Studieplan for reseptarutdanningen Kull Bachelorstudium i farmasi 180 studiepoeng. Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studieplan for reseptarutdanningen Kull 2004-07. Bachelorstudium i farmasi 180 studiepoeng. Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo"

Transkript

1 1 Studieplan for reseptarutdanningen Kull Bachelorstudium i farmasi 180 studiepoeng Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

2 2 Innledning Bachelorstudiet er hjemlet i Lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 nr (1). Det er ikke fastsatt nasjonal rammeplan. Studieplanen er vedtatt av Avdelingsstyret med siste endring vedtatt Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i farmasi og gir autorisasjon som farmasøyt i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, 48. Studiet gir 180 studiepoeng. Studiet kvalifiserer til yrkestittelen reseptar. Reseptarenes virksomhet har som mål å medvirke til rasjonell legemiddelbruk gjennom veiledning og farmasøytiske tjenester til befolkningen. Arbeidsfeltet til reseptarene er primært alle typer apotek; normal-, filial-, produksjons- og sykehusapotek. Andre aktuelle arbeidssteder er legemiddelindustrien, farmasøytisk grossistvirksomhet, undervisningsinstitusjoner og offentlig forvaltning. Studieplanen plasserer utdanningen inn i en helse- og sosialfaglig sammenheng. Den beskriver opptakskrav, mål, innhold, organisering og arbeidsmåter, internasjonalisering, vurdering og pensumlitteratur. Studieplanen for reseptarutdanning har en innholdsdel som er felles for alle helsefagutdanningene. Fellesinnholdet omfatter samfunnsfaglige emner med omfang 15 studiepoeng. Emnene er vitenskapsteori, forskningsmetode, etikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning. Disse er i størst mulig grad organisert som felles tverrfaglige moduler for alle studentene ved Avdeling for helsefag. Modulene er beskrevet i egen plan, Tverrfaglig plan for felles innholdsdel i helsefagutdanningene, som utgjør siste del av dette dokumentet. Høgskolen i Oslo fremhever i sin strategiplan at internasjonalisering skal prege den faglige virksomheten på en slik måte at flere studenter og tilsatte blir aktive deltakere i internasjonalt fag- og forskningsarbeid, i lærer- og studentutveksling, både i og utenfor Europa. Avdeling for helsefag har internasjonalisering som et av sine satsningsområder. Historikk Apotekvirksomheten er meget gammel. Det første apoteket her i landet ble opprettet for mer enn 400 år siden. Farmasifaget er naturvitenskapelig og medisinsk relatert og omfatter framstilling og håndtering av legemidler samt informasjon og rådgivning til pasienter og helsepersonell. Reseptarutdanningen er en ung utdanning i farmasihistorisk sammenheng. Bakgrunnen for opprettelsen av utdanningen var først og fremst mangel på farmasøytisk arbeidskraft i apotekene i 1950-årene. For å bedre dette forholdet, ble det i 1960 vedtatt å opprette en ny og kortere farmasiutdanning, basert på examen artium. Utdanningen var 3-årig og besto av to års læretid på apotek etterfulgt av ett års teori. Den gangen var framstilling av legemidler apotekets primæroppgave. Endringer i samfunnet og omlegging av legemiddelproduksjon fra apotek til farmasøytisk industri førte til behov for ny studieordning. Ved revisjonen i 1972 ble det fastsatt at normal studielengde skulle være 2 ½ år, inklusive ½ års praksis. Utdanningen ble drevet ved Statens reseptarhøgskole, som ved omorganiseringen av høgskolesystemet i 1994 fikk navnet Reseptarutdanningen og ble en del av Avdeling for helsefag ved Høgskolen i Oslo. I januar 2000 fikk høgskolen etter søknad tillatelse til igjen å utvide studiet til 3 år.

3 3 Legemiddelsituasjonen i dag De senere års utvikling viser økt bruk av legemidler i befolkningen. Etter EØS-avtalen og harmonisering med lovverket i EU-landene, har vi fått mange flere legemidler inn på det norske markedet, noe som har ført til behov for økt informasjonsaktivitet. De nye legemidlene er generelt mer sterktvirkende og ofte mer komplekst sammensatt. Det utvikles stadig nye prinsipper for måten preparatene anvendes på, og både dosering, utstyr og hjelpemidler ved legemiddelbruken er blitt mer komplekse enn tidligere. I tillegg til enkeltkunder betjener apotekene også helseinstitusjoner av forskjellig slag. Aktuell farmasøytisk service krever også i den forbindelse grundige kunnskaper om legemidler og bruken av dem. Apotekene deltar etter hvert mer i generell informasjons- og servicevirksomhet innen helseområdet. Dette innebærer en større vektlegging av informasjon og kunderådgivning innen farmasøytisk virksomhet. I de senere årene har det vært en klar tendens til at tidligere reseptpliktige legemidler blir fritatt fra reseptplikten. Det er ingen ting som tyder på at denne utviklingen skal bremse opp. Dette innebærer større farmasøytisk ansvar i forbindelse med ekspedisjon av slike legemidler. Fremdeles vil noe framstilling av legemidler foregå i apotekene, som har en generell tilvirkningstillatelse for legemidler. Små pasientgrupper, sjeldne sykdommer, kort holdbarhet på enkelte preparater og individuell dosetilpasning er blant annet årsaker til at det fortsatt er behov for tilvirkning av legemidler i apotek. Statens helsetilsyn uttalte 21. mars 1992 i forbindelse med apotekenes produksjonsplikter følgende: Undervisning i preparativt arbeid ved undervisningsinstitusjonene må opprettholdes, videreutvikles og om nødvendig styrkes. Reseptarens yrkeskompetanse og arbeidsoppgaver Kunnskaper om legemidler og deres anvendelse er sentralt grunnlag for utøvelsen av reseptaryrket. Legemiddelproduksjon, legemiddeldistribusjon og legemiddelinformasjon er en viktig del av reseptarens yrkeskunnskap. Yrkeskunnskapen omfatter kunnskap om og ferdigheter i legemiddelframstilling, kunnskap om legemidlers virkning på kroppen samt bruk og feilbruk av legemidler. I yrkesutøvelsen integreres medisinske, farmasøytiske, kjemiske og samfunnsvitenskapelige fag. Arbeidet med ekspedisjon av legemidler og veiledning i bruken av disse forutsetter grunnleggende teorikunnskap fra de ulike fagområdene, ferdigheter i den praktiske forvaltningen av fagkunnskapen og holdninger som bidrar til hensiktsmessig problemløsning i samarbeid med pasienter, kolleger og andre samarbeidspartnere. Utdanning som reseptar kvalifiserer til autorisasjon som farmasøyt i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, 48. Tittelen farmasøyt omfatter både reseptarer og cand.pharm. Farmasøyter som skal utføre arbeid som omfattes av Apoteklovens 4-4 (selvstendig ekspedere legemidler etter resept og rekvisisjon som etter gjeldende utleveringsbestemmelser skal være undergitt farmasøytisk kontroll) må fra 1. januar 2002 ha autorisasjon eller lisens som farmasøyt. Apotekene er en del av helsetjenesten i Norge. De er lokale fagmiljøer med kunnskap om legemidler og skal bidra til å fremme riktig legemiddelbruk. Reseptarens arbeidsoppgaver krever kontakt og samarbeid med blant annet leger, tannleger, veterinærer, hjemmebaserte tjenester og sykehus/sykehjem. Gode kommunikasjonsferdigheter er en nødvendig del av den totale yrkeskompetansen og kommer til anvendelse både i kontakten med pasient og behandler. Reseptaren har en mellomlederfunksjon på apotek og kan inneha bestyrerstilling på filialapotek.

4 4 Opptakskrav Det stilles følgende krav for opptak til reseptarutdanning: - Generell studiekompetanse - Tilleggskrav: Ett av fagene kjemi 2KJ, fysikk 2FY eller matematikk 2MX eller 2MY Mål Reseptarstudiet er en farmasøytisk utdanning som kvalifiserer til yrkestittelen reseptar og gir autorisasjon som farmasøyt. Høgskolen skal utdanne reseptarer til yrkesutøvelse innen ulike områder av legemiddelbransjen og helsevesenet. Utdanningen skal legge til rette for at studentene tilegner seg de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendige for å inneha ekspedisjonsrett på norske apotek. Den skal legge til rette for at studentene kan utvikle seg til ansvarsbevisste og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte til å dekke sine funksjoner innen sitt arbeidsfelt, og samtidig legge grunnlag for livslang læring. Høgskolen skal - legge til rette for at studentene aktivt deltar i utformingen av studiet - legge til rette for studentaktive læringsformer der studentene tar ansvar for egen læring - være i dialog med og samarbeide med praksisfeltet - være nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert og framtidsrettet - drive forskning og utviklingsarbeid knyttet til fag, undervisning og yrkesutøvelse Etter endt utdanning skal studenten - ha kunnskap om legemidlers framstilling, sammensetning, virkning og bruk og legemidlers plass i behandling av sykdom - selvstendig kunne ekspedere legemidler etter resept og rekvisisjon - selvstendig kunne framstille legemidler på apotek - kunne gi veiledning og informasjon som bidrar til forsvarlig og medisinsk riktig legemiddelbruk - kunne gi veiledning og informasjon som ledd i forebyggende helsearbeid - kunne møte den enkelte pasient og kunde med respekt og toleranse og ut fra den enkeltes behov - ha innsikt i etiske og samfunnsmessige spørsmål i forbindelse med bruk og misbruk av legemidler - ha forståelse for nødvendigheten av kvalitetssikring av prosedyrer og produkter - ha en kritisk og reflekterende holdning i forhold til eget arbeid, yrkesrollen og faglige spørsmål - kunne foreta kritiske vurderinger og selvstendige beslutninger i sitt arbeid - kunne utføre sin yrkesfunksjon i henhold til lover og forskrifter I tillegg har høgskolen som mål at studentene etter endt utdanning skal - ha kunnskap om og erfaringer med å arbeide som helsearbeider i et flerkulturelt samfunn - kunne samarbeide og ha kunnskap om andre yrkesgrupper i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv Innhold I reseptarens kunnskapsområde inngår emner fra mange forskjellige fagområder. Innholdet i studiet er inndelt i fire hovedemner/fagområder. Hvert hovedemne består av flere fag- og emneområder.

5 5 Oversikt over hoved- og delemner i utdanningen EMNER Studiepoeng 1. Kjemiske emner 33 1A: Generell og organisk kjemi 15 1B: Biokjemi 6 1C: Legemiddelkjemi Medisinske emner 36 2A: Mikrobiologi 6 2B: Fysiologi 12 2C: Farmakologi Farmasøytiske emner 75 3A: Galenisk farmasi I 18 3B: Galenisk farmasi II 12 3C: Droger og naturstoffer 6 3D: Praktisk apotekfarmasi Samfunnsfaglige emner 21 4A: Etikk* 6 4B: Vitenskapsteori og forskningsmetode* 3 4C: Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning* 6 4 D: Samfunnsfarmasi 6 5. Bacheloroppgave** 15 *) Emnene inngår i felles innholdsdel i helsefagutdanningene. **) Bacheloroppgaven har selvvalgt tema. Alle hovedemner kan inngå. I studiet inngår 24 uker (36 studiepoeng) praksisstudier. Hovedemner Kunnskap fra "Kjemiske emner" danner grunnlaget for blant annet å kunne forstå metoder for utvikling av legemidler, legemidlers fysikalske og kjemiske egenskaper, metoder for å fremstille forskjellige legemiddelformer og for å kunne vurdere legemidlers holdbarhet. Dessuten gir de grunnlag for å forstå legemidlers virkningsmekanisme og omsetning i organismen. Kunnskap fra "Medisinske emner" er nødvendig for å forstå kroppens normale oppbygging og funksjoner og sykelige tilstander og prosesser. Basalfagene gir grunnlag for farmakologifaget som omfatter legemidlenes effekter på organismen og klinisk bruk av legemidler, variasjon i legemiddelvirkning og legemidlers interaktive effekter. Kunnskap i mikrobiologi gir grunnlag for å forstå framstillingsmetoder for sterile legemidler samt bruk og misbruk av antibakterielle midler. "Farmasøytiske emner" gir forståelse for sammensetning og framstilling av legemiddelformer samt deres egenskaper og anvendelse, legemiddelformenes betydning for den kliniske effekten og legemidlenes holdbarhet. Emnene gir forståelse for farmasøytisk ansvar i forbindelse med håndtering og ekspedering av legemidler og ferdigheter i reseptbehandling og informasjon/veiledning om legemidler og bruken av dem. Kunnskaper i "Drogelære" gir forståelse for opparbeiding, holdbarhet og bruk av plantemateriale i tradisjonell medisin og naturmedisin. "Samfunnsfaglige emner" skal bidra til utvikling av det verdigrunnlag man som helsearbeider tenker og handler ut fra. Det innebærer blant annet å kunne se sitt eget fag i en større sammenheng. Reseptarutdanningen er i hovedsak forankret i den naturvitenskapelige tradisjon. Samtidig skal yrkesutøveren forholde seg til kunder/pasienter og helsepersonell om legemidler i forhold til produksjon, reseptekspedisjon, rådgivning og informasjon om legemidler og bruken av dem.

6 6 Rollen som helsearbeider krever kunnskap om legemidler og forståelse av menneskelig handling i forhold til legemiddelbruk og av mennesket i samfunnet. Dette innebærer kunnskap om det samfunnet vi lever i, om helsevesenet og de lovfestede rammer yrkesutøvelsen praktiseres innenfor. Kommunikasjon og samhandling med medarbeidere, kunder/pasienter og annet helsepersonell står sentralt i yrket. Reseptaren står også overfor etiske dilemmaer i sin yrkesutøvelse. Innhold i de enkelte delemner/fag Kjemiske emner 33 studiepoeng Delemne 1A: Generell og organisk kjemi 15 studiepoeng Delemnet omfatter grunnleggende, generelle kjemiske teorier og prinsipper, organisk-kjemiske strukturer og reaksjonslære. Dette skal danne grunnlaget for etterfølgende studier i basale- og farmasøytiske fag, der kjemisk forståelse er en forutsetning. Læringsmål Studentene skal kunne - vise kunnskap om og forståelse for grunnleggende kjemiske teorier og prinsipper - vise kunnskap om og forståelse for organiske stoffers struktur og reaksjonsmåte - vise kunnskap om vandige løsningers kjemi - vise grunnleggende praktiske laboratorietekniske ferdigheter Sentrale tema - Støkiometri og konsentrasjonsmål - Atomoppbygging og kjemiske bindinger - Aggregattilstander, løsninger, kjemiske likevekter - Syrer, baser, buffere - Kompleks- og reduksjon/oksidasjons-reaksjoner - Energibetraktninger, termokjemi, reaksjonskinetikk - Grunnleggende kjemiske begreper som struktur, stereokjemi, nomenklatur, struktur vs. reaktivitet - Klasser av organiske forbindelser, funksjonelle grupper, nomenklatur, isometri, reaksjonstyper - Reaksjonsmekanismer, aromatisitet og resonansbegrepet - Organometalliske forbindelser, polymere - Uorganiske stoffer som benyttes i legemiddelsammenheng Delemne 1B: Biokjemi 6 studiepoeng Delemnet omfatter sentrale aspekter ved cellens struktur og metabolisme. Dette gir grunnlag for senere studier av legemidlers virkning og omsetning i kroppen. Det legges vekt på human biologi/ bokjemi. Læringsmål Studentene skal kunne - beskrive biologiske molekylers struktur og reaksjonsmåte - redegjøre for sentrale metabolske veier - redegjøre for og veilede i bruk av biokjemiske tester som omsettes i norske apotek Sentrale tema - Organiske molekyler som inngår i levende organismer: proteiner, karbohydrater, lipider og nukleinsyrer - Cellestruktur - Enzymer og enzymhemmere som legemidler

7 7 - Genenes funksjon og form - Arv og arvelige sykdommer - Metabolisme - Medisinsk diagnostikk: kolesterol, blodsukker, allergi, matintoleranse Delemne 1C: Legemiddelkjemi 12 studiepoeng Delemnet fokuserer på viktige legemidlers kjemiske forhold, samt sammenhengen mellom legemidlets kjemiske struktur og dets farmakodynamiske og farmakokinetiske egenskaper. Forholdet mellom kjemisk struktur og stoffenes virkning på organismen inngår for de legemiddelgruppene der dette er klarlagt. Det legges stor vekt på legemidlenes reaksjonsevne og liten vekt på deres syntese. Læringsmål Studentene skal kunne - beskrive organiske stoffers struktur, reaksjonsmåte og reaksjonsmekanismer i levende organismer - beskrive grunnleggende kjemiske og fysikalske prinsipper om legemidler som for eksempel løselighet, sure/basiske egenskaper, tiltrekning til target, lipofilisitet, hydrofilisitet - gjøre rede for sammenheng mellom kjemisk struktur og biologisk effekt - forklare legemidlenes interaksjon med reseptorer, enzymer, nukleinsyrer, karbohydrater og lipider - beskrive sentrale legemiddelgrupper ut fra kjemisk struktur og farmakologisk effekt Sentrale tema - Legemidler som påvirker nervesystemet - Hormoner - Smertestillende midler - Legemidler mot allergier - Blodtrykksenkende legemidler Medisinske emner 36 studiepoeng Delemne 2A: Mikrobiologi 6 studiepoeng Delemnet omfatter sentrale aspekter av mikrobiologien med relevans for farmasi og medisin. Læringsmål Studentene skal kunne - beskrive de hovedgruppene av mikrober som omfattes av farmasøytisk mikrobiologi: bakterier, sopp, protozoer og virus - gjøre rede for problemer forårsaket av mikrober i produksjonen og bruk av legemidler og hvordan disse kan unngås - gjøre rede for infeksjoner forårsaket av mikrober og behandling av disse - utføre mikrobiologiske analyser med relevans for produksjon, kvalitetssikring og godkjenning av legemidler, slik de er spesifisert i den europeiske farmakopeen Sentrale tema - Bakterier, sopp, protozoer og virus - Mikrobiologisk klassifikasjon, diagnostikk, identifisering og navnsetting - Antimikrobiell kjemoterapi og infeksjonskontroll: antibiotika, enzymhemmere, desinfeksjonsmidler, konserveringsmidler og antiseptiske midler - Immunologi og norsk vaksinasjonsprogram - Bioteknologi og genteknologi i produksjonen av nåværende og framtidige legemidler

8 8 Delemne 2B: Fysiologi 12 studiepoeng Fysiologi er læren om livsfunksjonene i menneskekroppen, mens anatomi er læren om hvordan kroppen er bygd opp. Det legges vekt på emner som er nødvendig for å forstå farmakologi, læren om legemidler. Læringsmål Studenten skal kunne - gjøre rede for hvordan menneskekroppen fungerer, både på celle- og organnivå - beskrive enkel anatomi som danner grunnlag for fysiologiske prosesser Sentrale tema - Cellebiologi - Hud - Fordøyelse - Nyrer og urinveier - Sukkersyke/diabetes - Blod og immunsystemet - Lunger og luftveier - Hjertet og blodårer - Nervesystemet - Øyet Delemne 2C: Farmakologi 18 studiepoeng Delemnet farmakologi er læren om legemidler og omfatter både basal og klinisk farmakologi. Farmakodynamikk, farmakokinetikk og farmakoterapi er sentrale fagområder. Farmakodynamikk defineres som hvordan legemidler virker på kroppen, farmakokinetikk beskriver hva kroppen gjør med legemidlet og farmakoterapi er hvordan legemidler brukes for å behandle sykdommer. Læringsmål Studentene skal kunne - Beskrive hvordan legemidler virker på kroppen - Redegjøre for prinsippene vedrørende legemiddelterapi for store sykdomsgrupper - Foreslå hensiktsmessige doseringsregimer ut ifra legemidlenes farmakokinetikk - Redegjøre for farmakokinetiske og farmakodynamiske egenskaper for viktige legemiddelgrupper - Vurdere hensiktsmessighet ved polyfarmasi (samtidig bruk av flere legemidler) - Vurdere interaksjonsrisiko ved polyfarmasi (risiko for at virkningen av et legemiddel blir økt eller redusert når det gis sammen med ett eller flere andre legemidler) - Identifisere mulige bivirkninger av legemidler Sentrale tema - Farmakodynamikk - Angrepspunkter for legemidler - Agonist/antagonist - Dose-respons - Potens - Affinitet - Toleranse - Farmakokinetikk - Absorpsjon - Distribusjon (fordeling) - Eliminasjon (hvordan legemidler forlater kroppen) - 1.ordens/0.ordens kinetikk - Farmakoterapi ved ulike sykdomsgrupper

9 9 - Sykdommer i hjerte og kretsløp - Hudsykdommer - Hormon- og stoffskiftesykdommer - Nevrologiske og psykiske lidelser - Infeksjoner - Smerter - Reumatisme - Astma og allergi - Kreft Farmasøytiske emner 75 studiepoeng Delemne 3A og 3B: Galenisk farmasi Galenisk farmasi er læren om legemiddelformer og deres sammensetning, fremstilling, oppbevaring, holdbarhet, kvalitetskontroll, egenskaper og administrasjonsmåter. Faget omfatter også sammenhengen mellom sammensetning, fremstilling og biologisk tilgjengelighet (biofarmasi). Delemne 3A: Galenisk farmasi I 18 studiepoeng Galenisk farmasi 1 omfatter fremstilling og kvalitetssikring av legemidler etter resept i apotek. Læringsmål Studentene skal kunne - vise grunnleggende teoretiske kunnskaper i galenisk farmasi - fremstille legemidler etter resept i apotek - beskrive og praktisere kravene til kvalitetskontroll, sikkerhet og hygiene ved legemiddelfremstilling - fremstille sterile legemidler etter resept Sentrale tema - Grunnleggende fremstillingsprinsipper og arbeidsoperasjoner - Krav og retningslinjer for fremstilling av legemidler - Bruk av farmasøytiske oppslagsverk - Regler for merking av legemidler - Fremstilling av preparater til den enkelte kunde og for lagerhold i apotek - Legemiddelformer: salver, kremer, geler, linimenter, stikkpiller, kapsler, miksturer, øyedråper og injeksjonsvæsker Delemne 3B: Galenisk farmasi II 12 studiepoeng Galenisk farmasi II bygger på Galenisk farmasi 1. Det legges spesielt vekt på formuleringsprinsipper benyttet i spesialpreparater, biofarmasi, holdbarhet og produktkontroll. Læringsmål Studentene skal kunne - vise kunnskaper om legemiddelformer og deres sammensetning, fremstilling, kvalitetskontroll, holdbarhet og teknologiske samt biofarmasøytiske egenskaper - vise innsikt i sammenhengen mellom legemidlets sammensetning, fremstilling og biologisk tilgjengelighet (biofarmasi) - forklare, begrunne og/eller vurdere formuleringsprinsipper benyttet i spesialpreparater utfra deklarasjon etc., samt vurdere preparatets egenskaper - vise kjennskap til prinsipper for produksjon av tabletter, total parenteral ernæring (TPN), cytostatika og smertepumpe

10 10 - vise innsikt i krav til legemiddelformer og farmasøytisk-tekniske metoder og vise kjennskap til kjemiske analysemetoder for produktkontroll av legemidler Sentrale tema - Legemiddelformer - Biofarmasi - Formuleringsprinsipper - Hjelpestoffer - Ph og tonisitet - Kinetikk, holdbarhet og oppbevaring - Fremstillingsmetoder - Emballasje - Kontroll og krav til legemiddelformer - Diverse undersøkelser av preparater med bruk av forskjellige typer analysemetoder og -utstyr. Delemne 3C: Droger og naturstoffer 6 studiepoeng Droger er plante- eller dyremateriale anvendt i medisinsk hensikt. Faget omfatter også viktige legemidler med opprinnelse fra naturen samt godkjente naturlegemidler. Læringsmål Studentene skal kunne - redegjøre for viktige legemidler med opprinnelse fra naturen med vekt på opprinnelsesplante, plantedel med høyest forekomst og folkemedisinsk bruk - redegjøre for farmakologiske virkninger, bivirkninger og forsiktighetsregler - redegjøre for preparater på markedet inklusiv godkjente naturlegemidler og medisinsk bruk av disse - gjenkjenne kjemiske strukturer til viktige virkestoffer og strukturen til kjemiske klasser av naturstoffer med medisinsk betydning - beskrive faktorer som påvirker kvaliteten av droger og innsamlet plantemateriale Sentrale tema - Opparbeiding og kvalitet av droger - Kjemiske grupper i planter som har medisinsk betydning - Viktige drogers innholdsstoffer, virkning og anvendelse Delemne 3D: Praktisk apotekfarmasi 39 studiepoeng I praktisk apotekfarmasi skal studentene tilegne seg farmasøytisk kunnskap som er spesifikk for det arbeidet som utføres i apotek. Delemnet rommer bransje- og varekunnskap samtidig som det skal legge grunnlag for at studentene utvikler ferdigheter og holdninger til den fremtidige yrkesrollen. Faget omfatter både teoretisk og praktisk undervisning på høyskolen, samt praksisperioder i apotek. Læringsmål Studentene skal kunne - selvstendig ekspedere legemidler etter resept og rekvisisjon - gi veiledning og informasjon som bidrar til forsvarlig og medisinsk riktig legemiddelbruk Sentrale tema - Anvendelse av lover og forskrifter som er retningsgivende for rekvirering og utlevering av legemidler og andre varegrupper fra apotek - Kvalitetssikring av legemiddelekspedisjonen - Resept- og rekvisisjonsbehandling inkludert bruk av dataverktøy - Vurdering og planlegging av kundeveiledning og legemiddelinformasjon - Kommunikasjon med ulike pasientgrupper

11 11 - Legemiddelleveranse til institusjoner og hjemmebaserte tjenester - Bruk av oppslagslitteratur Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner 21 studiepoeng Delemne 4A: Etikk Delemne 4B: Vitenskapsteori og forskningsmetode Delemne 4C: Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 6 studiepoeng 3 studiepoeng 6 studiepoeng For læringsmål og sentrale tema i delemne 4A, B og C, se Tverrfaglig plan for felles innholdsdel i helsefagutdanningene. Delemne 4D: Samfunnsfarmasi 6 studiepoeng I faget samfunnsfarmasi betraktes apoteket og den farmasøytiske yrkesutøvelse i lys av politiske, økonomiske og sosiale føringer, og legemiddelbruk og legemiddelbrukeren analyseres både i et individuelt og i et sosialt perspektiv. Læringsmål Studentene skal kunne - beskrive ulike helse- og sykdomsforståelser i et sosiologisk perspektiv, inkludert kunnskap om sykerollebegrepet og teorier om sykdomsatferd og sykdomsmestring - gjøre rede for faktorer som styrer legemiddelbruk og -misbruk, samt vise kjennskap til legemiddelpolitikk og helselovgivning (lovkunnskap) - kritisk vurdere egen yrkesutøvelse med tanke på de krav farmasøyter møter når det gjelder informasjon, kommunikasjon og etisk refleksjon Sentrale tema - Sykdomsforståelser og helsebegreper - Profesjon, kompetanse, yrkesrolle - Legemiddelmarked og helsepolitikk - Kundemøtet kunnskap, omsorg, informasjon og kommunikasjon. inkl. et makt/- avmaktperspektiv - Lovkunnskap apoteklovgivning og helselovene - Etikk, respekt og empati i apotek - Legemiddelbruk og misbruksproblematikk - Alternativ medisin Bacheloroppgaven 15 studiepoeng Studiepoengene til bacheloroppgaven kan hentes fra alle hovedemner. Læringsmål Studentene skal kunne - begrunne og gjennomføre et faglig fordypningsarbeid på en planmessig og systematisk måte og i tråd med retningslinjer for skriftlig arbeid - fordype seg i et selvvalgt tema som er relevant for bachelorutdanning i farmasi Tema Studentene kan velge fordypning innenfor delemnene legemiddelkjemi, galenisk farmasi, farmakologi og samfunnsfarmasi.

12 12 Organisering og arbeidsmåter Reseptarstudiet er et 3-årig heltidsstudium og omfatter 180 studiepoeng. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng og er inndelt i høst- og vårsemester. Studiet er bygget opp av delemner etter tradisjonell fagdisiplininndeling. For at studentene skal forstå sammenhengen og se helheten i studiet og yrkeskunnskapen, vil det bli lagt stor vekt på integrering av flere av fagene underveis i det enkelte semester. Av samme grunn er flere av delemnene fordelt over flere semestre. Studiet omfatter både praktisk og teoretisk undervisning på høgskolen og ekstern praksis på apotek. Eksterne praksisstudier er lagt til apotek rundt om i landet og foregår etter retningslinjer fra utdanningen. Eksterne praksisstudier I en yrkesrettet utdanning er det viktig å komme tidlig ut i praksis for å bli kjent med sitt fremtidige yrke. Yrket læres best ved en vekselvirkning mellom studier på høgskolen og ekstern praksis. Praksisperiodene er derfor delt i en kort periode i Tverrfaglig modul 1 i 1. semester samt to lengre perioder i henholdsvis 3. og 6. semester. Reseptarstudentenes praksissteder er apotek i hele landet, både normalapotek og sykehusapotek, og som er godkjent av utdanningen. Praksistidens lengde utgjør totalt 24 uker og omfatter 36 studiepoeng. Studiepoengene hentes fra felles innholdsdel og fra delemnet praktisk apotekfarmasi. I praksis skal studenten gis muligheter til å anvende teoretisk kunnskap, innarbeide ferdigheter og utvikle yrkesetiske holdninger. Praksis skal gi læring i yrkesrelevante oppgaver i apotek og skal gradvis gi studenten mulighet til å bli delaktig i de oppgaver og det ansvar som yrkesrollen krever. Dette betyr også at studenten opparbeider et grunnlag for farmasøytisk vurdering ved å planlegge, utføre og kritisk vurdere eget arbeid. Til praksis i 3. semester hører studiekrav i Tverrfaglig modul II. For øvrig har praksis obligatoriske tester og arbeidsoppgaver. Studenten har fast veileder. Veilederens oppgave er å ta ansvar for tilrettelegging av studieopplegget på apoteket og være kontaktperson på apoteket overfor utdanningen. Utdanningen holder løpende kontakt med utdanningsapotekene, og det holdes samlinger for veiledere og studenter i tilknytning til praksisperiodene. E-post og diskusjonsgrupper på nettet vil bli benyttet for kommunikasjon i studentgrupper og mellom utdanning og studenter. Arbeidsmåter Arbeidsmåtene som benyttes gjennom studiet, avhenger av mål, innhold, studentforutsetninger, vurderingsordninger og andre rammefaktorer. De velges slik at kunnskap, ferdigheter og holdninger integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Utdanningen legger vekt på å legge til rette for varierte arbeidsmåter med veksling mellom teoretiske og praktiske studier. Det legges vekt på oppfølging av den enkelte student gjennom veiledning underveis og gjennom tilbakemelding på innleverte rapporter og oppgaver. Studentene får også tilbakemeldinger fra medstudenter på enkelte arbeider. Studiet stiller store krav til studentenes egenaktivitet og til at studentene bruker tid på selvstudier. Det forutsettes at studentene arbeider med studiene i full arbeidsuke. Egenaktivitet innebærer blant annet at studentene arbeider sammen i studentorganiserte kollokvier med oppgaver, problemløsning og ferdighetstrening.

13 13 Flere av arbeidsformene bygger på at studentene arbeider sammen slik at de får trening i samarbeid og samspill med andre. Det er også sentralt at studentene oppøver ferdigheter i å formulere seg, lærer å gi uttrykk for egne meninger og reflekterer over egne vurderinger, holdninger og handlinger. Studentene kan få i oppdrag å planlegge å gjennomføre et undervisningsopplegg innenfor et faglig, relevant tema for medstudenter og lærer(e). Mange av læringsaktivitetene ved utdanningen er knyttet til det å løse problemer. Det betyr at studentene arbeider med relevante problemstillinger og eksempler som krever aktiv deltakelse, selvstyring og samarbeid om læringen. I enkelte deler av studiet vil PBL-metoden (problembasert læring) benyttes. Studentene skal utvikle et kritisk og gjennomtenkt forhold til kunnskapen de møter i studiet og legge grunnlag for livslang læring i et yrke som er i kontinuerlig utvikling samtidig som studentene utvikler evne både til å samarbeide og til å jobbe selvstendig, samt utvikler evne til å ta ansvar. Dette skal være med å gi grunnlag for å kunne samarbeide, kommunisere og påvirke muligheter i yrkeslivet. Studentene skal ha innflytelse på og føle ansvar for studiets faglig-pedagogiske utvikling. Dette forutsetter aktiv deltagelse gjennom studieforløpet, med evaluering både av studiets faglige innhold og pedagogiske opplegg. Utdanningen vil legge til rette for og understøtte læring ved følgende undervisnings- og arbeidsformer: Forelesninger Forelesninger benyttes for å introdusere og gi oversikt innenfor et tema, for å reise problemstillinger og for å gjennomgå vanskelig tilgjengelig fagstoff. Ferdighetstrening Ferdigheter kan betegnes som personlig og praktisk kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egenerfaring. Ferdighetstrening benyttes blant annet i forhold til legemiddelfremstilling, reseptbehandling og kundekommunikasjon. Studiet har laboratoriekurs i følgende fag: generell og organisk kjemi, praktisk apotekfarmasi, galenisk farmasi I og II, biokjemi, mikrobiologi samt sterilproduksjon. Skriftlige arbeider i form av laboratorierapporter er obligatorisk del av kursene. Gruppearbeid Gruppearbeid er en arbeidsmåte som brukes innenfor de fleste fagene. Arbeid med oppgaver og problemstillinger i fellesskap med andre studenter har betydning både for å tilegne seg, bearbeide og utdype fagstoff. Gruppearbeid gir trening i samarbeid og samspill med andre, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. I de deler av studiet som er organisert etter en problembasert modell (PBL), arbeider studentene sammen i faste grupper. Læringen bygger på problemløsning, aktiv deltakelse, selvstyring og samarbeid. Kollokvier Hensikten med kollokvier er å bearbeide emner og tilrettelegge for faglig diskusjon i studentgruppen og mellom student og lærer. Studentene skal få mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering, oppfordres til å gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne handlinger og holdninger. Dette kan være med å gi grunnlag for å kunne samarbeide, kommunisere og påvirke muligheter i arbeidslivet. Skriftlig formidling og muntlig presentasjon Gjennom hele studiet arbeider studentene med skriftlige oppgaver individuelt og /eller i gruppe. Loggskriving brukes som redskap til å gi studenten trening i å skille mellom beskrivelsen av et

14 14 hendelsesforløp, opplevelsen av denne og tolkning av situasjonen. Loggskriving er spesielt viktig i praksistiden på apotek. Det legges også vekt på muntlig formidling. Rollespill brukes til å skape virkelighetstro situasjoner som kan gi mulighet for faglig og personlig utvikling ved innlevelse i aktuelle situasjoner. Prosjektoppgaver/bacheloroppgave Gjennom prosjektoppgaver og bacheloroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid enten individuelt eller i samarbeid med andre. Gjennom arbeidet skal studentene lære seg teori og få ferdigheter i kildebruk, analyse, skriftlig formulering, diskusjon og muntlig formidling. Prosjekter gir erfaring med noen av de utfordringer som ligger i vitenskapelig arbeidsmåte. En hovedhensikt er å utvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne. Arbeidet vil foregå både på apotek i praksistiden og på høgskolen. Ekskursjoner Det arrangeres ekskursjoner blant annet til apotek, norske farmasøytiske bedrifter og grossistfirmaer, samt til Botanisk hage og Farmasihistorisk museum. Dersom studentene kan skaffe økonomiske midler, arrangeres det studietur til utlandet med faglige ekskursjoner til apotek og farmasøytiske bedrifter. Internasjonalisering Reseptarutdanningen arbeider aktivt med å kunne tilby sine studenter å ta deler av sin bachelorgrad ved en institusjon i utlandet. Vurdering Vurderingsordningene skal gi studenten jevnlig vurdering underveis i studiet for å gi tilbakemelding om utbyttet av læringsprosessen. De skal være overensstemmende med læringsmålene og de arbeidsformer som benyttes. Utdanningen får gjennom vurderingene informasjon om studieprogresjonen og studentenes prestasjoner. Offentlighet og brukere er sikret at studenten har tilegnet seg de kvalifikasjoner studieplanen beskriver som nødvendige for yrkespraksis. Reseptarutdanningens vurderingsformer er valgt ut fra mål og faginnhold. Vurderingsordningene skal - sikre at studentene har tilegnet seg de nødvendige kvalifikasjoner for yrkesutøvelse og gi grunnlag for ekspedisjonsrett for legemidler - vise studentene gjennom studiet om de holder et tilfredsstillende faglig nivå og stimulere til best mulig læring videre i studiet - bidra til at studentene deltar aktivt i vurdering av egen og medstudenters læringsprosess og studiesituasjon og gjennom det oppøve sin vurderingsevne Det skilles mellom to hovedtyper vurdering: Vurdering i løpet av læringsprosessen og vurdering ved avslutningen av fag/emner og praksisperioder. Vurdering underveis i studiet skjer gjennom fremmøtepliktig undervisning og gjennom godkjenning av laboratoriekurs. På laboratoriekurs blir både praktiske ferdigheter og skriftlig rapportering vurdert. Muntlig fremlegg kan i enkelte deler erstatte skriftlig arbeid. Avsluttende vurdering skjer ved vurdering av ekstern praksis og ved eksamen. For progresjonen i studiet gjelder følgende: For å kunne framstille seg til eksamen i et emne må alle krav til frammøtepliktig deltakelse og godkjenning av eventuelle laboratoriekurs i vedkommende

15 15 eksamensfag være godkjent. Øvrige regler for progresjon er beskrevet under Praksis, studiekrav og eksamener. Frammøtepliktig studiedeltakelse Ferdighetstrening, ekstern praksis og studieopplegg som forutsetter studentsamarbeid, har obligatorisk frammøte og følger Avdeling for helsefags fellesbestemmelser om 80% fremmøteplikt. Ekstern praksis er unntatt fellesbestemmelsene og har frammøteplikt på 90%. Følgende deler av studiet har obligatorisk fremmøte: - Laboratoriekurs og annen ferdighetstrening. Hvert av laboratoriekursene med tilhørende praktisk og skriftlig arbeid må være godkjent for å fremstille seg til eksamen i faget, jfr. Vurdering. Dette gjelder for laboratoriekursene i følgende fag: generell og organisk kjemi, praktisk apotekfarmasi, galenisk farmasi I, biokjemi, mikrobiologi, sterilproduksjon samt galenisk farmasi II - Gruppearbeid i de fag/emner som er lagt opp etter PBL-metoden - Obligatoriske gruppeoppgaver i fysiologi og samfunnsfarmasi - Prosjektarbeid - Praksis Praksis, studiekrav og eksamen Vurderingskriterier er fastsatt for hver av praksisperiodene. Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt frammøteplikten og at alle arbeidsoppgavene er godkjent. Studiekrav er obligatorisk arbeid eller obligatoriske oppgaver som studenten skal ha levert innen gitte tidsfrister, jfr. Fellesbestemmelser om studiekrav ved Avdeling for helsefag. De må være bestått for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet og/eller for å oppfylle kravene til progresjon. 1. studieår Eksamen i tverrfaglig modul 1 Helsefagenes fellesgrunnlag 10 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene for modulen Eksamensform: Prosjektoppgave, muntlig høring og opponentarbeid i gruppe Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Tidspunkt: 1. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidingen av vurderingskriterier. Eksamen i generell og organisk kjemi 15 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene i delemnet Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 1. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier samt vurderer 25% av kandidatene. Eksamen i farmasøytiske emner I 7 sp Eksamensinnhold: Læringsmål i galenisk farmasi I, praktisk apotekfarmasi og samfunnsfarmasi Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Tidspunkt: 2. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier samt vurderer 25% av kandidatene.

16 16 Eksamen i fysiologi og biokjemi - 18 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene i delemnene Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 5 timer Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 2. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier samt vurderer 25% av kandidatene. Eksamen i galenisk farmasi I - 10 sp Eksamensinnhold: De 3 første av de 4 læringsmålene i delemnet Eksamensform: Individuell praktisk eksamen, 6 timer Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Tidspunkt: 2. semester Ekstern sensor vurderer alle kandidater. For å påbegynne 2. studieår må 1. studieår være fullført og bestått. 2. studieår Studiekrav 1 Sterilproduksjon Form: Praktisk prøve Tidspunkt: 3. semester For å fremstille seg til eksamen i mikrobiologi og sterilarbeid må studiekrav 1 sterilproduksjon være bestått. Eksamen i mikrobiologi og sterilarbeid - 9 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene i mikrobiologi samt 3. og 4. læringsmål i galenisk farmasi I Eksamensform: Muntlig eksamen basert på mappe Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 3. semester Ekstern sensor vurderer alle kandidater. Studiekrav i tverrfaglig modul 2 og ekstern praksis - 21 sp Ekstern praksis Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Tidspunkt: 3. semester Studiekrav i tverrfaglig modul 2 Bruker og helsearbeider refleksjon over praksis Form: Skriftlig fagnotat og opponentarbeid i gruppe Tidspunkt: 4. semester Bestått praksis i 3. semester og bestått studiekrav i Tverrfaglig modul 2 gir 21 studiepoeng. Eksamen i legemiddelkjemi - 12 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene i delemnet Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 5 timer Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 4. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier samt vurderer 25% av kandidatene.

17 17 Eksamen i farmakologi - 18 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene i delemnene Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 4. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier samt vurderer 25% av kandidatene. For å påbegynne 3. studieår må 2. studieår være fullført og bestått. 3. studieår Eksamen i droger og naturstoffer - 6 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene i delemnet Eksamensform: Mappeeksamen Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Tidspunkt: 5. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelse av vurderingskriterier. Eksamen i galenisk farmasi II - 12 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene i delemnet Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 5 timer Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 5. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier samt vurderer 25% av kandidatene. Ekstern praksis Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Bestått/ikke-bestått 6. semester For å fremstille seg til eksamen i Farmasøytiske emner II må ekstern praksis i 6. semester være bestått. Eksamen i farmasøytiske emner II - 27 sp Eksamensinnhold: Læringsmål i praktisk apotekfarmasi og samfunnsfarmasi Eksamensform: Individuell muntlig eksamen Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 6. semester Ekstern og intern sensor vurderer alle kandidatene. Eksamen - Bacheloroppgave - 15 sp Eksamensinnhold: Læringsmål for bacheloroppgave Eksamensform: Skriftlig oppgave i gruppe og individuell muntlig høring Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Tidspunkt: 6. semester Ekstern og intern sensor vurderer alle kandidatene. For å fremstille seg til muntlig eksamen må skriftlig oppgave være bestått. Pensum For oppdatert pensumliste se Fronter.

18 18 Pensumomfanget varierer etter fagets art fra 60 til 70 sider pr. studiepoeng, totalt ca sider. I tillegg kommer selvvalgt litteratur i forbindelse med prosjektoppgaver og andre oppgaver Det tas forbehold om endringer. Endringer og suppleringer av pensumlitteraturen vil bli oppgitt ved semesterstart. Opplysninger og spesifisert pensumliste fremgår av undervisningsplaner. Pensumlitteratur til felles innholdsdel fremgår av egen plan. KJEMISKE EMNER Generell og organisk kjemi: Sjøberg, N.O. (2003) Kort og godt kjemi: grunnleggende kjemi for høgskoler og universitet. 4. utg. Nesbru, Vett & Viten. Hart, H., Hart D.J. & Craine, L.E. (2002) Organic Chemistry - A Short Course. 11 th ed. Boston, Houghton Mifflin. Biokjemi: Hauge, J.G., Aakvaag, R.K. & Christensen T.B. (2001) Biokjemi - en grunnbok. 4. utg. Oslo, Universitetsforlaget. Kompendium i biokjemi. Høgskolen i Oslo, Reseptarutdanningen. Legemiddelkjemi: Patrick, G.L. (2001) An Introduction to Medical Chemistry. 2 nd ed. Oxford, Oxford University Press. MEDISINSKE EMNER Mikrobiologi: Josephson, J.O & Schøyen, R. (2002) Mikroorganismer og sykdom. Oslo, Ad Notam Gyldendal. Kompendium i mikrobiologi. Høgskolen i Oslo, Reseptarutdanningen Madigan, M.T., Brock, T.D., Martinko, J.M. & Parker, J. (2000) Brock Biology of Microorganisms. 9 th ed. Upper Saddle River, Prentice Hall Int. Fysiologi: Bjålie, G.J., Haug, E., Sand, O. & Sjaastad, Ø.V. (1998) Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi. Oslo, Universitetsforlaget. Farmakologi: Rang, H.P., Dale, M.M., Ritter, J.M. & Moore, P.K. (2003) Pharmacology 5 th ed. Edinburgh, Churchill Livingstone. FARMASØYTISKE EMNER Galenisk farmasi I: Kristensen, H. G. (2000) Almen Farmaci. 3.udg. København, Danmarks Farmaceutiske Højskole. "Norske legemiddelstandarder" (NLS), siste utgave. Oslo, Universitetsforlaget.

19 19 Galenisk farmasi II: Aulton, M.E ed. (2002) Pharmaceutics - The science of dosage form design. Edinburgh, Churchill Livingstone. Kristensen, H.G. (2000) Almen Farmaci. 3. udg. København, Danmarks Farmaceutiske Højskole.. Droger og naturstoffer: Heinrich, M., Barnes, J., Gibbons, S. & Williamson, E.M. (2004) Fundamentals of Pharmacognosy and Phytotherapy. Edinburgh, Churchill Livingstone. SAMFUNNSFAGLIGE EMNER Samfunnsfarmasi: Foss, C. (2005) Kompendium i lover og forskrifter. Høgskolen i Oslo, Reseptarutdanningen. Kompendium i samfunnsfarmasi.. Høgskolen i Oslo, Reseptarutdanningen. Bacheloroppgaven: Naturvitenskapelig metode (2006) Høgskolen i Oslo, Reseptarutdanningen Dalland, O. (2000) Metode og oppgaveskriving for studenter. 3.utg. Oslo, Universitetsforlaget Selvvalgt litteratur i forbindelse med bacheloroppgaven.

20 20 Tverrfaglig plan for felles innholdsdel i helsefagutdanningene 15 felles studiepoeng for bachelorstudiene i bioingeniørfag, farmasi, ortopediingeniørfag og tannteknikk VEKS Vitenskapsteori og forskningsmetode Etikk Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing Kull Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

Studieplan for reseptarutdanningen Kull 2003-06. Bachelorstudium i farmasi 180 studiepoeng. Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

Studieplan for reseptarutdanningen Kull 2003-06. Bachelorstudium i farmasi 180 studiepoeng. Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo 1 Studieplan for reseptarutdanningen Kull 2003-06 Bachelorstudium i farmasi 180 studiepoeng Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo 2 Innledning Reseptarutdanningen er en yrkesrettet farmasiutdanning på

Detaljer

Studieplan for reseptarutdanningen Kull 2002-05. Bachelorstudium i farmasi 180 studiepoeng. Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

Studieplan for reseptarutdanningen Kull 2002-05. Bachelorstudium i farmasi 180 studiepoeng. Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo Reseptarutdanningen kull 2002-05 1 Studieplan for reseptarutdanningen Kull 2002-05 Bachelorstudium i farmasi 180 studiepoeng Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo Reseptarutdanningen kull 2002-05 2 Innledning

Detaljer

Studieplan for reseptarutdanningen KULL 2001-2004. 180 studiepoeng. Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

Studieplan for reseptarutdanningen KULL 2001-2004. 180 studiepoeng. Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo RESEPTARUTDANNINGEN 2001-04 1 Studieplan for reseptarutdanningen KULL 2001-2004 180 studiepoeng Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo RESEPTARUTDANNINGEN 2001-04 2 Innledning Studieplanen ble godkjent

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

RAMMEPLAN FOR BIOINGENIØRUTDANNING

RAMMEPLAN FOR BIOINGENIØRUTDANNING RMMEPLN FOR BIOINGENIØRUTDNNING Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. FELLES INNHOLDSDEL... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Mål... 3 2.3 Felles innholdsdel...

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSN142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Studieplan for KJEMI

Studieplan for KJEMI Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Bachelorstudium i farmasi. Bachelor s Programme in Pharmacy. 180 studiepoeng Heltid

Bachelorstudium i farmasi. Bachelor s Programme in Pharmacy. 180 studiepoeng Heltid Bachelorstudium i farmasi Bachelor s Programme in Pharmacy 180 studiepoeng Heltid Godkjent av styret ved Høgskolen i Oslo 15.6.2000 Siste endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsefag 8.6.2015

Detaljer

Programplan for bachelorstudiet i farmasi

Programplan for bachelorstudiet i farmasi Programplan for bachelorstudiet i farmasi Bachelor Programme in Pharmacy 180 studiepoeng Kull 2011-14 Oppdatert 2013 Institutt for farmasi og bioingeniørfag Fakultet for helsefag Vedtatt i styret for Høgskolen

Detaljer

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST Studieplan for Innpasningsstudium i vitenskapsteori og forskningsmetode for opptak til Master i tverrfaglig helse- og sosialfag med fordypning i psykisk helsearbeid 10 Studiepoeng 1 Godkjent av dekan på

Detaljer

RAMMEPLAN FOR RADIOGRAFUTDANNING

RAMMEPLAN FOR RADIOGRAFUTDANNING RAMMEPLAN FOR RADIOGRAFUTDANNING Fastsatt 1. juli 2004 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. FELLES INNHOLDSDEL... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Mål... 3 2.3 Innhold... 4 3. UTDANNINGSSPESIFIKK

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Studieplan Studieår 2014-2015

Studieplan Studieår 2014-2015 Side 1/6 Studieplan Studieår 2014-2015 Kosmetisk 15 studiepoeng, deltid Kull 2015 vår HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen Tlf. 3100

Detaljer

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark Utarbeidet av Siv Roel, Solvor Brungot

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng Side 1/8 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter Avdeling for sykepleie Program for videreutdanning Videreutdanningen i sykepleie til barn med smerter Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Studieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring

Studieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring Studieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring Godkjent i Undervisningsutvalget 05.11.12 (UUV-sak 21/12) Vedtatt i Høyskolekollegiet 11.01.2013 (HK-sak 04/13) Oppdatert

Detaljer

barn med psykisk syke foreldre

barn med psykisk syke foreldre Studieplan for videreutdanning i Arbeid med barn med psykisk syke foreldre 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2007 Godkjent avdelingsstyret AHS 04.05.05 Etableringstillatelse

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.

Detaljer

Barnesykepleie - videreutdanning

Barnesykepleie - videreutdanning Studieprogram V-BARNSPL, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Barnesykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4)

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4) Side 1/9 Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng Kull 2014 (4) Høgskolen i Buskerud og Vestfold Raveien 197, Borre Tlf. 31 00 80 00 www.hbv.no

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Ernæring og kostholdsveileder Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering «Ernæring og kostholdsveiledning» er et heltidsstudium på grunnutdanningsnivå. Det er på 30 studiepoeng

Detaljer

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur Grunnstudier / Årsstudium i kristendom, religion og livssyn (KRL) Grunnstudier / Årstudium i kristendom, religion og livssyn gir en bred og grundig innføring i kristendom, religion og livssyn. Studiet

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

RAMMEPLAN FOR SYKEPLEIERUTDANNING

RAMMEPLAN FOR SYKEPLEIERUTDANNING RAMMEPLAN FOR SYKEPLEIERUTDANNING Fastsatt 1. juli 2004 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. FELLES INNHOLDSDEL... 3 2.1 FORMÅL... 3 2.2 MÅL... 3 2.3 INNHOLD...

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 Høgskolen i Sør-Trøndelag, 25.03.2008 Godkjent avdelingsstyret ASP.

Detaljer

Fagplan for bioingeniørutdanningen Kull 2004-07. Bachelorstudium i bioingeniørfag 180 studiepoeng. Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

Fagplan for bioingeniørutdanningen Kull 2004-07. Bachelorstudium i bioingeniørfag 180 studiepoeng. Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo 1 Fagplan for bioingeniørutdanningen Kull 2004-07 Bachelorstudium i bioingeniørfag 180 studiepoeng Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo 2 Innledning Fagplanen er hjemlet i Rammeplan for bioingeniørutdanning,

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla 2013/14 30 studiepoeng Deltid, Alta Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag våren 2013 1. Innledning Studiet Pedagogisk

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 12 HØST, versjon 08.aug.13 11:16:51 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Studieplan for bachelorstudiet i farmasi

Studieplan for bachelorstudiet i farmasi 1 Studieplan for bachelorstudiet i farmasi Bachelor Programme in Pharmacy 180 studiepoeng Kull 2006-09 Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo 2 Innledning Bachelorstudiet er hjemlet i Lov om universiteter

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

Studieplan 2014-2015. Hudpleie for sykepleiere 15 studiepoeng, deltid. Kull 2015 vår

Studieplan 2014-2015. Hudpleie for sykepleiere 15 studiepoeng, deltid. Kull 2015 vår Side 1/8 Studieplan 2014-2015 Hudpleie for 15 studiepoeng, deltid Kull 2015 vår HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen Tlf. 3100 8060

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Fører til grad: Bachelor i sykepleie

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Læringsplan for BIS14. Emne 2:

Læringsplan for BIS14. Emne 2: Læringsplan for BIS1 Emne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner del A 15 Studiepoeng Høsten 201 Fagplan BIS 1 Bachelor i sykepleie Lovisenberg diakonale høgskole as 1 Innholdsfortegnelse Medisinske

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Samlet programbeskrivelse Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Varighet: 3 år Studiepoeng: 120 Organisering: Deltidsstudium Ansvarlig fakultet: Det medisinske fakultet Programnavn: Avansert

Detaljer

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent i Avdelingsstyret

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Skikkethet vs egnethet

Skikkethet vs egnethet Skikkethet vs egnethet Er det en rett å bli helsepersonell dilemma i utdanningsprosessen Hva er skikkethet og hva er egnethet? I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR-2006-06-30 defineres

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013 Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Videreutdanning i Intensivsykepleie Kull 2012 Studieåret 2012-2013 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRAM FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng av pasienter Side 1/5 Studieplan Studieår 2014-2015 Vår 2015 Videreutdanning 7,5 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

STUDIEPLAN KOST OG ERNÆRING Nhh

STUDIEPLAN KOST OG ERNÆRING Nhh 1 STUDIEPLAN KOST OG ERNÆRING Nhh Ernæringslæren er bygget opp med tre enheter som bygger på hverandre. Følgende kurs er utarbeidet ved Nhh: a - Kost og ernæring - grunnleggende prinsipper 15 studiepoeng

Detaljer

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid Utdanningsplan for: Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid 60 fagskolepoeng September 2011 Godkjent av NOKUT: 23.06. 2006 Innhold 1 Innledning... 1 2 Læringsmål for utdanningen... 1 3 Opptakskrav... 1

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

FRM 3010 Formulering, produksjon og kontroll av legemidler med krav til sterilitet

FRM 3010 Formulering, produksjon og kontroll av legemidler med krav til sterilitet FRM 3010 Formulering, produksjon og kontroll av legemidler med krav til sterilitet Emnehefte 2009 Farmasøytisk institutt Innhold FRM 3010 - Formulering, produksjon og kontroll av legemidler med krav til

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Omsorg ved alvorlig sykdom og død Beskrivelse Omsorg ved alvorlig sykdom og død er første del i et tverfaglig mastergradsstudium i helse- og sosialfag.hovedfokuset er rettet mot kliniske

Detaljer

RAMMEPLAN FOR VERNEPLEIERUTDANNING

RAMMEPLAN FOR VERNEPLEIERUTDANNING RAMMEPLAN FOR VERNEPLEIERUTDANNING Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. FELLES INNHOLDSDEL... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Mål... 3 2.3 Innhold...

Detaljer

Matematikkdidaktikk, 5-årig integrert master MASTMAT5

Matematikkdidaktikk, 5-årig integrert master MASTMAT5 Matematikkdidaktikk, 5-årig integrert master MASTMAT5 Grunnstudium 300 studiepoeng 5 år Kristiansand Opptakskrav Generell studiekompetanse og ett av fagene 2MX/2MY/3MZ og ett av fagene 3MX/3FY/3KJ/3BI.

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Studieplan for innføring i ernæring,

Studieplan for innføring i ernæring, Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for innføring i ernæring, levevaner og helse (ERNO) 10 studiepoeng, deltid Introduction to Nutrition, Lifestyle and Health Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer