Programplan for bachelorstudiet i farmasi

Transkript

1 Programplan for bachelorstudiet i farmasi Bachelor Programme in Pharmacy 180 studiepoeng Kull Oppdatert 2013 Institutt for farmasi og bioingeniørfag Fakultet for helsefag Vedtatt i styret for Høgskolen i Oslo Siste endringer vedtatt av studieutvalget for Fakultet for helsefag

2 Innhold Innledning... 3 Målgruppe... 4 Opptakskrav... 4 Læringsutbytte... 4 Innhold... 5 Organisering... 5 Praksisstudier i apotek... 6 Arbeidsformer... 6 Internasjonalisering... 7 Obligatorisk studiedeltakelse... 8 Skikkethet... 8 Vurdering... 8 Pensum Emne 1 - Helseprofesjonenes grunnlag Emne 2 - Grunnleggende farmasi Emne 3 - Biokjemi og cellebiologi Emne 4 - Legemiddelfremstilling og farmasøytisk mikrobiologi Emne 5 - Legemiddelkjemi Emne 6 - Biofarmasi og formulering Emne 7 - Legemidler og legemiddelbruk I Emne 8 - Legemidler og legemiddelbruk II Emne 9 - Anvendt farmakologi Emne 10 - Apotekpraksis Emne 11 - Bacheloroppgave

3 Innledning Bachelorstudiet i farmasi er en 3-årig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i farmasi (Bachelor in Pharmacy) og gir grunnlag for autorisasjon som reseptarfarmasøyt i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, 48. Tittelen farmasøyt omfatter både reseptarfarmasøyt (bachelor i farmasi) og provisorfarmasøyt (master i farmasi). Det er bare apotekets farmasøytiske personale som har rett til selvstendig å ekspedere legemidler etter resept og rekvisisjon som etter gjeldende utleveringsbestemmelser skal være undergitt farmasøytisk kontroll, jf. Apoteklovens 4-4. Alle studiene innenfor helse- og sosialsektoren har som formål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge og organisere helhetlige tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Formålet er også å utdanne kandidater som er kvalifisert for tverrfaglig samarbeid, i tråd med intensjonene i lov om helsepersonell. Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 nr og 3-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av Det er ikke fastsatt nasjonal rammeplan. Reseptarfarmasøytens yrkeskompetanse og arbeidsoppgaver Reseptarfarmasøyter skal bidra til å sikre og medvirke til riktig og rasjonell legemiddelbruk gjennom veiledning og farmasøytiske tjenester til befolkningen. Kunnskap om legemidler og deres anvendelse er et sentralt grunnlag for utøvelsen av yrket. Legemiddelproduksjon, -distribusjon og -informasjon er en viktig del av yrkeskunnskapen. Yrkeskunnskapen omfatter kunnskap om og ferdigheter i legemiddelfremstilling, kunnskap om legemidlers virkning på kroppen samt bruk og feilbruk av legemidler. Arbeidet med ekspedering av legemidler og veiledning i bruken av disse forutsetter grunnleggende teorikunnskap fra ulike farmasifaglige emner, ferdigheter i den praktiske forvaltningen av fagkunnskapen og holdninger som bidrar til hensiktsmessig problemløsning i samarbeid med legemiddelbrukere, kolleger og andre samarbeidspartnere. Høgskolen skal utdanne reseptarfarmasøyter til yrkesutøvelse innen ulike områder av legemiddelbransjen og helsevesenet. Utdanningen skal legge til rette for at studentene kan tilegne seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som er nødvendig for å inneha ekspedisjonsrett på norske apotek. Den skal legge til rette for at studentene kan utvikle seg til ansvarsbevisste og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte til å dekke sine funksjoner innen sitt arbeidsfelt, og samtidig legge grunnlag for livslang læring. Apotekene er en del av helsetjenesten i Norge. De er lokale fagmiljøer med kunnskap om legemidler og skal bidra til å fremme riktig legemiddelbruk. Reseptarfarmasøytens arbeidsoppgaver krever kontakt og samarbeid med blant annet leger, tannleger, veterinærer, hjemmebaserte tjenester, sykehus og sykehjem. Gode kommunikasjonsferdigheter er en nødvendig del av den totale yrkeskompetansen og kommer til anvendelse både i kontakten med legemiddelbruker og behandler. Reseptarfarmasøyten kan ha en mellomlederfunksjon på apotek og kan inneha bestyrerstilling på filialapotek. 3

4 Videre studier Bachelorgrad i farmasi kvalifiserer for opptak til flere masterstudier. Spesielt relevante er masterstudiene i farmasi som tilbys ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø. Masterstudiet i biomedisin og masterstudiet i International Social Welfare and Health Policy ved Høgskolen i Oslo og Akerhus kan også være relevante studier. Programplanen har først en generell del som gjelder for studiet som helhet. Deretter følger beskrivelser av hvert emne (emneplaner). Mer detaljert informasjon om emnene gis i egne dokumenter, undervisningsplanene. Målgruppe Målgruppen er alle som ønsker en bachelorgrad i farmasi, for yrkesutøvelse som reseptarfarmasøyt eller som utgangspunkt for videre studier. Opptakskrav Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse og R1 eller S 1 og S2 i matematikk og enten Kjemi 1, Fysikk 1 eller Biologi 1. Læringsutbytte Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten - har bred kunnskap om legemidlers egenskaper, sammensetning og framstilling - har bred kunnskap om legemidlers effekter og bruk, og legemidlers plass i forebygging og behandling av sykdom for individ og samfunn - har bred kunnskap om farmasiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Ferdigheter Kandidaten - kan utføre sin yrkesfunksjon i henhold til lover, forskrifter og regelverk som omhandler farmasøytrollen, legemidler og apotek - kan ekspedere resepter, vurdere reseptekspedisjoner, håndtere legemiddelinteraksjoner og tilrettelegge for legemiddelinformasjon og brukermedvirkning - kan fremstille legemidler til magistrell produksjon og praktisere i henhold til kontrollsystemet ved legemiddelproduksjon - kan fremskaffe relevant forskningsbasert fagstoff, integrere det med egen faglig kunnskap og presentere dette skriftlig og muntlig - kan reflektere over egen og profesjonens faglige utøvelse og farmasøytens rolle i samfunnet Generell kompetanse Kandidaten - har utviklet et yrkesetisk verdisyn, viser respekt for brukere av apotektjenesten og kan gi veiledning som ivaretar brukernes selvstendighet og integritet 4

5 1. studieår 2. studieår 3. studieår PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I FARMASI KULL kan bidra til utvikling av god legemiddelhåndtering, -informasjon og kommunikasjon - kan praktisere gode laboratorierutiner og arbeide i tråd med regler for «Good manufacturing practice» (GMP) og helse, miljø og sikkerhet (HMS) - kan planlegge og gjennomføre et faglig prosjekt alene eller i samarbeid med andre Innhold Studiet er delt inn i 11 obligatoriske emner og omfatter både praktisk og teoretisk undervisning på høgskolen og ekstern praksis i apotek. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng. I første studieår står reseptarfarmasøytens yrkeskompetanse og arbeidsoppgaver i fokus. Grunnleggende kunnskap i kjemi, biokjemi, cellebiologi, mikrobiologi og legemiddelfremstilling står sentralt. Andre studieår omhandler legemidlers fremstilling, sammensetning, egenskaper, virkning og bruk. Fysiologi og legemidlers og naturstoffers plass i behandling av sykdom står også sentralt. I tredje studieår står anvendelse av praktisk og teoretisk kunnskap i fokus. Ekstern praksis i apotek og bacheloroppgaven ligger i dette studieåret. Studieplanen for bachelorstudiet i farmasi ble i 2012 revidert for å tilfredsstille kravene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning (KRV). Dette innebærer blant annet at "læringsmål" er erstattet med "læringsutbytter" i studieplanen. Emnene 1-4, som for kull ble gjennomført før revisjonen, er imidlertid gjengitt i sin opprinnelige form (læringsmål). Organisering Studiets organisering fremgår av figuren under. Emnene bygger på hverandre med gradvis progresjon både når det gjelder teoretisk og praktisk kunnskap. Alle emner avsluttes med eksamen. Høstsemester Vårsemester Emne 1 Helseprofesjonens grunnlag 10 sp Emne 2 Grunnleggende farmasi 20 sp Emne 3 Biokjemi og cellebiologi 10 sp Emne 4 Legemiddelfremstilling og farmasøytisk mikrobiologi 20 sp Emne 5 Legemiddelkjemi 15 sp Emne 6 Biofarmasi og formulering 15 sp Emne 7 Legemidler og legemiddelbruk I 15 sp Emne 8 Legemidler og legemiddelbruk II 15 sp Emne 9 Anvendt farmakologi 10 sp Emne 10 Apotekpraksis 35 sp Emne 11 Bacheloroppgave 15 sp 5

6 Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen. Praksisstudier i apotek Ekstern praksis i apotek er lagt til emne 10 i tredje studieår. Emnet innholder også undervisning i apotekfarmasi ved utdanningen. Undervisningen er lagt i forkant av praksis, midtveis i praksisperioden og som avslutning på emnet. e har 18 uker praksis i primærapotek eller i sykehusapotek. e har veiledet praksis. Veiledet praksis innebærer veiledning, vurdering og utveksling av refleksjoner mellom student og veileder. Veileder skal være autorisert farmasøyt. Studieoppholdet i apotek skal gi studenten anledning til å trene på reelle arbeidssituasjoner, gjøre bruk av teoretisk kunnskap og styrke studentens kunnskap om arbeidsfeltet. skal gradvis opparbeide et grunnlag for farmasøytisk skjønn og tilnærme seg yrkesrollen som farmasøyt. Praksis er en viktig kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse, som skjer med en veksling mellom praksis og teori, og derav refleksjon over praksis. utarbeider en arbeidsplan for praksistiden, denne skal godkjennes av veileder og være i tråd med utdanningens læringsutbytte for praksistiden i apotek. er selv ansvarlig for å følge den oppsatte planen og sikre seg at læringsutbyttene for praksis nås. Praksis i apotek regnes som obligatorisk undervisning. Den ukentlige tilstedeværelse skal være 37,5 timer. Studenter ved HiOA kan velge å ha en studiedag i uken, det vil si at minimum 30 timer skal være i apotek og 7,5 timer kan benyttes til selvstudier/oppgaveløsning i forbindelse med praksis. Det er utarbeidet «Håndbok for studieopphold i apotek» som angir retningslinjer for studieoppholdet i praksis. Arbeidsformer Læringsutbyttene i studiet spenner over et bredt spekter. For at studentene skal forstå sammenhenger og se helheten i studiet og yrkeskunnskapen, er det lagt stor vekt på en problemorientert undervisning med integrering av de tradisjonelle fagdisiplinene. Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats, både når det gjelder å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og praktisk ferdighetstrening. Selvstendig arbeid innebærer både samarbeid med medstudenter og individuelt arbeid og tar ofte utgangspunkt i faglige problemstillinger. Arbeidsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og holdninger integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det legges derfor vekt på varierte arbeidsformer med veksling mellom teoretiske og praktiske studier. 6

7 e får gjennom hele studiet jevnlig veiledning og tilbakemelding både i forbindelse med teoretisk undervisning, skriftlige oppgaver og praktiske øvelser. I enkelte oppgaver vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemelding. Samlet oversikt over arbeidsformene i studiet er beskrevet nedenfor. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet. Forelesninger Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante problemstillinger. Ferdighetstrening Ferdighetstrening består av laboratoriekurs og praktisk resepthåndtering. De fleste emnene har laboratoriekurs hvor man får praktisk trening i ulike fagområder som beskrevet i de aktuelle emnene. Disse skal belyse teorien og gi studenten mulighet til å tilegne seg laboratorietekniske ferdigheter gjennom praktiske oppgaver. Til kursene hører blant annet skriftlige rapporter og tester. Før utplassering i praksis skal studentene også opparbeide seg ferdigheter i kommunikasjon og praktisk resepthåndtering. Gruppearbeid Gruppearbeid benyttes som arbeidsform innenfor de fleste emnene. Arbeid med problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter skal understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. I emner som benytter problembasert læring, arbeider studentene sammen i faste grupper. Seminarer og kollokvier Hensikten er å bearbeide fagstoff og tilrettelegge for faglig diskusjon mellom studenter og lærere. Muntlig formidling vektlegges. e skal få mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering. De oppfordres til å gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne handlinger og holdninger. Prosjektoppgaver og bacheloroppgave Gjennom prosjektoppgaver og bacheloroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. e skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Prosjekter gir erfaring med noen av de utfordringer som ligger i vitenskapelig arbeidsmåte. Hovedhensikten er å utvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne. Internasjonalisering Høgskolen i Oslo og Akershus har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlemmer av ulike faglige nettverk. kan søke om å ta deler av utdanningen i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner Høgskolen i Oslo og Akershus samarbeider med. e kan gjennomføre inntil 3 måneder av sitt studium i utlandet i 6. semester. Mulighetene er knyttet opp mot bacheloroppgaven. Tilsvarende kan utenlandske studenter ta sin 7

8 bacheloroppgave ved utdanningen. Oppgaver tilknyttet utvekslingen må skrives på engelsk dersom utvekslingsoppholdet er utenfor Skandinavia. Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves deltakelse i undervisning som dekker fagområder som studenten ikke kan tilegne seg på egenhånd. Det kreves minimum 80 % obligatorisk studiedeltakelse i ferdighetstrening (laboratoriekurs og praktisk resepthåndtering), timeplanlagt og veiledet gruppearbeid samt seminarer med muntlige fremlegg. Det kan også kreves obligatorisk deltakelse i andre typer seminarer. I praksisstudier og på enkelte laboratoriekurs kreves minimum 90 % obligatorisk deltakelse. Detaljerte bestemmelser om obligatorisk studiedeltakelse er angitt under det enkelte emnet i programplanen og i undervisningsplanen for emnet. må ha tilfredsstilt kravene til tilstedeværelse for å fremstille seg til eksamen i emnet. skal kontaktes ved fare for overskredet fraværskvote. Hvis det viser seg at studenten har overskredet fraværskvoten, skal faglærer vurdere hvorvidt og på hvilken måte fraværet kan kompenseres. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten følge neste kull. Skikkethet Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre farmasøytyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av Vurdering vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene. Vurdering av eksamener og praksis gjennomføres etter gjeldende regler i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studiekrav Studiekrav er obligatorisk arbeid som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til undervisningsplanene for nærmere bestemmelser. 8

9 Laboratoriekurs Flere av studiets emner har laboratoriekurs som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Kriteriene for godkjent laboratoriekurs fremgår av emnenes undervisningsplaner. Praksis Vurdering av studenten skal omfatte en helhetsvurdering av studentens faglige, personlige og etiske forutsetninger for yrkesutøvelse. Hovedområdene for vurderingen er lagt til generelle krav, sosial kompetanse, farmasirettet kompetanse og yrkesrettet kompetanse. Disse kriteriene utgjør studentens skikkethet for yrket. Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. må være til stede minimum 90 % av den planlagte tiden. Ved fravær over 10 % må dette tas igjen i forbindelse med perioden etter avtale med praksisveileder. Dersom fraværet ikke kan kompenseres må perioden tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelser i studieforløpet. Øvrige kriterier for bestått praksis fremgår i «Håndbok for studieopphold i apotek». Eksamen Alle emner avsluttes med en eksamen, jf oversikten over studiets eksamener i figuren nedenfor. De fleste emnene har krav som må være tilfredsstilt før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere bestemmelser. 9

10 Oversikt over studiets eksamensordning Eksamen Emne 1 Helseprofesjonenes grunnlag 10 sp Semester Eksamensform 1 Individuell muntlig eksamen, inntil 20 min. Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått Emne 2 Grunnleggende farmasi 20 sp 2 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Gradert skala A-F Emne 3 Biokjemi og cellebiologi 10 sp 2 Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F Emne 4 Legemiddelfremstilling og farmasøytisk mikrobiologi 20 sp 2 Individuell praktisk eksamen, 4 timer Gradert skala A-F Emne 5 Legemiddelkjemi 15 sp 3 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Gradert skala A-F Emne 6 Biofarmasi og formulering 15 sp 4 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Gradert skala A-F Emne 7 Legemidler og legemiddelbruk I 15 sp 4 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Gradert skala A-F Emne 8 Legemidler og legemiddelbruk II 15 sp 4 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Gradert skala A-F Emne 9 Anvendt farmakologi 10 sp 5 Individuell muntlig eksamen, inntil 30 min. Gradert skala A-F Emne 10 Apotekpraksis 35 sp 6 Individuell praktisk eksamen, inntil 75 min. Gradert skala A-F Emne 11 Bacheloroppgave 15 sp 6 Skriftlig oppgave ord (+/- 10%) i gruppe på 3-5 studenter og individuell muntlig høring inntil 30 min. Gradert skala A-F Alle karakterer som utløser studiepoeng vil fremkomme på vitnemålet, og det blir ikke gitt samlekarakter. 10

11 Studieprogresjon Første studieår må være bestått før studenten kan påbegynne andre studieår. Andre studieår må være bestått før studenten kan påbegynne tredje studieår. Pensum Godkjent av instituttleder Det tas forbehold om endringer. Pensum er angitt under hvert enkelt emne og omfanget vil variere etter emnets art fra 35 til 70 sider pr. studiepoeng, totalt ca sider. I tillegg kommer selvvalgt litteratur i forbindelse med prosjektoppgaver og andre oppgaver. Alle endringer og suppleringer vil bli oppgitt ved semesterstart. Nærmere opplysninger og spesifisert pensumliste fremgår av undervisningsplaner. 11

12 1. studieår Emne 1 - Helseprofesjonenes grunnlag The Foundation and Basis of the Health Professions 10 sp, 1. semester Helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse er basert på et felles verdigrunnlag. Et helhetlig syn på mennesket og respekt for dets integritet, autonomi og rett til medbestemmelse står sentralt. Emnet inneholder grunnleggende kunnskap om helseprofesjonen og har hovedvekt på fagområder som danner en felles referanseramme for de ulike profesjonenes yrkesutøvelse. Læringsmål skal kunne - beskrive etiske teorier og begreper som er relevante for helsefaglig praksis - beskrive sentrale begreper innen profesjonell helsefaglig kommunikasjon - gjøre rede for innholdet i begrepet tverrkulturell kommunikasjon - beskrive ulike syn på kultur, helse og sykdom - beskrive hva som kjennetegner vitenskapelig kunnskap og gjøre rede for vitenskapelige metoder som er relevante for helsefagene - gjøre rede for ulike former for kunnskap i helsefag, samt diskutere forholdet mellom teori og praksis. - diskutere forholdet mellom etikk og moral, og drøfte etiske dilemmaer i farmasøytisk praksis - gjøre rede for strategier for god kommunikasjon, problemløsning og samarbeid i grupper - gi en beskrivelse av profesjonsbegrepet og gjøre rede for kjennetegnet ved den farmasøytiske profesjon - vise kunnskaper om farmasøyters yrkesrolle i et historisk og fremtidsrettet perspektiv - kjenne til hovedinnholdet i lover og forskrifter som er relevant for den farmasøytiske profesjon. Sentrale temaer - Sentrale etiske teorier - Profesjonsetikk - Aktuelle etiske dilemmaer - Kommunikasjonsteorier - Praktisk kommunikasjon - Kulturforståelse og tverrkulturell kommunikasjon - Samarbeid og problemløsning i grupper - Profesjonsbegrepet - Helse, sykdom og kultur - Kunnskapssøk, kunnskapsformidling og kritisk kildevurdering - Vitenskapsteori og vitenskapelige metoder - Helselovgivning. 12

13 Vurdering Eksamen 10 sp For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsmålene for emnet Individuell muntlig eksamen, inntil 20 min. Bestått/ikke bestått 1. semester Sensur Ekstern og intern sensor vurderer alle studentene. Pensum Vitenskapsteori og forskningsmetode Johannessen, A. Tufte, P. A. & Kristoffersen, L. (2007) Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. 3. utg. (4. utg. utgis etter planen i august 2010). Oslo, Abstrakt. Kap 1, 2, 3, 6, 8, 18 og sider. Profesjon, samhandling og kommunikasjon Eide, H. & Eide, T. (2007) Kommunikasjon i relasjoner: Samhandling, konfliktløsning, etikk (2. utgave). Oslo, Gyldendal akademisk. Kap 1-4, 7-10 og sider. Etikk Lingås, L. G. (2008) Etikk og verdivalg i helse- og sosialfag. 4. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap 1-12 og sider. Alternativt: Ruyter, K.W. Solbakk, J. H. & Førde, R. (2007) Medisinsk og helsefaglig etikk. 2. utgave. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap 1-2 og side sider. Samfunnsfarmasi Granås, A. G. & Bakken, K. (2010) Samfunnsfarmasi - legemiddelbruk og farmasøytisk profesjonsutøvelse. Kap 1-3, 5 og 11. Bergen, Fagbokforlaget. 120 sider. Lovverk Lov om helsepersonell m.v av nr. 64. Lov om pasientrettigheter av nr 63. Lov om apotek av nr 39. Forskrift om apotek av nr 178. Etiske regler for farmasøyter, Norsk Farmasøytisk Selskap ( 13

14 Emne 2 - Grunnleggende farmasi Basic Pharmacy 20 sp, 1. og 2. semester Emnet omfatter generelle kjemiske teorier og prinsipper, organisk-kjemiske strukturer og reaksjonslære med fokus på legemidler. Læringsmål e skal kunne - gjøre rede for grunnleggende kjemiske teorier og prinsipper - gjøre rede for grunnleggende prinsipper for legemiddelfremstilling - gjøre rede for organiske molekylers struktur og reaksjonsmåte - gjøre rede for kjemiske reaksjoner i vandig miljø - vise grunnleggende praktiske laboratorietekniske ferdigheter - vise en ansvarsbevisst og reflekterende holdning til laboratoriearbeid - følge gitte sikkerhetsregler for laboratoriearbeid. Sentrale temaer - bruk av oppslagsverk og databaser tilknyttet kjemiske og farmasøytiske emner, som hmsdatablad og den europeiske farmakope - støkiometri og konsentrasjonsangivelser - atomoppbygging og kjemiske bindinger - aggregattilstander, løsninger, kjemiske likevekter - syrer, baser, buffere, beregning av ph - kompleks- og reduksjon/oksidasjonsreaksjoner - energi betraktninger, termokjemi - grunnleggende kjemiske begreper som struktur, stereokjemi, nomenklatur - klasser av organiske forbindelser, funksjonelle grupper, isomeri, reaksjonstyper, struktur vs. reaktivitet - reaksjonsmekanismer, aromatisitet og resonansbegrepet - oppløsninger, oppløsningshastighet, uforlikeligheter, hydrofile og hydrofobe stoffer - disperse systemer. Vurdering Eksamen 20 sp For å fremstille seg til eksamen må laboratoriekurset være godkjent og kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsmålene for emnet Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Gradert skala A-F 2. semester Sensur Ekstern og intern sensor vurderer alle studentene. 14

15 Pensum Chang, R. (2008) General Chemistry, The essential concepts. 5 th ed. Boston, McGraw-Hill. 375 sider. Kristensen, H. G. (2008) Almen Farmaci, 4. udg. København, Danmarks Farmaceutiske Højskole. 55 sider. Laboratoriekompendium (2011) Høgskolen i Oslo, Reseptarutdanningen. 40 sider. McMurry, J. (2011) Organic Chemistry. With Biological Applications.2 nd ed. Belmont CA, Brooks/Cole. 385 sider. Temaskriv fra Norges Apotekerforbund, desember 1997; vedlegg til rundskriv nr 31/97: VEKTER OG VEIING i apotek. 25 sider. 15

16 Emne 3 - Biokjemi og cellebiologi Biochemistry and Cell Biology 10 sp, 2. semester Emnet inneholder grunnleggende kunnskap om levende celler og livs- og arveprosesser. Læringsmål e skal i et farmasifaglig perspektiv kunne - gjøre rede for humane cellers oppbygging og funksjon - gjøre rede for grunnleggende genetiske og molekylærbiologiske mekanismer - ha grunnleggende kunnskap om biologiske molekylers struktur og funksjon - gjøre rede for hovedtrekkene i biologiske reaksjonsveier (metabolisme) - gjøre rede for hvordan kjemisk kommunikasjon mellom celler foregår - forklare og veilede om bruka av biokjemiske tester som forhandles i norske apotek. Sentrale temaer - eukaryote cellers struktur og funksjon, plasmamembranen, celleorganeller, cellekjernen og cytoskjelettet - celledeling, cellevekst og celledød - transport av stoffer over biologiske membraner, passiv og aktiv transport, ekso- og endocytose - kommunikasjon mellom celler, reseptoraktivering, signaloverføring og biologisk respons - genenes form og funksjon og overføring av genetisk informasjon, dna, rna, transkripsjon, translasjon - struktur og biosyntese av biologiske molekyler: proteiner, karbohydrater, lipider, nukleinsyrer - enzymer funksjon, hemming, zymogener, koenzymer, feedbackregulering - hovedtrekkene i metabolismen (med hovedvekt på glukosemetabolismen) - medisinsk diagnostikk: kolesterol, blodglukose, allergi, matintoleranse. Vurdering Eksamen 10 sp For å fremstille seg til eksamen må laboratoriekurset være godkjent og kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsmålene for emnet Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F 2. semester Sensur Ekstern og intern sensor vurderer alle studentene. 16

17 Pensum Alberts, B. et al. eds. (2009) Essential Cell Biology, 3 rd ed. New York, Garland 150 sider. Champe, P. C., Harvey, R. A. & Ferrier, D. R. (2008) Biochemistry. 4 th ed. Philadelphia, Lippincott, Williams & Wilkins. 100 sider. Kompendier og aktuelle artikler utleveres i forbindelse med undervisningen, ca. 50 sider. 17

18 Emne 4 - Legemiddelfremstilling og farmasøytisk mikrobiologi Drugs Production and Pharmaceutical Microbiology 20 sp, 2. semester Emnet bygger på "Grunnleggende farmasi" og fokuserer på legemiddelfremstilling etter resept og aspekter ved mikroorganismers egenskaper relatert til kontaminasjon og infeksjoner. Det omfatter temaer fra galenisk farmasi og farmasøytisk mikrobiologi. Galenisk farmasi er læren om legemiddelformer og deres sammensetning, fremstilling, oppbevaring, holdbarhet, kvalitetskontroll, egenskaper og administrasjonsmåter. Mikrobiologi er læren om mikroorganismer. Farmasøytisk mikrobiologi fokuserer på sentrale aspekter av mikrobiologien med relevans for farmasi og medisin. Læringsmål e skal kunne - beskytte seg selv og andre mot kontaminering og smitte i laboratoriet - følge gitte sikkerhetsregler for laboratoriearbeid - fremstille legemidler etter resept - vise grunnleggende teoretiske kunnskap ved legemiddelfremstilling - beherske praktiske ferdigheter ved legemiddelfremstilling - gjøre rede for problemer forårsaket av mikroorganismer i produksjonen eller ved bruk av legemidler og hvordan disse kan unngås - beskrive og praktisere i henhold til kravene til kvalitetskontroll, sikkerhet og hygiene ved legemiddelfremstilling. - utføre mikrobiologiske analyser med relevans for produksjon, kvalitetssikring og godkjenning av legemidler - beskrive de hovedgruppene av mikroorganismer som omfattes av farmasøytisk mikrobiologi, bakterier, sopp, protozoer og virus - gjøre rede for mikroorganismer som forårsaker infeksjoner, og virkning av antimikrobielle midler - beherske legemiddelregning - bruke farmasøytiske oppslagsverk. Sentrale temaer - grunnleggende prinsipper og arbeidsoperasjoner med krav og retningslinjer for fremstilling av legemidler - gmp (god produksjonspraksis) med hovedvekt på hygiene og orden - den europeiske farmakope - infeksjonskontroll med desinfeksjonsmidler, konserveringsmidler og antiseptiske midler - legemiddelregning - fremstilling av salver, kremer, geler, linimenter, kapsler og miksturer til den enkelte legemiddelbruker - aseptisk arbeidsteknikk injeksjonsvæsker, fylling av smertekassetter og sterilisering - mikrobiologisk laboratoriearbeid 18

19 - bakterier, sopp, protozoer og virus - mikrobiologisk klassifikasjon, diagnostikk, identifikasjon og navnsetting - imunologi og norsk vaksinasjonsprogram - bioteknologi og genteknologi i produksjonen av nåværende og framtidige legemidler. Vurdering Eksamen 20 sp For å fremstille seg til eksamen må laboratoriekursene være godkjent og kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsmålene for emnet Individuell praktisk eksamen, 4 timer Gradert skala A-F. 2. semester Sensur Ekstern og intern sensor vurderer alle studentene. Pensum Aulton, M. E. (2007) Pharmaceutics: The Design and Manufacture of Medicines. 3 rd ed. Edinburgh, Churchill Livingstone. 45 sider. Denyer, S. P., Hogdes, N. A. & Gorman, S.P. (eds.) (2004) Hugo & Russel s Pharmaceutical Microbiology, 7 th ed. Malden, Blackwell Science. 100 sider. Kristensen, H.G. (2008) Almen Farmaci. 4. udg. København, Odontologisk Boghandel & Forlag. 70 sider. Kompendier, temaskriv fra NAF og aktuelle artikler, maks 400 sider - se Fronter. 19

20 2. studieår Emne 5 - Legemiddelkjemi Medicinal Chemistry 15 sp, 3. semester Emnet belyser viktige legemidlers kjemiske forhold og sammenhengen mellom legemidlers kjemiske struktur og deres farmakologiske egenskaper. Emnet omfatter fysiologi, naturstoffkjemi og legemiddelkjemi med legemiddelsubstansenes kjemi og virkningsmekanismer som sentrale tema. Hovedprinsipper for interaksjon mellom legemiddel og farmakologisk mål i kroppen står sentralt. Tabellen nedenfor viser emnets fagsammensetning, angitt i studiepoeng: Fag Legemiddelkjemi Fysiologi/Farmakologi Droger og naturstoffer Sum emne 5 10 studiepoeng 1 studiepoeng 4 studiepoeng 15 studiepoeng Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - kan vurdere legemidlenes kjemiske og fysikalske egenskaper og legemidlers struktur/aktivitetsforhold - kan vurdere bruk av forskjellige derivater av legemiddelmolekyler og deres betydning for farmakologiske effekter - kan gjøre rede for ulike hovedgrupper av legemidler (ATC-klassifisering) - viser forståelse for legemidlers metabolisme i kroppen - kjenner til biosyntese av naturstoffer, naturstoffklasser, drogers kjemiske kompleksitet og strukturkjennetegn og tradisjonell bruk av naturstoffer - kan gjøre rede for lovverk tilknyttet omsetning og markedsføring av natur(lege)midler samt dokumentasjonskrav og registreringsordningen for naturlegemidler - kjenner til prinsippene for homeostase og oppbygging av det autonome nervesystem - kjenner til prinsippene for legemidlers påvirkning av målmolekyler (signaltransduksjon) 20

21 Ferdigheter - kan vurdere struktur-aktivitetsforhold og molekylære virkningsmekanismer for de ulike hovedgruppene av legemidler og droger Generell kompetanse - kan tilegne seg kunnskap om og vurdere legemidlers egenskaper og aktivitetsforhold på en selvstendig måte Organisering og arbeidsformer Emnet ligger i 3. semester. Varighet: ca. 10 uker. Emnet omfatter forelesninger og kollokvier med studentaktive diskusjoner. Faglige diskusjoner med medstudenter og lærere vektlegges. Vurdering Eksamen 15 sp Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttene for emnet Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Gradert skala A-F 3. semester Sensur Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Pensum utgjør totalt ca. 600 sider Granås, A. G. & Bakken, K. (2010) Samfunnsfarmasi - legemiddelbruk og farmasøytisk profesjonsutøvelse. Bergen, Fagbokforlaget. Utvalgte kapitler. Gundersen, G. & Johannesen, B. (2004). Apotekerlatin fagterminologi for helsepersonell. Oslo, Cygnus forlag AS. Utvalgte kapitler. Heinrich, M. et al. (2004) Fundamentals of Pharmacognosy and Phytotherapy. Edinburgh, Churchill Livingstone. Utvalgte kapitler. Legemiddelstatistikk 2012:1 Legemiddelforbruket i Norge [Rapporter, Legemidler, Legemiddelstatistikk, grossistbasert ] Legemiddelstatistikk 2012:2 Reseptregisteret Tema: Legemidler og eldre [Rapporter, Legemidler, Reseptregisteret ] 21

22 Lemke, T. L. & Williams, D. A. (2011) Foye s Principles of Medicinal Chemistry. 7th ed. Philadelphia, Lippincott Williams & Wilkins. Utvalgte kapitler. Widmaier, E. P., Raff, H. & Strang, K. T. (2010) Vander, Sherman & Luciano s Human Physiology: the mechanisms of Body Functions. 12th ed. New York: Mc Graw Hill. Utvalgte kapitler. I tillegg kommer utdelt materiale i Fronter. 22

23 Emne 6 - Biofarmasi og formulering Biopharmaceutics and Pharmaceutics. 15 sp, 3. semester Emnet omfatter galenisk farmasi, farmakologi og legemiddelanalyse. Galenisk farmasi er læren om legemiddelformer og deres formuleringsprinsipper og legemidlers sammensetning, oppbevaring, holdbarhet, administrasjonsmåter og biofarmasøytiske egenskaper. Emnet omfatter også farmakokinetikk og grunnleggende fysiologi om mage, tarm, lever og nyre. Tabellen nedenfor viser emnets fagsammensetning, angitt i studiepoeng: Fag Galenisk farmasi Farmakologi/Fysiologi Legemiddelanalyse Sum emne 6 12 studiepoeng 2 studiepoeng 1 studiepoeng 15 studiepoeng Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - kan gjøre rede for ulike administrasjonsveier og legemiddelformer og deres betydning for biotilgjengelighet - kan gjøre rede for betydning av biofarmasøytiske egenskaper og holdbarhet for formulering av ulike preparater - kan forklare vanlige hjelpestoffers funksjon i farmasøytiske preparater - har kunnskap om oppbygging og funksjon av GI-traktus - kan gjøre rede for nyre og lever som eliminasjonsorganer for legemidler - har kunnskap om oppløsningshastighet og dens betydning for opptak av legemidler - kan gjøre rede for farmakokinetiske prosesser og parametrene som beskriver dem - kan vurdere holdbarhet og oppbevaring av legemidler Ferdigheter - kan utføre utvalgte farmasøytisk-tekniske analyser for kvalitetskontroll og holdbarhetskontroll av legemidler - kan lage enkle granulater og tabletter - kan diskutere formuleringsprinsipper for preparater basert på informasjon fra Felleskatalogen og eventuelt andre farmasøytiske oppslagsverk - kan bruke både engelsk- og norskspråklig farmasøytisk oppslagsverk 23

24 Generell kompetanse - kan dokumentere og formidle sitt arbeid både skriftlig og muntlig - kan forholde seg kritisk til innhentet informasjon fra ulike kilder Organisering og arbeidsformer Emnet ligger i siste del av 3. semester. Varighet: ca. 10 uker Arbeidsformer i dette emnet består av forelesninger, seminarer, laboratoriekurs og kombinert studentarbeid i grupper og individuelt. Gjennom en veksling mellom teoretiske og praktiske studier tilrettelegges det for at studentene skal utvikle evne både til å samarbeide og til å jobbe selvstendig. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 80 % deltakelse på laboratoriekurs, timeplanlagt gruppearbeid og seminarer med muntlige fremlegg. Vurdering Eksamen 15 sp For å fremstille seg til eksamen må laboratoriekurset være godkjent og kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttene for emnet Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Gradert skala A-F Begynnelsen av 4. semester Sensur Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Pensum utgjør totalt ca. 530 sider Aulton, M. E. (2007) Pharmaceutics: The Design and Manufacture of Medicines. 3rd ed. Edinburgh, Churchill Livingstone. Kap. 1, 3 (s ), 6 (s ), 7 (s ), 8 (s ), 19, 20 (s ), 21, 22 (s ), 24 (s ), 25, 28-29, 30 (s ), 31 (s ), 33-38, 40-42, sider. Kristensen, H. G. (2008) Almen Farmaci. 4. udg. København, Odontologisk Boghandel & Forlag. Kap. 11, sider. Pedersen-Bjergaard, S. & Rasmussen, K. E. (2010) Legemiddelanalyse. 2. utgave. Bergen, Fagbokforlaget. Kap. 5 (s ), 6 (s ), 11 (s ), 12 (s ), 13 ( ), 15 ( ). 70 sider. 24

25 Rang, H. P. et al. (2011) Rang and Dales's pharmacology. 7th ed. Edinburgh, Churchill Livingstone. Kap sider. Widmaier, E. P., Raff, H. & Strang, K. T. (2010) Vander s Human Physiology: the mechanisms of Body Functions. 12th ed. New York: Mc Graw Hill. Kap. 14A.1-14A.4, , 15.4 (s ). 28 sider. Labkurs, oppgaver og noe utdelt materiale regnes også som pensum (ca. 60 sider). 25

26 Emne 7 - Legemidler og legemiddelbruk I Drugs and Drug Therapy I 15 sp, 4. semester Emne 7 og 8 belyser hvordan legemidler påvirker kroppen og hvordan legemidler brukes ved ulike terapiområder. Emne 7 omfatter i hovedsak fysiologi, farmakologi og samfunnsfarmasi. I samfunnsfarmasi vektlegges helsepolitikk og hvordan legemiddelinformasjon påvirker legemiddelbruk i samfunnet. Sentrale temaer innen fysiologi og farmakologi er det perifere nervesystem, fordøyelsessystemet, respirasjonssystemet og det kardiovaskulære system. Tabellen nedenfor viser emnets fagsammensetning, angitt i studiepoeng: Fag Farmakologi Fysiologi Samfunnsfarmasi Sum Emne 7 6 studiepoeng 4 studiepoeng 5 studiepoeng 15 studiepoeng Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - har kunnskap om oppbygging og struktur til det perifere nervesystem, det endokrine system, immunsystemet, fordøyelsessystemet og respirasjonssystemet - kan gjøre rede for funksjon og regulering knyttet til organsystemene i forrige punkt - kjenner til utvalgte sykdomstilstander med hensyn til etiologi, patofysiologi, symptomatologi og risiko- og livsstilsfaktorer - kan gjøre rede for cellulære virkningsmekanismer, farmakologiske effekter og sannsynlige bivirkninger av legemiddelgrupper som brukes i behandling av sykdommer relatert til organsystemene som nevnt over - kjenner til behandlingsprinsipper for de utvalgte sykdomstilstandene - kan gjøre rede for sentrale epidemiologiske begrep og formler samt benytte disse i utregninger av legemiddelbruk - kjenner til ulike studiedesign og faktorer som påvirker assosiasjon mellom legemiddel og utfall - gjøre rede for ulike forklaringer på helse- og sykdomsbegrep og sosiale ulikheter i helse - kjenner til årsaker og følger av feilbruk av legemidler - kan gjøre rede for betydningen av balansert legemiddelinformasjon - kan gjøre rede for sykdomspanorama og legemiddelbruk i et livsløpsperspektiv - kjenner til sentral legemiddelpolitikk, lovverk og legemiddelberedskap 26

27 Ferdigheter - kan vurdere legemiddelterapi i forhold til ikke-medikamentell behandling og placebo - kan regne ut legemiddelbruk i befolkningen ved hjelp av definerte døgndoser (DDD) og andre epidemiologiske begrep - kan identifisere årsaker til lav etterlevelse og følger av dette for pasienter med ulike sykdommer og i ulike livsløp Generell kompetanse - har reflekterte holdninger til legemiddelbruk i forbindelse med de utvalgte sykdomstilstandene og til samfunnsressursene som benyttes i legemiddelbehandling Organisering og arbeidsformer Emnet ligger i første del av 4. semester. Varighet: ca. 10 uker Arbeidsformene i emnet omfatter forelesninger, veiledet og timeplanlagt gruppearbeid, ferdighetstrening i form av praktisk resepthåndtering og diskusjonsseminarer. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 80 % deltakelse i timeplanlagt og veiledet gruppearbeid, seminarer med muntlig fremlegg og praktisk resepthåndtering. Vurdering Eksamen 15 sp For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttene for emnet Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Gradert skala A-F 4. semester Sensur Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Pensum utgjør totalt ca. 630 sider Granås, A. G. & Bakken, K. (2010) Samfunnsfarmasi - legemiddelbruk og farmasøytisk profesjonsutøvelse. Bergen, Fagbokforlaget. Kap , , 8.3, , sider. Rang, H. P. et al. (2011) Rang and Dales's pharmacology. 7th ed. Edinburgh, Churchill Livingstone. Kap. 2-4, 6, 12-14, 17, 26, 27, 29, sider. 27

28 Taylor, K. & Harding, G. (2001) Pharmacy Practice. London: Taylor & Francis. Kap sider. Widmaier, E. P., Raff, H. & Strang, K. T. (2010) Vander s Human Physiology: the mechanisms of Body Functions. 12th ed. New York: Mc Graw Hill. Kap. 6, 9, 11, 13, , 17D, sider. Noe utdelt skriftlig materiale er også pensum, ca. 50 sider. 28

29 Emne 8 - Legemidler og legemiddelbruk II Drugs and Drug Therapy II 15 sp, 4. semester Emnet omfatter i hovedsak fysiologi, farmakologi og droger og naturstoffer. Følgende organer og systemer dekkes i fysiologi og farmakologi: Blodet, sirkulasjonssystemet, det sensoriske nervesystem og sentralnervesystemet. Innen droger og naturstoffer fokuseres det på bruk av ulike preparater i forhold til de nevnte organer og systemer. Tabellen nedenfor viser emnets fagsammensetning, angitt i studiepoeng: Fag Farmakologi Fysiologi Droger og naturstoffer Sum emne 8 9 studiepoeng 4 studiepoeng 2 studiepoeng 15 studiepoeng Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - har kunnskap om oppbygging og struktur til blodet, sirkulasjonssystemet, det sensoriske nervesystem og sentralnervesystemet - kan gjøre rede for funksjoner og regulering knyttet til organsystemene nevnt i forrige punkt - kjenner til utvalgte sykdomstilstander med hensyn til etiologi, patofysiologi, symptomatologi og risikofaktorer knyttet til livsstil - kan gjøre rede for cellulære virkningsmekanismer, farmakologiske effekter og sannsynlige bivirkninger av utvalgte legemiddelgrupper - kjenner til relevante natur(lege)midler og kan gjøre rede for innhold, medisinsk og folkemedisinsk bruk, effekt og bivirkninger Ferdigheter - kan vurdere legemiddelterapi i forhold til ikke-medikamentell behandling Generell kompetanse - har reflekterte holdninger til legemiddelbruk - viser en reflektert og kritisk holdning til udokumenterte påstander om virkningsmekanismene til legemidler og natur(lege)midler 29

30 Organisering og arbeidsformer Emnet ligger i siste del av 4. semester. Varighet: ca. 10 uker Arbeidsformene i emnet omfatter forelesninger, veiledet og timeplanlagt gruppearbeid, ferdighetstrening i form av praktisk resepthåndtering og diskusjonsseminarer. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 80 % deltakelse i timeplanlagt og veiledet gruppearbeid, seminarer med muntlige fremlegg og praktisk resepthåndtering. Vurdering Eksamen 15 sp For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttene for emnet Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Gradert skala A-F 4. semester Sensur Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Pensum utgjør totalt ca. 460 sider Heinrich, M. et al. (2004) Fundamentals of Pharmacognosy and Phytotherapy. Edinburgh, Churchill Livingstone. Kap sider. Rang, H. P. et al. (2011) Rang and Dales's pharmacology. 7th ed. Edinburgh, Churchill Livingstone. Kap. 15, 21-25, 28, 30-31, 36-39, 41, sider. Widmaier, E. P., Raff, H. & Strang, K. T. (2010) Vander s Human Physiology: the mechanisms of Body Functions. 12th ed. New York: Mc Graw Hill. Kap. 6C.6-6D.5, 7A.1-7B.1, 7B.2 (s ), 8, 10, 12, 14, 15.3, 16A.1-16A sider. 30

31 3. studieår Emne 9 - Anvendt farmakologi Applied Pharmacology 10 studiepoeng, 5. semester Emnet har hovedvekt på fagområdet klinisk farmakologi men omfatter også samfunnsfarmasi og kjemiske aspekter, fra legemiddelutvikling til individualisert behandling. Sentrale temaer er terapiområdene epilepsi, psykiatri og betydningen av anvendt farmakokinetikk og legemiddelmonitorering og -analyse for oppfølging av spesielle pasientgrupper. Tabellen nedenfor viser emnets fagsammensetning, angitt i studiepoeng: Fag Farmakologi Legemiddelanalyser og legemiddelutvikling Samfunnsfarmasi Sum emne 9 7 studiepoeng 2 studiepoeng 1 studiepoeng 10 studiepoeng Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - har inngående kunnskap innenfor klinisk farmakologi, med vekt på farmakogenetikk, anvendt farmakokinetikk og interaksjoner samt oppfølging av spesielle pasientgrupper - har inngående kunnskap innenfor utvalgte terapiområder som epilepsi og psykiatri - viser forståelse for farmakokinetisk og dynamisk variabilitet og hvilken betydning dette har for forskjeller i effekt og bivirkninger av legemiddelbehandling - kan gjøre rede for prinsippene for legemiddelmonitorering - kjenner til praktisk anvendelse av legemiddelanalyser - kjenner til prosessene i legemiddelutvikling, fra drug design til kliniske utprøvninger - kjenner til eksempler på modellering av legemidler basert på molekylets struktur - har bred kunnskap om legemiddelbruk og legemiddelrådgivning i et livsløpsperspektiv - kjenner til systemer for legemiddelovervåkning og spontanrapportering - har innsikt i behandling og håndtering av de vanligste akutte legemiddelforgiftninger - kan vurdere valg av hensiktsmessig legemiddel og legemiddelform basert på en helhetlig vurdering av pasienten 31

32 Ferdigheter - kan bruke ervervede kunnskaper i farmakologi for pasientrettet behandling gjennom arbeid med pasientkasuistikker - er løsningsorientert med hensyn til bruk av farmakokinetikk i behandling av pasienter og vurdering av årsaker til variabilitet i effekt/tolerabilitet for optimal behandling - kan bruke forskningsbasert fagstoff i et prosjektarbeid, formidle dette og bidra i faglige diskusjoner Generell kompetanse - kan reflektere over legemiddelrelaterte utfordringer knyttet til pasientrettet behandling - kan planlegge og gjennomføre et begrenset prosjekt i samarbeid med andre - kan reflektere over samfunnsmessige følger av økende medikalisering - kan bidra til innovasjon og entreprenørskap som tenkemåter innenfor helsefaglig arbeid Organisering og arbeidsformer Emnet ligger i første del av 5. semester. Varighet: ca. 6,5 uker. Arbeidsformene i emnet omfatter forelesninger, seminarer med studentaktive diskusjoner, praktisk laboratorieoppgave om kvalitetskontroll av legemidler og arbeid med prosjektoppgave. I forbindelse med dette emnet skal studentene delta på "Innovation Camp", som arrangeres for tredjeårsstudenter på flere av fakultetets bachelorstudier. Her skal studentene delta i tverrfaglig samarbeid med fokus på innovasjon og entrepenørskap som tenkemåter innenfor helsefaglig arbeid. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 80 % deltakelse på seminarer med muntlige fremlegg. I tillegg kreves deltakelse på "Innovation Camp" eller godkjent tilsvarende oppgave. Vurdering Eksamen 10 sp For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttene for emnet Individuell muntlig eksamen, inntil 30 min. Gradert skala A-F 5. semester Sensur Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. 32