Bioingeniører inn i fremtiden

Transkript

1 Bioingeniører inn i fremtiden Nye krav nye roller nye forventninger Patricia Ann Melsom Seniorrådgiver NITO BFI Kort presentasjon av NITO BFI NITO organiserer ingeniører, bioingeniører og teknologer med høyere utdanning eller tilsvarende kompetanse. Blant disse er studenter og vitenskapelig og administrativt ansatte ved universiteter og høyskoler. Andel medlemmer med master og phd er økende. BFI har vel 6614 medlemmer Studenter 427 Pensjonister 695 Yrkesaktive 5492 Ca. 8 % av NITOs medlemmer har master eller bedre Ca. 28 % av studentene er master. 1

2 BFI er resultatet av fusjonen mellom NITO og NOBI 1. januar Det ble foretatt en evaluering av BFI i BFI fulgte opp ved å evaluere egen organisering. Rådgivende utvalg 2006 BFI har 8 rådgivende utvalg i tillegg til Yrkesetisk råd, Fagstyret og Bioingeniørens redaksjonskomiteen Rådgivende utvalg for patologi (RUFPAT) Rådgivende utvalg for immunologi og transfusjonsmedisin (RUFIT) Rådgivende utvalg for utdanning (RUFUT) Rådgivende utvalg for mikrobiologi (RUFMIK) Rådgivende utvalg for medisinsk biokjemi, hematologi og koagulasjon (RUMBIO) Rådgivende utvalg for preanalyse, pasientnær analysering og selvtesting (RUPPAS) Rådgivende utvalg for kvalitetsutvikling og akkreditering (RUFKA) Rådgivende utvalg for bioingeniører innen forskning (RUFBIF) RUFBIF er et lenge etterlengtet tilskudd til BFI-familien 2

3 Hva sier BFIs retningslinjer? Pkt. 2.2 Formål, sier at BFI skal - ivareta bioingeniørenes autorisasjon - arbeide for å synliggjøre bioingeniørenes kompetanse og yrkesgruppes rolle i norsk helsetjeneste Forskning og utvikling Bioingeniørfaget skal utvikles i takt med samfunnets behov Bioingeniørfagets utvikling skal i hovedsak styres av yrkesgruppen Bioingeniører har ansvar for å holde seg faglig oppdatert innen eget fag Bioingeniører skal ha en bevisst holdning til effekt og nytte av forskning og utvikling/bruk av ny teknologi Bioingeniører skal reflektere over de etiske konsekvensene av arbeidet de utfører De rådgivende utvalg og BFIs studiefond er to av virkemidlene for oppnå disse målene. Studiefondet gir økonomisk støtte til medlemmer slik at de kan bidra til faglig utvikling som hever bioingeniørfaget videreutdanning i henhold til fondets målsetninger forskningsprosjekter, forsøks- og utviklingsprosjekter, utredninger 3

4 BFI mener at bioingeniører kan være et viktig bidrag i mange ulike forskningsmiljøer, og er en naturlig del av all forsknings- og utviklingsarbeid som foregår i medisinske laboratorier. BFI mener det er viktig at bioingeniører publiserer vitenskapelige artikler. Bioingeniøren en viktig publiseringskanal og som vitenskapelig tidsskrift nivå 1, utløser publiseringspoeng. BFI mener at det er vel så viktig at man synliggjør bioingeniørers faglige kompetanse ved å presentere sine prosjekter/forsking på møter og konferanser nasjonalt og internasjonalt. BFI vil fremme bioingeniørers rolle innen forskning. Synliggjøring kan ikke BFI gjøre for dere. Vi kan fortelle, men dere må vise. RUFBIF En faglig og fagpolitisk møteplass. BFI ønsker å stimulere til at flere bioingeniører interesserer seg for små og store forskningsprosjekter. Statsbuds 2014 og 15 styrket forskning. Ikke noen grunn til å tro at det blir mindre satsing i Jeg tenker jeg spesielt på rutinelaboratorier. Selv om noen klarer å kombinerer forskning med rutineoppgaver, er det alt for mange som er underernært på forskningsmidler og tid til fordypning. Ledelsen ofte ser ikke behovet for denne typen kompetanse. Jeg sier meg enig med RUFBIF medlem Liv Kjersti Paulsen: - Den beste garantien for at laboratoriene i fremtiden skal ha et godt og oppdatert tilbud tilpasset pasientens og helsetjenestens behov, er vår evne til å tilegne oss ny kunnskap og videreutvikle laboratoriene. Bioingeniører sitter med viktig kunnskap som har betydning for behandling av pasienter. Vi må derfor drive mer forskning på eget fagfelt og ha ambisjoner ut over å være teknisk bistand i kliniske studier. 4

5 Bioingeniører inn i fremtiden Regjeringen og Stortinget legger premissene Meld. St.13 Utdanning for velferd HelseOmsorg21 rapport 2013 Meld. St. 7 ( ) Regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Meld. St. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet. Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet Avventer melding om kvalitet i høyere utdanning, melding om finansiering, og regjeringens handlingsplan som oppfølging av HO21 Meld. St.13 Utdanning for velferd Det er samfunnets, tjenestenes og brukernes behov som må definerer hvilken kompetanse kandidatene fra helsefagutdanningen bioingeniørene - skal ha. Bedre samsvar mellom kompetansebehovene i helse- og velferdstjenestene og utdanningens og forskningens evne til å svare på dette. For å sette yrkesutøvere i stand til å jobbe på nye måter må altså utdanningene endres. Et godt samspill mellom forskning, utdanning og arbeidsliv avgjørende for kvalitetsutvikling av både utdanningene og yrkesutøvelsen Kvaliteten i forskningen må økes og mer robuste miljøer bygges, arbeidet med å stimulere til samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon gjennom SAKpolitikken skal fortsette Innovasjon og entreprenørskap er av stor betydning for velferdssamfunnets videre utvikling Oppgaveglidning utvikles videre 5

6 NITO BFI har i sine høringssvar og politiske dokumenter understreket Utdanningsinstitusjonene må tilby konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår for å kunne tiltrekke seg de beste hodene. Når det gjelder strukturreformen mener NITO at det er nødvendig å styrke fagmiljøene ved å slå sammen institusjoner, innføre sterkere regionalt samarbeid og arbeidsdeling. Regjeringen må støtte små utdanningsmiljøer i å bli mer robuste og levedyktige ved å sørge for sterkere fagmiljø. Oppdatering og hospitering i arbeidslivet for vitenskapelig ansatte vil bidra til at disse får nyttige erfaringer og kunnskaper om livet utenfor en høyere utdanningsinstitusjon, noe som vil bety bedre og mer relevant undervisning. NITO mener det må utarbeides gode kvalitetsindikatorer for utdanning Kvalitetsindikatorer bør knyttes opp mot: Utdanningens relevans for arbeidsliv og samfunn Samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner Samarbeid med næringsliv Oppdatering og hospitering i arbeidslivet for faglig ansatte God gjennomstrømning av studenter Individuell oppfølging og veiledning av studenter Tilpasning av undervisningsmetoder etter faglig innhold og studentenes behov Mulighet for faglig fordypning for studenter Forskningsbasert utdanning og studentaktiv forskning Grad av internasjonalisering 6

7 HelseOmsorg21 HelseOmsorg21 leverte sin rapport i Regjeringen vil høsten 2015 legge frem en handlingsplan for oppfølgingen av HelseOmsorg21. Målet er å bidra til en kunnskapsbasert helse- og omsorgstjenestetjeneste som kjennetegnes av kvalitet, pasientsikkerhet og effektive tjenester. Gjennom forskning og innovasjon skal man bidra til God folkehelse Grensesprengende forskning Næringsutvikling og nasjonal økonomisk utvikling Fem delrapporter og ti prioriterte satsingsområdene Helse- og omsorgssektoren 10 prosent av bruttonasjonalprodukt Kunnskap og innovasjon de viktigste forutsetningene for Næringsutvikling - En helse- og omsorgsrelatert kunnskapsindustri Å skape nye arbeidsplasser og økonomisk vekst Dobbelteffekt Kunnskap og innovasjon gir Bærekraftig velferdssystem og verdiskaping for samfunnet NITO BFI om forskning I kommunene (Høringssvar - Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet, sept.2015) Det skjer i dag for lite helsefaglig forskning i kommunene. All behandling skal være forskningsbasert og dokumenterbart. NITO støtter utvikling av samarbeid mellom kommune, spesialisthelsetjenesten og utdanningsinstitusjoner for å styrke den helsefaglige forskningen. Forskning må skje på kommunenes premisser og ut fra deres behov for ny kunnskap. Forskningsresultater må gjøres tilgjengelig og formidles i en f orm som legger til rette for at også brukerne kan anvende kunnskapen. 7

8 Fremtidig behov - Hva kan vi si om fremtiden? Helsearbeidere vil få nye oppgaver. God praksis i dag ikke nødvendigvis god praksis i morgen. Ny kompetanse og en annen utdanningsløp Tverr- og flerfaglighet i utdanning og forskning Det må skapes attraktive karriereveier for unge forskere. Rammebetingelsen for grunnleggende metodekompetanse må styrkes for å understøtte nødvendig brobygging mellom klinisk forskning og grunnforskningsmiljøene. Bioingeniører har en utdanning som gjør det naturlig å ta ansvar for ny teknologi, prosessovervåking og arbeidsflyt. Automatisering: Gir større grad av metodefellesskap - biokjemiske analyse, immunologiske analyse og infeksjonsimmunologi kan analyseres fra en prøve i helautomatiserte analyseinstrumenter. Bioingeniørens arbeids- og ansvarsområde vil skifte til oppgaver innen bioinformatikk, molekylærbiologi, kvalitetsarbeid og forvaltning av biobanker. FoU-arbeid vil bli viktigere i de medisinske laboratoriene. I dag driver mange bioingeniører uten formell forskningskompetanse små og større utviklingsprosjekter. Det vil bli et større behov for ansatte med master og ph.d. Bioingeniører med sin unike kompetanse innen medisinsk biokjemi og teknisk og analytisk innsikt har et fortrinn - med riktig utdanning. 8

9 Dagens og morgendagens profesjonsutdanning BFI mener at det er viktig med forskningskompetanse for å kunne drive forskning på eget fag og for å utvikle faget. BFI mener at flertallet av undervisningspersonalet ved bioingeniørutdanningene skal være bioingeniører. Bioingeniører skal kunne ivareta behovet for forskningskompetanse ved universiteter og høgskoler. BFI mener at det må stilles høye krav til undervisningspersonalets faglige, tekniske og pedagogiske kompetanse. Det legges opp til at praksisfeltet skal få større ansvar for utdanningen av helsepersonell. Krever riktig kompetanse. Det vil også være behov for bioingeniører med spesialkompetanse i primærhelsetjenesten. Hvorfor forsker dere ikke mer på eget fag? Tidligere i år publiserte SYNNØVE HOFSETH ALMÅS og RAGNILD NILSEN en vitenskapelig artikkel i Bioingeniøren (nr ) om Bioingeniørers forskningsområder i medisinsk biokjemi Utgangspunktet - Behov for mer forskning på bioingeniørfaget. Forfatterne ønsket å få et innblikk i hva bioingeniørene selv mener kan være deres forskningsområder. Studien viste at bioingeniører ønsker mer forskning på mange områder, spesielt temaer med direkte tilknytning til utøvelse av arbeidsoppgaver for bioingeniøren i laboratorier, eller til spesielle utfordringer ved blodprøvetaking av pasienter. Det er en tendens til at bioingeniører som tar master / ph.d. velger retninger som molekylærbiologi, cellebiologi, genetikk, bioinformatikk alle viktige fremtidsrettede forskningsfelt - men vi har en skrikende mangel på er forskning innen eget fag. 9

10 Frister profesjonsforskning? Frister en karriere innen undervisning? Dersom forholdene ble lagt til rette, ville du vurdere å drive med mer praktiskrettet FoU-arbeid, slik som etterlyses av de medisinske laboratoriene. Er primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten eller utdanningen attraktive arbeidsplasser for Bioingeniører med master og phd? Hva må til? Hvordan kan RUFBIF bidra samle forskere og være rådgiver for BFI? Vil bioingeniørene lede eget fag har man ikke noe valg, bioingeniører må forske, de må ta høyere akademisk utdanning og ph.d. 10