Innhold Introduksjon 5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold - 3 - Introduksjon 5"

Transkript

1 - 1 -

2 Sammendrag ecampus-programmet er planlagt for en 5-årsperiode, og det er foreslått en bevilgning på 70 millioner kroner med oppstart på 10 millioner i KD fant ikke plass til noen bevilgning i 2010, og programmet starter derfor opp med et senket ambisjonsnivå, men med forventning om sentral bevilgning for 2011, slik at en da skal kunne få normal framdrift. Uninett har allokert totalt 2 årsverk og 2 millioner kroner i strategiske midler for Det betyr at institusjonene vil måtte bidra med vesentlig større innsats enn opprinnelig planlagt. Spesielt gjelder det deltakerne i pilotprosjekter. I og med at pilotprosjektene i sin tur vil måtte søke finansiering eksternt og hos deltakerinstitusjonene, vil en i tillegg måtte få en del forsinkelser i forhold til den opprinnelige planen. Målsettingen til ecampus er å bygge ut infrastrukturen for å kunne gi bedre tjenester knyttet opp mot utdanning og forskning. Den berører dermed alle sider av akademisk virksomhet. Selv om Uninetts hovedansvar er infrastrukturen, er den overordnete målsettingen faglig, og de tekniske løsningene vil bli styrt av visjonene om å: åpne universitetene og høgskolene og gjøre all undervisning innenfor høyere utdanning tilgjengelig på nett skape nettbaserte akademiske samarbeidsarenaer for deling, utveksling og støtte bedre tilgangen til forskningslitteratur, forskningslaboratorier og IKT-støtte Programmet vil raskt kunne skape en rekke muligheter for samarbeid om undervisning, tilgang til universitetsundervisning for alle uavhengig av tid og sted, mer effektiv studiehverdag for studentene, bedre kontinuitet i studietilbudene, bedre arealutnyttelse etc. ecampus har en ideell målsetting, men også en faglig og økonomisk nytteverdi og praktiske utnyttelsesmuligheter som i dag kan være vanskelig å overskue. Programmet kan realisere både kvalitetsmessige og økonomiske gevinster knyttet til: samarbeid på tvers av institusjonsgrensene effektivisering innenfor den enkelte institusjon både for studenter, ansatte og institusjonen selv åpen tilgang for brukere utenfor institusjonen og et bredere tilbud til studentene Full utnyttelse av de faglige mulighetene i programmet forutsetter felles, overordnet IT-arkitektur, utstyr som kan kommunisere, kompatible løsninger etc.. Det vil en antakelig bare få til ved at de tekniske løsningene framkommer som resultat av et nasjonalt prosjekt, slik en tidligere har sett det i andre av de nasjonale utbyggingsprosjektene i Uninett-regi. Med den forsiktige oppstarten en nå er blitt tvunget til, har prosjektet valgt å konsentrere seg om et område der en har lokale initiativ ved flere institusjoner, og hvor en ser en rekke faglige gevinster innenfor en kort tidshorisont: deling og tilgang til forelesninger. Her er det allerede stor aktivitet ved for eksempel Høgskolen i Hedmark, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Oslo og NTNU. Det tas sikte på at en skal ha kommet så langt i denne delen av programmet at en skal være klar til en betydelig oppskalering av virksomhetene når budsjettene forhåpentligvis blir noe romsligere i 2011, slik at en allerede da skal kunne se en økonomisk og praktisk nytte av programmet

3 Innhold Introduksjon 5 ecampus program 6 Visjon og mål 6 Overordnede føringer 7 IKT-arkitektur 7 Fellesløsninger 8 Organisasjon 8 Aktørene i ecampus 10 Finansiering 10 ecampus Visjon og mål for Finansering Organisering i Arbeidsområder i Arbeidsområde: forelesninger 13 Introduksjon 13 Eksisterende forelesningsaktiviteter 13 Utfordringer knyttet til opptak av forelesninger 15 ecampus-løsninger 18 Arbeidsområde: videokonferanser 19 Arbeidsområde: arkitektur 20 Arbeid i Prosjektkoordinering 22 Styringsgruppe 22 Web 2.0 i daglig bruk 22 Løpende programkoordinering 23 Plan: Infrastruktur for forelesningsopptak 24 Introduksjon 24 Arkiv og gjenfinning av forelesninger 24 Gjenfinning og metadata 25 Medieformater og metadata for lagring og arkivering 27 Tekniske lagringsutfordringer Lagringsbehov for forelesningsopptak CloudStor, FileSender

4 Plan: Sanntids nettbaserte forelesninger 29 Webmøter, avklare felles behov 29 Videokonferanse rom-til-rom 30 Videokonferansekatalog 30 Flerparts videokonferanse (MCU) 30 Infrastruktur for undervisningsrom: AV-utstyr 31 AV-gruppa i GigaCampus 32 Revidere UFS120: Driftstøttesystem og overføring av lyd og bilde 32 Plan: Dagens beste praksis 33 Formidling av gode eksempler 33 Artikkel til blogg 33 Lokale prosjekter 33 Internasjonale ressurspersoner 33 Rent-a-geek 33 Erfaringsnettverk og samlinger 34 Konferanse 34 Samlinger 34 Kalender for samlinger 35 Juridiske problemstillinger 35 Plan: Arkitektur 36 Arkitektur workshop 36 Samordning med øvrig aktivitet i sektoren 36 Arkitekturarbeid: BIBSYS, NVI, FS med flere 36 Norgesuniversitetet 36 NorStore 37 Leveranser og milepæler Risikoanalyse arbeidsplan Appendix I: Ønskeliste 41 Forelesninger 41 Formidling og arbeidsprosesser for læring 41 Integrasjon med LMS 41 Gjenfinning 41 Videokonferanse 41 Videomøter mellom rom på en enkel og tilrettelagt måte 41 Lønnsomhetsbetraktninger 42 Samkjøring med IP-telefoni 42 Mobile løsninger

5 Introduksjon Planen som foreligger i dette dokumentet er en leveranse fra ecampus Norge-arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen har høsten 2009 arbeidet med: kartlegging av behov innenfor IKT-infrastruktur for utdanning, forskning og formidling planlegging og prioritering av innsats i 2010 forankring i sektoren Medlemmene i arbeidsgruppen er valgt ut etter forslag fra universiteter og høgskoler. Interessen fra sektoren var så stor at ikke alle institusjoner kunne delta. Deltakerne kom fra Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Universitetet i Agder, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger, NTNU, Oslofjordalliansen og Uninett. Norgesuniversitetet har vært en viktig samtalepartner både for programområdet i ecampus og i dialogen om rådgivningssenter for jus og e-læring. Arbeidsgruppen har hatt fire møter. Kartleggingen av behov har vist seg å være en for omfattende jobb til at denne kommer i havn i år, og dette blir dermed en aktivitet som tas inn i arbeidsgruppene i Grunnlaget for ecampus-programmet er beskrevet i ecampus Norge programutkast (2009) Forslag til et fireårig program i uh-sektoren ecampus Norge vedlegg 1 - suksesshistorier (2009) Eksempler internasjonalt ecampus Norge vedlegg 2 - verktøy og aktører (2009) Oversikt over verktøy, nettsteder og aktører innen feltet digital læring Arbeidsgruppen har bestått av: Jon Lanestedt Håvard Kolle Riis Tom Erik Holteng Monica Johannesen Svein Foss Atle Løkken Olav Skundberg Morteza Amari Øystein Sæbø Mike Moulton Thorleif Hallén og Ole Solbjørg Ingrid Melve (leder), Petter Kongshaug, Ole Brønmo UiO UiO HiBo HiO HiHm UiS HiST HiT UiA Oslofjordalliansen NTNU Uninett - 5 -

6 ecampus program Visjon og mål ecampus har som visjon å sette institusjonene bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag gjennom å bygge ut nasjonal IT-infrastruktur. ecampus skal bygge ut og drive en infrastruktur som gir universiteter og høgskoler enkle og gode IKT-verktøy til undervisning IKT-støtte til forskning mulighet til å gjøre sin undervisning tilgjengelig på nett Løsningen skal ha felles overordnet arkitektur, standardisering, felles grensesnitt og felles definisjon av formater for IT. ecampus vil bygge infrastruktur som tilrettelegger for flere ulike organisasjonsformer (SAK-prosess), læringsformer og samarbeidsløsninger. For å oppnå dette må de mange grasrotinitativ som finnes i dag bli gjort tilgjengelige for alle, og løsninger må skaleres til å tåle bruk utover små lukkede grupper. Programmet ecampus er oppstått på initativ fra UH-sektoren gjennom dialog med Uninett i forbindelse med Uninetts strategiprosess i Programutkast for ecampus Norge ble utarbeidet våren 2009 og er tilgjengelig fra Uninett. Prosjektet bidrar til å oppfylle de nasjonale målsettingene om tilgang til høyere utdanning for alle uavhengig av praktiske hindringer knyttet til bosted, familiesituasjon, arbeid, tidsdisponering etc.. Geografisk tilgjengelighet økes uten etablering av nye, permanente studiesteder. Ny teknologi og nye tjenester på personlig datautstyr skal samordnes bedre med tilsvarende sentrale løsninger fra institusjonene for å oppnå mer effektiv og pedagogisk tilrettelagt undervisning. Effekter av programmet er: Mer samarbeid, felles bruk av ressurser, gjenbruk av undervisning og læringsobjekter og åpenhet mot samfunnet rundt skal styrke universitetene og høgskolene, både som akademiske institusjoner og som viktige aktører i samfunnsutviklingen. Et sektorovergripende nasjonalt prosjekt sikrer en at en får til felles, overordnet arkitektur, standardisering og felles grensesnitt, og at en unngår en gjentakelse av de problemene en har med å samordne de forskjellige administrative systemene. Studentene får en enklere og mer effektiv arbeidsdag og åpen tilgang til alle undervisningstilbud i sektoren. Valgfriheten og kvaliteten øker for alle, og mest for studenter knyttet til de minste institusjonene. Universitetene og høgskolene bedrer utnyttelsen av de store investeringene som legges ned i utvikling og presentasjon av lærestoff, og kan dermed frigjøre ressurser til FoU. Nært faglig samarbeid vil i mindre grad bli avhengig av organisatoriske løsninger. ecampus vil styrke IT-støtten til forskning og etablere en infrastruktur som åpner forskningslaboratoriene for flere studenter og forskere. Uninett vil i samarbeid med institusjonene bygge ut den tekniske infrastrukturen. Institusjonene realiserer de faglige mulighetene som ligger i enklere samarbeid, utveksling av lærestoff og ideer, åpen tilgang til høgskolenes og universitetenes undervisning uavhengig av tid og sted, og enklere forskningssamarbeid

7 Overordnede føringer Universiteter og høgskoler har tre primæroppgaver som IKT-løsninger skal støtte opp om: 1. Utdanning 2. Forskning 3. Formidling Høyere utdanning i Norge er i starten av en større restrukturering som startet med innstillingen fra Stjernø-utvalget, og som vi i dag ser tar ulike former for samarbeid (innlandshøgskolene), sammenslåing (UiTø og HiTø, HiO og HiA) og tilbud om utdanninger på tvers (Oslofjordalliansen). ITløsninger må fungere på tvers også i en situasjon med større krav til integrasjon, effektive tjenesteleveranse og praktiske hverdagsverktøy. All kommunikasjon skal støtte opp under ecampus-programmets formål og profil. Ulike budskap må vektlegges mot ulike målgrupper. Det viktigste å kommunisere er: ecampus er UH-sektorens eget program ecampus skal hjelpe forskere og pedagoger med verktøy som gir dem større muligheter i sitt daglige virke ecampus skal bidra til å endre måten det forskes, undervises og formidles på, til beste for nye generasjoner av studenter ecampus skal bidra til overordnede IT-målsettinger i sektoren, som for eksempel grønn IT ecampus skal gjennom koordinering, standardisering og effektivisering frigjøre ressurser som kan brukes til å øke og forbedre innsatsen innen forskning, undervisning og formidling IKT-arkitektur IKT-arkitektur kan deles opp i tre nivåer: 1. Føringer for IT-arkitektur og IT-strategi 2. Informasjonsarkitektur 3. Applikasjonsarkitektur Vi har de siste årene fått på plass flere deler av nivå 1, og det gjøres en jobb med nivå 3 innenfor sikkerhet. Nivå 2 har en tendens til å fragmentere inn i enten nivå 1 eller 3 i diskusjonen, eller så starter diskusjonen på samme punkt igjen og igjen. Vi bør gjøre en analyse som skaffer oss oversikt over aktørene og deres intensjoner knyttet til informasjonsarkitekturen. I tillegg bør det gjøres en deskriptiv analyse av applikasjonsarkitekturen med vekt på fellessystemer og grensesnitt mot fellessystemer

8 Felles arkitekturprinsipp for offentlig sektor er definert i «Felles IKT-arkitektur for offentlig sektor»: o o o o o o o o tjenesteorientering interoperabilitet tilgjengelighet sikkerhet åpenhet fleksibilitet skalerbarhet felles brukerfront For UH-sektoren vil det være viktig å sikre at arkitekturen etterlever slike overordnete føringer og prinsipper, men enda viktigere er det å definere og beskrive konkrete arkitekturkomponenter, eksempelvis i forhold til roller, steder, dataelementer, autentisering, autorisering med mer. Fellesløsninger Integrasjon med sektorens eksisterende fellesløsninger, som for eksempel FS og BIBSYS, er viktig for at ecampus skal fungere i hverdagen ved institusjonene. Der det eksisterer standarder og felles retningslinjer må disse tas inn i ecampus-arbeidet. Organisasjon ecampus organiseres som et program med en styringsgruppe med representanter fra UH-sektoren, og med programledelse og et antall prosjektgrupper på samme måten som i GigaCampusprogrammet: Programstyret oppnevnes av Uninetts styre. Programstyret beslutter prosjekter, forvalter strategi, - 8 -

9 vedtar budsjetter og følger opp arbeidet i ecampus. Programmet bemannes av personer fra høyere utdanning i Norge og Uninett. Programleder for ecampus rapporterer direkte til Uninetts ledelse. De pedagogiske, forskningsmessige og organisatoriske utfordringene vil være sektorens ansvar, mens Uninett gjennom programmet vil støtte opp under institusjonenes arbeid med å finne gode organisatoriske rammer for arbeidet. ecampus vil ha en rekke arbeidsgrupper som opprettes etter behov, og det vil også være en arkitekturgruppe som arbeider tett integrert i øvrig IKT-arkitekturarbeid i sektoren. Hoveddelen av arbeidet skjer i åpne arbeidsgrupper som jobber med konkrete emner. Deltakerne i arbeidsgruppene kommer fra universiteter og høgskoler, og dekker selv sine utgifter. Til støtte for arbeidsgruppene kan det være hentet inn ekstern kompetanse eller gitt skrivehjelp for å dokumentere arbeidsgruppens resultater. Lokale ecampus-prosjekter vil ha samarbeid med arbeidsgrupper eller ha deltakelse fra sentralt hold, og arbeidet skal bidra til å oppfylle de overordnede målsettingene med ecampus lokalt. Spesielt viktige er slike prosjekter for samarbeidskonstellasjonene som tilbyr utdanning på tvers av flere institusjoner, som er i en samordningsprosess, eller som arbeider med tilrettelegging for sammenslåing. ecampus Norge kan finansieres gjennom sentrale bevilgninger, eller gjennom en kombinasjon av sentrale og lokale bevilgninger. Når Uninett foreslår at programmet finansieres ved en sentral bevilgning, har det sammenheng med at: det sikrer enhetlige utstyrsløsninger det gir legitimitet for standardisering det letter arbeidet med fellesforhandlinger for hele sektoren programmet vil ikke minst være til fordel for brukere utenfor institusjonene programmet vil kreve stor innsats fra medvirkende institusjoner som vil komme hele sektoren til gode Utgiftene skal blant annet dekke: drift av styre og prosjektledelse teknologiutvikling vurdering av utstyr og etablering av standarder pptaksutstyr, lagringsutstyr, presentasjonsutstyr til pilotinstitusjonene programvare drift av teknisk infrastruktur i programperioden opplærings- og informasjonstiltak Investeringer både i utstyr og arbeidsinnsats vil i hovedsak skje i institusjonene

10 Aktørene i ecampus Universiteter og høgskoler er hovedaktørene i ecampus, med Uninett som teknologipartner og koordinator. På universiteter og høgskoler er det studenter og fagansatte som er de to gruppene som vil bli mest berørt av ecampus, gjennom at deres IT-verktøy og tjenester endrer seg. IT-avdelingene blir involvert gjennom sine tjenesteleveranser, og de institusjonene som har mediesenter vil delta gjennom slike sentra. Andre aktører som berøres av ecampus er de som leverer IT-tjenester knyttet til utdanning, forskning og formidling, som: fagbiblioteker, læringssentre og BIBSYS IT-avdelinger arkiver pedagogiske ressurssenter Norgesuniversitetet Norsk vitenskapsindeks NSSL, norsk senter for standardiseringsarbeid i læring Finansiering Uninett søkte om støtte til et større program med 10 millioner kroner i 2010, uten at dette kom inn på statsbudsjettet. På grunn av den store interessen for arbeidet, har Uninett besluttet bruke 2010 som et oppstartsår. Finansiering av oppstartsåret forutsetter en stor egeninnsats i sektoren, og 2 millioner kroner prioriteres av Uninetts strategimidler. Arbeidsgrupper vil starte arbeidet, og noen få konkrete pilotaktiviteter knyttet til utredninger og utprøving vil bli gjennomført. For lokale ecampus-prosjekter, og spesielt for samarbeidskonstellasjoner mellom flere institusjoner som skal integrere løsninger på tvers mellom ulike campuser, vil det være aktuelt å søke SAK-midler (samordning, arbeidsdeling og konsolidering) fra sentralt hold. Kunnskapsdepartementet søkes om sentral bevilgning til ecampus i perioden er et oppstartsår for ecampus, som planlegger med større aktivitet i 2011 enn i

11 ecampus 2010 Visjon og mål for 2010 Målet for ecampus i 2010 er å løfte arbeidet med opptak av forelesninger fra grasrot til nasjonal infrastruktur gjennom å få på plass erfaringsdeling, etablere beste praksis, etablere infrastruktur og løse konkrete teknologiske utfordringer som i dag sperrer for storskalabruk. Utredninger skjer for å oppsummere beste praksis og komme med konkrete forslag til endringer. Forelesninger skjer i dag i auditorier, undervisningsrom, over videokonferanse til videokonferanserom og som nettbaserte webmøter. Alle disse forelesningsformene er omfattet av planen. Finansering 2010 ecampus fikk ingen bevilgning over statsbudsjettet for 2010, noe som medfører at det blir øket egeninnsats fra UH-sektoren som basis for arbeidet i tillegg til de ressurser som Uninett prioriterer av sine utviklingsmidlene. Det arbeides med å få ecampus inn på statsbudsjettet for 2011, med finansiering for perioden Vi ønsker å søke alternativ finansiering fra Kunnskapsdepartementet for 2010 for lokale ecampus-prosjekter med base i samarbeidskonstellasjonene i sektoren, og knyttet til utfordringene på IT-området som følger av restruktureringen i kjølvannet av Stjernø-utvalget. Reaksjonene i sektoren har vært positive. En av utfordringene framover blir å sy sammen de mange lokale initativene til en nasjonal infrastruktur, slik at innsatsen også omfatter de overordnede problemstillingene knyttet til arkitektur og samspill mellom løsninger. Arbeid med forankring og finansiering for ecampus bør fortsatt ha høy prioritet. ecampus ønsker å opprette en rekke arbeidsgrupper etter samme mønster som GigaCampus har brukt i sitt arbeid for å samordne viktige teknologiløft i sektoren. I tillegg vil det være pilotprosjekter som i 2010 er konsentrert om forelesningsnære problemstillinger. Finansieringssituasjonen vil gjøre omfanget av arbeidet mindre enn ønskelig. Uninett har satt av 2 milloner kroner av sine midler til ecampus. I tillegg vil Ingrid Melve være prosjektleder og ha med seg Jan Meijer og Magnus Strømdal i arbeidet. Flere andre personer vil delta med noe timeinnsats. IoU-gruppen har disponert en person på tilnærmet fulltid (Otto Wittner) og noen flere timer innsats av andre personer i skjæringspunktet med telefoni. Uninett vil søke Kunnskapsdepartementet om finansiering for hele ecampus-programmet. Organisering i 2010 ecampus styres av et programstyre som utnevnes av Uninett styre, og der det oppnevnes medlemmer fra UH-sektoren, både administrative ledere, studenter, fagansatte og IT-sjefer

12 Uninett har programledelsen av ecampus. Kvalitetssikring av prosjektplaner og økonomi skjer i Uninett i samsvar med Uninetts vanlige rutiner. Leder for ecampus-programmet rapporterer direkte til Uninetts ledelse. Arbeidsgruppene er åpne for deltakelse fra hele sektoren, og Uninett har ansvaret for at det arrangeres og oppsummeres arbeidsgruppemøter. Prosjekter som er definert som sentrale ecampusprosjekter rapporterer til programledelsen. Arbeidsområder i 2010 ecampus har for perioden satt opp tre pilotområder: 1. Deling og tilgang til forelesninger 2. Samarbeidsløsninger: nasjonal koordinering av videokonferanser 3. Mobile løsninger Siden programmet ikke er fullfinansiert, tilrår arbeidsgruppen at området med deling og tilgang til forelesninger får størst vekt. Arbeidsgruppen tilrår at området med mobile løsninger blir nedprioritert i 2010 på grunn av ressurssituasjonen, men at arbeidet bør tas opp i 2011 når finansiering er på plass. Arbeidsgruppen ønsker å prioritere en klynge aktiviteter knyttet til deling av forelesninger, med aktiviteter knyttet til læringsmiljøet og verdikjeden for medieproduksjon, forvaltning og distribusjonskanaler. Hovedvekten legges på forvaltningsarbeidet, siden dette er avklaringer knyttet til institusjonell infrastruktur som må fylle nasjonale krav. Hovedutfordringen blir å organisere et samarbeid som gjør at kunnskapen som hver enkelt institusjon opparbeider blir tilgjengelig for hele sektoren, og å identifisere hvor det er manglende samordning og kompetanse. Felles forståelse av infrastrukturen og arkitekturen for løsninger knyttet til forelesningsformidling vil gi en god nasjonal infrastruktur. Åpne arbeidsgrupper vil formidle erfaringene og kunnskapen i sektoren slik at den samlede kompetansen heves, og vi kan bruke de ulike løsningene som komponenter i en felles infrastruktur. Arbeidsmåten i 2010 blir å samle gode eksempler i UH-sektoren, bygge erfaringsnettverk og i tett samarbeid med institusjonene starte arbeidet med å utarbeide råd, anbefalinger og etter hvert felles nasjonale krav for UH-sektorens IKT-systemer knyttet til utdanning. Arbeidsgrupper står sentralt i prosessen, både for å samle erfaringer, spre dagens beste praksis og diskutere hva morgendagens beste praksis bør være. Arbeidet vil starte med en vurderingsfase, hvor man i samarbeid med fagkompetansen i sektoren utformer de Uninett fagspesifikasjoner (UFS) er som er nødvendige for å realisere pilotene. Siden vil pilot- og UFS-arbeid gå hånd i hånd til piloten fungerer etter forutsetningen og fagspesifikasjonene avspeiler de samme resultatene. På grunn av finansieringssituasjonen, har arbeidsgruppen valgt å prioritere arbeid knyttet til forelesninger foran de andre områdene knyttet til nasjonalt arbeid med videokonferanser og mobile løsninger

13 Arbeidsområde: forelesninger Introduksjon Forelesninger er kjernen i de fleste fag som tilbys ved universiteter og høgskoler. ecampus skal se på hele verdikjeden knyttet til de digitale tjenestene rundt forelesninger, og spesielt opptak, forvaltning og distribusjon av forelesninger. ecampus bør løfte fram kunnskapen og kompetansen som er i sektoren, peke på de gode eksemplene og sørge for at disse blir kjent. Målet for ecampus er arkitektur og infrastruktur for å lage undervisning; programmet skal tilrettelegge for læring som fagmiljøene skal få på plass. Å legge forelesninger ut på nett gjøres ved at man for eksempel 1. Fanger opp lyden av forelesning. Kan gjøres via høytaleranlegget eller videokonferansesystem eller egne opptak 2. Lyden lagres på en PC eller en opptaksenhet 3. Opptaket redigeres eventuelt i et lydprogram, slik at man kan ta bort irrelevante biter og tilpasse lydbildet og filformat 4. Lydfilene kan legges ut sammen med relevante kurs i Fronter/itslearning 5. Lydfilene kan legges ut på Internett og kobles til annonseringstjenester (RSS) 6. Studenten henter lydfil fra LMS eller via annonseringstjeneste, lagrer eventuelt på sin mobil/ipod/mp3-spiller 7. Studenten lytter på strømmen av lyd der det passer for han For video må man ta opp bilde og eventuelt legge inn lysark der dette er relevant. Eksisterende forelesningsaktiviteter Eksempel: Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo Tilbakemeldinger fra studenter på podcast ved Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo : studenter etterspør opptak veldig raskt etter forelesning noen studenter gjør mer etterarbeid og lytter til forelesning mens de ser lysark og slår opp begreper og ord de fleste som lyttet til opptak hadde vært på den aktuelle forelesningen over halvparten av studentene hadde lyttet på opptak og ønsket dette som tilbud studenter med lese- og skrivevansker ser på podcast som kjærkomment tilbud Minst halvparten av studentene vil gjerne ha podcast, og for studenter med lese- og skrivevansker blir livet veldig mye bedre

14 Tall fra IKT NUV monitor IKT NUV monitor viser at 2 prosent av studentene bruker lyd- eller filmopptak av forelesninger ukentlig, mens 5 prosent bruker dette månedlig. Dette er overraskende store tall, tatt i betraktning hvor få opptak som var gjort på det tidspunktet undersøkelsen ble tatt opp. Noen flere (hhv. 2 og 8 prosent) bruker film av typen instruksjonsvideo eller digitale historier i forbindelse med studier. Fagansatte oppgir at 4 prosent ofte legger til rette for at studenter skal bruke lyd- eller filmopptak fra undervisningen, mens 9 prosent sier at dette skjer av og til. Når det gjelder film, oppgir 6 prosent av de fagansatte at de ofte legger til rette for bruk, mens 19 prosent gjør det av og til. Forelesningsplansjer (lysark) brukes daglig av 27 prosent, ukentlig av 46 prosent og månedlig av 13 prosent. 86 prosent av studentene bruker lysark i sine studier, stort sett fra grupperom i lokalt LMS. 85 prosent av fagansatte oppgir at de legger ut lysark i LMS, mens 81 prosent legger ut annet fagstoff. 92 prosent gjør sine lysark tilgjengelig ofte eller av og til. 85 prosent av studenter og fagansatte sier at det brukes LMS i faget de studerer eller underviser i. 23 prosent av fagansatte deltar i diskusjonsfora, mens 87 prosent bruker LMS til å formidle beskjeder til studentene. Tallene øker Gjennom den kartleggingen som er gjort ved et fåtall institusjoner gjennom arbeidet i arbeidsgruppen, er det tydelig at tallene er i rask økning. NTNU opplyser som et eksempel at de har hatt over nedlastinger av sine forelesningsopptak så langt i år. Nedlastningene er tett knyttet til eksamenslesing, og oppfattes som svært nyttige av studentene. Høgskolen i Hedmark gjorde høsten 2008 opptak av 100 forelesninger, og høsten 2009 er det gjort opptak av 250 forelesninger. Opptak av forelesninger og webmøter er i økende grad brukt til undervisning. Men mye multimediabruk er også lyd- og dokumentdeling, eller bilder og web2.0-tjenester i ulike former

15 Samtidig med økning i bruken av video, skjer altså en økning antallet ulike mediaformer som brukes. Interessen for deling er illustrert ved at arbeidssamlingen "Med rett til å dele" i Tromsø høsten 2009 fikk 200 deltagere som ivrig diskuterte problemstillingene ved opptak og deling av forelesninger. Mange universiteter og høgskoler arbeider med nettbaserte studier og opptak av ordinære forelesninger. Noen av universitetene og høgskolene som har podcast eller andre typer opptak: Læring rett i lomma prosjekt ved UiO, HiL og UiS, støttet av Norgesuniversitetet. Skal blant annet etablere et felles nettsted med håndbok for podcasting i UH-sektoren UiS: UiS podcast, UiS itunesu UiB: enkeltprosjekt Future of Russian project, Institutt for informasjons- og medievitenskap NTNU itunesu for NTNUForedrag Multimediesenteret bidrar med produksjon og hjelp til å legge inn i Itslearning UiO TF podcast, Multimediesenteret bidrar med produksjon og hjelp til å legge inn i Vortex ved UiTø har studentene tatt opp behovet for podcast UiA:Medietjenester gir støtte til produksjon og publisering, med tips om verktøy HiL: om HiL læring rett i lomma HiST: enkeltfag på nett som Drift av lokalnett, med podcast HiNesna har podcast av fag inne i Moodle, sitt læringssystem HiFm på YouTube Rent nettbaserte sykepleieutdanningen etablert ved Høgskolen i Bodø HiT: nettbasert lærerutdanning, samt en rekke enkeltfag som undervises over nett Utfordringer knyttet til opptak av forelesninger Dersom vi ser på forelesninger, så ser vi at det er viktig å gjøre et arbeid med hele verdikjeden for deling og tilgang til forelesninger. Den digitale kompetansen som må ligge hos foreleserne for å skape godt læringsmiljø for sine studenter, må støttes av en teknologisk og organisatorisk infrastruktur som legger til rette for deling og tilgang. Organisatorisk infrastruktur bør også inkludere pedagogisk kompetanse på organisasjonsnivå, både for å støtte forelesere og også for å hjelpe studentene til å få optimalt utbytte av ressursene. Dette ligger utenfor ecampus-prosjektet, men er en del av det arbeidet med digital kompetanse som må gjøres lokalt. Den teknologiske og organisatoriske infrastrukturen omfatter blant annet medieproduksjon, forelesningsforvaltning og distribusjon. For studenten er det krav til digital kompetanse for å utnytte sitt læringsmiljø optimalt, enten det er i forelesningssalen, på campus eller hjemme ved kjøkkenbenken. Erfaringer fra sektoren tilsier at å ta i bruk opptak alltid er overgang for foreleserne, og at det kan oppleves litt skremmende på forhånd. Etter å ha kommet over terskelen, og brukt de første opptakene på å justere stilen og bli vant til teknologien, ser det imidlertid ut til at lærerne føler seg forholdsvis vel. Ved Høgskolen i Hedmark sier de både til lærere og studenter at dette er bruksvideoer. Dette er bare en annen måte for lærerne å kommunisere sin fagkunnskap til studentene på, ikke TV-opptak for et stort publikum. Erfaringer fra Høgskolen i Hedmark viser at studentene bruker videoforelesningene på ulike måter. Det er nok med denne som med andre arbeidsformer, at de beste studentene utnytter mulighetene best. Fra de spørreundersøkelsene som har vært gjort, ser vi følgende tendenser: Studentene er overveiende positive til videoforelesninger. De fleste studentene ser de fleste forelesningene. Mange studenter ser flere forelesninger flere ganger. Innhold som er mest relevant for obligatoriske oppgaver

16 eller eksamen, sees mest. Nesten alle bruker videoene til eksamensforberedelse. Mulighetene til å stoppe og spole blir mye brukt. De fleste ser videoene alene. Forlesningens innhold og lærerens formidling er viktigere suksesskriterier enn teknisk kvalitet. Fordelene ved videoforelesninger knytter seg til fleksibilitet i tid, sted og bruksmåte. Ulempene knytter seg til at det er litt usosialt og at studentene ikke kan stille spørsmål der og da. Alt i alt mener de fleste at fordelene oppveier ulempene. Vår oppgave blir da å minimere ulempene og øke fordelene. Ved Høgskolen i Hedmark har man også gjort noen refleksjoner rundt studentenes bruk av videoforelesningene. De gode studentene bruker på mange måter disse forelesningene slik de bruker pensumtekster. De ser gjennom, stopper, noterer litt, blar litt tilbake, kikker gjennom som repetisjon osv.. Det som produseres av lærerne som en klassisk muntlig forelesning, brukes altså av studentene mer som en klassisk skriftlig tekst. For mange studenter blir da forelesningen mer verdifull. Den blir grunnlaget for et allsidig læringsarbeid over tid, og ikke bare en sosial engangssituasjon. I det totale opplegget for studiet er det viktig at videoforelesningene kompletteres med andre aktiviteter, som dekker de sosiale sidene ved studiet, studentenes behov for toveis kommunikasjon med lærer, informasjonsformidling osv.. En utfordring som går igjen hos alle institusjonene som arbeider med opptak av forelesninger, er behovet for å arbeide systematisk og lage løsninger som i størst mulig grad både er automatisert og brukervennlige for forelesere og studenter. Brukervennlighet knyttes til behovet for å rulle ut opptaksløsninger fra avantgarden av foreleserene til det store flertallet av forelesere som ønsker å jobbe rasjonelt og effektiv med å bygge gode læringsmiljø for sine studenter. Der avantgarden er opptatt av å prøve ut teknologi for teknologiens egen skyld, er det store flertallet opptatt av å gjøre jobben sin i en presset hverdag. Endringer i arbeidsmåte og bruk av IKT handler som regel om å gjøre ekstra oppgaver i tillegg til eksisterende. Et eksempel på dette er å legge ut lysark i LMS, som det store flertallet av foreleserene gjør, og som studentene oppfatter som svært viktig og nyttig

17 Medieproduksjon skjer på flere ulike måter, og noen av de ulike feltene der det skjer opptak er opptak av forelesning i auditorium opptak knyttet til videokonferanse mellom videorom/auditorier opptak av webmøter som lagres i nettmøterommet opptak i studio direktesendinger som blir streamet over nett screencast med opptak av hva som skjer på foreleserens skjerm Alle de ulike metodene er i bruk for forelesninger, men det ser ut til at de tre første øker mest. Økningen skjer som følge av at stadig flere kurs blir tilgjengelige over nett eller fordi studentene ønsker opptak til bruk ved eksamenslesing. Flere høgskoler (for eksempel Nesna, Bodø og Telemark) har lansert nettbaserte studier høsten 2009, og dette tilbudet forventes å øke. Studiesentra i 73 kommuner er satt opp for å tilby et tett samarbeid med høgskoler og universiteter for lokale studenter. Forvaltning av forelesninger er i denne sammenhengen et komplekst område som har både teknologiske og organisatoriske komponenter. I ecampus er det tilrettelegging av infrastrukturen som er viktigst. Forvaltning omfatter blant annet arkivering og lagring i samspill med øvrige løsninger for dette gjenfinning av informasjon, som forutsetter bruk av metadata for å merke video og lyd lisenser, opphavsrett og jus eierskap og delingsnivå håndtering av grupper for deling og tilgang

18 Distribusjonskanaler bør i størst mulig grad gjenbruke rimelige og brukervennlige løsninger, som for eksempel Fronter/itslearning, YouTube og itunes. Systemene som brukes må støtte ulike former for tilgang og distribusjon, og det må være enkelt å legge til nye distribusjonskanaler. ecampus-løsninger ecampus vil starte arbeidet knyttet til forelesninger frato innfallsvinkler 1. Bygge erfaringsnettverk som utveksler beste praksis og kan gi råd på tvers av sektoren 2. Konkrete pilotprosjekter som tester løsninger innenfor problemområder For erfaringsnettverkene er det viktig å få fram de gode eksemplene og hvordan vi kan lære av det som er gjort, slik at hvert nytt prosjekt i sektoren starter på et litt høyere nivå enn det forrige. Kompetanseoppbygging i sektoren vil bestå både av samlinger, utveksling av dokumenter, utarbeiding av felles beste praksis og samarbeid om konkrete problemstillinger. De konkrete pilotprosjektene skal se på automatisering av metadata for gjenfinning av forelesningsopptak integrasjon med eksisterende arkiv, analyse av metadatabehov for lagring og arkivering løsning for webmøter (desktop videokonferanse) som brukes til nettbasert undervisning drift av flerparts videokonferanser for de som har forelesninger over videorom drive en tjeneste for utveksling av store filer, for eksempel forelesningsopptak teste lagringsløsninger for forelesningsopptak

19 Arbeidsområde: videokonferanser Undervisning skjer både mellom videokonferanserom og gjennom webmøter der video er en av flere medieformer som støtter læring. Forskere har særlig behov for videokonferanser for å gjennomføre konkrete forskningsprosjekter på tvers av institusjonene, spesielt i internasjonalt forskningssamarbeid. Teknologien for videokonferanser er i dag slik at partene som skal snakke sammen må gjøre et omfattende forarbeid, som illustrert ved NTNUs sjekkliste for videokonferanse. For ofte ender et møte med teknologitrøbbel, fordi løsningene er implementert som små øyer med innbyggere som er ute av stand til å snakke med hverandre. Noe av dette skyldes manglende modenhet innenfor brukergrensesnitt og teknologi, men det meste kommer av manglende samspill som følge av at konfigurasjon, protokoller og andre standarder ikke er tatt i bruk på en tilfredsstillende måte. Det bør gjøres tiltak for at videokonferanseutstyr skal fungere på tvers mellom alle registerte møterom i UH-sektoren. Dette forutsetter: 1. Alle møterom må registeres med standard informasjon. Uninett har tidligere vedlikeholdt en videokonferansekatalog. Denne bør få endret vedlikehold til å skje etter systematisk kontakt med alle institusjonene for å skaffe oversikt over utstyr i sektoren. 2. Uninett bør organisere testing av samtrafikk mellom hvert enkelt møterom Testmanual, utarbeidelse og testing. Standardoppsett for de vanligste typene utstyr. Tid til initiell sjekk av samtrafikk, at alle møterom kan snakke med alle andre møterom i sektoren og hos de viktigste samarbeidspartnerene til sektoren (som for eksempel Forskningsrådet) Feilsøking og støtte i sanntid når ting går galt (som de gjør) 1. Etablert MCU for flerpartsvideokonferanser, i første omgang som redundans for høgskolenes egne MCUer 2. Felles innkjøpsavtaler for utstyr og programvarevedlikehold AV-gruppa fra GigaCampus ønskes videreført slik at deres kompetanse og kontaktnett kan gå inn i ecampus-arbeidet. For 2010 vil ressurssituasjonen tilsi at punkt 2 blir prioritert ned, mens punkt 1, 3 og 4 kjøres som minimumsaktiviteter

20 Arbeidsområde: arkitektur Arkitektur er et område som må arbeides med i samarbeid med andre aktører i sektoren. Ingen kan løse arkitekturproblemstillinger alene, her må det omfattende samarbeid til. Arbeidet vil være konsentrert om felles løsninger og hvordan disse skal integreres med lokal infrastruktur. UH-sektoren omfattes av arkitekturkrav til IT i offentlig sektor, og det må gjøres en analyse av hvordan dagens løsninger forholder seg til disse kravene bør brukes til å skaffe oversikt, hente fram opplysninger og samordne arbeid med andre aktører. I tillegg må det sikres at de løsninger som utarbeides i ecampus, for eksempel innen metadata for læring beste praksis for opptak av forelesninger løsning for webmøter er i tråd med arkitekturkrav og forventninger til arkitektur

21 Arbeid i 2010 Arbeid som inngår i planen for 2010: Pilotere løsning for automatisk metadata på forelesningsopptak, slik at gjenfinning og klassifisering blir enkelt i institusjonens forvaltning av opptak. Teste ut løsninger for gjenfinning av forelesningsopptak basert på praktiske erfaringer. Starte arbeid med deling og grupper, samordnet med Feide og annet internasjonalt arbeid. Utrede behov knyttet til lagring og arkiv, blant annet avklaring av om det er behov for en sentral tjeneste av samme type som NorStore Felles løsninger knyttet til webmøter (desktop videokonferanse), og eventuelt inngå rammeavtale for slike systemer dersom det er behov for sentral innkjøpsavtale. Samordne arbeidet med videokonferanse, i praksis å skaffe oversikt over utstyr og ha operativ videokonferansekatalog. Oppfølging av arbeidet med krav til AV-utstyr og innkjøpsavtale for AV-utstyr som har vært gjort i regi av GigaCampus i Dette legger til rette for endringer av auditorier og undervisningsrom i sektoren. IKT arkitektur for UH i samarbeid med øvrige aktører Workshop for å analysere dagens tilstand Analyse av om dagens praksis er i samsvar med overordnede arkitekturføringer fra det offentlige, for eksempel knyttet til tilgang i læringsmiljøet Bygge erfaringsnettverk som dokumentere dagens tilstand og beste praksis knyttet til Metadata for opptak av forelesninger Formidlingskanaler som podcast, itunesu, YouTube University, RSS og streaming Automatisering av medieproduksjon Arbeidsflyt, løsninger og programvare for opptak/streaming i samarbeid med internasjonalt arbeid i TF-Media på europeisk plan Se på hvordan opptak av forelesninger bør integreres med de mest brukte LMSene I samarbeid med Norgesuniversitetet formidle beste praksis knyttet til opphavsrett, lisenser og jus når rådgivingssenter for jus og e-læring kommer I tillegg kommer langsiktig aktivitet med fokus på åpenhet, standarder og protokoller hos Innovasjonsog utviklingsgruppa i Uninett. Resultatene fra dette arbeidet står til disposisjon for ecampus og er viktige for arbeidet i programperioden. Resultater av arkitekturarbeidet i 2010 bør være: samordning med øvrig arkitekturaktivitet som for eksempel felles administrative systemer, FS, Bibsys, Norsk Vitenskapsindeks, Nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner i høyere utdanning beskrivelse av de relevante systemene forslag til hvilke UFS-er (Uninett fagspesifikasjon) som bør utarbeides for grensesnitt mellom systemer i UH-sektoren

22 Utarbeidelse av konkrete UFS-er bør ikke skje i selve arkitekturgruppen, men i egne arbeidsgrupper for hvert område. Unntak gjelder for overordnede beskrivelser som spenner over mange typer systemer. Arbeidet må involvere andre aktører enn de øvrige arbeidsområdene for ecampus, noe som får følger for organiseringen av arbeidet. Prosjektkoordinering Styringsgruppe Styringsgruppen skal styre aktiviteten i ecampus og arbeide med de strategiske problemstillingene knyttet til programmet. Styringsgruppen utnevnes av Uninetts styre etter nominasjon av kandidater fra UH-sektoren som omfatter både administrative ledere og noen representanter fra pedagogiske side samt IT-sjefer. Kostnad: kroner til dekking av reise til styringsgruppemøte og strategisamling. Web 2.0 i daglig bruk Et tradisjonelt websted er ikke så viktig for ecampus som å ha et levende samarbeidsmiljø basert på web2.0-tjenester. Hovedkomponenten bør være en nettverksbyggende blogg som oppdateres jevnlig og bidrar til diskusjon og kompetanseheving. En slik blogg vurderes lagt til et eksisterende nettsted der målgruppen er til stede, som for eksempel DelOgBruk eller Norgesuniversitetet. ecampus har etablert en twitterkonto som bør videreføres, og andre sosiale nettverksverktøy bør vurderes fortløpende. De viktigste målgruppene er: 1. Programmets rammesettere: Kunnskapsdepartementet, UHR, Uninetts styre, ecampus programstyre 2. Pedagogisk og faglig ledelse ved UH-institusjonene; rektorer, dekaner, studieledere, forskningsledere, ledere for studie- og forskningsprogrammer 3. Faglig ansatte i UH-sektoren forskere og forelesere 4. Teknisk personell i UH-sektoren; ledere og ansatte ved IT-avdelingene, bibliotekene og multimedie- og AV-enheter 5. Involverte i programmet: styringsgruppe, prosjektdeltakere, arbeidsgrupper, etc. 6. Involverte i relaterte prosjekter (f.eks. NorStore) Følgende tiltak skal gjennomføres i 2010: 1. Bygge erfaringsnettverk basert på åpne ekspertgrupper og deling av beste praksis 2. Etablere eksempelbase/lenkesamling på nett 3. Bidra til gjennomføring av samlinger, workshops og seminarer 4. Produsere og distribuere utredninger og UFSer 5. 4 dybdeartikler om emner knyttet til programmet, gjerne med gode eksempler fra sektoren, samt 1 kronikk (tidlig på året?) i riksavis(er) 6. Jevnlige (ukentlige eller månedlige?) nyhetssaker på nett 7. Jevnlige oppdateringer av nettbasert informasjon i sosiale media og på nettsider 8. Foredrag på aktuelle konferanser 9. Synliggjøre programmet i Uninetts årsmeldinger og årsrapporter for 2009 og

23 Kostnad: kroner til webutgifter, og noe papirer. Forutsetter at informasjon produseres i andre delaktiviteter. 125 timer kommunikasjonsrådgivning Leveranse: operativt websted, operativ blogg, twitterkonto, noen få små brosjyrer Effektmål: spre resultater fra ecampus til sektoren slik at infrastruktur for læring, forskning og formidling utvikles lokalt i samsvar med nasjonale mål Løpende programkoordinering Dag til dag-koordinering og oppfølging av øvrige aktiviteter. Kostnad: kroner til reiser, 600 timer prosjektledelse Leveranse: sørge for at alle aktiviteter går som planlagt, prioritere ved uforutsette hendelser, kontakt med aktørene i sektoren, forankringsarbeid, arbeid med finansiering Effektmål: tidlige og tydelige leveranser

24 Plan: Infrastruktur for forelesningsopptak Introduksjon Å produsere en video i et fornuftig format er bare en praktisk utfordring, mens å få til deling, tilrettelegging, gjenbruk og integrasjon med institusjonens systemer og organisasjon, er en utfordring. Forvaltningen av forelesninger er en utfordring både organisatorisk, pedagogisk og teknologisk. Det siste tiåret har det blitt produsert store mengder digitalt innhold, til bruk i undervisning og formidling ved norske universiteter og høgskoler. Størsteparten av dette er produsert av faglærere som har tilbudt disse gjennom institiusjonens LMS eller andre kanaler, som emnets websider. En økende andel av innholdet er produsert av "ekspertmiljøer", som for eksempel NTNUs Multimediesenter, som bidrar med produksjonsstøtte overfor fagmiljøene av tyngre innhold som video på Internett. Denne utviklingen går stadig raskere, fagmiljøene viser økt interesse for å produsere digitalt innhold, og teknologien blir stadig mer tilgjengelig. Begrensende faktorer, spesielt for "ekspertprodusert" innhold, er tilgangen på ressurser og tilgjengelig infrastruktur hos hver institusjon i sektoren. Dette er likevel ikke noe som vil stanse utviklingen, men kanskje bremse den hos enkelte aktører. Man vil uansett få mer og mer digitalt innhold som man må forholde seg til. Etter hvert som dette skjer, vil enkelte utfordringer gjøre seg gjeldende for de som produserer og forvalter dette innholdet: Det vil bli stadig vanskeligere å organisere og finne igjen de store mengdene innhold som produseres. Som eksempel kan det nevnes at NTNUs Multimediesenter har produsert ca forelesninger som streaming video (Mediasite) og har 200 forelesninger som Podcast. Samtidig ser vi en utvikling hvor innholdet ikke lenger bare brukes inne i institusjonenes LMS, men også stadig oftere eksternt, som for eksempel NTNUs og UiS' satsing på itunes U. Det er altså et behov for å kontrollere hvor innhold kan benyttes og av hvem. Om man klarer å kontrollere dette vil man sprenge de grensene som et LMS pålegger en ved at innhold kan, om opphavsmannen eller -kvinnen tillater det, benyttes, ikke bare internt i et emne, men på tvers av emner innenfor samme institiusjon, mellom institusjoner og av andre applikasjoner, som for eksempel en Open CourseWare satsing. Om man gjør dette vil man få avdekket nok et behov - behovet for å styre intellektuelle rettigheter til det innholdet man gjør tilgjengelig internt og eksternt, gjennom å sette hvilke rettigheter en bruker av innholdet har. Arkiv og gjenfinning av forelesninger Opptak av forelesninger skjer der forelesningen finner sted, enten i et fysisk undervisningsrom, i et videokonferanserom, på et webmøte eller i et studio

25 Dersom vi ser på forelesninger som en del av det hver høgskole og universitet tilbyr sine studenter, vil det være behov for et system på institusjonelt nivå som kan brukes til forvaltning av forelesningsopptak i ulike former. Et slikt system bør spille godt sammen med løsninger for nettbasert publisering, arkiv av forskningsdata og forskningsresultater. Lagring og publisering bør løftes fra hver enkelt foreleser (eller student) til å skje systematisk. Noen av aspektene som bør vurderes er forfatterstøtte, konvertering, innlevering, gjenfinning og arkivering av institusjonens elektroniske publikasjoner i diverse medieformater. Aktuelle utvidelser av dagens arkivsystemer omfatter blant annet : støttemateriell til undervisning og forelesninger, i form av lysark, oppsummeringer, handouts, podcaster, kommentert kildemateriale, oppgavesett etc. webcast, streaming og opptak av begivenheter som gjesteforelesninger, foredrag, konferanser etc. forskningspublisering og datasettene fra forskningsprosjekter som er relevante for forskningsbasert undervisning Disse ressursene er institusjonens gull. De representerer mye av kunnskapen ved institusjonen, og de koster mye tid, utstyr og kompetanse å utvikle. De utgjør en betydelig investering. Dessverre blir lite av dette faktisk gjenbrukt utover den opprinnelige kontekst. Ressursene ligger på kontormaskiner og servere spredt utover hele campus, uten noen form for felles metadata og indeksering, samlet tilgjengeliggjøring eller formell forvaltning. Undervisernes materiale er knapt nok gjenfinnbart for dem selv, enn mindre for andre som kunne ha nytte av det i andre og tilgrensende fag eller på et senere tidspunkt, og i hvertfall ikke for studentene. Gjenfinning og metadata For å løse de problemstillingene som er nevnt ovenfor, er det ingen tvil om at man trenger et content management system (CMS) for digitalt innhold, mer spesifikt for digitale læringsobjekter. Et slikt system inneholder metadata om et læringsobjekt slik at man kan finne det innholdet man trenger, og det vil også inneholde en taksonomi som gjør organiseringen enklere. Systemet vil videre inneholde funksjonalitet som sier noe om hvor digitalt innhold kan benyttes og hvilke rettigheter som er forbundet med hvert læringsobjekt. Det finnes flere systemer som med tilpasninger kan benyttes som beskrevet ovenfor. NTNUs Multimediesenter har høsten 2009 kjøpt systemet Intralibrary fra det britiske firmaet Intrallect, som har spesialisert seg på slike systemer for utdanningsinstitusjoner. Systemet skal etter planen inneholde alt innhold som multimediesenteret har produsert, uavhengig av format, og de metadata som man allerede har fra podcast/itunes U og Mediasite. Systemet gjør at man enkelt kan bestemme hvilket innhold som skal benyttes hvor, og å tagge dette innholdet med for eksempel Creative Commons. Videre kan man bygge opp RSS-feeder basert på søk og taksonomi og gi andre institusjoner tilgang til innholdet. Lignende systemer, som Open Sourcesystemet Dspace, kan utvikles til tilsvarende funksjonalitet

26 Arbeid med å håndtere metadata for opptak av forelesninger bør innholde følgende steg: 1. Uthenting av metadata fra eksisterende ressurser i en automatisert prosess 2. Gjensidig tilgang til gjenfinning 3. Gjensidig tilgang til bruk 4. Åpning for ytterligere tagging (metadatamerking) av andre brukere 5. Integrasjon med LMS Arbeidet med de tre første punktene vil være det som gjøres i 2010, i tett samarbeid med arbeidet som skjer i deloppgaven med arkiv og lagring. En åpen arbeidsgruppe vil kvalitetssikre valg av metadataelementer og gi innspill til løsningen. Uthenting av metadata fra ekisterende ressurser Eksisterende ressurser inneholder en rekke metadata, men disse er ikke i gjeldende Norlom-format. Vi må derfor utvikle en løsning som oversetter dataene til NORLOM-standard. Dette vil lette gjenfinning av ressurser på tvers av fag og institusjoner. Deretter ønsker vi å implementere en løsning som automatiserer registrering av NORLOM-metadata når man legger inn nytt innhold. Dette vil effektivisere en av kjerneprosessene i forvaltning-/gjennfinningsproblematikken Gjensidig tilgang til gjenfinning Deling av læringsressurser innad på en institusjon kan være begrenset. Gjerne er det én faglærer som har ansvar for emnet, og dermed er der ingen å samarbeide med. For små fag vil det dermed kunne være stor gevinst i å samarbeide og utveksle kompetanser og ressurser. Dette forutsetter at det åpnes for tilgang til søk i hverandres systemer for innsyn i undervisningen og ressursene ved lærestedene. Gjensidig tilgang til bruk Norge er en ledende kunnskapsnasjon, med stor diversitet av institusjoner i høyere utdanning og sterke fagmiljøer innenfor et bredt spekter både i forskning og utdanning. Gjensidig tilgang til bruk av ressurser som finnes gjennom felles system for utveksling av ressurser, kan styrke hele sektoren på alle disse områdene. Nasjonal lovgivning og avtaleverk må avklares på sikt, men i en lukket pilot for å skaffe erfaringer, bør dette ikke være et problem. Åpning for ytterligere tagging av andre brukere (ansatte og studenter) Tagger som legges inn av ansvarlig fagperson kan være preget av fagterminologi og læringsmålene for emnet ressursen er utviklet for. Studenter kan bidra med å legge til tagger som er gjengse for eksempel på andre studienivå enn ressursen er utviklet for, eller som benyttes i dagligtalen. Dette vil på sikt bidra til lettere gjenfinning for studenter

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt

Detaljer

ecampus program 2011-2015 (16.02.2010)

ecampus program 2011-2015 (16.02.2010) ecampus program 2011-2015 (16.02.2010) Norge står overfor flere store undervisningsrelaterte utfordringer i de nærmeste årene, og noen av de kravene som må håndteres for å opprettholde vår kunnskapsbaserte

Detaljer

Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus

Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus Seminar: den digitale tilstand i private høgskoler 2012 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT UNINETT Det norske forskningsnettet Organisert

Detaljer

Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT

Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT 2 UNINETT Det norske forskningsnettet Organisert som AS, heleid

Detaljer

e-campus kan teknisk infrastruktur gi grunnlag for innovativ e-læring ved høyere utdanning i Norge?

e-campus kan teknisk infrastruktur gi grunnlag for innovativ e-læring ved høyere utdanning i Norge? e-campus kan teknisk infrastruktur gi grunnlag for innovativ e-læring ved høyere utdanning i Norge? Nettverksuniversitetets konferanse, Steinkjer, 2011-03-15 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester 2

Detaljer

Godkjent av: ecampus interimsprogramstye Dato for godkjenning: 10.12.2010 PROSJEKTINFORMASJON

Godkjent av: ecampus interimsprogramstye Dato for godkjenning: 10.12.2010 PROSJEKTINFORMASJON Utarbeidet av: Ingrid Melve Sist oppdatert:13.01.2011 Godkjent av: ecampus interimsprogramstye Dato for godkjenning: 10.12.2010 PROSJEKTINFORMASJON * Prosjektnavn Prosjektnummer ecampus webmøter * Tilknytning

Detaljer

Struktur og arkitektur

Struktur og arkitektur Struktur og arkitektur Sammenhengen mellom strukturmeldingen og arbeidet med IT-arkitektur i sektoren. Kan arkitektur bidra til at strukturendringer forenkles? Konsentrasjon for kvalitet En formidabel

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer

Ingrid Melve Magnus Strømdal, konst til 1.5 Thorleif Hallén (fra 1.5) * Seksjon/koststed (gjelder kun mor) * Prosjekttype

Ingrid Melve Magnus Strømdal, konst til 1.5 Thorleif Hallén (fra 1.5) * Seksjon/koststed (gjelder kun mor) * Prosjekttype Utarbeidet av: Ingrid Melve Sist oppdatert: 17.02.2011 Godkjent av: Dato for godkjenning: PROSJEKTINFORMASJON * Prosjektnavn Prosjektnummer ecampus opptak U2020303 * Tilknytning til andre prosjekt og/eller

Detaljer

Deres/Your ref.: UU022/14FB Vår/Our ref.: Freddy Barstad Trondheim, 29/12014

Deres/Your ref.: UU022/14FB Vår/Our ref.: Freddy Barstad Trondheim, 29/12014 Studieavdelingen v/studiesjef Deres/Your ref.: UU022/14FB Vår/Our ref.: Freddy Barstad Trondheim, 29/12014 INVITASJON TIL DELTAKELSE FRA UNIVERSITET OG HØGSKOLENE I NASJONALT PROSJEKT FOR DIGITAL EKSAMEN,

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Uninett konferansen 2010 7. - 9. desember UNINETT- Program. Tjenester og samarbeid i en åpen arkitektur. Konferansen 2010. Universitetet i Stavanger

Uninett konferansen 2010 7. - 9. desember UNINETT- Program. Tjenester og samarbeid i en åpen arkitektur. Konferansen 2010. Universitetet i Stavanger Uninett konferansen 2010 7. - 9. desember Program Tjenester og samarbeid i en åpen arkitektur Universitetet i Stavanger UNINETT- Konferansen 2010 Tjenester og samarbeid i en åpen arkitektur UNINETT-konferansen

Detaljer

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 17. januar 2011 IKT-strategien følger samme inndeling som Strategisk plan for HIST. 1. UTDANNING Undervisningen er i endring. Noen utfordringer man står ovenfor:

Detaljer

Digital eksamen. Brukerforum 28-29/10 2013 Geir Vangen

Digital eksamen. Brukerforum 28-29/10 2013 Geir Vangen Digital eksamen Brukerforum 28-29/10 2013 Geir Vangen Digital eksamen Hva skjer nasjonalt Ekspertgruppe for Digital eksamen ecampus Hva skjer rundt FS FS-brukerforum 28 og 29 oktober 2013 2 Ekspertgruppe

Detaljer

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni.

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. Søknad Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. 1. Prosjekttittel Tittelen bør være så kort som mulig, men må samtidig

Detaljer

Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren

Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren IKT som sentralt virkemiddel for å nå målsetningene for strukturendringene Viseadm. dir Tor Holmen. UNINETT AS UH-sektoren, noen tall Pr. dato; 33

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning

Digital tilstand i høyere utdanning Digital tilstand i høyere utdanning Presentasjon av utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor v/ Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Jens Breivik Oslo 24. mars 2009 Hvorfor monitor? Bakgrunn

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

LMS i endring. UiA, 3/2-2015 Claus Wang

LMS i endring. UiA, 3/2-2015 Claus Wang LMS i endring UiA, 3/2-2015 Claus Wang LMS i dag og i morgen LMS:14-15 år i UH-sektor Alle studenter er født og oppvokst med LMS, alle UHlærere er fortrolig med LMS LMS: svært liten endring i funksjonalitet

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning

Digital tilstand i høyere utdanning Digital tilstand i høyere utdanning Presentasjon av utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor v/ Janne Wilhelmsen Norgesuniversitetets prosjektseminar og nettverksmøte 9. sept. 2009 Undersøkelsen

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Mål og målgrupper for ny UiO-web Mål og målgrupper for ny UiO-web UiOs virksomhetsidé fra kommunikasjonsplattformen Universitetet i Oslo skal være et vitenskapelig kraftsenter på høyt internasjonalt nivå, som gjennom utvikling og deling

Detaljer

NorStore - StoreBioInfo

NorStore - StoreBioInfo - StoreBioInfo Agenda:! NorStore 2010-2013 (introduksjon)! StoreBioInfo " Målsetting " Eksisterende ressurser/systemer planlagt integrert " Lagring av sensitive data " Aktuell bemanning/rekruttering (avansert

Detaljer

Felles initiativ i UH-sektoren, Administrative systemer BIBSYS-seminar, 6. februar 2008. Alf Hansen daglig leder UNINETT FAS

Felles initiativ i UH-sektoren, Administrative systemer BIBSYS-seminar, 6. februar 2008. Alf Hansen daglig leder UNINETT FAS Felles initiativ i UH-sektoren, Administrative systemer BIBSYS-seminar, 6. februar 2008 Alf Hansen daglig leder UNINETT FAS Formål med presentasjon Presentere kort UNINETT-konsernet Presentere UH-sektoren,

Detaljer

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT Hva skal jeg snakke om? NOKUTs rolle i arbeidet med å sikre og utvikle kvalitet

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019 Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være en profesjonell leverandør av tjenester og systemer av høy kvalitet til norske utdanningsinstitusjoner.

Detaljer

Tjenesteorientert arkitektur hvordan statistikkproduksjonen støttes og forbedres av en tilpasset IT arkitektur

Tjenesteorientert arkitektur hvordan statistikkproduksjonen støttes og forbedres av en tilpasset IT arkitektur 14. juni 2010 Tjenesteorientert arkitektur hvordan statistikkproduksjonen støttes og forbedres av en tilpasset IT arkitektur Lill Kristoffersen lill.kristoffersen@ssb.no Statistisk sentralbyrå IKT Abstract:

Detaljer

Forslag til IT-strategi for NTNU 2000 2003

Forslag til IT-strategi for NTNU 2000 2003 Forslag til IT-strategi for NTNU 2000 2003 IT-strategien setter opp hovedmål og tiltak for hvordan NTNU skal bruke IT som hjelpemiddel i sine virksomheter. Strategien er delt inn i disse områdene: Informasjonsteknologi

Detaljer

Podcast Læring rett i lomma Et helhetlig konsept for podcast På vei mot det fleksible universitet

Podcast Læring rett i lomma Et helhetlig konsept for podcast På vei mot det fleksible universitet Podcast Læring rett i lomma Et helhetlig konsept for podcast På vei mot det fleksible universitet Om selve prosjektet Resultater Erfaringer Artikkel i dagens næringsliv Det handler om Podcast Podcast =

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Pilot regionalt konsortium

Pilot regionalt konsortium Pilot regionalt konsortium Søknadssum 50 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Universitetsbiblioteket i Bergen Adresse Postboks 7808 5020 Bergen Organisasjonsnummer 874789542 Hjemmeside http://www.uib.no/ub

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

FS Brukerforuk2013. Arne Lunde, KD

FS Brukerforuk2013. Arne Lunde, KD FS Brukerforuk2013 Arne Lunde, KD Agenda Overordnet perspektiv (fra KDs side) Hovedelementer i utviklingen av en digital studieforvaltning Prosessorientering og standardisering Viktige prosesser og tiltak

Detaljer

Arbeidsplan Norgesuniversitetets spesialkompetansegruppe for pedagogisk bruk av IKT 2008-2010

Arbeidsplan Norgesuniversitetets spesialkompetansegruppe for pedagogisk bruk av IKT 2008-2010 Arbeidsplan Norgesuniversitetets spesialkompetansegruppe for pedagogisk bruk av IKT 2008-2010 Arbeidsplanen tar utgangspunkt i mandat for spesialkompetansegruppen om pedagogisk bruk av IKT, som vedtatt

Detaljer

Det grønne laget - Hjelp til selvhjelp. Geir Schulstad Førstelektor/prosjektleder HiF på nett

Det grønne laget - Hjelp til selvhjelp. Geir Schulstad Førstelektor/prosjektleder HiF på nett Det grønne laget - Hjelp til selvhjelp Geir Schulstad Førstelektor/prosjektleder HiF på nett Det grønne laget Består av ansatte med forskjellig bakgrunn som til sammen innehar den kompetansen vi mener

Detaljer

Forstudie innføring av unike identifikatorer for studier i Norge. André Løvik Prosjektleder Utdanning.no ved Senter for IKT i utdanningen

Forstudie innføring av unike identifikatorer for studier i Norge. André Løvik Prosjektleder Utdanning.no ved Senter for IKT i utdanningen Forstudie innføring av unike identifikatorer for studier i Norge André Løvik Prosjektleder Utdanning.no ved Senter for IKT i utdanningen Føringer for prosjektet Senter for IKT i utdanningen har i sin virksomhetsplan

Detaljer

Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv

Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv stiller også stadig større krav til kompetansetilbydere. Rundt Oslofjorden

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019 Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være profesjonell leverandør av raske, brukertilpassede tjenester av høy kvalitet til sine brukere 2. FSAT

Detaljer

NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner. Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02. 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning?

NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner. Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02. 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning? NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02 Hva er e-læring? 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning? jmf. Fjernundervisning 10Nettstøtte Nettundervisning

Detaljer

God praksis knyttet til pedagogisk bruk av IKT i høyere utdanning

God praksis knyttet til pedagogisk bruk av IKT i høyere utdanning God praksis knyttet til pedagogisk bruk av IKT i høyere utdanning 1.0 Innledning 3. mai 2012 startet en arbeidsgruppe i regi av Norgesuniversitetet sitt arbeid med å beskrive god praksis for pedagogisk

Detaljer

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem)

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 10. juni 2013 1 Bakgrunn Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med ansvar for å videreutvikle

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi anne kari botnmark 1 Dagens Vedtak Målsettinger pilotprosjekt teknologi Prosesser og prosjekter Organisering av prosjektet Økonomi Utfordringer og oppgaver

Detaljer

SUHS-2014 Med UNINETT i en digital fremtid. Petter Kongshaug, Adm. Dir.

SUHS-2014 Med UNINETT i en digital fremtid. Petter Kongshaug, Adm. Dir. SUHS-2014 Med UNINETT i en digital fremtid Petter Kongshaug, Adm. Dir. UNINETTs rolle i sektoren Vi er sektorens verktøy med spisskompetanse på å få til samarbeid om fellesløsninger gjennom; - Prioriteringsråd/Styringsgrupper

Detaljer

Digital eksamen for UH-sektoren

Digital eksamen for UH-sektoren Digital eksamen for UH-sektoren Innhold 1.0 Introduksjon... 3 2.0 Om prosjektet «Digital eksamen»... 3 2.1 Partene i prosjektet... 4 3.0 Nærmere om behovet og ønsket funksjonalitet... 4 3.1 Generelle krav...

Detaljer

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring Vedlegg 37 Plan for fleksibel opplæring Endringshistorikk Definisjon for bruk av versjonsnumre Versjon 0.7.0: Versjon klar for godkjenning i prosjektgruppen Versjon 0.8.0: Versjon klar for godkjenning

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett

Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett En ny måte å utvikle e læring med multimedialt innhold som et PDFdokument, publisert i

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

IT i Utdanningen / Innovativ utdanning IT 2015 Litt hva, hvorfor, sammenheger og hvordan Kort orientering på ca 1200 sekunder

IT i Utdanningen / Innovativ utdanning IT 2015 Litt hva, hvorfor, sammenheger og hvordan Kort orientering på ca 1200 sekunder IT i Utdanningen / Innovativ utdanning IT 2015 Litt hva, hvorfor, sammenheger og hvordan Kort orientering på ca 1200 sekunder Tore Indreråk, PL Innovativ Utdanning IT 1 IT i utdanningens plass i systemet

Detaljer

Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt. Kåre Kyrkjeeide

Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt. Kåre Kyrkjeeide Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt Kåre Kyrkjeeide Arealplan og planregister Hovedmålsettinger for Statens kartverk bidra til å gjøre kommunene i stand til å ivareta oppgavene knyttet til

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering 02.06.10 Ved Jens Nørve Direktoratet for forvaltning og IKT Hva er problemet? Endring - Felles utfordring for offentlig sektor Statlige departementer

Detaljer

Forelesninger på nett i stor skala. - fra å leke butikk til å drive

Forelesninger på nett i stor skala. - fra å leke butikk til å drive Forelesninger på nett i stor skala - fra å leke butikk til å drive butikk Nettstøttet, fleksibel ingeniørutdanning Oppstart høst 2009 Bidragsytere Shell ECN Hammerfest Det Norske! Nordland Fylkeskommune

Detaljer

Bruk og egnethet av fire LMS-systemer

Bruk og egnethet av fire LMS-systemer Bruk og egnethet av fire LMS-systemer Presentasjon på NUV-konferansen i Tromsø 18. april 2007 Olav Skundberg, Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 Innhold Om prosjektarbeidet Presentasjon av prosjektrapport 2 1

Detaljer

PROSJEKT: INNOVATIV UTDANNING IT Sammenheng, bakgrunn, formål, plan, organisering

PROSJEKT: INNOVATIV UTDANNING IT Sammenheng, bakgrunn, formål, plan, organisering PROSJEKT: INNOVATIV UTDANNING IT Sammenheng, bakgrunn, formål, plan, organisering Virksomhetsmål 5: En utdanning preget av kvalitet på høyt internasjonalt nivå Implementere vedtatt politikk og prinsipper

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Difi skal aktivt bidra til realisering av og til en samordnet utvikling og tilrettelegging

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning Etablert 1.jan 2010 Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD Sammenslåing av kompetansemiljø Tromsø VIRKEOMRÅDE Barnehage Grunnskole VGS Lærerutdanning Barnehagelærerutdanning Oslo Etablert 1.jan

Detaljer

Nettbasert skoleadministrasjon. 1 Visma FLYT Skole

Nettbasert skoleadministrasjon. 1 Visma FLYT Skole Visma FLYT Skole Nettbasert skoleadministrasjon 1 Visma FLYT Skole Visma FLYT Skole De gode grunnene: Effektiviserer administrasjonen av norske skoler Lar lærerne bruke mer tid på undervisning Sørger for

Detaljer

LMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang

LMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang LMS-administrator i går, i dag og i morgen UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang LMS - hva er det? WIKIPEDIA: «En digital læringsplattform (ofte omtalt som forkortelsen LMS) er et system for å administrere

Detaljer

Digital eksamen fusjon hva nå?

Digital eksamen fusjon hva nå? Digital eksamen fusjon hva nå? Kjersti Møller Prosjektleder digital eksamen, HiST Kjersti Faldet Listhaug Prosjektleder digital eksamen NTNU Nøkkeltall NTNU 135 000 kandidater pr år 101 000 kandidater

Detaljer

Fakultet for Helse- og Sosialfags rapport om læringsmiljø

Fakultet for Helse- og Sosialfags rapport om læringsmiljø Fakultet for Helse- og Sosialfags rapport om læringsmiljø Studieåret 2012/2013 I. LÆRINGSMILJØRAPPORTEN... 3 1. Rammekvalitet... 3 1.1 Læringsmiljøet generelt... 3 1.2 Fakultetet spesielle utfordringer

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet Rune Sandland, Sjefsarkitekt Program for IKT-samordning i kommunesektoren KS-program: Vedtak i KS hovedstyre 23. mai 2012 Skal i første omgang gå ut

Detaljer

Prosjektstyring UH. Samarbeid for god praksis. Status og nytt fra økonomisystemene. Elin Kristine Olsen, UNINETT Oktober 2015

Prosjektstyring UH. Samarbeid for god praksis. Status og nytt fra økonomisystemene. Elin Kristine Olsen, UNINETT Oktober 2015 Prosjektstyring UH Samarbeid for god praksis Status og nytt fra økonomisystemene Elin Kristine Olsen, UNINETT Oktober 2015 Agenda Status og nytt fra økonomitjenestene Prosjektstyring 2 Status og nytt Ny

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

ECAMPUS HANDLINGSPLAN 2012-2016. 09.09.2013 Revidert høsten 2013

ECAMPUS HANDLINGSPLAN 2012-2016. 09.09.2013 Revidert høsten 2013 ECAMPUS HANDLINGSPLAN 2012-2016 09.09.2013 Revidert høsten 2013 ecampus handlingsplan 2012-2016 VISJON STUDENTER OG ANSATTE I NORSK UH-SEKTOR SKAL TILBYS ADGANG TIL ET SETT AV IKT-TJENESTER OG INFRASTRUKTUR

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

OFK IKT-strategi 2012-2016. Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien

OFK IKT-strategi 2012-2016. Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien Fagenhet IKT Fokusområder 2012 Optimalisering Endring Visjon 2012: Bedre brukeropplevelser Support Drift AD og tjenester i elev-/adm.nettverket

Detaljer

Handlingsplan for kommunikasjon ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiO, 2014-2015

Handlingsplan for kommunikasjon ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiO, 2014-2015 Handlingsplan for kommunikasjon ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiO, 2014-2015 1. Strategiske mål 2. Kommunikasjonsplattformer 3. Forskningskommunikasjon 4. Studieinformasjon 5. Internkommunikasjon

Detaljer

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014 1 Innovasjon 1 Innovasjonsforum Etablere et internt innovasjonsforum som skal arbeide for å skape verdier for RFK ved å ta i bruk ny IKT-teknologi/nye IKT-systemer og nye metoder for å gjennomføre endringer

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 Innledning BIBSYS Kommunikasjonsstrategi gir de overordnede føringene for hvordan forvaltningsorganet skal utøve sin kommunikasjonsvirksomhet. Målgruppen for BIBSYS

Detaljer

GigaCampus IT-ledermøte, 7 sept 2005 Olaf.Schjelderup@uninett.no

GigaCampus IT-ledermøte, 7 sept 2005 Olaf.Schjelderup@uninett.no GigaCampus IT-ledermøte, 7 sept 2005 Olaf.Schjelderup@uninett.no Historien bak GigaCampus: KOMPAKT 1994-2004 Kun høgskolene Skapte gode løsninger Meget lønnsomt Godt samarbeid i sektoren Prosjektet vokste

Detaljer

S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13. Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016

S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13. Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016 S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13 Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret tar IKT-strategi for perioden 2013 2016 til orientering. Vedlegg: Saksfremlegg

Detaljer

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Hilde Ørnes Oslo 25. mars 2009 Hvorfor er dette viktig? Bruk av IKT er viktig i høyere utdanning

Detaljer

http://kurs.kommit.no november 2014 http://kurs.kommit.no KUNNSKAPSDELING + KOMPETANSEUTVIKLING I praksis

http://kurs.kommit.no november 2014 http://kurs.kommit.no KUNNSKAPSDELING + KOMPETANSEUTVIKLING I praksis Jobbe digitalt Tenke nasjonalt Gjennomføre lokalt http://kurs.kommit.no KUNNSKAPSDELING + KOMPETANSEUTVIKLING I praksis Agenda http://kurs.kommit.no november 2014 Pilot: Vår 2013 Vår 2014 Mål: Felles

Detaljer

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Oppdatert: 2009-10-27 Til: Styremøte 2009-11-02 Saksdokument S-2009/57 Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Det vises til vedlagte notat om anskaffelsen. Notatet ble brukt da KD ble orientert på etatsstyringsmøtet

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

www.helsekompetanse.no VK på 1-2-3 en guide i bruk av videokonferanse

www.helsekompetanse.no VK på 1-2-3 en guide i bruk av videokonferanse VK på 1-2-3 en guide i bruk av videokonferanse Videokonferanse Videokonferanse (VK) er toveis/flerveis lyd- og bildeforbindelse. To eller flere studio kan være koplet sammen, både nasjonalt og internasjonalt.

Detaljer

Erfaringer fra implementering av institusjonelt arkiv. Bergen 5. mars 2008

Erfaringer fra implementering av institusjonelt arkiv. Bergen 5. mars 2008 Erfaringer fra implementering av institusjonelt arkiv Bergen 5. mars 2008 HVORFOR Fremme og synliggjøre åpen tilgang til FoU fra Telemark Open access er en bevegelse som vi støtter Utvikle biblioteket

Detaljer

MatematikkMOOC Holmenseminaret 31.08.2015

MatematikkMOOC Holmenseminaret 31.08.2015 MatematikkMOOC Holmenseminaret 31.08.2015 Trond Ingebretsen Direktør Senter for IKT i utdanningen ti@iktsenteret.no Matematikk og arealforståelse i en mer motiverende og relevant kontekst(?) iktsenteret.no/ressurssamling/filmer-ikt-i-praksis

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

HMS-opplæringen ved MN-fakultetet

HMS-opplæringen ved MN-fakultetet HMS-opplæringen ved MN-fakultetet Kai Åge Fjeldheim, Ellen Kristine Grøholt, Yvonne Halle, Knut Mørken og Hanne Sølna 27.05.15 MN-fakultetet har vedtatt at HMS-opplæring er obligatorisk for alle våre studenter.

Detaljer