Studieplan for reseptarutdanningen Kull Bachelorstudium i farmasi 180 studiepoeng. Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studieplan for reseptarutdanningen Kull 2002-05. Bachelorstudium i farmasi 180 studiepoeng. Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo"

Transkript

1 Reseptarutdanningen kull Studieplan for reseptarutdanningen Kull Bachelorstudium i farmasi 180 studiepoeng Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

2 Reseptarutdanningen kull Innledning Reseptarutdanningen er en yrkesrettet farmasiutdanning på høgskolenivå. Det er ikke fastsatt nasjonal rammeplan for reseptarutdanning. Reseptarutdanningen er hjemlet i Forskrift om godskriving av grad, yrkesutdanning, utdanningsprogram, fag eller emne fra institusjon under lov om universitetet og høgskoler fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet Studieplanen er vedtatt av høgskolestyret med siste justering Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i farmasi og gir autorisasjon som farmasøyt i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, 48. Studiet gir 180 studiepoeng i henhold til Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 nr. 22. Studieplanen plasserer utdanningen inn i en helse- og sosialfaglig sammenheng. Den beskriver opptakskrav, mål, innhold, organisering og arbeidsmåter, internasjonalisering, vurdering og pensumlitteratur. Arbeidsfeltet til reseptarene er primært alle typer apotek; normal-, filial-, produksjons- og sykehusapotek. Andre aktuelle arbeidssteder er legemiddelindustrien, farmasøytisk grossistvirksomhet, undervisningsinstitusjoner og offentlig forvaltning. Studieplanen inneholder 15 studiepoeng felles for helse- og sosialsektoren. Fagområdet er samfunnsfaglige emner omfatter vitenskapelige arbeidsmåter, etikk og kommunikasjon. Ved Avdeling for helsefag er de felles fagområdene samlet i en enhet som frem til 2004 ble kalt VEKS der V står for vitenskapsteori, E for etikk, K for kommunikasjon og samhandling, mens S står for stats- og kommunalkunnskap og helse- og sosialpolitikk. Emnene tilhørende S er ikke med i bioingeniørutdanningen. Fra 2004 heter er fellesenhetene samlet i Tverrfaglige moduler. Fellesinnholdet er samlet i egen plan som er siste delen av dette dokumentet. Høgskolen i Oslo fremhever i sin strategiplan at internasjonalisering skal prege den faglige virksomheten på en slik måte at flere studenter og tilsatte blir aktive deltakere i internasjonalt fag- og forskningsarbeid, i lærer- og studentutveksling, både i og utenfor Europa. Avdeling for helsefag har internasjonalisering som et av sine satsningsområder. Historikk Apotekvirksomheten er meget gammel. Det første apoteket her i landet ble opprettet for mer enn 400 år siden. Farmasifaget er naturvitenskapelig og medisinsk relatert og omfatter framstilling og håndtering av legemidler samt informasjon og rådgivning til pasienter og helsepersonell. Reseptarutdanningen er en ung utdanning i farmasihistorisk sammenheng. Bakgrunnen for opprettelsen av utdanningen var først og fremst mangel på farmasøytisk arbeidskraft i apotekene i 1950-årene. For å bedre dette forholdet, ble det i 1960 vedtatt å opprette en ny og kortere farmasiutdanning, basert på examen artium. Utdanningen var 3-årig og besto av to års læretid på apotek etterfulgt av ett års teori. Den gangen var framstilling av legemidler apotekets primæroppgave. Endringer i samfunnet og omlegging av legemiddelproduksjon fra apotek til farmasøytisk industri førte til behov for ny studieordning. Ved revisjonen i 1972 ble det fastsatt at normal studielengde skulle være 2 ½ år, inklusive ½ års praksis. Utdanningen ble drevet ved Statens reseptarhøgskole, som ved omorganiseringen av høgskolesystemet i 1994 fikk navnet Reseptarutdanningen og ble en del av Avdeling for helsefag ved Høgskolen i Oslo. I januar 2000 fikk høgskolen etter søknad tillatelse til igjen å utvide studiet til 3 år.

3 Reseptarutdanningen kull Legemiddelsituasjonen i dag De senere års utvikling viser økt bruk av legemidler i befolkningen. Etter EØS-avtalen og harmonisering med lovverket i EU-landene, har vi fått mange flere legemidler inn på det norske markedet, noe som har ført til behov for økt informasjonsaktivitet. De nye legemidlene er generelt mer sterktvirkende og ofte mer komplekst sammensatt. Det utvikles stadig nye prinsipper for måten preparatene anvendes på, og både dosering, utstyr og hjelpemidler ved legemiddelbruken er blitt mer komplekse enn tidligere. I tillegg til enkeltkunder betjener apotekene også helseinstitusjoner av forskjellig slag. Aktuell farmasøytisk service krever også i den forbindelse grundige kunnskaper om legemidler og bruken av dem. Apotekene deltar etter hvert mer i generell informasjons- og servicevirksomhet innen helseområdet. Dette innebærer en større vektlegging av informasjon og kunderådgivning innen farmasøytisk virksomhet. I de senere årene har det vært en klar tendens til at tidligere reseptpliktige legemidler blir fritatt fra reseptplikten. Det er ingen ting som tyder på at denne utviklingen skal bremse opp. Dette innebærer større farmasøytisk ansvar i forbindelse med ekspedisjon av slike legemidler. Fremdeles vil noe framstilling av legemidler foregå i apotekene, som har en generell tilvirkningstillatelse for legemidler. Små pasientgrupper, sjeldne sykdommer, kort holdbarhet på enkelte preparater og individuell dosetilpasning er blant annet årsaker til at det fortsatt er behov for tilvirkning av legemidler i apotek. Statens helsetilsyn uttalte 21. mars 1992 i forbindelse med apotekenes produksjonsplikter følgende Undervisning i preparativt arbeid ved undervisningsinstitusjonene må opprettholdes, videreutvikles og om nødvendig styrkes. Reseptarens yrkeskompetanse og arbeidsoppgaver Kunnskaper om legemidler og deres anvendelse er sentralt grunnlag for utøvelsen av reseptaryrket. Legemiddelproduksjon, legemiddeldistribusjon og legemiddelinformasjon er en viktig del av reseptarens yrkeskunnskap. Yrkeskunnskapen omfatter kunnskaper om og ferdigheter i legemiddelframstilling, kunnskaper om legemidlers virkning på kroppen samt bruk og feilbruk av legemidler. I yrkesutøvelsen integreres medisinske, farmasøytiske, kjemiske og samfunnsvitenskapelige fag. Arbeidet med ekspedisjon av legemidler og veiledning i bruken av disse forutsetter grunnleggende teorikunnskaper fra de ulike fagområdene, ferdigheter i den praktiske forvaltningen av fagkunnskapen og holdninger som bidrar til hensiktsmessig problemløsning i samarbeid med pasienter, kolleger og andre samarbeidspartnere. Utdanning som reseptar kvalifiserer til autorisasjon som farmasøyt i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, 48. Tittelen farmasøyt omfatter både reseptarer og cand.pharm. Farmasøyter som skal utføre arbeid som omfattes av Apoteklovens 4-4 (selvstendig ekspedere legemidler etter resept og rekvisisjon som etter gjeldende utleveringsbestemmelser skal være undergitt farmasøytisk kontroll) må fra 1. januar 2002 ha autorisasjon eller lisens som farmasøyt. Apotekene er en del av helsetjenesten i Norge. De er lokale fagmiljøer med kunnskap om legemidler og skal bidra til å fremme riktig legemiddelbruk. Reseptarens arbeidsoppgaver krever kontakt og samarbeid med blant annet leger, tannleger, veterinærer, hjemmebaserte tjenester og sykehus/sykehjem. Gode kommunikasjonsferdigheter er en nødvendig del av den totale yrkeskompetansen og kommer til anvendelse både i kontakten med pasient og behandler. Reseptaren har en mellomlederfunksjon på apotek og kan inneha bestyrerstilling på filialapotek. Opptakskrav Det stilles følgende krav for opptak til reseptarutdanning - Generell studiekompetanse

4 Reseptarutdanningen kull Tilleggskrav: Ett av fagene kjemi 2KJ, fysikk 2FY eller matematikk 2MX eller 2MY Mål Reseptarstudiet er en farmasøytisk utdanning som kvalifiserer til yrkestittelen reseptar og gir autorisasjon som farmasøyt. Høgskolen skal utdanne reseptarer til yrkesutøvelse innen ulike områder av legemiddelbransjen og helsevesenet. Utdanningen skal legge til rette for at studentene tilegner seg de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendige for å inneha ekspedisjonsrett på norske apotek. Den skal legge til rette for at studentene kan utvikle seg til ansvarsbevisste og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte til å dekke sine funksjoner innen sitt arbeidsfelt, og samtidig legge grunnlag for livslang læring. Høgskolen skal - legge til rette for at studentene aktivt deltar i utformingen av studiet - legge til rette for studentaktive læringsformer der studentene tar ansvar for egen læring - være i dialog med og samarbeide med praksisfeltet - være nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert og framtidsrettet - drive forskning og utviklingsarbeid knyttet til fag, undervisning og yrkesutøvelse Etter endt utdanning skal studenten - ha kunnskaper om legemidlers framstilling, sammensetning, virkning og bruk og legemidlers plass i behandling av sykdom - selvstendig kunne ekspedere legemidler etter resept og rekvisisjon - selvstendig kunne framstille legemidler på apotek - kunne gi veiledning og informasjon som bidrar til forsvarlig og medisinsk riktig legemiddelbruk - kunne gi veiledning og informasjon i forbindelse med forebyggende helsearbeid - kunne møte den enkelte pasient og kunde med respekt og toleranse og ut fra den enkeltes behov - ha innsikt i etiske og samfunnsmessige spørsmål i forbindelse med bruk og misbruk av legemidler - ha forståelse for nødvendigheten av kvalitetssikring av prosedyrer og produkter - kunne foreta kritiske vurderinger og selvstendige beslutninger i sitt arbeid - kunne samarbeide med pasienter, kolleger og annet helsepersonell - kunne vedlikeholde og videreutvikle egen yrkeskunnskap I tillegg har høgskolen som mål at studentene etter endt utdanning skal - ha kunnskaper om og erfaringer med å arbeide som helsearbeider i et flerkulturelt samfunn - kunne samarbeide og ha kunnskap om andre yrkesgrupper i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv Innhold I reseptarens kunnskapsområde inngår emner fra mange forskjellige fagområder. Innholdet i studiet er inndelt i fire hovedemner/fagområder. Hvert hovedemne består av flere fag- og emneområder.

5 Reseptarutdanningen kull Oversikt over hoved- og delemner i studiet Emner Studiepoeng 1. Kjemiske emner 33 1A Generell og organisk kjemi 15 1B Biokjemi 6 1C Legemiddelkjemi Medisinske emner 36 2A Mikrobiologi 6 2B Fysiologi 12 2C Farmakologi Farmasøytiske emner 75 3A Galenisk farmasi I 18 3B Galenisk farmasi II 12 3C Droger og naturstoffer 6 3D Praktisk apotekfarmasi Samfunnsfaglige emner 21 4A Etikk* 6 4B Vitenskapsteori og forskningsmetode* 3 4C Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning* 6 4 D Samfunnsfarmasi 6 5. Fordypningsoppgave** 15 *) Emner merket med stjerne er samlet i felles innholdsdel, VEKS. **) Fordypningsoppgaven har selvvalgt temaer. Alle hovedemner kan inngå. I studieopplegget inngår 24 uker (36 studiepoeng) praksisstudier. Hovedemner i studiet Kunnskap fra "Kjemiske emner" danner grunnlaget for blant annet å kunne forstå metoder for utvikling av legemidler, legemidlers fysikalske og kjemiske egenskaper, metoder for å fremstille forskjellige legemiddelformer og for å kunne vurdere legemidlers holdbarhet. Dessuten gir de grunnlag for å forstå legemidlers virkningsmekanisme og omsetning i organismen. Kunnskap fra "Medisinske emner" er nødvendig for å forstå kroppens normale oppbygging og funksjoner og sykelige tilstander og prosesser. Basalfagene gir grunnlag for farmakologifaget som omfatter legemidlenes effekter på organismen og klinisk bruk av legemidler, variasjon i legemiddelvirkning og legemidlers interaktive effekter. Kunnskap i mikrobiologi gir grunnlag for å forstå framstillingsmetoder for sterile legemidler samt bruk og misbruk av antibakterielle midler. "Farmasøytiske emner" gir forståelse for sammensetning og framstilling av legemiddelformer samt deres egenskaper og anvendelse, legemiddelformenes betydning for den kliniske effekten og legemidlenes holdbarhet. Emnene gir forståelse for farmasøytisk ansvar i forbindelse med håndtering og ekspedering av legemidler og ferdigheter i reseptbehandling og informasjon/ veiledning om legemidler og bruken av dem. Kunnskaper i "Drogelære" gir forståelse for opparbeiding, holdbarhet og bruk av plantemateriale i tradisjonell medisin og naturmedisin. "Samfunnsfaglige emner skal bidra til utvikling av det verdigrunnlag man som helsearbeider tenker og handler ut fra. Det innebærer blant annet å kunne se sitt eget fag i en større sammenheng. Reseptarutdanningen er i hovedsak forankret i den naturvitenskapelige tradisjon. Samtidig skal yrkesutøveren forholde seg til kunder/pasienter og helsepersonell om legemidler i forhold til produksjon, reseptekspedisjon, rådgivning og informasjon om legemidler og bruken av dem. Rollen som helsearbeider krever kunnskap om legemidler og forståelse av menneskelig handling i forhold til legemiddelbruk og av mennesket i samfunnet. Dette innebærer kunnskap om det

6 Reseptarutdanningen kull samfunnet vi lever i, om helsevesenet og de lovfestede rammer yrkesutøvelsen praktiseres innenfor. Kommunikasjon og samhandling med medarbeidere, kunder/pasienter og annet helsepersonell står sentralt i yrket. Reseptaren står også overfor etiske dilemmaer i sin yrkesutøvelse. Kunnskap om kvalitetssikringsarbeid er en helt nødvendig del av yrkesutøvelsen. Innhold i de enkelte delemner/fag Kjemiske emner 33 studiepoeng Delemne 1A Generell og organisk kjemi - 15 studiepoeng Gjennom arbeidet med faget generell kjemi skal studentene tilegne seg grunnleggende, generelle kjemiske teorier og prinsipper for å sikre tilstrekkelig grunnlag for studiet i senere fag der kjemisk forståelse er en forutsetning. I organisk kjemi skal studentene tilegne seg grunnleggende kunnskap om organisk-kjemiske strukturer og reaksjonslære. De skal tilegne seg et grunnlag for senere emner hvor legemidlers kjemiske strukturer og reaktivitet, samt kjemiske prosesser i levende organismer, settes i fokus. Sentrale temaer - atomoppbygging og det periodiske system - støkiometri, kjemisk bindingslære - aggregattilstander, løsninger, konsentrasjonsmål - termokjemi, reaksjonskinetikk, kjemiske likevekter - syrer, baser, buffere, Reaksjonshastighet - kompleks- og reduksjon/oksidasjons - reaksjoner - grunnleggende termodynamiske prinsipper - uorganiske stoffer som benyttes i legemiddelsammenheng - arbeidsmiljøforhold ved omgang med kjemikalier - grunnleggende laboratorieteknikk - vandige løsningers kjemi og reaksjonslære - funksjonelle grupper som inngår i stoffer med spesiell betydning i medisin og farmasi - sammenheng mellom kjemisk struktur og reaksjonsevne - matematikk relatert til farmasøytiske emner Delemne 1B Biokjemi - 6 studiepoeng I delemnet skal studentene tilegne seg forståelse for de grunnleggende biologisk/biokjemiske prinsipper. Dette er grunnlaget for senere forståelse av legemidlers omsetning i organismen. Det legges vekt på human biologi/biokjemi. Sentrale temaer - biokjemiske molekyler karbohydrater, lipider, proteiner, nukleinsyrer - cellestoffskifte, biokjemisk energi, biologisk oksydasjon - ensymer og hormoner - nukleinsyrer: replikasjon, proteinsyntese - metabolisme Delemne 1C Legemiddelkjemi - 15 studiepoeng Delemnet fokuserer på viktige legemidlers kjemiske forhold, samt sammenhengen mellom legemidlets kjemiske struktur og dets farmakodynamiske og farmakokinetiske egenskaper. Forholdet mellom kjemisk struktur og stoffenes virkning på organismen inngår for de legemiddelgruppene der dette er klarlagt. Det legges stor vekt på legemidlenes reaksjonsevne og liten vekt på deres syntese.

7 Reseptarutdanningen kull Studentene skal kunne - beskrive organiske stoffers struktur, reaksjonsmåte og reaksjonsmekanismer i levende organismer - beskrive grunnleggende kjemiske og fysikalske prinsipper om legemidler som for eksempel løselighet, sure/basiske egenskaper, tiltrekning til target, lipofilisitet, hydrofilisitet - gjøre rede for sammenheng mellom kjemisk struktur og biologisk effekt - forklare legemidlenes interaksjon med reseptorer, enzymer, nukleinsyrer, karbohydrater og lipider - beskrive sentrale legemiddelgrupper ut fra kjemisk struktur og farmakologisk effekt Sentrale temaer - legemidler som påvirker nervesystemet - hormoner - smertestillende midler - legemidler mot allergier - blodtrykksenkende legemidler - legemidler som brukes i kreftbehandling Medisinske emner 36 studiepoeng Delemne 2A Mikrobiologi - 6 studiepoeng Delemnet omfatter sentrale aspekter av mikrobiologien med relevans for farmasi og medisin. Studentene skal kunne - beskrive de hovedgruppene av mikrober som omfattes av farmasøytisk mikrobiologi: bakterier, sopp, protozoer og virus - gjøre rede for problemer forårsaket av mikrober i produksjonen og bruk av legemidler og hvordan disse kan unngås - gjøre rede for infeksjoner forårsaket av mikrober og behandling av disse - utføre mikrobiologiske analyser med relevans for produksjon, kvalitetssikring og godkjenning av legemidler, slik de er spesifisert i den europeiske farmakopeen Sentrale temaer - bakterier, sopp, protozoer og virus - mikrobiologisk klassifikasjon, diagnostikk, identifisering og navnsetting - antimikrobiell kjemoterapi og infeksjonskontroll: antibiotika, enzymhemmere, desinfeksjonsmidler, konserveringsmidler og antiseptiske midler - immunologi og norsk vaksinasjonsprogram - bioteknologi og genteknologi i produksjonen av nåværende og framtidige legemidler Delemne 2B Fysiologi - 12 studiepoeng Studentene skal tilegne seg forståelse for fysiologiske prosesser og ulike organers funksjoner. Studentene skal skaffe seg en fysiologisk/anatomisk basis, som det senere studieopplegget i farmakologi kan bygge på. Anatomi er viktig som bidrag til forståelse av fysiologien.

8 Reseptarutdanningen kull Sentrale temaer Det legges vekt på emner som omhandler organsystemer/funksjoner som kan rammes av sykdom der medikamentell behandling er aktuell, som - cellebiologi - nervesystemet - sirkulasjonen - fordøyelsen - urinveissysemet - respirasjonen - huden - øyet Delemne 2C Farmakologi - 18 studiepoeng Delemnet farmakologi er læren om legemidler og omfatter både basal og klinisk farmakologi. Farmakodynamikk, farmakokinetikk og farmakoterapi er sentrale fagområder. Farmakodynamikk defineres som hvordan legemidler virker på kroppen, farmakokinetikk beskriver hva kroppen gjør med legemidlet og farmakoterapi er hvordan legemidler brukes for å behandle sykdommer. Studentene skal kunne - beskrive hvordan legemidler virker på kroppen - redegjøre for prinsippene vedrørende legemiddelterapi for store sykdomsgrupper - foreslå hensiktsmessige doseringsregimer ut ifra legemidlenes farmakokinetikk - redegjøre for farmakokinetiske og farmakodynamiske egenskaper for viktige legemiddelgrupper - vurdere hensiktsmessighet ved polyfarmasi (samtidig bruk av flere legemidler) - vurdere interaksjonsrisiko ved polyfarmasi (risiko for at virkningen av et legemiddel blir økt eller redusert når det gis sammen med ett eller flere andre legemidler) - identifisere mulige bivirkninger av legemidler Sentrale temaer - farmakodynamikk - angrepspunkter for legemidler - agonist/antagonist - doserespons - potens - affinitet - toleranse - farmakokinetikk - absorpsjon - distribusjon (fordeling) - eliminasjon (hvordan legemidler forlater kroppen) - 1.ordens/0.ordens kinetikk - farmakoterapi ved ulike sykdomsgrupper - sykdommer i hjerte og kretsløp - hudsykdommer - hormon- og stoffskiftesykdommer - nevrologiske og psykiske lidelser - infeksjoner - smerter - reumatisme - astma og allergi - kreft

9 Reseptarutdanningen kull Farmasøytiske emner 75 studiepoeng Delemne 3A Galenisk farmasi I - 18 studiepoeng Arbeidet med delemnet skal gi studentene grunnleggende kunnskaper i galenisk farmasi. Studentene skal tilegne seg grunnleggende teoretiske kunnskaper og nødvendige praktiske ferdigheter for å kunne fremstille legemidler i apotek. Studentene skal forstå og praktisere kravene til kontroll, sikkerhet og hygiene ved legemiddelfremstilling. Det legges vekt på praktisk øvelse i og forståelse for framstilling av ulike legemiddelformer etter resept. Sentrale temaer - grunnleggende framstillingsprinsipper og arbeidsoperasjoner - krav og retningslinjer for framstilling av legemidler - legemiddelformer som framstilles på apotek til den enkelte kunde - bruk av oppslagsverk og annen litteratur - regler for merking - framstilling av preparater til den enkelte kunde og for lagerhold i apotek Delemne 3B Galenisk farmasi II - 12 studiepoeng Galenisk farmasi II bygger på Galenisk farmasi 1. Det legges spesielt vekt på formuleringsprinsipper benyttet i spesialpreparater, biofarmasi, holdbarhet og produktkontroll. Studentene skal kunne - vise kunnskaper om legemiddelformer og deres sammensetning, fremstilling, kvalitetskontroll, holdbarhet og teknologiske samt biofarmasøytiske egenskaper - vise innsikt i sammenhengen mellom legemidlets sammensetning, fremstilling og biologisk tilgjengelighet (biofarmasi) - forklare, begrunne og/eller vurdere formuleringsprinsipper benyttet i spesialpreparater ut fra deklarasjon etc., samt vurdere preparatets egenskaper - vise kjennskap til prinsipper for produksjon av tabletter, total parenteral ernæring (TPN), cytostatika og smertepumpe - vise innsikt i krav til legemiddelformer og farmasøytisk-tekniske metoder og vise kjenneskap til kjemiske analysemetoder for produktkontroll av legemidler Sentrale temaer - legemiddelformer - biofarmasi - formuleringsprinsipper - hjelpestoffer - ph og tonisitet - kinetikk, holdbarhet og oppbevaring - fremstillingsmetoder - emballasje - kontroll og krav til legemiddelformer - diverse undersøkelser av preparater med bruk av forskjellige typer analysemetoder og - utstyr. Delemne 3C Droger og naturstoffer - 6 studiepoeng Droger er plante- eller dyremateriale anvendt i medisinsk hensikt. Faget omfatter også viktige legemidler med opprinnelse fra naturen samt godkjente naturlegemidler.

10 Reseptarutdanningen kull Studentene skal kunne - redegjøre for viktige legemidler med opprinnelse fra naturen med vekt på opprinnelsesplante, plantedel med høyest forekomst og folkemedisinsk bruk - redegjøre for farmakologiske virkninger, bivirkninger og forsiktighetsregler - redegjøre for preparater på markedet inklusiv godkjente naturlegemidler og medisinsk bruk av disse - gjenkjenne kjemiske strukturer til viktige virkestoffer og strukturen til kjemiske klasser av naturstoffer med medisinsk betydning - beskrive faktorer som påvirker kvaliteten av droger og innsamlet plantemateriale - skrive en naturvitenskapelig prosjektoppgave basert på litteratur funnet ved søk i databaser, Internett og oppslagsverk - skrive en naturvitenskapelig prosjektoppgave Sentrale temaer - opparbeiding og kvalitet av droger - kjemiske grupper i planter som har medisinsk betydning - viktige drogers innholdsstoffer, virkning og anvendelse Delemne 3D Praktisk apotekfarmasi - 39 studiepoeng I praktisk apotekfarmasi skal studentene tilegne seg farmasøytisk kunnskap som er spesifikk for det arbeidet som utføres i apotek. Delemnet rommer bransje- og varekunnskap samtidig som det skal legge grunnlag for at studentene utvikler ferdigheter og holdninger til den fremtidige yrkesrollen. Faget omfatter både teoretisk og praktisk undervisning på høyskolen, samt praksisperioder i apotek. Studentene skal kunne - selvstendig ekspedere legemidler etter resept og rekvisisjon - gi veiledning og informasjon som bidrar til forsvarlig og medisinsk riktig legemiddelbruk Sentrale temaer - anvendelse av lover og forskrifter som er retningsgivende for rekvirering og utlevering av legemidler og andre varegrupper fra apotek - kvalitetssikring av legemiddelekspedisjonen - resept og rekvisisjonsbehandling inkludert bruk av dataverktøy - vurdering og planlegging av kundeveiledning og legemiddelinformasjon - kommunikasjon med ulike pasientgrupper - legemiddelleveranse til institusjoner og hjemmebaserte tjenester - bruk av oppslagslitteratur Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner Delemne 4A Etikk Delemne 4B Vitenskapsteori og forskningsmetoder Delemne 4C Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 6 studiepoeng 3 studiepoeng 6 studiepoeng For læringsmål og sentrale temaer i delemne 4A, B og C, se plan for VEKS i siste delen av dette dokumentet.

11 Reseptarutdanningen kull Delemne 4D Samfunnsfarmasi - 6 studiepoeng I faget samfunnsfarmasi betraktes apoteket og den farmasøytiske yrkesutøvelse i lys av politiske, økonomiske og sosiale føringer, og legemiddelbruk og legemiddelbrukeren analyseres både i et individuelt og i et sosialt perspektiv. Studentene skal kunne - beskrive ulike helse- og sykdomsforståelser i et sosiologisk perspektiv, inkludert kunnskap om sykerollebegrepet og teorier om sykdomsatferd og sykdomsmestring - gjøre rede for faktorer som styrer legemiddelbruk og -misbruk, samt vise kjennskap til legemiddelpolitikk og helselovgivning (lovkunnskap) - kritisk vurdere egen yrkesutøvelse med tanke på de krav farmasøyter møter når det gjelder informasjon, kommunikasjon og etisk refleksjon Sentrale temaer - sykdomsforståelser og helsebegreper - profesjon, kompetanse, yrkesrolle - legemiddelmarked og helsepolitikk - kundemøtet kunnskap, omsorg, informasjon og kommunikasjon. inkl. et makt- /avmaktperspektiv - lovkunnskap apoteklovgivning og helselovene - etikk, respekt og empati i apotek - legemiddelbruk og misbruksproblematikk - alternativ medisin Fordypningsoppgaven - 15 studiepoeng Studiepoengene til fordypningsoppgaven kan hentes fra alle hovedemner. Studentene skal kunne - begrunne og gjennomføre et faglig fordypningsarbeid på en planmessig og systematisk måte og i tråd med retningslinjer for skriftlig arbeid - fordype seg i et selvvalgt tema som er relevant for bachelorutdanning i farmasi Temaer Studentene kan velge fordypning innenfor delemnene legemiddelkjemi, galenisk farmasi, farmakologi og samfunnsfarmasi. Organisering og arbeidsmåter Reseptarstudiet er et treårig heltidsstudium og omfatter 180 studiepoeng. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng og er inndelt i høst- og vårsemester. 3 studiepoeng tilsvarer 2 ukers heltidsarbeid for studenten og inkluderer både organisert studieopplegg og selvstudier. Studiet er bygget opp av delemner etter tradisjonell fagdisiplininndeling. For at studentene skal forstå sammenhengen og se helheten i studiet og yrkeskunnskapen, vil det bli lagt stor vekt på integrering av flere av fagene underveis i det enkelte semester. Av samme grunn er flere av delemnene fordelt over flere semestre. Studiet omfatter både praktisk og teoretisk undervisning på høgskolen og ekstern praksis på apotek. Eksterne praksisstudier er lagt til apotek rundt om i landet og foregår etter retningslinjer fra utdanningen.

12 Reseptarutdanningen kull Eksterne praksisstudier I en yrkesrettet utdanning er det viktig å komme tidlig ut i praksis for å bli kjent med sitt fremtidige yrke. Yrket læres best ved en vekselvirkning mellom studier på høgskolen og ekstern praksis. Praksisperiodene er derfor delt. For at teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter skal integreres i yrkesutøvelse, kreves det at læringen finner sted på relevante arbeidssteder der studenten går inn i reelle yrkessituasjoner på en deltakende måte. Praksisstudiet er planlagt og målrettet, samtidig som studentenes læring også må knyttes til det situasjonsbestemte i praksis. I praksis skal studenten gis muligheter til å anvende teoretiske kunnskaper, innarbeide ferdigheter og utvikle yrkesetiske holdninger. Praksis skal gi innføring og trening i yrkesrelevante oppgaver i apotek, og skal gradvis gi studenten mulighet til å bli delaktig i de oppgaver og det ansvar som yrkesrollen krever. Dette betyr også at studenten opparbeider et grunnlag for farmasøytisk vurdering ved å planlegge, utføre og kritisk vurdere eget arbeid. Reseptarstudentenes praksissteder er apotek i hele landet, både normalapotek og sykehusapotek, og som er godkjent av utdanningen. Praksistidens lengde utgjør totalt 24 uker og omfatter 36 studiepoeng. Studiepoengene hentes fra delemnene Praktisk apotekfarmasi og VEKS. Praksistiden er delt i en kort periode i forbindelse med VEKS i 1. semester og 2 lengre perioder i 3. og 6. semester. Studenten har fast veileder. Veilederens oppgave er å ta ansvar for tilrettelegging av studieopplegget på apoteket og være kontaktperson på apoteket overfor utdanningen. Utdanningen holder løpende kontakt med utdanningsapotekene, og det holdes samlinger for veiledere og studenter i tilknytning til praksisperiodene. E-post og diskusjonsgrupper på nettet vil bli benyttet for kommunikasjon i studentgrupper og mellom utdanning og studenter. Arbeidsmåter Arbeidsmåtene som benyttes gjennom studiet, avhenger av mål, innhold, studentforutsetninger, vurderingsordninger og andre rammefaktorer. De velges slik at kunnskap, ferdigheter og holdninger integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Utdanningen legger vekt på å legge til rette for varierte arbeidsmåter med veksling mellom teoretiske og praktiske studier. Det legges vekt på oppfølging av den enkelte student gjennom veiledning underveis og gjennom tilbakemelding på innleverte rapporter og oppgaver. Studentene får også tilbakemeldinger fra medstudenter på enkelte arbeider. Studiet stiller store krav til studentenes egenaktivitet og til at studentene bruker tid på selvstudier. Det forutsettes at studentene arbeider med studiene i full arbeidsuke. Egenaktivitet innebærer blant annet at studentene arbeider sammen i studentorganiserte kollokvier med oppgaver, problemløsning og ferdighetstrening. Flere arbeidsformene bygger på at studentene arbeider sammen slik de får trening i samarbeid og samspill med andre. Det er også sentralt at studentene oppøver ferdigheter i å formulere seg, lærer å gi uttrykk for egne meninger og reflekterer over egne vurderinger, holdninger og handlinger. Studentene kan få i oppdrag å planlegge og gjennomføre et undervisningsopplegg innenfor et faglig, relevant tema for medstudenter og lærer(e). Mange av læringsaktivitetene ved utdanningen er knyttet til det å løse problemer. Det betyr at studentene arbeider med relevante problemstillinger og eksempler som krever aktiv deltakelse, selvstyring og samarbeid om læringen. I enkelte deler av studiet vil PBL-metoden (problembasert læring) benyttes.

13 Reseptarutdanningen kull Studentene skal utvikle et kritisk og gjennomtenkt forhold til kunnskapen de møter i studiet og legge grunnlag for livslang læring i et yrke som er i kontinuerlig utvikling samtidig som studentene utvikler evne både til å samarbeide og til å jobbe selvstendig samt utvikler evne til å ta ansvar. Dette skal være med å gi grunnlag for å kunne samarbeide, kommunisere og påvirke muligheter i yrkeslivet. Gjennom hele studiet arbeider studentene med skriftlige oppgaver individuelt og/eller i gruppe. I fag som omfatter laboratoriekurs har de skriftlige arbeidene form som laboratorierapporter. Det legges også vekt på muntlig formidling ved at studentene presenterer oppgaver for hverandre. Studentene skal ha innflytelse på og føle ansvar for studiets faglig-pedagogiske utvikling. Dette forutsetter aktiv deltagelse gjennom studieforløpet, med evaluering både av studiets faglige innhold og pedagogiske opplegg. Utdanningen vil legge til rette for og understøtte læring ved følgende undervisnings- og arbeidsformer: Forelesninger Forelesninger benyttes for å introdusere og gi oversikt innenfor et tema, for å reise problemstillinger og for å gjennomgå vanskelig tilgjengelig fagstoff. Ferdighetstrening Ferdigheter kan betegnes som personlig og praktisk kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egenerfaring. Ferdighetstrening benyttes blant annet i forhold til legemiddelfremstilling, reseptbehandling og kundekommunikasjon. I flere fag som kjemifag og praktiske farmasifag gjennomføres laboratoriekurs med øvelser og skriftlige rapporter som skal belyse teori og gi studentene mulighet til å tilegne seg praktiske ferdigheter. Ofte er øvingssituasjonene direkte knyttet til yrkesutøvelsen. Gruppearbeid Gruppearbeid er en arbeidsmåte som brukes innenfor de fleste fagene. Arbeid med oppgaver og problemstillinger i fellesskap med andre studenter har betydning både for å tilegne seg, bearbeide og utdype fagstoff. Gruppearbeid gir trening i samarbeid og samspill med andre, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. Kollokvier Hensikten med kollokvier er å bearbeide emner og tilrettelegge for faglig diskusjon i studentgruppen og mellom student og lærer. Studentene skal få mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering, oppfordres til å gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne handlinger og holdninger. Dette kan være med å gi grunnlag for å kunne samarbeide, kommunisere og påvirke muligheter i arbeidslivet. Skriftlig formidling og muntlig presentasjon Gjennom hele studiet arbeider studentene med skriftlige oppgaver individuelt og /eller i gruppe. Loggskriving brukes som redskap til å gi studenten trening i å skille mellom beskrivelsen av et hendelsesforløp, opplevelsen av denne og tolkning av situasjonen. Loggskriving er spesielt viktig i praksistiden på apotek. Det legges også vekt på muntlig formidling. Rollespill brukes til å skape virkelighetstro situasjoner som kan gi mulighet for faglig og personlig utvikling ved innlevelse i aktuelle situasjoner. Prosjektoppgaver/fordypningsoppgave Gjennom prosjektoppgaver og fordypningsoppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid enten individuelt eller i samarbeid med andre. Gjennom arbeidet skal studentene lære seg teori og få ferdigheter i kildebruk, analyse, skriftlig formulering,

14 Reseptarutdanningen kull diskusjon og muntlig formidling. Prosjekter gir erfaring med noen av de utfordringer som ligger i vitenskapelig arbeidsmåte. En hovedhensikt er å utvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne. Arbeidet vil foregå både på apotek i praksistiden og på høgskolen. Ekskursjoner Det arrangeres ekskursjoner blant annet til apotek, norske farmasøytiske bedrifter og grossistfirmaer, samt til Botanisk hage og Farmasihistorisk museum. Dersom studentene kan skaffe økonomiske midler, arrangeres det studietur til utlandet med faglige ekskursjoner til apotek og farmasøytiske bedrifter. Internasjonalisering Reseptarutdanningen arbeider aktivt med å kunne tilby sine studenter å ta deler av sin Bachelorgrad ved en institusjon i utlandet. Vurdering Vurderingsordningene skal gi studenten jevnlig vurdering underveis i studiet for å gi tilbakemelding om utbyttet av læringsprosessen. De skal være overensstemmende med læringsmålene og de arbeidsformer som benyttes. Utdanningen får gjennom vurderingene informasjon om studieprogresjonen og studentenes prestasjoner. Offentlighet og brukere er sikret at studenten har tilegnet seg de kvalifikasjoner studieplanen beskriver som nødvendige for yrkespraksis. Reseptarutdanningens vurderingsformer er valgt ut fra mål og faginnhold. Vurderingsordningene skal - sikre at studentene har tilegnet seg de nødvendige kvalifikasjoner for yrkesutøvelse og gi grunnlag for ekspedisjonsrett for legemidler - vise studentene gjennom studiet om de holder et tilfredsstillende faglig nivå og stimulere til best mulig læring videre i studiet - bidra til at studentene deltar aktivt i vurdering av egen og medstudenters læringsprosess og studiesituasjon og gjennom det oppøve sin vurderingsevne Det skilles mellom to hovedtyper vurdering. Vurdering i løpet av læringsprosessen og vurdering ved avslutningen av fag/emner og praksisperioder. Vurdering underveis i studiet skjer gjennom fremmøtepliktig undervisning og gjennom bestått laboratoriekurs som er studiekrav. På laboratoriekurs blir både praktiske ferdigheter og skriftlig rapportering vurdert. Muntlig fremlegg kan i enkelte deler erstatte skriftlig arbeid. Avsluttende vurdering skjer ved vurdering av ekstern praksis og ved eksamen. Fremmøtepliktig studiedeltakelse Visse deler av studieopplegget har frammøteplikt og følger Avdeling for helsefags fellesbestemmelser om 80 % fremmøteplikt. Ekstern praksis er unntatt fellesbestemmelsene og har frammøteplikt på 90 %. Følgende deler av studiet har obligatorisk fremmøte - Laboratoriekurs og annen ferdighetstrening Hvert av laboratoriekursene med tilhørende praktisk og skriftlig arbeid må være godkjent for å fremstille seg til eksamen i faget, jfr. Vurdering. Dette gjelder for laboratoriekursene i følgende fag: generell og organisk kjemi, praktisk apotekfarmasi, galenisk farmasi I, biokjemi, mikrobiologi, sterilproduksjon samt galenisk farmasi II - Gruppearbeid i de fag/emner som er lagt opp etter PBL-metoden

15 Reseptarutdanningen kull Obligatoriske gruppeoppgaver i samfunnsfarmasi - Prosjektarbeid med - Praksis Praksis Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt fremmøteplikten og har oppfylt kriteriene som er fastsatt i praksisprogrammet for den aktuelle praksisperioden. Eksamen For å kunne framstille seg til eksamen i et emne må alle studiekrav og krav til fremmøtepliktig deltakelse i vedkommende eksamensfag være bestått/godkjent. I. studieår Studiekrav i VEKS 1 se siste del av dokumentet. Generell og organisk kjemi 15 sp Eksamensform Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Vurderingsuttrykk Bokstavskala A-F Tidspunkt 1. semester Ekstern sensor vurderer alle kandidater. Fysiologi - 12 sp Eksamensform Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Vurderingsuttrykk Bokstavskala A-F Tidspunkt 2. semester Ekstern sensor vurderer alle kandidater. For å påbegynne 4. semester må 1.studieår være fullført. 2. studieår For å påbegynne ekstern praksis i 3. semester må praktisk eksamen i galenisk farmasi I være bestått. Galenisk farmasi I - 18 sp Eksamensform Eksamen består av 2 deler: Individuell skriftlig (8 sp) og individuell praktisk del (10 sp), henholdsvis 4 og 6 timer. Vurderingsuttrykk Skriftlig del: Bokstavskala A-F Praktisk del: Bestått/ikke-bestått Tidspunkt 3. semester Ekstern sensor vurderer alle kandidater. Mikrobiologi og biokjemi - 12 sp Eksamensform Individuell muntlig eksamen med utgangspunkt i mappe Vurderingsuttrykk Bokstavskala A-F Tidspunkt 3. semester Ekstern sensor vurderer 50 % av kandidatene. Eksamen i VEKS II se siste del av dokumentet. Legemiddelkjemi - 12 sp Eksamensform Vurderingsuttrykk Tidspunkt Individuell skriftlig eksamen, 5 timer Bokstavskala A-F 4. semester

16 Reseptarutdanningen kull Ekstern sensor vurderer alle kandidater. Droger og naturstoffer 6 sp Eksamensform Mappeeksamen Vurderingsuttrykk Bestått/ikke-bestått Tidspunkt 4. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av vurderingskriterier. For å påbegynne 3.studieår må 2.studieår være fullført. 3. studieår Galenisk farmasi II - 12 sp Eksamensform Individuell skriftlig eksamen, 5 timer Vurderingsuttrykk Bokstavskala A-F Tidspunkt 5. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier samt vurderer 25 % av kandidatene. FarmakologI - 18 sp Eksamensform Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Vurderingsuttrykk Bokstavskala A-F Tidspunkt 5. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier samt vurderer 25 % av kandidatene. Samfunnsfarmasi - 6 sp Eksamensform Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Vurderingsuttrykk Bokstavskala A-F Tidspunkt 6.semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier samt vurderer 25 % av kandidatene. For å fremstille seg til eksamen i praktisk apotekfarmasi må praksis og alle eksamener med unntak av samfunnsfarmasi være bestått. Praktisk apotekfarmasi - 39 sp Eksamensform Eksamen består av 2 deler: Individuell skriftlig eksamen 3 timer (20 sp) Individuell praktisk eksamen 2 timer (19 sp) Vurderingsuttrykk Bestått/ikke-bestått på begge delene. Tidspunkt: 6. semester Ekstern sensor vurderer alle kandidater. Fordypningsoppgave - 15 sp Eksamensform: Skriftlig eksamen i gruppe med muntlig framlegging Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Tidspunkt: 6. semester Ekstern sensor vurderer alle kandidater. Pensum

17 Reseptarutdanningen kull Pensumomfanget varierer etter fagets art fra 60 til 70 sider pr. studiepoeng, totalt ca sider. I tillegg kommer selvvalgt litteratur i forbindelse med prosjektoppgaver og andre oppgaver Endringer og suppleringer av pensumlitteraturen vil bli oppgitt ved semesterstart. Opplysninger og spesifisert pensumliste fremgår av undervisningsplaner. Pensumlitteratur til VEKS fremgår av egen fagplan. KJEMISKE EMNER Generell kjemi Brady, James E. (2000) Generell kjemi - grunnlag og prinsipper. Trondheim, Tapir. Laboratoriekurs i Generell kjemi - Øvelseshefte. Reseptarutdanningen. Laboratorieteknikk. Reseptarutdanningen Pedersen, Bjørn Generell kjemi. Studiehåndbok for det første kjemiemnet på universitet og høgskole. Skolelaboratoriet-kjemi, Universitet i Oslo Pedersen, Bjørn KjemiData. Skolelaboratoriet-kjemi, Universitetet i Oslo. Organisk kjemi Hart, H., Hart D.J. & Craine, L.E. (2002) Organic Chemistry - A Short Course. 11.ed. Boston, Houghton Mifflin Co. Anbefalt tilleggslitteratur Hart, Harold: Organic Chemistry - A Short Course - Study guide and solutions book. Houghton Mifflin Co. Biokjemi Hauge, J.G., Aakvaag, R.K. & Christensen T.B. (2001) Biokjemi - en grunnbok. 4. utg. Oslo, Universitetsforlaget. Biokjemi - kompendium. Reseptarutdanningen. Legemiddelkjemi Patrick, G.L. (2001) An Introduction to Medical Chemistry. 2.ed. Oxford, Oxford University Press. MEDISINSKE EMNER Mikrobiologi Josephson, J.O & Schøyen, R. (2002) Mikroorganismer og sykdom. Oslo, Ad Notam Gyldendal. Kompendium i mikrobiologi (Reseptarutdanningen) Madigan, M.T., Brock, T.D., Martinko, J.M. & Parker, J. (2000) Brock Biology of Microorgnaisms. 9. ed. Upper Saddle River, Prentice Hall Int. Fysiologi Haug.O., Sand,E. & Sjaastad, Ø.V. (2001) Menneskets fysiologi. Oslo, Universitetsforlaget.

18 Reseptarutdanningen kull Farmakologi Rang, H.P., Dale, M.M., Ritter, J.M. & Moore, P.K. (2003) Pharmacology 5 th ed. Edinburgh, Churchill Livingstone. FARMASØYTISKE EMNER Galenisk farmasi I Kristensen, H. G. (2000) Almen Farmaci. 3.udg. København, Danmarks Farmaceutiske Højskole. "Norske legemiddelstandarder" (NLS), siste utgave. Oslo, Universitetsforlaget. Galenisk farmasi II Aulton, M.E ed. (2002) Pharmaceutics - The science of dosage form design. Edinburgh, Churchill Livingstone. Kristensen, H.G. (2000) Almen Farmaci. 3. udg. København, Danmarks Farmaceutiske Højskole.. Droger og naturstoffer Artikkelsamling - Reseptarutdanningen SAMFUNNSFAGLIGE EMNER Samfunnsfarmasi Dalland, Olav (1997) Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo, Universitetsforlaget. Kompendium i samfunnsfarmasi (Reseptarutdanningen) Launsø, L. & Westh Sørensen, E. ed. (1997) Lægemidler og lægemiddelanvendelse. En antologi. København, Akademisk forlag. Norsk apoteklovgivning (Lovboka), siste utgave, Norges Apotekerforening.

19 Reseptarutdanningen kull VEKS/Tverrfaglig plan for felles innholdsdel i helsefagutdanningene Kull VEKS Vitenskapelige arbeidsmåter Etikk Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing 15 felles studiepoeng for bioingeniør-,farmasi- og tannteknikerutdanningen Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

20 Reseptarutdanningen kull Innledning Fagplanen omfatter fagområdene vitenskapelige arbeidsmåter, etikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing og stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk. Disse fagområdene utgjør generell del av rammeplanene for helse- og sosialfagutdanningene i Norge gjennom vedtak fattet av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF). Felles innholdsdel med omfang 15 felles studiepoeng for audiograf-, bioingeniør- og ortopediingeniørutdanningene ble vedtatt i Høgskolen i Oslo har også vedtatt 15 felles studiepoeng for reseptarutdanningen. Ortopediingeniørutdanningen har ikke opptak av studenter i Ved Avdeling for helsefag er de felles fagområdene samlet i enheten VEKS der V står for vitenskapsteori, E for etikk, K for kommunikasjon og samhandling, mens S står for stats- og kommunalkunnskap og helse- og sosialpolitikk. Sistnevnte emner (S) inngår ikke i 15 studiepoengs studiene og derfor ikke en del av denne planen. Fagplanen er vedtatt i styret for Avdeling for helsefag med siste endring vedtatt på dekanfullmakt Fagplanen for generell del i helsefagutdanningene ved Avdeling for Helsefag, Høgskolen i Oslo, skal legge rammer for felles forståelse i helse- og sosialarbeid når det gjelder grunnleggende verdier, forholdet mellom tjenesteyter og bruker, tilegnelse av kunnskap for yrkesutøvelse samt bidra til å styrke samarbeidet mellom ulike faggrupper. Emnene er organisert felles for alle profesjonsutdanningene som også inkluderer ergoterapeut-, fysioterapeut-, mensendieck- og radiografutdanningene. Disse studiene har fellesdel med omfang på 30 studiepoeng. VEKS kan være et aktuelt tilbud til utvekslingsstudenter og som studietilbud for ferdigutdannet helsepersonell som ikke har fagområdene i sin tidligere utdanning. Mål Helse- og sosialfagutdanningene har som formål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge og organisere tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Formålet med den felles innholdsdelen i ramme-/studie- og fagplaner er å bidra til at studenten tilegner seg nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere i helse- og sosialtjenestene som kan danne basis for utviklingen av felles holdninger og noen felles ferdigheter. Den felles innholdsdelen skal bidra til å utdanne yrkesutøvere som - tar utgangspunkt i brukernes behov i sitt arbeid, og som kan planlegge og organisere tiltak i samarbeid med de mennesker det gjelder - har evne til å reflektere over og begrunne sin virksomhet i forhold til overordnede faglige og etiske perspektiver, og kan se sin yrkesrolle i et kritisk lys - kan bidra til at den som trenger hjelp fra helse- og sosialtjenesten får et egnet tilbud - har kunnskap om andre yrkesgrupper, og som kan vurdere egen og andres kompetanse i konkrete samarbeidssituasjoner Innhold Vitenskapelige arbeidsmåter Studentene skal - forberedes til å kunne utføre prosjektarbeid og å dokumentere eget arbeid

Studieplan for reseptarutdanningen Kull 2003-06. Bachelorstudium i farmasi 180 studiepoeng. Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

Studieplan for reseptarutdanningen Kull 2003-06. Bachelorstudium i farmasi 180 studiepoeng. Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo 1 Studieplan for reseptarutdanningen Kull 2003-06 Bachelorstudium i farmasi 180 studiepoeng Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo 2 Innledning Reseptarutdanningen er en yrkesrettet farmasiutdanning på

Detaljer

Studieplan for reseptarutdanningen KULL 2001-2004. 180 studiepoeng. Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

Studieplan for reseptarutdanningen KULL 2001-2004. 180 studiepoeng. Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo RESEPTARUTDANNINGEN 2001-04 1 Studieplan for reseptarutdanningen KULL 2001-2004 180 studiepoeng Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo RESEPTARUTDANNINGEN 2001-04 2 Innledning Studieplanen ble godkjent

Detaljer

Studieplan for reseptarutdanningen Kull 2004-07. Bachelorstudium i farmasi 180 studiepoeng. Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

Studieplan for reseptarutdanningen Kull 2004-07. Bachelorstudium i farmasi 180 studiepoeng. Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo 1 Studieplan for reseptarutdanningen Kull 2004-07 Bachelorstudium i farmasi 180 studiepoeng Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo 2 Innledning Bachelorstudiet er hjemlet i Lov om universiteter og høgskoler

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark Utarbeidet av Siv Roel, Solvor Brungot

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST Studieplan for Innpasningsstudium i vitenskapsteori og forskningsmetode for opptak til Master i tverrfaglig helse- og sosialfag med fordypning i psykisk helsearbeid 10 Studiepoeng 1 Godkjent av dekan på

Detaljer

Studieplan for KJEMI

Studieplan for KJEMI Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla 2013/14 30 studiepoeng Deltid, Alta Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag våren 2013 1. Innledning Studiet Pedagogisk

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng Side 1/8 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

Bachelorstudium i farmasi. Bachelor s Programme in Pharmacy. 180 studiepoeng Heltid

Bachelorstudium i farmasi. Bachelor s Programme in Pharmacy. 180 studiepoeng Heltid Bachelorstudium i farmasi Bachelor s Programme in Pharmacy 180 studiepoeng Heltid Godkjent av styret ved Høgskolen i Oslo 15.6.2000 Siste endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsefag 8.6.2015

Detaljer

Studieplan Studieår 2014-2015

Studieplan Studieår 2014-2015 Side 1/6 Studieplan Studieår 2014-2015 Kosmetisk 15 studiepoeng, deltid Kull 2015 vår HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen Tlf. 3100

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

RAMMEPLAN FOR BIOINGENIØRUTDANNING

RAMMEPLAN FOR BIOINGENIØRUTDANNING RMMEPLN FOR BIOINGENIØRUTDNNING Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. FELLES INNHOLDSDEL... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Mål... 3 2.3 Felles innholdsdel...

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSN142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

barn med psykisk syke foreldre

barn med psykisk syke foreldre Studieplan for videreutdanning i Arbeid med barn med psykisk syke foreldre 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2007 Godkjent avdelingsstyret AHS 04.05.05 Etableringstillatelse

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur Grunnstudier / Årsstudium i kristendom, religion og livssyn (KRL) Grunnstudier / Årstudium i kristendom, religion og livssyn gir en bred og grundig innføring i kristendom, religion og livssyn. Studiet

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.

Detaljer

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil)

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter Avdeling for sykepleie Program for videreutdanning Videreutdanningen i sykepleie til barn med smerter Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Studieplan for innføring i ernæring,

Studieplan for innføring i ernæring, Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for innføring i ernæring, levevaner og helse (ERNO) 10 studiepoeng, deltid Introduction to Nutrition, Lifestyle and Health Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid Utdanningsplan for: Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid 60 fagskolepoeng September 2011 Godkjent av NOKUT: 23.06. 2006 Innhold 1 Innledning... 1 2 Læringsmål for utdanningen... 1 3 Opptakskrav... 1

Detaljer

Barnesykepleie - videreutdanning

Barnesykepleie - videreutdanning Studieprogram V-BARNSPL, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Barnesykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

RAMMEPLAN FOR RADIOGRAFUTDANNING

RAMMEPLAN FOR RADIOGRAFUTDANNING RAMMEPLAN FOR RADIOGRAFUTDANNING Fastsatt 1. juli 2004 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. FELLES INNHOLDSDEL... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Mål... 3 2.3 Innhold... 4 3. UTDANNINGSSPESIFIKK

Detaljer

Programplan for bachelorstudiet i farmasi

Programplan for bachelorstudiet i farmasi Programplan for bachelorstudiet i farmasi Bachelor Programme in Pharmacy 180 studiepoeng Kull 2011-14 Oppdatert 2013 Institutt for farmasi og bioingeniørfag Fakultet for helsefag Vedtatt i styret for Høgskolen

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Fører til grad: Bachelor i sykepleie

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng)

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Godkjent av høgskolestyret i møte 2. mars 2005 (sak 07/05), Justert april 2013 Postboks 2110, 6402 Molde

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 Høgskolen i Sør-Trøndelag, 25.03.2008 Godkjent avdelingsstyret ASP.

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013 Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Videreutdanning i Intensivsykepleie Kull 2012 Studieåret 2012-2013 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRAM FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 12 HØST, versjon 08.aug.13 11:16:51 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Ernæring og kostholdsveileder Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering «Ernæring og kostholdsveiledning» er et heltidsstudium på grunnutdanningsnivå. Det er på 30 studiepoeng

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

Studieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring

Studieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring Studieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring Godkjent i Undervisningsutvalget 05.11.12 (UUV-sak 21/12) Vedtatt i Høyskolekollegiet 11.01.2013 (HK-sak 04/13) Oppdatert

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng av pasienter Side 1/5 Studieplan Studieår 2014-2015 Vår 2015 Videreutdanning 7,5 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet

Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet Intercultural Understanding and Sociology for the Directorate of Customs and Excise Studieprogramkode: FKFSO 15 studiepoeng/ects

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 1studieår på deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer Emneplan Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag 2015 Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid Med forbehold om endringer 1 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Formål...

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Emnekode: BSY143_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Ingunn Aase

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent i Avdelingsstyret

Detaljer

Revidert 231210 ÅRSSTUDIUM I DIAKONI. Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN

Revidert 231210 ÅRSSTUDIUM I DIAKONI. Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN ÅRSSTUDIUM I DIAKONI Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 Studiets fagforståelse og profil... 3 Målgruppe og opptakskrav... 4 Planens struktur...

Detaljer

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer