ecampus prosjektplan for 2010 ( )

Transkript

1 ecampus prosjektplan for 2010 ( )

2 Prosjektets mål Målet for ecampus i 2010 er å løfte arbeidet med opptak av forelesninger fra grasrot til nasjonal infrastruktur gjennom å få på plass erfaringsdeling, etablere beste praksis, etablere infrastruktur og løse konkrete teknologiske utfordringer som i dag sperrer for storskala bruk. Utredninger skjer for å oppsummere beste praksis og komme med konkrete forslag til endringer. Forelesninger skjer i dag i auditorier, undervisningsrom, over videokonferanse til videokonferanserom og som nettbaserte webmøter. Alle disse forelesningsformene er omfattet av planen. Mer samarbeid, felles bruk av ressurser, gjenbruk av undervisning og læringsobjekter og åpenhet mot samfunnet rundt skal styrke universitetene og høgskolene både som akademiske institusjoner og som viktige aktører i samfunnsutviklingen. Et sektorovergripende nasjonalt prosjekt sikrer en at en får til felles overordnet arkitektur, standardisering og felles grensesnitt, og at en unngår en gjentakelse av de problemene en har med å samordne de forskjellige administrative systemene. Studentene får en enklere og mer effektiv arbeidsdag og åpen tilgang til alle undervisningstilbud innen sektoren. Valgfriheten og kvaliteten øker for alle, og mest for studenter knyttet til de minste institusjonene. Universitetene og høgskolene bedrer utnyttelsen av de store investeringene som legges ned i utvikling og presentasjon av lærestoff, og kan dermed frigjøre ressurser til FoU. Nært faglig samarbeid vil i mindre grad bli avhengig av organisatoriske løsninger. ecampus vil også styrke IT-støtten til forskning og etablere en infrastruktur som åpner forskningslaboratoriene for flere studenter og forskere. Prosjektets målgruppe Universiteter og høgskoler er hovedaktørene i ecampus, med UNINETT som teknologipartner og koordinator. På universiteter og høgskoler er det studenter og fagansatte som er de to gruppene som vil bli mest berørt av ecampus, gjennom at deres IT-verktøy og tjenester endrer seg. IT-avdelingene blir involverte gjennom sine tjenesteleveranser, og de institusjonene som har mediesenter vil delta gjennom slike sentra. Forutsetninger ecampus programmet starter i 2010, med en forventning om sentral bevilgning fra 2011, slik at en da skal kunne få økt fremdrift. For 2010 har UNINETT har allokert 2 årsverk og en del strategiske midler. Det betyr at institusjonene vil måtte bidra med vesentlig større innsats enn opprinnelig planlagt i lokale prosjekter som knyttes til det sentrale arbeidet. Informasjonstiltak ecampus jobber etter en egen infoplan, med følgende hovedpunkter: ecampus er UH-sektorens eget program ecampus skal hjelpe forskere og pedagoger med verktøy som gir dem større muligheter i sitt daglige virke ecampus skal bidra til å endre måten det forskes, undervises og formidles på, til beste for nye generasjoner av studenter ecampus skal bidra til overordnede IT-målsetninger i vår sektor, som for eksempel grønn IT ecampus skal gjennom koordinering, standardisering og effektivisering frigjøre ressurser i UHsektoren som kan brukes til å øke og forbedre innsatsen innen forskning, undervisning og formidling

3 Organisering 2010 ecampus styres av et programstyre som utnevnes av UNINETT styre, og der det oppnevnes kandidater fra UH-sektoren som omfatter både administrative ledere og noen representanter fra pedagogiske side, samt IT-sjefer. UNINETT har programledelsen av ecampus. Kvalitetssikring av prosjektplaner og økonomi skjer i UNINETT i samsvar med UNINETT vanlige rutiner. Leder for ecampus-programmet rapporterer direkte til UNINETT ledelse. Arbeidsgrupper er åpne for deltagelse fra hele sektoren, og UNINETT har ansvaret for at det arrangeres og oppsummeres arbeidsgruppemøter. Prosjekter som er definert som sentrale ecampusprosjekter rapporterer til programledelsen. Arbeidsoppgaver 2010 ecampus er UNINETTs program for å bygge en infrastruktur som støtter opp under undervisningsaktiviteten ved universiteter og høgskoler. 1. Administrasjon 1.1. Informasjon Et tradisjonelt websted er ikke like viktig for ecampus som å ha et levende samarbeidsmiljø basert på web2.0-tjenester. Hovedkomponenten bør være en nettverksbyggende blogg som oppdateres jevnlig og bidrar til diskusjon og kompetanseheving Styringsgruppe Styringsgruppen skal styre aktiviteten i ecampus og arbeide med de strategiske problemstillingene knyttet til programmet. Styringsgruppen utnevnes av UNINETTs styre Programkoordinering Dag til dag koordinering og oppfølging av øvrige aktiviteter. Koordinering av langsiktige oppgaver med UNINETTs langsiktige arbeid på feltet (IoU-avdelingen). 2. Arkitektur Arbeidet med en felles IKT-arkitektur for høyere utdanning er en langsiktig aktivitet som vil ta tid å gjennomføre. Hovedmål for 2010 er å starte diskusjonen, identifisere de viktigste aktørene som bør snakke sammen og gjennomføre noen arbeidssamlinger knyttet til konkrete problemstillinger for forelesninger Arkitektur workshop Workshop som samler aktører fra sektoren for å gjøre en analyse av tilstanden for arkitektur i sektoren. Et element som bør tas med er om dagens praksis er i samsvar med overordnede arkitekturføringer fra det offentlige. En slik workshop bør arrangeres i første kvartal 2010, og en oppsummering av arbeidet publiseres som notat til orientering for sektoren Samordning med øvrig aktivitet i sektoren Arkitekturarbeid: BIBSYS, NVI, FS med flere: Arkitekturarbeidet må samordnes med viktige aktører som BIBSYS, Norsk vitenskapsindeks og FS, i tillegg til samordningen med arkitekturarbeidet knyttet til administrative systemer i sektoren.

4 Norgesuniversitetet: Norgesuniversitetet har mye aktivitet innen det samme feltet som ecampus, men sett fra det pedagogiske perspektivet. Et konkret prosjekt, «Læring rett i lomma», som arbeider med podcast av forelesninger er presentert, og vi ønsker samarbeid om en konferanse/samling i 2010 for å presentere beste praksis på feltet NorStore: NorStore er Norges nasjonale prosjekt for lagring av forskningsdata og er koordinert av UNINETT Sigma. NorStore disponerer over en stor mengde rå lagringsplass (1 PB) som skal bygges ut til datasilos rettet mot de enkelte forskningsfagfeltene. I NorStoreprosjektet finner vi flere av de samme utfordringer som finnes i ecampus med opptak, forvaltning og distribusjon av forelesninger, som i NorStore tar form av lagring, tilgang, deling, arkivering, gjenfinning, metadata, formater, etc. 3. Dagens beste praksis 3.1. Erfaringsnettverk og samlinger Mediaproduksjon og arbeidsflyt: Dokumentere og dele beste praksis og erfaringer med automatisert produksjon av forelesningsopptakk og arbeidsflyt som henger sammen med dette. Hvordan inkludere studenter som mediaprodusenter? Digital kompetanse: Hva slags kompetanse er nødvendig for storskala opptak av forelesninger? Hvordan beslutter en hvilke forelesninger som skal tas opp? Hvordan betjener man utstyr? Hvordan oppfører man seg foran et kamera? Samarbeid med Norgesuniversitetet. Distribusjonskanaler: Dele beste praksis og erfaringer. Hvordan få forelesninger til studentene? Podcast, YouTube, itunes U, mobile enheter, etc. Samarbeid med «læring rett i lomma», støttet av Norgesuniversitetet. Analyse av overordnede arkitekturkrav. Metadata og gjenfinning: Knyttet til arbeidet med arkivering og gjenfinning av forelesninger, samt LMS-integrasjon. Frambringe felles forståelse av eksisterende metadata-standarder. Hvordan automatisere arbeid med metadata-merking av digitale opptak og en felles praktisk brukbar metadata-profil. Det skal organiseres samlinger ved UNINETT-konferansen 2010 i desember, i tillegg til egne samlinger for ecampus gjennom året Juridiske problemstillinger Et rådgivningssenter for jus og retningslinjer knyttet til deling av læringsressurser ønskes etablert i sektoren, og ecampus vil bidra til at dette senteret blir en del av erfaringsnettverkene som bygges opp. Norgesuniversitetet ønsker å utvikle et prosjekt i et samarbeid med UNINETT/eCampus, Nasjonalt senter for IKT i utdanningen og UHR. Andre aktører kan også være aktuelle. En eventuell opprettelse av en fremtidig tjeneste bør skje i et samarbeid mellom disse institusjonene, og etter en diskusjon tidlig i 2010 om oppbygging og organisering av en slik tjeneste. Det er ikke spesifisert noen kostnader for dette punktet i denne planen Formidling av gode eksempler Artikkel til blogg: En journalist skriver en artikkel i uken om gode eksempler som bør framheves i UHsektoren. Målet er å være innom hver enkelt UH-institusjon i løpet av et år, ved å kontakte en institusjon i uka og fortelle en historie om erfaringer og utfordringer Lokale prosjekter: ecampus ønsker å støtte / delfinansiere et antall lokale prosjekter innen feltet for å løfte opp lokale erfaringer og utfordringer til et nasjonalt nivå. Prosjekter blir sett på som forprosjekt til større ecampus prosjekter. Prosjekter bør involvere flere aktører og/eller samarbeidskonstellasjoner. Budsjett: inntil kroner per lokalt prosjekt, inntil 5 prosjekter.

5 Internasjonale ressurspersoner: Vi bør hente inn internasjonale ressurspersoner til en eller flere samlinger, slik at gode eksempler internasjonalt blir løftet fram i vår sammenheng. I tillegg til å hente inn ressurspersoner til webmøter og videomøter ønsker vi at noen skal delta fysisk slik at vi legger til rette for langsiktige diskusjoner og strategisk kontakt Rent-a-geek: UNINETT stiller en person til disposisjon i en uke for en høgskole eller et universitet som ønsker at noen skal jobbe med lokale aktiviteter. Aktuelle emner kan for eksempel være: kvalitetssikring og gjennomgang av løsninger for videokonferanser, oppsett og konfigurasjon av lagringsløsning, kravspesifikasjoner knyttet til infrastruktur. Budsjett: 5000 kroner til reise, 40 timeverk per institusjon, inntil 6 institusjoner. 4. Infrastruktur for forelesningsopptak Å produsere en video i ett eller annet fornuftig format er bare en praktisk utfordring, men å få til deling, tilrettlegging for gjenbruk og integrasjon med institusjonens systemer og organisasjon er en utfordring. Forvaltningen av forelesninger er en utfordring både organisatorisk, pedagogisk og teknologisk Tekniske lagringsutfordringer Dersom man skal lagre mange store videofiler stiller dette skaleringskrav til lagringen som ligger i bunnen, som for eksempel ytelseskrav til opptak av 4k video eller størrelseskrav til lagring av 2000 timer HD-opptak Notat om lagringsbehov: ecampus skal skrive et notat om hva som er krav til lagringsbehov for opptak av forelesninger Arbeidet må starte med å skaffe en oversikt over dagens situasjon, se på økningen i antall opptak og gjøre en rimelig antagelse om skaleringsbehov CloudStor: En tjeneste som lar brukere sikkert og enkelt dele store filer eller laste store filer opp til en felles lagringsløsning. Kan for eksempel brukes for opplasting av videoopptak til en felles tjeneste. Programvaren er utviklet sammen med forskningsnett i Irland, Nederland og Australia for å komme rundt problemene ved at store filer ikke kan deles brukervennlig og godt i dagens systemer Arkivering og gjenfinning av forelesninger Denne oppgaven består av to aktiviteter Gjenfinning og metadata: Arbeid med å håndtere metadata for opptak av forelesninger bør innholde følgende steg: Uthenting av metadata fra eksisterende ressurser, i automatisert prosess Gjensidig tilgang til gjenfinning Gjensidig tilgang til bruk Åpning for ytterligere tagging (metadatamerking) av andre brukere Integrasjon med LMS Arbeidet med de tre første punktene vil være det som gjøres i 2010, i tett samarbeid med arbeidet som skjer i deloppgaven med arkiv og lagring. En åpen arbeidsgruppe vil kvalitetssikre valg av metadata-elementer og gi innspill til løsningen.

6 Medieformater og metadata for lagring og arkivering: ecampus ønsker å gå i tett dialog med et miljø som arbeider med disse problemstillingene, slik at lokale erfaringer og kompetanse kan brukes for å utarbeide nasjonale anbefalinger på området. UiO skal implementere og innføre ny teknisk plattform for arkivering av publikasjoner og læringsressurser, og har kompetanse på området. Valg av teknisk plattform er et viktig valg, både ut fra en ren IT-faglig vurdering, men også fra et strategisk ståsted. Det er viktig å sørge for at nasjonale løsninger er realiserbare, spesielt med tanke på integrasjon mot Frida/NVI og eventuelt andre nasjonale systemer som Felles Studentsystem (FS), BIBSYS, etc. 5. Real time nettbaserte forelesninger Videokonferanser er i utstrakt bruk for å drive undervisning. Vi skiller i dag mellom webmøter, der deltagerne sitter ved sin egen PC og bruker webleseren, og bruken av spesielt konferanseutstyr på desktop eller i videokonferanserom. Det er ikke trivielt å koble disse systemene sammen, spesielt siden webmøteløsningene ofte er proprietære i sin innpakning. Senere i programperioden bør denne problemstillingen tas fatt i, men for 2010 er det mest praktisk å tilnærme seg videkonferanser mellom rom og webmøter som to ulike aktiviteter Undervisningsrom: AV-utstyr Krav til utstyr og utforming av undervisningsrom er satt opp i tre UNINETT fagspesifikasjoner (UFS 116, UFS 119, UFS 120) Arbeidsgruppen for AV i GigaCampus har ansvar for disse UFSene. Første utkast av fagspesifikasjon for driftsstøttesystem og overføring av lyd og bilde (UFS120) kom seint i 2009, men bør ha en revisjon etter tilbakemeldinger fra de ulike fagmiljøene i sektoren i løpet av våren AV-gruppa i GigaCampus: GigaCampus har hatt en arbeidsgruppe som har arbeidet med krav til audiovisuelt utstyr og utforming av auditorier og møterom. Denne gruppa adopteres av ecampus og ansvaret for tre UNINETT fagspesifikasjoner, innkjøpsavtaler for AV-utstyr og noen operative tjenester knyttet til videokonferanser blir overtatt Oppfølging nye innkjøpsavtaler for AV-utstyr: Innkjøpsavtale ble inngått av UNINETT høsten 2009 etter anbefalinger fra AVarbeidsgruppen i GigaCampus, med UFS116 og UFS119 som kravspesifikasjon til anbudet. Det må gjøres noe oppfølging av innkjøpsavtalene i 2010, men arbeidet forventes ikke å ha stort omfang Revidere UFS120: UFS120, fagspesifikasjonen for driftsstøttesystem og overføring av lyd og bilde er under arbeid, og må gjennomgås og kvalitetssikres. Budsjett kroner til å leie inn skrivehjelp og avholde samling 5.2. Videokonferanse rom-til-rom Videokonferansekatalog: Det bør gjøres et arbeid for å lette bruk og oppsett av videokonferanser mellom eksisterende videokonferanserom. Tidligere forsøk med egenoppdatering fra hver enkelt institusjon har ikke fungert tilfredsstillende, og dagens videokonferansekatalog er preget av utdatert informasjon. Det skal skaffes oversikt over alle videokonferanserom i sektoren gjennom en telefonisk spørsmålsrunde som skal registreres i en felles videokonferansekatalog MCU-spesifikasjon: MCU er en flerparts videokonferanseenhet (multipoint control unit), og er nyttig for videokonferanser som har mer enn to parter. GigaCampus investerer i en MCU-løsning som bygger redundans for undervisning som skjer mellom rom på ulike steder. Denne løsningen overtas av ecampus i januar 2010 og kjøres som pilot gjennom 2010 for faktisk undervisning, prosjektmøter eller administrative møter med mer enn to videorom.

7 MCU-Drift: Drift av en løsning for flerparts videokonferanse. Kan brukes både som redundans/backup av de institusjonene som har etablert MCU for sin undervisning, og av dem som ønsker å sette opp flerparts videokonferanser Webmøter En felles nasjonal løsning skal beskrives og etableres i løpet av Løsningen kan være sentralisert eller bestå av mange desentraliserte løsninger som oppfyller felles kravspesifikasjon. Utredning om behov for felles innkjøp av plattform for webmøter. Leveranser 2010 Pilotere løsning for automatiske metadata på forelesningsopptak, slik at gjenfinning og klassifisering blir enkelt i institusjonens forvaltning av opptak. Teste ut løsninger for gjenfinning av forelesningsopptak, basert på praktiske erfaringer. Starte arbeid med deling og grupper, samordnet med Feide og annet internasjonalt arbeid. Utrede behov knyttet til lagring og arkiv, blant annet avklaring om det er behov for en sentral tjeneste av samme type som NorStore. Felles løsninger knyttet til webmøter (desktop videokonferanse), eventuelt inngå rammeavtale for slike systemer dersom det er behov for sentral innkjøpsavtale. Samordne arbeidet med videokonferanse, i praksis skaffe oversikt over utstyr og ha operativ videokonferansekatalog. Oppfølging av arbeidet med krav til AV-utstyr og innkjøpsavtaler for AV-utstyr som har vært gjort i regi av GigaCampus i Dette legger til rette for endringer av auditorier og undervisningsrom i sektoren. IKT arkitektur for UH i samarbeid med øvrige aktører: Workshop for å analysere dagens tilstand Analyse av om dagens praksis er i samsvar med overordnede arkitekturføringer fra det offentlige, for eksempel knyttet til tilgang i læringsmiljøet Forslag til hvilke UFSer (UNINETT fagspesifikasjon) som bør utarbeides for grensesnitt mellom systemer i UH-sektoren. Bygge erfaringsnettverk som dokumenterer dagens tilstand og beste praksis knyttet til: Metadata for opptak av forelesninger Formidlingskanaler som podcast, itunesu, YouTube University, RSS og streaming Automatisering av medieproduksjon Arbeidsflyt, løsninger og programvare for opptak/streaming, i samarbeid med internasjonalt arbeid i TF-Media på europeisk plan Se på hvordan opptak av forelesninger integreres med de mest brukte LMSene I samarbeid med Norgesuniversitetet formidle beste praksis knyttet til opphavsrett, lisenser og jus når rådgivingssenter for jus og e-læring kommer I tillegg kommer langsiktig aktivitet med fokus på åpenhet, standarder og protokoller hos Innovasjonsog utviklingsgruppa i UNINETT. Resultatene fra dette arbeidet står til disposisjon for ecampus og er viktige for arbeidet i programperioden.

8 UNINETT AS, 7465 Trondheim, Tlf