiologi med molekylærbiologi og genetikk Basal immunologi og mikrobiologi - gjøre rede for humane cellers oppbygging og funksjon - gjøre rede for grunnleggende genetiske og molekylærgenetiske mekanismer - gjøre rede for immunsystemets oppbygning og virkemåte - gjøre rede for mikroorganismers oppbygning, klassifisering og funksjon - forklare prinsippene for og utføre enkelte genteknologiske metoder - dyrke celler og vise kjennskap til betingelsene for vekst av celler i laboratoriet

7 7 - utføre laboratorieforsøk som illustrerer bakteriers vekst og kjenne til betingelser som er viktige for bakteriers formering - eukaryote cellers struktur og funksjon - cellevekst og deling - cellekommunikasjon - differensiering av celler - overføring av genetisk informasjon - mendels arvelover - immunsystemets oppbygging og funksjon - dyrking av celler i kultur - mikroorganismers oppbygging, struktur, metabolisme, replikasjon, funksjon og nomenklatur - mikroorganismers interaksjon med vertsorganismen Kvalitetsutvikling og internkontroll For læringsmål og sentrale tema, se under Kvalitetsutvikling og internkontroll i 1. studieår. Modul 2 - Biomedisinske teknikker. Histopatologi og cytologi Biomedisinske teknikker - gjøre rede for hvordan antigen og antistoff brukes i immunologiske analyser - utføre og forklare prinsipper for ulike immunologiske metoder og gjøre rede for feilkilder knyttet til metodene - vise kjennskap til hvordan immunologiske metoder brukes diagnostisk - utføre og forklare prinsippet for en grunnleggende DNA-teknologisk analyse og gjøre rede for de faktorene som er avgjørende for analysens kvalitet - vise praktiske ferdigheter i biomedisinske teknikker - ulike immunologiske teknikker - DNA-teknologi Histopatologi og cytologi - gjøre rede for hvordan antigen og antistoff brukes i immunologiske analyser - gjøre rede for endringer i celler og vev ved sykdom og forklare hvordan endringene kan brukes diagnostisk, prognostisk og terapeutisk - vise ferdigheter i vanlige teknikker og følge prosedyrer som brukes i histopatologiske og cytologiske laboratorier - gjøre rede for hvordan disse teknikkene kan være til hjelp i diagnostikk og behandling - bruke mikroskop til å vurdere kvaliteten av eget arbeid - verneforskrifter på histopatologiske/cytologiske laboratorier - fiksering, beskjæring, dehydrering og parafininnstøpning av vev - bruk av mikrotomer; parafin og kryoteknikk - fargeteori; aktuelle rutinemetoder og spesialfarginger - standardisering og kvalitetskontroll av teknikker og apparatur som inngår i faget

8 8 - elektronmikroskopi - preparering av cytologisk materiale - immunhistokjemi og immuncytokjemi Sykdomslære - forklare sammenhengen mellom sykdom/sykdomsprosesser og laboratorieanalyser som brukes ved diagnose, behandling og i forebyggende helsearbeid - sykdomsprosesser - organspesifikk patologi - pasienten og laboratorieprøven Kvalitetsutvikling og internkontroll For læringsmål og sentrale tema se under Kvalitetsutvikling og internkontroll i 1. studieår. Modul 3 - Transfusjonsmedisin, hematologi og klinisk immunologi - Transfusjonsmedisin - gjøre rede for hvordan antigen og antistoff brukes i immunologiske analyser - drøfte hvordan utvelgelse av blodgivere foregår - utføre tapping av blodgivere - forklare hvordan fremstilling, kontroll og lagring av blodprodukter foregår og vise kjennskap til hvordan blodproduktene brukes i pasientbehandling - gjøre rede for hvilke blodtyper og blodtypesystemer som er viktige i transfusjonssammenheng og i forhold til hemolytisk sykdom hos nyfødte - utføre blodtypeserologiske undersøkelser som er viktige ved transfusjon av blod og gjøre rede for prinsippene for disse undersøkelsene - beskrive årsaksmekanismene for hemolytisk sykdom hos nyfødte og utføre aktuelle blodtypeserologiske undersøkelser av mor og barn - vise praktiske ferdigheter innen blodtypeserologi - Hematologi - forklare hemostasens funksjon og virkemåte og vise innsikt i sykdommer som påvirker hemostasen - forklare prinsippene for og utføre enkelte vanlige analyser som har tilknytning til hemostasen - vise innsikt i bruk av hematologimaskin og tolkning av prøveresultater med feilkilder - ta blodprøver av inneliggende pasienter på sykehus - Klinisk immunologi - forklare prinsippene for laboratorieanalyser som brukes i diagnostikk av immunologiske sykdommer og transplantasjonsimmunologi samt utføre enkelte av analysene - vise praktiske ferdigheter i immunologiske analyser i transfusjonsmedisin, hematologi og klinisk immunologi - blodtypeserologi - blodtypesystemer - blodtypeserologisk diagnostikk

9 9 - mor - barn problematikk - klinisk bruk av blodprodukter - transfusjonskomplikasjoner - seleksjon av blodgivere - tapping av blodgivere - framstilling av blodkomponenter - koagulasjon og fibrinolyse - sykdommer relatert til hemostasen - hematologiautomat - immunologisk betingede sykdomsmekanismer - sentrale metoder innen immunologisk diagnostikk - transplantasjonsimmunologi Sykdomslære Se modul 2. Kvalitetsutvikling og internkontroll For læringsmål og sentrale tema se under Kvalitetsutvikling og internkontroll i 1. studieår. Modul 4 - Mikrobiologi med infeksjonsimmunologi. Matematikk, statistikk og databehandling, del 2 Mikrobiologi med infeksjonsimmunologi - gjøre rede for noen viktige humanpatogene mikroorganismer og hvilke sykdommer disse kan framkalle - forklare hva de aktuelle laboratorieanalyser betyr for diagnose, behandling og forebygging av infeksjonssykdommer - påvise, isolere og identifisere enkelte viktige humanpatogene mikrober og utføre resistenstesting overfor antibiotika - forklare virkningsmekanismer for antibiotika og forklare resistensmekanismer og resistensutvikling for bakterier - vurdere hvilken betydning funn av ulike mikroorganismer har i et prøvemateriale - forklare hvilken betydning riktig prøvetaking og prøvebehandling har for kvaliteten på analyseresultatene - beskytte seg selv og andre mot smitte i laboratoriet - vise praktiske ferdigheter i mikrobiologifaget - mikroorganismers relasjon til sykdom - forebygging av smitte i laboratoriet - prosedyrer for prøvetaking og prøvebehandling - påvisning, isolering og identifikasjon av mikroorganismer - dyrkingsmetoder, immunologiske metoder og genteknologiske metoder - påvisning av antistoff mot humanpatogene mikroorganismer - bestemmelse av følsomhet overfor antibiotika

10 10 Matematikk, statistikk og databehandling, del 2 - kunne vurdere analysefeil og forstå analytisk variasjon - kunne bruke deskriptiv statistikk - bestemme og tolke regresjonslinjer i forbindelse med metodevalidering - lage og bruke regneark, også som statistikkverktøy - bruke andre funksjoner i et statistikkprogram Sentrale tema - deskriptiv statistikk - signifikanstesting og hypoteseprøving - regresjonsanalyse - regneark - statistikkprogram Sykdomslære Se modul 2. Kvalitetsutvikling og internkontroll For læringsmål og sentrale tema se under Kvalitetsutvikling og internkontroll i 1. studieår. 3. studieår Tverrfaglig modul 2 Bruker og helsearbeider refleksjon over praksis Se egen plan i siste del av dette dokumentet. ene inngår i medisinsk biokjemi. Medisinsk biokjemi - utføre og vurdere kvaliteten av noen vanlige analyser og undersøkelser som gjøres ved laboratorier for medisinsk biokjemi - gjøre rede for ulike analysemetoders prinsipp og deres muligheter og begrensninger - gjøre rede for hvordan ulike analyser benyttes til diagnostikk av sykdom, vurdering av sykdomsforløp og behandlingseffekt - mestre prøvetaking av pasienter og ivareta pasienten i prøvetakingssituasjonen - utføre vedlikehold av analyseinstrumenter - preparere, oppbevare, fordele og sende prøver forskriftsmessig og begrunne hvordan prøvemateriale må behandles for å sikre analysens kvalitet - vise innsikt i besvarelsesrutinene i laboratoriet - kritisk vurdere kvalitetskontroll, kvalitetssikring og internkontroll som brukes i laboratoriet - vise praktiske ferdigheter i medisinsk biokjemi - ulike analysemetoder og prinsipper - analyser utført manuelt og automatisert - kvalitetskontroll - metodetilpasning - laboratorieresultatenes kliniske og patofysiologiske betydning - klinisk farmakologi

11 11 - nukleærmedisin og strålingsfysikk Automasjon og Matematikk, statistikk og databehandling, del 3 - redegjøre for ulike måleprinsipper i automatiserte analysemaskiner som benyttes i medisinske laboratorier - kjenne til datastyring og kontroll av automatene og analyseprosessene - kjenne til vurderingskriterier for valg av analyseautomater - anvende standard programvare og statistikkprogram og kjenne til hvordan databehandling brukes i måle- og analyseinstrumenter og i pasient- og laboratorieadministrative rutiner - bestemme referansegrenser og utføre metodetilpasning og statistisk kvalitetskontroll - ulike måleprinsipper i automatiserte analysemaskiner som benyttes i medisinske laboratorier - datastyring og kontroll av automater og analyseprosesser - vurderingskriterier for valg av analyseautomater - referansegrenser - metodevalidering - statistisk kvalitetskontroll - pasientadministrative rutiner Kvalitetsutvikling og internkontroll For læringsmål og sentrale temaer, se under Kvalitetsutvikling og internkontroll i 1. studieår. Fordypningsoppgave - arbeide med bioingeniørfaglige problemstillinger på en vitenskapelig måte - planlegge og gjennomføre en fordypningsoppgave innen et bioingeniørfaglig tema, følge retningslinjer for oppgaveskrivning og gi en muntlig presentasjon av oppgaven. Organisering og arbeidsmåter Organisering Utdanningen er organisert som veksling mellom teoretiske og praktiske studier. Organiseringen av innholdet i utdanningen og arbeidsmåtene som er valgt, skal fremme studentenes selvstendighet, ansvarsfølelse og samarbeidsevne. Studiet skal stimulere studentene til egeninnsats og til å ta ansvar for egen læring. Studentene får jevnlig veiledning og tilbakemelding både i forbindelse med teoretisk undervisning, på skriftlige arbeider og spesielt i laboratoriepraksis på skolen og eksternt. Organiseringen og arbeidsmåtene styres av læringsmålene i det enkelte fag og av målene for utdanningen som helhet. Det legges opp til at studentene får arbeidet jevnt og dokumentert sin læring gjennom studiekrav. I første år skal studentene gjennom veksling mellom teoretiske studier og praksis på utdanningens laboratorier ha fokus på naturvitenskapelige basalfag og laboratoriemedisinske emner. Studentene får

12 12 en første kontakt med yrket gjennom praksis på poliklinikker på sykehus og legesentre. Felles studieopplegg i VEKS/tverrfaglig modul er del av første år. Andre studieår er inndelt i 4 moduler. Modul 1, cellebiologi, immunologi og mikrobiologi, er grunnlag for studiene i de tre etterfølgende modulene. I modul 2-4, medisinske laboratorieemner 2, deles studentene i 3 klasser som tar modulene i ulik rekkefølge. Moduliseringen er ment å sikre større mulighet for fordypning i hvert fagområde. For å integrere fagområdene og få frem faglig helhetstenkning settes det opp ressursforelesninger og seminarer mot slutten av studieåret. Laboratoriepraksis er sentral arbeidsmåte i modulene. Liten gruppestørrelse sikrer tett oppfølging av studentene. Modul 3 inneholder tre ukers ekstern praksis i blodbankarbeid og hematologiautomat i sykehus. Faget sykdomslære har felles undervisning på tvers av modulene. I tredje studieår er hovedtemaet medisinske laboratorieemner 3. Eksterne praksisstudier innen forskjellige laboratoriedisipliner kombinert med teorifordypning støttes av ressursforelesninger, seminarer, fremlegg av prosjekter og gruppearbeider. Studentene får ekstern praksis i tre ulike disipliner. Alle har praksis i laboratorium for medisinsk biokjemi og enten mikrobiologi eller histopatologi. Den tredje disiplinen er transfusjonsmedisin eller immunologi. I prosjektperiodene vil studentene veksle mellom praksisstedene og utdanningen. I tredje studieår fullføres VEKS/tverrfaglig modul 2.

13 13 Oversikt over organiseringen av studiet for kull ÅR INNHOLD m/studiepoeng Generell og analytisk kjemi 1 VEKS I: Helsefagstudenten i dag Organisk kjemi og biokjemi Medisinske laboratorieemner 1 STUDIE- KRAV Studiekrav 1-7,5 sp PRAKSIS Poliklinikkpraksis EKSAMEN Ind. skriftlig eksamen 15 sp VEKS I 7,5 sp Ind. skriftlig eksamen 15 sp Ind. skriftlig eksamen 15 sp Cellebiologi med molekylærbiologi og genetikk/ Generell mikrobiologi og immunologi (Modul 1) Medisinske laboratorieemner 2 består av modul 2-4. Ind. skriftlig eksamen 15 sp 2 3 Modul 2 Biomedisinske teknikker/histologi og cytologi Modul 3 Transfusjonsmedisin, hematologi og klinisk immunologi Modul 4 Mikrobiologi med infeksjonsimmunologi/ Matematikk, statistikk og data Medisinske laboratorieemner 3 inkl. tverrfaglig modul 2 Fordypningsoppgave Studiekrav 2 Studiekrav 3 Studiekrav 4 Studiekrav 5 Studiekrav 6 Studiekrav 7 Ekstern praksis 3 eksterne praksisperioder Individuell mappeeksamen med muntlig høring 45 sp Ind. skriftlig eksamen 45 sp Skriftlig gruppeeksamen 15 sp Praksisstudier I praksisstudiene gis studentene mulighet for å anvende teoretiske kunnskaper, innarbeide ferdigheter og utvikle yrkesetiske holdninger. Studentene får trening i bioingeniørfaglige vurderinger ved å planlegge, utføre og kritisk vurdere eget arbeid. Interne praksisstudier foregår i bioingeniørutdanningens laboratorier i alle tre år, men med hovedtyngden i andre år. Her legges det til rette for at studentene skal lære å utføre og forstå sentrale analyser og metoder innen medisinske laboratorieemner. Til intern praksis hører skriftlig rapport eller resultatark som utarbeides individuelt eller i gruppe. Erfaringene og kunnskapene fra interne praksisstudier legger grunnlaget for eksterne praksisstudier. I eksterne praksisstudier i tredje studieår skal studentene kunne utvikle yrkeskvalifikasjoner som danner grunnlag for bioingeniørfaglig kompetanse. Det legges vekt på at læringen knyttes til situasjoner og problemstillinger som oppstår i praksisfeltet for at studentene skal få erfaring med de oppga-

14 14 ver og det ansvar yrkesutøvelsen omfatter. I tillegg skal de få kjennskap til organisering av sykehus og forstå betydningen av samarbeid med kolleger og andre yrkesgrupper. Eksterne praksisstudier finner sted hos samarbeidende institusjoner i Oslo-regionen og enkelte andre sykehuslaboratorier i Norge. Skriftlige rapporter hører også med til eksterne praksisstudier. Organiseringen av praksisperiodene er beskrevet under Organisering. Arbeidsmåter De arbeidsmåtene som benyttes gjennom studiet avhenger av mål, innhold, studentforutsetninger, vurderingsordninger og andre rammefaktorer. Arbeidsformer velges slik at kunnskap, ferdigheter og holdninger integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Studiet stiller store krav til studentenes egenaktivitet og selvstendighet. Det forutsettes at de arbeider med studiene i full arbeidsuke. Egenaktivitet innebærer blant annet at studentene arbeider sammen i studentorganiserte kollokvier med oppgaver og problemløsning. Flere arbeidsmåter bygger på at studentene arbeider sammen slik de får trening i samarbeid og samspill med andre. Det er også sentralt at studentene oppøver ferdigheter i å formulere seg, lærer å gi uttrykk for egne meninger og reflekterer over egne vurderinger, holdninger og handlinger. Mange av læringsaktivitetene ved utdanningen er knyttet til det å løse problemer. Det betyr at studentene arbeider med relevante problemstillinger og eksempler som krever aktiv deltakelse, selvstyring og samarbeid om læringen. Dette skal være med å gi grunnlag for å kunne samarbeide, kommunisere og påvirke muligheter i yrkeslivet. I enkelte deler av studiet vil PBL-metoden (problembasert læring) benyttes. Metoden legger hovedvekt på problemløsning, aktivitet, refleksjon og samarbeid. Ferdighetstrening Intern ferdighetstrening skal bidra til å forberede studentene til praksisstudier ved relevante arbeidssteder. Ferdigheter kan betegnes som personlig og praktisk kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og erfaring. Ferdighetstreningen skal være relevant for yrkesutøvelsen og erfaringene i øvingssituasjonen må problematiseres og knyttes til praksisproblemer. Ferdighetstrening skjer i alle fag med laboratoriearbeid. Laboratorieøvelser Laboratorieøvelser skal belyse teorien og gi studenten mulighet til å tilegne seg generelle laboratorietekniske ferdigheter. Det forventes at studentene deltar aktivt og leverer skriftlig rapport eller resultatark individuelt eller i grupper. Forelesninger Fagområdene er i stadig utvikling, og forelesninger blir i hovedsak benyttet der nytt fagstoff skal presenteres. Såkalte ressursforelesninger benyttes for å synliggjøre sammenhenger, trekke frem hovedelementer innenfor temaer og for å formidle relevante problemstillinger. Seminarer Hensikten med seminarene er å utdype forståelsen av fagene og bidra til integrering av teori og praksis. De er ment å forsterke læreprosessen hos den enkelte og i gruppen. Seminarer gir også trening i samarbeid. Gruppearbeid Gruppearbeid er forum for idéutveksling og refleksjon der evnen til samhandling og samarbeid utfordres. Gruppen kan være ledd i forberedelse eller etterarbeid i forbindelse med undervisning, men kan også arbeide spesifikt med skriftlige og muntlige oppgaver. Lærer deltar i enkelte gruppearbeid.

15 15 Prosjektoppgaver og fordypningsoppgave Gjennom prosjektoppgaver og fordypningsoppgaven skal studentene lære å se sammenhenger og få dypere forståelse av faget. Prosjekter gir studentene erfaringer med noen av de utfordringer som ligger i vitenskapelig arbeidsmåte. Studentene opparbeider erfaring i å utarbeide problemstillinger og arbeide både selvstendig og i samarbeid med andre. Studentene skal utvikle ferdigheter til systematisk metodebruk i forbindelse med datainnsamling, analyse, diskusjon, skriftlig formulering og muntlig formidling. Internasjonalisering Bioingeniørutdanningen arbeider aktivt med å kunne tilby sine studenter å ta deler av sin Bachelorgrad ved en institusjon i utlandet. Bilaterale avtaler er inngått for studentutveksling. Utdanningen legger til rette for at studentene kan gjennomføre 3 måneders studium i utlandet i 4. semester, eventuelt i 5. eller 6. semester. Utdanningen benytter gjesteforelesere fra de utenlandske samarbeidsinstitusjonene. Sammen med utenlandske samarbeidsinstitusjoner har Bioingeniørutdanningen utviklet en felles internasjonal modul som tilbys studenter fra utenlandske utdanninger. Den internasjonale modulen består av 6 uker ekstern laboratoriepraksis kombinert med faget biomedisinske teknikker i modul 2 i andre studieår. Modulen gir 15 studiepoeng. Dersom det kommer utvekslingsstudenter som ikke behersker et av de skandinaviske språkene, går modulen på engelsk for alle studentene. Vurdering Vurderingsordningene skal gi studenten jevnlig vurdering underveis i studiet for å gi tilbakemelding om utbyttet av læringsprosessen. De skal være overensstemmende med læringsmålene og de arbeidsformer som benyttes. Utdanningen får gjennom vurderingene informasjon om studieprogresjonen og studentenes prestasjoner. Studentene blir vurdert underveis i læringsprosessen gjennom studiekrav og frammøteplikt, i tillegg til sluttvurdering gjennom ekstern praksis og eksamen. Frammøtepliktig studiedeltakelse Flere deler av studieopplegget har frammøteplikt. Bioingeniørutdanningens regler for frammøtepliktig studiedeltakelse avviker fra fellesbestemmelser ved Avdeling for helsefag, idet det stilles krav om 90% frammøteplikt. Det er frammøteplikt i laboratoriepraksis internt og eksternt. Praksis, studiekrav og eksamen Studiekrav er obligatorisk arbeid eller obligatoriske oppgaver som studenten skal ha levert innen gitte tidsfrister, jfr. Fellesbestemmelser om studiekrav ved Avdeling for helsefag. De må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet og/eller for å oppfylle kravene til progresjon. Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt frammøteplikten og fått godkjent arbeidsoppgavene og rapportene som hører til perioden. For å kunne framstille seg til eksamen må alle studiekrav, praksis og krav til fremmøtepliktig deltakelse i vedkommende eksamensfag være godkjent. Godkjent studiekrav 1 og 6 er ikke vilkår for å frem-

16 16 stille seg til eksamen i henholdsvis medisinske laboratorieemner I og II, men er vilkår for å fullføre studieåret. 1. studieår Det er ikke ekstern praksis eller studiekrav i fagene generell og analytisk kjemi og organisk kjemi og biokjemi. Eksamen i generell og analytisk kjemi - 15 sp Eksamensinnhold: ene i generell og analytisk kjemi Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 1. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier samt vurderer 25% av kandidatene. Eksamen i organisk kjemi og biokjemi - 15 sp Eksamensinnhold: ene i organisk kjemi og biokjemi Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 2. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier samt vurderer 25 % av kandidatene. Medisinske laboratorieemner 1 Praksis på poliklinikk i 1. studieår forutsetter at studenten har bestått eksamen i VEKS og godkjent intern opplæring i blodprøvetaking. Ekstern praksis: Poliklinikkpraksis Studiekrav: Fysikk, måleteknikk, matematikk, statistikk og databehandling, del 1 7,5 sp Skriftlig prøve, innleveringsoppgaver, praktisk test (Studiekrav 1). Poliklinikkpraksis må være bestått for å fremstille seg til eksamen i medisinske laboratorieemner 1. Eksamen i medisinske laboratorieemner 1-15 sp Eksamensinnhold: ene i anatomi, fysiologi, histologi, hematologi samt kvalitetsutvikling og internkontroll Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 2. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier samt vurderer 25 % av kandidatene. For å påbegynne 2. studieår må 1. studieår være fullført og bestått.

17 17 2. studieår Cellebiologi med molekylærbiologi og genetikk, generell mikrobiologi og immunologi Eksamen i cellebiologi med molekylærbiologi og genetikk, generell mikrobiologi og immunologi 15 sp: Eksamensinnhold: ene i modul 1 Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 3. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgave og vurderingskriterier samt vurderer 25 % av kandidatene. Ekstern praksis: Ekstern praksisperiode i blodbank og hematologiautomat. Studiekrav: Studiekrav: Modul 2 - Biomedisinske teknikker: Teoriprøve (Studiekrav 2) Modul 2 - Histopatologi: Teoretisk og praktisk prøve (Studiekrav 3) Modul 3 Transfusjonsmedisin: Teoretisk og praktisk prøve (studiekrav 4) Modul 4 - Mikrobiologi: Teoretisk og praktisk prøve (studiekrav 5) Modul 4 - Matematikk, statistikk og databehandling, del 2: - Mappe og prøve (studiekrav 6) Ekstern praksis og studiekravene 2-6 må være bestått for å fremstille seg til eksamen i medisinske laboratoriemner 2. Eksamen i medisinske laboratorieemner 2-45 sp Eksamensinnhold: ene i modul 2, 3 og 4 med unntak av matematikk, statistikk og databehandling Eksamensform: Individuell muntlig eksamen basert på mappe Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 4. semester Ekstern sensor vurderer alle kandidatene. For å påbegynne 3. studieår må 2. studieår være fullført og bestått. 3. studieår Ekstern praksis: 3 praksisperioder i medisinske laboratorier Studiekrav: Automasjon: Skriftlig oppgave (studiekrav 7) Studiekrav Tverrfaglig modul 2 Bruker og helsearbeider refleksjon over praksis Skriftlig fagnotat og likemannsvurdering i gruppe Tidspunkt: 6. semester For å fremstille seg til eksamen i medisinske laboratoriemner 3 må samtlige praksisperioder være bestått og studiekrav 7 og studiekrav i tverrfaglig modul 2 være bestått.

18 18 Eksamen i medisinske laboratorieemner 3-45 sp Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen Eksamensinnhold: i medisinsk biokjemi samt matematikk, statistikk og læringsmål fra praksis Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 6. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgave og vurderingskriterier samt vurderer 25% av kandidatene. Fordypningsoppgave - 15 sp Eksamensform: Skriftlig eksamen i gruppe med muntlig framlegging Eksamensinnhold: ene for fordypningsoppgave Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Tidspunkt: 6. semester Ekstern sensor skal kvalitetssikre kriteriene for vurderingen. Pensum Litteratur til VEKS/Tverrfaglige moduler, se egen plan. Det tas forbehold om endringer. 1. studieår Generell og analytisk kjemi Sjøberg, N.O. (2003) Kjemi. (4.utg.) Nesbru, Vett og Viten. Zumdahl, S.S. (1998) Chemical principles. Boston, Houghton Mifflin. Organisk kjemi og biokjemi Hart, H., Hart, D.J. & Craine, L.E. (2002) Organic Chemistry, a short course (11. ed.) Boston, Houghton Mifflin Company. McKee, T. & McKee, J.R. (2003) Biochemistry, an introduction. (3 nd ed.) Boston, McGraw-Hill. Thorsrud, A.K. Biokjemiske separasjonsmetoder. Internt kompendium. Anatomi/fysiologi/histologi Bjålie, G.J., Haug, E., Sand, O. & Sjaastad, Ø. V. (1998) Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi. Oslo, Universitetsforlaget. Antonsen, A.K (2001) Kompendium i Histologi. Oslo, Høgskolen i Oslo. Burtis, A. & Ashwood, E.R. (2001) Tietz Fundamentals of Clinical Chemistry. 5 th ed. Philadelphia, W.W.B.Saunders. Utdelte hefter (ca. 90 sider) Hematologi Godal, H.C. & Wisløff, F. (1998) Hematologisk kompendium. Oslo, Ullevål sykehus. Hoffbrand, A.V., Pettit, J.B. & Moss, P.A.H. (2000) Essential Haematology. 4 th Ed. Oxford, Blackwell Science.

19 19 Internt kompendium (1996) Hematologi, laboratorieteknikk og metoder. Oslo, Høgskolen i Oslo, Bioingeniørutdanningen. Matematikk Holmby, B. Matematikk-kompendium. Oslo, Høgskolen i Oslo, Bioingeniørutdanningen. Fysikk/måleteknikk Burtis, A. & Ashwood, E.R (2001) Tietz Fundamentals of Clinical Chemistry., 5 th ed. Philadelphia, W.B. Saunders. Kap. 3, 4 og 6. Stivi, R. (2002) Kompendium i elektronikk. Høgskolen i Oslo. Kvalitetsutvikling og internkontroll Guder, W. G., Narayanan, S., Wisser, H. & Zawta, B. (1996) Samples: From the Patient to the Laboratory. Darmstadt, Git Verlag GMBH. 2. studieår Cellebiologi m/molekylærbiologi og genetikk, generell immunologi, generell mikrobiologi Alberts, B. et al. eds. (2004) Essential Cell Biology. 2 nd ed. New York, Garland. Bogen, B. & Munthe, L.A. (2000) Immunologi. Oslo, Universitetsforlaget. Sjøberg, N.O. (1998) Molekylær genetikk. Nesbru, Vett og Viten. Tortora, G.J., Funke, B.R. & Case, C.L. (2003) Microbiology, An Introduction. (8 th ed). San Fransisco, Benjamin Cummings. Sykdomslære Damjanov, I. (2000) Pathology for the healthrelated professions, 2 nd ed. Philadelphia, WB Saunders Co. Alternativt: Ness O. (2002) Sykdomslære og patologisk anatomi. 4. utg. Nesbru, Vett og Viten. Biomedisinske teknikker Andresen, K. (2001) Kompendium i biomedisinske teknikker. Høgskolen i Oslo. Burtis, C.A. & Ashwood, E.R. (2001) Tietz Fundamentals of Clinical Chemistry, 5 th ed. Philadelphia. W.B. Saunders. Lea, T. (2000) Basal og klinisk immmunologi. 2.utg. Bergen, Fagbokforlaget. Histopatologi m/cytologi Fossum, B & Lein-Mathisen, A. (2001) Kompendium i Histopatologiske teknikker. Høgskolen i Oslo. Fossum, B. (2002) Kompendium i gynekologisk cytologi. Høgskolen i Oslo. Fossum, B. & Antonsen, AK. (2001) Kompendium i Immunhisto/cytokjemi og in situ hybridisering. Høgskolen i Oslo. Hematologi Godal, H.C. & Wisløff, F. (1998) Hematologisk kompendium. Oslo, Ullevål sykehus.

20 20 Hoffbrand, A.V., J.E. Pettit & P.A.H. Moss (2001) Essential Haematology. 4 th ed. Oxford, Blackwell Science. Internt kompendium (1996) Hematologi, laboratorieteknikk og metoder, Bioingeniørutdanningen, Høgskolen i Oslo. Transfusjonsmedisin m/klinisk immunologi Bogen, B. & Munthe, L. A. (2000) Immunologi. Oslo, Universitetsforlaget. Lea, T. (2000) Basal og klinisk immunologi. 2. utg. Bergen, Fagbokforlaget. Solheim, B.G. & Thorsby, E. (1997) Klinisk blodtransfusjon. Hemoterapi - En kort praktisk veiledning (hefte) Oslo, Rikshospitalet. Mikrobiologi m/ infeksjonsimmunologi Folkehelsa (1993) Mikrobiologiske undersøkelser. Veiledning i taking og forsendelse av prøver. Oslo. Hjeltnes, B. (1995) Kompendium i bakteriologi. Høgskolen i Oslo, Bioingeniørutdanningen. Løwens kemiske Fabrik A/S. (1998) Resistensbestemmelse av bakterier. Oslo. Tortora, G.J., Funke, B.R. & Case, C.L. (2004) Microbiology. An Introduction. 8 th ed. San Fransisco, Pearson/Benjamin Cummings. Matematikk, statistikk og databehandling, del 2 Statistikk: Miller, J. C. & Miller, J. N. (2000) Statistics and chemometrics for analytical chemistry. 4.ed. Halow, Prentice Hall. Databehandling: Holmby, B. Excel 97. Opplæring i Excel studieår FOR EVT. ENDRINGER I PENSUMLISTE FOR 3. STUDIEÅR SE CLASSFRONTER Medisinsk biokjemi, automasjon samt kvalitetsutvikling og internkontroll Burtis, C.A & Ashwood, E.R. (2001) Tietz Fundamentals of Clinical Chemistr. 5 th ed. Philadelphia, W.B. Saunders. Statistikk og databehandling, del 3 Burtis, C.A & Ashwood, E.R. (2001) Tietz Fundamentals of Clinical Chemistry. 5 th ed. Kap.13, 14, 15, 16. Philadelphia, W.B. Saunders. Strålingsfysikk Statens institutt for strålehygiene: Strålevernbestemmelser for bruk og behandling av åpne radioaktive kilder. Stråling og helse kap 1-4. Nettversjon: Aksessert

21 21 Tverrfaglig plan for felles innholdsdel i helsefagutdanningene 15 felles studiepoeng for bachelorstudiene i bioingeniørfag, farmasi og tannteknikk VEKS Vitenskapelige arbeidsmåter Etikk Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing Kull studiepoeng Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

22 22 Innledning Fagplanen omfatter fagområdene vitenskapelige arbeidsmåter, etikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing. Disse fagområdene utgjør generell del av rammeplanene for helse- og sosialfagutdanningene i Norge gjennom vedtak fattet av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF). Fagplanen gjelder for bioingeniør-, ortopediingeniør-, reseptar- og tannteknikerutdanningene. Den ble vedtatt i avdelingsstyret for Avdeling for helsefag med siste endring Ved Avdeling for helsefag er de felles fagområdene samlet i en enhet, VEKS. V står for vitenskapelige arbeidsmåter, E for etikk, K for kommunikasjon og samhandling, mens S står for stats- og kommunalkunnskap og helse- og sosialpolitikk. Sistnevnte emner er kun for utdanninger som har 30 felles studiepoeng. Fagplanen for felles innholdsdel i helsefagutdanningene ved Avdeling for Helsefag, Høgskolen i Oslo, skal legge rammer for felles forståelse i helse- og sosialarbeid når det gjelder grunnleggende verdier, forholdet mellom tjenesteyter og bruker, tilegnelse av kunnskap for yrkesutøvelse samt bidra til å styrke samarbeidet mellom ulike faggrupper. Fagplanen inngår som del av avdelingens profesjonsutdanninger og er organisert som felles del av bioingeniør-, ergoterapeut-, fysioterapeut-, mensendieck-, ortopediingeniør-, radiograf-, reseptar- og tannteknikerutdanningene. Mål Helse- og sosialfagutdanningene har som formål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge og organisere tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Formålet med den felles innholdsdelen i ramme-/studie- og fagplaner er å bidra til at studenten tilegner seg nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere i helse- og sosialtjenestene som kan danne basis for utviklingen av felles holdninger og noen felles ferdigheter. Den felles innholdsdelen skal bidra til å utdanne yrkesutøvere som - tar utgangspunkt i brukernes behov i sitt arbeid, og som kan planlegge og organisere tiltak i samarbeid med de mennesker det gjelder - har evne til å reflektere over og begrunne sin virksomhet i forhold til overordnede faglige og etiske perspektiver, og kan se sin yrkesrolle i et kritisk lys - kan bidra til at den som trenger hjelp fra helse- og sosialtjenesten får et egnet tilbud - har kunnskap om andre yrkesgrupper, og som kan vurdere egen og andres kompetanse i konkrete samarbeidssituasjoner Innhold Vitenskapelige arbeidsmåter Studentene skal forberedes til å kunne utføre prosjektarbeid og å dokumentere eget arbeid Etikk Studentene skal - utvikle et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter

23 23 - oppøve evnen til å avsløre verdikonflikter og etiske dilemmaer i praktisk helse- og sosialarbeid på individ-, gruppe- og samfunnsnivå, og oppøve evne til etisk refleksjon og utvikle etisk handlingsberedskap Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing Studentene skal utvikle sine ferdigheter i - kommunikasjon og samarbeid - å oppøve evne til lagarbeid, både sammen med brukerne og andre yrkesgrupper - å tilegne seg kunnskaper om samarbeidsformer og andre faggruppers kompetanse - VEKS I og Tverrfaglig modul 2 (Endret betegnelse fra 2004) Fellesinnholdet består av to deler, VEKS I og Tverrfaglig modul 2. Fagplanen er utarbeidet med tanke på at de ulike delemnene overlapper hverandre og kan integreres. Delemnene og sentrale tema fra hvert delemne fremhever ulike perspektiver som kan knyttes sammen. VEKS I heter "Helsefagstudenten i dag" for å vektlegge at den nye studenten innen helsefag skal lære grunnleggende og dagsaktuelle problemstillinger og kunnskapsområder. Tverrfaglig modul 2 heter "Bruker og helsearbeider - refleksjon over praksis" for å tydeliggjøre at innholdet er knyttet til ulike kunnskapsområder som er relevante i forhold til praksis. VEKS I - Helsefagstudenten i dag sp Studenten skal - gjennom handling vise at de har relasjonskompetanse og respekt i forhold til andre - mestre problemløsning og arbeid i gruppe - dokumentere begynnende ferdighet i skriftlig arbeid - ha innsikt i én vitenskapelig metode - kunne beskrive hverdagslig viten og vitenskapelig viten - ha innsikt i etiske grunnbegreper - beskrive etiske dilemmaer i forhold til taushetsplikt - vite hva taushetsplikt innebærer Vitenskapelige arbeidsmåter - vitenskapsteori - tradisjon og tenkemåter i helsefagene - én vitenskapelig metode - krav til et skriftlig arbeid - kilder og referanser Etikk - etiske grunnbegreper - etiske prinsipper for helse- og sosialpersonell - dagsaktuelle etiske dilemmaer

24 24 - lovverk for helsepersonell - taushetsplikt Kommunikasjon, samarbeid og konfliktløsning - gruppearbeid, samhandling og konfliktløsning - kommunikasjon - relasjoner - flerkulturell kommunikasjon Tverrfaglig modul 2 Bruker og helsearbeider - refleksjon over praksis 7,5 studiepoeng som er en del av følgende enhet på utdanningene: Bioingeniørutdanningen Medisinsk biokjemi Ortopediingeniørutdanningen Ortopediteknisk modul 6, 7 og 8 Reseptarutdanningen Ekstern praksis i 3. semester Tannteknikerutdanningen Fast protetikk, modul 3. Studenten skal - være lagarbeider og kunne samarbeide med brukere og andre yrkesgrupper - kunne plassere egen yrkesgruppe og yrkeskompetanse i forhold til samarbeidspartnere i helsetjenesten - reflektere over og fremme forslag som ivaretar brukermedvirkning - identifisere og reflektere over etiske problemstillinger i praksis - kjenne til generelle og faglige normer for helse- og sosialarbeid, yrkesetiske retningslinjer og kunne avsløre verdikonflikter i tilknytning til praksis - kunne kommunisere med mennesker med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn - ha ferdigheter i konfliktløsning - ha kunnskaper om og ferdigheter i vitenskapelige arbeidsmåter - kjenne rammene for egen faggruppe og oppgavefordelingen mellom aktuelle samarbeidspartnere Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing - Tverrfaglig samarbeid - Yrkesroller og ansvarsforhold - Møte med brukeren - Flerkulturell kommunikasjon - Konfliktløsning Vitenskapelige arbeidsmåter - Intervju som metode - Faglig formidling og kildekritikk Etikk - Etiske dilemmaer og verdikonflikter i praksis - Yrkesetiske retningslinjer - Normer for helsefaglig arbeid Organisering og arbeidsmåter Organisering

25 25 Felles innholdsdel er fordelt på de to første studieårene og integrert med utdanningsspesifikke emner på ulike måter. I VEKS1 legges det vekt på at den nye studenten innen helsefag skal lære grunnleggende og dagsaktuelle problemstillinger og kunnskapsområder. Modulen har et omfang på 7,5 studiepoeng og avsluttes med eksamen. VEKS I går over de første 7,5 uker av studiet for alle studentene. Tverrfaglig modul 2, som inneholder 7,5 studiepoeng fra felles innholdsdel, er ikke en selvstendig modul, men er integrert inn i en større enhet eller modul i den utdanningsspesifikke del av fag- /studieplanen. Innholdet i modulen er knyttet til ulike kunnskapsområder som er relevante for praksis. Tverrfaglig modul 2 er organisert som 1 fellesuke etterfulgt av en periode på ca. 12 uker der studentene kombinerer arbeid med studiekravet og utdanningsspesifikke studier. Tverrfaglig modul 2 avsluttes med studiekrav og opponentarbeid Oversiktene nedenfor viser fordelingen og omfanget av de ulike delemnene i de tverrfaglige modulene. Oversikt over organiseringen av fellesinnholdet for kull VEKS I Tverrfaglig modul 2 Vitenskapelige arbeidsmåter 1. studieår 2. studieår for Ortopediingeniørutd. og Reseptarutdanningen 3. studieår for Bioingeniør- og Tannteknikerutdanningen 1,5 1,5 Etikk 3 3 Kommunikasjon, 3 3 samhandling og konfliktløsning Utdanningsspesifikt 0 Se utdanningsspesifikk fag-/studieplan innhold Sum omfang i modul 7,5 Se utdanningsspesifikk fag-/studieplan* * 7,5 sp fra Tverrfaglig modul 2 integreres i ulike enheter av ulik størrelse på utdanningene. Arbeidsmåter Innholdet stiller krav både til tilegnelse av faktiske kunnskaper og til refleksjon, modning og egenutvikling. Det er lagt vekt på arbeidsmåter som utfordrer studentene både til problemløsning, til en aktiv og utforskende tilnærming til faglige problemstillinger og til samarbeid på tvers av yrkes- og utdanningsretningene. Ut fra dette er det valgt både problembaserte og prosjektorganiserte tilnærminger. Studiet forutsetter at studentene er aktive og selvstendige deltakere. Trening i samarbeid og samspill med andre er både et mål og en arbeidsmåte. Det legges stor vekt på gruppearbeid ut fra en prob-

26 26 lembasert læringsmodell. I VEKS I er gruppene på 9-10 studenter med veileder. For å legge til rette for tverrfaglig samarbeidslæring omfatter hver studentgruppe studenter fra minst fire utdanninger. Gruppearbeidet er knyttet nært opp til og kombinert med selvstudier. Studentene må lære seg både informasjonsferdigheter og selvstendig arbeid, samarbeid og utveksling av informasjon. Undervisningstilbudet består av forelesninger, biblioteksøk, veiledning til gruppene samt generell oppfølging og tilbakemeldinger fra veileder. Vurdering Studentene blir vurdert gjennom studiekrav og eksamen. Fag- og studieplanene for studiene har bestemmelser om progresjon i studiet som også knyttes opp mot de tverrfaglige modulene. Det henvises til vurderingskapitlet i den enkelte fag- og studieplan. Studiekrav og eksamen Eksamen i VEKS I - 7,5 sp Eksamensinnhold: fra VEKS 1 Eksamensform: Skriftlig prosjekt i gruppe, muntlig presentasjon i gruppe og gruppeopponent på annen gruppes prosjektoppgave. Tidspunkt: 1. semester for alle utdanninger Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Ekstern sensor deltar i utarbeidingen av vurderingskriterier. Det vises til utdanningenes studie-/fagplan for bestemmelser om studieprogresjon. Studiekrav i Tverrfaglig modul 2 Innhold: ene for modulen Form: Skriftlig fagnotat og opponentarbeid i gruppe Tidspunkt: 4. semester for Ortopediingeniør- og Reseptarutdanneingen 6. semester for Bioingeniør- og Tannteknikerutdanningen Avsluttende vurdering for modulen er integrert i utdanningsspesifikk vurdering, jfr. den enkelte fag-/studieplan. Det vises til utdanningsspesifikk fag-/studieplan for progresjonsvilkår som er knyttet til innlevert studiekrav og for progresjon i studiet. Pensum Vitenskapelige arbeidsmåter Bjørndal, A., Flottorp, S. & Klovning, A. (2000) Medisinsk kunnskapshåndtering. Oslo, Gyldendal Akademisk. Dalland, O. (2000) Metode og oppgaveskriving. 3. utgave. Oslo, Universitetsforlaget Fjelland, R. & Gjengedal, R. (1995) Vitenskap på egne premisser. Vitenskapsteori og etikk for helsearbeidere. Oslo, Ad Notam Gyldendal. Halvorsen, K. (1998) Forskningsmetode for helse- og sosialfag. 2. Opplag. Oslo, Cappelen Akademiske forlag.