Sammendrag av høringsuttalelse: Administrasjonens kommentarer: Forslag til behandling/endringer: Fylkesmannen i Buskerud

Transkript

1 Vedlegg 2: Oppsummering av høringsuttalelse gitt til høring av skjøtselsplan for Bragensåsen, Hamborgstrømskogen og deler av Drammen nordmark : Sammendrag av høringsuttalelse: Administrasjonens kommentarer: Forslag til behandling/endringer: Fylkesmannen i Buskerud uttaler at skjøtselsplanens siktemål bør være å konkretisere og skape forutsigbarhet for drift og utvikling innenfor de juridiske rammer som reguleringsplanen fastsetter i tråd med nasjonale føringer. Drammen kommune har i Kommuneplanen for Drammen , strategisk samfunnsdel lagt inn overordnede føringer om å stanse tapet av biologisk mangfold innen Fylkesmannen finner at føringene i reguleringsplanen og forslag til skjøtselstiltak fremstår som uklare og anbefaler en gjennomgang av forslagene med sikte på å tydeliggjøre hvordan den foreslåtte skjøtselen bygger opp under gjeldende planer. Det stilles konkret spørsmål om forslag til skjøtsel av kantsoner og utsiktspunkter er i tråd med reguleringsplanens bestemmelser. Det forutsettes videre at slike tiltak ikke kommer i konflikt med verdifullt biologisk mangfold. Fylkesmannen kan ikke se at det som del av arbeidet med skjøtselsplanen er redegjort for hvordan Naturmangfoldlovens forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter i 4 og 5 eller de miljørettslige prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8-12 er vurdert og fulgt opp. Dette er forhold som burde vært synliggjort som viktig del av grunnlaget for utformingen av På grunn av liten grad av måloppnåelse vedtok FNs konvensjon for biologisk mangfold høsten 2010 en ny strategi for verdens naturmangfold, som skal gjelde til I Norge er Naturmangfoldloven ett av de viktigste verktøy for å ta vare på naturen. Kommunen har en sentral rolle i dette og forutsetter at tiltak ikke kommer i konflikt med det biologiske mangfold eller skogtypens økologiske funksjon. Med tilsvarende argumentasjon støttes tynning langs stier og turveier i en begrenset sone, samt rydding og restaureringsskjøtsel av gamle boplasser og kulturminner. Større utsiktshogster og etablering av snauflater vil kreve egen forutgående høringsprosess. Plukkhogst uten ensidig fokus på gran anbefales som hogstform i planperioden. Skjøtselsplanen foreslås vedtatt uten endringer for mindre tiltak knyttet til beskrevet hogst av historiske utsiktspunkter, rydding av en begrenset sone langs stier og veier, rydding og gjennomføring av restaureringsskjøtsel av boplasser og rundt kulturminner, småflatehogst og plukkhogst som ikke er i konflikt med det biologiske mangfoldet, samt tiltak for å hindre spredning av uønskede plantearter. Synspunkter fremkommet i høringssvaret om sterkere grad av sammenhenger mellom reguleringsplanens føringer og skjøtselsplanen, innarbeides ved rullering av plandokumentet Naturmangfoldsloven bestemmelser trådte i kraft under arbeidet med skjøteselsplanen og en nærmere beskrivelse av prinsippene for offentlig beslutningstakning i 8-12 vil derfor komme i neste rullering. Prinsippene vil uansett følges.

2 skjøtselsplanen. Endring lagt inn: For å sikre brukermedvirkning og tilstrekkelig faglig dokumentasjon i henhold til Naturmangfoldlovens intensjoner/føringer kan større mer gjennomgripende tiltak som påvirker skogøkosystemet først gjennomføres etter forutgående faglige vurderinger og høring hos berørte interesseorganisasjoner. Buskerud Fylkeskommune fordrer at skjøtsel av de mange kulturminnene i form av boplasser, rydningsrøyser, steingjerder, forsvarsanlegg m.m. gjennomføres i tråd med spesialkunnskaper på fagfeltene. Glitrevannverket IKS påpeker bekymring for grunnvannsforurensing nær tunellene i forbindelse med skjøtsel og drift. Nedre Eiker kommune kommenterer kun på forvaltningsområde 5 og 6 som omfatter Skimtheia, Vakkertjernheia og Løken. Kommenterer at i en skjøtselsplan som skal verne naturverdier og tilrettelegge for friluftsliv bør problematikken naturverdier og tilrettelegging og drift gis en grundigere behandling. Ønsker sømløs skjøtsel/løypepreparering på tvers av kommunegrensene. Det anføres som viktig at I tråd med skjøtselsplanen. Det er ikke lagt opp til en skjøtsel som i omfang gir noen økt risiko for forurensing av grunnvann nær tunellene for vannforsyning. Skjøtselsplanen er vurdert og ikke å være til hinder for tømmerdrift på tilstøtende eiendommer. Sømløshet i forhold til skjøtsel og løypepreparering har ikke vært tema for denne skjøtselsplanen. Løypepreparering på tvers av kommunegrenser foregår også i dag.

3 skjøtselsplanen ikke er til hinder for tømmerdrift på tilstøtende skogeiendommer. Drammen og Oplands Turistforening(DOT) støtter skjøtselsplanens fokus på det bynære friluftsliv. Helseaspektet knyttet til bruk av natur har sterk fokus. Uttrykker en forsiktig skjøtsel av skogen med stor grad av hensyntaken til stier og ferdselsårer. Støtter planen om nødvendig hugst av etablerte utsiktspunkter ikke snauhogst. Forum for Natur og Friluftsliv(FNF) og DOT savner henvisning til Naturmangfoldloven som nytt førende lovverk i forvaltningen av natur. FNF betenkt til angivelse av maksimalgrenser på hogstflater dersom disse utvides år for år. Anbefaler derfor plukkhogst som hogstform i alle forvaltningsområdene for perioden Foreslår at alle utsiktspunkter som skal skjøttes blir kartfestet og lagt ut på nettet for å skape forutsigbarhet om hva som skal hogges og hvor det skal være frie siktlinjer. Ønsker utsiktshogst rundt de tradisjonelle utsiktspunktene langs Tverråsen. FNF påpeker at føre var prinsippet må gjelde for forvaltningen av all skog slik at uheldige episoder med hogst i områder med rødlistearter forhindres. Ønsker at det tilsvarende utarbeides en I tråd med planen. Samme kommentar som hos fylkesmannen. Jf. Endringer foreslått etter uttalelse fra fylkesmannen. Kart over utsiktspunkter som skal skjøttes er vedlegg til reguleringsplanen. Føre var prinsippet Ivaretas nå igjennom Naturmangfoldsloven. Se endringer lagt inn etter uttalelse fra fylkesmannen. Lovverk som er grunnlag for skjøtselsplanen er listet opp på side 5. i planen. Under utarbeidelsen ble det som nå kalles Naturmangfoldsloven kalt Biomangfoldsloven. Dette korrigeres nå.

4 sammenhengende skjøtselsplan innbefattet de skogområder som ikke omfattes av reguleringsplan Bragernesåsen, Hamborgstrømskogen og Skimtheia/Løken. Privat grunn på tvers av kommunegrensene til Lier og Nedre Eiker foreslås å inngå i en slik plan. Naturvernforbundet i Drammen er fornøyd med de skog og naturforvaltningsmessige analyser som er fremlagt i reguleringsplanen og saksfremlegget til Bystyret. Det forutsettes at Rådmannen følger opp alle skogog naturfaglige detaljer som er beskrevet i reguleringsplanene. NiD forstår Bystyrets vedtak (sak 07/457) slik at det skal utarbeides skjøtselsplan og at forvaltningsmyndigheten ikke kan gjennomføre andre skjøtselstiltak på egen hånd, men skal gjennomføre de tiltak som er vedtatt av Bystyret i skjøtselsplanen. Nid støtter dette vedtak og oppfatter dette som en presisering og forsterking av bestemmelsene i reguleringsplanen. I notat vedlagt forslag til skjøtselsplan datert anfører NiD at det kan se ut som administrasjonen ikke har oppfattet bystyrets vedtak av 27. mai 2008 om at det skal utarbeides en skjøtselsplan - ikke bare kan slik det fremgår. Videre ser det ut til at rådmannen kan egengodkjenne en del tiltak som ikke er nevnt i regulerings- /skjøtselsplanen. Nid forutsetter at Drammen kommune må forholde seg til Utarbeidelse av en sammenhengende skjøtselsplan for alle skogsområdene har ikke vært tema eller mandat for denne prosessen. Kan ivaretas på senere tidspunkt igjennom utarbeidelse av en markaplan. Administrasjonen har som mål å legge opp til et regime rundt skjøtsels av de omtalte områdene som er både gjennomsiktig og forutsigbart for interesseorganisasjonene.

5 reguleringsbestemmelsene innen det regulerte området. I forvaltningsområde 5 - Skimtheia m.fl står det at reguleringsbestemmelsene ikke er til hinder for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til omlegging av stier og løyper m.m. NiD antar dette er en misforståelse da skjøtselsplanen gjelder kommunal eiendom der det skal legges fram rullerende skjøtselsplaner - hvor slike anlegg forutsettes å inngå som del av saksframlegget. NiD forutsetter en korreksjon av dette punkt. NiD har ingen merknader til de konkrete skjøtselstiltak som er foreslått for perioden NiD er enig i at skjøtsel og drift skal gjøres slik at naturverdier(biologisk mangfold) ivaretas og at Bystyrets vedtak om rullerende skjøtselsplaner legges fram til behandling for hver Bystyreperiode. NiD forutsetter at alle kjente registreringer av biomangfold legges til grunn innen planområdet når skjøtselsplanen skal utarbeides og praktiseres. NiD forutsetter løpende registreringer av biomangfoldet og at alle registreringer gjøres tilgjenglige. Under foreslåtte tiltak for perioden ser NiD ikke behov for snauhogst av flater på 2 5 dekar innen planområdet. Anbefaler bruk av plukkhogst for og nå mål. Eksisterende gamle snauflater bør reetableres til skog før nye snauflater etableres. Høringsuttalelsen viser til reguleringsplanens bestemmelser som ikke er på høring nå. Det som er ment med denne teksten er at små tilpassninger (få meter) av løypetrase om vinteren kan tilpasses hvis nødvendig. Ved større endringer av løypetrase eller sti/turvei må det på normal måte søkes dispensasjon fra reguleringsplanen. I tråd med skjøtselsplanen. Normale kilder til biomangfold som benyttes er: Artsdatabanken MIS Naturbasen Registrering av spill og leikplasser Kulturminner / riksantikvar

6 Nid foreslår med bakgrunn i Bystyrets vedtak at hogstformen snauflatehogst av 2 5 dekar tas ut som hogstform i planområdet. NiD påpeker at skjøtselsplanen slik den foreligger mangler referanser til relevante lover, forskrifter m.m. Skogloven og Naturmangfoldloven forventes sterkere synlig i saksframlegget. Norsk ornitologisk forening (NOF) avd. Drammen og Omegn lokallag angir som sin funksjon å etterse at planen tar tilstrekkelig hensyn til det biologiske mangfold generelt og fuglefaunaen spesielt. NOFs hovedinnvending er at det i skjøtselsplanen ikke tas spesielt hensyn til den til dels sårbare floraen og faunaen i området. Planen fokuserer i for stor grad på estetiske hensyn, rydding av stier og utsikt fra stier. NOF anmoder at kommunen ser på planen en gang til med fokus på biomangfoldet - slik at planen fremstår mer balansert mht. naturgrunnlaget. Angir at kommunen både som grunneier og forvaltningsmyndighet er forpliktet til å ivareta det biologiske mangfoldet. NOF Mener snauhogst som hogstform bør unngås i alle områder omtalt i planen med unntak av område 4. Dette ansees viktig i lauvskogområder generelt og spesielt i Hamborgstrømskogen. NOF fremhever planens fokus på gran som uønsket treslag. NOF er enig i at spredningen av gran kan begrenses noe - men samtidig er gran en naturlig del av floraen/vegetasjonstypene i området. Gran har Jf. Endring lagt inn etter fylkesmannens uttalelse. Relevant lovverk er listet opp på side 5. i skjøtselsplanen. Ivaretas nå igjennom behandling etter Naturmangfoldsloven. Jf. Endringer foreslått etter fylkesmannens uttalelse. Uttak av gran vil bli vurdert fra sak til sak. Gran vil fortsatt være en naturlig del av økosystemet i områdene som berøres av skjøtselsplanen.

7 mange funksjoner i skogøkosystemet. Ønsker derfor ikke at det tas ut så mye gran som det er lagt opp til i skjøtselsplanen. Buskerud Botaniske forening (BBF) angir at utarbeidelse av en skjøtselsplan er et godt virkemiddel til å sikre det biologiske mangfoldet. Anser planen som ambisiøs - hvor kommunen tar sikte på en streng beskyttelse av gammel skog og spesielle arter. Ref Rødlista BBF anfører at henvisning til spesielle arter ikke fremgår av rapporten. Forventer at tilgjenglige kunnskaper kommer til anvendelse i forvaltningen og at alle som er involvert i planlegging og gjennomføring av skjøtselsplanen har gode kunnskaper om truede og sårbare arters voksested, kunnskaper om artsspesifikk skjøtsel med siktemål en kvalitetssikring av skjøtselsarbeidet. BBF anmoder om at kommunen tar ansvaret for sårbare dyre- og plantearters leveområder slik at disse ikke ødelegges pga feil bruk av områdene og slitasje. BBF støtter skjøtselsplanens intensjoner om å forhindre spredning av svartelistede arter. Er i tråd med skjøtselsplanens intensjoner og forhold som skal ivaretas jf. Naturmangfoldsloven. Ivaretas igjennom behandling etter naturmangfoldsloven.

8 Drammen hytteeierforening anfører som viktig at historiske utsiktspunkter, stier og veier ikke gror igjen. Mener at nødvendig skogsdrift gjennomføres så skånsomt som mulig med små maskiner på en tid av året da naturen ikke skades. IF Sturla ønsker rydding og hogst på følgende steder: Østre Skanse - fremstår som et sted i skogen Friluftsmuseet gjennomhogst for lys og luft både ved Naturhuset, midtpartiet og setra Klopptjern, badeplass ønsker å åpne opp rundt paviljongen og område mot damvokterboligen. Drammen Strong støtter planen om åpne utsiktspunkter og rydding av gamle boplasser. Ønsker med aktiv skjøtsel og tilrettelegging for flere brukergrupper som sykkelstier /veier og tilrettelagte turveier i Åsen for å forhindre konflikter med skiløpere. Uttrykker behov for bredere skøytetraseer inkludert forlengelse av skiløypenettet. Åspaviljongens venner uttrykker ønske om utlysning av ideekonkurranse rundt hva vi vil med Bragernesåsen, Friluftsmuseet og Åspaviljongen. Ønsker etablert innstallasjoner/bygg inne i Bragernesåsen som ikke gir konflikter ned naturvern- og friluftsinteresser. I tråd med skjøtselsplanens intensjoner og tiltaksforslag. Skjøtsel av områder nevnt vil foregå i tråd med reguleringsplan og skjøtselsplanen. Drammen Strong s ønske om bredere skøytetrase ivaretas igjennom eget prosjekt knyttet til området rundt Hvalsdammen. Skjøtsel av turveier i området gjennomføres for å sikre god ferdsel for alle former for friluftsliv. Forslag synes som en god ide, men ligger utenfor intensjonen og mandatet til arbeidet med denne skjøtselsplanen.

9 Bjørn Unhjem ønsker at vedtatte reguleringsplaner også skulle innbefattet et strengere vern av de resterende 2/3 av arealene i Drammen nordmark, da disse områdene også trenger beskyttelse mot ordinær hogst, samt at områdene er like viktige som frilufts- og rekreasjonsområder. Ønsker sikret hele Drammen nordmark som et intakt større sammenhengende naturområde for kommende generasjoner. Tone Aakre Borgen støtter skjøtselplanens forslag om å holde skogen nede og hindre gjengroing i Åsen og innover i marka. Refererer til målkonflikten som er oppstått ved at forfedrene ønsket å bekle snauåsen, mens mange i dag ønsker mer utsikt. Ønske om ytterligere vern av Drammen nordmark ligger utenfor intensjonen og mandatet for arbeidet med denne skjøtselsplanen. Synspunkter er i tråd med intensjonen i skjøtselsplanen.