Forskning på eget fag

Transkript

1 Forskning på eget fag Anne Vegard Stavelin Bioingeniør, PhD Medlem av RUFBIF Bioingeniørkongressen, Oslo 1. juni Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus Snakkerekkefølge Hva er RUFBIF? Hva er eget fag? Kjernekompetanse? Hva er forskning? Utvikling? Kvalitetssikring? Framtidstrender i bioingeniørfaget Eksempler på forskning på eget fag Oppsummering 1

2 RUFBIF RUFBIF = Rådgivende Utvalg For Bioingeniører som arbeider Innen Forskning Nytt rådgivende utvalg, opprettet i 2014 Mandat: fremme forskning innen bioingeniørfaget RUFBIF jobber for mer synlig bioingeniørforskning, økt forskerkompetanse blant bioingeniører, bedre rekruttering av bioingeniører til forskning, og bedre nettverksbygging RUFBIF medlemmer Hilde Herning (leder) Ingerid Arbo Runa Marie Grimholt Liv Kjersti Paulsen Sissel Skarra Anne Vegard Stavelin Marit Sverresdotter Sylte Eva Lisa Piiksi (Sekretær) Institutt for naturvitenskapelige helsefag, Høgskolen i Oslo og Akershus Det medisinske fakultet, NTNU Trondheim Avd. for medisinsk biokjemi, Oslo Universitetssykehus HF Ullevål Mikrobiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold, Tønsberg DMF Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU Trondheim Noklus, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Universitetssjukehus, Bergen NITO, BFI Fra venstre: Marit, Sissel, Hilde, Anne, Ingerid, Liv Kjersti, Runa 2

3 BFI mener Forskning og utvikling i de medisinske laboratoriene vil bli en enda viktigere oppgave i fremtiden Det er behov for mer forskning på bioingeniørfaget, noe som bør skje i tett samhandling mellom de medisinske laboratoriene og utdanningsinstitusjonene Det er viktig med forskningskompetanse blant lærerne for å drive forskning på eget fag og for å utføre forskningsbasert undervisning Eget fag hva er det egentlig? 3

4 Eget fag hva er det egentlig? 4

5 Eget fag hva er det egentlig? Metodevalidering/ evaluering/ utvikling Pre /postanalyse Pasientnær analysering Teknologi/IKT Pasientrelasjoner/kommunikasjon (kvalitativ forskning) Tverrprofesjonell samhandling Stor bredde, allsidighet og variasjon! Forskningen bør dermed også være bred Kjernekompetanse Grunnleggende kunnskap i kjemi, preklinisk medisin og laboratoriemetoder (Norge, Sverige) Kvalitetssikring av preanalytiske, analytiske og postanalytiske komponenter (Norge, Sverige, Danmark, Finland) Teknisk/instrumentell kunnskap (Norge) Prosedyrekunnskap (Norge, Danmark) Veileder og relasjonskompetanse, samhandling med samarbeidspartnere (Norge, Sverige, Danmark) Referanser Almås SH, Ødegård A. Bioingeniøren 2013;6/7:24 30 (Norge) Almås SH, Ødegård A. Bioingeniøren 2012;9:12 18 (Norge) Dansk Bioanalytikers hovedbestyrelse 2009 (Danmark) Edgren G. Medical Teacher 2006;28: (Sverige) Lumme R. 25th IAMLT, Orlando 2002 (Finland) 5

6 Kjernekompetanse Kjernekompetanse Grunnleggende forståelse av de biomedisinske prosessene og prosessene for de medisinske vurderingene («medical decision making») Dette inkluderer utvikling av metoder implementering av nye metoder kvalitetssikring av metoder kvalitetssikring av pre og postanalytiske komponenter 6

7 10 sentrale kompetanser 1. Forberedelse og analyse av biologisk materiale 2. Tolking av resultater med bakgrunn i klinisk informasjon 3. Rapportering og utgiving av laboratorieresultater 4. Vedlikehold av dokumenter, utstyr og lagerbeholdning 5. Vedlikehold og fremming av et trygt arbeidsmiljø 6. Samarbeid med annet helsepersonell og andre for kontinuerlig å forbedre helsetilbudet 7. Deltakelse i utdanning og opplæring 8. Deltakelse i forskning og utvikling 9. Holde seg kontinuerlig faglig oppdatert 10. Utøve profesjonell ansvarlighet 7

8 Mer forskning på eget fag Økt satsing på forskning i statsbudsjettet. Bioingeniørene må henge med i denne utviklingen Ledere: Bør prioritere kompetanseutvikling Bør lage en strategi for hvordan du vil øke forskningsaktiviteten der du jobber På hvilke områder er det viktig med økt kunnskap? Hjelp fram nysgjerrige og kunnskapstørste bioingeniører Forskningsaktivitet parallelt med rutinearbeid, unngå for stort skille mellom disse Det er en lederoppgave å utvikle faget! (Referanse: Grete Hansen. Bioingeniøren 2015; 3: 5) Mer forskning på eget fag Den ansatte Ta initiativ! Ikke sitt og vent til du bli spurt Vær nysgjerrig, still spørsmål Vær villig til å jobbe litt på fritiden 8

9 Nysgjerrig, kritisk Vi må være nysgjerrig på ny kunnskap Stille spørsmål til dagens praksis, hvorfor gjør vi det slik? Har vi dekning for det? Hvilke hull i kunnskapen har vi? Kan vi gjøre noe for å tette disse hullene? Kritisk til eget kunnskapsgrunnlag Vi må ta tak i egen kompetanseutvikling Vi må bidra til å definere hvilken kunnskap som skal bestå, hva som må styrkes og hva vi kan legge bak oss Retningslinjer/prosedyrer bør basere seg på forskning (den nyeste) Hva er forskning? Forskning? Utvikling? Kvalitetssikring? 9

10 Helseforskningsloven Forskning: Virksomhet som utføres med vitenskapelig metodikk for å skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom Helseforskningsloven omfatter forskning innen medisin og helsefag forskning på mennesker, helseopplysninger og/eller humant biologisk materiale ikke kvalitetssikring, annen type forskning eller etablering av helseregistre Kvalitetssikring: Prosjekter, undersøkelser og evalueringer o.l. som har som formål å kontrollere at diagnostikk og behandling faktisk gir de intenderte resultater Behov for forskerkompetanse I dag driver mange bioingeniører uten formell forskningskompetanse små og store utviklingsprosjekter Det vil bli et større behov for ansatte med master og phd Bioingeniører med spesialistgodkjenning, mastergrad eller phd vil kunne overta enda flere av oppgavene i de medisinske laboratoriene (fra legene) Referanse: Framtidstrender i Bioingeniørfaget (2014) 10

11 Master og doktorgrad Det finnes ingen register for hvor mange bioingeniører som har tatt mastergrad og doktorgrad(?) De fleste bioingeniører fordyper seg i molekylærbiologi, genteknologi og beslektede temaer (referanse: Hansen G, Bioingeniøren 2015; 3:5) Andelen bioingeniører som tar doktorgrad er stor i forhold til andre yrker (referanse: Smeby JC, Senter for profesjonsstudier, HIOA. Bioingeniøren 2012;9:20 2) Bioingeniører med mastergrad eller phd arbeider både innen medisinske laboratorier, utdanning og forskning (referanse: Framtidstrender i bioingeniørfaget) Spesialister Antall bioingeniører med spesialistgodkjenning Første godkjenning i 2008 Totalt 25 pr i dag 5 nye i 2015 (+2 hittil i 2016) Arbeidsplassene må ta ansvar for å påvirke skolene til å tilby den videreutdanningen og spesialiseringen som de ser behov for 11

12 Hvordan ser fremtiden ut? Bioingeniører i framtiden Yrket er 50 år Kontinuerlig endring av faget Rask teknologisk, medisinsk og samfunnsmessig utvikling Kompetansebehovet endrer seg, mer behov for spesialisering databehandling og statistikk (pga den teknologiske utviklingen) metodevalideringer og kvalitetssikring av analysene (pga økt automatisering) genteknologi og bioinformatikk veiledning og opplæring av annet helsepersonell og brukere (pga økt bruk av PNA og selvtesting) Bioingeniører må bidra med evaluering og valg av apparatur som kan egne seg til pasienters selvtesting 12

13 Forskning på eget fag eksempler Forskning på kvaliteten av blodprøver når andre helseprofesjoner tar prøvene, blir kvaliteten den samme? Sammenliknet sykepleiere og bioingeniører, om de fulgte prosedyren for venøs prøvetaking Referanse: Astrup E, Kraus AK, Heidenberg R, Kristensen SM, Sadullah AK. Korrekt venøs blodprøvetaking avhengig av sentralisert eller desentralisert modell? Bioingeniøren 2014; 7:

14 Forskning på eget fag eksempler Resultat Pasient ID: ingen forskjell mellom gruppene bioingeniørene var bedre enn sykepleierne på riktig bruk av stase, riktig rekkefølge av glass, og blanding av glass Sykepleierne brukte også oftere tynnere nåler Artikler fra USA og Sverige støtter funnene, bedre kvalitet ved sentralisert blodprøvetaking Referanse: Astrup E, Kraus AK, Heidenberg R, Kristensen SM, Sadullah AK. Korrekt venøs blodprøvetaking avhengig av sentralisert eller desentralisert modell? Bioingeniøren 2014; 7: Forskning på eget fag eksempler Doktorgrad Marit Sylte: Preanalyse Estimation of Preanalytical Uncertainty in Clinical Chemistry (Universitetet i Bergen, 2013) Doktorgrad Anne Stavelin: Pasientnær analysering Analytical quality control of INR measurements in primary care (Universitetet i Bergen, 2013) 14

15 Bioingeniører er viktige! Bioingeniører er viktige! 15

16 Bioingeniører er viktige! Randomisert kontrollert klinisk studie (RCT) kalt ROCKET AF, publisert i New England Journal of Medicine in 2011 Sammenliknet Rivaroxaban med Warfarin på over pasienter Fant at Rivaroxaban var «non inferior» ovenfor Warfarin Brukte PNA instrumentet INRatio til å bestemme warfarindosen Falske lave INR verdier for høy dose Warfarin større risiko for blødninger i Warfaringruppen Dette betyr at Rivaroxaban kan ha blitt evaluert som tryggere for blødningsrisiko en det som faktisk var tilfellet Bioingeniører er viktige! Konklusjonen er nå satt under tvil inntil en uavhengig undersøkelse er utført Type INR instrument var ikke oppgitt i studien(!) INR instrumentet ble ikke kvalitetssikret før eller under studien Forskerne har reanalysert data og vil publisere dette så snart som mulig «Any change of the ROCKET AF trial will have a broader effect on the literature» 16

17 Bioingeniørene er blitt mer synlige Andel bioingeniører som holdt foredrag på bioingenørkongressen i 2003: 35 % 2016: 70 % (usikkert hvor stort konfidensintervall ) Workshop fredag 3. juni Tema: Bioingeniørers rolle i forskning Diskusjon Hva skal til for å få til (mer) forskning på din arbeidsplass? Hva betyr det å forske på eget fag? Idedugnad: Kan du tenke deg problemstillinger i din arbeidshverdag som kan danne grunnlag for en forskningsstudie/prosjekt? Kan bioingeniører med «kun» bachelorgrad forske? Hvordan synliggjøre bioingeniørens kompetanse inn i en tverrprofesjonell gruppe? Hvordan kan RUFBIF jobbe for å fremme forskning innen bioingeniørfaget? Møt opp til en spennende diskusjon! 17

18 Oppsummering Bioingeniørfaget er i kontinuerlig endring Vi må selv ta ansvar for å utvikle faget vårt Vi må derfor forske mer på eget fag Hvis vi vil lede vårt eget fag har vi ikke noe valg, vi må forske og ta høyere akademisk utdanning 18