VEDLEGG 4 Bragernesåsen og Hamborgstrømskogen reguleringsplan sluttbehandling

Transkript

1 VEDLEGG 4 Bragernesåsen og Hamborgstrømskogen reguleringsplan sluttbehandling Ark. 08/516 PLA 253 Sammendrag av uttalelser ved offentlig ettersyn med rådmannens kommentarer Generelt Flere av høringsuttalelsene tar opp forhold på et detaljeringsnivå som hører naturlig inn under en skjøtselsplan for planområdet. Slik skjøtselsplan forutsettes utarbeidet i medhold av retningslinjene til planen, kap. IV. Alle aktuelle innspill og signaler som er kommet gjennom planprosessen, vil bli tatt med inn i arbeidet med skjøtselsplanen. 1. Offentlige myndigheter 1.1 Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen berømmer kommunen for å utarbeide en reguleringsplan som skal sikre områdets ulike miljøverdier. Planområdet omfatter svært viktige frilufts- og rekreasjonsområder både for Drammens innbyggere og tilreisende. Områdene har store landskaps- og kulturverdier i tillegg til kvaliteter knyttet til biologisk mangfold. Fylkesmannen anser at det bør legges opp til en streng forvaltning for å ivareta områdets kvaliteter. Det foreliggende planforslaget innholder bestemmelser og retningslinjer som bygger opp under en slik forvaltning. Fylkesmannen anbefaler at registrerte biotoper av spesiell verdi for biologisk mangfold innenfor planområdet reguleres til spesialområde naturvern med tilhørende bestemmelser. Et eksempel på et slikt område er Flåren, som er registrert som svært viktig for biologisk mangfold, blant annet ut fra forekomsten av liten salamander. Når det gjelder reguleringsbestemmelsene til planen framgår det av kap. 3.2 Spesialområder Friluftsområder SF 1-2, SFM 1-7 og SU, tilleggsbestemmelser for friluftsområde/museum, at oppføring av bygninger som inngår i museumområdet tillates etter søknad til bygningsmyndighetene. Videre framgår av kap. 3.4 Friområde F 1-3 nr. 2 at bygninger med tilknytning til friluftformål og Spiraltoppen kan oppføres, og at det for større utbyggingsprosjekter skal lages bebyggelsesplan. I reguleringsbestemmelsene er det ikke angitt grad av utnytting. Ber kommunen å vurdere behovet for å regulere volum og omfang av den bebyggelsen som kan tenkes tillatt. Det vises til at det er et krav at enhver reguleringsplan skal definere reguleringsformålet og grad av utnytting, jfr. rundskriv T-1459 av mai 2007, Veileder om grad av utnytting. Innenfor planområdet er det registrert flere lokale biotoper av spesiell verdi for biologisk mangfold. Rådmannen finner det mest hensiktsmessig at disse ivaretas gjennom skjøtselsplanen. 1

2 De regulerte områdene er ikke byggeområder, men fri- og friluftsområder der det innenfor begrensede arealer og på bestemte vilkår kan tillates bygging. Rådmannen ser derfor ikke det samme behovet for detaljerte bestemmelser om utnyttelse og byggevolum for disse områdene som om de hadde vært byggeområder. På friluftsmuséet, SFM, gjenreises gamle bygninger som vil beholde sin høyde og form, og plasseres i naturlige tungrupper. Bebyggelsen her vil først og fremst være underlagt museale hensyn. Potensielle byggetiltak innenfor område F1 vil være knyttet til området ved Naturhuset og til området ved parkeringsplassen (servicebygg, restaurant osv.) For større utbyggingsprosjekter innenfor friområdene skal det lages bebyggelsesplan. Det foreligger ikke konkrete planer om nye bygninger i områdene F 2, 3 og Buskerud fylkeskommune, utviklingsavdelingen Buskerud fylkeskommune har ikke gjennomført registreringer av automatisk fredete kulturminner i planområdet. Det framgår at det er foretatt registreringer av nyere tids kulturminner, som bosetningsspor og forsvarsanlegg, men disse er ikke gjennomført i samråd med fylkeskommunen. I planområdet er det gjort funn av en øks fra steinbrukende tid og det er trolig potensial for å påvise flere bosetnings- og aktivitetsområder fra samme tidsrom i det aktuelle området, noe som er spesielt interessant med tanke på at Drammen også har et kjent helleristningsfelt. En slik registrering ville trolig ikke medføre utgravninger, siden det her ikke er tale om at kulturminner er truet av utbygging, men kunne bidra med ny historisk informasjon, økt tidsdybde og sammenheng med andre kjente kulturminner i et område for tur og rekreasjon. Det anses ikke å være fare for skade på automatisk fredete kulturminner i området så lenge nye tiltak varsles til fylkeskommunen for vurdering av tiltaket, jfr. kulturminnelovens 3, første ledd. Utdrag av kulturminnelovens 3 og 8: 3. Forbud mot inngrep i automatisk fredete kulturminner. Første ledd: Ingen må - uten at det er lovlig etter 8 - sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje. 8. Tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner. Første ledd: Vil noen sette igang tiltak som kan virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte som er nevnt i 3 første ledd, må vedkommende tidligst mulig før tiltaket planlegges iverksatt melde fra til vedkommende myndighet eller nærmeste politimyndighet. Vedkommende myndighet avgjør snarest mulig om og i tilfelle på hvilken måte tiltaket kan iverksettes. Avgjørelsen kan påklages til departementet innen 6 uker fra underretning om vedtaket er kommet fram til adressaten. Andre ledd: Viser det seg først mens arbeidet er i gang at det kan virke inn på et automatisk fredet kulturminne på en måte som nevnt i 3 første ledd, skal melding etter første ledd sendes med det samme og arbeidet stanses i den utstrekning det kan berøre kulturminnet. Vedkommende myndighet avgjør snarest mulig - og senest innen 3 uker fra det tidspunkt melding er kommet fram til vedkommende myndighet - om arbeidet kan fortsette og vilkårene for det. Fristen kan forlenges av departementet når særlige grunner tilsier det. Første ledd, siste punktum får tilsvarende anvendelse. Rådmannen foreslår å legge inn en (standard) reguleringsbestemmelse som ivaretar forholdet: 2

3 Automatisk fredede kulturminner Hvis det under gravearbeid eller ved annen virksomhet i planområdet kommer tilsyne automatisk fredede kulturminner, må arbeidet straks stanses og kulturminnemyndigheten hos Fylkeskommunen varsles, jfr. Lov om kulturminner Landbrukskontoret for Drammen, Lier, Røyken og Hurum Deler av området er preget av innslag av fremmede arter. Økologisk sett er slike arter ikke ønskelig i naturen, jfr. Norsk svarteliste 2007 økologisk risikovurdering av fremmede arter, utgitt av Artsdatabanken, og Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter utgitt av MD I planforslaget står at nye arter ikke skal innføres i området. Mener at planen i tillegg bør sikre aktiv bekjempelse av fremmede arter, for eksempel edelgran-arter, platanlønn og gullregn som allerede befinner seg i området, slik at disse ikke sprer seg. For Hamborgstrømskogen fastsetter bestemmelsene at eksisterende skogbilde av storvokst blandingsskog skal opprettholdes. For å opprettholde dagens skogbilde og treslagssammensetning må skogen skjøttes med sikte på foryngelse av ny skog. Anbefaler derfor at det åpnes for skjøtsel for å sikre nødvendig foryngelse for å bevare dagens skogbilde, ikke bare i forhold til skogens sunnhet slik bestemmelsene nå er utformet. For skogbruk generelt og særlig i bynære områder, er allmennhetens aksept avgjørende. Skjøtsel av Bragernesåsen og Hamborgstrømskogen vil, selv om det ikke er tradisjonelt skogbruk, være et utstillingsvindu mot allmennheten og vil bidra til å alminneliggjøre skogbruksaktivitet. Rådmannen viser til reguleringsbestemmelsenes kap. 3.3 for Annet spesialområde bevaring av landskap og kulturhistoriske anlegg, pkt. 3: Vegetasjonen i området (for en stor del parkmessig beplantning, dels av innførte arter) skal skjøttes slik at et mangfoldig og variert vegetasjonsbilde fremmes. Spesielt legges vekt på å fremelske de planteslag som ble plantet på 1800-tallet. Dette gjelder åsen fra bebyggelsen og opp til Spiraltoppen/Øvre Skanse og Bjerringdalen opp til Kloptjern. Innenfor resten av planområdet forutsettes fremmede arter bekjempet for å hindre at de sprer seg. Når det gjelder innspillet om foryngelse i området SFP Hamborgstrømskogen, vil rådmannen vise til at den uttrykte hensikten med planen for Hamborgstrømskogen er å bevare en gammel skog med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser, og som ligger i umiddelbar nærhet til Drammen sentrum. Reguleringsplanen skal på samme måte som for Bragernesåsen legges til grunn for skjøtsel med tanke på friluftslivet. Vanlige forstmessige og driftsøkonomiske aspekter vil således være underordnet i dette området. Rådmannen vil for ordens skyld bemerke at en fullt forsvarlig forvaltning av skogen anses å være ivaretatt gjennom reguleringsbestemmelsenes kap. 3.1 pkt. 1 og 5, selv om det ikke er sagt noe uttrykkelig om foryngelse her. 2. Foreninger/organisasjoner hvis interessefelt er berørt 2.1 Naturvernforbundet i Drammen og 2.2 DOT, Drammens og Oplands turistforening (I hovedtrekk likelydende uttalelser) Generelt positive til at det utarbeides reguleringsplan. 3

4 Det bør komme klarere fram at Bragernesåsen har mer preg av botanisk hage enn et skogsområde. Det bør utarbeides en detaljert skjøtselsplan for de ca. 500 artene som vokser der. Det gjelder også evt. bruk av sprøytemidler. Hamborgstrømskogen er et naturskogsområde og ikke anlagt parkskog. Oppfatter retningslinjene for skjøtsel slik at skogen fortsatt skal skjøttes som et naturskogsområde. Forutsetter at turveisystemet bevares (jfr. Annet spesialområde). Hovedprinsippet for hogst bør være plukkhogst, og om det blir nødvendig flater på opp til 3 daa. Støtter bestemmelsene om plukkhogst og små flater. Kritisk til forslaget om flater opp til 10 daa. (størrelse, tørke og vindfall i flatekantene). I Overlia vest for Kudalen er det ikke behov for hogst på mange tiår. Resten av SF2 bør få samme regler for skogskjøtsel som SFP. SB 1-7: Regner med at forslaget omfatter de gamle steingjerdene rundt boplassene. SU: skjøtsel av disse områdene bør ikke gjøres som i 2005/06 med flatehogst på 7 8 daa. I en skjøtselsplan bør utsiktspunktene/områdene kartlegges og ryddebeltets bredde beskrives. Peker på verdien av flere dammer og vann i planområdet, herunder damanlegget på Strøtvedtåsen for gårdsvann til Strøtvedt gård. Når det gjelder viltforvaltning, vises til registrering av mange dyrearter i Bragernesåsen (Even Woldstad Hansen og Tom Schandy 1994). Hele planområdet er en meget viktig biotop for elg og rådyr, der det i skjøtselsplanen må tas hensyn til skjulområder og trekkveier. En rekke kjente biotopregistreringer bør legges til grunn for skjøtselsplanen, slik at det unngås skade på biotoper som bør være kjente for forvaltningsnivået. Skjøtselsplanen bør være lett tilgjengelig både for politikere og friluftsfolk. Peker på at retningslinjen om at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til skoghygieniske tiltak, åpner for subjektive vurderinger. Lov om skogbruk 9 omhandler dette punktet og forteller hvordan kommunen skal forholde seg. Viser til at det viktig å avklare forholdet mellom skogbrukslovens 2 og det endelige planvedtaket: Skogbruksloven: 2. Virkefeltet for lova Denne lova gjeld for all skog og skogmark. Med skogmark forstår ein i denne lova grunn som er skogproduserande, eller som etter ei samla vurdering er best eigna for skogproduksjon, og som ikkje er nytta til andre formål. Lova gjeld sjølv om eit område er verna etter naturvernlova eller i plan etter plan- og bygningslova er lagt ut til andre formål enn landbruk, så sant ikkje anna følgjer av verne- eller planvedtaket eller av forskrifter knytt til vedtaket.... I skjøtselsplanen bør det stå noe om barmarkskjøring i teleløsning og høstbløyte, det vises her til turveiene som ble ødelagt i forbindelse med driften Viktig at skjøtselsplanene har en skogbruksfaglig forankring i Lov om skogbruk med forskrifter. Spesielle punkter fra DOT - DOT støtter fullt ut at det skal utarbeides og politisk vedtas en skjøtselsplan for reguleringsområdene Bragernesåsen og Hamborgstrømskogen. - DOT forutsetter at Miljøsertifikatets standarder for et bærekraftig skogbruk av som Drammen kommune har undertegnet, blir et hovedelement i skjøtselsplanen. - Skjøtselsplanen må gi klare retningslinjer for skjøtsel av dyre- og plantebiotoper. 4

5 Største tillatte flatehogst i områdene SF1 og SF2 reduseres til 5 daa. Intensjonen i planen er at eksisterende steingjerder rundt boplassene bevares. I skjøtselsplanen for hele planområdet, som utarbeides etter at reguleringsplanen er vedtatt, vil det bl.a. bli avklart hvordan skogen rundt utsiktspunkter og utsiktsområder skal behandles. Skjøtselsplanen vil bli behandlet politisk og blir et offentlig tilgjengelig dokument. Alle innspill og signaler som er kommet gjennom planprosessen, vil bli tatt med inn i arbeidet med skjøtselsplanen. I hht. MDs veileder kan det til friluftsområder etter Plan- og bygningslovens 25 nr. 6 gis bestemmelser om skogsdrift slik som hogstfelter, transportopplegg, tidspunkter for skogsdrift og transport, områder eller felter som ikke bør hogges eller forvaltes på en bestemt måte. Bestemmelsene som i medhold av dette er utformet til foreliggende plan, vil være en del av planvedtaket. Når det gjelder forholdet til skogbrukslovens 2, kan rådmannen ikke se at det vil være grunnlag for konflikt mellom skogbruksloven og bestemmelsene til denne planen, slik de er utformet. 2.3 Idrettslaget Drammen Strong Mener at reguleringsplanen på enkelte punkt ikke er i samsvar med dagens bruk og heller ikke tilpasset framtidig bruk av området. Avgjørende at Bragernesåsen på en best mulig måte kan brukes til å få barn og unge til å bli glad i et aktivt friluftsliv. Idrettslaget driver fotball, ski og skiskyting som utendørsaktiviteter. Laget har ikke eget idrettsanlegg, men oppfatter Bragernesåsen som sitt anlegg, som brukes aktivt til trening og konkurranser. Laget har anlagt og driver trimløypa Strongløypa. Løypa går fra Spiralen til Stronghytta, som er åpen for servering hver helg. Laget påpeker følgende behov for tilrettelegging: For å kunne gi et tilfredsstillende tilbud til unge skiløpere, må løypene utvides slik at de gir plass for skøyting (fri teknikk). Ønsker et enkelt anlegg for skileik, en flate som er belyst, gjerne i området ved Storemyr. Ønsker en enkel treningsbane for skiskyting (høst- og vinterbruk), foreslått på hogstflate like innenfor Storemyr. Administrasjonen ser ikke at reguleringsplanen vil være til hinder for at det kan tas opp til diskusjon å opparbeide slike anlegg som er nevnt, jfr. også retningslinjene kap. I pkt. 2 og kap. II pkt. 1. Detaljer forutsettes avklart gjennom Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet for , som vil bli utarbeidet av administrasjonen i løpet av 2008, med sikte på vedtak i bystyret første kvartal Næringsdrivende innenfor området: 3.1 Spiralen Café og Restaurant AS v/marius Tandberg Friområdet F1 bør utvides noe slik at plassering av arkitekt Sverre Fehns konkurranseprosjekt fra 1961 eller tilsvarende kan inngå i området uten senere planendring. 5

6 Anser at kjøreturen i spiraltunnelen ikke lenger kan betegnes som en attraksjon. Utsikten er dermed den viktigste attraksjonen på Spiraltoppen. Siktlinjer bør åpnes slik at man opplever hele innseilingen i Drammensfjorden, så mye som mulig av byen og elven oppover dalen. Det er lagt inn en mindre utvidelse/justering av friområde F 1 slik at arkitekt Sverre Fehns konkurranseprosjekt fra 1961 (restaurantdelen) kan plasseres innenfor området. Det er i denne sammenheng lagt vekt på at det foreligger et vinnerprosjekt fra en av Norges ledende arkitekter fra 1960-tallet og fram til i dag. Sverre Fehn er også den eneste norske arkitekt som til nå er tildelt den prestisjetunge internasjonale Pritzker arkitektur-prisen (1997). Det understrekes at planen ikke tar stilling til om Fehns prosjekt eller evt. andre prosjekter på samme sted skal realiseres. Gjennom skjøtselsplanen vil det bli avklart hvordan skogen rundt utsiktspunkter og utsiktsområder skal ryddes for å ivareta utsikten. 15. april 2008 / 6