MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse og omsorg. Møtedato:

Transkript

1 MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse og omsorg Møtedato: Møtested: Steinkjer rådhus, Galleriet fra :15 - Fredrikkesalen - Befaring :15 tjenesteenhet Mestring og oppfølging Tidspunkt: 11:30-15:30 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf eller e-post: gerd.hammer@steinkjer.kommune.no Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling Galleriet fra :15: Orientering om prosjektet: "Rask psykisk helsehjelp" v/prosjektleder Morten Westvik -1-

2 -2-

3 Saksliste Innhold Årsbudsjett detaljspesifikasjon innenfor avdelingene helse og omsorg Unntatt off. PS 17/2 Deltakere og resultat i Kvalifiseringsprogrammet (KVP) i 2016 PS 17/3 PS 17/4 Videreføring av interkommunal barnevernvakt i Nord-Trøndelag Bestilling til Steinkjerbygg KF om mulighetsstudie for utbygging av nytt bofellesskap i tjenesteenhet Bo og habilitering ved tidligere Barnas Hus Kl. 14:00-15:15: Befaring tjenesteenhet Mestring og oppfølging Einar Haug hovedutvalgsleder Utvalgssaksnr PS 17/1-3-

4 -4-

5 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /1 Arkivsaksnr: 2016/6338 Klassering: 151 Saksbehandler: Ingeborg Laugsand / Iren Hovstein Haugen ÅRSBUDSJETT DETALJSPESIFIKASJON INNENFOR AVDELINGENE HELSE OG OMSORG Trykte vedlegg: Tallbudsjett Investeringsbudsjett Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for helse og omsorg vedtar Årsbudsjett 2017 detaljspesifikasjon (drifts- og kapitalbudsjett) for områdene: - Avdeling for helse (ansvar ) - Avdeling for omsorg (ansvar ) Svein Åge Trøbakk fung. rådmann -5-

6 Saksopplysninger: Kommentarer avdeling for helse: Budsjettkommentarer drift Området omfatter følgende ansvar: Ansvar 3300, avdeling for helse felles Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, kjøp av tjenester, inntekter og ekstern finansiering av prosjekter knyttet til følgende funksjoner: 1103 Andre utvalg. Her føres utgifter til Folkevalgt nemnd for DMS Inn-Trøndelag Administrasjon. Ledelse av avdelingen, inkludert kommunehelsekoordinator i Inn-Trøndelag Miljørettet helsevern Folkehelse. Lønn til folkehelsekoordinator og aktivitetsmidler Diagnose, behandling re-/habilitering. Her føres lønn til re-/habiliteringskonsulent Bevilling/skjenkekontroll Akuttberedskap. Her føres kommunens utgifter knyttet kommunale akuttdøgnplasser Pleie/omsorg/hjelp og re-/habilitering. Her føres Steinkjer kommune sin andel av DMS Inn-Trøndelag. Lønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten for faste årsverk i Det blir opprettet 20 % stilling knyttet til salgs- og skjenkebevillinger kr Kostnadene dekkes inn gjennom omsetningsavgiftene. Salg av folkehelsetjenester til andre kommuner har vist seg vanskelig, og tidligere inntektskrav på kr er tatt bort. Økonomisk bidrag til overgrepsmottak er flyttet fra avdelingens fellesområde til tjenesteenhet legevakt og legetjenester kr Samhandlingsreformen Når det gjelder Steinkjer kommunes andel av utgiftene ved Inn-Trøndelag DMS, så er det i budsjett 2017 avsatt kr , dette er en økning med kr , fra Dette er i tråd med budsjettforslag vedtatt av folkevalgt nemnd for DMS høsten 2016, og bygger på en drift av 10 intermediære plasser. Helseforetaket og de samarbeidende kommunene i Inn-Trøndelag DMS er for tiden i en evalueringsprosess rundt den eksisterende avtalen. Ansvar 3305, tjenesteenhet NAV Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, kjøp av tjenester, inntekter og ekstern finansiering av prosjekter knyttet til følgende funksjoner: 2420 Råd, veiledning, sosialt forebyggende arbeid 2430 Tilbud til personer med rusproblemer 2760 Kvalifiseringsordningen 2810 Økonomisk sosialhjelp 2811 Livsopphold 2813 Støtte boutgifter 2814 Andre ytelser etter Ytelser etter Matpenger korttids Fastlønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten i I budsjettet for 2017 er det tilført 1 mill. kroner mer til økonomisk sosialhjelp generelt, samt at det er overført kr til 1 årsverk veilederressurs knyttet til brukere med innvandrerbakgrunn. NAV har fått overført kr fra tjenesteenhet flyktningetjenesten til økonomisk sosialhjelp flyktninger. NAV er også tilført midler for videreføring av prosjektet Jobbsjansen med kr , og økt kommunalt bidrag til Nord-Trøndelag Krisesenter IKS med kr

7 Regnskapsprognoser fra 2016 ligger til grunn for økningene til NAV. NAV legger opp til en aktiv oppfølging og kontinuerlig vurdering av de samlede ressurser og virkemidler, og skal også i 2017 legge fram månedlige rapporter til ledelsen i forhold til den økonomiske utviklingen. Ansvar 3310, tjenesteenhet barn og familie Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, kjøp av tjenester og inntekter knyttet til følgende funksjoner: 2310 Aktivitetstilbud barn og unge. Her ligger Åpen barnehage Forebygging skole- og helsestasjonstjeneste 2321 Helsestasjoner 2322 Skolehelsetjeneste 2324 Svangerskapskontroll 2330 Annet forebyggende helsearbeid, inkl 0,5 årsverk til familieterapi 2332 Vaksinasjonskontor 2410 Diagnose, behandling og re-/habilitering. Her føres fysioterapi og ergoterapi for barn 2411 Allmennpraktiserende leger helsestasjonsleger 2413 Psykiatri inkl. utgifter til psykolog, Forebyggende familieteam og BAP-grupper Lønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten for faste årsverk i Skolehelsetjeneste er styrket med kr , og dette forutsettes inndekt med øremerket statstilskudd. Budsjettet er tilført kr , tilsvarende 0,5 årsverk til forebyggende helsearbeid/familieterapi. Ansvar 3320, tjenesteenhet avlastning barn og unge Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, kjøp av tjenester og inntekter knyttet til følgende funksjoner: 2344 Støttekontakt 2530 Pleie/Omsorg/hjelp og re-/habilitering i institusjon. Her føres avlastningstilbud i avlastningsboligen, hjemmeavlastning og tilsyn. Lønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten for faste årsverk i Støttekontakttjenesten til barn og unge er overført fra Tjenesteenhet dag- og døgnrehabilitering. Dette utgjør kr Tjenesteenheten har også blitt tilført kr fra avdeling oppvekst for tilsynsoppgaver knyttet til elever i ungdomsskolen og videregående skole. Redusert åpningstid gjennomføres gjennom omlegging av brukerturnus og større brukergrupper. Dette gir samtidig mulighet for innsparing av kr Enheten er tilført kr til leasing av bil. Ansvar 3340, tjenesteenhet dag- og døgnrehabilitering Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, kjøp av tjenester og inntekter knyttet til følgende funksjoner (Prosjekter legges inn utenom rammen): 2410 Diagnose, behandling og re-/habilitering Allmennpraktiserende leger 2342 Aktivitetssenteret, samfunnshuset 2421 Støttekontakt voksne 2344 Støttekontakt 2530 Pleie/Omsorg/hjelp og re-/habilitering i institusjon Mattjeneste Lønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten for faste årsverk i Enheten er tilført kr til økte lønnsmidler for Støtte- og fritidskontakttjenesten. Tilskudd til lavterskel aktivitetstilbud er trappet opp med kr , for å sikre grunnfinansieringen av ordningen med utlån av idrettsutstyr gjennom BUA. -7-

8 Enheten har et inntektskrav på kr på salg av rehabiliteringstjenester til andre kommuner. Det forutsettes gjennom statsbudsjettet egenandeler på fysioterapi. Enheten har derfor et inntektskrav på kr Ansvar 3350, tjenesteenhet mestring og oppfølging Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, kjøp av tjenester og inntekter knyttet til følgende funksjoner (Prosjekter legges inn utenom rammen): 2341 Dagtilbud psykisk/fysisk funksjonshemming 2410 Diagnose, behandling og re-/habilitering Psykiatri inkl. psykiatriske sykepleiere 2414 Dagtilbud psykiatri, Leiret verksted 2430 Tilbud til personer med rusproblemer 2730 Kommunal sysselsettingstiltak 2732 Lia (Kvalifisering/rehabilitering) Lønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten for faste årsverk i Enheten opprettet helsestasjon for rusavhengige og tilføres kr Enheten har i flere år ikke fått kompensert prisstigningen av overføringene til STAS AS. Dette kompenseres i dette budsjettet med kr Mestring og oppfølging utfører en rekke oppgaver for kommunaltekniske tjenester, og inntektsføres med kr for dette. Ansvar 3360, tjenesteenhet legevakt og legetjenester Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, kjøp av tjenester og inntekter knyttet til følgende funksjoner: 2410 Diagnose, behandling og re-/habilitering 2411 Allmennpraktiserende leger 2412 Legevakt 2416 Kreftsykepleier Lønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten for faste årsverk i Merutgifter knyttet til fastlønnede leger beløper seg til kr mer enn tidligere beregnet, og enheten kompenseres for dette. Betaling av kommunens ansvar for Overgrepsmottaket i Nord-Trøndelag overføres til enhet legevakt og legetjenester. Dette utgjør kr som overføres fra avdelingens fellesområde. Ansvar 3370, tjenesteenhet flyktningetjenesten Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, kjøp av tjenester og inntekter knyttet til følgende funksjoner (Prosjekter legges inn utenom rammen): 2344 Støttekontakt 2422 Koordinering/integrering flyktninger, inkl. tilskudd til Røde Kors 2750 Introduksjonsordningen Tjenesteenheten fikk opprettholdt midler til frivilligheten i regi av Røde Kors på kr Budsjettet er styrket med kr til leie av bil. Ansvar 3375, tjenesteenhet Steinkjer kommunale mottak Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, kjøp av tjenester og inntekter knyttet til følgende funksjoner (Prosjekter legges inn utenom rammen) 2851 Asylmottak Tjenesteenheten har en budsjettramme på kr , som i sin helhet dekkes inn av statlige tilskudd. -8-

9 Ansvar 3380, tjenesteenhet barnevern Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, kjøp av tjenester og inntekter knyttet til følgende funksjoner (Prosjekter legges inn utenom rammen): 2440 Barneverntjeneste. Her føres diverse administrative utgifter 2441 Akuttberedskap 2446 Tidlig forebygging 2511 Forebyggende tiltak i heimen 2514 Ettervern 2521 Institusjoner 2522 Fosterheim 2523 Beredskapsheim Lønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten for faste årsverk i Barneverntjenesten har de siste årene greid å snu en trend med mange eksterne plasseringer, og det er derfor grunnlag for å kunne redusere budsjettrammen til plasseringsutgifter med kr I tillegg vil barnevernet gjennomføre en omdisponering av egne midler til styrking av 1,8 årsverk til mottak/undersøkelsesteam og tiltaksteam, for blant annet tettere oppfølging i hjemmet. Steinkjer kommune er vertskommune for 3 årsverk i barneverntjenesten i Verran kommune. Dette holdes foreløpig utenfor basisbudsjettet til Steinkjer kommune. Ansvar 3390, tjenesteenhet DMS Inn-Trøndelag Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, utgiftsdekning, kontorutgifter, reiseutgifter, akuttberedskap, kjøp av tjenester, inntekter og refusjoner knyttet til følgende funksjoner: 2900 Interkommunale samarbeid Forslaget til budsjett 2017 bygger på en videreføring av dagens drift av DMS Inn-Trøndelag, og budsjettet er tidligere behandlet i folkevalgt nemnd for DMS Inn-Trøndelag. Lønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten for faste årsverk i Sum ny budsjettramme for Steinkjer på kr , som er en økning med kr , og er lagt inn i ansvar Drift av 4 kommunale akuttplasser utgjør kr Dette beløpet er budsjettert på avdelingens fellesområde ansvar Investeringsbudsjettet Investeringsbudsjettet vedtas av kommunestyret i forbindelse med den samlede budsjettbehandlingen. Hovedutvalgene er, i følge økonomireglement for Steinkjer kommune, delegert myndighet til å vedta hvilke anlegg som skal bygges ut innen de rammer som er vedtatt av kommunestyret. Rådmannen foreslår i foreliggende sak investeringer innen de rammer som ble fastlagt i kommunestyrets behandling av budsjett i møtet den innen avdeling for helse sitt ansvarsområde. Oversikt investeringspostene Konto Ansvar Funksjon Prosjekt Tekst Budsjett 33* Helse - Velferdsteknologi * Helse hjelpemidler, fagprogram, IKT, utstyr

10 Investeringene skal gå til: Innkjøp av utstyr og hjelpemidler til videre utprøving av velferdsteknologi ved Dag- og døgnrehabiliteringsenheten og ved avlastningsboligen i Søndre Egge. Fagprogrammer for fagtjenester og til samhandling på tvers av fagtjenester og mellom 1. og 2. linjetjenester. IKT utstyr som må skiftes ut og oppgraderes. Budsjettkommentarer til sak 16/87 Årsbudsjett 2017 og Økonomiplan Svar fra administrasjonen vedrørende verbalpunkt: c) Avdeling for helse og avdeling for oppvekst legger fram en sak for HHO og HOK i løpet av første halvår med orientering om hvordan innsatsen i tidlig skoleår kan styrkes. j) Avdeling for helse og avdeling for omsorg fremmer en sak med en samlet gjennomgang av arbeids- og aktivitetstilbud, som vil bli lagt fram for politisk behandling våren Kommentarer avdeling for omsorg: Driftsbudsjett Avdeling for omsorg omfatter følgende ansvar: Ansvar 5100: Avdeling for omsorg felles Ny budsjettramme kr Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, reiseutgifter, opplæringskostnader, kjøp av tjenester, inventar, utstyr og inntekter knyttet til følgende funksjoner: 1200 Administrasjon. Driften av avdelingens fellesområde med omsorgssjef og stab Aktivisering og servicetjenester for eldre og funksjonshemmede bl.a. trygghetsalarm og velferdsteknologiske innretninger Pleie og omsorgstjenester i institusjon inkl. driftstilskudd Lukas stiftelsen Betania Sparbu 28 sykehjemsplasser og DMS Inn-Trøndelag 2 kommunale institusjonsplasser Pleie og omsorgstjenester til hjemmeboende bl. a. driftstilskudd Lukas stiftelsen Betania Sparbu - 8 omsorgsboliger i bofellesskap 2611 Botilbud i sykehjem. Husleie institusjonsplasser Betania Sparbu Kommunale omsorgsboliger. Husleie bofellesskap Betania Sparbu og 5 omsorgsboliger ved Fergeland bofellesskap. Lønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten for faste årsverk i Deflator og prisvekst gir en økning på kr Demografijusteringen er på kr , en nedjustering på kr i forhold til tidligere brukt til å saldere budsjettet. Driftstilskudd Betania Sparbu er justert med kr pga. pris og lønnsvekst, samt innsparingskrav på kr i 2016, og reduksjon ved kjøp av 2 færre sykehjemsplasser. Generell innsparing av driftsutgifter kr Alle inntekter for ressurskrevende tjenester er samlet til fellesområdet. Rammene er justert tilsvarende på enhetene. Intern omfordeling i avdelingen kr

11 Ansvar 5110: Tjenesteenhet Hjemmetjenesten nord Ny budsjettramme kr Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, forbruksvarer, kurs, reiseutgifter, inventar, utstyr, matvarer, leasing av transportmidler, kjøp av tjenester og inntekter knyttet til følgende funksjoner: 2340 Aktivisering og servicetjenester for eldre og funksjonshemmede bl.a. matombringing, vaktmestertjenester tekniske hjelpemidler Hjemmetjenester (Tjenester knyttet til pleie, omsorg og hjelp til hjemmeboende: hjemmesykepleie, praktisk bistand og BPA (brukerstyrt personlig assistanse)i hjemmet, bofellesskap og eldresenter) Kommunale omsorgsboliger. Husleie felles areal og personalrom Steinkjerbygg og strømutgifter. Lønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten for faste årsverk i Deflator og prisvekst gir en økning på kr Merutgifter vikarer, tillegg, BPA, husleie og middag er justert jfr. vedtatte ramme for avdelingen. Generell innsparing av driftsutgifter kr Innsparing med bruk av velferdsteknologi og satsing på hverdagsrehabilitering kr All administrering av BPA (brukerstyrt personlig assistanse) i hele kommunen ivaretas av enheten. Utvidet tilbud BPA kompenseres med kr Bemanning til ressurskrevende bruker i bofellesskap styrkes med kr Intern omfordeling i avdelingen kr Ansvar 5120: Tjenesteenhet Hjemmetjenesten sør Ny budsjettramme kr Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, forbruksvarer, kurs, reiseutgifter, inventar, utstyr, matvarer, leasing av transportmidler, kjøp av tjenester og inntekter knyttet til følgende funksjoner: 2340 Aktivisering og servicetjenester for eldre og funksjonshemmede bl.a. matombringing og vaktmestertjenester tekniske hjelpemidler Hjemmetjenester (Tjenester knyttet til pleie, omsorg og hjelp til hjemmeboende: hjemmesykepleie og praktisk bistand i hjemmet, bofellesskap og eldresenter) Kommunale omsorgsboliger. Husleie felles areal og personalrom Steinkjerbygg og strømutgifter. Lønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten for faste årsverk i Deflator og prisvekst gir en økning på kr Merutgifter vikarer, tillegg, husleie og middag er justert jfr. vedtatte ramme for avdelingen. Generell innsparing av driftsutgifter kr Innsparing med bruk av velferdsteknologi og satsing på hverdagsrehabilitering kr Bemanning til ressurskrevende brukere i bofellesskap styrkes med kr Intern omfordeling i avdelingen kr Ansvar 5130: Bo og habilitering Ny budsjettramme kr Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, forbruksvarer, kurs, reiseutgifter, inventar, utstyr, matvarer, leasing av transportmidler, kjøp av tjenester og inntekter knyttet til følgende funksjoner: 2340 Aktivisering og servicetjenester for eldre og funksjonshemmede bl.a. matombringing og vaktmestertjenester tekniske hjelpemidler Støttekontakt for beboere i boliger for funksjonshemmede 2540 Hjemmetjenester (Kjernetjenester knyttet til pleie, omsorg og hjelp til hjemmeboende: hjemmesykepleie, praktisk bistand i hjemmet, bofellesskap og eldresenter) Kommunale omsorgsboliger. Husleie fellesareal og personalrom Steinkjerbygg og strømutgifter. Lønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten for faste årsverk i Deflator og prisvekst gir en økning på kr Merutgifter vikarer, tillegg, husleie og middag er justert jfr. vedtatte ramme for avdelingen. -11-

12 Generell innsparing av driftsutgifter kr Innsparing med bruk av velferdsteknologi og satsing på hverdagsrehabilitering kr Intern omfordeling i avdelingen kr Ansvar 5140: Sykehjem Ny budsjettramme kr Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, forbruksvarer, medisiner, matvarer, kurs, reiseutgifter, inventar, utstyr, kjøp av tjenester og inntekter knyttet til følgende funksjoner: 2340 Aktivisering og servicetjenester for eldre og funksjonshemmede bl.a. transport dagtilbud Pleie- og omsorgstjenester i institusjon drift av 112 sykehjemsplasser 2540 Hjemmetjenester (Tjenester knyttet til pleie, omsorg og hjelp til hjemmeboende: hjemmesykepleie, praktisk bistand i hjemmet i bofellesskap). Gluggen bofellesskap med 10 omsorgsboliger Botilbud i sykehjem. Inntekter bårerom. Lønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten for faste årsverk i Deflator og prisvekst gir en økning på kr Merutgifter vikarer, tillegg, mat og medisiner er justert jfr. vedtatte ramme for avdelingen. Generell innsparing av driftsutgifter kr Intern omfordeling i avdelingen kr Ansvar 5150: Bolig og tildelingskontoret Ny budsjettramme kr Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, reiseutgifter, opplæringskostnader, kjøp av tjenester, utstyr og inntekter knyttet til følgende funksjoner: 2530 Pleie- og omsorgstjenester i institusjon 2540 Pleie og omsorgstjenester til hjemmeboende 2830 Boligformidling og husbanktiltak 2831 Bostøtte og botilskudd Lønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten for faste årsverk i Enheten administrer tilskudd fra Husbanken som bostøtte, botilskudd til tilpasning og botilskudd til etablering. Startlån administreres også av Bolig- og tildelingskontoret, men utbetales fra rådmannens ansvar. Investeringsbudsjettet Investeringsbudsjettet vedtas av kommunestyret i forbindelse med den samlede budsjettbehandlingen. Hovedutvalgene er, i følge økonomireglement for Steinkjer kommune, delegert myndighet til å vedta hvilke anlegg som skal bygges ut innen de rammer som er vedtatt av kommunestyret. Rådmannen foreslår i foreliggende sak investeringer innen de rammer som ble fastlagt i kommunestyrets behandling av budsjett i møte innen avdeling omsorg sitt ansvarsområde: Oversikt investeringspostene Konto Ansvar Funksjon Prosjekt Tekst Budsjett Hjelpemidler og utstyr ved sykehjem og hjemmetjenesten Velferdsteknologi Prosjekt 3740 Investering av hjelpemidler/utstyr i sykehjem og bofellesskap er et HMS-tiltak for å forebygge belastningsplager hos personalet. Innkjøp av programvare Visma Flyt Arkiv for alle Visma-produktene. -12-

13 Gradvis utbygging av internett-tilgang i eldresenter/bofellesskap og sykehjem. Flere registreringsterminaler Capitech (personal- og turnus-program) for å lette administrativt arbeid. Det er avsatt årlige investeringsbeløp i økonomiplanperioden for å imøtekomme disse behovene. Prosjekt 6050 Det er på samme måte som i avdeling helse behov for å avsette investeringsbeløp til og imøtekomme behov og muligheter innenfor velferdsteknologi. Gradvis utskifting til digital teknologi i forhold til trygghetsalarmer. Skallsikring/kortlås enkelte dører, GPS, Pilly (elektroniske medisindispensere), Ipad, trygghetspakker/bevegelses-sensorer. -13-

14 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /2 Arkivsaksnr: 2015/276 Klassering: X60 Saksbehandler: May Beate Haugan DELTAKERE OG RESULTAT I KVALIFISERINGSPROGRAMMET (KVP) I 2016 Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for helse og omsorg tar NAV Steinkjer sin informasjon om kvalifiseringsprogrammet 2016 til orientering. Svein Åge Trøbakk fungerende rådmann Ingeborg Laugsand helsesjef -14-

15 Saksopplysninger: Kvalifiseringsprogrammet er regjeringens viktigste virkemiddel i kampen mot fattigdom. Målet med programmet er å bidra til at flere kommer i arbeid og aktivitet ved hjelp av tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging - også i tilfeller der veien fram kan være relativt lang og usikker. Hvem kan delta? Personer i yrkesaktiv alder som har vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold kan ha rett til deltakelse i programmet, jfr. 29 i Lov om sosiale tjenester i NAV. Det må foretas en skjønnsmessig vurdering av om vedkommende vil kunne ha nytte av deltaking. Søkere må ha gjennomgått en obligatorisk arbeidsevnevurdering. I tillegg forutsettes det at arbeids- og velferdsforvaltningen kan tilby et tilpasset program, som er hensiktsmessig og nødvendig for å styrke vedkommende sin mulighet for å delta i arbeidslivet. Mennesker som ikke greier å stå i jobb, bør vurderes med sikte på å komme over på en permanent trygdeytelse. Deltakelse i kvalifiseringsprogram vil også kunne bidra til slik avklaring. Hva inneholder programmet? Prinsippet om individuell utforming av kvalifiseringsprogrammet er grunnleggende. Det betyr at innholdet skal tilpasses den enkeltes behov og forutsetninger. Programmet skal inneholde arbeidsrettede tiltak og arbeidssøking og kan bestå av tiltak både fra kommunen, fylkeskommunen, Arbeids- og velferdsetaten, andre statlige myndigheter, frivillige organisasjoner og private bedrifter. Programmet kan også inneholde andre tiltak som er med på å støtte opp under og forberede overgang til arbeid. Slike tiltak kan være motivasjons- og opplæringstiltak, mestringstrening og lignende. Det kan også settes av tid til helsehjelp, opptrening og egenaktiviteter. NAV-kontoret har ansvar for å følge opp deltakerne og påse at programmet følges. Omfang Kvalifiseringsprogram skal være helårig og på full tid, det vil si 37,5 timer per uke. Kvalifiseringsprogram kan gis for en periode på inntil ett år. Etter en ny vurdering kan det forlenges med ett år til. Forlengelse utover to år kan gis etter særskilt vurdering. Økonomisk støtte Deltakelse i kvalifiseringsprogram gir rett til kvalifiseringsstønad. Stønaden skal sikre deltakere en forutsigbar og stabil økonomi. Ytelsen er skattepliktig. Kvalifiseringsstønaden skal på årsbasis være to ganger folketrygdens grunnbeløp. Deltakere under 25 år mottar 2/3 stønad. Deltakere som forsørger barn får et barnetillegg. Husbankens bostøtteordning gjelder for deltakere i kvalifiseringsprogram. Når kan programmet iverksettes? Det kan søkes om kvalifiseringsprogram på NAV-kontoret. Iverksetting av programmet skal skje senest innen seks måneder etter at søknad om deltakelse er mottatt. Dette for å gi tilstrekkelig tid til å foreta nødvendig kartlegging, arbeidsevnevurdering og utarbeide et program tilpasset den enkelte. Stans av programmet NAV-kontoret kan stanse programmet for den enkelte dersom det er saklig begrunnet i den enkeltes forhold. Saklige grunner er: tilbud om høvelig arbeid (målet med programmet) omfattende fravær fra programmet, og da særlig illegitimt fravær sykdom som enten er så alvorlig eller så langvarig at det er usikkert om personen kan gjennomføre programmet, eller det er usikkert i hvilke tidsrom det kan skje. En beslutning om stans av kvalifiseringsprogram er et enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen. -15-

16 Deltakere i Kvalifiseringsprogrammet ved NAV Steinkjer i I 2016 hadde NAV Steinkjer 17 nye søknader om deltakelse i programmet (tilsvarende tall var 34 i 2011, 13 i 2012, 10 i 2013, 10 i 2014 og 18 i 2015). Det ble innvilget 13 nye deltakere til programmet i 2016 (tilsvarende tall var 30 i 2011, 6 i 2012, 10 i 2013, 10 i 2014 og 18 i 2015). To fikk avslag på program. NAV Steinkjer har pr i dag 2 ubehandlede søknader om deltakelse i program. I løpet av 2016 har 34 personer deltatt/deltar i programmet totalt sett. Av disse fikk 11 stans av sitt program i løpet av 2016, 23 er fortsatt aktive pr Resultater for de 11 som fikk stans i 2016: 6 personer kom ut i ordinær jobb 2 personer ble avklart over til AAP (arbeidsavklaringspenger) 1 person gikk over i utdanning (høyskole) 2 personer droppet ut av programmet (uavklarte helsegrunner) Det vil si at 81 % av deltakerne som ble utskrevet kom seg bort fra økonomisk sosialhjelp i De som ble skrevet ut (2 stykker) hadde manglende progresjon grunnet uavklarte helsegrunner. Begge deltakerne hadde rusproblematikk i tillegg til fysiske plager. Den ene deltakeren som droppet ut, fikk AAP 3 mnd. etterpå. Den andre følges nå opp av Rustjenesten i Steinkjer kommune. Aldersmessig har deltakerne stort sett vært over 25 i Det er få ungdommer. Deltakelsestiden varierer fortsatt mye, fra kortvarige program til flere år. Vi benytter stor bredde i våre tiltak. Hele tiltaksporteføljen er i all hovedsak statlige tiltak. Enkelte har kommunale tiltak; ved Mestring og oppfølging (Arbeidssentralen/LIA) eller «andre» som Jarlegården. Flere er i kombinasjon med utredning/helseavklaring. I tillegg ser vi en økning av kvalifiseringsprogram som inneholder skolegang/utdanning da i form av studiekompetanse på videregående sole, lærekandidatløp, lærlingeløp samt helt unntaksvis 1. året på høyskolenivå. Deltakerne på KVP er i stor grad selvforsørget med sin KVP stønad. Det har vært en styrke for arbeidet at det er etablert markedskontakter ved NAV kontoret. Dette har bidratt til at vår prosent ut i ordinær jobb er så høy som den er i år. NAV Steinkjer har fått god tilbakemelding på måten vi jobber med programmet på. Erfaringene er så positive, at vi ble invitert for å holde foredrag når Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag gjennomførte en to-dagers samling i Stjørdal i november om Kvalifiseringsprogrammet. Vi hadde også en fin sak i Trønder-Avisa 7. november om en av deltakerne i programmet. -16-

17 Saksvurdering NAV Steinkjer jobber aktivt med å tilby programmet til deltakere som er i målgruppen. Gjennom å ha faste veiledere som jobber med deltakere i programmet, er det satt av ekstra ressurs til oppfølging på gruppen. NAV Steinkjer vil fortsatt ha fokus på og prioritere deltakere i Kvalifiseringsprogrammet. -17-

18 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /3 Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2012/2705 Klassering: 026/F40 Saksbehandler: Kathinka Sørensen VIDEREFØRING AV INTERKOMMUNAL BARNEVERNVAKT I NORD-TRØNDELAG Trykte vedlegg: Gjeldende samarbeidsavtale vedtatt i kommunestyret Forslag til ny samarbeidsavtale dat Rådmannens forslag til innstilling: 1. Ny samarbeidsavtale (vedlagt, datert ) for interkommunal barnevernvakt i Nord-Trøndelag vedtas. 2. Den interkommunale barnevernvakta i Nord-Trøndelag videreføres i ordinær drift, og åpner for innlemmelse av flere kommuner. 3. Barnevernvakta utvider driften til helg og hverdager når ordinær barneverntjeneste er stengt. 4. Økte kostnader for Steinkjer kommune dekkes i budsjettet for barneverntjenesten, ansvar Svein Åge Trøbakk fungerende rådmann Ingeborg Laugsand helsesjef -18-

19 Saksopplysninger: Levanger, Verdal, Inderøy, Verran og Steinkjer etablerte i mars 2015 interkommunal barnevernvakt med Steinkjer kommune som vertskommune. Fra mars 2016 ble også Midtre Namdal samkommune (Namsos, Flatanger, Fosnes, Namdalseid og Overhalla) med. Ordningen var prosjektfinansiert med eksterne midler. Tilbudet ønskes nå videreført som en egenfinansiert fast og utvidet tjeneste. Informasjon om samarbeidskommuners behandling av samme sak: Verdal og Levanger kommuner har vedtatt en videreføring og utvidelse ihht. budsjettforslag "alternativ 3" (se under). Verran barneverntjeneste er fra sammenslått med Steinkjer barneverntjeneste. I de øvrige kommunene gjenstår politisk behandling. Av nye kommuner innlemmes Indre Namdal Barnevern (Grong, Lierne, Snåsa, Høylandet, Namsskogan og Røyrvik) i ordningen fra De har også gått for "alternativ 3". Ytre Namdal Barnevern har signalisert at de også vil søke innlemmelse og går for "alternativ 2 i påvente av alternativ 3" (ref. epost fra barnevernleder). En utvidelse av ordningen fordrer endringer i avtalen, som igjen fordrer vedtak i kommunestyrene i alle deltagerkommunene (jfr. Avtale om vaktberedskap i barnevernet av ). Bakgrunn: KS, Fylkesmannen, politiet og barnevernlederne i Nord-Trøndelag utenom Værnesregionen (som har barnevernvakt i Trondheim), drøftet behovet for barnevernvakt våren Møtet konkluderte med at det var et stort, og udekket behov for barnevernberedskap - og da særlig på helg. På oppdrag fra KS utredet "Trøndelag Forskning og Utvikling" (TFoU) ulike muligheter. De anbefalte en administrativ vertskommuneløsning som samarbeidsmodell, med Steinkjer kommune som vertskommune. De anbefalte videre at barnevernvakta burde være lokalisert ved politistasjonen. Det ble foreslått å opprette et samarbeidsutvalg hvor de deltagende kommunene var representert. Utredningen mente at en løsning med helgeåpent utløste stillinger på til sammen to årsverk med en utgiftsramme på ca. 2 millioner (2011-kroner) per år. I tillegg ville det være behov for en leder av vakta. Rådmennene besluttet i 2012 å snarest mulig etablere barnevernvakt med utgangspunkt i anbefalingene i utredningen. Målet var å få statsstøtte til å komme i gang, dernest utvide tjenesten. Statstilskudd ble innvilget i 2014, prosjektutvikler/leder ansatt, og de fem ovennevnte kommunene inngikk en samarbeidsavtale. Samarbeidsutvalg ble opprettet - hvor barnevernledere og barnevernvakt-leder fortsatt er faste medlemmer. Ordningen var i gang i helger fra mars Organisering: Samarbeidet organiseres som nevnt som et interkommunalt samarbeid etter vertskommunemodellen (Kommuneloven 28-1 a og b). Denne modellen er utformet med tanke på samarbeid mellom to eller flere kommuner om løsning av oppgaver som er lovpålagte, eks. innen barnevern, skole, helse og sosial, landbruk mv. Samarbeidet består av én vertskommune og en eller flere samarbeidskommuner hvor samarbeidskommunene overlater selve utførelsen av oppgavene med tilhørende beslutningsmyndighet til vertskommunen. Det formelle (rettslige) ansvaret tilligger fortsatt samarbeidskommunene. Et slikt avtalebasert samarbeid forutsetter at de overordnede rammene vedtas av kommunestyret i den enkelte deltakerkommune. Det vises til eksisterende avtale samt forslag til revidert avtale av , som beskriver samarbeidet. Her fremgår det også at delegasjonen til vertskommunen omfatter områder som ikke er av prinsipiell betydning. Delegasjonen skjer formelt mellom kommunenes administrasjonssjefer basert på det enkelte kommunestyrets vedtak. Dette er organisasjonsmodellen som utredningen fra TFoU foreslo og som bl.a. også praktiseres for barnevernvakta i Trondheim, m.fl. Statlige tilskudd til oppstart, og lønnsmidler: Fylkesmannen innvilget kr for igangsetting, samt kr øremerket til evaluering. I tillegg ble vertskommunen tildelt øremerkete midler til 100 % lederstilling for barnevernvakta. Senere bevilget Fylkesmannen ytterligere tilskudd; faste lønnsmidler tilsvarende en 50 % stilling fra , samt midlertidige lønnsmidler tilsvarende en 50 % stilling gjeldende for Fra 2017 videreføres tilskudd til 1,5 stillinger; lederstilling (100 %) samt 50 % stilling. -19-

20 Barnevernvaktas oppgaver: Barnevernvakta ivaretar barnevernets beredskaps- og akuttarbeid på helg. Den bistår barn og unge som her og nå er i en (omsorgs-)situasjon som kan skade deres helse og utvikling. Barnevernvakta skal sørge for at disse barna får nødvendig hjelp og omsorg ihht. Lov om barneverntjenester. Hovedoppgaven til barnevernvakta er å avklare innkomne henvendelser raskt og vurdere nødvendig intervensjon. Noe kan avhjelpes over telefon, annet krever utrykning. Barnevernvakta skal henvise til andre instanser der hvor oppgavene og ansvaret ligger hos andre. En stor del av oppgavene er råd og veiledning til publikum eller andre offentlige instanser. Barnevernvakta jobber etter mildeste inngreps prinsipp, som betyr at man i en akuttsituasjon bare gjør den inngripen som er nødvendig, og alltid tilstreber å finne løsninger som er til barnets beste. Målet er å avhjelpe situasjonen slik at barnet kan forbli hjemme. Om dette ikke lar seg gjøre, skal man forsøke å se etter løsninger i nettverk før en ber Bufetat om tiltak. l særlige tilfeller må barnevernvakta flytte barn uten foresattes samtykke. Barnevernvakta og politiets påtalemyndighet må samarbeide dersom det fattes tvangsvedtak, da det kun er påtalemyndighet som innehar den lovmessige vedtaksmyndigheten. Barnevernvakta saksbehandler vedtakene og forvaltningen av disse. Barnevernvakta skriver for øvrig meldinger, rapporter ol. etter arbeid som er gjort, og dette overføres til barneverntjenesten i den respektive kommune. Barnevernvakta kan stille som vitne i fylkesnemnd og rett ved behov. En stor del av barnevernvaktas oppgaver er å utføre forhåndsmeldte tilsyn i hjem hvor barneverntjenesten er alvorlig bekymret. At barnevernvakta bistår med slike oppgaver, kan forhindre akutt flytting av barn og avlaster oppgaver som barneverntjenesten ellers ville måtte organisere, utføre og bekoste selv. Å bistå politiet med ivaretakelse av ungdom som er innbrakt fordi de er involvert i kriminalitet, er en annen oppgave barnevernvakta skal gjøre. Oppgavene er mange og varierte, og krever stor evne til å arbeide fleksibelt, selvstendig og grundig - ofte på liten tid og med begrenset informasjon i saken. Riktig kompetanse og personlig egnethet er avgjørende for godt arbeid. Saksvurdering: Erfaringer som er gjort, og veien videre: Om tilfredshet: TFoU gjennomførte en evaluering i kommunene i Administrative ledere i både deltakerkommuner og de som da hadde valgt å stå utenfor, ble intervjuet. Rapporten konkluderte kort sagt med at de fleste kommunene hadde vært opptatt av at det var viktig å ha et tjenestetilbud, men at det skulle koste minst mulig. Avveiningene for å være med i en barnevernvakt hadde dreid seg om tre forhold; geografisk avstand, økonomi og hensyn til de ansattes arbeidssituasjon. Resultatene viste at de fleste mente at ordningen hadde innfridd deres forventninger (TFoU-Arbeidsnotat 2015:15). Om oppgaver: Hvilket ansvar og hvilke oppgaver en barnevernvakt kan og skal ha, er grunn til diskusjon. Skal den kun ivareta akutte henvendelser - eller skal den være et større supplement og en avlastning til barnevernets øvrige oppgaver? Skal det være en bakvaktsordning eller en aktiv tjeneste med rask tilgjengelighet for publikum? Innfrir vi lovkrav og forsvarlige tjenester ved å drive slik vi gjør? Hvordan blir det for de kommunene som ligger lengst unna barnevernvaktas tilholdssted? Nye idéer og effektivisering av arbeidet diskuteres jevnlig. Samarbeidsutvalget uttrykker enighet i at det er behov for og ønske om, at barnevernvakta på sikt skal være en aktiv operativ tjeneste som skal være kvalitativt god og tilgjengelig for publikum - og som skal bistå, avlaste og avhjelpe barneverntjenestene. I 2015 (10 måneders drift) hadde barnevernvakta henvendelser angående ca. 70 barn. For 2016 (12 måneders drift) er tallet drøyt 135. Mange henvendelser gjelder tilsynsoppdrag for barneverntjenesten. For Steinkjer sin del har antall registrerte barn økt fra ca. 20 i 2015 til ca. 40 i Vårt inntrykk er at vi har et stort utviklingspotensial sammenlignet med hva andre barnevernvakter får til. I en kommune ivaretar barnevernvakta også psykososialt kriseteam. Andre har blant annet engasjert -20-

21 familieveiledere og andre tiltak rettet mot akutte saker. Noen ivaretar også tilsyn av barn i fosterhjem med å ansette ekstra ressurs på dette. Om økonomi: Ved en utvidelse av ordningen er kommunenes største utfordring kostnadsbildet. Det er derfor nødvendig å se på ulike alternativer for driften. Barnevernvakta fikk som sagt i 2014 og 2015 statlige styrkningsmidler for etablering og igangsetting - med utgangspunkt i at kommunene selv ikke hadde satt av midler til BVV. For at budsjettet skulle gå i balanse det første året, ble driften redusert til mindre aktiv åpningstid, mindre opplæring av ansatte, færre innkjøp m.m. Det totale regnskapet for barnevernvakta var i 2014 og 2015 på 1,63 mill. kr. Regnskapet etter to års drift (2014 og 2015) viste et relativt betydelig overskudd på samlet ca kr. Overskuddet skyldtes bl.a.: - mindre bruk av overtid - mindre utgifter enn budsjettert til evaluering (øremerket) - ref. mva. ble tilført prosjektet (ikke budsjettert) - ubrukte lønnsmidler til leder i 2014 ble tilført prosjektet I tråd med samarbeidsavtale mellom kommunene ble det i samarbeidsutvalget besluttet at ubenyttede midler skulle inngå i videre drift av tjenesten i Samarbeidsutvalget besluttet derfor høsten 2016 å utlyse en fast 50 % og en midlertidig 50 % stilling for å øke tilgjengeligheten. Disse står klare til å tiltre (utvide sine eksisterende stillinger). Det ble også bestemt at man skulle ha utvidet åpningstid jula Andre større innkjøp som nødvendig fagprogram og utstyr (bl.a. data, telefoni m.m.), samt kompetanseheving og opplæring vil i 2017 kunne realiseres pga. overskuddet. Det er også avtalt å gjennomføre en årlig fagdag i regi av politi og barnevernvakt. Utgiftene deles mellom etatene. Barnevernvakta hadde en markant økning på overtidskostnader fra 2015 til 2016 fra ca. kr ,- (over 10 mnd.) til kr ,- (tall per aug. 2016, dvs. over 8 mnd.). Flere henvender seg til barnevernvakta, og utrykninger og noen tilsynsoppdrag må skje på bakvakt. Det er tre alternativer til videre drift: Alt. 1) Videre drift i 2017 som i med samme åpningstid og oppgaver. Alt. 2) Utvidet drift i 2017 forutsatt at flere kommuner tilsluttes ordningen - med mer aktiv arbeidstid på helg og tidligere åpent på fredager og frem til mandag morgen. Alt. 3) Utvidet drift i 2017 forutsatt at flere kommuner tilsluttes ordningen - med beredskap all den tid barneverntjenestene har stengt (fortrinnsvis bakvakter). Da flere kommuner tilsluttes ordningen, arbeidsmengden øker og ansatte jobber oftere opp mot grensen for hva som er forsvarlig, vil vi argumentere for alt. 2 og 3. Dersom kommunene ønsker å utvide til å ha barnevernberedskap all den tid barneverntjenestene er stengt, vil vi anta at en må beregne en kostnad per innbygger på minst kr ("alternativ 3") - basert på tall fra andre barnevernvakter som har eksistert over flere år. Dersom man vil utvide ordningen til aktiv arbeidstid på ukedager, øker utgiftene. Steinkjer kommune har tatt høyde for kostnader med 25 kr/innbygger i budsjettet for 2017 og økonomiplanen BUDSJETT 2017 Alt 1 Alt 2 Alt 3 Fast lønn Kr. 25 pr. innbygger, Vikarutgifter betyr åpent den tid Overtid og ekstraarbeid barneverntjenestene Sosiale utgifter har stengt Kontordrift

22 Reiseutgifter Husleie Inventar og utstyr Statstilskudd Netto til fordeling: Fordeling mellom kommuner: Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Steinkjer kommune Levanger kommune Verdal kommune Verran kommune Inderøy kommune Indre Namdal Midtre Namdal Ytre Namdal Om åpningstid: På grunn av økonomiske hensyn, består i dag brorparten av helga av bakvakt - med utrykning etter behov. Vi erfarer at jo mer barnevernvakta har blitt kjent, jo mer har den blitt brukt. Samarbeidsutvalget for barnevernvakta signaliserer helt klare forventninger om at vakta må være åpen tidligere på fredager og frem til mandag morgen. For å imøtekomme barneverntjenestenes økende behov for tilsyn på helg, er det nødvendig å ha mer aktiv arbeidstid. Det er strengt tatt slik i dag at arbeid på bakvakt gjelder nødvendige utrykninger, og ikke tilsynsoppdrag. Ekstra åpent på helligdager og langhelger er også noe som etterspørres i driftsplanen for All den tid barnevernvakta er stengt, er det hver enkelt kommunes ansvar å ha en tilgjengelig barnevernberedskap; barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid (barnevernloven 1-2, 1. ledd). Det eksisterer ikke en systematisert beredskapsordning i ukedager i barnevernet i Steinkjer p.t. Når flere kommuner tilsluttes ordningen, befolkningsgrunnlaget øker og geografiske avstander blir svært store, er det vår vurdering at det er et prekært behov for å utvide åpningstiden for å kunne ivareta oppgavene. Målet for Samarbeidsutvalget er at barnevernvakta skal være tilgjengelig all den tid barneverntjenestene har stengt. Flere kommuner: Siden oppstart har det vært et mål å få med flere nordtrønderkommuner i barnevernvakta. Fylkesmannen er også en sterk pådriver til dette. Med at Midtre Namdal Samkommune tilsluttet seg barnevernvakta, økte befolkningsgrunnlaget fra ca til ca Med Indre Namdal på laget økes dette til ca , og totalt ca om Ytre Namdal blir med. Om dette skulle skje, vil det si at barnevernvakta har utvidet sitt befolkningsgrunnlag fra til under to år - en økning på ca. 62 %. Driften barnevernvakta har p.t. klarer å ivareta oppgavene. Med en utvidelse av deltakende kommuner er det imidlertid helt nødvendig å øke ressursene for å drive forsvarlige tjenester. Om bemanning og kompetansekrav: Barnevernvakta utgjør p.t. 1,92 årsverk, samt seks tilkallingsvikarer. Viktig og nødvendig opplæring og oppfølging er en utfordring å få til når man bare jobber hver 3. helg. Vakta har interne arbeidsmøter hver 6. uke, men disse har frivillig oppmøte. Oppfølging av tilkallingsvikarer er minst like viktig, og disse inkluderes derfor i alt personalarbeid og møtevirksomhet. Forsvarlig og kunnskapsbasert arbeid er noe barnevernvakta vektlegger høyt, og det er behov for kompetanseheving og kollegaveiledning av ansatte. Å tilsette kvalifisert personell er en utfordring. Det er en reell bekymring at man kan miste og/eller streve med å tilsette kvalifisert personell om mye av arbeidstiden blir lagt til bakvakt. Ofte har ansatte/søkere andre hovedjobber. Flere signaliserer også at de ikke vil ha mye bakvaktsarbeid. Særlig fordi det begrenser ens frihet, men det gir også lite lønnsmessig uttelling. Med en kostnad på 25 kr/innbygger ("alternativ 3"), vil beredskap på hverdager måtte ivaretas av bakvaktsordning. -22-

23 Ved å utvide åpningstiden enten det er alt. 2 eller alt. 3, forutsettes flere ansatte; dette fordi de som jobber i dag ikke får lov til å jobbe mer enn de allerede gjør. Tillitsvalgte har deltatt i alle prosesser med arbeidsplan og arbeidstid for de ansatte. Ressurser til økt bemanning, opplæring og ansatte-oppfølging må inn i videre budsjetter. Store reiseavstander i fylket kan utløse lange arbeidsøkter og store overtidsressurser. Det kan også oppstå samtidighetskonflikter som det er krevende om ikke umulig å håndtere ved å være kun to på vakt hele helga. Har man flere vaktlag på helg (som overlapper hverandre), er det bedre sjanser for at med f.eks. noe bruk av forskjøvet arbeidstid kan håndtere slike utfordringer. Når det er sagt, tror vi ikke samtidighetskonflikter blir et hyppig problem for vakta, men pga. lange avstander kan reisetid bli en utfordring uansett. Det er også blitt foreslått å ha flere "baser", dvs. flere ansatte på jobb samtidig fordelt i fylket, for bedre nærhet og raskere utrykning. Dette utløser naturlig nok flere kostnader - utgifter som kommunene hittil ikke er villige til å ta. Derfor er barnevernvakta fortsatt betjent fra Steinkjer. I dag består barnevernvakta av 1,92 årsverk. Av dette er 0,92 tillagt vaktordningen og 1,0 til fagleder. Fagleder jobber derimot hver 3. helg og dette utgjør 18,4 % av stillingen. Samlet årsverk til vaktordningen er dermed ca. 1,1 årsverk. Ved å gå for alt. 2, vil barnevernvakta måtte tilføres ca. 2,1 årsverk med fratrekk fra fagleders fortsatte vaktarbeid på helg. Ved å gå for alt. 3, vil barnevernvakta måtte tilføres ca. 2,5 årsverk med fratrekk fra fagleders fortsatte vaktarbeid på helg. Årsaken til at det ikke utgjør så stor forskjell i årsverk er fordi all beredskap i alt. 3 er lagt til en bakvaktsordning i ukedager. Om lokaliteter: Å være lokalisert ved politistasjonen har betydd at ansattes sikkerhet er bedre ivaretatt, og det er lett å nå politiet. Barnevernvakta disponerer et rom på ca. 10 m2. Det er behov for å utvide og tilpasse lokalene til barnevernvakta, og man må påregne kostnader til utbedring av lokalene. P.t. låner barnevernvakta lokalene gratis. Avtalen med politiet har 6 mnd. oppsigelsesfrist, så vi må ta i betraktning at husleiekostnader kan påløpe. Om kravet til forsvarlighet, lovverk, føringer: I skrivende stund er forslag til ny barnevernlov ute til høring. Det er blant annet foreslått å lovfeste krav om beredskap i form av barnevernvakt (jfr. NOU 2016:16), all den tid barneverntjenesten er stengt. I 2014 kom forsvarlighetsprinsippet inn i barnevernloven (barnevernloven 1-4). Kravet til forsvarlige tjenester tilsier at alle kommuner må ha tilstrekkelig og riktig kompetanse tilgjengelig - som tar ansvar utenom vanlig kontortid. Å ikke utvide barnevernvaktas tilgjengelighet og åpningstid samtidig som at flere kommuner kommer inn i ordningen, vil etter barnevernvaktas faglige vurdering ikke ivareta forsvarlighetsprinsippet. Oppsummert gevinst av barnevernvaktas arbeid og funksjon: - Henvendelsene, etterspørselen og aktiviteten ved barnevernvakta øker. - Barnevernvaktas etablering har bidratt til en bedre bevissthet rundt hva som er akutt barnevern og ikke. - Fagtjenestene og samarbeidspartnere har fått en tydeligere enhetlig diskusjon og forståelse av hva akuttarbeid innebærer. Profesjonalisering og kompetansen rundt dette arbeidet er styrket, noe som igjen gir positive ringvirkninger i samhandlingen rundt barna og familiene. - Overtidskostnadene er redusert og større ressurser kan brukes til ordinært barnevern og støttetiltak i familiene. - Barnevernvaktas funksjon i samhandlingen med politiet bidrar til en mer tverrfaglig, tilgjengelig og stabil tjeneste for allmennheten enn tidligere. - Barnevernvakta avlaster barneverntjenestene. Særlig barnevernlederne kjenner fordelene med å ha fri i helgene, og ansatte meldes å være mindre slitne som resultat av mer forutsigbar fritid. - Flere kommuner er i ferd med å innlemmes i vakta, og den er i ferd med å etablere seg som en nødvendig, hensiktsmessig og lønnsom tjeneste. -23-

24 - For å innfri krav om forsvarlighet og være i forkant av lovendringen som sannsynligvis iverksettes fra 2018, er det en riktig utvikling å utvide driften ved barnevernvakta til når barneverntjenesten har stengt. Barnevernvaktordningen i Nord-Trøndelag anbefales etablert som en fast tjeneste, og driften anbefales utvidet i tråd med forventninger og behov fra barn og familier som trenger hjelp, og behovene fra barneverntjenestene i samarbeidskommunene. -24-

25 l 5 Steinkjer kommune """ l i* I I I! K J I I lyn. fyr vg glød Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: 2014/ S/2014/KASØ AVTALE OM VAKTBEREDSKAP I BARNEVERNET MELLOM KOMMUNENE VERDAL, INDERØY, LEVANGER, VERRAN OG STEINKJER 1. Omfang og formål Avtalen omfatter vaktberedskap i barnevernet (barnevernvakt) utenfor ordinær arbeidstid i helger. På Sikt kan omfanget utvides, etter beslutning fra kommunene. f Evt. helligdager og høytidsdager som ikke faller på en helg, kan avtales spesifikt. 2. Kurt om funksjon, myndighet og varsling Vaktberedskapen besørges av barnevernvakta i Nord-Trøndelag. Barnevernvakta er lokalisert vedfifelflliigf-'f Politistasjon og har kombinert aktiv/passiv vakt i tidsrommet fredag kl. 18:00 til søndag kl. 24:00. Det er politiet som tar i mot og videreformidler henvendelser til bamevernvakta, fra private eller offentlige meldere. 3. Førlnger, lowerk i Barnevernvaktas arbeid skal gjøres i tråd med sentrale føringer og bestemmelser i Lov om barneverntjenester.. Faglige veiledere eller andre retningslinjer utviklet av Bufdir og BLD skal også følges. 4. Barnevernvaktas oppgaver, l helger Barnevernvakta......er kommunens operative tjeneste hva angår krise- og akuttarbeid etter barnevernloven, det vllisirsltuasjoner som krever umiddelbare barneverntjenester. i...gir råd og veiledning til og samarbeider med andre instanser når det oppstår situasjoner hvor ham trenger tiltak for å ivaretas i en akutt situasjon....ivaretar kommunens beredskap i forhold til Alarmtelefonen for bam og unge, tlf overfører informasjon om utført arbeid i saker som krever videre oppfølging. til barneverntjenesten første virkedag....skriver rapport til barneverntjenesten i etterkant av tilsynsarbeid....deltar i møter med barneverntjenesten der det er nødvendig for overføring av informasjon....følger opp barn og unge som er akutt innbragt av politiet pga. involvering i kriminalitet....utfører vitneførsel i nemnd eller rett etter behov....inviterer kommunene til en fagdag pr. år, gjeldende fra koordinerer møter for samarbeidsgruppa for barnevernvakta, fire ganger pr. år. på i 5. Lovhjemmel, styringsform, myndighet, organisering Lovhjemmel: Denne avtalen er regulert i Kommuneloven. Styringsform: Det vises til Kommuneloven 28-la (overføring av myndighet til vertskommune) ~Steinkjef kommune er vertskommune. Delegert myndighet: Det vises til Kommuneloven 28-2b (administrativt vertskommunesamarbeíä) hvor rådmennene i Verran, Inderøy, Levanger og Verdal delegerer til rådmannen i Steinkjer kommune. Ansvarlig for oppfølging: Rådmannen i Steinkjer. r 6. Økonomi Barnevernvakta har i 2014 fått midler for etablering og igangsetting av interkommunal barnevemvakt fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets (BLD) tilskudd til Kompetanse- og samhandiingstiitak i barneverntjenesten. Midlene er på kr ,-. Det er i tillegg bevilget ltr øremerket for Tienesteenhet barnevern Rådhuset H å å. få Saksbeh: Kathinka B. Sørensen Post-boks Steinkjer Orgnr mva E-post: gostmottak@steink'er.kommyne.no Telefon

26 evaluering av prosjektet i Tilskudd til lønn for leder for barnevernvakta er bemidlet av kompetansemidler gitt av Fylkesmannen, foreløpig ut Dersom kommunene ønsker vakttjenester på helligdager og høytidsdager som ikke faller på en helg, kan dette avtales spesifikt med barnevernvakta, dersom barnevernvakta har kapasitet i personalgruppa. Ekstrautgiftene til dette avtales på forhånd og fordeles på de kommunene som har bedt om tjenesten. Ansatte ved barnevernvakta lønnes etter gjeldende tariff og for evt. ubekvem arbeidstid under aktiv vakt. Ved arbeid i løpet av passiv vakt godtgjøres ansatte med 100 % overtid. Evt. tilkallingsvikarer får arbeidsgodtgjøring etter gjeldende tariff. Ekstrautgifter knyttet til akuttplasseringer som må foretas av barnevernvakta, dekkes av ansvarlig hjemkommune. Dette kan for eksempel gjelde om det blir nødvendig å kalle inn ekstra bemanning ved barnevernvakta for å få gjennomført plasseringen. Andre slike ekstrautgifter kan være dekning av barnets reiseutgifter og dens eventuelle ledsagers reiseutgifter (ikke ansatte i barnevernvakta) ved plasseringer utenfor fylkesgrensen i Nord- og Sør-Trøndelag. Kommunal egenandel knyttet til akuttplasseringer utenfor hjemmet dekkes av ansvarlig hjemkommune ihht. Rundskriv Q-06/2007 fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Fra og med gjelder: Grunnlaget for kommunenes betaling til vertskommunen Steinkjer tar utgangspunkt i de faktiske kostnader med fradrag av tilskuddet til BLD, og fordeles likt ihht. kommunenes innbyggertall ved årsskiftet ( ). Faktura sendes kommunene to ganger pr. år med utgangspunkt i budsjett, hhv. pr og Det foretas en etterberegning når regnskapsåret er avsluttet, som danner grunnlag for et etteroppgiør mot deltagerkommunene. Fakturaadresse: se vedlegg. 7. Samhandling og rapportering Det etableres en samarbeidsgruppe mellom kommunene, bestående av barnevernlederne og Ieder for barnevernvakta. Samarbeidsgruppa skal bidra til at felles kunnskap, drift og utvikling er i tråd med sentrale føringer og politiske vedtak. Samarbeidsgruppas medlemmer plikter å melde inn saker eller endringer som har betydning for barnevernvaktas drift og utvikling. Endringer i samarbeidsavtalen som har betydning for driften, skal drøftes i samarbeidsgruppa. Endelige avgjørelser fattes av kommunestyre før iverksettelse. Samarbeidsgruppa har obligatoriske møter fire ganger pr. år, som Ieder for barnevernvakta koordinerer. Ved hastesaker kan det innkalles til ekstraordinært møte i samarbeidsgruppa. Leder for barnevernvakta kommuniserer ut informasjon til barnevemlederne, som igjen er ansvarlige for å videreformidle informasjon, endringer og andre relevante opplysninger for sine enhetsledere og rådmenn. 8. Tvist Uenighet om avtalens virkeområde, oppgaver og økonomiske forhold søkes løst i sin alminnelighet gjennom forhandlinger mellom kommunene. 9. Avtalens varighet og oppsigelse Avtalen trer i kraft og gjelder inntil den sies opp av en av partene. Dersom det oppstår vesentlige endringer i grunnlaget for avtalen (eksempelvis endret lokalisering eller at andre kommuner tilsluttes avtalen i sin helhet), kan avtalen kreves reforhandlet med 3 måneders varsel. Oppsigelse av avtalen må skje skriftlig innen , og gis virkning ra påfølgende budsjettår. Steinkjer den I d 1/ _, l í 4&1 /fh ØMVL/ /3 For Levanger kommune/ dato Fo%rran kommune/ dato For Inderøy kommune /dato For Verdal kommune/ dato For Steinkjer kommune/ dato Vedlegg: 1. Kommunenesfakturaadresser -26-

27 Staeinkjerkomxmme ll. -Illllll 126-» In rull* VI! M.: Arhiv- Dons rof.. Dio AVTALE OM VAKTIEREDSKAP I IARNEVERNET MELLOM KOMMUEE VERDAL INDERØY, LEVANGER. VEIIRAH OG STEINIUER L Omhngogfornll Avulenomfutta-ulrtberetbhplbamevemet (barnevenwsi:t)utenforordnaru'beidstidiheh r.p5siluim olnfilieiutvh6,etmliieli.luiifl'iidl'nfi'lll'elle. E\n.hefllldll l 0lhIVUdner9omIkkefiIerpIenIIeh,luIwtIie5sPBlflkt 1- bflominlflon. Imllddlflflcvlnillt Vnlabendsknpen baurns IV blneverrmlua I Nerd-Trnndclu. Barnevernvakt: er lokalisert vod sum: Pofitlstulon og har kombinert aktiv/passi vekt Ifidsromrmt freda; Id. um ul senda; kl on er poluetsomurlnntogwduufumfluhmverdubertll bi1wvii'!luikh.fl l priutulcoffmflln vmldnn. l. Flrhgonlovvuir Bamevemvektu arbeidshl dlresluåd med sentrale flnnuroghmemlnelsultnvom barncvemocncmr. Fuluuvolhduuelermdnremllusuviuutsldetnluldlrocblflslflolflffltt. 4. Bunuruvmluuopppva-,lhohr Barnovornvakta... -ulnuwwmmounflwfimuhhnuutrbieogahatumdd nrhnnv«nbvm,detvflflflundmc somlzrcvorumidddhn bumuvunthmstu.._jri'ldo val thlr t1lo samarb l:lormadandnlnsurmrnirdetoppstiu-slunsjonerhvorhuntrmaer tllukixlmmnslennhnttsunsjon. _ivlr:tirkommunembondsluplfuhddfilnanntdefonenfotbamogutip,fl _ovuf mhbrmdmunufltumehiaker»mknvumdemwpfluv flhnmnrtiueruumpl Ilnhvlrbtg...sh1verrlppontllburnIvumt)enesIuuIcttuhrntuvflkynatboId...doIhrlmIIuvmdhIrnaunflaIenendsdetuudvu-dkforaedflhgwflumasjm. Jihtoppbamogunccuunulhrulnvtbrlgtlvpdnhtnlmwdvetlwglmniulut...ut1IIIu'mI'IIfIt:cIlnlrnnddertetteI:erbehov...Jnvlunr hnmnwnonetlenhudl;pr.tr.;loldend:fn luoordnenrmIterfouuurbddsgruppa for horneverrvnha, Ire gruer pr. ir. 5- INN-mmd. Itvrlwform. rnvllluhn. nrullurlns Invhjcmmolz Denne avtalen er regulert l Kommuneloven. styrkuform: Detvlles ul Knrnmunduveni 23-1: (overfurlm av myndhhettlvertflonu-nun)-steirlxjer kommune er vertshommune. Delegert myndghet: Det vises tll Kommuneloven i 28-2h (administrativt vortskonlnunesomorbold) hvor rådmennene I Verran, Indemy, Lzvancu og Vordol delqerer til ridrnamon lstahluut lnomlnme. Ansvlilg for oppuuingz Rlahannen Isms!-alder. i. Uionornl Barnevernvakt: har I am far: rnldlerfor etablering as lumsctung IV Imeflnonmunal bumevomvanfra lame, Ikenllllrgs- og lnlduderlnpdepmernumts (BLD) tilskudd til Kommase- ol somlnndlnptltnl: I bornevernqenesten. Midene er pl kr. 1 ooa (Inf. Det er I tlleu bevlhct kr. 400 (III; Ifenerketfot wannabe: barnevern Malm: Iudquumm um.be.oou4 Poflholu 2550 Otpnr. un mv: sushetu ammo n. Sørensen ms sunne: E-wm TelIfon

28 evaluering av prosjektet i 'Illslurdd tll lam for leder for bernevemvakta er bemldlet av kqmpetensemlder gitt av Fyltesmamm, forelaph ut Dersom kommunene artsker vakttjenester pl helllgdager og hovtldsdager som lkke faller pl en helg, kan dette avtales spesifikt med bernevernvakta, dersom bamevernvakta lur lcapasltetl personakruppa. Ekstrautglfterte tll dette avtale pl forhand og fordeler. på de kommunene som har bedt om tjenesten. Ansatte ved hornevernvalrta llnnes etter gjeldende tariff og for evt. ubekvem arbeldstld under aktiv vakt. ved arbeld I lopet av passiv vakt godtgjøres ansatte med overtid. Evt. tlkalllrtprrlkarer far arbeldsgodqjorlng etter gjeldende tariff. Elutrautglfter knyttet tll ahrttplasserlnger som ma foretas av bamevernvakta, dekkes av ansvarlfi hjemltommune. Dette kan for elrsempel geld: om det blir nedvendlg a kalle inn ekstra bernanrtlrrg ved barnevenrvaloaforifigjennornfortplessetfrgenmndresllke ekstrautglfterkantæredelorlrvgavbarnets relseutgffher og dens eventuelle ledmers relseutglter (Ikke ansatte l bamevernvakta) ved plasserlmer utenfor fvlkesgrensen l Nord- ogser-trpndelag. Kommunal egenandel ltnytoet tll akuttplassorlmer utenfor hjemmet dekkes av ansvarll ltjernkomnwne lhht. Rundskriv Q-06/2007 fra Barne, llkestllrjs- og lnlduderlnpdeparterrterttet. Fn cg med gjelder". Grunnlaget for kommunenes betaling tll vertskommunen Steinkjer tar ufiangspunkt l de faktiske kostnader med fradrag av tilskuddet tll ILD, og fordeles Ikt hht kommunenes lnnbyggertall vedlrssldftot ( ). Faktura nudes kommunene to gamer pr. ir med tuangspunkt l budsjett, hhv. pr og Det foretas en ottarborognlrtg når regnskapsåret or avsluttet, som danner grunnlag for et etteroppgjer mot deltagerkommurtene. Faltturaadrosse: ae vedlegg. 1. Samlnndlrq og rqporterktg Det etableres en samarbeldsgruppe mellom kommunene, bestående av barnevembderne og leder for barnevernvakta. Samarbeldqruppa skal bid : tll at felles lmnnslap, drift Q lnvflrllng er l tråd med sentrale fldfllfll 9! P Itlske vedtak. Sarnarbeldsgruppas medlemmer pllltter I melde hn saker eller enckrlrlger som lur betydning for barnevernvaktas drllt og utvlklhg. End-Inger l samarbeldsavtalen som har betydnlrg for drlften, skal driftes I samarbeid-tispa. Endellge «maker fattes av korlanurlslyre for iverksettelse. Samarbeldsgruppa har obllgatorlske noter fire gar-ger pr. ar, som leder for barnevernvaltta koordinerer. ved hastesaker kan det innkalles tll ekstraordlnlrt motel slmnbeldsguppa. Leder for bamevernvalrta kornmunlserer ut infomasjon tll barnevernlederne, som men er annulus for a vldereformldle Informasjon, endrlrger og andre relevante opplysninger for slne enhetsledue og rddmenn. e. 'Mst Uenlflset om avtalens vlrkeomrade, oppgaver og ekonornlslte forhold sakes list I sh almlnneluhet gjennom forfuandllrrger mellom kommunene. I. Avtalens varhlvat q oppllgdae Avtalen trer l kraft og glelder lnntll den sles opp av en av partene. Dersom det oppstår vesontllge endrlrtger l grunnlaget for avtalen leksempelvls endret lokallserlrg eller at andre kommunar tilslutte: avtalen i sln hdhet), kan avtalen kreves refer-handlet med 3 måneders varsel. Oppsigelse av avtalen må skje skrlftfk Innen , og gla vlrknlru fra plfilgende budsjattár.. 4 Mr. For verra kornmune I date Æ For Inderoy kommune /dato Verdal kommune l dato.lzllflt W v L (,(.-'v> H\»<-»:~«W~ For Stelnkjer kommune I dato VNMSF 1. kommunenes fakturaadresser -28-

29 Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: 2012/ /2017/KASØ 026/F47/& REVIDERT KOMMUNAL SAMARBEIDSAVTALE OM VAKTBEREDSKAP I BARNEVERNET 1. Omfang og formål Avtalen omfatter vaktberedskap i barnevernet (barnevernvakt). Hovedoppgaven til barnevernvakta er å hjelpe barn og familier i krise som trenger hjelp raskt, og sikre at disse barn og unge har det trygt. Alle tiltak barnevernvakta iverksetter, må hjemles i Lov om Barneverntjenester (Barnevernloven) og andre gjeldende aktuelle lovverk. 2. Kort om funksjon, myndighet og varsling Vaktberedskapen besørges av barnevernvakta i Nord-Trøndelag. Barnevernvakta er lokalisert ved Steinkjer Politistasjon og passiv vakt hverdager fra kl. 15:00 til kl. 09:00, samt aktiv/passiv i helger fra fredag kl. 10:00 til mandag kl. 09:00. Publikum kan henvende seg direkte til vakta, men også via politi, legevakt og/el. Alarmtelefonen for barn og Unge. 3. Føringer, lovverk Barnevernvaktas arbeid skal utføres i tråd med sentrale føringer og bestemmelser i bl.a. Barnevernloven. Faglig veiledere og/el. retningslinjer utviklet av Bufdir og BLD skal også følges. 4. Barnevernvaktas oppgaver under sin åpningstid Barnevernvakta......er kommunens operative tjeneste hva angår krise- og haste-arbeid etter barnevernloven, det vil si situasjoner som krever raske barneverntjenester....kan følge opp barn og unge som er innbragt av politi pga. involvering i kriminalitet....gir råd og veiledning til og samarbeider med andre instanser når det oppstår situasjoner hvor barn trenger tiltak for å ivaretas i en akutt situasjon....iverksetter nødvendige haste-tiltak jfr. Barnevernloven....ivaretar kommunens beredskap i forhold til Alarmtelefonen for barn og unge, tlf overfører informasjon til barneverntjenesten på første virkedag som gjelder utført arbeid i saker som krever oppfølging....samarbeider med påtalemyndighet i forbindelse med utarbeidelse og beslutning om vedtak jfr. barnevernlovens akutt-hjemler. Tjenesteenhet barnevern Rådhuset Bankgirokonto Postboks 2530 Org.nr mva 7729 Steinkjer E-post: postmottak@steinkjer.kommune.no Telefon

30 ...skriver vedtak, rapporter og meldinger der hvor barnevernvakta intervenerer i sak under sin åpningstid, samt oversender dette til barneverntjeneste, evt. også parter / fylkesnemnd / tiltak ved beslutning om hastevedtak....deltar i møter med barneverntjenester der det er nødvendig for overføring av informasjon....utfører vitneførsel i fylkesnemnd eller rett etter innkalling fra kommuner eller part....inviterer kommunene til en fagdag per år, gjeldende fra koordinerer møter for samarbeidsgruppa om barnevernvakta. 5. Lovhjemmel, styringsform, myndighet, organisering Lovhjemmel: Denne avtalen er regulert i Kommuneloven. Styringsform: Det vises til Kommuneloven 28-1a (overføring av myndighet til vertskommunen) - Steinkjer kommune er vertskommune. De øvrige kommunene beskrives som samarbeidskommuner, og alle kommuner som er med i ordningen kalles deltagerkommuner. Delegert myndighet: Det vises til Kommuneloven 28-1b (administrativt vertskommunesamarbeid) hvor rådmennene i samarbeidskommunene delegerer til rådmannen i Steinkjer kommune. Ansvarlig for oppfølging: Rådmannen i Steinkjer kommune. 6. Økonomi Barnevernvakta besørges av deltagerkommunene. Fylkesmannen i Trøndelag viderefører fra tilskudd til 50 % lønnsmidler, samt lønn til fagleder for barnevernvakta. På sikt skal kommunene selv besørge disse utgiftene. Dersom kommunene ønsker vakttjenester utenfor barnevernvaktas ordinære åpningstid, kan dette avtales spesifikt med barnevernvaktas fagleder - og med forbehold om kapasitet i personalgruppa. Ekstrautgiftene til dette avtales på forhånd og fordeles på de kommunene som har bedt om tjenesten. Ansatte ved barnevernvakta lønnes etter gjeldende tariff og for ubekvem arbeidstid. Ved aktiv vakt lønnes man time for time (1:1) og på passiv vakt (hjemmevakt) lønnes man hver 5. time (1:5). Arbeid i løpet av passiv vakt godtgjøres med overtid jfr. tariff. Ekstrautgifter knyttet til akuttplasseringer som må foretas av barnevernvakta (det gjelder frivillige enten med/uten vedtak samt tvangsvedtak), dekkes av ansvarlig bostedskommune. Dette kan f.eks. gjelde om det blir nødvendig å kalle enn ekstra bemanning ved barnevernvakta for å få gjennomført plasseringen. Andre slike ekstrautgifter er dekning av barnets reiseutgifter og dens eventuelle ledsagers/støttepersons reiseutgifter (ikke ansatte i barnevernvakta). Ekstrautgiftene gjelder ved flyttinger utenfor Trøndelag fylke. Kommunal egenandel knyttet til akuttplasseringer utenfor hjemmet dekkes av ansvarlig bostedskommune ihht. Rundskriv Q-06/2007 fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdep. Grunnlaget for kommunenes betaling tar utgangspunkt i de faktiske kostnader med fradrag av tilskuddet fra Fylkesmannen, og fordeles likt ihht. kommunenes innbyggertall ved årsskiftet (01.01.). Faktura sendes kommunene to ganger pr. år med utgangspunkt i budsjett, hhv. pr og Det foretas en etterberegning når regnskapsåret er avsluttet, som danner grunnlaget for et etteroppgjør mot samarbeidskommunene. 7. Samhandling og rapportering Det er opprettet en Samarbeidsgruppe om barnevernvakta bestående av deltagerkommunenes barnevernledere samt fagleder for vakta. Denne skal bidra til at felles kunnskap, drift og utvikling er i tråd med denne avtale, lovverk, sentrale føringer og politiske vedtak. -30-

31 Samarbeidsgruppas medlemmer plikter å melde inn saker eller endringer som har betydning for barnevernvaktas drift og utvikling. Endringer i samarbeidsavtalen som har betydning for driften, skal drøftes i samarbeidsgruppa. Endelige avgjørelser fattes av kommunestyre før iverksettelse. Samarbeidsgruppa har obligatoriske møter fire ganger pr. år., som vaktas fagleder koordinerer. Ved hastesaker kan det innkalles til ekstraordinært møte. Fagleder for barnevernvakta kommuniserer ut informasjon til barnevernlederne, som igjen er ansvarlige for å videreformidle informasjon, endringer og andre relevante opplysninger for sine ledere og rådmenn. 8. Tvist Uenighet om avtalens virkeområde, oppgaver og økonomiske forhold søkes løst i sin alminnelighet gjennom forhandlinger mellom kommunene. 9. Avtalens varighet og oppsigelse Avtalen trer i kraft og gjelder inntil den sies opp av en av partene. Dersom det oppstår vesentlige endringer i grunnlaget for avtalen (f.eks. endret lokalisering eller at andre kommuner tilsluttes avtalen), kan avtalen kreves reforhandlet med 3 måneders varsel. Oppsigelse av avtalen må skje skriftlig innen , og gis virkning fra påfølgende budsjettår. Steinkjer den Rådmann Rådmann For... kommune / dato For Steinkjer kommune / dato Vedlegg: 1. Kommunenes fakturaadresser -31-

32 Vedlegg 1. Fakturaadresser: Verran kommune Fakturamottak Vennalivegen Inderøy Skal merkes;"ressursnr " Levanger kommune Fakturamottak Verdal Postboks Verdal Skal merkes; "ansvarsnr. 3114" Verdal kommune Fakturamottak Verdal Postboks Verdal Skal merkes; "ansvar 1302" Inderøy kommune Fakturamottak Vennalivegen Inderøy Skal merkes; "ressursnr " -32-