Bachelorstudium i farmasi. Bachelor s Programme in Pharmacy. 180 studiepoeng Heltid

Transkript

1 Bachelorstudium i farmasi Bachelor s Programme in Pharmacy 180 studiepoeng Heltid Godkjent av styret ved Høgskolen i Oslo Siste endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsefag Fakultet for helsefag Institutt for naturvitenskapelige helsefag Programplanen gjelder for kull 2013

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer. Praksisstudier Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen Skikkethet Emneplaner FARMA1000 Helseprofesjonenes grunnlag FARMA1100 Farmasøytisk kjemi I FARMA1200 Farmasøytisk kjemi II FARMA1300 Biokjemi og cellebiologi FARMA1400 Legemiddelfremstilling og farmasøytisk mikrobiologi FARMA2000 Legemiddelkjemi FARMA2100 Biofarmasi og formulering FARMA2200 Legemidler og legemiddelbruk I FARMA2300 Legemidler og legemiddelbruk II FARMA3000 Anvendt farmakologi FARMAPRA Apotekpraksis FARMA3900 Bacheloroppgave Programplan for bachelorstudiet i farmasi kull 2013 Side 2

3 1. Innledning Bachelorstudiet i farmasi er en 3-årig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i farmasi (Bachelor in Pharmacy) og gir grunnlag for autorisasjon som reseptarfarmasøyt i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, 48. Tittelen farmasøyt omfatter både reseptarfarmasøyt (bachelor i farmasi) og provisorfarmasøyt (master i farmasi). Det er bare apotekets farmasøytiske personale som har rett til selvstendig å ekspedere legemidler etter resept og rekvisisjon som etter gjeldende utleveringsbestemmelser skal være undergitt farmasøytisk kontroll, jf. Apoteklovens 4-4. Alle studiene innenfor helse- og sosialsektoren har som formål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge og organisere helhetlige tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Formålet er også å utdanne kandidater som er kvalifisert for tverrfaglig samarbeid, i tråd med intensjonene i lov om helsepersonell. Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 nr og 3-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av Det er ikke fastsatt nasjonal rammeplan. Reseptarfarmasøytens yrkeskompetanse og arbeidsoppgaver Reseptarfarmasøyter skal bidra til å sikre og medvirke til riktig og rasjonell legemiddelbruk gjennom veiledning og farmasøytiske tjenester til befolkningen. Kunnskap om legemidler og deres anvendelse er et sentralt grunnlag for utøvelsen av yrket. Legemiddelproduksjon, -distribusjon og -informasjon er en viktig del av yrkeskunnskapen. Yrkeskunnskapen omfatter kunnskap om og ferdigheter i legemiddelfremstilling, kunnskap om legemidlers virkning på kroppen samt bruk og feilbruk av legemidler. Arbeidet med ekspedering av legemidler og veiledning i bruken av disse forutsetter grunnleggende teorikunnskap fra ulike farmasifaglige emner, ferdigheter i den praktiske forvaltningen av fagkunnskapen og holdninger som bidrar til hensiktsmessig problemløsning i samarbeid med legemiddelbrukere, kolleger og andre samarbeidspartnere. Høgskolen skal utdanne reseptarfarmasøyter til yrkesutøvelse innen ulike områder av legemiddelbransjen og helsevesenet. Utdanningen skal legge til rette for at studentene kan tilegne seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som er nødvendig for å inneha ekspedisjonsrett på norske apotek. Den skal legge til rette for at studentene kan utvikle seg til ansvarsbevisste og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte til å dekke sine funksjoner innen sitt arbeidsfelt, og samtidig legge grunnlag for livslang læring. Apotekene er en del av helsetjenesten i Norge. De er lokale fagmiljøer med kunnskap om legemidler og skal bidra til å fremme riktig legemiddelbruk. Reseptarfarmasøytens arbeidsoppgaver krever kontakt og samarbeid med blant annet leger, tannleger, veterinærer, hjemmebaserte tjenester, sykehus og sykehjem. Gode kommunikasjonsferdigheter er en nødvendig del av den totale yrkeskompetansen og kommer til anvendelse både i kontakten med legemiddelbruker og behandler. Reseptarfarmasøyten kan ha en mellomlederfunksjon på apotek og kan inneha bestyrerstilling på filialapotek. Videre studier Bachelorgrad i farmasi kvalifiserer for opptak til flere masterstudier. Spesielt relevante er masterstudiene i farmasi som tilbys ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø. Programplan for bachelorstudiet i farmasi kull 2013 Side 3

4 Masterstudiet i biomedisin og masterstudiet i International Social Welfare and Health Policy ved Høgskolen i Oslo og Akerhus kan også være relevante studier. 2. Målgruppe Målgruppen er alle som ønsker en bachelorgrad i farmasi, for yrkesutøvelse som reseptarfarmasøyt eller som utgangspunkt for videre studier. 3. Opptakskrav Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse. I tillegg kreves R1 eller S 1 + S2 i matematikk og enten Kjemi 1, Fysikk 1 eller Biologi Læringsutbytte Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har bred kunnskap om legemidlers egenskaper, sammensetning og framstilling har bred kunnskap om legemidlers effekter og bruk, og legemidlers plass i forebygging og behandling av sykdom for individ og samfunn har bred kunnskap om farmasiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Ferdigheter Kandidaten kan utføre sin yrkesfunksjon i henhold til lover, forskrifter og regelverk som omhandler farmasøytrollen, legemidler og apotek kan ekspedere resepter, vurdere reseptekspedisjoner, håndtere legemiddelinteraksjoner og tilrettelegge for legemiddelinformasjon og brukermedvirkning kan fremstille legemidler til magistrell produksjon og praktisere i henhold til kontrollsystemet ved legemiddelproduksjon kan fremskaffe relevant forskningsbasert fagstoff, integrere det med egen faglig kunnskap og presentere dette skriftlig og muntlig kan reflektere over egen og profesjonens faglige utøvelse og farmasøytens rolle i samfunnet Generell kompetanse Kandidaten har utviklet et yrkesetisk verdisyn, viser respekt for brukere av apotektjenesten og kan gi veiledning som ivaretar brukernes selvstendighet og integritet kan bidra til utvikling av god legemiddelhåndtering, -informasjon og kommunikasjon kan praktisere gode laboratorierutiner og arbeide i tråd med regler for «Good manufacturing practice» (GMP) og helse, miljø og sikkerhet (HMS) kan planlegge og gjennomføre et faglig prosjekt alene eller i samarbeid med andre Programplan for bachelorstudiet i farmasi kull 2013 Side 4

5 1. studieår 2. studieår 3. studieår 5. Studiets innhold og oppbygging Studiet er delt inn i 12 obligatoriske emner og omfatter både praktisk og teoretisk undervisning på høgskolen og ekstern praksis i apotek. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng. I første studieår står reseptarfarmasøytens yrkeskompetanse og arbeidsoppgaver i fokus. Grunnleggende kunnskap i kjemi, biokjemi, cellebiologi, mikrobiologi og legemiddelfremstilling står sentralt. Andre studieår omhandler legemidlers fremstilling, sammensetning, egenskaper, virkning og bruk. Fysiologi og legemidlers og naturstoffers plass i behandling av sykdom står også sentralt. I tredje studieår står anvendelse av praktisk og teoretisk kunnskap i fokus. Ekstern praksis i apotek og bacheloroppgaven ligger i dette studieåret. Studiets oppbygging fremgår av figuren under. Emnene bygger på hverandre med gradvis progresjon både når det gjelder teoretisk og praktisk kunnskap. Alle emner avsluttes med eksamen. Figur 1. Studiets oppbygging Høstsemester Vårsemester FARMA1000 Helseprofesjonens grunnlag 10 sp FARMA1100 Farmasøytisk kjemi I 10 sp FARMA1200 Farmasøytisk kjemi II 10 sp FARMA1300 Biokjemi og cellebiologi 10 sp FARMA1400 Legemiddelfremstilling og farmasøytisk mikrobiologi 20 sp FARMA2000 Legemiddelkjemi 15 sp FARMA2100 Biofarmasi og formulering 15 sp FARMA2200 Legemidler og legemiddelbruk I 15 sp FARMA2300 Legemidler og legemiddelbruk II 15 sp FARMA3000 Anvendt farmakologi 10 sp FARMAPRA Apotekpraksis 35 sp FARMA3900 Bacheloroppgave 15 sp Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen. Progresjonskrav Det er en forutsetning å ha bestått foregående studieår for å kunne påbegynne hhv. 2. og 3. studieår. For å kunne fremstille seg til eksamen i FARMAPRA må praksis være bestått. Programplan for bachelorstudiet i farmasi kull 2013 Side 5

6 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer. Praksisstudier Læringsutbyttene i studiet spenner over et bredt spekter. For at studentene skal forstå sammenhenger og se helheten i studiet og yrkeskunnskapen, er det lagt stor vekt på en problemorientert undervisning med integrering av de tradisjonelle fagdisiplinene. Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats, både når det gjelder å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og praktisk ferdighetstrening. Selvstendig arbeid innebærer både samarbeid med medstudenter og individuelt arbeid, og tar ofte utgangspunkt i faglige problemstillinger. Arbeidsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og holdninger integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det legges derfor vekt på varierte arbeidsformer med veksling mellom teoretiske og praktiske studier. e får gjennom hele studiet jevnlig veiledning og tilbakemelding både i forbindelse med teoretisk undervisning, skriftlige oppgaver og praktiske øvelser. I enkelte oppgaver vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemelding. Samlet oversikt over arbeids- og undervisningsformene i studiet er beskrevet nedenfor. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet. Forelesninger Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante problemstillinger. Ferdighetstrening Ferdighetstrening består av laboratoriekurs og praktisk resepthåndtering med trening i kommunikasjon. Flere av emnene har laboratoriekurs hvor man får praktisk trening i ulike fagområder som beskrevet i de aktuelle emnene. Disse skal belyse teorien og gi studenten mulighet til å tilegne seg laboratorietekniske ferdigheter gjennom praktiske oppgaver. Til kursene hører blant annet skriftlige rapporter og tester. Før utplassering i praksis skal studentene også opparbeide seg ferdigheter i kommunikasjon og praktisk resepthåndtering. Gruppearbeid Gruppearbeid benyttes som arbeidsform innenfor de fleste emnene. Arbeid med problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter skal understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. I emner som benytter problembasert læring, arbeider studentene sammen i faste grupper. Seminarer og kollokvier Hensikten er å bearbeide fagstoff og tilrettelegge for faglig diskusjon mellom studenter og lærere. Muntlig formidling vektlegges. e skal få mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering. De oppfordres til å gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne handlinger og holdninger. Prosjektoppgaver og bacheloroppgave Gjennom prosjektoppgaver og bacheloroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Programplan for bachelorstudiet i farmasi kull 2013 Side 6

7 e skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Prosjekter gir erfaring med noen av de utfordringer som ligger i vitenskapelig arbeidsmåte. Hovedhensikten er å utvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne. Praksisstudier i apotek Ekstern praksis i apotek er lagt til emnet FARMAPRA i tredje studieår. Emnet innholder også undervisning i apotekfarmasi ved utdanningen. Undervisningen er lagt i forkant av praksis, midtveis i praksisperioden og som avslutning på emnet. e har 18 uker praksis i primærapotek eller i sykehusapotek. e har veiledet praksis. Veiledet praksis innebærer veiledning, vurdering og utveksling av refleksjoner mellom student og veileder. Veileder skal være autorisert farmasøyt. Studieoppholdet i apotek skal gi studenten anledning til å trene på reelle arbeidssituasjoner, gjøre bruk av teoretisk kunnskap og styrke studentens kunnskap om arbeidsfeltet. skal gradvis opparbeide et grunnlag for farmasøytisk skjønn og tilnærme seg yrkesrollen som farmasøyt. Praksis er en viktig kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse, som skjer med en veksling mellom praksis og teori, og derav refleksjon over praksis. utarbeider en arbeidsplan for praksistiden, denne skal godkjennes av veileder og være i tråd med utdanningens læringsutbytte for praksistiden i apotek. er selv ansvarlig for å følge den oppsatte planen og sikre seg at læringsutbyttene for praksis nås. Praksis i apotek regnes som obligatorisk undervisning. Den ukentlige tilstedeværelse skal være 37,5 timer. Studenter ved HiOA kan velge å ha en studiedag i uken, det vil si at minimum 30 timer skal være i apotek og 7,5 timer kan benyttes til selvstudier/oppgaveløsning i forbindelse med praksis. Det er utarbeidet «Håndbok for studieopphold i apotek» som angir retningslinjer for studieoppholdet i praksis. 7. Internasjonalisering Høgskolen i Oslo og Akershus har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlemmer av ulike faglige nettverk. kan søke om å ta deler av utdanningen i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner Høgskolen i Oslo og Akershus samarbeider med. e kan gjennomføre inntil 3 måneder av sitt studium i utlandet i 6. semester. Mulighetene er knyttet opp mot bacheloroppgaven. Tilsvarende kan utenlandske studenter ta sin bacheloroppgave ved utdanningen. Oppgaver tilknyttet utvekslingen må skrives på engelsk dersom utvekslingsoppholdet er utenfor Skandinavia. Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold. Programplan for bachelorstudiet i farmasi kull 2013 Side 7

8 8. Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. Hensikten med arbeidskrav er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling, og stimulere studenten til å tilegne seg ny kunnskap. Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, laboratorierapporter, praktisk og skriftlige tester. Obligatorisk tilstedeværelse Det kreves tilstedeværelse i undervisning som dekker fagområder som studenten ikke kan tilegne seg på egenhånd. Det kreves minimum 80 % obligatorisk tilstedeværelse i timeplanlagt og veiledet gruppearbeid samt på seminarer. I ferdighetstrening (laboratoriekurs og praktisk resepthåndtering) kreves enten minimum 80 % eller minimum 90 % tilstedeværelse. Detaljerte bestemmelser om obligatorisk tilstedeværelse fremgår av emne- og undervisningsplanene. må ha tilfredsstilt kravene til tilstedeværelse for å fremstille seg til eksamen i emnet. skal kontaktes ved fare for overskredet fraværskvote. Hvis det viser seg at studenten har overskredet fraværskvoten, skal faglærer vurdere hvorvidt og på hvilken måte fraværet kan kompenseres. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten følge neste kull. Laboratorierapporter I enkelte laboratoriekurs må studentene dokumentere laboratoriearbeidet gjennom skriftlige rapporter (labrapporter). e får tilbakemelding på innleverte rapporter. Rapporter som ikke godkjennes etter første innlevering må forbedres og innleveres på nytt. Praktisk og skriftlige tester I emnet FARMA1400 skal studentene gjennomføre en praktisk test i fremstilling av legemidler med krav til sterilitet. I emnet FARMA 1100 skal studentene gjennomføre skriftlige tester i kjemi. Dersom studenten ikke får godkjent en skriftlig eller praktisk test, vil det bli tilrettelagt for ytterligere ett forsøk før ordinær eksamen. kan ikke fremstille seg til ordinær eksamen dersom testen ikke er godkjent etter to forsøk. har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs forsøk ikke godkjennes, må studenten gjennomføre emnet med neste kull. 9. Vurdering/eksamen vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene. Programplan for bachelorstudiet i farmasi kull 2013 Side 8

9 Vurdering av eksamener og praksis gjennomføres etter gjeldende regler i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Eksamen Hvert emne avsluttes med en vurdering i form av eksamen, jf. oversikten over studiets eksamener i figuren nedenfor. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere bestemmelser. Figur 2. Studiets eksamener Sem. Emnekode og emnenavn Sp Vurderings-/ eksamensform Vurderingsuttrykk 1 FARMA1000 Helseprofesjonenes grunnlag 10 Individuell muntlig eksamen, inntil 20 min 1 FARMA1100 Farmasøytisk kjemi I 10 Individuell skriftlig eksamen, 4 timer 2 FARMA1200 Farmasøytisk kjemi II 10 Individuell skriftlig eksamen, 5 timer 2 FARMA1300 Biokjemi og cellebiologi 2 FARMA1400 Legemiddelfremstilling og farmasøytisk mikrobiologi 10 Individuell skriftlig eksamen, 4 timer 20 Kombinert eksamen: 1) Individuell skriftlig eksamen, 4 timer og 2) Individuell praktisk eksamen, 4 timer 3 FARMA2000 Legemiddelkjemi 15 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer 4 FARMA2100 Biofarmasi og formulering 4 FARMA2200 Legemidler og legemiddelbruk I 4 FARMA2300 Legemidler og legemiddelbruk II 15 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer 15 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer 15 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer 5 FARMA3000 Anvendt farmakologi 10 Individuell skriftlig eksamen, 4 timer 6 FARMAPRA1 Apotekpraksis 35 Individuell praktisk eksamen, inntil 75 min 6 FARMA3900 Bacheloroppgave 15 Skriftlig oppgave ord (+/- 10 %) i gruppe på 3-5 studenter og individuell muntlig høring inntil 30 min Bestått ikke bestått Gradert skala A-F Gradert skala A-F Gradert skala A-F Gradert skala A-F Gradert skala A-F Gradert skala A-F Gradert skala A-F Gradert skala A-F Gradert skala A-F Gradert skala A-F Gradert skala A-F Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. jf. universitets- og høyskoleloven 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus 7-3 punkt 2. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage. Programplan for bachelorstudiet i farmasi kull 2013 Side 9

10 Praksis Vurdering av studenten skal omfatte en helhetsvurdering av studentens faglige, personlige og etiske forutsetninger for yrkesutøvelse. Hovedområdene for vurderingen er lagt til generelle krav, sosial kompetanse, farmasirettet kompetanse og yrkesrettet kompetanse. Disse kriteriene utgjør studentens skikkethet for yrket. Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. må være til stede minimum 90 % av den planlagte tiden. Ved fravær over 10 % må dette tas igjen i forbindelse med perioden etter avtale med praksisveileder. Dersom fraværet ikke kan kompenseres må perioden tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelser i studieforløpet. Øvrige kriterier for bestått praksis fremgår i «Håndbok for studieopphold i apotek». 10. Skikkethet Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre farmasøytyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av Programplan for bachelorstudiet i farmasi kull 2013 Side 10

11 10. Emneplaner FARMA1000 Helseprofesjonenes grunnlag Engelsk navn The Foundation and Basis of the Health Professions Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i farmasi Studiepoeng 10 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Innledning Helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse er basert på et felles verdigrunnlag. Et helhetlig syn på mennesket og respekt for dets integritet, autonomi og rett til medbestemmelse står sentralt. Emnet inneholder grunnleggende kunnskap om helseprofesjonen og har hovedvekt på fagområder som danner en felles referanseramme for de ulike profesjonenes yrkesutøvelse. Tabellen nedenfor viser emnets fagsammensetning, angitt i studiepoeng: Fag Vitenskapsteori og forskningsmetode Etikk Profesjon, samhandling og kommunikasjon Sum studiepoeng 1,5 studiepoeng 4 studiepoeng 4,5 studiepoeng 10 studiepoeng Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap kan beskrive hva som kjennetegner en profesjon og hva som ligger i begrepet profesjonell kompetanse kjenner til farmasøyters yrkesrolle i dag og i et historisk og fremtidsrettet perspektiv kan beskrive hva som kjennetegner vitenskapelig kunnskap og hvilke kunnskapsformer som er sentrale i helsefagene kjenner til samfunnsvitenskapelig metoder og vet hva som er hovedforskjellen mellom naturvitenskap og samfunnsvitenskap kan gjøre rede for sentrale begreper innen kommunikasjonsteori kan gjøre rede for kulturbegrepet og utfordringer knyttet til tverrkulturell kommunikasjon kan gjøre rede for etiske teorier og begreper som er relevante for helsefaglig praksis forstår betydningen av at profesjonen har yrkesetiske retningslinjer for sin yrkesutøvelse kan gjøre rede for ulike perspektiv på helse og sykdom har kjennskap til utfordringer innen legemiddelfeltet i et globalt perspektiv Programplan for bachelorstudiet i farmasi kull 2013 Side 11

12 Ferdigheter kan utføre enkle kunnskapssøk og vurdere ulike kunnskapskilder kan anvende retningslinjer for kildehenvisning og utforming av litteraturliste kan foreta et enkelt intervju ut fra en intervjuguide kan anvende helsepersonelloven, pasientrettighetsloven og apotekloven Generell kompetanse kan identifisere yrkesetiske problemstillinger kan planlegge og gjennomføre enkle prosjektoppgaver i samarbeid med andre studenter viser andre respekt og er prosess- og målorientert i samarbeid og kommunikasjon om gruppeoppgaver Arbeids- og undervisningsformer Noe av undervisningen består av fellesforelesninger med de andre helsefagutdanningene ved fakultetet. Undervisningen ved utdanningen vil konkretisere og synliggjøre de faglige emnene i et farmasøytisk perspektiv. I denne undervisningen brukes studentaktive læringsformer, i den hensikt å fremme kommunikasjon og sosialt engasjement. Gjennom en veksling mellom teoretiske og praktiske studier tilrettelegges det for at studentene skal utvikle evne både til å samarbeide og til å jobbe selvstendig. e skal også arbeide med en prosjektoppgave i gruppe. I prosjektoppgaven skal studentene arbeide med faglige problemstillinger på en vitenskapelig måte, i tråd med retningslinjer for oppgaveskriving. Arbeidet avsluttes med at gruppene gir en muntlig presentasjon av sin prosjektoppgave og opponerer på en annen studentgruppes oppgave. Hver gruppe får tildelt en veileder. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 80 % tilstedeværelse i timeplanlagt og veiledet gruppearbeid samt seminar med muntlige fremlegg Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell muntlig eksamen, inntil 20 min. Sensorordning: Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen Programplan for bachelorstudiet i farmasi kull 2013 Side 12

13 Pensum Pensum utgjør totalt ca. 600 sider. Vitenskapsteori og forskningsmetode Johannessen, A., Tufte, P. A. & Kristoffersen, L. (2010) Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. 4.utgave. Oslo, Abstrakt forlag. Kap. 1, 2, 3, 6, 8, 18 og sider. Profesjon, samhandling og kommunikasjon Eide, H. & Eide, T. (2007) Kommunikasjon i relasjoner: Samhandling, konfliktløsning, etikk. 2. utgave. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 1-4, 7-10 og sider. Etikk Ruyter, K.W. Solbakk, J. H. & Førde, R. (2007) Medisinsk og helsefaglig etikk. (2. utgave) Oslo, Gyldendal akademisk. Kapitlene 1,2 og 3 til side sider. Samfunnsfarmasi Granås, A. G. & Bakken, K. (2010) Samfunnsfarmasi - legemiddelbruk og farmasøytisk profesjonsutøvelse. Kap. 1,2,3,5, 8.1, 8.2, 11.1 og 12. Bergen, Fagbokforlaget. 99 sider. Lovverk Lov om helsepersonell m.v av nr. 64. Lov om pasientrettigheter av nr. 63. Lov om apotek av nr. 39. Programplan for bachelorstudiet i farmasi kull 2013 Side 13

14 FARMA1100 Farmasøytisk kjemi I Engelsk navn Pharmaceutical Chemistry I Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i farmasi Studiepoeng 10 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet fokuserer på kjemi som basis for farmasifagene. Emnet omfatter generelle kjemiske teorier og prinsipper, samt noen grunnleggende prinsipper for legemiddelfremstilling. Tabellen nedenfor viser emnets fagsammensetning, angitt i studiepoeng: Fag Generell kjemi Galenisk farmasi Sum studiepoeng 8 studiepoeng 2 studiepoeng 10 studiepoeng Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap kan gjøre rede for det periodiske system, atomets oppbygning, elektronkonfigurasjon og kjemisk binding samt molekylers inter- og intramolekylære krefter kan beskrive fysikalske egenskaper til væsker, gasser, løsninger og faste stoffer kan gjøre rede for redoksreaksjoner og kjemiske reaksjoner i vandig miljø kan gjøre rede for fysikalske egenskaper til kolloider og disperse systemer kan gjøre rede for termodynamiske prinsipper har kunnskap om løselighet og oppløsningshastighet Ferdigheter kan utføre støkiometriske beregninger og konsentrasjonsberegninger kan utføre, tolke og presentere eksperimentelle data fra utvalgte kjemiske forsøk kan utføre likevektsberegninger og forutse effekter av ytre påvirkninger på systemer i likevekt kan utføre syre-baseberegninger, herunder bufferberegninger Generell kompetanse har et ansvarsbevisst og reflektert forhold til laboratoriearbeid kan praktisere gode laboratorierutiner og arbeide i tråd med regler for helse, miljø og sikkerhet (HMS) Programplan for bachelorstudiet i farmasi kull 2013 Side 14

15 Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsformene i emnet består av forelesninger, seminarer, selvstudier og laboratoriekurs. Praktiske ferdigheter erverves gjennom praktisk laboratoriearbeid. Laboratoriekurset inneholder også skriftlige tester. Gjennom en veksling mellom teoretiske og praktiske studier tilrettelegges det for at studentene skal utvikle evne til å samarbeide og til å arbeide selvstendig. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 80 % tilstedeværelse på laboratoriekurs og seminarer med veiledet gruppearbeid - laboratorierapporter etter gitte kriterier - skriftlige tester, ca. 1 times varighet Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Sensorordning: Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Kalkulator og Kjemidata (tabellverk) av Bjørn Pedersen Pensum Pensum utgjør totalt ca. 500 sider Chang, Overby (2011) General Chemistry, The essential concepts. 6th ed. Boston, McGraw- Hill. 375 sider. Kristensen, H. G. (2008) Almen Farmaci. 4. udg. København, Danmarks Farmaceutiske Højskole. 55 sider. Laboratoriekompendium (2013) Høgskolen i Oslo og Akershus, Reseptarutdanningen. 40 sider. Temaskriv fra Norges Apotekerforbund (desember 1997) Vedlegg til rundskriv nr. 31/97: Vekter og veiing i apotek. 25 sider. Programplan for bachelorstudiet i farmasi kull 2013 Side 15

16 FARMA1200 Farmasøytisk kjemi II Engelsk navn Pharmaceutical Chemistry II Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i farmasi Studiepoeng 10 Semester 1 og 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet fokuserer på organisk kjemi som basis for farmasifagene. Emnet omfatter sentrale funksjonelle grupper i organisk kjemi, organisk-kjemiske strukturer og reaksjonslære med fokus på legemidler. Tabellen nedenfor viser emnets fagsammensetning, angitt i studiepoeng: Fag Organisk kjemi Sum studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap kan gjøre rede for redoksreaksjoner og organiske kjemiske reaksjoner i vandig miljø kjenner til reaksjonshastighet og aktiveringsenergi kan gjøre rede for egenskapene til viktige stoffklasser, funksjonelle grupper og sammenhengen mellom organiske molekylers kjemiske struktur og reaktivitet kan gjøre rede for resonansbegrepet, isomeri og stereokjemiske forhold kan gjøre rede for sentrale reaksjonstyper og reaksjonsmekanismer i organisk kjemi Ferdigheter kan utføre, tolke og presentere eksperimentelle data fra utvalgte organisk kjemiske forsøk kan bruke IR-spektroskopi, tynnsjikts- og gasskromatografi som identifikasjonsmetoder under veiledning Generell kompetanse har et ansvarsbevisst og reflektert forhold til laboratoriearbeid kan praktisere gode laboratorierutiner og arbeide i tråd med regler for helse, miljø og sikkerhet (HMS) Programplan for bachelorstudiet i farmasi kull 2013 Side 16

17 Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsformene i emnet består av forelesninger, seminarer, selvstudier og laboratoriekurs. Praktiske ferdigheter erverves gjennom praktisk laboratoriearbeid. Gjennom en veksling mellom teoretiske og praktiske studier tilrettelegges det for at studentene skal utvikle evne til å samarbeide og til å arbeide selvstendig. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 80 % tilstedeværelse på laboratoriekurs og seminarer med veiledet gruppearbeid - laboratorierapporter etter gitte kriterier Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 5 timer Sensorordning: Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Egne labrapporter Egenproduserte håndskrevne notater Kjemi data (B. Pedersen) Kalkulator Molekylbyggesett Pensum Pensum utgjør totalt ca. 430 sider Klein, David R. (2011) Organic Chemistry. 1st. ed. John Wiley & Sons Inc. Utvalgte kapitler. Laboratoriekompendium (2012) Høgskolen i Oslo og Akershus, Reseptarutdanningen. 40 sider. Programplan for bachelorstudiet i farmasi kull 2013 Side 17

18 FARMA1300 Biokjemi og cellebiologi Engelsk navn Biochemistry and Cell Biology Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i farmasi Studiepoeng 10 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet inneholder grunnleggende kunnskap innen biokjemi (læren om de kjemiske prosesser i levende organismer). Det fokuseres på strukturer og funksjoner av cellulære komponenter, som proteiner, karbohydrater, lipider, nukleinsyre og andre biomolekyler. Cellebiologien setter fokus på hvordan celler utøver sine funksjoner, hvordan cellers formering styres og hvordan de ulike delene i cellen samvirker slik at den kan utføre sine funksjoner. Tabellen nedenfor viser emnets fagsammensetning, angitt i studiepoeng: Fag Biokjemi Cellebiologi Sum studiepoeng 5 studiepoeng 5 studiepoeng 10 studiepoeng Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap kan beskrive biologiske molekylers struktur, nomenklatur og reaksjonsmåter beskrive hovedtrekkene i humane cellers oppbygging og funksjon forklare hovedtrekkene i genetiske og molekylære biologiske mekanismer forklare enzymers funksjon som biologiske katalysatorer forklare hovedtrekkene i cellens energimetabolisme forklare hovedtrekkene i cellulær kommunikasjon Ferdigheter kan utføre utvalgte biologiske laboratorieforsøk tolke og presentere eksperimentelle data fra utvalgte biologiske forsøk og tester Generell kompetanse kan planlegge og gjennomføre en skriftlig, laboratorierelatert prosjektoppgave i samarbeid med andre studenter Programplan for bachelorstudiet i farmasi kull 2013 Side 18

19 praktisere gode laboratorierutiner og arbeide i tråd med regler for helse, miljø og sikkerhet (HMS) Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsformer i dette emnet består av forelesninger, seminarer, laboratoriekurs og studentarbeid i grupper og individuelt. I studentarbeidet inngår skriftlige mappeoppgaver, dels individuelt og dels i grupper. Oppgavene omfatter en vitenskapelig rapport og online tester. Veiledning gis av faglærer og medstudenter. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 80 % tilstedeværelse på laboratoriekurs og seminarer med muntlige fremlegg Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Sensorordning: Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen Pensum Pensum utgjør totalt ca. 250 sider Alberts, B. et al. eds. (2010) Essential Cell Biology. 3rd ed. New York, Garland Science. Ca. 100 sider. Harvey, R. A. & Ferrier, D. R. (2011) Biochemistry. 5th ed. Philadelphia, Lippincott, Williams & Wilkins. Ca. 100 sider. Kompendier og aktuelle artikler utleveres i forbindelse med undervisningen, ca. 50 sider. Programplan for bachelorstudiet i farmasi kull 2013 Side 19

20 FARMA1400 Legemiddelfremstilling og farmasøytisk mikrobiologi Engelsk navn Pharmaceutical Formulation and Pharmaceutical Microbiology Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i farmasi Studiepoeng 20 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet omfatter temaer fra galenisk farmasi og farmasøytisk mikrobiologi. Emnet har fokus på legemiddelfremstilling etter resept og aspekter ved mikroorganismers egenskaper relatert til kontaminasjon og infeksjoner. Sentrale temaer er læren om legemiddelformer og deres sammensetning, fremstilling, holdbarhet og kvalitetskontroll. I mikrobiologi vektlegges temaer med særskilt relevans for farmasi og medisin. Tabellen nedenfor viser emnets fagsammensetning, angitt i studiepoeng: Fag Galenisk farmasi Farmasøytisk mikrobiologi Sum studiepoeng 12 studiepoeng 8 studiepoeng 20 studiepoeng Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap kan gjøre rede for kvalitetskontroll, sikkerhet og hygiene ved legemiddelfremstilling kjenner til prinsippene for god produksjonspraksis (GMP), med hovedvekt på hygiene og orden kan beskrive struktur og egenskaper til hovedgruppene av medisinsk viktige mikroorganismer i farmasøytisk mikrobiologi; bakterier, sopp, protozoer og virus kan forklare hovedprinsipper for behandling av infeksjoner og hvordan immunitet oppstår kan gjøre rede for problemer forårsaket av mikroorganismer i legemiddelproduksjon eller ved bruk og lagring av legemidler kan beskrive bioteknologiske metoder brukt i diagnostikk og legemiddelproduksjon Ferdigheter kan praktisere kontrollsystemet ved legemiddelproduksjon kan fremstille salver, kremer, geler, kapsler, miksturer, øyedråper og injeksjonsvæsker etter grunnleggende prinsipper og ved hjelp av farmasøytisk oppslagsverk Programplan for bachelorstudiet i farmasi kull 2013 Side 20

21 behersker grunnleggende arbeidsmetoder innenfor legemiddelfremstilling, aseptisk arbeidsteknikk og steriliseringsprosedyrer kan utføre aseptisk arbeid i LAF-benk og kan gjennomføre autoklaverings- og tørrsteriliseringsprosedyrer kan isolere, rendyrke, identifisere og resistensbestemme bakterier kan utføre mikrobiologiske analyser med relevans for produksjon, kvalitetssikring og godkjenning av legemidler Generell kompetanse kan arbeide selvstendig etter gitte sikkerhetsregler for laboratoriearbeid praktisere gode laboratorierutiner og arbeide i tråd med regler for "Good manufacturing practice" (GMP) og helse, miljø og sikkerhet (HMS) Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsformene omfatter forelesninger, seminarer, kollokvier, tester og praktisk laboratoriearbeid innenfor galenisk farmasi og farmasøytisk mikrobiologi. Laboratorierutiner og legemiddelfremstilling er sentralt. Gjennom en veksling mellom teoretiske og praktiske studier tilrettelegges det for at studentene skal utvikle evne til å samarbeide og til å arbeide selvstendig. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 80 % tilstedeværelse på seminarer med muntlige fremlegg og på laboratoriekurset i mikrobiologi - minimum 90 % tilstedeværelse på laboratoriekurset i fremstilling av legemidler med krav til sterilitet og laboratoriekurset i fremstilling av ikke-sterile legemiddelformer - praktisk test i fremstilling av legemidler med krav til sterilitet - laboratorierapporter etter gitte kriterier Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Kombinert eksamen: 1) Individuell skriftlig eksamen, 4 timer og 2) Individuell praktisk eksamen, 4 timer Sensorordning: Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F. Det gis én karakter som er basert på følgende vekting av eksamensdelene: Skriftlig eksamen 40%, praktisk eksamen 60%. Begge eksamensdeler må være vurdert til A-E for at studenten skal bestå eksamen. Dersom studenten får karakteren F i en av delene, må denne delen tas på nytt. Det kan framsettes klage over karakterfastsetting på den skriftlige delen av eksamen. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Kalkulator Programplan for bachelorstudiet i farmasi kull 2013 Side 21

22 Pensum Pensum utgjør totalt ca. 650 sider Aulton, M. E. (2007) Pharmaceutics: The Design and Manufacture of Medicines. 3rd ed. Edinburgh, Churchill Livingstone. 45 sider. Denyer, S. P. et al. eds. (2011) Hugo & Russell s Pharmaceutical Microbiology. 8th ed. New Jersey, Wiley-Blackwell Science. Ca. 150 sider. Kristensen, H.G. (2008) Almen Farmaci. 4. udg. København, Odontologisk Boghandel & Forlag. 70 sider. Kompendier, temaskriv fra NAF og aktuelle artikler, maksimum 400 sider - se Fronter. Programplan for bachelorstudiet i farmasi kull 2013 Side 22

23 FARMA2000 Legemiddelkjemi Engelsk navn Medicinal Chemistry Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i farmasi Studiepoeng 15 Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet belyser viktige legemidlers kjemiske forhold og sammenhengen mellom legemidlers kjemiske struktur og deres farmakologiske egenskaper. Emnet omfatter fysiologi, naturstoffkjemi og legemiddelkjemi med legemiddelsubstansenes kjemi og virkningsmekanismer som sentrale tema. Hovedprinsipper for interaksjon mellom legemiddel og farmakologisk mål i kroppen står sentralt. Tabellen nedenfor viser emnets fagsammensetning, angitt i studiepoeng: Fag Legemiddelkjemi Fysiologi/Farmakologi Droger og naturstoffer Sum studiepoeng 10 studiepoeng 1 studiepoeng 4 studiepoeng 15 studiepoeng Forkunnskapskrav Bestått første studieår. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap kan vurdere legemidlenes kjemiske og fysikalske egenskaper og legemidlers struktur/aktivitetsforhold kan vurdere bruk av forskjellige derivater av legemiddelmolekyler og deres betydning for farmakologiske effekter kan gjøre rede for ulike hovedgrupper av legemidler (ATC-klassifisering) viser forståelse for legemidlers metabolisme i kroppen kjenner til biosyntese av naturstoffer, naturstoffklasser, drogers kjemiske kompleksitet og strukturkjennetegn og tradisjonell bruk av naturstoffer kan gjøre rede for lovverk tilknyttet omsetning og markedsføring av natur(lege)midler samt dokumentasjonskrav og registreringsordningen for naturlegemidler kjenner til prinsippene for homeostase og oppbygging av det autonome nervesystem kjenner til prinsippene for legemidlers påvirkning av målmolekyler (signaltransduksjon) Programplan for bachelorstudiet i farmasi kull 2013 Side 23

24 Ferdigheter kan vurdere struktur-aktivitetsforhold og molekylære virkningsmekanismer for de ulike hovedgruppene av legemidler og droger Generell kompetanse kan tilegne seg kunnskap om og vurdere legemidlers egenskaper og aktivitetsforhold på en selvstendig måte Arbeids- og undervisningsformer Emnet omfatter forelesninger, laboratorieundervisning og kollokvier med studentaktive diskusjoner. Faglige diskusjoner med medstudenter og lærere vektlegges. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Sensorordning: Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen Pensum Pensum utgjør totalt ca. 600 sider. Se utdanningens nettsider: Programplan for bachelorstudiet i farmasi kull 2013 Side 24

25 FARMA2100 Biofarmasi og formulering Engelsk navn Biopharmaceutics and Pharmaceutics Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i farmasi Studiepoeng 15 Semester 3 og 4 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet omfatter galenisk farmasi, farmakologi og legemiddelanalyse. Galenisk farmasi er læren om legemiddelformer og deres formuleringsprinsipper og legemidlers sammensetning, oppbevaring, holdbarhet, administrasjonsmåter og biofarmasøytiske egenskaper. Emnet omfatter også farmakokinetikk og grunnleggende fysiologi om mage, tarm, lever og nyre. Tabellen nedenfor viser emnets fagsammensetning, angitt i studiepoeng: Fag Galenisk farmasi Farmakologi/Fysiologi Legemiddelanalyse Sum studiepoeng 12 studiepoeng 2 studiepoeng 1 studiepoeng 15 studiepoeng Forkunnskapskrav Bestått første studieår. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap kan gjøre rede for ulike administrasjonsveier og legemiddelformer og deres betydning for biotilgjengelighet kan gjøre rede for betydning av biofarmasøytiske egenskaper og holdbarhet for formulering av ulike preparater kan forklare vanlige hjelpestoffers funksjon i farmasøytiske preparater har kunnskap om oppbygging og funksjon av GI-traktus kan gjøre rede for nyre og lever som eliminasjonsorganer for legemidler har kunnskap om oppløsningshastighet og dens betydning for opptak av legemidler kan gjøre rede for farmakokinetiske prosesser og parametrene som beskriver dem kan vurdere holdbarhet og oppbevaring av legemidler Ferdigheter kan utføre utvalgte farmasøytisk-tekniske analyser for kvalitetskontroll og holdbarhetskontroll av legemidler kan lage enkle granulater og tabletter kan diskutere formuleringsprinsipper for preparater basert på informasjon fra Felleskatalogen og eventuelt andre farmasøytiske oppslagsverk kan bruke både engelsk- og norskspråklig farmasøytisk oppslagsverk Programplan for bachelorstudiet i farmasi kull 2013 Side 25

26 Generell kompetanse kan dokumentere og formidle sitt arbeid både skriftlig og muntlig kan forholde seg kritisk til innhentet informasjon fra ulike kilder Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsformer i dette emnet består av forelesninger, seminarer, laboratoriekurs og kombinert studentarbeid i grupper og individuelt. Gjennom en veksling mellom teoretiske og praktiske studier tilrettelegges det for at studentene skal utvikle evne både til å samarbeide og til å jobbe selvstendig. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 80 % tilstedeværelse på laboratoriekurs, timeplanlagt gruppearbeid og seminarer med muntlige fremlegg Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Sensorordning: Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Kalkulator Pensum Pensum utgjør totalt ca. 550 sider. Se utdanningens nettsider: Programplan for bachelorstudiet i farmasi kull 2013 Side 26

27 FARMA2200 Legemidler og legemiddelbruk I Engelsk navn Drugs and Drug Therapy I Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i farmasi Studiepoeng 15 Semester 4 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnene FARMA2200 og FARMA2300 belyser hvordan legemidler påvirker kroppen og hvordan legemidler brukes ved ulike terapiområder. Emnet FARMA2200 omfatter i hovedsak fysiologi, farmakologi og samfunnsfarmasi. Sentrale temaer innen fysiologi og farmakologi er det perifere nervesystem, det endokrine system, fordøyelsessystemet, respirasjonssystemet og immunsystemet. I samfunnsfarmasi vektlegges legemiddelbehandling (etterlevelse) og legemiddelbruk i befolkningen (legemiddelepidemiologi). Tabellen nedenfor viser emnets fagsammensetning, angitt i studiepoeng: Fag Farmakologi Fysiologi Samfunnsfarmasi Sum studiepoeng 6 studiepoeng 4 studiepoeng 5 studiepoeng 15 studiepoeng Forkunnskapskrav Bestått første studieår. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har kunnskap om oppbygging og struktur til det perifere nervesystem, det endokrine system, immunsystemet, fordøyelsessystemet og respirasjonssystemet kan gjøre rede for funksjon og regulering knyttet til organsystemene i forrige punkt kjenner til utvalgte sykdomstilstander med hensyn til etiologi, patofysiologi, symptomatologi og risiko- og livsstilsfaktorer kan gjøre rede for cellulære virkningsmekanismer, farmakologiske effekter og sannsynlige bivirkninger av legemiddelgrupper som brukes i behandling av sykdommer relatert til organsystemene som nevnt over kjenner til behandlingsprinsipper for de utvalgte sykdomstilstandene kan gjøre rede for sentrale epidemiologiske begrep og formler samt benytte disse i utregninger av legemiddelbruk kjenner til ulike studiedesign og faktorer som påvirker assosiasjon mellom legemiddel og utfall gjøre rede for ulike forklaringer på helse- og sykdomsbegrep og sosiale ulikheter i helse Programplan for bachelorstudiet i farmasi kull 2013 Side 27

28 kjenner til årsaker og følger av feilbruk av legemidler kjenner til sentral legemiddelpolitikk og aktuelt lovverk Ferdigheter kan vurdere legemiddelterapi i forhold til ikke-medikamentell behandling og placebo kan regne ut legemiddelbruk i befolkningen ved hjelp av definerte døgndoser (DDD) og andre epidemiologiske begrep kan identifisere årsaker til lav etterlevelse og følger av dette for pasienter med ulike sykdommer Generell kompetanse har reflekterte holdninger til legemiddelbruk i forbindelse med de utvalgte sykdomstilstandene og til samfunnsressursene som benyttes i legemiddelbehandling Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsformene i emnet omfatter forelesninger, veiledet og timeplanlagt gruppearbeid, diskusjonsseminarer og ferdighetstrening i form av praktisk resepthåndtering. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 80 % tilstedeværelse i timeplanlagt og veiledet gruppearbeid, seminarer med muntlig fremlegg og praktisk resepthåndtering Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Sensorordning: Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F. Det gis én samlet karakter basert på følgende vekting av eksamensoppgavene: samfunnsfarmasi 1/3, fysiologi/ farmakologi 2/3. Begge fagområder må hver for seg være vurdert til A- E for at studenten skal bestå eksamen. Dersom studenten får karakteren F i ett av fagområdene, må hele eksamen tas på nytt. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Kalkulator Pensum Pensum utgjør totalt ca.600 sider Se utdanningens nettsider: Programplan for bachelorstudiet i farmasi kull 2013 Side 28