Handlingsplan ved kriser, sorg og ulykke

Transkript

1 Handlingsplan ved kriser, sorg og ID UTS.BVS.HMS Versjon 1.00 Gyldig fra Forfatter Verifisert AMU Godkjent Kai Myrvang Side 1 av8 Handlingsplanen gir kun en skisse til hjelp og er ingen ferdig bruksanvisning til alle våre framtidige behov. Alle situasjoner vil være forskjellige, og i det enkelte tilfelle vil kreve unik handling hvor det forventes god sosial kompetanse. Men skolens formelle ledere vil alltid være sentral i ethvert tiltak. Innholdsfortegnelse 1. ULYKKER OG DØDSFALL VED SKOLEN Straks (felles for alle situasjoner beskrevet i denne planen) De påfølgende dager Begravelsesdagen Etterarbeid DØDSFALL BLANT SKOLENS ELEVER Kontaktlærers oppgave Ledelsens oppgaver DØDSFALL I EN ELEVS NÆRMESTE FAMILIE/OMGANGSKRETS DØDSFALL BLANT ANSATTE VED SKOLEN SPESIELLE FORHOLD VED SELVMORD VURDERING AV SELVMORDSRISIKO ALVORLIG SYKDOM HOS ELEVER/ANSATTE DE MEST VANLIGE KRISEREAKSJONER HOS BARN/UNGDOM LÆRERE OG ELEVER I SORG "Dørene" må åpnes forsiktig Noen ungdommer vil ikke snakke om det som har hendt Legge til rette skolesituasjonen... 8 Litteraturliste... 8 Musikkforslag... 8 INNLEDNING Målsetningen med planen er at skolen skal være i stand til å gi en god nok omsorgstjeneste til elever og ansatte som befinner seg i en krisesituasjon som skylles /dødsfall/sykdom. Skolen skal også være i stand til å sette inn en tidlig intervenering i forbindelse med elever med selvmordsrisiko.

2 Ver.1.00 Side: 2 av 8 1. ULYKKER OG DØDSFALL VED SKOLEN 1.1 Straks (felles for alle situasjoner beskrevet i denne planen) Ved r på arbeidsstedet må mottaker av beskjed vurdere om det er rektor eller nødnummer som skal kontaktes. Sentralbordet vil være sentral ved mottak og formidling av informasjon. Når beskjed om dødsfall eller ankommer skolen, skal rektor og avdelingsleder informeres umiddelbart. I de tilfeller rektor ikke kan nås, skal beskjed gis til hans stedfortreder. Rektor som øverste ansvarlig ved skolen vil være sentral i alt som organiseres i forbindelse med dødsfall og r som kan knyttes til skolen. Rektor informerer sentralbordet og gir instruks om hvordan de skal forholde seg ved forespørsler. Rektor er den eneste som gir ekstern informasjon. Rektor kaller inn ledergruppen til informasjon og fordeling av arbeidsoppgaver. (informasjon til berørte parter i og utenfor skolen, markering på skolen, arrangement, samarbeidende parter) Rektor utvider gruppen etter behov. Eventuelle ressurspersoner kontaktes. Rektor, sammen med øvrige ledelse, vurderer om det kommunale (kriseteamet) posumteam skal kontaktes. Dette er aktuelt ved større r. Det vurderes hvordan informasjon skal gis ut i organisasjonen, både til ansatte og elever. Rektor, sammen med øvrige ledelse, avklare tiltak og oppfølging de påfølgende dager Avdelingslederne er ansvarlige for at elever som har undervisning utenfor skolen, får beskjed (for eksempel deltakere i kroppsøvingsarrangement, ekskursjoner o.l) Kontaktlærer samler klassen og har ansvar for elevene på klasserommet. For videre oppfølging se pkt Skolens elevtjeneste (rådgiver, miljøtjeneste, helsesøster, OT-koordinator) er forberedt til å motta oppdrag fra rektor, avdelingsledere og kontaktlærere, f.eks.: Være samtalepartner eller formidle kontakt med andre aktuelle samtalepartnere og ressurspersoner. Ta kontakt med støttefunksjoner utenfor skolen som prest, kommunal sorggruppa, BUP/VOP, PPT. Ta kontakt med avgiverskoler i og utenfor regionen. Følge opp elever og ansatte som måtte ha behov for ekstra støtte og samhold.

3 Ver.1.00 Side: 3 av De påfølgende dager Minnestund i Samfunnshuset for alle som ønsker det - innen rimelig tid. Elevtjenesten kan være ansvarlig for arrangementet. Musikk og dikt til bruk for arrangementet er plassert hos elevtjenesten. Invitasjon til foreldre / foresatte og andre pårørende må utgå fra rektor. Kontakt med de pårørende Rektor og/eller avdelingsleder kontakter foresatte/familien og avtaler praktiske ting i forbindelse med begravelsen. (Kranspålegging/skolekor mm) Dette kan eventuelt skje i samarbeid med elevrådet. Besøk hos de pårørende av klassestyrer, lærere, elever hvis de pårørende ønsker dette. Samtale i klassen Om begravelsen. Elevene bør forberedes på at jordfesting kan være en hard belastning. Om rent praktiske ting i forbindelse med begravelser/kranspålegging/taler osv. Om minneord i avisene. Om besøk hos de pårørende. 1.3 Begravelsesdagen Vaktmester har ansvar for flaggheising på flaggstang ved samfunnshuset. Klassen møter tidlig i kirken for å få sitte samlet. Alle elever og ansatte må få anledning til å delta i begravelsen. Klassen bør samles etter jordfestingen, ev. etter familiens arrangement. Dersom den døde eleven kommer fra en annen kommune, holdes det en kort minnestund med alle skolens elever i forbindelse med flaggheisingen. Vanlige flaggrutiner følges. 1.4 Etterarbeid Det er viktig med støtte og hjelp i kollegafellesskapet. Kolleger som ikke er så sterkt involvert, bør vise omsorg for en lærer som står midt i et omsorgsarbeid. Vær oppmerksom på elevenes ulike sorgreaksjoner og videre behov for oppfølging. Noen kommer raskt i gang med sorgen etter at dødsfallet, andre vil først i ettertid få merkbare reaksjoner. Ta kontakt med de pårørende. Avdelingsledere har ansvaret for at noen tar kontakt i løpet av 2-3 måneder.

4 Ver.1.00 Side: 4 av 8 2. DØDSFALL BLANT SKOLENS ELEVER. Ved behov for strakstiltak: se punkt Kontaktlærers oppgave Samle klassen fortest mulig. Kontaktlærer orienterer om dødsfallet. Alle klasser informeres av sin kontaktlærer. Viktig med åpen og ærlig informasjon om det som har skjedd. Hver enkelt elev må få snakke om sine reaksjoner og hva slags forhold de hadde til avdøde. Viktig at både positive og negative oppfatninger av den avdøde kommer fram, ellers blir det halvt sorgarbeid. Erfaringsmessig sørger vi mest over dem vi har hatt et vanskelig forhold til. Er det mye skyldfølelse, bør vi be om profesjonell hjelp til å bearbeide den. Klassen må ikke sendes hjem med en gang, la den få tid til å snakke. La elevene eventuelt være sammen med venner fra andre klasser. Det er også viktig at det er struktur rundt dem. Det er viktig å ta seg tid til å dele sorgen med elevene. Vis at du forstår hvordan de har det. Målet er ikke å få dem til å glemme/fortrenge, men prøve å rippe opp i det vanskelige, og på den måten bearbeide det. Gi trøst som faller naturlig. Kontaktlærer har ansvar for å orientere fraværende elever. Klassen bør minnes den avdøde i klasserommet, diskuter hvordan det kan gjøres. Forslag: Legge blomster på pulten, henge opp bilde på veggen e.l. Det kan også være aktuelt å invitere presten til klassen en dag, slik at hun/han kan fortelle om begravelsen. Vær oppmerksom på at noen elever trenger hjelp utover det som kan gis på skolen. Da må fagpersoner kontaktes: PPT, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, helsestasjon og sosialkontor. I samråd med pårørende kan klassen gis grundig info av lege/fagperson Kontaktlærer og elever i klassen bør møte i begravelsen. Klassen bør besøke grava ved spesielle anledninger. 2.2 Ledelsens oppgaver Kontakt heimen sammen med kontaktlærer. Besøk heimen, ta gjerne med blomster. Det er viktig å diskutere framgangsmåte med presten i hvert enkelt tilfelle. Send krans til begravelsen og ev. si noe ved kranspåleggelsen. En fra ledelsen bør også møte i begravelsen. Se også pkt. 1.2, 1.3 og 1.4.

5 Ver.1.00 Side: 5 av 8 3. DØDSFALL I EN ELEVS NÆRMESTE FAMILIE/OMGANGSKRETS. Ved behov for strakstiltak: se punkt 1.1 Det presiseres at alt må skje i full forståelse med den enkelte elev. Eleven bør få samtale med kontaktlærer eller med elevtjenesten om hvordan de har det etter det som har skjedd. Kontaktlærer bør kontakte heimen og spørre hva de ønsker skolen skal gjøre. Kontaktlærer kan i samtale fortelle om skolens mulige opplegg og be om de foresattes syn på det. Det er viktig å få eleven med i klassens gjøremål og oppmuntre til deltagelse i fritidsaktiviteter og andre interesser eleven har. Eleven bør ikke være borte fra skolesituasjonen for lenge. 4. DØDSFALL BLANT ANSATTE VED SKOLEN. Ved behov for strakstiltak: se punkt 1.1 Se beskrivelse under punkt 2 og 3. Hvis døden inntreffer plutselig og uventet bør et møte arrangeres hvor ansatte kan snakke ut om det som har hendt. Dersom det er en lærer som er død bør det organiseres et klassemøte for å hjelpe de mest berørte klassene. Forsøk å etablere de daglige rutinene i klassen så raskt som mulig. Rekrutter en ny lærer umiddelbart og unngå mange vikarer. Forsøk å holde på en vikar til fast lærer er rekruttert. Informer den nye læreren grundig om hvordan elevene ble berørt og hvilke elever som ble mest opprørt. Bruk tid til å snakke om skifte av lærer, slik at avvisning unngås. La en annen lærer eller person fra skolens elevtjeneste snakke med klassen om dette. 5. SPESIELLE FORHOLD VED SELVMORD. Ved selvmord økes ikke faren for at venner skal gjøre det samme om dødsfallet tas opp og gjennomarbeides i skolen. Kunnskap spres hurtig i skolesamfunnet, og taushet fra skolens side vil bare føre til at samtalene foregår i det skjulte. Omstendighetene rundt dødsfallet må skaffes tilveie fra sikker kilde for å hindre ryktedannelse. Det er imidlertid viktig å unngå "romantisering" av dødsfallet. Selvmord skaper smerte og problemer for dem som skal leve videre. Selv om selvmordskandidater kan tenke at "det vil være det beste for alle om jeg dør" må elevene få vite hvor store problemer slike dødsfall skaper blant etterlatte.

6 Ver.1.00 Side: 6 av 8 Selvmord bør presenteres som en permanent "løsning" på forbigående problemer som kunne vært løst mer hensiktsmessig. Skolens oppgave blir å hjelpe venner til å tolerere den smerte som er skapt, uten å velge "lette" løsninger på det som har hendt. Lærere kan hjelpe ungdom til å finne ulike mestrings- og uttrykksmetoder som kan hjelpe dem i denne og senere krisesituasjoner de vil møte i livet. P.g.a. dokumentert risiko for spredning, bør fagpersonell tidlig innkobles for rådgivning om oppfølging. 6. VURDERING AV SELVMORDSRISIKO. Forskning har vist at det ikke er enkelt å forutsi hvilke barn og ungdommer som er i risikogruppen for å ta sitt eget liv. Det er imidlertid dokumentert at det noen ganger skjer selvmord i vennekretsen etter nære venners død. Risikoen er størst i ungdomsalderen, men selvmord blant barn ned i tidlig skolealder har forekommet. Det er flere gutter enn jenter som begår selvmord, og gutter over 15 år er en risikogruppe. Av de forhold som er forbundet med økt risiko er: tidligere selvmordsforsøk (spesielt av nyere dato) eller tidligere/nåværende depresjon isolasjon, tilbaketrekning tidligere opplevde tap eller traumer overopptatthet med døden eller andres selvmord tidligere selvmord i familien, andre familieproblemer planlegging: gir vekk eiendeler, leker med kniv, tar unødige sjanser (risiko-taking), m.m. store personlighetsendringer; endringer i prestasjoner, oppførsel, holdninger, evt. rusmiddelbruk I tillegg bør eksponeringsforhold tas hensyn til: nært vennskap til avdøde fant eller iakttok selvmordet nevnt i avskjedsbrev visste at det ville skje (ble varslet), men unngikk å gjøre noe krangel/uvennskap eller brudd i parforhold like før Tidlig intervensjon og assistanse fra helse- eller sosialfaglig personell er viktig etter selvmord. Om skolepersonellet er usikker på om en elever er suicidal, så skal de spørre direkte om han/hun tenker på selvmord som en løsning. Om så er, bør en spørre videre om de har noen plan for utførelse. Mange ungdommer kan tenke på selvmord, uten at risikoen er stor for fullbyrdelse, men dersom de har en plan som spesifiserer metode og eventuelt tidspunkt, bør foreldre kontaktes og faglig hjelp kobles inn snarest.

7 Ver.1.00 Side: 7 av 8 Hvis en person både har en spesifikk plan, har mistet en nær venn og ellers oppfyller noen av de risikotegn som er nevnt tidligere, kan han/hun ikke forventes å følge dine råd, og bør ikke overlates til seg selv. I slike tilfeller er samarbeid med elevtjenesten naturlig. I slike tilfeller bør en umiddelbart: informere foreldre og kontaktlærer, og la eleven vite at dette er gjort kontakte fagkompetanse og forberede eventuell innleggelse la skolepersonell med rådgivningserfaring hjelpe eleven inntil annen hjelp kan mobiliseres følge opp eleven i skolehverdagen 7. ALVORLIG SYKDOM HOS ELEVER/ANSATTE. Ved alvorlig sykdom hos elever det viktig å samarbeide med helse- og sosialpersonell: for å gi omsorg for den syke elev/ansatte for å forebygge kommunikasjonsstans for å stimulere til åpenhet Tiltak som skal være frafallsforebyggende og helsefremmende må ses i sammenheng med fraværsrutinene. 8. DE MEST VANLIGE KRISEREAKSJONER HOS BARN/UNGDOM. vanskelig å skille mellom virkelighet og uvirkelighet påtrengende minner dveling ved hendelser problemer med hukommelse og konsentrasjon sterke følelser, depresjon, angst, selvbebreidelser og sinne tap av vanlig handlingsmønster irritabilitet unngåelsesadferd søvnforstyrrelser kroppslige plager (f.eks. problemer med magen) sosial isolasjon

8 Ver.1.00 Side: 8 av 8 9. LÆRERE OG ELEVER I SORG. 9.1 "Dørene" må åpnes forsiktig vær sensitiv, ikke påtrengende hør på hvordan eleven vil ha det unngå uforberedt offentliggjøring ikke si "stakkars deg" 9.2 Noen ungdommer vil ikke snakke om det som har hendt ungdom velger selv samtaleemne en annen lærer enn den vanlige kanskje? gi råd om hvordan de kan hjelpe elevtjenesten som samtalepartner for lærer og/eller elev. 9.3 Legge til rette skolesituasjonen tilpasse lekser, pensum før prøver gi ekstra tid ved prøver oppgaver som går på det med r, kreft, tap av nær slektning/venn. Dette må evt. brukes med varsomhet og i samråd med elevene. Litteraturliste Fagbøker: Barns tanker om døden: Johansson / Larsson Barn i sorg Barn i krise: Gudrun Edvartsen Sorg hos barn En håndbok for voksne: Dyregrov Noen blir tilbake når et menneske tar sitt liv: S. Bøhle Skolen i møte med elever som sørger: Steinar Ekvik Psykiske kriser i nytt perspektiv: Lisbeth F. Brudal Katastrofepsykologi: A. Dyregrov Møte med barn i sorg og krise: Bjåstad, Blindheim,m.f. Psykisk Interne førstehjelp: referanser. Haslerud, Thoresen, Waldenstrøm Tidsskrifter: Hvordan Eksterne møter referanser. skolen døden: Omsorg 3/1990 Selvmord blant unge: Sinnets helse Sorg hos barn og unge: Rådet for Psykisk Helse Musikkforslag We shall overcome Nocturne Ave Maria Lys og varme (Åge Aleksandersen) Shine (Randy Crowford) The Rose (Bette Midler) Eg ser (Bjørn Eidsvåg) Candle in the wind (Elton John)