Studieplan for reseptarutdanningen Kull Bachelorstudium i farmasi 180 studiepoeng. Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

Transkript

1 1 Studieplan for reseptarutdanningen Kull Bachelorstudium i farmasi 180 studiepoeng Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

2 2 Innledning Reseptarutdanningen er en yrkesrettet farmasiutdanning på høgskolenivå. Det er ikke fastsatt nasjonal rammeplan for reseptarutdanning. Reseptarutdanningen er hjemlet i Forskrift om godskriving av grad, yrkesutdanning, utdanningsprogram, fag eller emne fra institusjon under lov om universitetet og høgskoler fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet Studieplanen er vedtatt i styret for Avdeling for helsefag med siste justering Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i farmasi og gir autorisasjon som farmasøyt i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, 48. Studiet gir 180 studiepoeng i henhold til Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 nr. 22. Arbeidsfeltet til reseptarene er primært alle typer apotek; normal-, filial-, produksjons- og sykehusapotek. Andre aktuelle arbeidssteder er legemiddelindustrien, farmasøytisk grossistvirksomhet, undervisningsinstitusjoner og offentlig forvaltning. Studieplanen plasserer utdanningen inn i en helse- og sosialfaglig sammenheng. Den beskriver opptakskrav, mål, innhold, organisering og arbeidsmåter, internasjonalisering, vurdering og pensumlitteratur. Reseptarstudiet har en felles innholdsdel på 15 studiepoeng som er lik for alle helsefagutdanningene. Fellesinnholdet omfatter de samfunnsfaglige emnene vitenskapsteori, etikk og kommunikasjon og ble frem til 2004 kalt VEKS, der V står for vitenskapsteori, E for etikk, K for kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning, S står for stats- og kommunalkunnskap samt helse- og sosialpolitikk og er ikke del av reseptarutdanningen. Fra 2004 heter er fellesenhetene samlet i Tverrfaglige moduler. Fellesinnholdet har egen plan som er delvis integrert i og delvis kommer i tillegg til denne studieplanen. Planen er siste delen av dette dokumentet. Høgskolen i Oslo fremhever i sin strategiplan at internasjonalisering skal prege den faglige virksomheten på en slik måte at flere studenter og tilsatte blir aktive deltakere i internasjonalt fag- og forskningsarbeid, i lærer- og studentutveksling, både i og utenfor Europa. Avdeling for helsefag har internasjonalisering som et av sine satsningsområder. Historikk Apotekvirksomheten er meget gammel. Det første apoteket her i landet ble opprettet for mer enn 400 år siden. Farmasifaget er naturvitenskapelig og medisinsk relatert og omfatter framstilling og håndtering av legemidler samt informasjon og rådgivning til pasienter og helsepersonell. Reseptarutdanningen er en ung utdanning i farmasihistorisk sammenheng. Bakgrunnen for opprettelsen av utdanningen var først og fremst mangel på farmasøytisk arbeidskraft i apotekene i 1950-årene. For å bedre dette forholdet, ble det i 1960 vedtatt å opprette en ny og kortere farmasiutdanning, basert på examen artium. Utdanningen var 3-årig og besto av to års læretid på apotek etterfulgt av ett års teori. Den gangen var framstilling av legemidler apotekets primæroppgave. Endringer i samfunnet og omlegging av legemiddelproduksjon fra apotek til farmasøytisk industri førte til behov for ny studieordning. Ved revisjonen i 1972 ble det fastsatt at normal studielengde skulle være 2 ½ år, inklusive ½ års praksis. Utdanningen ble drevet ved Statens reseptarhøgskole, som ved omorganiseringen av høgskolesystemet i 1994 fikk navnet Reseptarutdanningen og ble en del av Avdeling for helsefag ved Høgskolen i Oslo. I januar 2000 fikk høgskolen etter søknad tillatelse til igjen å utvide studiet til 3 år.

3 3 Legemiddelsituasjonen i dag De senere års utvikling viser økt bruk av legemidler i befolkningen. Etter EØS-avtalen og harmonisering med lovverket i EU-landene, har vi fått mange flere legemidler inn på det norske markedet, noe som har ført til behov for økt informasjonsaktivitet. De nye legemidlene er generelt mer sterktvirkende og ofte mer komplekst sammensatt. Det utvikles stadig nye prinsipper for måten preparatene anvendes på, og både dosering, utstyr og hjelpemidler ved legemiddelbruken er blitt mer komplekse enn tidligere. I tillegg til enkeltkunder betjener apotekene også helseinstitusjoner av forskjellig slag. Aktuell farmasøytisk service krever også i den forbindelse grundige kunnskaper om legemidler og bruken av dem. Apotekene deltar etter hvert mer i generell informasjons- og servicevirksomhet innen helseområdet. Dette innebærer en større vektlegging av informasjon og kunderådgivning innen farmasøytisk virksomhet. I de senere årene har det vært en klar tendens til at tidligere reseptpliktige legemidler blir fritatt fra reseptplikten. Det er ingen ting som tyder på at denne utviklingen skal bremse opp. Dette innebærer større farmasøytisk ansvar i forbindelse med ekspedisjon av slike legemidler. Fremdeles vil noe framstilling av legemidler foregå i apotekene, som har en generell tilvirkningstillatelse for legemidler. Små pasientgrupper, sjeldne sykdommer, kort holdbarhet på enkelte preparater og individuell dosetilpasning er blant annet årsaker til at det fortsatt er behov for tilvirkning av legemidler i apotek. Statens helsetilsyn uttalte 21. mars 1992 i forbindelse med apotekenes produksjonsplikter følgende: Undervisning i preparativt arbeid ved undervisningsinstitusjonene må opprettholdes, videreutvikles og om nødvendig styrkes. Reseptarens yrkeskompetanse og arbeidsoppgaver Kunnskaper om legemidler og deres anvendelse er sentralt grunnlag for utøvelsen av reseptaryrket. Legemiddelproduksjon, legemiddeldistribusjon og legemiddelinformasjon er en viktig del av reseptarens yrkeskunnskap. Yrkeskunnskapen omfatter kunnskap om og ferdigheter i legemiddelframstilling, kunnskap om legemidlers virkning på kroppen samt bruk og feilbruk av legemidler. I yrkesutøvelsen integreres medisinske, farmasøytiske, kjemiske og samfunnsvitenskapelige fag. Arbeidet med ekspedisjon av legemidler og veiledning i bruken av disse forutsetter grunnleggende teorikunnskap fra de ulike fagområdene, ferdigheter i den praktiske forvaltningen av fagkunnskapen og holdninger som bidrar til hensiktsmessig problemløsning i samarbeid med pasienter, kolleger og andre samarbeidspartnere. Utdanning som reseptar kvalifiserer til autorisasjon som farmasøyt i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, 48. Tittelen farmasøyt omfatter både reseptarer og cand.pharm. Farmasøyter som skal utføre arbeid som omfattes av Apoteklovens 4-4 (selvstendig ekspedere legemidler etter resept og rekvisisjon som etter gjeldende utleveringsbestemmelser skal være undergitt farmasøytisk kontroll) må fra 1. januar 2002 ha autorisasjon eller lisens som farmasøyt. Apotekene er en del av helsetjenesten i Norge. De er lokale fagmiljøer med kunnskap om legemidler og skal bidra til å fremme riktig legemiddelbruk. Reseptarens arbeidsoppgaver krever kontakt og samarbeid med blant annet leger, tannleger, veterinærer, hjemmebaserte tjenester og sykehus/sykehjem. Gode kommunikasjonsferdigheter er en nødvendig del av den totale yrkeskompetansen og kommer til anvendelse både i kontakten med pasient og behandler. Reseptaren har en mellomlederfunksjon på apotek og kan inneha bestyrerstilling på filialapotek.

4 4 Opptakskrav Det stilles følgende krav for opptak til reseptarutdanning: - Generell studiekompetanse - Tilleggskrav: Ett av fagene kjemi 2KJ, fysikk 2FY eller matematikk 2MX eller 2MY Mål Reseptarstudiet er en farmasøytisk utdanning som kvalifiserer til yrkestittelen reseptar og gir autorisasjon som farmasøyt. Høgskolen skal utdanne reseptarer til yrkesutøvelse innen ulike områder av legemiddelbransjen og helsevesenet. Utdanningen skal legge til rette for at studentene tilegner seg de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendige for å inneha ekspedisjonsrett på norske apotek. Den skal legge til rette for at studentene kan utvikle seg til ansvarsbevisste og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte til å dekke sine funksjoner innen sitt arbeidsfelt, og samtidig legge grunnlag for livslang læring. Høgskolen skal - legge til rette for at studentene aktivt deltar i utformingen av studiet - legge til rette for studentaktive læringsformer der studentene tar ansvar for egen læring - være i dialog med og samarbeide med praksisfeltet - være nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert og framtidsrettet - drive forskning og utviklingsarbeid knyttet til fag, undervisning og yrkesutøvelse Etter endt utdanning skal studenten - ha kunnskap om legemidlers framstilling, sammensetning, virkning og bruk og legemidlers plass i behandling av sykdom - selvstendig kunne ekspedere legemidler etter resept og rekvisisjon - selvstendig kunne framstille legemidler på apotek - kunne gi veiledning og informasjon som bidrar til forsvarlig og medisinsk riktig legemiddelbruk - kunne gi veiledning og informasjon som ledd i forebyggende helsearbeid - kunne møte den enkelte pasient og kunde med respekt og toleranse - ha innsikt i etiske og samfunnsmessige spørsmål i forbindelse med bruk og misbruk av legemidler - ha forståelse for nødvendigheten av kvalitetssikring av prosedyrer og produkter - ha en kritisk og reflekterende holdning i forhold til eget arbeid, yrkesrollen og faglige spørsmål - kunne foreta kritiske vurderinger og selvstendige beslutninger i sitt arbeid - kunne samarbeide med pasienter, kolleger og annet helsepersonell - kunne vedlikeholde og videreutvikle egen yrkeskunnskap - kunne utføre sin yrkesfunksjon i henhold til lover og forskrifter I tillegg har høgskolen som mål at studentene etter endt utdanning skal - ha kunnskap om og erfaringer med å arbeide som helsearbeider i et flerkulturelt samfunn - kunne samarbeide og ha kunnskap om andre yrkesgrupper i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv Innhold i studiet I reseptarens kunnskapsområde inngår emner fra mange forskjellige fagområder. Innholdet i studiet er inndelt i fire hovedemner/fagområder. Hvert hovedemne består av flere fag- og emneområder.

5 5 Oversikt over hoved- og delemner i utdanningen: EMNER Studiepoeng 1. Kjemiske emner 33 1A: Generell og organisk kjemi 15 1B: Biokjemi 6 1C: Legemiddelkjemi Medisinske emner 36 2A: Mikrobiologi 6 2B: Fysiologi 12 2C: Farmakologi Farmasøytiske emner 75 3A: Galenisk farmasi I 18 3B: Galenisk farmasi II 12 3C: Droger og naturstoffer 6 3D: Praktisk apotekfarmasi Samfunnsfaglige emner 21 4A: Etikk* 6 4B: Vitenskapsteori og forskningsmetode* 3 4C: Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning* 6 4 D: Samfunnsfarmasi 6 5. Fordypningsoppgave** 15 *) Emnene inngår i felles innholdsdel i helsefagutdanningene **) Fordypningsoppgaven har selvvalgt tema. Alle hovedemner kan inngå. I studieopplegget inngår 24 uker (36 studiepoeng) praksisstudier. Hovedemner i utdanningen Kunnskap fra "Kjemiske emner" danner grunnlaget for blant annet å kunne forstå metoder for utvikling av legemidler, legemidlers fysikalske og kjemiske egenskaper, metoder for å fremstille forskjellige legemiddelformer og for å kunne vurdere legemidlers holdbarhet. Dessuten gir de grunnlag for å forstå legemidlers virkningsmekanisme og omsetning i organismen. Kunnskap fra "Medisinske emner" er nødvendig for å forstå kroppens normale oppbygging og funksjoner og sykelige tilstander og prosesser. Basalfagene gir grunnlag for farmakologifaget som omfatter legemidlenes effekter på organismen og klinisk bruk av legemidler, variasjon i legemiddelvirkning og legemidlers interaktive effekter. Kunnskap i mikrobiologi gir grunnlag for å forstå framstillingsmetoder for sterile legemidler samt bruk og misbruk av antibakterielle midler. "Farmasøytiske emner" gir forståelse for sammensetning og framstilling av legemiddelformer samt deres egenskaper og anvendelse, legemiddelformenes betydning for den kliniske effekten og legemidlenes holdbarhet. Emnene gir forståelse for farmasøytisk ansvar i forbindelse med håndtering og ekspedering av legemidler og ferdigheter i reseptbehandling og informasjon/ veiledning om legemidler og bruken av dem. Kunnskaper i "Drogelære" gir forståelse for opparbeiding, holdbarhet og bruk av plantemateriale i tradisjonell medisin og naturmedisin. "Samfunnsfaglige emner" skal bidra til utvikling av det verdigrunnlag man som helsearbeider tenker og handler ut fra. Det innebærer blant annet å kunne se sitt eget fag i en større sammenheng. Reseptarutdanningen er i hovedsak forankret i den naturvitenskapelige tradisjon. Samtidig skal yrkesutøveren forholde seg til kunder/pasienter og helsepersonell om legemidler i forhold til produksjon, reseptekspedisjon, rådgivning og informasjon om legemidler og bruken av dem. Rollen som helsearbeider krever kunnskap om legemidler og forståelse av menneskelig handling i forhold til legemiddelbruk og av mennesket i samfunnet. Dette innebærer kunnskap om det

6 6 samfunnet vi lever i, om helsevesenet og de lovfestede rammer yrkesutøvelsen praktiseres innenfor. Kommunikasjon og samhandling med medarbeidere, kunder/pasienter og annet helsepersonell står sentralt i yrket. Reseptaren står også overfor etiske dilemmaer i sin yrkesutøvelse. Innhold i de enkelte delemner/fag Kjemiske emner 36 studiepoeng Delemne 1A: Generell og organisk kjemi 15 studiepoeng Delemnet omfatter grunnleggende, generelle kjemiske teorier og prinsipper, organisk-kjemiske strukturer og reaksjonslære. Dette skal danne grunnlaget for etterfølgende studier i basale- og farmasøytiske fag, der kjemisk forståelse er en forutsetning. Studentene skal kunne - vise kunnskap om og forståelse av grunnleggende kjemiske teorier og prinsipper - vise kunnskap om og forståelse av organiske stoffers struktur og reaksjonsmåte - vise kunnskap om vandige løsningers kjemi - vise grunnleggende praktiske laboratorietekniske ferdigheter Sentrale temaer - støkiometri og konsentrasjonsmål - atomoppbygging og kjemiske bindinger - aggregattilstander, løsninger, kjemiske likevekter - syrer, baser, buffere - kompleks- og reduksjon/oksidasjons-reaksjoner - energi betraktninger, termokjemi, reaksjonskinetikk - grunnleggende kjemiske begreper som struktur, stereokjemi, nomenklatur, struktur vs. reaktivitet - klasser av organiske forbindelser, funksjonelle grupper, nomenklatur, isometri, reaksjonstyper - reaksjonsmekanismer, aromatisitet og resonansbegrepet - organometalliske forbindelser, polymere - uorganiske stoffer som benyttes i legemiddelsammenheng Delemne 1B: Biokjemi 6 studiepoeng Delemnet omfatter sentrale aspekter ved cellens struktur og metabolisme. Dette gir grunnlag for senere studier av legemidlers virkning og omsetning i kroppen. Det legges vekt på human biologi/biokjemi. Studentene skal kunne - beskrive biologiske molekylers struktur og reaksjonsmåte - redegjøre for sentrale metabolske veier - redegjøre for og veilede i bruk av biokjemiske tester som omsettes i norske apotek Sentrale temaer - organiske molekyler som inngår i levende organismer: proteiner, karbohydrater, lipider og nukleinsyrer - cellestruktur - enzymer og enzymhemmere som legemidler - genenes funksjon og form - arv og arvelige sykdommer - metabolisme

7 7 - medisinsk diagnostikk: kolesterol, blodsukker, allergi, matintoleranse. Delemne 1C: Legemiddelkjemi 12 studiepoeng Delemnet fokuserer på viktige legemidlers kjemiske forhold, samt sammenhengen mellom legemidlets kjemiske struktur og dets farmakodynamiske og farmakokinetiske egenskaper. Forholdet mellom kjemisk struktur og stoffenes virkning på organismen inngår for de legemiddelgruppene der dette er klarlagt. Det legges stor vekt på legemidlenes reaksjonsevne og liten vekt på deres syntese. Studentene skal kunne - beskrive organiske stoffers struktur, reaksjonsmåte og reaksjonsmekanismer i levende organismer - beskrive grunnleggende kjemiske og fysikalske prinsipper om legemidler som for eksempel løselighet, sure/basiske egenskaper, tiltrekning til target, lipofilisitet, hydrofilisitet - gjøre rede for sammenheng mellom kjemisk struktur og biologisk effekt - forklare legemidlenes interaksjon med reseptorer, enzymer, nukleinsyrer, karbohydrater og lipider - beskrive sentrale legemiddelgrupper ut fra kjemisk struktur og farmakologisk effekt Sentrale temaer - legemidler som påvirker nervesystemet - hormoner - smertestillende midler - legemidler mot allergier - blodtrykksenkende legemidler Medisinske emner 39 studiepoeng Delemne 2A: Mikrobiologi 6 studiepoeng Delemnet omfatter sentrale aspekter av mikrobiologien med relevans for farmasi og medisin. Studentene skal kunne - beskrive de hovedgruppene av mikrober som omfattes av farmasøytisk mikrobiologi: bakterier, sopp, protozoer og virus - gjøre rede for problemer forårsaket av mikrober i produksjonen og bruk av legemidler og hvordan disse kan unngås - gjøre rede for infeksjoner forårsaket av mikrober og behandling av disse - utføre mikrobiologiske analyser med relevans for produksjon, kvalitetssikring og godkjenning av legemidler, slik de er spesifisert i den europeiske farmakopeen Sentrale temaer - bakterier, sopp, protozoer og virus - mikrobiologisk klassifikasjon, diagnostikk, identifisering og navnsetting - antimikrobiell kjemoterapi og infeksjonskontroll: antibiotika, enzymhemmere, desinfeksjonsmidler, konserveringsmidler og antiseptiske midler - immunologi og norsk vaksinasjonsprogram - bioteknologi og genteknologi i produksjonen av nåværende og framtidige legemidler

8 8 Delemne 2B: Fysiologi 12 studiepoeng Fysiologi er læren om livsfunksjonene i menneskekroppen, mens anatomi er læren om hvordan kroppen er bygd opp. Det legges vekt på emner som er nødvendig for å forstå farmakologi, læren om legemidler. Studenten skal kunne - gjøre rede for hvordan menneskekroppen fungerer, både på celle- og organnivå. - beskrive enkel anatomi som danner grunnlag for fysiologiske prosesser. Sentrale temaer - cellebiologi - hud - fordøyelse - nyrer og urinveier - sukkersyke / diabetes - blod og immunsystemet - lunger og luftveier - hjertet og blodårer - nervesystemet - øyet Delemne 2C: Farmakologi 18 studiepoeng Delemnet farmakologi er læren om legemidler og omfatter både basal og klinisk farmakologi. Farmakodynamikk, farmakokinetikk og farmakoterapi er sentrale fagområder. Farmakodynamikk defineres som hvordan legemidler virker på kroppen, farmakokinetikk beskriver hva kroppen gjør med legemidlet og farmakoterapi er hvordan legemidler brukes for å behandle sykdommer. Studentene skal kunne - Beskrive hvordan legemidler virker på kroppen - Redegjøre for prinsippene vedrørende legemiddelterapi for store sykdomsgrupper - Foreslå hensiktsmessige doseringsregimer ut ifra legemidlenes farmakokinetikk - Redegjøre for farmakokinetiske og farmakodynamiske egenskaper for viktige legemiddelgrupper - Vurdere hensiktsmessighet ved polyfarmasi (samtidig bruk av flere legemidler) - Vurdere interaksjonsrisiko ved polyfarmasi (risiko for at virkningen av et legemiddel blir økt eller redusert når det gis sammen med ett eller flere andre legemidler) - Identifisere mulige bivirkninger av legemidler Sentrale temaer - farmakodynamikk - angrepspunkter for legemidler - agonist/antagonist - dose-respons - potens - affinitet - toleranse - farmakokinetikk - absorpsjon - distribusjon (fordeling) - eliminasjon (hvordan legemidler forlater kroppen) - 1.ordens/0.ordens kinetikk - farmakoterapi ved ulike sykdomsgrupper - sykdommer i hjerte og kretsløp

9 9 - hudsykdommer - hormon- og stoffskiftesykdommer - nevrologiske og psykiske lidelser - infeksjoner - smerter - reumatisme - astma og allergi - kreft 3 studiepoeng integreres i fordypningsoppgaven. Farmasøytiske emner 78 studiepoeng Delemne 3A og 3B: Galenisk farmasi Galenisk farmasi er læren om legemiddelformer og deres sammensetning, fremstilling,, oppbevaring, holdbarhet, kvalitetskontroll, egenskaper og administrasjonsmåter. Faget omfatter også sammenhengen mellom sammensetning, fremstilling og biologisk tilgjengelighet (biofarmasi). Delemne 3A: Galenisk farmasi I 18 studiepoeng Galenisk farmasi 1 omfatter fremstilling og kvalitetssikring av legemidler etter resept i apotek. Studentene skal kunne - vise grunnleggende teoretiske kunnskaper i galenisk farmasi - fremstille legemidler etter resept i apotek - beskrive og praktisere kravene til kvalitetskontroll, sikkerhet og hygiene ved legemiddelfremstilling - fremstille sterile legemidler etter resept Sentrale temaer - grunnleggende fremstillingsprinsipper og arbeidsoperasjoner - krav og retningslinjer for fremstilling av legemidler - bruk av farmasøytiske oppslagsverk - regler for merking av legemidler - fremstilling av preparater til den enkelte kunde og for lagerhold i apotek - legemiddelformer: salver, kremer, geler, linimenter, stikkpiller, kapsler, miksturer, øyedråper og injeksjonsvæsker Delemne 3B: Galenisk farmasi II 12 studiepoeng Galenisk farmasi II bygger på Galenisk farmasi 1. Det legges spesielt vekt på formuleringsprinsipper benyttet i spesialpreparater, biofarmasi, holdbarhet og produktkontroll. Studentene skal kunne - vise kunnskaper om legemiddelformer og deres sammensetning, fremstilling, kvalitetskontroll, holdbarhet og teknologiske samt biofarmasøytiske egenskaper - vise innsikt i sammenhengen mellom legemidlets sammensetning, fremstilling og biologisk tilgjengelighet (biofarmasi) - forklare, begrunne og/eller vurdere formuleringsprinsipper benyttet i spesialpreparater utfra deklarasjon etc., samt vurdere preparatets egenskaper - vise kjennskap til prinsipper for produksjon av tabletter, total parenteral ernæring (TPN), cytostatika og smertepumpe

10 10 - vise innsikt i krav til legemiddelformer og farmasøytisk-tekniske metoder og vise kjenneskap til kjemiske analysemetoder for produktkontroll av legemidler Sentrale temaer - legemiddelformer - biofarmasi - formuleringsprinsipper - hjelpestoffer - ph og tonisitet - kinetikk, holdbarhet og oppbevaring - fremstillingsmetoder - emballasje - kontroll og krav til legemiddelformer - diverse undersøkelser av preparater med bruk av forskjellige typer analysemetoder og -utstyr. 3 studiepoeng integreres i fordypningsoppgaven. Delemne 3C: Droger og naturstoffer 6 studiepoeng Droger er plante- eller dyremateriale anvendt i medisinsk hensikt. Faget omfatter også viktige legemidler med opprinnelse fra naturen samt godkjente naturlegemidler. Studentene skal kunne - redegjøre for viktige legemidler med opprinnelse fra naturen med vekt på opprinnelsesplante, plantedel med høyest forekomst og folkemedisinsk bruk - redegjøre for farmakologiske virkninger, bivirkninger og forsiktighetsregler - redegjøre for preparater på markedet inklusiv godkjente naturlegemidler og medisinsk bruk av disse - gjenkjenne kjemiske strukturer til viktige virkestoffer og strukturen til kjemiske klasser av naturstoffer med medisinsk betydning - beskrive faktorer som påvirker kvaliteten av droger og innsamlet plantemateriale - skrive en naturvitenskapelig prosjektoppgave Sentrale temaer - opparbeiding og kvalitet av droger - kjemiske grupper i planter som har medisinsk betydning - viktige drogers innholdsstoffer, virkning og anvendelse Delemne 3D: Praktisk apotekfarmasi 39 studiepoeng I praktisk apotekfarmasi skal studentene tilegne seg farmasøytisk kunnskap som er spesifikk for det arbeidet som utføres i apotek. Delemnet rommer bransje- og varekunnskap samtidig som det skal legge grunnlag for at studentene utvikler ferdigheter og holdninger til den fremtidige yrkesrollen. Faget omfatter både teoretisk og praktisk undervisning på høyskolen, samt praksisperioder i apotek. Studentene skal kunne - selvstendig ekspedere legemidler etter resept og rekvisisjon - gi veiledning og informasjon som bidrar til forsvarlig og medisinsk riktig legemiddelbruk Sentrale temaer - anvendelse av lover og forskrifter som er retningsgivende for rekvirering og utlevering av legemidler og andre varegrupper fra apotek - kvalitetssikring av legemiddelekspedisjonen - resept og rekvisisjonsbehandling inkludert bruk av dataverktøy

11 11 - vurdering og planlegging av kundeveiledning og legemiddelinformasjon - kommunikasjon med ulike pasientgrupper - legemiddelleveranse til institusjoner og hjemmebaserte tjenester - bruk av oppslagslitteratur Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner Delemne 4A: Etikk Delemne 4B: Vitenskapsteori og forskningsmetoder Delemne 4C: Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 6 studiepoeng 3 studiepoeng 6 studiepoeng For læringsmål og sentrale tema i delemne 4A, B og C, se Tverrfaglig fagplan/veks. Delemne 4D: Samfunnsfarmasi 6 studiepoeng I samfunnsfarmasi betraktes apoteket og den farmasøytiske yrkesutøvelse i lys av politiske, økonomiske og sosiale føringer, og legemiddelbruk og legemiddelbrukeren analyseres både i et individuelt og i et sosialt perspektiv. Studentene skal kunne - beskrive ulike helse- og sykdomsforståelser i et sosiologisk perspektiv, inkludert kunnskap om sykerollebegrepet og teorier om sykdomsatferd og sykdomsmestring - gjøre rede for faktorer som styrer legemiddelbruk og -misbruk, samt vise kjennskap til legemiddelpolitikk og helselovgivning (lovkunnskap) - kritisk vurdere egen yrkesutøvelse med tanke på de krav farmasøyter møter når det gjelder informasjon, kommunikasjon og etisk refleksjon. Sentrale temaer - sykdomsforståelser og helsebegreper - profesjon, kompetanse, yrkesrolle - legemiddelmarked og helsepolitikk - kundemøtet kunnskap, omsorg, informasjon og kommunikasjon. inkl. et makt- /avmaktperspektiv - lovkunnskap apoteklovgivning og helselovene - etikk, respekt og empati i apotek - legemiddelbruk og misbruksproblematikk. - alternativ medisin Fordypningsoppgaven 15 studiepoeng Studiepoengene til fordypningsoppgaven kan hentes fra alle hovedemner.. Studentene skal kunne - begrunne og gjennomføre et faglig fordypningsarbeid på en planmessig og systematisk måte og i tråd med retningslinjer for skriftlig arbeid - fordype seg i et selvvalgt tema som er relevant for bachelorutdanning i farmasi Temaer Studentene kan velge fordypning innenfor delemnene legemiddelkjemi, galenisk farmasi, farmakologi og samfunnsfarmasi.

12 12 Organisering og arbeidsmåter Reseptarstudiet er et 3-årig heltidsstudium og omfatter 180 studiepoeng. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng og er inndelt i høst- og vårsemester. 3 studiepoeng tilsvarer 2 ukers heltidsarbeid for studenten og inkluderer både organisert studieopplegg og selvstudier. Studiet er bygget opp av delemner etter tradisjonell fagdisiplininndeling. For at studentene skal forstå sammenhengen og se helheten i studiet og yrkeskunnskapen, vil det bli lagt stor vekt på integrering av flere av fagene underveis i det enkelte semester. Av samme grunn er flere av delemnene fordelt over flere semestre. Studiet omfatter både praktisk og teoretisk undervisning på høgskolen og ekstern praksis på apotek. Eksterne praksisstudier er lagt til apotek rundt om i landet og foregår etter retningslinjer fra utdanningen. Eksterne praksisstudier I en yrkesrettet utdanning er det viktig å komme tidlig ut i praksis for å bli kjent med sitt fremtidige yrke. Yrket læres best ved en vekselvirkning mellom studier på høgskolen og ekstern praksis. Praksisperiodene er derfor delt i en kort periode i forbindelse med VEKS i 1. semester samt 2 lengre perioder i henholdsvis 3. og 6. semester. Reseptarstudentenes praksissteder er apotek i hele landet, både normalapotek og sykehusapotek, og som er godkjent av utdanningen. Praksistidens lengde utgjør totalt 24 uker og omfatter 36 studiepoeng. Studiepoengene hentes fra delemnene Praktisk apotekfarmasi og de tverrfaglige delemnene. I praksis skal studenten gis muligheter til å anvende teoretisk kunnskap, innarbeide ferdigheter og utvikle yrkesetiske holdninger. Praksis skal gi læring i yrkesrelevante oppgaver i apotek og skal gradvis gi studenten mulighet til å bli delaktig i de oppgaver og det ansvar som yrkesrollen krever. Dette betyr også at studenten opparbeider et grunnlag for farmasøytisk vurdering ved å planlegge, utføre og kritisk vurdere eget arbeid. Til praksis hører obligatoriske tester og arbeidsoppgaver. Studenten har fast veileder. Veilederens oppgave er å ta ansvar for tilrettelegging av studieopplegget på apoteket og være kontaktperson på apoteket overfor utdanningen. Utdanningen holder løpende kontakt med utdanningsapotekene, og det holdes samlinger for veiledere og studenter i tilknytning til praksisperiodene. E-post og diskusjonsgrupper på nettet vil bli benyttet for kommunikasjon i studentgrupper og mellom utdanning og studenter. Arbeidsmåter Arbeidsmåtene som benyttes gjennom studiet, avhenger av mål, innhold, studentforutsetninger, vurderingsordninger og andre rammefaktorer. De velges slik at kunnskap, ferdigheter og holdninger integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Utdanningen legger vekt på å legge til rette for varierte arbeidsmåter med veksling mellom teoretiske og praktiske studier. Det legges vekt på oppfølging av den enkelte student gjennom veiledning underveis og gjennom tilbakemelding på innleverte rapporter og oppgaver. Studentene får også tilbakemeldinger fra medstudenter på enkelte arbeider. Studiet stiller store krav til studentenes egenaktivitet og til at studentene bruker tid på selvstudier. Det forutsettes at studentene arbeider med studiene i full arbeidsuke. Egenaktivitet innebærer blant

13 13 annet at studentene arbeider sammen i studentorganiserte kollokvier med oppgaver, problemløsning og ferdighetstrening. Flere arbeidsformene bygger på at studentene arbeider sammen slik de får trening i samarbeid og samspill med andre. Det er også sentralt at studentene oppøver ferdigheter i å formulere seg, lærer å gi uttrykk for egne meninger og reflekterer over egne vurderinger, holdninger og handlinger. Studentene kan få i oppdrag å planlegge og gjennomføre et undervisningsopplegg innenfor et faglig, relevant tema for medstudenter og lærer(e). Mange av læringsaktivitetene ved utdanningen er knyttet til det å løse problemer. Det betyr at studentene arbeider med relevante problemstillinger og eksempler som krever aktiv deltakelse, selvstyring og samarbeid om læringen. I enkelte deler av studiet vil PBL-metoden (problembasert læring) benyttes. Studentene skal utvikle et kritisk og gjennomtenkt forhold til kunnskapen de møter i studiet og legge grunnlag for livslang læring i et yrke som er i kontinuerlig utvikling samtidig som studentene utvikler evne både til å samarbeide og til å jobbe selvstendig samt utvikler evne til å ta ansvar. Dette skal være med å gi grunnlag for å kunne samarbeide, kommunisere og påvirke muligheter i yrkeslivet. Gjennom hele studiet arbeider studentene med skriftlige oppgaver individuelt og/eller i gruppe. Det legges også vekt på muntlig formidling ved at studentene presenterer oppgaver for hverandre. Studiet har laboratoriekurs i følgende fag: generell og organisk kjemi, praktisk apotekfarmasi, galenisk farmasi I og II, biokjemi, mikrobiologi samt sterilproduksjon. Skriftlige arbeider i form av laboratorierapporter er obligatorisk del av kursene. Studentene skal ha innflytelse på og føle ansvar for studiets faglig-pedagogiske utvikling. Dette forutsetter aktiv deltagelse gjennom studieforløpet, med evaluering både av studiets faglige innhold og pedagogiske opplegg. Utdanningen vil legge til rette for og understøtte læring ved følgende undervisnings- og arbeidsformer: Forelesninger Forelesninger benyttes for å introdusere og gi oversikt innenfor et tema, for å reise problemstillinger og for å gjennomgå vanskelig tilgjengelig fagstoff. Ferdighetstrening Ferdigheter kan betegnes som personlig og praktisk kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egenerfaring. Ferdighetstrening benyttes blant annet i forhold til legemiddelfremstilling, reseptbehandling og kundekommunikasjon. I flere fag som kjemifag og praktiske farmasifag gjennomføres laboratoriekurs med øvelser og skriftlige rapporter som skal belyse teori og gi studentene mulighet til å tilegne seg praktiske ferdigheter. Ofte er øvingssituasjonene direkte knyttet til yrkesutøvelsen. Gruppearbeid Gruppearbeid er en arbeidsmåte som brukes innenfor de fleste fagene. Arbeid med oppgaver og problemstillinger i fellesskap med andre studenter har betydning både for å tilegne seg, bearbeide og utdype fagstoff. Gruppearbeid gir trening i samarbeid og samspill med andre, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. I de deler av studiet som er organisert etter en problembasert modell (PBL), arbeider studentene sammen i faste grupper. Læringen bygger på problemløsning, aktiv deltakelse, selvstyring og samarbeid.

14 14 Kollokvier Hensikten med kollokvier er å bearbeide emner og tilrettelegge for faglig diskusjon i studentgruppen og mellom student og lærer. Studentene skal få mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering, oppfordres til å gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne handlinger og holdninger. Dette kan være med å gi grunnlag for å kunne samarbeide, kommunisere og påvirke muligheter i arbeidslivet. Skriftlig formidling og muntlig presentasjon Gjennom hele studiet arbeider studentene med skriftlige oppgaver individuelt og /eller i gruppe. Loggskriving brukes som redskap til å gi studenten trening i å skille mellom beskrivelsen av et hendelsesforløp, opplevelsen av denne og tolkning av situasjonen. Loggskriving er spesielt viktig i praksistiden på apotek. Det legges også vekt på muntlig formidling. Rollespill brukes til å skape virkelighetstro situasjoner som kan gi mulighet for faglig og personlig utvikling ved innlevelse i aktuelle situasjoner. Prosjektoppgaver/fordypningsoppgave Gjennom prosjektoppgaver og fordypningsoppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid enten individuelt eller i samarbeid med andre. Gjennom arbeidet skal studentene lære seg teori og få ferdigheter i kildebruk, analyse, skriftlig formulering, diskusjon og muntlig formidling. Prosjekter gir erfaring med noen av de utfordringer som ligger i vitenskapelig arbeidsmåte. En hovedhensikt er å utvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne. Arbeidet vil foregå både på apotek i praksistiden og på høgskolen. Ekskursjoner Det arrangeres ekskursjoner blant annet til apotek, norske farmasøytiske bedrifter og grossistfirmaer, samt til Botanisk hage og Farmasihistorisk museum. Dersom studentene kan skaffe økonomiske midler, arrangeres det studietur til utlandet med faglige ekskursjoner til apotek og farmasøytiske bedrifter. Internasjonalisering Reseptarutdanningen arbeider aktivt med å kunne tilby sine studenter å ta deler av sin bachelorgrad ved en institusjon i utlandet. Vurdering Vurderingsordningene skal gi studenten jevnlig vurdering underveis i studiet for å gi tilbakemelding om utbyttet av læringsprosessen. De skal være overensstemmende med læringsmålene og de arbeidsformer som benyttes. Utdanningen får gjennom vurderingene informasjon om studieprogresjonen og studentenes prestasjoner. Offentlighet og brukere er sikret at studenten har tilegnet seg de kvalifikasjoner studieplanen beskriver som nødvendige for yrkespraksis. Reseptarutdanningens vurderingsformer er valgt ut fra mål og faginnhold. Vurderingsordningene skal - sikre at studentene har tilegnet seg de nødvendige kvalifikasjoner for yrkesutøvelse og gi grunnlag for ekspedisjonsrett for legemidler - vise studentene gjennom studiet om de holder et tilfredsstillende faglig nivå og stimulere til best mulig læring videre i studiet

15 15 - bidra til at studentene deltar aktivt i vurdering av egen og medstudenters læringsprosess og studiesituasjon og gjennom det oppøve sin vurderingsevne Det skilles mellom to hovedtyper vurdering: Vurdering i løpet av læringsprosessen og vurdering ved avslutningen av fag/emner og praksisperioder. Vurdering underveis i studiet skjer gjennom fremmøtepliktig undervisning og gjennom godkjenning av laboratoriekurs. På laboratoriekurs blir både praktiske ferdigheter og skriftlig rapportering vurdert. Muntlig fremlegg kan i enkelte deler erstatte skriftlig arbeid. Avsluttende vurdering skjer ved vurdering av ekstern praksis og ved eksamen. For progresjonen i studiet gjelder følgende: For å kunne framstille seg til eksamen i et emne må alle krav til frammøtepliktig deltakelse og godkjenning av eventuelle laboratoriekurs i vedkommende eksamensfag være godkjent. De øvrige regler for progresjon er omtalt i forbindelse med eksamenene i det følgende. Frammøtepliktig studiedeltakelse Visse deler av studieopplegget har frammøteplikt og følger Avdeling for helsefags fellesbestemmelser om 80% fremmøteplikt. Ekstern praksis er unntatt fellesbestemmelsene og har frammøteplikt på 90%. Følgende deler av studiet har obligatorisk fremmøte: - Laboratoriekurs og annen ferdighetstrening. - Hvert av laboratoriekursene med tilhørende praktisk og skriftlig arbeid må være godkjent for å fremstille seg til eksamen i faget, jfr. Vurdering. Dette gjelder for laboratoriekursene i følgende fag: generell og organisk kjemi, praktisk apotekfarmasi, galenisk farmasi I, biokjemi, mikrobiologi, sterilproduksjon samt galenisk farmasi II - Gruppearbeid i de fag/emner som er lagt opp etter PBL-metoden - Obligatoriske gruppeoppgaver i samfunnsfarmasi - Prosjektarbeid - Praksis Praksis, studiekrav og eksamen Vurderingskriterier er fastsatt for hver av praksisperiodene. Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt frammøteplikten og at alle arbeidsoppgavene er godkjent. Studiekrav er obligatorisk arbeid eller obligatoriske oppgaver som studenten skal ha levert innen gitte tidsfrister, jfr. Fellesbestemmelser om studiekrav ved Avdeling for helsefag. De må være bestått for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet og/eller for å oppfylle kravene til progresjon. 1. studieår Eksamen i VEKS 1 7,5 sp Se egen plan i siste del av dokumentet. Eksamen i generell og organisk kjemi 15 sp Eksamensinnhold: ene i delemnet Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 1. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier samt vurderer 25% av kandidatene.

16 16 Eksamen i farmasøytiske emner I 9,5 sp Eksamensinnhold: i galenisk farmasi I, praktisk apotekfarmasi og samfunnsfarmasi Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Tidspunkt: 2. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier samt vurderer 25% av kandidatene. Eksamen i fysiologi og biokjemi - 18 sp Eksamensinnhold: ene i delemnene Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 5 timer Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 2. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier samt vurderer 25% av kandidatene. Eksamen i galenisk farmasi I - 10 sp Eksamensinnhold: De 3 første av de 4 læringsmålene i delemnet Eksamensform: Individuell praktisk eksamen, 5 timer. Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Tidspunkt: 2. semester Ekstern sensor vurderer alle kandidater. For å påbegynne 2. studieår må 1. studieår være fullført og bestått. 2. studieår Studiekrav 1 Sterilproduksjon Form: Praktisk prøve Tidspunkt: 3. semester For å fremstille seg til eksamen i mikrobiologi og sterilarbeid må studiekrav 1 sterilproduksjon være bestått. Eksamen i mikrobiologi og sterilarbeid - 9 sp Eksamensinnhold: ene i mikrobiologi samt 3. og 4. læringsmål i galenisk farmasi I Eksamensform: Muntlig eksamen basert på mappe Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 3. semester Ekstern sensor vurderer alle kandidater. Studiekrav i tverrfaglig modul 2 og ekstern praksis 21 sp Ekstern praksis Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Bestått/ikke-bestått 3. semester Studiekrav i tverrfaglig modul 2 - Bruker og helsearbeider refleksjon over praksis Form: Skriftlig fagnotat og opponentarbeid i gruppe Tidspunkt: 4. semester Bestått praksis i 3. semester og bestått studiekrav i Tverrfaglig modul 2 gir 21 studiepoeng.

17 17 Studiekrav 2 Legemiddelkjemi Form: Prosjektoppgave i gruppe Tidspunkt: 4. semester For å fremstille seg til eksamen i legemiddelkjemi må studiekrav 2 legemiddelkjemi være bestått. Eksamen i legemiddelkjemi - 12 sp Eksamensinnhold: ene i delemnet Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 5 timer Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 4. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier samt vurderer 25% av kandidatene. Eksamen i farmakologi - 18 sp Eksamensinnhold: ene i delemnene Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 4. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier samt vurderer 25% av kandidatene. For å påbegynne 3. studieår må 2. studieår være fullført og bestått. 3. studieår Eksamen i droger og naturstoffer - 6 sp Eksamensinnhold: ene i delemnet Eksamensform: Mappeeksamen Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Tidspunkt: 5. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelse av vurderingskriterier. Eksamen i galenisk farmasi II - 12 sp Eksamensinnhold: ene i delemnet Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 5 timer Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 5. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier samt vurderer 25% av kandidatene. For å påbegynne ekstern praksis i 6. semester må alle obligatoriske krav og eksamener være godkjent/bestått. Ekstern praksis Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Bestått/ikke-bestått 6. semester For å fremstille seg til eksamen i Farmasøytiske emner II må ekstern praksis i 6. semester være bestått.

18 18 Eksamen i farmasøytiske emner II - 27 sp Eksamensinnhold: i praktisk apotekfarmasi og samfunnsfarmasi Eksamensform: Individuell muntlig eksamen Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 6. semester Ekstern og intern sensor vurderer alle kandidater. Eksamen - Fordypningsoppgave - 15 sp Eksamensinnhold: for fordypningsoppgave Eksamensform: Skriftlig oppgave i gruppe og individuell muntlig høring Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Tidspunkt: 6. semester Ekstern og intern sensor vurderer alle kandidater. For å fremstille seg til muntlig eksamen må skriftlig oppgave være bestått. Pensum For oppdatert pensumliste i 3. studieår se Classfronter. Pensumomfanget varierer etter fagets art fra 60 til 70 sider pr. studiepoeng, totalt ca sider. I tillegg kommer selvvalgt litteratur i forbindelse med prosjektoppgaver og andre oppgaver Det tas forbehold om endringer. Endringer og suppleringer av pensumlitteraturen vil bli oppgitt ved semesterstart. Opplysninger og spesifisert pensumliste fremgår av undervisningsplaner. Pensumlitteratur til Tverrfaglig felles innhold/veks fremgår av egen plan. KJEMISKE EMNER Generell og organisk kjemi: Sjøberg, N.O. (2003) Kort og godt kjemi: grunnleggende kjemi for høgskoler og universitet. Nesbru, Vett & Viten. Hart, H., Hart D.J. & Craine, L.E. (2002) Organic Chemistry - A Short Course. 11 th ed. Boston, Houghton Mifflin. Biokjemi: Hauge, J.G., Aakvaag, R.K. & Christensen T.B. (2001) Biokjemi - en grunnbok. 4. utg. Oslo, Universitetsforlaget. Kompendium i biokjemi (Reseptarutdanningen) Legemiddelkjemi: Patrick, G.L. (2001) An Introduction to Medical Chemistry. 2.ed. Oxford, Oxford University Press. MEDISINSKE EMNER Mikrobiologi: Josephson, J.O & Schøyen, R. (2002) Mikroorganismer og sykdom. Oslo, Ad Notam Gyldendal. Kompendium i mikrobiologi (Reseptarutdanningen)

19 19 Madigan, M.T., Brock, T.D., Martinko, J.M. & Parker, J. (2000) Brock Biology of Microorgnaisms. 9 th ed. Upper Saddle River, Prentice Hall. Fysiologi: Sand, O., Haug, E. & Sjaastad, Ø.V. (2001) Menneskets fysiologi. Oslo, Universitetsforlaget. Farmakologi: Rang, H.P., Dale, M.M., Ritter, J.M. & Moore, P.K. (2003) Pharmacology. 5 th ed. Edinburgh, Churchill Livingstone. FARMASØYTISKE EMNER Galenisk farmasi I: Kristensen, H. G. (2000) Almen Farmaci. 3.udg. København, Danmarks Farmaceutiske Højskole. "Norske legemiddelstandarder" (NLS), siste utgave. Oslo, Universitetsforlaget. Galenisk farmasi II: Aulton, M.E ed. (2002) Pharmaceutics - The science of dosage form design. Edinburgh, Churchill Livingstone. Kristensen, H.G. (2000) Almen Farmaci. 3. udg. København, Danmarks Farmaceutiske Højskole.. Droger og naturstoffer: Heinrich, M., Barnes, J., Gibbons, S. & Williamson, E.M. (2004) Fundamentals of Pharmacognosy and Phytotherapy. Edinburgh, Churchill Livingstone. SAMFUNNSFAGLIGE EMNER Samfunnsfarmasi: Foss, C. (2004) Kompendium i lover og forskrifter (Reseptarutdanningen) Kompendium i samfunnsfarmasi (Reseptarutdanningen)

20 20 Tverrfaglig plan for felles innholdsdel i helsefagutdanningene 15 felles studiepoeng for bachelorstudiene i bioingeniørfag, farmasi og tannteknikk Vitenskapelige arbeidsmåter Etikk Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing Kull studiepoeng Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

21 21 Innledning Fagplanen omfatter fagområdene vitenskapelige arbeidsmåter, etikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing. Disse fagområdene utgjør generell del av rammeplanene for helse- og sosialfagutdanningene i Norge gjennom vedtak fattet av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF). Fagplanen gjelder for bioingeniør-, ortopediingeniør-, reseptar- og tannteknikerutdanningene. Den ble vedtatt i avdelingsstyret for Avdeling for helsefag med siste endring Ved Avdeling for helsefag er de felles fagområdene samlet i en enhet, VEKS. V står for vitenskapelige arbeidsmåter, E for etikk, K for kommunikasjon og samhandling, mens S står for statsog kommunalkunnskap og helse- og sosialpolitikk. Sistnevnte emner er kun for utdanninger som har 30 felles studiepoeng. Fagplanen for felles innholdsdel i helsefagutdanningene ved Avdeling for Helsefag, Høgskolen i Oslo, skal legge rammer for felles forståelse i helse- og sosialarbeid når det gjelder grunnleggende verdier, forholdet mellom tjenesteyter og bruker, tilegnelse av kunnskap for yrkesutøvelse samt bidra til å styrke samarbeidet mellom ulike faggrupper. Fagplanen inngår som del av avdelingens profesjonsutdanninger og er organisert som felles del av bioingeniør-, ergoterapeut-, fysioterapeut-, mensendieck-, ortopediingeniør-, radiograf-, reseptar- og tannteknikerutdanningene. Mål Helse- og sosialfagutdanningene har som formål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge og organisere tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Formålet med den felles innholdsdelen i ramme-/studie- og fagplaner er å bidra til at studenten tilegner seg nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere i helse- og sosialtjenestene som kan danne basis for utviklingen av felles holdninger og noen felles ferdigheter. Den felles innholdsdelen skal bidra til å utdanne yrkesutøvere som - tar utgangspunkt i brukernes behov i sitt arbeid, og som kan planlegge og organisere tiltak i samarbeid med de mennesker det gjelder - har evne til å reflektere over og begrunne sin virksomhet i forhold til overordnede faglige og etiske perspektiver, og kan se sin yrkesrolle i et kritisk lys - kan bidra til at den som trenger hjelp fra helse- og sosialtjenesten får et egnet tilbud - har kunnskap om andre yrkesgrupper, og som kan vurdere egen og andres kompetanse i konkrete samarbeidssituasjoner Innhold Vitenskapelige arbeidsmåter Studentene skal forberedes til å kunne utføre prosjektarbeid og å dokumentere eget arbeid Etikk Studentene skal - utvikle et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og

22 22 rettigheter - oppøve evnen til å avsløre verdikonflikter og etiske dilemmaer i praktisk helse- og sosialarbeid på individ-, gruppe- og samfunnsnivå, og oppøve evne til etisk refleksjon og utvikle etisk handlingsberedskap Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing Studentene skal utvikle sine ferdigheter i - kommunikasjon og samarbeid - å oppøve evne til lagarbeid, både sammen med brukerne og andre yrkesgrupper - å tilegne seg kunnskaper om samarbeidsformer og andre faggruppers kompetanse - VEKS I og Tverrfaglig modul 2 (Endret betegnelse fra 2004) Fellesinnholdet består av to deler, VEKS I og Tverrfaglig modul 2. Fagplanen er utarbeidet med tanke på at de ulike delemnene overlapper hverandre og kan integreres. Delemnene og sentrale tema fra hvert delemne fremhever ulike perspektiver som kan knyttes sammen. VEKS I heter "Helsefagstudenten i dag" for å vektlegge at den nye studenten innen helsefag skal lære grunnleggende og dagsaktuelle problemstillinger og kunnskapsområder. Tverrfaglig modul 2 heter "Bruker og helsearbeider - refleksjon over praksis" for å tydeliggjøre at innholdet er knyttet til ulike kunnskapsområder som er relevante i forhold til praksis. VEKS I - Helsefagstudenten i dag sp Studenten skal - gjennom handling vise at de har relasjonskompetanse og respekt i forhold til andre - mestre problemløsning og arbeid i gruppe - dokumentere begynnende ferdighet i skriftlig arbeid - ha innsikt i én vitenskapelig metode - kunne beskrive hverdagslig viten og vitenskapelig viten - ha innsikt i etiske grunnbegreper - beskrive etiske dilemmaer i forhold til taushetsplikt - vite hva taushetsplikt innebærer Sentrale temaer Vitenskapelige arbeidsmåter - vitenskapsteori - tradisjon og tenkemåter i helsefagene - én vitenskapelig metode - krav til et skriftlig arbeid - kilder og referanser Etikk - etiske grunnbegreper - etiske prinsipper for helse- og sosialpersonell

23 23 - dagsaktuelle etiske dilemmaer - lovverk for helsepersonell - taushetsplikt Kommunikasjon, samarbeid og konfliktløsning - gruppearbeid, samhandling og konfliktløsning - kommunikasjon - relasjoner - flerkulturell kommunikasjon Tverrfaglig modul 2 Bruker og helsearbeider - refleksjon over praksis 7,5 studiepoeng som er en del av følgende enhet på utdanningene: Bioingeniørutdanningen Medisinsk biokjemi Ortopediingeniørutdanningen Ortopediteknisk modul 6, 7 og 8 Reseptarutdanningen Ekstern praksis i 3. semester Tannteknikerutdanningen Fast protetikk, modul 3. Studenten skal - være lagarbeider og kunne samarbeide med brukere og andre yrkesgrupper - kunne plassere egen yrkesgruppe og yrkeskompetanse i forhold til samarbeidspartnere i helsetjenesten - reflektere over og fremme forslag som ivaretar brukermedvirkning - identifisere og reflektere over etiske problemstillinger i praksis - kjenne til generelle og faglige normer for helse- og sosialarbeid, yrkesetiske retningslinjer og kunne avsløre verdikonflikter i tilknytning til praksis - kunne kommunisere med mennesker med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn - ha ferdigheter i konfliktløsning - ha kunnskaper om og ferdigheter i vitenskapelige arbeidsmåter - kjenne rammene for egen faggruppe og oppgavefordelingen mellom aktuelle samarbeidspartnere Sentrale temaer Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing - Tverrfaglig samarbeid - Yrkesroller og ansvarsforhold - Møte med brukeren - Flerkulturell kommunikasjon - Konfliktløsning Vitenskapelige arbeidsmåter - Intervju som metode - Faglig formidling og kildekritikk Etikk - Etiske dilemmaer og verdikonflikter i praksis - Yrkesetiske retningslinjer - Normer for helsefaglig arbeid