MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse og omsorg. Møtedato: Steinkjer rådhus, Fredrikkesalen. Tidspunkt: 12:00-15:30

Transkript

1 MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse og omsorg Møtedato: Møtested: Steinkjer rådhus, Fredrikkesalen Tidspunkt: 12:00-15:30 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf eller e-post: Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling -1-

2 -2-

3 Saksliste Innhold Kommunedelplan helse og omsorg- fastsetting av planprogram Årsbudsjett Detaljspesifikasjon innenfor avdelingene helse og omsorg Kostnader i forbindelse med leasing av biler innenfor avdeling for omsorg (hjemmetjenesten og hjemmesykepleien) Utbygging ved Skjeftejordet bofellesskap Bo og habilitering - nytt navn på tjenesteenhet i avdeling Omsorg Prosjekt "Tilrettelegging av trening for personer med nevrologiske sykdommer og skader." Unntatt off. PS 16/7 Utvikling av sosiale lån - oppfølging av sak 15/1 PS 16/8 Kvartalsvis oversikt over direkte trekk - oppfølging av sak 15/1 PS 16/9 Deltagere og resultat i kvalifiseringsprogrammet (KVP) i 2015 PS 16/10 Status bygging av Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus og arealbehov Familiens Hus Orienteringssaker: Parkeringsordningen ved Steinkjer sykehjem. Besøksrunde til - tjenesteenhetene Barnevern og Barn og familie i Avdeling for helse Einar Haug hovedutvalgsleder Utvalgssaksnr PS 16/1 PS 16/2 PS 16/3 PS 16/4 PS 16/5 PS 16/6-3-

4 -4-

5 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /1 Formannskapet Arkivsaksnr: 2015/2030 Klassering: 144/F00 Saksbehandler: Per Morten Bjørgum KOMMUNEDELPLAN HELSE OG OMSORG- FASTSETTING AV PLANPROGRAM Trykte vedlegg: Forslag til planprogram Høringsuttalelser Rådmannens forslag til innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 11-13, 2.ledd, fastsettes planprogram for kommunedelplan helse og omsorg Torunn Austheim rådmann Svein Åge Trøbakk plansjef -5-

6 Saksopplysninger: Planprogram for kommunedelplan helse og omsorg har vært ute på høring, jamfør formannskapets vedtak av I høringen er det kommet inn uttalelser fra 3 instanser, disse refereres nærmere under. 1. Fylkesmannen i Nord- Trøndelag: Fylkesmannen finner at prinsippene i folkehelseloven med hensyn til utjevning, helse i alt vi gjør, bæreaftig utvikling, føre-var prinsippet og medvirkning er ivaretatt. Brukermedvirkning er godt ivaretatt gjennom Folkestemmen med videre. Landbruksavdelingen anbefaler kommunen å vurdere Inn på Tunet Trøndelag (IPTT) som en samarbeidspartner i arbeidet med å løse kommunens velferdsutfordringer. Miljøvernavdelingen ber om at temaene støy, luftforurensning samt bruk av naturen som helsefremmende tiltak, besives i egne kapitler. Fylkesmannen mener begrepet "stigmatisere positivt" ikke gir god mening, og med fordel kan byttes ut. 2. Nord- Trøndelag fylkeskommune: Fylkeskommunen mener hovedtemaene i ny KDP Helse og omsorg er både viktige, nødvendige og gjensidig avhengig av hverandre for å redusere behovet for velferdstiltak og skape et bæreaftig samfunn. Samtidig er det svært evende å forene dette i en plan. Steinkjer kommune skal ha ros for at dette nå gjøres. Det er svært positivt at en forebyggende og helsefremmende retning prioriteres. Det ever mot til å ville prioritere mer forebygging og helsefremmende arbeid. Begrepet "positiv stigmatisering" kan gjerne erstattes med noe annet. Likeså er det mer vanlig å snakke om gjennomføring av videregående skole heller enn frafall. 3. Eldres Råd i Steinkjer: Det er viktig også å bruke ressurser på forebyggende tiltak. Framdriftsplan: Forslag til kommunedelplan er jamfør planprogrammet som ble sendt på høring planlagt ferdig til utlegging til offentlig ettersyn innen årsskiftet 2015/2016. Samtidig er planstrategi for perioden under arbeid, og vil bli behandlet høsten Kommuneplanens samfunnsdel er planlagt ferdigstilt innen sommeren Saksvurderinger: Begrepet "Stigmatisere positivt" kommenteres fra både fylkesmannen og fylkeskommunen. På side 2 i planstrategien framkommer begrepet i form av et sitat fra vedtatt kommuneplan. Her blir således begrepet stående. En kan være enig i at begrepets egnethet kan diskuteres på et språklig nivå, og velger å ta det ut i planstrategiens "egen" tekst (side 5). Inn på Tunet Trøndelag kan, som fylkesmannen påpeker, være en av flere aktuelle samarbeidspartnere når det kommer til handlingsplan og tiltak innen helse og omsorgsområdet. I kommunedelplanen anses det mindre relevant å peke på enkeltaktører/leverandører av tjenester. En vil heller arbeide med strategi for samarbeid med frivilligheten, sosiale entreprenører, ideelle organisasjoner med flere i selve kommunedelplanen. I forhold til temaene støy, luftforurensning og bruk av naturen som helsefremmende tiltak, vil disse være aktuelle å behandle i annet planverk som kommuneplanens samfunnsdel (folkehelse, friluftsliv) og arealdelen (støy/luftforurensning/bomiljø). I tillegg til den eksterne høringen er det gjort en ekstra gjennomgang/kvalitetssiing av planprogrammet. Denne har medført enkelte tekstlige endringer og noe tillegg av tekst. -6-

7 Kommunens ansvar innen samfunnsmedisin er lite synlig i høringsforslaget til kommunedelplanen. En ekstra gjennomgang av dokumentet med fokus på dette ansvarsområdet har medført tillegg av noen problemstillinger under flere av hovedtemaene. Endringene framgår av vedlagte dokument. Om framdrifta og forholdet til planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel: Med framdrift som skissert i planprogrammet, kommer KDP Helse og omsorg trolig til å bli vedtatt før kommuneplanens samfunnsdel. Med god koordinering kan det fungere helt greit. Samtidig er det argumenter for at planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel bør behandles/vedtas før kommunedelplanene, dette for å bedre håndtere eventuelle endringer i overordna strategiske valg/politikk. Planfaglig er det derfor å anbefale at kommuneplanens samfunnsdel og KDP Helse og omsorg koordineres, slik at KDP Helse og omsorg legges ut på offentlig ettersyn omtrent når kommuneplanen er vedtatt. Det betyr endelig vedtak for KDP Helse og omsorg høsten og ikke i desember 2015/januar Forslag til endringer i planprogram for kommunedelplan helse og omsorg i forhold til forslaget som ble sendt på høring er vist med rødt i vedlagte forslag. -7-

8 Steinkjer tar samfunnsansvar Kommunedelplan helse og omsorg Planprogram Vedtatt av formannskapet xx.xx

9 Formål: Formålet med planarbeidet er å utarbeide kommunedelplan for helse- og omsorgsområdet i Steinkjer kommune. Planen skal avløse gjeldende kommunedelplan for bistand og omsorgstjenester (vedtatt av kommunestyret ),kommunedelplan habilitering og rehabilitering (vedtatt av kommunestyret ) og deler av kommunedelplan for samfunnsmedisin og folkehelse (vedtatt av kommunestyret ). Utfordringer i planperioden Strategi Steinkjer kommunes langsiktige strategier innen velferdsområdet er jfr kommuneplanens samfunnsdel følgende: Redusere behovet for velferdstiltak Løse velferdsutfordringene smartere/mer kostnadseffektivt Dette er konetisert gjennom tiltak: Redusere behovet: Tiltak som i hovedsak rettes mot å redusere behovet for velferdstjenester vil være: A) En tung satsing på forebyggende virksomhet a. Fokus på å bygge opp innbyggerens kapasitet til selv å løse utfordringene (Empowerment) b. Et sterkt fokus på tidlig innsats c. Prioritere barn/unge d. Fokus på friskhetsfaktorer framfor sykdomsfaktorer B) Målrettet innsats mot utsatte grupper stigmatisere positivt a. Levekårsundersøkelse på skoleetsnivå b. Utjevne sosiale forskjeller c. Fokus på fullført videregående skole og arbeidsdeltagelse d. Tilrettelegge for møteplasser og deltagelse for utsatte grupper forsøksvis gjennom investerings/driftsmidler til utvikling av Rismelen og nærliggende sentrumsområder C) Tiltak på familienivå a. Styrke familiens hus b. Gjennom det interkommunale prosjektet "Bæreaftig velferdsutvikling" utvikle familieplaner (FP) som et alternativ til individuelle planer (IP) D) En tydelig satsing på forebyggende virksomhet gjennom øking av budsjettrammer eller øremerking av midler, over tid, til tiltak som reduserer behovet for ekstraordinære velferdstiltak. E) Bygge hjelpeapparatets kompetanse i sterkere grad mot "hjelp til selvhjelp" 2-9-

10 Kostnadseffektive løsninger Tiltak som primært er rettet mot kostnadseffektivitet og smartness vil være: F ) Samhandlingsmodeller a. Partnerskapsmodeller i forskjellige varianter hvor en søker løsninger på et "lavere" kostnads/omsorgsnivå b.videreutvikle Inn-Trøndelagssamarbeid på områder med store av til kompetanse/kapasitet c. Samle beslektede funksjoner i for eksempel et helsehus d. Forpliktende avtaler med frivilligheten e. Forpliktende avtaler med sosial entreprenører G) Velferdsteknologi a. Fokus på "lengre tid hjemme med bedre kvalitet" H) Konete forsøk/prosjekter hvor en samhandler på tvers av profesjon og avdelingsgrenser I) Styrke attføring/vekstbedriftene som kommunens redskap for innføring/tilbakeføring til arbeidslivet a. Forpliktende samhandling med næringslivet Hovedutfordringer innen velferdsområdet generelt Kommuneplanen lister opp tre hovedutfordringer innen velferdsområdet: Et økende GAP mellom de som handterer kunnskapssamfunnet og dermed kommer seg "innafor" og de som faller "utenfor". Samfunnskostnadene ved å oppfylle ervervede individuelle rettigheter truer den økonomiske bæreaften i "Den norske velferdsmodellen". Spesielt tydeliggjort i perspektivmeldingen 04/2013 sitt hovedbudskap "For å finansiere de økte utgiftene knyttet til aldringen må vi enten øke inntektene i offentlig sektor eller finne fram til innsparinger som ikke undergraver de viktigste velferdsordningene." I pressede kommunale budsjett er det en utfordring å få avsatt midler til en lengre satsing på ikke lovpålagte oppgaver. Hovedutfordringer innen helse og omsorgsområdet generelt: Demografi I gjeldende planstrategi for Steinkjer er ulike scenario for befolkningsutviklingen vist. Felles for alle (høy, lav og middels vekst) er økning i den eldste befolkningen i Steinkjer (over 80 år) i perioden fram til Økning i den eldste del av befolkningen tilsier økt behov for helseog omsorgstjenester

11 Rus/psykiatri Folkehelseprofilen 2015 viser at andelen med psykiske symptomer og lidelser i alderen år er høyere enn landsgjennomsnittet. Dette er bekymringsfullt. Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole er et omfattende problem i hele landet. Steinkjer ligger på 24 % frafall, dette tilsvarer gjennomsnittet på lands- og fylkesnivå. Frafall er her definert som sluttet eller ikke fullført 5 år etter påbegynt videregående skole. Utenforskap 11 % av 10.klassingene i Steinkjer oppgir i Folkehelseprofilen 2015 at de mobbes på skolen. På landsbasis er tallet 8,1 %. Mobbing i skolealder kan medføre seinere helseproblemer av ulik art. Utfordringer innen omsorgsområdet spesielt: Meld.St. 29 ( ) Morgendagens omsorg lister opp de 5 største omsorgsutfordringene i framtida: Nye brukergrupper- sterk vekst i yngre brukere med nedsatt funksjonsevne og et større spekter av helsemessige og sosiale problemer Aldring- behovsvekst som følge av et økende antall eldre Knapphet på omsorgsytere- ingen vesentlig økning i tilgang på arbeidsaft og potensielle frivillige omsorgsytere Medisinsk oppfølging- behov for bedre medisinsk og tverrfaglig oppfølging av hjemmetjenestemottakere og beboere i sykehjem og omsorgsboliger Aktiv omsorg- de fleste undersøkelser peker på: dagligliv, måltid, aktivitet, sosiale og kulturelle forhold som de største svakhetene med dagens omsorgstilbud Utfordringer innen primærhelsetjenesten: Meld.St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet legger sterke føringer for utviklingen av de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Parallelt varsles økte/flere oppgaver og ansvar overført til kommunene i forbindelse med kommunereformen. Barn og unge - inaktivitet og dårlig fysisk helse. Mange utsatte barn og unge vokser opp under risikable forhold. Psykisk helse og rus vanligste plager i befolkningen. Mangler gode psykisk helse - og rustjenester. Trenger bedre koordinering av tjenestene. Rehabilitering Manglende kapasitet og kompetanse, og uklar ansvarfordeling. For få brukere tilbys Individuell plan. Øyeblikkelig hjelp Oppfølging av akuttforsiftens nye retningslinjer. Kommunale tjenester et alternativ til sykehusinnleggelse. Vold og overgrep Det skal satses sterkere på må avdekke og bekjempe vold og seksuelle overgrep. Økt kompetanse i kommunene er nødvendig, spesielt ved legevaktene

12 Temaer i planen Basert på det utfordringsbilde og de hovedutfordringer som kommuneplanen trekker opp, vil kommunedelplanen fokusere på følgende hovedtema: 1. Satsing på forebyggende virksomhet Hvordan kan vi bygge opp alle innbyggernes kapasitet til selv å løse de utfordringene de måtte ha? Dette gjelder innbyggere i alle aldre og livsfaser. Hvordan kan vi oppnå tidligere innsats? Kan forebyggende hjemmebesøk være aktuelt som metode til hele befolkningen/flere aldersgrupper enn nyfødte og eldre? På hvilken måte kan og skal barn og unge prioriteres? Hvordan forebygge tidlig rusdebut og forhindre narkotikabruk? Hvilke regionale problemstillinger må håndteres innen rusfeltet? Hvordan skifte fokus fra sykdomsfaktorer til friskhetsfaktorer? Hvordan kan en helhetlig boligpolitikk bidra til å forebygge sosiale utfordringer og sie at alle kan bo hjemme så lenge som mulig? Hvordan inkludere boligpolitikken i en samla forebyggingsstrategi? Hvordan sier vi befolkningen mot smittsomme sykdommer, og hvordan håndtere disse når de oppstår? 2. Målrettet innsats mht utsatte grupper, positiv stigmatisering Hvordan er levekårene i de forskjellige skoleetsene? Er det forskjeller vi må hensynta? Er det forskjeller mellom ulike befolkningsgrupper mht helseprofil- som må ivaretas med målrettet innsats? Overvekt og inaktivitet overrepresentert jfr folkehelseprofil og HUNT- data. Hvordan møte denne utfordringen? Hvordan kan kommunen som organisasjon og samfunn bidra til å utjevne sosiale forskjeller? Hvordan aktivere frivilligheten og den enkelte innbygger i dette arbeidet? Hvordan kan kommunen som organisasjon og samfunn bidra til at færre skoleelever opplever mobbing i skolehverdagen? Hvordan bidra til at flest mulig fullfører videregående skole, og hvordan ivareta de som trenger tilrettelegging eller alternativt opplegg til skole? Hvordan stimulere til økt deltakelse i yrkes- og samfunnsliv? Hvordan kan vi sie stabile og kvalitativt gode boforhold til våre innbyggere med utfordringer med rusbruk og/eller psykisk helse? Kan kommunen gjennom tilgjengelig kunnskap målrette innsatsen mht forebygging av vold i nære relasjoner? 3. Helhet og samhandling Hvordan sie et helhetlig tjenestetilbud, med "sømløse" overganger mellom ulike tjenestetilbud og nivå jfr eksempelvis primærhelsemeldingas satsing på primærhelseteam? Kan samhandling med brukere, pårørende, nettverk, frivillig sektor, ideelle organisasjoner, sosiale entreprenører, private næringsaktører, nabokommuner og andre bidra til bedre og mer kostnadseffektive helse- og omsorgstilbud? 5-12-

13 Hvordan kan interkommunalt samarbeid generelt og helse/beredskapshuset spesielt bidra til bedre kvalitet og mer kostnadseffektive løsninger? Hvordan kan vi, med bakgrunn i blant annet sammenslåingen av Rustjenesten og Arbeidssentralen, utvikle bedre rehabiliteringstjenester til våre innbyggere med utfordringer med rusbruk og/eller psykisk helse? Stikkord: psykiatri, aktivitetstilbud, helsetilbud og boforhold. Hvordan sie god helsemessig beredskap i kommunen og regionen? 4. Teknologi Hvordan kan velferdsteknologi bidra til at innbyggerne kan bo lenger i eget hjem og med god livskvalitet? Hvordan sie trygghet for brukere og pårørende i møte med ny teknologi? Hvordan stimulere til at enkel teknologi (hyllevare) tas i bruk av flere? Kanskje må begrepet velferdsteknologi vekk? Høres det for avansert ut? Hvordan planlegge, utvikle og ta i bruk velferdsteknologien i dagens og morgendagens boliger og omgivelser? 5. Personell og kompetanse Hvordan møte nye utfordringer mht oppgaver overført fra spesialhelsetjenesten og økte forventninger fra tjenestemottakere og pårørende? Hva trengs av personellressurser og kompetanse i framtida? Hva er hensiktsmessig arbeidsorganisering og arbeidstidsordninger? Hvordan møter vi utfordringen med å ivareta og vedlikeholde ny teknologi innen fagområdet? Hvordan beholde dyktige ansatte og reuttere nye? Hva med reuttering av ledere og utvikling av lederkompetanse? Hvordan tilrettelegge for faglig utvikling og bidra til forskning? 6. Prioritering, kvalitet og økonomi Hvilke fagområder, tilbud og grupper skal prioriteres? Hvilke type tilbud skal finnes for de ulike gruppene, rus/psyk, unge og eldre med ulike typer funksjonssvikt? Hva med bolig og/eller institusjon? Og hvilken kapasitet (antall plasser) skal tilbys? Steinkjer sin lokale helse- og omsorgstrapp, hvilket nivå skal det være for tjenestene? Hvilken standard skal tjenestene ha? Hvilke begrensninger legger tilgjengelige økonomiske rammer på tilbudene? 6-13-

14 Planprosessen: Planprosessen gjennomføres i tråd med de av som stilles til kommunedelplanprosesser i plan- og bygningsloven. Dette medfører: Utarbeidelse av planprogram Høring av planprogram Utarbeidelse av planforslag Offentlig ettersyn av planforslag Endelig vedtak av kommunedelplan a) Behandling i politiske organ i kommunen Hovedutvalg for helse og omsorg: Innstilling planprogram Temamøte/drøfting underveis Innstilling utleggingsvedtak planforslag Innstilling på endelig planvedtak Formannskapet som planutvalg: Vedtak planprogram Temamøte/drøfting under veis Utleggingsvedtak planforslag Innstilling på endelig planvedtak Kommunestyret: Endelig planvedtak b) Deltakere i planprosessen De viktigste eksterne interessenter/samarbeidspartnere i planprosessen: Helseforetaket Fylkesmannen Fylkeskommunen Nabokommuner Frivillige lag og organisasjoner Brukergrupper, pårørendeforeninger mv De viktigste interne interessenter/samarbeidspartnere i planprosessen (helt eller delvis) Formannskapet Hovedutvalg for helse og omsorg Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Avd. helse 7-14-

15 Avd. omsorg Avd. samfunnsutvikling Avd. oppvekst Plan- og utredningstjenesten c) Opplegg for medvirkning I forbindelse med kommuneplanens samfunnsdel ble det gjennomført en stor spørreundersøkelse til innbyggerne i Steinkjer, der også omsorgstjenester var tema. Resultater fra denne undersøkelsen, Folkestemmen, vil bli benyttet i prosessen. Resultater fra gjennomførte brukerundersøkelser vil også gi nyttig informasjon. Det skal føres en aktiv informasjon til kommunens innbyggere og interessegrupper ved bruk av internett, samt i samarbeid med lokalpresse. Det avholdes orienterings-/planleggingsmøter med eldrerådet og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og evt. andre relevante råd, andre avdelinger i kommunen. I samarbeid med aktivitetssenter /eldresenter/frivilligheten arrangeres det åpne dialogmøter som en del av planprosessen. Hovedutvalg for helse og omsorg og formannskapet som planutvalg holdes jevnlig informert. Sentrale føringer og av Diverse relevante lovverk og forsifter Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) Lov om barneverntjenester (barnevernloven) Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV-loven) Lov om helsepersonell m.v (helsepersonelloven) Lov om helsemessig og sosial beredskap Lov om omsetning av alkoholholdig drikk Lov om vern mot tobakkskader Meld. St 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet Meld.St. 29 ( ) Morgendagens omsorg Meld.St 34 ( ) Folkehelsemeldingen Meld. St. 10 ( ) God kvalitet- trygge tjenester- Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten Meld.St. 9 ( ) En innbygger- en journal Meld. St.30 ( ) Se meg!- alkohol, narkotika, doping Meld.St 16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) St.meld nr 47 ( ) Samhandlingsreformen 8-15-

16 St.meld nr 45 ( ) Frihet og likeverd- om mennesker med utviklingshemming Andre relevante dokumenter, veiledninger mv NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg St.prp. nr. 1 ( ) kap 9: Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Omsorgsplan 2015 Demensplan 2015 Velferdsteknologi- Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Helsedirektoratet 06/2012 Tidligere kommunale planer Kommunedelplan for bistand og omsorgstjenester av Kommunedelplan for habilitering og rehabilitering av Kommunedelplan samfunnsmedisin og folkehelse av Andre kommunale planer som har relevans for planarbeidet i større og mindre grad: Kommuneplanens samfunnsdel av Strategi for folkehelse i Steinkjer av Alkoholpolitisk handlingsplan av Handlingsplan for funksjonshemmede av Handlingsplan for psykisk helse av Boligsosial handlingsplan av Rusmiddelpolitisk handlingsplan av Plan for legetjenester i Steinkjer kommune av Handlingsplan folkehelse Steinkjer kommune av 2015 Koordinering med økonomiplanen Kommunedelplanen skal koordineres med kommunens økonomiplan vedr. størrelsen på driftsmidler og investeringer. Innhenting av grunnlagsdata Innhenting av grunnlagsdata skjer fra Kommunen SSB Helseforetaket Fylkesmannen HUNT- data 9-16-

17 Framdriftsplan Planarbeidet startes i mai 2015, og det tilstrebes framlagt planforslag klart for utlegging til offentlig ettersyn innen utgangen av Praktisk organisering Avdelingssjefene for hhv avdeling omsorg og avdeling helse gjennomfører prosessen på vegne av rådmannen. Det etableres en plangruppe bestående av: Ingeborg Laugsand, helsesjef Iren Hovstein Haugen, omsorgssjef Sunniva Rognerud, kommuneoverlege Marianne Vollen, enhetsleder Barn og Familie Hilde Ertsås Jensen, enhetsleder Hjemmetjenesten Sør Lena Mathisen Bjørkås, tillitsvalgt Eli Eiklid, tillitsvalgt Plan- og utredningstjenesten bistår med plan- og prosesskompetanse

18 Steinkjer kommune Postboks Steinkjer Vår dato: Deres dato: Vår ref.: 2015/3694 Deres ref.: 2015/ /2015/PMBJ Høring av planprogram Kommunedelplan helse og omsorg Steinkjer kommune I arbeidet med dette planprogrammet tar Steinkjer kommune utgangspunkt i sine langsiktige strategier innen velferdsområdet som kommer fram i kommuneplanens samfunnsdel: Redusere behovet for velferdstiltak Løse velferdsutfordringene smartere/mer kostnadseffektivt Arbeidet med planprogrammet er knyttet opp mot samfunnsplanen og en rekke andre planer i kommunen. Dette gir en god sammenheng i kommunens planarbeid. Arealplanen kan gjerne føyes til denne listen. Planprogrammet bygger på prinsippene fra planstrategien for kommunen vedtatt i kommunestyret Tallmateriale som ble lagt til grunn i 2012 er hentet fra ulike offentlige kilder og HUNT data. Disse gir et godt grunnlag for de vurderinger og analyser som er gjort. Fylkesmannen er kjent med at det har vært gjennomført en Ung-Data undersøkelse i kommunen i februar Resultatet av denne vil være med på å sette fokus på hvordan de unge i kommunen har det. Prinsippene i folkehelseloven ivaretatt De bærende prinsippene i folkehelseloven om «utjevning», «helse i alt vi gjør», «bæreaftig utvikling,» «føre var prinsippet» og «medvirkning» er i varetatt. Det å ha fokus på det positive som er i kommunen, og arbeide tverrsektorielt for integrering internt i organisasjonen er viktige og tidevende oppgaver. I Folkehelselovens 5 ligger det at kommunen har et av på seg til å ha «oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer» i kommunen. Til grunn for dette skal det utarbeides et oversiktsdokument som «må sees i sammenheng med kommunens plikt til å ha tilsyn med faktorer og forhold i miljøet som til enhver tid kan ha direkte eller indirekte innvirkning på helsen etter 9 i loven». Fylkesmannen er kjent med at et slikt dokument er i startfasen for utarbeidelse i kommunen. Det er en nasjonal forventning om at alle kommuner har et slikt oversiktsdokument ferdig utarbeidet innen høsten 2015 før nytt kommunestyre trer i aft. Det er her viktig å dra inn tall fra egen organisasjon jfr FH loven 5 punkt c,- og også ta med data om temaområdene i 3 c,fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø og i punkt d, skader og ulykker. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Statens hus Strandveien Hilde Tyldum Stordahl 7734 Steinkjer Org.nr.: fmntpost@fylkesmannen.no fmnthst@fylkesmannen.no -18-

19 Side 2 av 2 Brukermedvirkning i planarbeidet er godt ivaretatt ved spørreundersøkelsen «brukerstemmen». Det er avholdet orienterings-/planleggingsmøter med de ulike rådene, møter med frivilligheten og vært arrangert åpne dialogmøter som en del av planprosessen. Inn på tunet Inn på Tunet Trøndelag (IPTT) består av ca. 45 gårdbrukere i Trøndelag som har valgt å organisere tilbudene sine i et samvirkeforetak. Seks av gårdene ligger i Steinkjer kommune. Gårdene tilbyr aktiviteter som gir meningsfylt arbeid og aktivitet, mestring, utvikling og trivsel. Forskning viser at bl.a. å omgås og stelle dyr, arbeide med hagebruk og mestre små og store oppgaver som hører med til gårdslivet, gir positive helseeffekter. Landbruksavdelingen anbefaler kommunen å vurdere IPTT som en samarbeidspartner i arbeidet med å løse kommunens velferdsutfordringer. Støy Miljøvernavdelingen ber om at temaene støy, luftforurensning samt bruk av naturen som helsefremmende tiltak besives i egne kapitler. Det bør være en målsetning å kartlegge hvor mange mennesker i kommunen som lever med støyplager og en handlingsplan for hvordan kommunen skal redusere dette tallet. Vi ber kommunen særlig se på nattestøy som helseplage. Kommunen bør vurdere å gå i dialog med samferdselsetatene mht. temaet støy. Vi vil be om at man ser på kommunens parker, grønne lunger og nære friluftsområder som helsefremmende tiltak. For temaet støy bør det besives hvilke virkemidler kommunen kan bruke i andre planer. Ordbruk og betydning Det er funnet opp et begrep: «stigmatisere positivt» som ikke gir god mening, og med fordel kan byttes ut. Begrepet å stigmatisere betyr «å merke noen negativt i sosial sammenheng» (store medisinske leksikon), og det kan være vanskelig for leseren og forstå meningen når ordet «positivt» settes sammen med det. Med hilsen Hans Brattås (e.f.) Kommunaldirektør Kommunalavdelingen Hilde Tyldum Stordahl Seniorrådgiver Kommunalavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen undersift Saksbehandlere: Sosial-,helse- og barnevernsavdelingen: Toril Bjørken Skjørholm Landbruksavdelingen: Aino Holst Oksdøl Miljøvernavdelingen: Maia Vardenær Kommunalavdelingen: Hilde Tyldum Stordahl

20 Steinkjer kommune Postboks STEINKJER Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 2015/ /2015/PMB J 15/ Anne Caroline Haugan Steinkjer - Fylkeskommunens uttalelse til planprogram - Kommunedelplan helse og omsorg Vi viser til høringsbrev og tilsendt planprogram for kommunedelplan helse og omsorg for Steinkjer kommune, perioden , i forsendelse datert 19. mai Ny kommunedelplan skal avløse gjeldende kommunedelplan for bistand og omsorgstjenester ,kommunedelplan habilitering og rehabilitering (fra 2009) og deler av kommunedelplan for samfunnsmedisin og folkehelse (fra 2009). Kommuneplanens samfunnsdel sier at Steinkjer kommunes langsiktige strategier innen velferdsområdet er å redusere behovet for velferdstiltak og å løse velferdsutfordringene smartere/ mer kostnadseffektivt. I planprogrammet har kommunen listet opp utfordringer innen demografisk utvikling, rus/ psykiatri, frafall i videregående skole og «utenforskap». I tillegg blir det henvist til Stortingsmelding 29 ( ) Morgendagens omsorg, hvor store omsorgsutfordringer blir listet opp. Også innen primærhelsetjenesten vil varslet stortingsmelding være med på å legge føringer for kommunedelplanarbeidet. Planprogrammet presenterer fem hovedtemaer som kommunedelplanen skal fokusere på: 1. Satsing på forebyggende virksomhet 2. Målrettet innsats mht. utsatte grupper, positiv stigmatisering 3. Helhet og samhandling 4. Teknologi 5. Personell og kompetanse 6. Prioritering, kvalitet og økonomi Planarbeidet startes i mai 2015, og endelig planforslag skal være klart for utlegging til offentlig ettersyn innen utgangen av Nord-Trøndelag fylkeskommune Orgenhet: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Regional Utviklingsavdeling Seilmakergata postmottak@ntfk.no Postadresse: 7735 STEINKJER Postboks 2560 Org.nr.: Bankkonto: Internet: 7735 STEINKJER

21 Uttalelse fra avdeling for tannhelse og folkehelse: Hovedtemaene i ny kommunedelplan for helse og omsorg er både viktige, nødvendige og gjensidig avhengige av hverandre for å redusere behovet for velferdstiltak og skape et bæreaftig samfunn. Men samtidig er det svært evende å forene dette i én plan, så Steinkjer kommune skal ha ros for at dette nå skal gjøres. I den forbindelse savner vi kanskje en litt mer ambisiøs målsetting eller formål med planen, ut over å besive at den skal erstatte planer som er utgått. Hva vil kommunen oppnå med planen? Det er svært positivt at helse- og omsorgstjenesten vil prioritere en forebyggende og helsefremmende retning. Spesielt fordi vi vet at det samtidig er et stadig økende av om de lovpålagte tjenestene. Det ever mot til å ville prioritere mer forebygging og helsefremmende arbeid. Å satse på levekår og påvirkningsfaktorene for helse gir mest helse og størst sjanse for utjevning av sosiale ulikheter for helse. Planen vil vektlegge samhandling med andre levekårsaktører, noe som er forutsetning for å lykkes i forebyggingsarbeidet. Helse- og omsorgstjenestene har verken økonomi eller personell til å løse utfordringene alene. Vi tenker derfor at plangruppa godt kan bestå også av aktører fra andre sektorer i kommunen som skole, kultur og teknisk etat. Nå består plangruppa kun av personer fra helse og omsorg. Kommunen har som deltaker i prosjektet «Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap» prøvd ut samhandling på tvers av sektorene. Erfaringer fra dette kan kanskje bringes inn i plangruppas arbeidsmåte. For øvrig tillater vi oss et par kommentarer på språklige uttrykk. Ord som «positiv stigmatisering» synes vi godt kan erstattes med noe annet siden ordet stigmatisering innebærer å tillegge et individ eller en gruppe negative egenskaper på bakgrunn av et bestemt kjennetegn ( Likeså er det mer vanlig å snakke om «gjennomføring» av videregående skole enn «frafall». Det er evende, også tidsmessig, å lage en så omfattende plan. Å være ferdig i løpet av 2015 er kanskje ambisiøst, men tids- og milepælsplan vil sannsynligvis avklare dette. Medvirkningsprosesser er viktig og nødvendig for et godt produkt, men også ressursevende. Etter fullmakt Karl-Heinz Cegla Funksjonsleder plan, samferdsel og kulturminnevern Anne Caroline Haugan Rådgiver Saksbehandler folkehelse: Guri Wist Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten undersift. Kopi: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 2-21-

22 Plan- og utredningstjenesten v/per Morten Bjørgum Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: 2015/ /2015/GEHA 144/F Høringsuttalelse - planprogram kommunedelplan helse og omsorg Steinkjer Eldreråd behandlet ovennevnte sak i møtet , med følgende Vedtak: Det er viktig også å bruke ressurser på forebyggende tiltak. Med hilsen Gerd Hammer seetær i rådet Elektronisk dokumentert godkjenning uten undersift. Rådmann Rådhuset Bankgirokonto IKT- og kontorstøttetjenesten Postboks 2530 Org.nr mva 7729 Steinkjer E-post: postmottak@steinkjer.kommune.no Telefon

23 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /2 Arkivsaksnr: 2015/6142 Klassering: 151 Saksbehandler: Trond Waldal ÅRSBUDSJETT DETALJSPESIFIKASJON INNENFOR AVDELINGENE HELSE OG OMSORG Trykte vedlegg: Tallbudsjett Investeringsbudsjett Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for helse og omsorg vedtar Årsbudsjett 2016 detaljspesifikasjon (drifts- og kapitalbudsjett) for områdene: - Avdeling for helse (ansvar ) - Avdeling for omsorg (ansvar ) Torunn Austheim rådmann -23-

24 Saksopplysninger: Kommentarer avdeling for helse: Budsjettkommentarer drift Området omfatter følgende ansvar: Ansvar 3300, avdeling for helse felles Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, kjøp av tjenester, inntekter og ekstern finansiering av prosjekter knyttet til følgende funksjoner: 1103 Andre utvalg. Her føres utgifter til Folkevalgt nemnd for DMS Inn-Trøndelag Administrasjon. Ledelse av avdelingen, inkludert kommunehelsekoordinator i Inn-Trøndelag Miljørettet helsevern Folkehelse. Lønn til folkehelsekoordinator og aktivitetsmidler Diagnose, behandling re-/habilitering. Her føres lønn til re-/habiliteringskonsulent Bevilling/skjenkekontroll Akuttberedskap. Her føres kommunens utgifter knyttet kommunale akuttdøgnplasser Pleie/omsorg/hjelp og re-/habilitering. Her føres Steinkjer kommune sin andel av DMS Inn-Trøndelag. Lønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten for faste årsverk i Fellesområdet er redusert med en generell innsparing på pris og deflatorvekst på og en generell innsparing på driftsmidler på Når det gjelder ansvar 4573 Flyktninge- og aktivitetstjenesten er ansvaret fra splittet opp og fordelt på tre enheter, men budsjettet vedtas som tidligere ansvar. Oppdelingen vil skje administrativt, og funksjonene vil ved senere budsjettsaker være fordelt ut på de aktuelle ansvarene. Samhandlingsreformen Når det gjelder Steinkjer kommunes andel av utgiftene ved Inn-Trøndelag DMS, så er det i budsjett 2016 avsatt , dette er en økning med , fra Dette er i tråd med budsjettforslag vedtatt av folkevalgt nemnd for DMS høsten 2015, og bygger på en drift av 10 intermediære plasser. Finansieringen av kommunale akuttplasser er endret fra øremerket tilskudd til rammefinansiering. Rammen blir dermed økt med 4,083 mill. oner. Helseforetaket og de samarbeidende kommunene i Inn-Trøndelag DMS er for tiden i en evalueringsprosess rundt den eksisterende avtalen. Ansvar 3305, tjenesteenhet NAV Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, kjøp av tjenester, inntekter og ekstern finansiering av prosjekter knyttet til følgende funksjoner: 2420 Råd, veiledning, sosialt forebyggende arbeid 2430 Tilbud til personer med rusproblemer 2760 Kvalifiseringsordningen 2810 Økonomisk sosialhjelp 2811 Livsopphold 2813 Støtte boutgifter 2814 Andre ytelser etter Ytelser etter Matpenger korttids Fastlønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten i I budsjettet for 2016 er det tilført 2 mill. oner mer til økonomisk sosialhjelp generelt. Regnskapsprognoser fra 2015 ligger til grunn for økningen. NAV legger opp til en aktiv oppfølging og kontinuerlig vurdering av de -24-

25 samlede ressurser og virkemidler, for å få kontroll over utbetalingene av økonomisk sosialhjelp. NAV vil også i 2016 legge fram faste månedlige rapporter til ledelsen. Psykiatritjenesten er fra flyttet over til Arbeidssentralen og samlokalisert med øvrig rus- og psykiatritjeneste i kommunen. Ansvar 3310, tjenesteenhet barn og familie Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, kjøp av tjenester og inntekter knyttet til følgende funksjoner: 2310 Aktivitetstilbud barn og unge. Her ligger Åpen barnehage Forebygging skole- og helsestasjonstjeneste 2321 Helsestasjoner 2322 Skolehelsetjeneste 2324 Svangerskapskontroll 2330 Annet forebyggende helsearbeid 2332 Vaksinasjonskontor 2410 Diagnose, behandling og re-/habilitering. Her føres fysioterapi og ergoterapi for barn 2411 Allmennpraktiserende leger helsestasjonsleger 2413 Psykiatri inkl. utgifter til psykolog, Forebyggende familieteam og BAP-grupper Lønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten for faste årsverk i Budsjettet til Åpen barnehage er redusert med , og det vil medføre noe redusert åpningstid. Det er budsjettert med statstilskudd til psykolog på Skolehelsetjeneste er styrket med , og dette forutsettes inndekt med øremerket statstilskudd. Pris- og deflatorvekst er ikke lagt inn i rammen og medfører en rammereduksjon på Ansvar 3320, tjenesteenhet avlastning barn og unge Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, kjøp av tjenester og inntekter knyttet til følgende funksjoner: 2530 Pleie/Omsorg/hjelp og re-/habilitering i institusjon. Her føres avlastningstilbud i avlastningsboligen, hjemmeavlastning og tilsyn. Lønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten for faste årsverk i Omlegging av brukerturnus gjør det mulig å stenge avlastningsboligen i 20 døgn. Dette gir en innsparing på I 2016 holdes deler av en stilling vakant og gir en innsparing på Redusert pris- og deflatorvekst utgjør Ansvar 3340, tjenesteenhet dag- og døgnrehabilitering Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, kjøp av tjenester og inntekter knyttet til følgende funksjoner (Prosjekter legges inn utenom rammen): 2410 Diagnose, behandling og re-/habilitering Allmennpraktiserende leger 2530 Pleie/Omsorg/hjelp og re-/habilitering i institusjon Mattjeneste Lønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten for faste årsverk i Driftstilskudd til fysioterapi på Campus videreføres og legges i rammen med Redusert pris- og deflatorvekst utgjør en rammereduksjon på Ansvar 3350, tjenesteenhet arbeidssentralen, arbeid og aktivisering Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, kjøp av tjenester og inntekter knyttet til følgende funksjoner (Prosjekter legges inn utenom rammen): 2413 Psykiatri inkl. psykiatriske sykepleiere 2414 Dagtilbud psykiatri, Leiret verksted -25-

26 2430 Tilbud til personer med rusproblemer 2730 Kommunal sysselsettingstiltak Lønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten for faste årsverk i Fra samorganiseres kommunens psykiatritjeneste og legges til Arbeidssentralen. NAV opprettet en 50 % arbeidsleder som ble overført til Arbeidssentralens arbeidstreningsgruppe i Denne stillingen økes med 10 % pluss midler til ferieavvikling. Dette utgjør Leiret Verksted effektiviseres med Dette vil bety noe redusert tjenestetilbud. Redusert pris og deflatorvekst utgjør en rammereduksjon på Ansvar 3360, tjenesteenhet legevakt og legetjenester Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, kjøp av tjenester og inntekter knyttet til følgende funksjoner: 2410 Diagnose, behandling og re-/habilitering 2411 Allmennpraktiserende leger 2412 Legevakt 2416 Kreftsykepleier Lønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten for faste årsverk i Rammen er økt med for å dekke økte utgifter til pasientskadeerstatning. Legevakta gir økt tjeneste til Verran og Snåsa på grunn av nytt nødnett. Dette kompenseres med økt inntekt på Redusert pris og deflatorvekst utgjør en rammereduksjon på Ansvar 3380, tjenesteenhet barnevern Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, kjøp av tjenester og inntekter knyttet til følgende funksjoner (Prosjekter legges inn utenom rammen): 2440 Barneverntjeneste. Her føres diverse administrative utgifter 2441 Akuttberedskap 2446 Tidlig forebygging 2511 Forebyggende tiltak i heimen 2514 Ettervern 2521 Institusjoner 2522 Fosterheim 2523 Beredskapsheim Lønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten for faste årsverk i Barneverntjenesten har et innsparingsav på med reduksjon i kjøp av tolketjeneste, sakkyndighet, juridisk bistand og generelle driftsposter. Redusert pris og deflatorvekst utgjør en rammereduksjon på Ansvar 3390, tjenesteenhet DMS Inn-Trøndelag Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, utgiftsdekning, kontorutgifter, reiseutgifter, akuttberedskap, kjøp av tjenester, inntekter og refusjoner knyttet til følgende funksjoner: 2900 Interkommunale samarbeid Forslaget til budsjett 2016 bygger på en videreføring av dagens drift av DMS Inn-Trøndelag, og budsjettet er tidligere behandlet i folkevalgt nemnd for DMS Inn-Trøndelag. Lønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten for faste årsverk i Sum ny budsjettramme for Steinkjer på , som er en økning med , og er lagt inn i ansvar

27 Drift av 4 kommunale akuttplasser er overført fra øremerket tilskudd til rammefinansiering. Dette utgjør Dette beløpet er budsjettert på avdelingens fellesområde ansvar Investeringsbudsjettet Investeringsbudsjettet vedtas av kommunestyret i forbindelse med den samlede budsjettbehandlingen. Hovedutvalgene er, i følge økonomireglement for Steinkjer kommune, delegert myndighet til å vedta hvilke anlegg som skal bygges ut innen de rammer som er vedtatt av kommunestyret. Rådmannen foreslår i foreliggende sak investeringer innen de rammer som ble fastlagt i kommunestyrets behandling av budsjett i møtet den innen avdeling for helse sitt ansvarsområde. Oversikt investeringspostene Konto Ansvar Funksjon Prosjekt Tekst Budsjett 3340 Helse - Velferdsteknologi Helse hjelpemidler, fagprogram, IKT, utstyr Investeringene skal gå til: Innkjøp av utstyr og hjelpemidler til videre utprøving av velferdsteknologi ved Dag- og døgnrehabiliteringsenheten og ved avlastningsboligen i Søndre Egge. Fagprogrammer for fagtjenester og til samhandling på tvers av fagtjenester og mellom 1. og 2. linjetjenester. IKT utstyr som må skiftes ut og oppgraderes. Budsjettkommentarer til sak 15/90 Årsbudsjett 2016 og Økonomiplan Svar fra administrasjonen vedrørende verbalpunkt: c) Avdeling for helse og avdeling for oppvekst legger fram en sak for HHO og HOK i løpet av første halvår, med utredning av hvordan Åpen barnehage kan videreføres og videreutvikles inn i Sannan barnehage. o) Det vil bli gjennomført en utredning hvor Arbeidssentralen bistår med transporttjenester til ulike dagtilbud for eldre. Saken legges fram for HHO høsten

28 Kommentarer avdeling for omsorg: Driftsbudsjett Avdeling for omsorg omfatter følgende ansvar: Ansvar 5100: Avdeling for omsorg felles Ny budsjettramme Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, reiseutgifter, opplæringskostnader, stipendier, kjøp av tjenester, inventar, utstyr og inntekter knyttet til følgende funksjoner: 1200 Administrasjon. Driften av avdelingens fellesområde med omsorgssjef og stab Aktivisering og servicetjenester for eldre og funksjonshemmede bl.a. trygghetsalarm og velferdsteknologiske innretninger Pleie og omsorgstjenester i institusjon inkl. driftstilskudd Betania Sparbu 30 sykehjemsplasser og DMS Inn-Trøndelag 2 kommunale institusjonsplasser Pleie og omsorgstjenester til hjemmeboende bl. a. driftstilskudd Betania Sparbu - 8 omsorgsboliger i bofellesskap 2611 Botilbud i sykehjem. Husleie institusjonsplasser Betania Sparbu Kommunale omsorgsboliger. Husleie bofellesskap Betania Sparbu og 5 omsorgsboliger ved Fergeland bofellesskap. Lønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten for faste årsverk i Deflator og prisvekst gir en økning på Demografijusteringen er på , som i all hovedsak er brukt til å få budsjettet i balanse. Driftstilskudd Betania Sparbu er justert med pga. pris og lønnsvekst i 2015 og etter innsparingsav på Alle inntekter for ressursevende tjenester er samlet til fellesområdet. Rammene er justert tilsvarende på enhetene. Intern omfordeling i avdelingen Ansvar 5110: Tjenesteenhet Hjemmetjenesten nord Ny budsjettramme Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, forbruksvarer, kurs, reiseutgifter, inventar, utstyr, matvarer, leasing av transportmidler, kjøp av tjenester og inntekter knyttet til følgende funksjoner: 2340 Aktivisering og servicetjenester for eldre og funksjonshemmede bl.a. matombringing, vaktmestertjenester tekniske hjelpemidler Hjemmetjenester (Tjenester knyttet til pleie, omsorg og hjelp til hjemmeboende: hjemmesykepleie, praktisk bistand og BPA (brukerstyrt personlig assistanse)i hjemmet, bofellesskap og eldresenter) Kommunale omsorgsboliger. Husleie felles areal og personalrom Steinkjerbygg og strømutgifter. Lønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten for faste årsverk i Deflator og prisvekst gir en økning på Merutgifter vikarer, tillegg, BPA, husleie og middag er justert jfr. vedtatte ramme for avdelingen. All administrering av BPA (brukerstyrt personlig assistanse) i hele kommunen ivaretas av enheten. Utvidet tilbud BPA kompenseres med Intern omfordeling i avdelingen Ansvar 5120: Tjenesteenhet Hjemmetjenesten sør Ny budsjettramme Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, forbruksvarer, kurs, reiseutgifter, inventar, utstyr, matvarer, leasing av transportmidler, kjøp av tjenester og inntekter knyttet til følgende funksjoner: 1808 "Menn i helse" - lærling 2340 Aktivisering og servicetjenester for eldre og funksjonshemmede bl.a. matombringing og vaktmestertjenester tekniske hjelpemidler Hjemmetjenester (Tjenester knyttet til pleie, omsorg og hjelp til hjemmeboende: hjemmesykepleie og praktisk bistand i hjemmet, bofellesskap og eldresenter) Kommunale omsorgsboliger. Husleie felles areal og personalrom Steinkjerbygg og strømutgifter. -28-

29 Lønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten for faste årsverk i Deflator og prisvekst gir en økning på Merutgifter vikarer, tillegg, husleie og middag er justert jfr. vedtatte ramme for avdelingen. Det er lagt inn midler tilsvarende 50 % stilling til aktivisering av beboere ved Skjeftejordet bofellesskap, Ansvar 5130: Boliger for funksjonshemmede Ny budsjettramme Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, forbruksvarer, kurs, reiseutgifter, inventar, utstyr, matvarer, leasing av transportmidler, kjøp av tjenester og inntekter knyttet til følgende funksjoner: 1808 "Menn i helse" - lærling 2340 Aktivisering og servicetjenester for eldre og funksjonshemmede bl.a. matombringing og vaktmestertjenester tekniske hjelpemidler Støttekontakt for beboere i boliger for funksjonshemmede 2540 Hjemmetjenester (Kjernetjenester knyttet til pleie, omsorg og hjelp til hjemmeboende: hjemmesykepleie, praktisk bistand i hjemmet, bofellesskap og eldresenter) Kommunale omsorgsboliger. Husleie fellesareal og personalrom Steinkjerbygg og strømutgifter. Lønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten for faste årsverk i Deflator og prisvekst gir en økning på Merutgifter vikarer, tillegg, husleie og middag er justert jfr. vedtatte ramme for avdelingen. Nye ressursevende brukere kompenseres med Intern omfordeling i avdelingen Ansvar 5140: Sykehjem Ny budsjettramme Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, forbruksvarer, medisiner, matvarer, kurs, reiseutgifter, inventar, utstyr, kjøp av tjenester og inntekter knyttet til følgende funksjoner: 2340 Aktivisering og servicetjenester for eldre og funksjonshemmede bl.a. transport dagtilbud Pleie- og omsorgstjenester i institusjon drift av 112 sykehjemsplasser 2540 Hjemmetjenester (Tjenester knyttet til pleie, omsorg og hjelp til hjemmeboende: hjemmesykepleie, praktisk bistand i hjemmet i bofellesskap). Gluggen bofellesskap med 10 omsorgsboliger Botilbud i sykehjem. Inntekter bårerom. Lønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten for faste årsverk i Deflator og prisvekst gir en økning på Merutgifter vikarer, tillegg, mat og medisiner er justert jfr. vedtatte ramme for avdelingen. Utvidelse av demenskoordinatorstillingen med 15 %, Det er lagt inn til aktivisering av pasienter i demensenheten Steinkjer sykehjem. Merutgifter til fast 60% sykehjemslege ved Steinkjer sykehjem. Intern omfordeling i avdelingen Ansvar 5150: Bolig og tildelingskontoret Ny budsjettramme Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, reiseutgifter, opplæringskostnader, kjøp av tjenester, utstyr og inntekter knyttet til følgende funksjoner: 2530 Pleie- og omsorgstjenester i institusjon 2540 Pleie og omsorgstjenester til hjemmeboende 2830 Bolig formidling og husbanktiltak 2831 Bostøtte og botilskudd Lønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten for faste årsverk i Enheten administrer tilskudd fra Husbanken som bostøtte, botilskudd til tilpasning og botilskudd til etablering. Startlån administreres også av Bolig- og tildelingskontoret, men utbetales fra rådmannens ansvar. Intern omfordeling i avdelingen

30 Investeringsbudsjettet Investeringsbudsjettet vedtas av kommunestyret i forbindelse med den samlete budsjettbehandlingen. Hovedutvalgene er, i følge økonomireglement for Steinkjer kommune, delegert myndighet til å vedta hvilke anlegg som skal bygges ut innen de rammer som er vedtatt av kommunestyret. Rådmannen foreslår i foreliggende sak investeringer innen de rammer som ble fastlagt i kommunestyrets behandling av budsjett i møte innen avdeling omsorg sitt ansvarsområde: Oversikt investeringspostene Konto Ansvar Funksjon Prosjekt Tekst Budsjett Hjelpemidler og utstyr ved sykehjem og hjemmetjenesten Velferdsteknologi Kjøkken Hamrum eldresenter Prosjekt 3740 Investering av hjelpemidler/utstyr i sykehjem er et HMS-tiltak for å forebygge belastningsplager hos personalet. Innkjøp av programvare Visma Flyt Arkiv for alle Visma-produktene. Gradvis utbygging av internett-tilgang i eldresenter/bofellesskap og sykehjem. Flere registreringsterminaler Capitech (personal- og turnus-program) for å lette administrativt arbeid. Det er avsatt årlige investeringsbeløp i økonomiplanperioden for å imøtekomme disse behovene Prosjekt 6050 Det er på samme måte som i avdeling helse behov for å avsette investeringsbeløp til og imøtekomme behov og muligheter innenfor velferdsteknologi. Gradvis utskifting til digital teknologi i forhold til trygghetsalarmer. Skallsiing/kortlås enkelte dører, GPS, Pilly (elektroniske medisindispensere), Ipad, trygghetspakker/bevegelses-sensorer. Prosjekt 6051 Etablering av kjøkken med spiseplass 2.etg Hamrum eldresenter for å lage et nødvendig tilbud til beboere med større bistandsbehov enn før. -30-

31 Detaljbudsjett for 2016 Steinkjer kommune RÅDMANNEN MED STAB Opprinnelig budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2015 Utgift Rådmannen Inntekt Utgift Fellesutgifter Utgift Omstilling/ utvikling Inntekt Utgift Næring Inntekt Utgift Personaltjenesten Inntekt Utgift Økonomitjenesten Inntekt Utgift IKT- og kontorstøttetjenesten Inntekt Utgift Plan- og utredningstjenesten Inntekt Utgift IKT Inn-Trøndelag 0 0 Inntekt Utgift IIUA 0 0 RÅDMANNEN MED STAB

32 Detaljbudsjett 2016 AVDELING OPPVEKST Opprinnelig budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2015 Inntekt Utgift Avdeling for oppvekst Inntekt Utgift Beitstad skole Inntekt Utgift Binde skole Inntekt Utgift Egge barneskole Inntekt Utgift Byafossen skole Inntekt Utgift Kvam skole Inntekt Utgift Lø skole Inntekt Utgift Mære skole Inntekt Utgift Ogndal skole Utgift Skarpnes skole Inntekt Utgift Steinkjer skole Inntekt Utgift Egge ungdomsskole Inntekt Utgift Steinkjer ungdomsskole Inntekt Utgift Steinkjer kommunale kulturskole Side 2 av 7-32-

33 Detaljbudsjett 2016 Inntekt Utgift Steinkjer voksenopplæring Inntekt Utgift Barnas Hus Inntekt Utgift Byafossen komm barnehage Inntekt Utgift Tufbakken Barnehage Inntekt Utgift Nordre Kvam Barnehage Inntekt Utgift Søndre Egge Barnehage Inntekt Utgift Sørlia Barnehage Inntekt Utgift Vårtun Barnehage Inntekt Utgift Fagerheim Barnehage Inntekt Utgift Egge Barnehage Inntekt Utgift Sannan Barnehage Inntekt Utgift Tjenesteenhet PPT AVDELING OPPVEKST Side 3 av 7-33-

34 Detaljbudsjett 2016 AVDELING HELSE Opprinnelig budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2015 Inntekt Utgift Avdeling for helse Inntekt Utgift Tjenesteenhet NAV - sosiale tjenester Inntekt Utgift Tjenesteenhet barn og familie Inntekt Utgift Tjenesteenhet avlastning barn og unge Inntekt Utgift Tjenesteenhet døgnrehabilitering Inntekt Utgift Tjenesteenhet arbeidssentralen, arbeid og aktivisering Inntekt Utgift Tjenesteenhet for legevakt og legetjenester Inntekt Utgift Tjenesteenhet Barnevern Inntekt Utgift Tjenesteenhet DMS 0 0 AVDELING HELSE Side 4 av 7-34-

35 Detaljbudsjett 2016 AVDELING SAMFUNNSUTVIKLING Opprinnelig budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2015 Inntekt Utgift Avdeling for samfunnsutvikling Inntekt Utgift Tjenesteenhet veg,trafikk og park Inntekt Utgift Tjenesteenhet vann og avløp - område vann 0 0 Inntekt Utgift Tjenesteenhet vann og avløp - område avløp Inntekt Utgift Tjenesteenhet renovasjon - område renovasjon 0 0 Inntekt Utgift Tjenesteenhet vann og avløp - område slam 0 0 Inntekt Utgift Tjenesteenhet renovasjon - område næringsavfall Inntekt Utgift Tjenesteenhet utbygging Inntekt Utgift Tjenesteenhet byggesak og oppmåling Inntekt Utgift Tjenesteenhet eiendom Inntekt Utgift Tjenesteenhet kjøkken Inntekt Utgift Tjenestenhet bibliotek Side 5 av 7-35-

36 Detaljbudsjett 2016 Inntekt Utgift Tjenesteenhet kino og kulturarrangement Inntekt Utgift Tjenesteenhet flyktningeog aktivitetstjenesten Inntekt Utgift Tjenesteenhet landbruk Inntekt Utgift Maskinregnskapet (dummy) 14 0 AVDELING SAMFUNNSUTVIKLING AVDELING OMSORG Opprinnelig budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2015 Inntekt Utgift Avdeling for omsorg Inntekt Utgift Tjenesteenhet hjemmetjenester nord Inntekt Utgift Tjenesteenhet hjemmetjenester sør Inntekt Utgift Tjenesteenhet boliger for funksjonshemmede Inntekt Utgift Tjenesteenhet sykehjem Inntekt Utgift Tjenesteenhet bolig- og tildelingskontoret AVDELING OMSORG Side 6 av 7-36-

37 Detaljbudsjett 2016 FELLESOMRÅDET Opprinnelig budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2015 Inntekt Utgift Skatter og rammetilskudd Inntekt Utgift Renter og avdrag kommunal drift Inntekt Utgift Renter og avdrag utlån Inntekt Utgift Kalkulatoriske renter og avsivninger Inntekt Utgift Diverse felles Utgift Pensjon Inntekt 0 0 Utgift Interne finansieringstransaksjoner Årets resultat (2) 0 0 FELLESOMRÅDET Side 7 av 7-37-

38 INVESTERINGER Opprinnelig Budsjett- Revidert Budsjett Økonomiplan Konto Kontotekst Funksjon Prosj Prosjekttekst budsjett endring budsjett Ansvar 1101: Fellesutgifter Overføringer til andre (uten motyte Kirkelig Fellesråd, utlån Ansvar 1111: Økonomitjenesten PC, servere, programvare Økonomitjenesten - utvikling Agress Ansvar 1112: IKT- og kontorstøttetjenesten Inventar, utstyr og maskiner (kjøp Teknisk utstyr/møbler Rådhuset Inventar, utstyr og maskiner (kjøp Arkivprosjekt Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Steinkjer Rådhus - nødstrømaggregat Ansvar 1114: IKT Inn-Trøndelag Avgifter, gebyrer, lisenser Felles IKT - oppdatering fagaplikas PC, servere, programvare Felles IKT - viritualisering PC, servere, programvare Felles IKT - recovery site PC, servere, programvare Felles IKT - livsløpsvedlikehold se PC, servere, programvare Felles IKT - lokal serverutvidelse PC, servere, programvare IKT og kontorstøttetjenesten - IKT skole/barneh Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Felles IKT - investeringer Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Felles IKT - Core switch Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Felles IKT - Backup offsite Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Felles IKT - Fjernnettløsning Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Felles IKT - Servere og backup Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Felles IKT - Telefoni Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Felles IKT - infrastruktur Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Felles IKT - kjøling/brannsiing Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Felles IKT - infrastruktur Rådhuset Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Felles IKT - infrastruktur kantsvitsjer Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Felles IKT -utvidelse brannmurer Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Felles IKT - ipolitiker Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Felles IKT - print og kopi Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Felles IKT - sikker sone Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Felles IKT - tynnklient Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Felles IKT - brukerhåndtering Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Felles IKT - exchange/lync/office Vedlikehold, nybygg, byggtjenester DIFI - Felles AD og arbeidsflate IK Vedlikehold, nybygg, byggtjenester IKT og kontorstøttetjenesten - IKT Ansvar 3300: Helse felles Inventar, utstyr og maskiner (kjøp Hjelpemidler, fagprogram mv./utstyr helsehuset

39 Ansvar 3340: Døgnsrehabilitering Inventar, utstyr og maskiner (kjøp Velferdsteknologi Ansvar 3350: Arbeidssentralen Inventar, utstyr og maskiner (kjøp Utstyr og garasje v/ Arbeidssentral Inventar, utstyr og maskiner (kjøp Makuleringsmaskin Kjøp av transportmidler Transportmiddel Vedlikehold nybygg, byggtjenester Ombygging Ansvar 3360: Legevakt og legetjenester Andre forbruksvarer og tjenester Helse - nødnett Ansvar 4510: Veg, trafikk og park Inventar, utstyr og maskiner (kjøp Maskininvesteringer - VTP Inventar, utstyr og maskiner (kjøp Parkeringsautomater Inventar, utstyr og maskiner (kjøp Utskifting av traktor Inventar, utstyr og maskiner (kjøp Utskifting av lastebil Inventar, utstyr og maskiner (kjøp Anskaffelse gravemaskin Inventar, utstyr og maskiner (kjøp Ladestasjoner el-biler Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Gate/adresseskilting Ansvar 4524: Renovasjon Kjøp av transportmidler Renavasjonsbiler Kjøp av transportmidler Renovasjonsbil Ansvar 4530: Utbygging Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Planlegging/prosjektering nye barne Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Byafossen, ny 4 avd. barnehage Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Sannan barnehage, utvidelse m/ 4 av Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Søndre Egge barnehage Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Egge barnehage Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Sørlia barnehage - utvidelse med 1/2 avd Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Tufbakken barnehage - utvidelse med 1 avd Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Fagerheim skole - byggeprosjekt Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Utbygging - oppgradering Ogndal sko Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Utbygging - oppgradering Egge barne Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Sanering, riving av skoler Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Paviljong til Sannan Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Kvam skole Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Steinkjer skole Vedlikehold, nybygg, byggtjenester 2222 Egge skole

40 Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Egge barnehage Vedlikehold, nybygg, byggtjenester 2222 Uteområder skoler Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Mære skole opprusting Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Kvam og Byafossen skoler solskjermi Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Opprusting skolebygg Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Ogndal skole sammenbygging to etasjer Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Skarpnes skole arealutvidelse Inventar, utstyr og maskiner 2222 Skoler generelt - utstyr Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Sykkelgård Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Teigen bofellesskap - utbgging Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Hyllbrua - Skillegrind, kv nr Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Bredbånd Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Skilting for fartssone i sentrum Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Heistadysset ombygging Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Amfi - stasjonsområdet Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Sykkelfelt Kongens gt - Skolegata Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Utbygging - gatelysplan del Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Risgropa VVA Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Haugvegen på Egge Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Heggesåsen - veg inn til slalombakk Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Svedjanveien, nederst Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Strandvegen, avløp elva-torggt Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Håkkadalsbrua - Otto Sverdrups veg Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Bergtrøvegen Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Tranaskogvn fra Trana alle' Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Sjøfartsgata, opphøyde gangfelt Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Busslomme ved Egge barneskole Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Busslomme ved Ogndal skole Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Otto Sverdrups veg - sørlig del Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Tuvskogveien Mære, delvis Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Kommunale veger Vedlikehold, nybygg, byggtjenester 3320 Trafikksikkerhetstiltak skolene Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Gangvei Sørsileiret nord for Jæktby Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Rulleskitrasse Campus - skistadion Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Gatelys nyanlegg Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Solvangvegen Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Kvamslia nederste del Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Parkeringsplass ved ny barnehage Egge Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Parkeringsplass ved ny barnehage Sannan Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Gang- og sykkelveg Fagerheim - Byafossen Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Parkgata - Kirkegata rehablitering Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Gangveg langs Eggevegen v/barnehage Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Gang - og sykkelveg langs Steinkjerelva asfalt Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Rådhusparken Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Rismelen aktivitetspark Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Møblering torget Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Nyanlegg parker Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Holmen - Mølletomta

41 Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Redskapsbod ved friidrettsbanen Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Rehabilitering og ombygging Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Henning kirke - Vedkvam - Okstad Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Vådalsgrenda Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Bjerkem- Såsegg, vann Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Strandvegen, elva til Torggt. vann Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Svedjanvegen nederst, vann Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Håkkadalsbrua-Otto Sverdr veg,(vann Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Nord for Asphaugen 1.etappe, vann Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Sør for Mære b.skole, overf.ledn va Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Nord for Kvam sentrum, 1.etappe van Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Molovegen langs sjøen Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Røsegg vannforsyning Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Dyrstadgrenda i Sparbu Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Otto Sverdrups veg - sørlige del Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Reinsvatnet vannbeh. anlegg UV anle Vedlikehold, nybygg, byggtjenester 3450 Vannutbygging (distribusjon) Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Risgropa VVA Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Brannheia Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Leksdalsvatnet Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Gamle Kongeveg til Våttåvegen Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Haugvegen på Egge Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Heggesåsen - veg inn til slalombakk Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Solvangvegen Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Parkgata - Kirkegata rehabilitering Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Driftskontrollanlegg Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Diverse nyanlegg og separering avlø Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Risgropa VVA Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Gamle Kongeveg - Våttåvegen Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Strandvegen, elva-torggt avløp Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Svedjanvegen nederst, avløp Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Håkkadalsbrua-Otto Sverdr.veg,avløp Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Løsberga renseanlegg, lufrensing (d Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Kulvert stasj.området vest for j.ba Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Kvam-Flekstad, overf.ledning avløp Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Mestatomta - Arma Eiendom Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Molovegen langs sjøen Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Otto Sverdrups veg - sørlig del Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Sør for Mære skole - rehab vann/avl Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Lysheim kloakenseanlegg Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Løsberga kloakenseanlegg - omb fe Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Nord for Asphaugen 1. etappe Vedlikehold, nybygg, byggtjenester 3530 Avløpsnett Kjøp av transportmidler 3530 Ny avvatningsbil avløp Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Haugvegen på Egge Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Heggesåsen - veg inn til slalombakk Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Solvangvegen Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Parkgata - Kirkegata rehabilitering

42 Vedlikehold, nybygg, byggtjenester 3550 Renovasjon - diverse Tranamarka Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Nye brønner gassanlegg Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Renovasjon - nedgravde containere Vedlikehold, nybygg, byggtjenester 3551 Renovasjon - ny sorteringsmaskin Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Renovasjon - vekt mottak Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Renovasjon - diverse containere etc Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Renovasjon - diverse containere etc Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Presse for plast, papp mv Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Sentrale idrettsanlegg Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Hinderløype Guldbergaunet Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Utstyr friidrettsbanen Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Rulleskitrase Campus - skistadion Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Steinkjer kapell og ematorium (du Ansvar 4540: Byggesak og oppmåling Inventar, utstyr og maskiner (kjøp Digitale kartverk Ansvar 4550: Eiendom Inventar, utstyr og maskiner (kjøp Kommunale bygg Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Eiendom - Omgjøring Rådhuset Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Utfasing oljekjeler Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Stormskader "Hilde" Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Sanering, riving av skoler Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Egge barneskole, utvendig oppgrader Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Mære skole, B-bygg Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Steinkjer u-skole, paviljongen Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Egge u-skole, el tavler Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Egge u-skole, ventilasjonsanlegg garderober Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Steinkjeru-skole vannskade Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Binde skole el tavle Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Steinkjer sykehjem fasadekledning Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Egge helsetun oppgradering Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Steinkjer sykehjem oppgradering Salg av tomter Diverse tomter Ansvar 4560: Kjøkken Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Utskifting maskiner sentralkjøkken Inventar, utstyr og maskiner Utskifting maskiner sentralkjøkken Ansvar 4571: Bibliotek Vedlikehold, nybygg, byggtjenester Omgjøring bibliotek Inventar, utstyr og maskiner (kjøp Utstyr bibliotek Ansvar 4573: Flyktninge- og aktivitetstjenestent -42-

43 Inventar, utstyr og maskiner (kjøp Dampsaga/Samfunnshuset/ungd.tjen. - utstyr Inventar, utstyr og maskiner (kjøp Ungdomstjenesten - musikkbinge Ansvar5100: Omsorg felles Inventar, utstyr og maskiner (kjøp Hjelpemidler, utstyr, programvare mv Inventar, utstyr og maskiner (kjøp Velferdsteknologi Inventar, utstyr og maskiner (kjøp Kjøkken Hamrum PC, servere, programvare Omsorg - Integrasjon Agresso - Capi PC, servere, programvare Omsorg - mobil omsorg PC, servere, programvare Omsorg - Capitech webtid SUM INVESTERINGSUTGIFT Ansvar 8102 Renter og avdrag utlån Avdragsutgifter Kommunens avdrag Start lån Utlån Videreutlån Start lån Ansvar 8111: Pensjon Kjøp av aksjer, andeler Egenkapitalinnskudd (kommunens innbetaling) Ansvar 8190: Interne finansieringstransaksjoner Kompensasjon mva investering Momskompensasjon Bruk av lån (investeringer bygg/anlegg) Låneopptak kommunale investeringer Bruk av lån (startlån) Låneopptak Start lån Mottatte avdrag på utlån, ordinære Avdragsinntekter Start lån (tilbakebetaling) Overføring fra driftsbudsjettet Overføringer Bruk av ubundet investeringsfond Eiendomsfondet Bruk av disposisjonsfond Egenkapitalinnskudd KLP (finansiering) SUM FINANSIERING TOTALER

44 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /3 Formannskapet Arkivsaksnr: 2016/226 Klassering: 655&52 Saksbehandler: Trond Waldal/Torstein Vikan KOSTNADER I FORBINDELSE MED LEASING AV BILER INNENFOR AVDELING FOR OMSORG (HJEMMETJENESTEN OG HJEMMESYKEPLEIEN) Rådmannens forslag til innstilling: Kostnader i 2016 ut over budsjetterte kostnader til leasing av biler innenfor avdeling for omsorg blir å dekke i forbindelse med budsjettavviksanalyse for perioden jan. febr Torunn Austheim rådmann -44-

45 Saksopplysninger: Innenfor avdeling for omsorg leases et stort antall biler hovedsakelig til bruk innenfor hjemmetjenesten og hjemmesykepleien. Leasingperiode for de biler som benyttes i dag går ut vinteren/våren I den forbindelse har det vært gjennomført en anbudskonkurranse på leasing av biler for en ny periode på 3 år. Nye kontraktspartnere er LeasePlan og AutoPlan. Kommunestyret har i forbindelse med behandlingen av Årsbudsjett 2016/Økonomiplan bl.a. vedtatt følgende (pkt. 5 n): Steinkjer kommune skal ha en mest mulig miljøvennlig bilpark, innenfor akseptable økonomiske rammer og de funksjonsav til bilbruken som må ligge i bunn. Kommunestyret ber rådmannen om raskt å gjennomføre en analyse som ser på hvilke av kommunen må ha til sin bilpark, og hvordan dette kan møtes av en så miljøvennlig bilpark som mulig. Sak om dette legges fram for Hovedutvalg for Teknisk, miljø og naturforvaltning. Målsettingen om en miljøvennlig bilpark praktiseres dessuten omgående i forhold til mulighetene som ligger i anbudsprosessen for ny leasingperiode for biler i kommunen. Rådmannen viser spesielt til siste setning i ovennevnte vedtak. Kravet til en mer miljøvennlig bilpark har vært tema når nye biler skal leases innenfor avdeling for omsorg. Statistikk over kjørte kilometer for bilene innenfor omsorg viser at el-biler kan nyttes for tjenestekjøring i sentrum. Det foreslås derfor leasing av 10 el-biler. Videre er det lagt vekt på at øvrige biler som nyttes i sentrumsområdene er bensinbiler. Disse valgene gjenspeiler seg i alternativ 2 (grønn tabell) med oversikt over de bilene som er aktuelle å bestille når ny leasing avtale skal inngås. For sammenligning er det utarbeidet et alternativ 1 (blå tabell) som viser fordelingen av biler uten bestilling av el-biler: -45-

46 Alternativ 1 Leasingbiler avd. Omsorg - bensin/diesel Fiesta Focus Kuga Caddy Golf Sum ant. Leasingkostnader (inkl. mva.) bensin diesel diesel diesel el biler Pr. måned Pr. år Egge Beitstad Kvam Sentrum Sentrum Sparbu Bolig- og tildelingskontoret Boliger for funksjonshemmede Alternativ 2 Leasingbiler avd. Omsorg - bensin/diesel/el Fiesta Focus Kuga Caddy Golf Sum ant. Leasingkostnader (inkl. mva.) bensin diesel diesel diesel el biler Pr. måned Pr. år Egge Beitstad Kvam Sentrum Sentrum Sparbu Bolig- og tildelingskontoret Boliger for funksjonshemmede Brutto merkostnad ved bruk av 10 el-biler Innsparing: Besparelse drivstoff ved bruk av 10 el-biler (anslag) Kostnader lading 10 el-biler (anslag) Netto årlig merkostnad Merknader: Ford: Fiesta, Focus, Kuga VW: Caddy, Golf, e-golf Bilene leveres med følgende ekstra utsyyr utover ordinær listepris: ryggesensor, motorva rmer Fiesta leveres med manuelt gear øvri ge automatisk gear Netto årlig merkostnad (innenfor drift) isolert for Steinkjer kommune ved overgang til bruk av el-bil innenfor enkelte områder utgjør ,

47 Budsjettmessige forhold: Budsjett Kostnad Kostnad 2016 alt. 1 alt. 2 Leasing av biler Budsjetterte utgifter i 2016 til leasing av biler innenfor avdeling omsorg utgjør ,-. Leasing av samme type biler som tidligere dvs. bensin/diesel biler utgjør en årlig utgift på ,- (jfr. alternativ 1). Det betyr at avdelingen i utgangspunktet har ,- for lite avsatt i budsjettet for 2016 til dekke utgifter knyttet til leasing av biler. Dette er et avvik som avdelingen må rapportere i budsjettavviksanalysen for perioden jan-febr og inndeknig fremmes av avdelingen. Valget av el-biler innenfor enkelte områder er isolert for kommunen en merutgift innenfor drift som anslagsvis utgjør ,- pr. år. I tillegg kommer som engangsutgift i 2016 logoer på el-bilene, en utgift på anslagsvis ,- pr. bil - totalt ,-. Samlet merutgift ,- må også rapporteres i kommende budsjettavviksanalyse, men inndekning må vurderes nærmere av rådmannen. Som engangsutgift innenfor investering kommer: - Ladestasjoner Behovet for strøm til el-bilene innenfor omsorg antas å kunne dekkes gjennom normalladning der bilene står parkert over natten. Det anbefales å etablere en hjemmeladestasjon til hver av bilene som anslagsvis koster ,- pr. stasjon. Samlet investeringsutgift anslagsvis ,- forutsettes dekket av budsjettert investeringsutgift i 2016 til etablering av ladestasjoner (samlet bevilgning ,-). -47-

48 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /4 Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2013/2392 Klassering: 614/H31/&42 Saksbehandler: Iren Hovstein Haugen UTBYGGING VED SKJEFTEJORDET BOFELLESSKAP Trykte vedlegg: 1. Forprosjekt Skjeftejordet tegninger og kostnadsoverslag 2. Oversending fra Steinkjerbygg leiekostnader Rådmannens forslag til innstilling: 1. Steinkjer kommune gjør bestilling til Steinkjerbygg KF for utbygging av 32 omsorgsboliger med heldøgnsomsorg (HDO) ved Skjeftejordet bofellesskap jfr tidligere utkast til forprosjekt. 2. Steinkjerbygg KF er huseier og vil være ansvarlig for utbyggingen ved Skjeftejordet. 3. Byggeprosjektet organiseres slik at ledelsen, tillitsvalgte og verneombud i Avdeling for omsorg er representert i prosjektgruppen i tillegg til representanter fra Eldres råd, Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne, pårørendeforeningen og evt. andre brukerorganisasjoner. Torunn Austheim rådmann -48-

49 Saksopplysninger: Sak Utbygging Skjeftejordet bofellesskap er oppfølging av Årsbudsjett 2016/økonomiplan , kommunestyresak 15/90 av Rådmannens forslag til vedtak hadde følgende kommentar: I økonomiplan perioden foreslås det utbygging av 32 nye omsorgsboliger med HDO ved Skjeftejordet bofellesskap. En samling av ressursene fra Ogndal eldresenter og de 8 sykehjemsplassene vi kjøper på Betania vil være en kostnadseffektiv løsning for å drifte de nye omsorgsboligene med HDO. Det betyr at kostnadene for 8 institusjonsplasser kan drifte 16 plasser i bofellesskap med HDO. Tjenesteenhet Hjemmetjenesten sør vil få mer rasjonell drift med å avvikle Ogndal eldresenter som eget tjenestested. Personalressursen ved enheten kan da nyttes mer effektivt. "Større" turnuser er erfaringsvis mer robuste ved ferier, høytider og fravær, og tiltaket er med på å sie stabil og faglig god drift. Økonomidokumentet gir avdelingen føringer om snarlig utbygging av Skjeftejordet bofellesskap med 32 omsorgsboliger med HDO. Dette blir ivaretatt i økonomiplan. Steinkjerbygg forespeiler at et nybygg kan stå ferdig til Det betyr at de 8 "nye" institusjonsplassene som kommunen kjøper på Betania videreføres til høsten 2018, og ressursene omdisponeres til å drifte 16 omsorgsboliger med HDO på "nye" Skjeftejordet. Utvidet avtale om kjøp av de 8 nye sykehjemsplassene ved Betania gjelder Kommunen har opsjon på forlengelse av avtalen i inntil 6 år, for 2 år hver gang. De resterende 16 nye omsorgsboligene på Skjeftejordet driftes med bemanningsressurs fra Ogndal eldresenter som er planlagt avviklet jfr. tidligere vedtak. Det legges fram egen sak om utbygging av de 32 nye omsorgsboligene med HDO med bestilling av oppdraget til Steinkjerbygg. De vil være eier av de nye bofellesskapsplassene. Når det gjelder Stod sykehjem vises det til tidligere vedtak (jfr. økonomidokumentet) om å utrede en overgang til et fullverdig eldresenter i Binde. "Rådmann må vurdere summen av bofellesskapsplasser med HDO og antall flyttede institusjonsplasser som følger av dette tiltaket. Det er ikke ønskelig med andre endringer når det gjelder strukturen på eldresentra i kommunen". Ut fra forslaget til økonomiplan, slik vi ser det i dag, betyr det en økning på 2 institusjonsplasser/omsorgsboliger med HDO for perioden Men det vil imidlertid være 6 færre "plasser" fra 2016 til høsten Omgjøring av Stod sykehjem til et fullverdig Stod eldresenter må sees i sammenheng med ferdigstillelse av Helse og beredskapshuset i 2019, og da ledige areal på Egge helsetun. Slik økonomiplan ligger i dag, er det ikke økonomi til å drifte både nye sykehjemsplasser ved Egge helsetun og opprettelse av et Stod eldresenter med omsorgsboliger med HDO fra Hvis Stod sykehjem skal bli et eldresenter med dagens standard for omsorgsboliger med HDO, betyr det noe ombygging av eksisterende bygningsmasse eller nybygging for å få en mest mulig effektiv drift. Samtidig ever det en prosess med ny organisering av Tjenesteenhet Hjemmetjenesten nord. Dette er ikke innarbeidet i denne økonomiplanperioden, men vil bli utredet når vi har mer kunnskap om innhold og ferdigdato for Helse og beredskapshuset. Kommunestyrets vedtak i sak 15/90: (Utdrag av tekst) Det ble gjort følgende endringer i rådmannens forslag til driftsbudsjett (oner): Økte satsinger Sykeheimsplasser Kommunestyret vil for øvrig gi følgende merknader og føringer: Drift jfr. punkt 5 e) Kommunestyret mener at forslaget om å redusere kapasiteten i omsorgen med seks sykeheimsplasser ikke er økonomisk realistisk. I tillegg er det en stor reduksjon med forholdsvis liten økonomisk gevinst. Kommunestyret opprettholder kapasiteten på Stod Sykeheim, og går i stedet inn for å kjøpe to færre sykeheimsplasser på Betania fra 1. desember 2016, som et bidrag for å sie balanse i budsjettet. Det er likevel et tydelig mål at den samla kapasiteten av sykeheimsplasser og bofellesskapsplasser med heldøgns omsorg skal økes i perioden. Rådmannen bes derfor om å fremme en sak om utbygging av -49-

50 Skjeftejordet bofellesskap, med mål om utbygging så raskt som mulig. Rådmannen bes videre om i sammenheng med blant annet utbyggingen av Skjeftejordet å planlegge en omdanning av Stod Sykeheim med 29 sykeheimsplasser til et fullverdig og ordinært eldresenter med 16 plasser for heldøgns omsorg. I den forbindelse vurderes det også en omlegging av hjemmetjenesten for dette området. Hovedutvalg for helse og omsorg vedtok i sak 14/38 å ta Forprosjekt utbygging Skjeftejordet bofellesskap til orientering. Dette var en oppfølging etter sak Utredning institusjonsplasser og omsorgsboliger som ble behandlet i HHO I tett samarbeid med Steinkjerbygg ble det gjennomført et forprosjekt med sikte på å framskaffe et godt beslutningsgrunnlag i forhold til eventuell utbygging. Steinkjerbygg bekostet arkitektbistand for å framskaffe tegninger og kostnadsoverslag. Grunnlag for forprosjektet var behovsvurderinger gjort i Utredning institusjonsplasser og omsorgsboliger, der det i forhold til omsorgsboliger i bofellesskap med heldøgns omsorg (HDO) er synliggjort et behov for 32 nye omsorgsboliger med HDO ved Skjeftejordet bofellesskap. Enhetsleder, seksjonsledere og verneombud var aktivt med i forprosjektet, og gav nyttige innspill til praktiske løsninger og behov. Planene ble drøftet med pårørendeforening og brukerorganisasjoner både ved oppstart og ved fullføring. Som vedlagte tegningssett viser, er det planlagt et tilbygg på 2 etasjer til dagens Skjeftejordet. Det er to typer leiligheter i nybygget der en type har separat soverom, bad og kjøkkenok, mens den minste typen er ett rom pluss bad. De minste leilighetene har ikke kjøkkenløsning. I tillegg er det 2 leiligheter (en i hver etasje) ment for ektepar, disse leilighetene er litt større. Leilighetene er inndelt i avdelinger eller fløyer med 8 leiligheter i hver fløy/etasje. Det er 2 fellesstuer per avdeling, hvorav en har enkel kjøkkenløsning. De minste leilighetene er planlagt for personer med demens diagnose, og i disse avdelingene er det mulighet for skjerming. Avdelingen kan deles opp i soner med 5+3 leiligheter. I midten av bygget er det lagt fellesfunksjoner som spisesal, mottakskjøkken, vaktrom, personalrom mv. Kjøkken og spisesal vil betjene også eksisterende boliger på Skjeftejordet. Det er lagt inn kjellerareal i midtsonen, med garderober for ansatte, renholdssentral, lager og ekstra boder for beboerne. Spisesalen i 2. etg vil ha funksjon også som aktivitetsstue, her vurderes muligheten for å "koble til" møterom i eksisterende bygning for å ha et rom der utstyr kan lagres/stå framme fast. Steinkjer kommune mottok nytt kostnadsoverslag Skjeftejordet 2 pr Ut fra romprogram, skisseprosjekt og kostnadsoverslag utarbeidet av Praksis arkitekter AS datert har Steinkjerbygg KF oppdatert den totale kostnadsrammen for utbygging av 32 nye omsorgsboliger med tilhørende fellesareal til ,-. Med basis i denne kostnadsrammen og dagens rentenivå har Steinkjerbygg KF beregnet en total årlig husleie på ,-. Dette gir følgende fordeling: Fellesareal Steinkjer kommune ,- pr. måned Leilighet 31,7 m ,- pr. måned Leilighet 34,4 m ,- pr. måned Leilighet 49,4 m ,- pr. måned Leilighet 59.5 m ,- pr. måned Ovennevnte areal på leilighetene er nettoareal, i tillegg kommer hver enkelt leilighets andel av boder og øvrige fellesareal. Alle priser er referert til september 2015, og vil bli indeksregulert i hht. konsumprisindeksen. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for beregning av månedlig husleie: Skisseprosjekt fra Praksis arkitekter AS mottatt Investeringstilskudd fra Husbanken på 45 % av maksbeløpet for tilskuddet på ,- Lån med løpetid på 40 år og 2,8 % rente. -50-

51 I tillegg til renter og avdrag på lån er det medregnet dekning av kommunale avgifter, bygningsforsiing, TV/internett, vedlikehold og administrasjon for dette. Drift av Skjeftejordet bofellesskap etter utbygging av 32 nye omsorgsboliger med HDO. Bemanningsplan for Skjeftejordet bofellesskap med 64 omsorgsboliger med HDO er beregnet til 46 årsverk inkl seksjonsledere og merkantil ressurs. Årsverkene finansieres slik: 23,2 årsverk fra dagens bemanning fra Skjeftejordet bofellesskap 8,8 årsverk fra dagens bemanning fra Ogndal eldresenter I tillegg trengs det 8 mill til drift ved Skjeftejordet bofellesskap etter utbyggingen. Det er tidligere skissert i økonomiplan at det gjøres ved omstilling av ressurs ved avvikling av kjøp av 8 sykehjemsplasser ved Betania Sparbu. Imidlertid ble det gjort endringer på det punktet i kommunestyrevedtaket av Finansiering av de 8 millionene gjøres på følgende måte: midler som er brukt til kjøp av 6 plasser på Betania Sparbu behov for nye / friske midler Kr ligger i vedtatt økonomiplan I tillegg er det behov for 1 million oner, da kjøp av plasser fra Betania Sparbu reduseres med 2 plasser fra og innsparingen ved det allerede er benyttet. En bemanningsplan med 46 årsverk tilsier at pasientene må ha et funksjonsnivå som tilsvarer dagens beboere ved Skjeftejordet. Avdelingen er oppmerksom på at det kan skje endringer i funksjonsnivå for de pasientgrupper som har behov for de nye omsorgsboligene høsten Det betyr at tildeling av omsorgsboligene må sees i sammenheng med tilgjengelig ressurser for bemanning. Kommunens andel for husleiekostnader fellesareal, personalrom og garderober tilsvarer dagens kostnader ved Ogndal eldresenter som allerede ligger inne i budsjettet. Investeringskostnader til inventar og utstyr er allerede lagt inn i Økonomiplan Kommunen får 12 flere plasser i omsorgsboliger med HDO/sykehjem fra sammenlignet med Det betyr at det avvikles 2 sykehjemsplasser fra og 6 sykehjemsplasser fra ved Betania Sparbu og nedlegging av hovedbygningen ved Ogndal eldresenter med 12 omsorgsboliger høsten Beboere i de frittstående omsorgsboligene utenom hovedhuset ved dagens eldresenter vil motta hjemmetjenester fra hjemmesykepleien og hjemmehjelp. 1,8 årsverk av dagens bemanning ved Ogndal vil overføres til denne tjenesten. Saksvurderinger: Framlagte forprosjekt behandlet i HHO og tilleggsopplysninger i kostnadsoverslag fra vurderes å gi et godt bilde på kostnader og økonomi i forhold til en utbygging av 32 nye omsorgsboliger på Skjeftejordet. Etablering av 32 nye omsorgsboliger på Skjeftejordet vil utvilsomt gi et kvalitativt godt tilbud, samtidig som en samlokalisering gir effektive tjenester. Et nybygg som er forberedt for morgendagens omsorgstjenester og ny teknologi, vil bedre kunne møte kommende behov. Enkelte av eksisterende omsorgsboliger i kommunen (eks. Ogndal eldresenter og Steinkjer eldresenter mv) er mindre rasjonelle i bruk og har begrensinger mht plassevende hjelpemidler, adkomst osv. Noen av bygningene er gamle og er etter hvert mindre egnet i hvert fall til denne type boliger. Ut fra søknadstallene oppleves også de ulike omsorgsboligene å ha varierende attraktivitet. Spesielt ser det ut til å være populært å bo i sentrumsområdet (der det ofte er ventelister), mens det er mindre attraktivt å bo på bygda. Antall eldre i sentrum øker sterkt, og behovet for omsorgsboliger i denne sonen vil øke tilsvarende. For sentrumsbeboerne er det lite attraktivt å bli tilbudt omsorgsboliger i distriktene. -51-

52 For å få optimal drift av omsorgsboliger med HDO, må det være et visst antall for at det skal stemme med turnus og bemanning. Samtidig må bygningsmassen være egnet til denne type bolig, hvor behovet for hjelpemidler mv endres over tid. Totalt sett kan derfor enkelte av dagens omsorgsboliger være bedre egnet som en annen type bolig, dersom behovet for HDO- bolig løses i et nybygg. Pr. januar 2016 har kommunen 19 søkere som venter på plass i bofellesskap med HDO. Kommunen tar høyde for at dagens muligheter med velferdsteknologi bl.a skallsiing og kortlås m.m. går inn i byggeprosjektet. I tillegg må elektriske anlegg være dimensjonert for fremtidige installeringer av ny teknologi. For å lykkes med fremtidens helse og omsorgstjenester må ulike støttetjenester utvikles. Økt bruk av teknologi er en av disse. Hovedbygningen ved Ogndal eldresenter består av 12 omsorgsboliger med HDO (derav 5 i ett bofellesskap) og 1 korttidsrom i dag. Det er 15 omsorgsboliger i tilknytning til eldresenteret utenfor hovedbygningen. De har også tilgang til HDO. Ved avvikling av Ogndal eldresenter vil beboerne som bor i hovedbygningen, få tilbud om flytting til Skjeftejordet. Det planlegges at de 15 beboerne som bor i de frittstående omsorgsboligene på tunet ved eldresenteret mottar sine hjemmetjenester jfr. enkeltvedtak som før, men tjenestene vil bli gitt fra hjemmesykepleien (inkl. nattpatruljen) og hjemmehjelperne i sentrum. Det vil bli en individuell vurdering i forhold til behovet for helsehjelp til disse beboerne, og vedtak om tjenester i forhold til behov. Kommunen er opptatt av at tryggheten til brukerne skal ivaretas ved avviklingen av Ogndal eldresenter. Rådmannen tilrår at det gjøres bestilling til Steinkjerbygg KF for utbygging av 32 omsorgsboliger med HDO jfr tidligere utkast til forprosjekt. Steinkjerbygg KF er huseier og vil være ansvarlig for utbyggingen ved Skjeftejordet. Utbyggingen organiseres som prosjekt hvor ledelsen, tillitsvalgte og verneombud i Avdeling for omsorg er representert i prosjektgruppen i tillegg til representanter fra Eldres råd, Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne, pårørendeforeningen og evt. andre brukerorganisasjoner. -52-

53 -53-

54 -54-

55 LEIL A: 59 8 rn2 LEIL k 444 en2 STUE roltekjøk A: 43, LEIL 41,4 edisin 18,6 m7 vaktrom A- 25,3 m7 lager k 6,1 m7 ente 20,0 m2 BTA ln2 LEIL A: 34,4 m2 LEIL A: 31,7002 LEIL A: 31,7 m2 UE rnitekjøk A: 48,4 rn, 3 boder 0.1 aske LE1L 4Ik4 en7,5 TUE A: 21,4 m 4.< )E 41h, LEIL 1=1 A: 31,7 m2 LEIL LEIL A: 31,7 m2 A: 31,7 rr rn, SPISESAL A: 77,3 m2 gang A: 39,8 [1:11[12 S 8 hjelpemicll er A: 18,5 m2-55-

56 k. 59,5ng' A: 43,5 m2 IZ LEL LE1L Pe.49, da-.26,1w møterom A 25,6191 kl hwe 1.0m, LEIL A: 34,4 m2 LEIL A: 31,7 m2 LEIL A: 31,7 m2 ST E mltekjek BTA: skylle A: 10,0191 LEL LEL : 47,8 rn2 <>(---.)<> vente aske <> A: 12,2 T2 1 Er n vakt #449,4,< :10,6 611."4 kontor tekjøkken A k A.6 LEIL LEIL LEIL A: 31,7 m2 A: 31,7 m2 A: 31, SPISESAL A: 77,3 1/ Apent ned A: 19, ? edisin LEL kantine pers A:49,8m2 STUE m/tekjøk LEIL 200 s s

57 -57-

58 LEILIGHET 49,4 M2 LEILIGHET 31,7 M2 hj.midl A: 3,0 bod, A: Z6 rtt, BAD A: 6,5 BAD A. 6, co. Lf> STU64 A: I ki '5 6 :, E + E a) co V E1ST A: 2,9 SO A: 1,4 SO A. 1,4 (1) STUE STUE A: 20,1 A: 24,5-58-

59 SKJEF EJ RDET B FELL KAP AREALRE UR nettoareal VERSJON AREAL PROGRAM AREAL SKISSEPROSJEKT KRAV-tekl0 KOMMENTARER cr Besiv eventuelle andre av til rommet. < i Kan rommet deles med andre og i så fall med hvem? S l& cn > Er det rom som må ligge nært hverandre? w re o w NAVN PA ROM m 0 re 0 1- w 2 "g ce te Y a- o w f.. i: 1: -, :i 2 i 2 o. il ci. u) 0 O z z z rå' re 'i.. 0. < 2 o. < v. o 1. ETASJE DEMENTEAVDELING - 8 enheter stue Leiligheter 040 m2 (evt. 30m2) ,7 221,9 7 1 x 1 rom + bad + bod 1 34,4 34,4 1 x Bod 4 2, Stue/opphold m/tekjøkken ,8 47,8 8 x Gjennomlysning på stue, pent tekjøkken m mulighet for låsing av skap. 1) - Liten stue / del av gangareal (tillegg til programarealet) 1 21,4 21,4 x 1)Tillegg Sittegruppe. Areal som del av gangareal. Luftebalkong med skjerming helt opp. Skilledør. Vaskerom (tillegg til programarealet) 1 5,5 5,5 1) Lagt til i programmet etter brukermøte BOFELLESSKAP - 8 enheter + stue Leiligheter a 45 m2, inkl bod ,4 345,8 7 x 1 rom rnisov bad bod + tekjøkken Leiligheter 60 m2, inkl bod ,5 59,5 x 1 rom misov (stort) + bad + bod + tekjøkken Stue/opphold m/tekjøkken ,5 43,5 8 x Gjennomlysning på stue. Apent tekjøkken m mulighet for låsing av skap. - Liten stue I del av gangareal x Sittegruppe. Areal som del av gangareal. Luftebalkong med skjerming helt opp. Skilledør. FELLESAREALER Spisesal ,3 77,3 16 x Kjøkken ,2 29,2 Kjølerom ,2 12,2 Fryserom ,5 5,5 Tørrlager ,8 5,8 Avfallsrom Skyllerom m /søppelsjakt Vaktrom/kontor ,3 25,3 x Medisinrom ,6 18,6 (x) Lagerrom ,1 5,1 1) Handicap wc (tillegg til programarealet) ) Legttil i programmetetterbrukermøte ) Ventesone (tillegg til programarealet) x 1) Lagt til i programmet etter brukermøte trapp I heis SUM NETTOAREAL Overfsrt til skjema 0 SAMLET BRUTTOAREAL (BTA) BRUTTO/NETTOFAKTOR 1, ,1 Yttervegger er tegnet 40cm tykke, innervegger (lydvegger) 20cm. -59-

60 SKJE EJORDET B FELLES KAP AREALRESSURS (nettoareal) 0 0 VERSJON NAVN PA ROM 2. ETASJE DEMENTEAVDELING - 8 enheter stue Leiligheter a 30 m2 Bod Stue/opphold m/tekjøkken - Liten stue / del av gangareal (tillegg til prograrnarealet) Vaskerom AREAL PROGRAM re 4 1- r4 z z tu 0 c) I- ce ce Lu M CO M <7) o. o. 0 co 2 R o. AREAL SKISSEPROSJEKT KRAV-tekl0 KOMMENTARER or ,7 221,9 7 1 x 1 rom + bad + bod 1 34,4 34,4 1 x 4 2,6 10,4 8 BesIv eventuelle andre av tll rommet. Kan rommet deles med andre og i så fall med hvem? Er det rom som må ligge nært hverandre? ,8 47,8 8 x Gjennomlysning på stue, pent tekjøkken m mulighet for låsing av skap. 1 21,4 21,4 x 1) Tillegg Sittegruppe. Areal som del av gangareal. Luftebalkong med snerming helt opp. Skilledør. 1 5,5 5,5 1) Lagt til i programmet etter brukermøte BOFELLESSKAP - 8 enheter + stue Leiligheter a 45 m2, inkl bod ,4 345,8 7 x 1 rom m/sov + bad bod +tekjøkken Leiligheter 60 m2, inkl bod ,5 59,5 1 x 1 rom m/sov (stort) + bad bod + tekjøkken Stue/opphold m/tekjøkken ,5 43,5 8 x Gjennomlysning på stue. Apent tekjøkken m mulighet for låsing av skap. - Liten stue / del av gangareal x Sittegruppe. Areal som del av gangareal. Luftebalkong med skjerming helt opp. Skilledør. FELLESAREALER Spisesal ,3 77,3 16 Tekjøkken ,2 15,2 Kjølerom Kantinefor personalet ,8 49,8 x Inkltekjøkken Møterom/kontor ,6 25,6 Skyllerom m /søppelsjakt Vaktrom/kontor ,4 29,4 Medisinrom ,1 25,1 x (x) Tegnet som et 2-delt rom 1) Handicap wc (tillegg til programarealet) 6 6 1) Ventesone (tillegg til programarealet) 1 12,2 12,2 trapp / heis 1) Lagt til i programmet etter brukermøte x 1) Lagt til i programmet etter brukermøte SUM NETTOAREAL Overført ti1skjema 0 SAMLET BRUTTOAREAL (BTA) BRUTTO/NETTOFAKTOR 1, ,4 Yttervegger er tegnet 40cm tykke, innervegger (lydvegger) 20cm. -60-

61 L $ AR AL SURS (nettoareal) VERSJON uj 0 z 0 rc KJELLER NAVN PA ROM AREAL PROGRAM s o ce s 0 et ti o. ig z 2 2 AREAL SKISSEPROSJEKT 2 tc u> 0 2 uj te ix 0 u, a. ce =I w 0 :1 0 il z 6" 5.. KRAV-tek10 KOMMENTARER Bes v eventuelle andre av til rommet. Kan rommet deles med andre og I så fall med hvem? o Er det rom som må ligge nært hverandre? rci Teknisk rom/lavlerom Tavlerom Garderober ansatte - med dusjnvc 1) Renholdssentral 1) Ekstra bodareal for beboere 1) Utstyr, rekvisita for aktivisør Garderobe for kvinner Garderobe for menn 1) Lagt til i programmet etter brukermøte ) Lagt til i programmet etter brukermøte ) Lagt til i programmet etter brukermøte Kjølerom trapp / hels SUMNETTOAREAL $ Overførttil sknima0samlet BRUTTOAREAL(BTA) 260 Yttervegger er tegnet 20cm tykke, Innervegger 20cm. BRUTTO/NETTOFAKTOR 4 7 1,

62 NYE SKJEFTEJORDET BOFELLESSKAP KOSTNADSANSLAG SEPTEMBER 2014 AREALOVERSIKT 1.etg 2. etg Kjeller Sum Bruttoareal m2 BTA KALKYLE Dato: Post Kr/m2 Sum 1.0 Felleskostnader - rig o drift B nm smessi e arbeider WS-installaioner ElaftInstallas oner Tele- o automatiserin Andre installas oner Huskostnader sum Utendørs Ente rlsekostnad sum Generelle kostnader B ekostned sum S esielle kostnader. Mva Grunnkalk I. sum Forventede fille Forventet ros ektkostned SIkkerhetsmar In Avsetnin første driftsår - Rammkkostnad Konl ert for nssti nin SSB/Boli blokk framrs net fre desember eu ust 2014: 4.8 % Anmerkninger: 1 Kaktylene er basert på tegninger datert Database kostnadsestimat: Holtedata Kakulasjonsnøkkel 2012, veld mhp prosjektspeslfikke forhold. 3 Overslaget er gjennomført på 2-sifret nivå. 4 Rammekostnad er oppdatert til dagens prisniva iht SSBs prisstigningsindeks Boligblokk Alle ytelser. 5 Generelle kostnader omfatter: Prosjektering, admintstrasjon, bikostnader og forsting/gebyr. 6 Speslelle kostnader: Inventar-, tomtekostnad, finanskostnader er Ikke medtatt, kun moms. -62-

63 NYE SKJEFTEJORDET BOFELLESSKAP AREALER 1. etg 2. e Bruttoareal (rn2) Weller Surn KALKYLE Dato, Sum Kr/m2 Krhn2 Post 7.0 drift 1.0 Felleskostnader - n 2.0 Bygningsrnessige arbeider Grunn o fundarnent Bæresystemer Yttervegger Innerve er Dekker Yttertak Fast inventar Trapper, balkon er rny Vvs-installasjoner Sanifmr Varme Brannslokking Luftbehandlin, balansert ventilason med alin o vanne envinnin Andre installasjoner varetrans ort heis Person sa 6.0 Huskostuader sum Enterprisekostnad Spesielle kostnader Inventar Torntekostnader Mva Finanskostnader le sum Sikkerhetsrnar in Avsetnin første driftsår Rammekostnad Forventet 782 Sum Forventede fillegg kostnad sum 1-8 Grunnkalk KrIm2 Kr1m2 surn 1-7 Generelle kostneder Prosjektefing Administras'on Bikostnader Forsiin er, eb rer B Tele- og autornatiserin Interert komrnunikasjon Telefoni o personsøkin si nal Alarrn bilde Lyd Autornassehn Elaftinstallaeoner Basisinnstallas'oner for elaft Layspent forsyning L s Elvartne 4.0 Post Utendørs Bearbeidet terreng Utendørs konstruksbner Utendørs VVS Utendørs elaft Utendørs tele o automatiserin Veger og plasser ha e Park res eklkostnad

64 -64-

65 J V K J Stñeínkjerbzgg EIS l Steinkjer kommune Rådhuset 7713 Steinkjer Att.: Iren Hovstein Haugen Steinkjer Deres ref.: Vår ref : Svein-Olav Hansen Kostnadsoverslag Skjeftejordet II Vi viser til tidligere bestilling av skisseprosjekt med kostnadsoverslag til politisk behandling i brev datert for framlegging Ut fra romprogram, skisseprosj ekt og kostnadsoverslag utarbeidet av Praksis arkitekter as datert har vi oppdatert den totale kostnadsrammen for utbygging av 32 nye omsorgsleiligheter med tilhørende fellesareal til ,-. Med basis i denne kostnadsrammen og dagens rentenivå, har vi beregnet en total årlig husleie på ,-. Dette gir følgende fordeling: 0 Fellesareal Steinkjer kommune ,- pr. måned - Lei1ighet31,7 m ,- pr. måned - Leilighet 34,4 m ,- pr. måned - Leilighet 49,4 m o, pr. måned - Leilighet 59,5 m ,-pr. måned Ovennevnte areal på leilighetene er nettoareal, i tillegg kommer hver enkelt leilighets andel av boder og øvrige fellesareal. Alle priser er referert til september 2015, og vil bli indeksregulert i hht. Konsumprisindeksen. Altemativ til ovennevnte kostnadsoppsett vil være å øke prisen på kommunens fellesareal for dermed å kurme redusere leieprisen for leilighetene. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for beregning av månedlig husleie: Lån med løpetid på 40 år og 2,8 % rente. 0 I tillegg til renter og avdrag på lån er det medregnet dekning av kommunale avgifter, bygningsforsiing, TV/intemett, vedlikehold og administrasjon for dette. Postadresse: Postboks 3050 Telefon: Org.nr Steinkjer Telefax: Bankgiro: Besøksadresse: Steinkjer Rådhus Hjemmeside: wwwsteinkjerbyggno E-post: :post@steinkjerbygg. no 0 Skisseprosjekt fra Praksis arkitekter as mottatt Investeringstilskudd fra Husbanken på 45 % av maksbeløpet for tilskuddet på ,- -65-

66 i 9 h St_eink'!erbZ g as Ta k takt hvis det er behov for ytterligere opplysninger i forbindelse med oppsettet. ig hilsen QA ' m) M vein-olav Hansen Daglig leder Kopi: Steinkjer kommune v/rådmannen Postadresse: Postboks 3050 Telefon: Org.nr Steinkjer Telefax: Bankgiro: Besøksadresse: Steinkjer Rådhus Hjemmeside: wwwsteinkjerbyggno E-post: :post@steinkjerbygg.no -66-

67 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /5 Arkivsaksnr: 2015/1281 Klassering: 034/F20 Saksbehandler: Marthe Solnes Persgård BO OG HABILITERING - NYTT NAVN PÅ TJENESTEENHET I AVDELING OMSORG Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for helse og omsorg tar til orientering at enhet Boliger for funksjonshemmede bytter navn til enhet Bo og habilitering. Torunn Austheim rådmann Iren Hovstein Haugen omsorgssjef -67-

68 Saksopplysninger: Bo og habilitering er det nye navnet på en av enhetene i Avdeling omsorg. Enheten har 116,3 årsverk og 84 brukere som bor og mottar tjenester i 5 ulike seksjoner: Sentrum Fergeland Slalåmsvingen Lundflata Skjeftelia/Strandvegen Denne enheten har til nå hatt navnet: Boliger for funksjonshemmede. Over tid har brukergruppa i enheten endret seg. Hovedtyngden av brukere var tidligere mennesker med moderat til dyp utviklingshemming, autister og mennesker med multifunksjonshemninger. De siste årene har vi sett en utvikling mot stadig flere med lett utviklingshemming og utviklingsforstyrrelser uten utviklingshemming, fysiske/somatiske funksjons-nedsettelser, rus og psykiatri. Enheten har en økning av unge brukere med komplekse og sammensatte hjelpebehov (ressursevende brukere). Det er også en økning av brukere, hvor tjenesteytinga i stor grad dreier seg om å forebygge iminell aktivitet/handling. Organisatoriske endringer har også ført til at enheten i dag, har ansvaret for 2 boenheter med mennesker med psykiske lidelser. Enheten og brukere av tjenester fra enheten opplever at navnet Boliger for funksjonshemmede kan oppleves som stigmatiserende og / eller ekskluderende. Det har skjedd en utvikling i forståelsen av begrepet funksjonshemning de siste tiår. Funksjonsvanskene kan ha sin årsak i individets forutsetninger (individnivå) og kalles da gjerne funksjonsnedsettelse, eller i omgivelsenes manglende evne eller vilje til tilpasning (samfunnsnivå), og kalles da funksjonshemning. Navne-endringssaken har vært en lang prosess. Det har vært jobbet internt i enheten, i ansatte-gruppen og med tillitsvalgte og verneombud ble det sendt ut et navneforslag til høring. Navneforslaget da var Enhet habilitering. Dette ble sendt på høring til administrasjon, Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og organisasjonene. Tilbakemeldingene som kom fra organisasjonene, ansatte, og andre enheter var positive. Det ble gitt tilbakemeldinger som at dette var riktig, og ikke pekte på en spesiell brukergruppe. Det ble påpekt betydningen av at enheten får ett navn som brukere og ansatte føler seg fornøyd med/ bekvem med, - og at en får en riktig forståelse av tjenestetilbudet gjennom navnet. Brukerne i en seksjon som hadde opp dette som sak i sitt hus-møtet, sier at dette var helt etter deres ønske. Avdeling for helse ga innspill på at begrepet habilitering er ukjent og lite besivende for mange brukere og pårørende. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne uttrykte også at navnet kanskje ikke var helt optimalt, da navnet habilitering kan virke lite kjent. De var samtidig glad for enhetens fokus på mestring og ett aktivt liv for den enkelte, og ser ikke noen stor utfordring med å bruke navnet. I etterkant av dette, kom navneforslaget Bo og habilitering. Dette navnet vil være mer besivende for dagens tjenestetilbud i enheten. Saksvurdering Steinkjer kommune, Enhet bo og habilitering, - er opptatt av forebygging og mestring. Målet er at mennesker skal sies mulighet til utvikling på egne premisser, og ett aktivt liv i fellesskap med andre. Punkt 1 i formålet til helse- og omsorgstjenesteloven 1-1 er å «forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne». Navnet Bo og habilitering brukes organisatorisk for målgruppen ungdom/voksne som p g a medfødt eller ervervet skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse, trenger planlagte, sammensatte og samordnende tjenester for å nå sine egne mål. -68-

69 I flere kommuner blir habiliteringsbegrepet benyttet som del av navn på organisatorisk enhet eller funksjon som tilbyr sosial-, helse- og omsorgstjenester til mennesker med funksjonsnedsettelser, b l a Levanger, Kristiansund og Eide kommune. Flere sektorer, etater, enheter, fag- og yrkesgrupper vil kunne være involvert i habiliteringsprosesser både i kommuner og sykehus. Ingen sektor, enhet eller yrkesgruppe har monopol på å drive habiliterings-virksomhet. Habiliterings-tiltak og prosesser skal først og fremst ta utgangspunkt i brukerens behov og livssituasjon. Som bidrag til å sie samordning, forutsigbarhet og oversikt kan habiliterings-tiltak nedfelles i brukerens Individuelle plan. Disse momentene har ført til at det er riktig å tenke endring av begrep og skifte navn på enheten, og rådmannen tilrår at enhet Boliger for funksjonshemmede skifter navn til Bo og habilitering. -69-

70 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /6 Arkivsaksnr: 2016/299 Klassering: F04 Saksbehandler: Frøydis Reinen Echer PROSJEKT "TILRETTELEGGING AV TRENING FOR PERSONER MED NEVROLOGISKE SYKDOMMER OG SKADER". Trykte vedlegg: Sluttrapport Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget tar sluttrapporten om prosjektet "Tilrettelegging av trening for personer med nevrologiske skader eller sykdommer" til orientering. Torunn Austheim rådmann Ingeborg Laugsand helsesjef -70-

71 Saksopplysninger: Dette prosjektet ble opprettet for å tilpasse og tilrettelegge trening for personer med nevrologiske skader og sykdommer. Steinkjer kommune er en av ti kommuner som i 2012 fikk midler til et treårig prosjekt ( ). Prosjektet er fullfinansiert av Helsedirektoratet via Nevroplan Dag- og døgnrehabiliteringsenheten har totalt mottatt oner Tilskuddet har blant annet blitt brukt som lønnsmidler til fysioterapeut - prosjektleder i 60 %, ergoterapeut, sykepleier, yogalærer innleid på timebasis og diverse kursholdere. Helsedirektoratet har innvilget overføring av ubrukt tilskudd på oner på statsbudsjettet for Tilskuddet ble brukt til frikjøp av fysio- og ergoterapiressurser for å prøve ut en ny type treningsgruppe for året Gjennom Nevroplanen 2015 har Helsedirektoratet satset på denne pasientgruppen fordi det er en brukergruppe der flere er under 67 år. Brukere med nevrologiske sykdommer har ofte funksjonshemminger som kan være av både fysisk, psykisk og kognitiv art. Deres funksjonsproblemer fører ofte til manglende overskudd, redusert initiativ og et lite sosialt liv, som igjen påvirker den psykiske tilstanden og forverrer den fysiske helsa ytterligere. Tilpasset trening kan redusere utviklingen av en progredierende sykdom og vedlikeholde eller bedre funksjon både fysisk, psykisk og sosialt. Treningstilbudene bør være tilrettelagt og inkludert i et godt fellesskap, så de får dekket både fysiske og sosiale behov. Prosjektet ble organisert med en styringsgruppe for å se at det holder rett kurs i forhold til intensjonen. Ei tverrfaglig og interkommunal prosjektgruppe har bidratt til bedre samhandling og vurdering av nye ideer og tiltak. Ei brukergruppe ble opprettet tidlig for å diskutere behov og utfordringer. Prosjektleder har deltatt i alle gruppene og stått for fremdriften av prosjektet. Prosjektet eies av leder for Dag- og døgnrehabiliteringsenheten. Prosjektets hovedmål: Å tilrettelegge og tilpasse treningstilbud for personer med nevrologiske skader og sykdommer for å bedre eller vedlikeholde deres helse- og funksjonstilstand best mulig. Delmål i prosjektet: A. Kartlegging, mål og tiltak for å tilrettelegge trenings- og aktivitetstilbud for målgruppen. B. Kompetanseheving innen nevrologi gjennom kursing, hospitering og videreformidling av kunnskap. C. Bedre tverrfaglig samhandling internt i kommunen, med samarbeidskommuner, opptreningsinstitusjoner og brukere. A. Prosjektet har prøvd ut diverse treningsgrupper: 1) Ukentlig treningsgruppe på Egge Helsetun med vekt på kondisjon, styrke og bevegelighet. 2) Slaggruppe 2 timer i uka med vekt på balanse, funksjonsbedring, styrke, bevegelighet, noe avspenning og oppsbevissthet. 3) Treningsgruppe på Skjeftejordet Bofellesskap, avd. Rød, for unge beboere med nevrologiske tilstander. 4) Turgruppe. Målet er at turgruppa blir brukerstyrt og selvdrevet. Røde Kors er med som frivillig. Ved behov må brukerne ha med seg BPA, støttekontakt eller annen hjelp. Disse har bidratt til et velfungerende fellesskap. 5) Rullestoldans. Etter ønske fra brukere ble det arrangert kurskvelder på rådhuset med instruktør fra Levanger. Prosjektleder og to brukere stod for arrangementet med hjelp fra danseklubben på Lø og to -71-

72 frivillige personer som stilte opp som dansepartnere. Tiltaket ble en suksess for de som var med, både sosialt og i forhold til fysisk trening. Brukerne har i ettertid selv arrangerte rullestoldans med bistand av samme instruktør og noen frivillige. 6) Treningsgruppe med fysioterapeut og yogalærer var en god erfaring, men blir ikke videreført. 7) Treningsgruppe med en privatpraktiserende- og en kommunal fysioterapeut. Gruppa ble opprettet som et samarbeidsprosjekt for å oppnå gjensidig læring og imøtekomme brukernes behov. Resultatet var nyttig i forhold til det faglige samarbeidet. Den har i ettertid blitt splittet i 2 forskjellige grupper etter funksjonsnivå og for å utnytte ressursene bedre. 8) Gruppetilbud for unge rullestolbrukere er planlagt, men enda ikke prioritert i forhold til tid og ressurser. 9) Det har vært et samarbeid rundt "Racerunning" prosjektet som kommer til å fortsette etter prosjektperiodens slutt. Ny treningsgruppe høsten 2015: Med overføring av ubrukte midler fikk prosjektet mulighet til å utarbeide et nytt konsept for treningsgruppe; "Kognitiv og fysisk trening". Det er vitenskapelig bevist at kognitiv funksjon kan bedres med systematisk tilrettelagt trening. Tilbudet viser seg å være en suksess. Effekt av gruppetreningene: Det ble brukt standardiserte tester før og etter oppstart i de forskjellige gruppetilbudene. Kondisjons- og slaggruppe gav begge store fysiske forbedringer i testresultat. Gruppa ved avd. Rød består av personer med progredierende nevrologiske sykdommer. Treningens mål er vedlikehold og evt. bremse funksjonsfall. Turgruppa blir evaluert etter hver tur. Tilbakemeldingene er positive. B. Kunnskapsløft i prosjektet: 1) Prosjektet har vektlagt kompetanseheving innen nevrologifeltet gjennom kurs og hospitering i spesialisthelsetjenesten og ved opptreningsinstitusjoner. Ergoterapeuter, fysioterapeut og representanter fra hjemmetjenesten har deltatt. Kompetanse er videreformidlet internt i kommunen. 2) 5 dagers nevrologikurs ble gjennomført ved Egge Helsetun for fysioterapeuter, ergoterapeuter og hjemmetjenesten i Inntrøndelags-kommunene. Spesialist innen nevrologi ble leid inn fra Sverige for å gjennomføre opplæringen. 3) I samarbeid med hjemmetjenesten og treningskontaktordningen er det prøvd ut enkle øvelser for vedlikehold av hjemmeboende nevrologipasienter. Det er utarbeidet en "Øvelsesbank" med flere enkle hjemmeøvelser for å bedre eller vedlikeholde fysisk og kognitiv funksjon. Det vil bli et hjelpemiddel som hjemmetjenesten kan bruke i samarbeid med Dag-og døgnrehabiliteringsenheten. 4) Det er opprettet et faglig samarbeid mellom Steinkjer kommune og Kastvollen Rehabiliteringssenter. Gjensidig hospiteringer og felles fagkurs arrangeres for å bedre tilbudet til målgruppen. C. Bedre samhandling i prosjektet: Det er opprettet to Facebook-grupper. -72-

73 "Nevrologi i Nord Trøndelag" er en gruppe hvor brukere, pårørende og helsepersonell kan utveksle informasjon. Prosjektleder og en bruker administrerer denne gruppen. og "Fysioterapeuter i Steinkjer." Her kan det legges ut fagartikler, kurs, faglige spørsmål o.l. Gjennom den tverrfaglige prosjektgruppen, brukergruppen og åpent møte for brukere og pårørende, fikk prosjektet god innsikt i brukernes behov, ønsker og erfaringer i forhold til trening og aktivisering. Tiltakene ble opprettet i samhandling med brukerne. Pga. det høye antall brukere, deres unge alder og komplekse og varierende behov, er det viktig hele tiden å se deres behov opp imot eksisterende tilbud. Derfor vil den tverrfaglige gruppen fortsette sitt samarbeide. Samarbeid med frivillige i prosjektet: Erfaringer fra samarbeid med frivillige organisasjoner har variert. Det er vanskelig å finne personer som vil binde seg til faste avtaler. Mange er positive og ønsker å samarbeide, men det ever ofte en del organisering og tilrettelegging. Brukermedvirkning i prosjektet: Brukergruppa har i samarbeid med prosjektleder drøftet behov, ønsker og erfaringer innen aktivitet og trening. Gruppa har undersøkt brukertilgjengeligheten i distriktet og sørget for noen oppgraderinger i forbindelse med diverse treningssenter. Støy er en utfordring for mange i målgruppen. "Turgruppa." har gradvis blitt mer brukerstyrt, og fortsetter å planlegge månedlige turer. Det er søkt på midler til enkelt turutstyr. Rullestoldans fortsetter i regi av brukerne. En bruker er med som administrator i den ene Facebook-gruppa. En brukerrepresentant deltok i prosjektgruppa. Saksvurderinger: Flere tilrettelagte treningstilbud for brukere med nevrologiske sykdommer og skader er iverksatt og blir videreført i regi av brukerne selv, frivilligheten og i samarbeid med helsepersonell på tvers av yrkestittel, kommunegrenser og tjenestenivå. Det har vært fokus på å øke kompetansen innen behandling av nevrologiske sykdommer og skader gjennom kursing og hospitering og ikke minst gjennom økt samarbeid og deling av erfaring og kompetanse. Samhandling og oppdatering innen dette feltet er nødvendig for å kunne tilby gode tjenester for innbyggere med nevrologiske sykdommer og skader i Steinkjer kommune. -73-

74 RAPPORT PÅ PROSJEKTET "TILRETTELEGGING AV TRENING FOR PERSONER MED NEVROLOGISKE SKADER ELLER SYKDOMMER." FRA SEPTEMBER 2012 TIL DESEMBER

75 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET: Dette prosjektet ble opprettet for å tilpasse og tilrettelegge trening for personer med nevrologiske skader og sykdommer. Steinkjer kommune er en av ti kommuner som i 2012 fikk midler til et treårig prosjekt ( ). Prosjektet ble fullfinansiert av Helsedirektoratet via Nevroplan Dag-og døgnrehabiliteringsenheten har totalt mottatt oner Tilskuddet har blant annet blitt brukt som lønnsmidler til fysioterapeut som har vært prosjektleder i 60 %, ergoterapeut i 20 % siste halvår, sykepleier og yogalærer innleid på timebasis samt diverse kursholdere. Helsedirektoratet har innvilget overføring av ubrukt tilskudd på oner på statsbudsjettet for Tilskuddet ble brukt til frikjøp av fysio- og ergoterapiressurser for å prøve ut ny type treningsgruppe for høsten Gjennom Nevroplanen 2015 har Helsedirektoratet satset på denne pasientgruppen, fordi det er en økende gruppe brukere hvor mange er under 67 år. Brukere med nevrologiske tilstander har ofte store handicap som kan være av både fysisk, psykisk og kognitiv art. Deres funksjonsnedsettelse og manglende overskudd kan lett redusere initiativet til fritidsaktiviteter og et sosialt liv. Dette kan igjen gå ut over deres psykiske helse og forverre den fysiske helsa ytterligere. Mange i denne gruppen er unge rullestolbrukere med varige hjelpebehov. Tilpasset trening kan redusere utviklingen av en progredierende sykdom og vedlikeholde eller bedre funksjon både fysisk, psykisk og sosialt. Treningstilbudene bør være tilrettelagt og inkludert i et godt fellesskap, så de får dekket både de fysiske og sosiale behov. PROSJEKTETS HOVEDMÅL: Å tilrettelegge og tilpasse treningstilbud for personer med nevrologiske skader og sykdommer for å bedre eller vedlikeholde deres helse- og funksjonstilstand best mulig

76 RAPPORTERINGSMODELL FRA HELSEDIREKTORATET: Målgruppe Verktøy Innhold Prosjekt Organisering Kompetanse Informasjon 3-76-