MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse og omsorg. Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf eller e-post:

Transkript

1 MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse og omsorg Møtedato: Møtested: Steinkjer rådhus, Fredrikkesalen Tidspunkt: 12:00-15:30 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf eller e-post: Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 14/1 PS 14/2 Innhold Årsbudsjett detaljspesifikasjon innenfor avdelingene helse og omsorg Fra kunnskap til handling - fra handling til kunnskap Unntatt off. PS 14/3 Orientering om status i prosjekt " Oppvekst i Steinkjer kommune " PS 14/4 Orientering om status i prosjektet " Inn-Trøndelag Helsehus " Orienteringssaker: Framdrift verbalpunkter i Årsbudsjett 2014 og Økonomiutvalgets delinnstilling 2 Orientering fra NAV om økonomisk sosialhjelp ved enhetsleder May Beate Haugan Etter behandling av sakene blir det: Befaring til tjenesteenhet Boliger for funksjonshemmede, tjenestested Rønninggården Orientering om tjenesteenheten ved enhetsleder Marthe Solnes Persgård Benthe Asp hovedutvalgsleder Side3

4 Side4

5 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /1 Arkivsaksnr: 2013/5808 Klassering: 151 Saksbehandler: Trond Waldal ÅRSBUDSJETT DETALJSPESIFIKASJON INNENFOR AVDELINGENE HELSE OG OMSORG Trykte vedlegg: - Tallbudsjett Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for helse og omsorg vedtar Årsbudsjett 2014 detaljspesifikasjon (drifts- og kapitalbudsjett) for områdene: - Avdeling for helse (ansvar ) - Avdeling for omsorg (ansvar ) Torunn Austheim rådmann Side5

6 Innledning: Kommunestyret behandlet i møte under sak 13/77 kommunens Årsbudsjett for 2014 / Økonomiplan Budsjettet ble vedtatt som et rammebudsjett med en netto budsjettramme pr. rammeområde: a. Rådmannen / stabsfunksjonene b. Oppvekst c. Omsorg d. Helse e. Samfunnsutvikling f. Fellesområdet (frie inntekter, renter/avdrag, avsetninger mv.) I.h.t. kommunens økonomireglement har hovedutvalgene/formannskapet fullmakt til å fordele kommunestyret sin vedtatte nettoramme for de ulike rammeområder på ansvar, slik: - brutto utgift - brutto inntekt - netto utgift Videre detaljering innenfor de ulike ansvar tilligger rådmannen. På samme måte må kommunestyrets vedtatte investeringsramme fordeles på ansvar. Rådmannen legger opp til dette gjennom følgende saker for de politiske organer: Sak for hovedutvalget for oppvekst og kultur der hovedutvalget må vedta detaljbudsjettet for avdelingen: Oppvekst Samt Stabsfunksjonen kultur Sak for hovedutvalget for helse og omsorg der hovedutvalget må vedta detaljbudsjettet for avdelingene: Omsorg Helse Sak for hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning der hovedutvalget må vedta detaljbudsjettet for avdelingen: Samfunnsutvikling Sak for formannskapet der formannskapet må vedta detaljbudsjettet for: Rådmannens budsjettområde inkl. stabsfunksjonene Fellesområdet (frie inntekter, renter/avdrag, avsetninger mv.) Side6

7 Budsjettkommentarer drift AVDELING FOR HELSE Området omfatter følgende ansvar: Ansvar 3300, avdeling fro helse felles ny budsjettramme kr Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, kjøp av tjenester, inntekter og ekstern finansiering av prosjekter knyttet til følgende funksjoner: 1103 Andre utvalg. Her føres utgifter til Folkevalgt nemnd for DMS Inn-Trøndelag 1200 Administrasjon. Ledelse av avdelingen, inkludert kommunehelsekoordinator i Inn-Trøndelag 2331 Kommuneoverlege og miljørettet helsevern 2333 Folkehelse. Lønn til folkehelsekoordinator og aktivitetsmidler 2410 Diagnose, behandling re-/habilitering. Her føres lønn til re-/habiliteringskonsulent 2530 Pleie/omsorg/hjelp og re-/habilitering. Her føres Steinkjer kommune sin andel av DMS Inn- Trøndelag Medfinansiering somatiske tjenester. Her føres medfinansieringskostnader til Helse Nord- Trøndelag for innbyggere som legges inn eller mottar polikliniske tjenester ved sykehus. Lønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten for faste årsverk i Budsjettet innebærer et bortfall av de psykiatrimidler avdelingen har hatt til etterutdanning, utsatt ansettelse av kommuneoverlege til etter 1. september i 2014 og reduserte driftsutgifter. Totalt er denne innsparingen på kroner. Utgift til folkevalgt nemnd for DMS er redusert med kroner. Det er satt av kroner som skal dekke kommunens egenandel til stillingen som kreftkoordinator i Inn-Trøndelag, og prosjektet med innføring av programvaren SAMPRO. Ansvaret og midler til treningskontakt tilsvarende kroner, er overført til avdeling for samfunnsutvikling. Stillingen som kommunehelsekoordinator i Inn-Trøndelag videreføres i 2014 og finansieres med bruk av prosjektmidler, fond og egne midler. Det er avsatt kroner i lønnsmidler i budsjettet. Samhandlingsreformen og medfinansiering Det er i budsjettet for avdeling for helse lagt inn kr til medfinansiering av spesialhelsetjenesten ved sykehusene, noe som er en økning med kr sammenlignet med opprinnelig budsjett Beløpet er sammenfallende med akontobeløp beregnet av Helsedirektoratet for Steinkjer kommune i 2014, som er beregnet med grunnlag i forbrukstall for Budsjettet for utskrivningsklare pasienter på 1 mill. kroner, er overført til avdeling for omsorg i Når det gjelder Steinkjer kommunes andel av utgiftene ved Inn-Trøndelag DMS så er det i budsjett 2014 avsatt kr Dette er i tråd med budsjettforslag vedtatt av folkevalgt nemnd for DMS høsten 2013, og bygger på en drift av 12 intermediære plasser og fire ø-hjelpsplasser. Beløpet er redusert med om lag kr , noe som er et resultat av omleggingen fra 16 intermediære plasser til kombinert drift med ø-hjelpsplasser sommeren Etableringen av ø-hjelpsplassene medførte en økt statlig finansiering, som medførte en redusert kommunal nettokostnad. Helseforetaket og de samarbeidende kommunene i Inn-Trøndelag DMS er for tiden i en evalueringsprosess rundt den eksisterende avtalen. Ev endringer knyttet til denne evalueringen vil kunne medføre endringer i kostnadsbildene, noe som i så fall vil kunne resultere i en budsjettjusteringssak i folkevalgt nemnd og i de enkelte kommuners politiske organer. Side7

8 Ansvar 3305, tjenesteenhet NAV ny budsjettramme kr Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, kjøp av tjenester, inntekter og ekstern finansiering av prosjekter knyttet til følgende funksjoner: 2413 Psykiatri inkl psykiatrisk sykepleier 2420 Råd, veiledning, sosialt forebyggende arbeid 2424 Bevilling/skjenkekontroll 2430 Tilbud til personer med rusproblemer 2760 Kvalifiseringsordningen 2810 Økonomisk sosialhjelp 2811 Livsopphold 2813 Støtte boutgifter 2814 Andre ytelser etter Ytelser etter Matpenger korttids Fastlønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten i Budsjettet innebærer en reduksjon i 0,8 årsverk knyttet til voksen-tio og 0,8 årsverk psykiatrisk sykepleie. Dette gir en total reduksjon i budsjettet på kroner. Det er en bekymring rundt budsjettet til økonomisk sosialhjelp. Antall sosialhjelpsmottakere økte med 70 personer i 2013 og antall henvendelser fra ungdommer var stigende. I budsjettet for 2014 er det avsatt 1 mill. kroner mer til økonomisk sosialhjelp, men siste prognose i 2013 viste en merutgift på økonomisk sosialhjelp inkl. kvalifiseringsmidler på 2,2 mill. kroner. NAV legger opp til en aktiv oppfølging og kontinuerlig vurdering av de samlede ressurser og virkemidler, for å få kontroll over utbetalingene av økonomisk sosialhjelp. NAV vil legge fram faste månedlige rapporter til ledelsen. Situasjonen innen området rapporteres jevnlig til hovedutvalget for helse og omsorg. NAV forventer å få kompensert kroner fra helseforetaket for LAR-behandling av rusavhengige. Budsjettet er styrket med kroner til opplevelseskortet for barn og unge. Enheten vil søke på statlige tilskuddsmidler innen rus- og psykiatriområdet når midlene fra statsbudsjettet blir fordelt. Ansvar 3310, tjenesteenhet barn og familie ny budsjettramme kr Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, kjøp av tjenester og inntekter knyttet til følgende funksjoner (Prosjekter legges inn utenom rammen): 2310 Aktivitetstilbud barn og unge. Her ligger Åpen barnehage Forebygging skole- og helsestasjonstjeneste 2321 Helsestasjoner 2322 Skolehelsetjeneste 2324 Svangerskapskontroll 2330 Annet forebyggende helsearbeid 2332 Vaksinasjonskontor 2410 Diagnose, behandling og re-/habilitering. Her føres fysioterapi og ergoterapi for barn 2411 Allmennpraktiserende leger helsestasjonsleger 2413 Psykiatri inkl utgifter til psykolog og BAP-grupper 2515 Home-start Lønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten for faste årsverk i Helsestasjonene i Beitstad og Mære flyttes til rådhuset og innlemmes i Familien Hus. Det frigjør kroner i spart husleie. Home-start sin ressurs på 40 % stiling samlokaliseres med Åpen barnehage. Det gir en bedre fleksibilitet og et kvalitativt godt tilbud i Åpen barnehage, samtidig som det arbeides for at samarbeidet med frivillige opprettholdes. Side8

9 Ansvar 3320, tjenesteenhet avlastning barn og unge ny budsjettramme kr Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, kjøp av tjenester og inntekter knyttet til følgende funksjoner: 2530 Pleie/Omsorg/hjelp og re-/habilitering i institusjon. Her føres avlastningstilbud i avlastningsboligen, hjemmeavlastning og tilsyn. Lønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten for faste årsverk i Merutgifter vikarer, tillegg, strøm og middag er ikke prisjustert, jfr. vedtatte ramme for avdelingen. Enheten må gjøre en omstilling som medfører strukturendringer i arbeidshverdagen, for å holde kostnadene til vikarinnleie nede. Det er et redusert behov for ressurskrevende tjenester, noe som har medført bortfall av statlige midler på kroner. Reduksjon av ekstra innleie til ressurskrevende tjenester har vært mindre enn bortfallet av det statlige tilskuddet, så enheten må gjennomføre en omlegging i bruk av personell for å komme i havn med budsjettet. Dette vil føre til mindre fleksibilitet og reduksjon i tjenester ved enheten i Ansvar 3340, tjenesteenhet avlastning dag- og døgnrehabilitering ny budsjettramme kr Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, kjøp av tjenester og inntekter knyttet til følgende funksjoner (Prosjekter legges inn utenom rammen): 2410 Diagnose, behandling og re-/habilitering Allmennpraktiserende leger 2530 Pleie/Omsorg/hjelp og re-/habilitering i institusjon Mattjeneste Lønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten for faste årsverk i Merutgifter vikarer, tillegg, strøm og middag er ikke prisjustert, jfr. vedtatte ramme for avdelingen. Enheten må gjøre en omstilling som medfører strukturendringer i arbeidshverdagen, for å holde kostnadene til vikarinnleie nede. Økning i logopedressurs er en viktig kompetanse i det tverrfaglige rehabiliteringsarbeidet i kommunen. Det er satt av en ressursandel på kroner i enheten til en 60 % logopedstilling i Inn-Trøndelag i samarbeid med avdeling for oppvekst. Ansvar 3350, tjenesteenhet arbeidssentralen, arbeid og aktivisering ny budsjettramme kr Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, kjøp av tjenester og inntekter knyttet til følgende funksjoner (Prosjekter legges inn utenom rammen): 2414 Dagtilbud psykiatri, Leiret verksted 2430 Tilbud til personer med rusproblemer 2730 Kommunal sysselsettingstiltak Lønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten for faste årsverk i Total innsparing for tjenesteenheten utgjør kroner. Dagtilbudet innen psykiatri, Leiret verksted, er redusert med 0,5 årsverk. Tjenesten gir arbeid og sysselsetting til 24 brukere i aldersgruppen år. Dagtilbudet vil holde stengt en dag i uken, men dette medfører ikke at noen mister sitt tilbud. En brukergruppe får en ukedag mindre oppmøte. Arbeidssentralen utfører en rekke interntjenester i kommunen, som et ledd i sysselsettingstilbud for brukere. For dette arbeidet er budsjettet styrket med kroner. I tillegg er generelle driftsmidler redusert. Side9

10 Ansvar 3360, tjenesteenhet legevakt og legetjenester ny budsjettramme kr Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, kjøp av tjenester og inntekter knyttet til følgende funksjoner: 2410 Diagnose, behandling og re-/habilitering 2411 Allmennpraktiserende leger 2412 Legevakt 2416 Kreftsykepleier Lønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten for faste årsverk i I 2013 ble avtalene for legevaktsamarbeidet revidert. Det medførte at Steinkjer kommune fikk redusert inntekter fra de samarbeidende kommuner med kroner. Kostnader til Pasientskadeerstatning er økt i henhold til nasjonale beregninger og er i samsvar med utbetalingene i Det er lagt inn en økning i lønn til kreftsykepleier tilsvarende kroner. Ansvar 3380, tjenesteenhet barnevern ny budsjettramme kr Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, kjøp av tjenester og inntekter knyttet til følgende funksjoner (Prosjekter legges inn utenom rammen): 2440 Barneverntjeneste. Her føres diverse administrative utgifter 2441 Akuttberedskap 2446 Tidlig forebygging 2511 Forebyggende tiltak i heimen 2514 Ettervern 2521 Institusjoner 2522 Fosterheim 2523 Beredskapsheim Lønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten for faste årsverk i På grunn av mange nye plasseringer i løpet av første halvår 2013, har det vært nødvendig å styrke budsjettet med 2,6 mill. kroner til fosterheimer og institusjoner. Det er også store utgifter knyttet til tolketjeneste, og det er lagt inn en økning med kroner til dette formålet. Steinkjer kommune har 3,25 årsverk gjennom den statlige øremerkede ordningen innenfor barnevernet og vil i 2014 søke om ytterligere tildeling. En ytterligere økning i antall omsorgsovertakelser i de siste månedene av 2013 har bidratt til forventet økte kostnader i 2014 ut over budsjettrammen til barnevernet i I tillegg er månedstakst for institusjonsplass økt med 31 % fra januar Totalt medfører dette en merutgift i størrelsesorden 2,5 mill. kroner. Administrasjonen vil måtte utarbeide forslag til inndekning som legges fram som budsjettjustering i forhold til framlagte forslag til detaljbudsjett Ansvar 3390, tjenesteenhet DMS Inn-Trøndelag Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, utgiftsdekning, kontorutgifter, reiseutgifter, akuttberedskap, kjøp av tjenester, inntekter og refusjoner knyttet til følgende funksjoner: 2900 Interkommunalt samarbeid ( 27-28) Forslaget til budsjett 2014 bygger på en videreføring av dagens drift av DMS Inn-Trøndelag, og budsjettet er tidligere behandlet i folkevalgt nemnd for DMS Inn-Trøndelag. Lønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten for faste årsverk i Sum ny budsjettramme kroner er Steinkjer kommune sin andel, som er lagt inn i ansvar Side10

11 Investeringsbudsjettet Investeringsbudsjettet vedtas av kommunestyret i forbindelse med den samlete budsjettbehandlingen. Hovedutvalgene er, i følge økonomireglement for Steinkjer kommune, delegert myndighet til å vedta hvilke anlegg som skal bygges ut innen de rammer som er vedtatt av kommunestyret. Rådmannen foreslår i foreliggende sak investeringer innen de rammer som ble fastlagt i kommunestyrets behandling av budsjett i møte innen avdeling for helse sitt ansvarsområde. Oversikt investeringspostene Konto Ansvar Funksjon Prosjekt Tekst Budsjett 3360 Nødnett Det settes av kroner til investering i forbindelse med oppstartskostnader til nytt nødnett ved tjenestenhet legevakt og legetjenester i Budsjettkommentarer til sak 13/181 Årsbudsjett 2014/ Økonomiplan Svar fra administrasjonen vedrørende verbalpunkt nr. 6: b) Det bør etableres en arbeidsgruppe som kan se på muligheter for å iverksette enda tettere samhandling mellom rehabiliteringsenheten i helseavdelingen og ulike enheter og seksjoner i omsorgsavdelingen for overføring av rehabiliteringskompetanse og gjennomføring av hverdagsrehabilitering. Forskning fra Sverige og Danmark viser stor innsparingseffekt i omsorgstjenestene ved en slik dreining i måten å jobbe på. Arendal kommune har også satset på og prøvd ut hverdagsrehabilitering gjennom omdisponering av flere årsverk pleie- og omsorgsressurser til ressurser med rehabiliteringskompetanse. Muligheter for dette bør vurderes også i Steinkjer kommune. c) NAV vil i løpet av første halvår 2014 legge fram en sak for hovedutvalg for helse og omsorg med orientering om hvordan tjenester som arbeider med ungdommer med sammensatte behov skal komme ut av økonomisk sosialhjelp og over i utdanning og arbeid. Arbeidssentralen vil i løpet av året legge fram en sak til hovedutvalget for helse og omsorg med orientering om tilbudene ved Arbeidssentralen. Denne orienteringen vil innbefatte informasjon om mulig utvikling av samspillet med de andre kommunale tjenestene. d) Rådmannen ved enhetsleder NAV vil rapportere løpende til hovedutvalg for helse og omsorg om utviklingen i forbruk, bruk av tiltak og aktivitetstall for unge sosialhjelpsmottakere, innvilgelse av ytelser ut over de gjeldende sosialhjelpssatsene og om hvordan NAV systematisk benytter ordningen med husleietrekk for å hindre oppbygging av store husleierestanser. Utviklingsarbeidet i barnevernet og andre tjenester som arbeider med barn og familier, prosjektet Oppvekst i Steinkjer; vil bli ferdigstilt i løpet av våren. En sluttrapport vil legges fram for kommunestyret i mai/juni k) Det søkes om statlige tilskuddsmidler som er øremerket rusområdet så snart disse midlene er fordelt til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Side11

12 AVDELING FOR OMSORG Området omfatter følgende ansvar: Ansvar 5100: Avdeling for omsorg felles Ny budsjettramme kr Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, reiseutgifter, opplæringskostnader, stipendier, kjøp av tjenester, inventar, utstyr og inntekter knyttet til følgende funksjoner: 1200 Administrasjon. Driften av avdelingens fellesområde med omsorgssjef og stab Aktivisering og servicetjenester for eldre og funksjonshemmede bl.a. trygghetsalarm og velferdsteknologiske innretninger Pleie og omsorgstjenester i institusjon inkl. driftstilskudd Betania 22 sykehjemsplasser Pleie og omsorgstjenester til hjemmeboende bl. a. driftstilskudd Betania - 8 omsorgsboliger i bofellesskap 2611 Botilbud i sykehjem. Husleie institusjonsplasser Betania Kommunale omsorgsboliger. Husleie bofellesskap Betania. Lønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten for faste årsverk i Driftstilskudd til 10 nye sykehjemsplasser kr Ramme for utskrivningsklare pasienter fra helseforetak og DMS kr Alle inntekter for ressurskrevende tjenester er samlet til fellesområdet. Intern omfordeling i avdelingen kr Ansvar 5110: Tjenesteenhet Hjemmetjenesten nord Ny budsjettramme kr Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, forbruksvarer, kurs, reiseutgifter, inventar, utstyr, matvarer, leasing av transportmidler, kjøp av tjenester og inntekter knyttet til følgende funksjoner: 2340 Aktivisering og servicetjenester for eldre og funksjonshemmede bl.a. matombringing, vaktmestertjenester tekniske hjelpemidler Hjemmetjenester (Tjenester knyttet til pleie, omsorg og hjelp til hjemmeboende: hjemmesykepleie, praktisk bistand og BPA (brukerstyrt personlig assistanse)i hjemmet, bofellesskap og eldresenter) Kommunale omsorgsboliger. Husleie felles areal og personalrom Steinkjerbygg og strømutgifter. Lønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten for faste årsverk i Merutgifter vikarer, tillegg, BPA, strøm og middag er justert jfr. vedtatte ramme for avdelingen. Enheten må gjøre en omstilling som medfører strukturendringer i arbeidshverdagen, for å holde kostnadene til vikarinnleie nede. Nye leasingbiler til hjemmehjelperne kr Økte satser brukerbetaling og salg, samt innføring av abonnementsordning for fellesutgifter i bofellesskap. Intern omfordeling i avdelingen pga. endringer i aktivitetsnivå kr Ansvar 5120: Tjenesteenhet Hjemmetjenesten sør Ny budsjettramme kr Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, forbruksvarer, kurs, reiseutgifter, inventar, utstyr, matvarer, leasing av transportmidler, kjøp av tjenester og inntekter knyttet til følgende funksjoner: 2340 Aktivisering og servicetjenester for eldre og funksjonshemmede bl.a. transport dagtilbud, matombringing og vaktmestertjenester tekniske hjelpemidler Hjemmetjenester (Tjenester knyttet til pleie, omsorg og hjelp til hjemmeboende: hjemmesykepleie og praktisk bistand i hjemmet, bofellesskap og eldresenter) Kommunale omsorgsboliger. Husleie felles areal og personalrom Steinkjerbygg og strømutgifter. Lønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten for faste årsverk i Økt ramme ressurskrevende brukere kr Merutgifter vikarer, tillegg, strøm og middag er justert jfr. vedtatte ramme for avdelingen. Side12

13 Enheten må gjøre en omstilling som medfører strukturendringer i arbeidshverdagen, for å holde kostnadene til vikarinnleie nede. Nye leasingbiler til hjemmehjelperne kr Økte satser brukerbetaling og salg, samt innføring av abonnementsordning på fellesutgifter i bofellesskap. Intern omfordeling i avdelingen pga. endringer i aktivitetsnivå kr Ansvar 5130: Boliger for funksjonshemmede Ny budsjettramme kr Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, forbruksvarer, kurs, reiseutgifter, inventar, utstyr, matvarer, leasing av transportmidler, kjøp av tjenester og inntekter knyttet til følgende funksjoner: 2340 Aktivisering og servicetjenester for eldre og funksjonshemmede bl.a. støttekontakt for beboere i boliger for funksjonshemmede, transport dagtilbud, matombringing og vaktmestertjenester tekniske hjelpemidler Pleie og omsorgstjenester i institusjon bl.a. i barnebolig 2540 Hjemmetjenester (Kjernetjenester knyttet til pleie, omsorg og hjelp til hjemmeboende: hjemmesykepleie, praktisk bistand i hjemmet, bofellesskap og eldresenter) Kommunale omsorgsboliger. Husleie fellesareal og personalrom Steinkjerbygg og strømutgifter. Lønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten for faste årsverk i Økt ramme ressurskrevende brukere kr Merutgifter vikarer, tillegg, strøm og middag er justert jfr. vedtatte ramme for avdelingen. Enheten må gjøre en omstilling som medfører strukturendringer i arbeidshverdagen, for å holde kostnadene til vikarinnleie nede. Intern omfordeling i avdelingen pga. endringer i aktivitetsnivå kr Ferdigstillelse av 5 nye omsorgsboliger ved Fergeland bofellesskap medio mai 2014, og avvikling av 3 omsorgsboliger ved Trøa bofellesskap. Flytting av personalressurs fra Trøa til Fergeland. Ansvar 5140: Sykehjem Ny budsjettramme kr Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, forbruksvarer, medisiner, matvarer, kurs, reiseutgifter, inventar, utstyr, kjøp av tjenester og inntekter knyttet til følgende funksjoner: 2340 Aktivisering og servicetjenester for eldre og funksjonshemmede bl.a. transport dagtilbud Pleie- og omsorgstjenester i institusjon drift av 106 sykehjemsplasser 2540 Hjemmetjenester (Tjenester knyttet til pleie, omsorg og hjelp til hjemmeboende: hjemmesykepleie, praktisk bistand i hjemmet i bofellesskap). Gluggen bofellesskap med 10 omsorgsboliger Botilbud i sykehjem. Inntekter bårerom. Lønnsutgiftene er justert for helårsvirkningen av lønnsveksten for faste årsverk i Merutgifter vikarer, tillegg, mat og medisiner er justert jfr. vedtatte ramme for avdelingen. Enheten må gjøre en omstilling som medfører strukturendringer i arbeidshverdagen, for å holde kostnadene til vikarinnleie nede. Intern omfordeling i avdelingen pga. endringer i aktivitetsnivå kr Helårsvirkning omorganisering Egge helsetun og flytting av 6 institusjonsplasser fra Døgnrehabiliteringen til somatisk enhet kr Det er bevilget 3,7 mill.kr til 10 nye sykehjemsplasser i 2014, - egen sak kommer. Ansvar 5150: Bolig- og tildelingskontoret Ny budsjettramme kr Innenfor ansvaret føres lønnsutgifter, kontorutgifter, reiseutgifter, opplæringskostnader, kjøp av tjenester, utstyr og inntekter knyttet til følgende funksjoner: 2530 Pleie og omsorgstjenester i institusjon 2540 Pleie og omsorgstjenester til hjemmeboende 2830 Boligformidling og husbanktiltak Lønnsutgiftene er justert for helårs virkningen av lønnsveksten for faste årsverk i Side13

14 Enheten administrer tilskudd fra Husbanken som bostøtte, botilskudd til tilpasning og botilskudd til etablering. Startlån administreres også av Bolig- og tildelingskontoret, men utbetales fra rådmanns ansvar. Prosjektet "Veien videre" er i samarbeid med Husbanken. De har gitt tilsagn på kr i 2014 som er lagt inn i budsjett. Enheten må gjøre omstilling tilsvarende en reduksjon på 0,7 årsverk i 2014 som ivaretas med vakanser og ikke innleie ved permisjon og sykefravær. Intern omfordeling i avdelingen pga. endringer i aktivitetsnivå kr Investeringsbudsjettet Investeringsbudsjettet vedtas av kommunestyret i forbindelse med den samlete budsjettbehandlingen. Hovedutvalgene er, i følge økonomireglement for Steinkjer kommune, delegert myndighet til å vedta hvilke anlegg som skal bygges ut innen de rammer som er vedtatt av kommunestyret. Rådmannen foreslår i foreliggende sak investeringer innen de rammer som ble fastlagt i kommunestyrets behandling av budsjett i møte innen avdeling omsorg sitt ansvarsområde. Oversikt investeringspostene Konto Ansvar Funksjon Prosjekt Tekst Budsjett Hjelpemidler og utstyr institusjon Utstyr og oppgradering av garderober for hjemmetjenesten Capitech web Capitech web Det settes av kr til investering av utstyr/hjelpemidler (flere takheiser) i sykehjem, kr til utstyr og oppgradering av garderober for hjemmetjenesten og innkjøp av Capitech web (ny modul i personal og turnussystemet). Side14

15 Avdeling for helse - driftsbudsjett 2014 Avdeling for helse Side15

16 Avdeling for omsorg - driftsbudsjett 2014 Avdeling for omsorg Side16

17 Avdeling for helse - investeringsbudsjett 2014 Prosjekt Oppr budsjett Utgift 5890 Helse - nødnett Tjenesteenhet for legevakt og legetjenester Sum avdeling for helse Avdeling for omsorg - investeringsbudsjett Utgift 10 Utgift 5100 Bistand og omsorg felles Sum avdeling for omsorg 3740 Hjelpemidler og utstyr, institusjoi 5889 Omsorg - Capitech webtid Side17

18 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning /10 Hovedutvalg for helse og omsorg /2 Formannskapet Arkivsaksnr: 2013/2562 Klassering: 233/G10 Saksbehandler: Ellen Samuelsen FRA KUNNSKAP TIL HANDLING - FRA HANDLING TIL KUNNSKAP Trykte vedlegg: - Folkehelse i sentrum - prosjektbeskrivelse Rådmannens forslag til innstilling: 1. Den framlagte planen for gjennomføring av folkehelseprosjektet "Fra kunnskap til handling fra handling til kunnskap" i Steinkjer kommune godkjennes. 2. Det utlyses en arkitektkonkurranse for gjennomføring av tiltak i Rismelen innenfor rammen av kr Beløpet dekkes innenfor investeringsbudsjettet til avdeling for samfunnsutvikling. 3. Kostnader til gjennomføring av prosjektet ut over midler som er avsatt i 2014 vil bli lagt fram til politisk behandling i forbindelse med budsjettet for Torunn Austheim Rådmann Ingeborg Laugsand helsesjef Side18

19 Side19

20 Saksopplysninger: Prosjektet "Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap" er et FoU prosjekt med følgende partnerskap: Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, KS Nord-Trøndelag, HUNT (NTNU)forskningssenter, Senter for helsefremmende forskning NTNU/HiST, Malvik, kommune, Vikna kommune og Steinkjer kommune. Steinkjer kommune ved rådmannen signerte avtalen Målet med prosjektet er å utvikle og konkretisere en hensiktsmessig handlingssirkel for å omsette kunnskap til praksis i folkehelsearbeidet i kommunene. Dette skal igjen føre til ny kunnskap som skal implementeres. Prosjektansvarlig er Nord-Trøndelag fylkeskommune v. Margunn S. Knutsen. Kommunens rolle i prosjektet Hver av de deltakende kommunene skal ta utgangspunkt i sine egne folkehelseutfordringer - basert på tilgjengelig kunnskap utarbeide og gjennomføre prosjekt som a) fører til bedre folkehelse og b)gir ny kunnskap om hvordan kommunen kan legge til rette for en enda bedre folkehelse. Steinkjer kommune Prosjektansvarlig er helsesjefen, og det er etablert en styringsgruppe bestående av alle avdelingslederne med Rådmannen som leder. Rådmannen opprettet ved årsskiftet 2012/2013 en tverrfaglig arbeidsgruppe bestående av folkehelsekoordinator Hanne Bjugan (prosjektleder), psykiatrisk sykepleier Gunbjørg Westerfjell, førskolelærer Sissel Øye, rektor Jan Inge Tømmerås, bygartner Finn Rossing, Prosjektleder Inn- Trøndelagsregionen Anders Haraldsen og kultursjef Ellen Samuelsen. På grunn av sykdom har Ellen Samuelsen overtatt prosjektledelsen fra november Arbeidsgruppen har allerede hatt en rekke lokale møter og møter med de øvrige samarbeidspartnerne. Våren 2013 ble det gjennomført en såkalt søkekonferanse. Før søkekonferansen hadde arbeidsgruppen besluttet å ta utgangspunkt i utenforskapet, jamfør utfordringsbildet som er beskrevet i planprogrammet for kommuneplanen. Deltakere på søkekonferansen var offentlig ansatte og andre som på ulikt vis kommer i kontakt med innbyggere som opplever utenforskap eller står i fare for å bli marginalisert. Innspillene fra søkekonferansen ble bearbeidet, og et fellestrekk fra alle gruppene er behovet for å etablere gode, inkluderende lavterskel møteplasser som inviterer til spontan, uorganisert aktivitet og fellesskap. Saksvurderinger: Den prosjektbeskrivelsen som nå legges fram til politisk godkjenning inneholder prosjektgruppas vurdering av hvilke helseutfordringer dette prosjektet bør gripe fatt i her i kommunen, og en beskrivelse av tiltak som basert på eksisterende kunnskap vil kunne bidra til bedre folkehelse for den delen av befolkningen som har behov for lavterskeltilbud for å være mer fysisk og sosialt aktive. De to innsatsområdene som er valgt ut er beskrevet i prosjektrapporten. Når det gjelder utvikling av Rismelen som aktivitetspark, er det en viktig forutsetning for det videre arbeidet at det legges til rette for å knytte Rismelen sammen med Holmen, Martenshagen, torget og andre omkringliggende områder. En annen forutsetning er at parken fortsatt skal kunne brukes til store arrangement. Prosjektet Møteplass barnehage har vært under utprøving høsten Det er gjort en del erfaringer som viser at dette kan bli en vital foreldredrevet/frivilligdrevet arena, og her må prosjektgruppa bistå til å finne gode løsninger slik at dette kan bli et permanent tiltak i flere barnehager. Side20

21 I rapporten beskriver arbeidsgruppa forslag til oppbygging og gjennomføring av Steinkjer kommunes bidrag til FoU-prosjektet "Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap", ut fra følgende modell: Med denne typen tiltak som i prinsippet er for alle, blir utfordringen for prosjektgruppa blir å treffe de målgruppene som har mest behov for tiltaket. Dette må følges opp nøye gjennom hele prosjektet. Side21

22 Side22

23 Prosjektbeskrivelse: Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap Folkehelse i sentrum Prosjektgruppe folkehelse Steinkjer kommune Side23

24 Tittel 1 Sammendrag Denne rapporten beskriver i korte trekk et forskning- og utviklingsprosjekt som tar sikte på å finne ut hvordan vi kan arbeide for å bedre folkehelsa hvordan vi kan ta i bruk eksisterende kunnskap, omsette det i handling for så å se hvilken ny kunnskap dette gir oss og hvilke nye aktiviteter vi bør satse på framover. Sagt på en annen måte: Målet med forskningsprosjektet er å avklare suksesskriterier og barrierer for gjennomføring av kunnskapsbasert folkehelsearbeid i tre kommuner for på denne måten å videreutvikle metoder og modeller i arbeidet med å implementere folkehelselovens styringssirkel i den kommunale hverdagen. Rapporten er bygd opp med en innledning hvor vi beskriver ganske kort hva arbeidsgruppen i Steinkjer har lagt til grunn for å komme fram til hvilke prosjekt Steinkjer skal delta med i det større FoU-prosjektet. Arbeidsgruppen var konkludert med at Steinkjer bør arbeide med inkluderende møteplasser, og valget har falt på 1. Rismelen som aktivitetspark med følgende problemstilling: hvordan legge til rette for de målgruppene vi særlig vil nå; og ikke bare de som allerede er aktive 2. Møteplass barnehage: hvordan legge til rette for at barnehagens uteområde kan bli en god foreldredrevet møteplass i helgene I kapittel to gjør vi nærmere rede for hovedprosjektet, vi beskriver hvordan prosjektet i Steinkjer er organisert og hvilke dokumenter og kunnskapsgrunnlag vi har tatt utgangspunkt i. Vi så at det var behov for å avgrense prosjektet, og i kapittel tre beskriver vi hvilken metodikk, kunnskapsinnhenting og egen erfaring arbeidsgruppen har benyttet for å komme fram til et spisset prosjekt som kan gi oss ny kunnskap i arbeidet med folkehelse. I kapittel fire viser vi en modell for gjennomføring av prosjektet, og vi beskriver nærmere hva vi ønsker å oppnå i de ulike fasene av prosjektet. I kapittel fem beskriver økonomiske forutsetninger, og milepælsplanen er lagt inn i kapittel seks.. Sist i rapporten har vi lagt inn vedlegg med referat fra en søkekonferanse og annet relevant kunnskapsbakgrunn. Dato Side24

25 Tittel 2 Innhold Sammendrag... 1 Innhold Innledning Organisering og forankring Hovedprosjektet Mål og mandat for prosjektet Prosjektet i Steinkjer Prosjektorganisering Steinkjer: Kommuneplanens samfunnsdel Folkehelseloven Rapport fra Trygghetsvandring i mai HUNT-undersøkelsene Avgrensning av prosjektet Søkekonferansen Oppsummering av forslag fra søkekonferansen Vurdering av de foreslåtte tiltakene Arbeidsgruppens egne erfaringer og faglige vurderinger Grønne miljø og betydning for psykisk og fysisk helse Samsvar med egne erfaringer Kultur og helse Deltakelse og ensomhet Folkestemmen Konklusjon Modell for gjennomføring av prosjektet Kunnskap: Handling for prosjekt Folkehelse i Sentrum Dato Side25

26 Tittel Ny kunnskap Ny handling Økonomi Milepælsplan Framdriftsplan for Rismelen Framdriftsplan for Møteplass Barnehage Møteplan for arbeidsgruppe og styringsgruppe VEDLEGG Dato Side26

27 Tittel 4 Folkehelse i sentrum: Som illustrasjonen viser, er Rismelen er en sentral del av sentrumsutviklingen (mer liv i sentrum) og lett tilgjengelig til fots og pr. pedal (grønne linjer) Dato Side27

28 Tittel 5 1. Innledning Steinkjer kommune har valgt å delta i folkehelseprosjektet "Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap. Prosjektet i Steinkjer som skal beskrives i denne rapporten har tatt utgangspunkt i de utfordringene som er nevnt i kommuneplanens samfunnsdel, i Folkehelseloven og kommunens folkehelsestrategi. I tillegg spiller lokal kunnskap og erfaring en stor rolle i utforming av det lokale prosjektet. Det er også gjennomført en søkekonferanse med bred deltakelse fra ulike organisasjoner og medarbeidere i kommunen. Et fellestrekk ved de ulike forslagene som kom fram i søkekonferansen, er at det er behov for gode møteplasser for blant annet enslige forsørgere, for mennesker med psykiske lidelser, for mennesker med ulik grad av funksjonshemming, for innvandrere med lite "norsk" nettverk osv. Vi har tatt utgangspunkt i forskning som viser at ensomhet er en av de største hindringene for å oppnå god helse. I løpet av prosjektperioden ønsker vi å få svar på følgende problemstillinger: Opplevd og reelt utenforskap hva er det med Steinkjer? Hvordan sikre samfunnsdeltakelse for de som ikke deltar? Hvordan inkludere barn og unge som faller utenfor? Som metode for å oppnå større grad av inkludering og fellesskapsfølelse har vi - valgt å satse på å etablere og legge til rette for flere møteplasser i sentrum - selv om de utfordringene som er beskrevet over finnes over hele kommunen. I sentrum er det flest innbyggere og blant annet en høyere konsentrasjon av eldre, uføre og innvandrere enn andre steder i kommunen. Når vi i prosjektperioden skal gå fra kunnskap til handling og få ny kunnskap som igjen skal føre til ny handling, har prosjektgruppen valt ut to områder: Det første er tilrettelegging av Rismelen til en aktivitetspark for å styrke folkehelsa. Det andre er og utprøving av Møteplass barnehage, det vil si at uteareal og uteleker mv. stilles til disposisjon for barn og foreldre og hvor foreldrene selv tar et ansvar for denne møteplassen. En slik møteplass vil kunne fungere rent sosialt og inkluderende, og den kan også være utgangspunkt for temamøter om kosthold og helse, barneoppdragelse og annet som foreldrene er opptatt av Sentralt står gjennomgang og vurdering av organisering av folkehelsearbeidet, kunnskapsgrunnlaget og beslutningsprosessene i kommunene ved starten av prosjektet, undervegs og ved slutt. I hvilken grad arbeider kommunene i samsvar med intensjonen i Folkehelselovens styringssirkel ved starten av prosjektet? Endres dette i løpet av prosjektet? Hvilke suksesskriterier og barrierer for kunnskapsbasert folkehelsearbeid avdekkes i kommunene? Dato Side28

29 Tittel 6 2. Organisering og forankring 2.1. Hovedprosjektet Prosjektet Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap er et treårig innovasjonsprosjekt (høst høst 2015), og er et samarbeid mellom: Steinkjer kommune Vikna kommune Malvik kommune Sør-Trøndelag fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag KS Nord-Trøndelag HUNT forskningssenter NTNU og Senter for helsefremmende forskning HIST/NTNU. Prosjektet har en økonomisk ramme på kr. 6,175 millioner. Alle aktørene bidrar økonomisk. Regionalt forskningsfond Midt-Norge støtter prosjektet med kr. 1,8 millioner. Prosjektansvarlig er Nord-Trøndelag fylkeskommune v/ Margunn S. Knudtsen, og prosjektledelsen ivaretas av Senter for helsefremmende forskning, NTNU/HiST v/ Geir Arild Espenes. Prosjektgruppene i alle kommunene og representanter for samarbeidspartnere samles jevnlig for å utveksle erfaringer og drive prosjektet framover Mål og mandat for prosjektet Målet er å bedre kvaliteten på folkehelsearbeidet i kommunene gjennom å utvikle og teste modeller og metoder for å omsette kunnskap til praksis og praksis til kunnskap. De metodene og modellene som viser seg å fungere, skal tas i bruk i flere kommuner. Hensikten er å utvikle og konkretisere en hensiktsmessig handlingssirkel for å omsette kunnskap til praksis i folkehelsearbeidet i kommunene, som igjen skal føre til ny kunnskap som skal implementeres. Forskningsprosjektet omfatter to deler: I del A beskrives og analyseres dagens organisering av folkehelsearbeidet i kommunene. Det legges særlig vekt på å studere kunnskapsgrunnlaget og beslutningsprosesser. For å snevre inn feltet og gjøre oppgaven overkommelig, tas utgangspunkt i det temaet som ble valgt under søkekonferansen. Følgende delproblemstillinger søkes avklart: Organisering og beslutningsprosesser Hvordan har folkehelsearbeidet internt i kommunene vært organisert tidligere? Hva slags begrunnelser har ligget til grunn for dagens måte å organisere arbeidet på? Hvilke grupper og hvilke nivå i kommunen har vært involvert i utvelgelse, planlegging og gjennomføring av tiltak? ( Hvem satte dagsorden?) Dato Side29

30 Tittel 7 Hvordan foregikk saksforberedelsen? Har pressgrupper vært involvert?) I hvilken grad har tiltak vært forankret politisk, administrativt, økonomisk og i planer? I hvilken grad har befolkninga og/eller aktuelle målgrupper vært involvert i valg av tiltak og utforming? I hvilken grad har privat sektor og den tredje sektor vært involvert i valg av tiltak og utforming? Kunnskapsgrunnlag: Beskrivelse og vurdering av kunnskapsgrunnlaget (med definisjon/drøfting av ulike typer kunnskap). Hva slags kunnskapsgrunnlag er lagt til grunn for valg av tiltak tidligere? Hvem har deltatt i innhenting av kunnskap? I hvilken grad har en evaluert tiltakene (både prosess og effekt)? I hvilken grad er erfaringene implementert i relevante nye tiltak? Hvordan har kunnskapsgrunnlaget blitt kommunisert og spredd internt i kommunen? Dette omfatter både mellom ulike etater og sektorer og mellom administrativt nivå og politisk nivå. I del B av forskningsprosjektet vil en beskrive og analysere de arbeidsmåtene som utvikles når kommunene har satt seg som mål å arbeide kunnskapsbasert og i samsvar med styringssirkelen i Folkehelseloven. Del B av forskningsprosjektet omfatter derfor beskrivelse og analyse av det arbeidet som kommunene gjennomfører i løpet av prosjektperioden, og da med samme fokus som beskrevet i del A organisering, kunnskapsgrunnlag og beslutningsprosesser. Hvordan løser kommunene denne oppgaven nå som de har satt seg som mål i større grad å arbeide kunnskapsbasert og involvere relevante aktører i alle ledd av prosessene? 2.2. Prosjektet i Steinkjer Prosjektet i Steinkjer går parallelt med prosjektene i de øvrige deltakerkommunene. I tillegg til et felles kunnskapsgrunnlag og organisering for hele prosjektet, har vi etablert egen prosjektorganisasjon og tatt utgangspunkt i de dokumentene som er særlig relevante for vår kommune. Steinkjer kommune har vi tatt utgangspunkt i følgende kilder Kommuneplanens samfunnsdel Søkekonferansen Folkehelseloven Rapport fra Trygghetsvandring i mai 2013 HUNT-undersøkelsene Arbeidsgruppens egne erfaringer Dato Side30

31 Tittel Prosjektorganisering Steinkjer: Oppdragsgiver/eier: Steinkjer kommune Styringsgruppe/ Rådmannen og avdelingslederne Prosjektansvarlig/ Helsesjef Ingeborg Laugsand I Oppdragsgiver/eier: Fylkeskommunen, fylkesmannen, KS Nord- Trøndelag Prosjektleder: Kultursjef Ellen Samuelsen Operativ prosess/prosjektgruppe: Ellen Samuelsen, leder Finn Rossing, Bygartner Anders Haraldsen, koordinator Inn- Trøndelagskommunene Jan Inge Tømmerås, Rektor Sissel Øye, barnehagestyrer Gunbjørg Westerfjell, psykiatrisk sykepleier Ekstern rådgivning/referanser: HIST/NTNU Kommuneplanens samfunnsdel En målsetting er at Steinkjer skal være et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere, og attraktiv for tilflytting og nyetablering. Bygdenes og småbyens fortrinn skal tas i bruk og utvikles slik at de bidrar til et meningsfylt og skapende liv, i et åpent og inkluderende miljø basert på likeverd, mangfold og toleranse. Fra ulike undersøkelse vet vi at 80 % av innbyggerne klarer seg godt med det ordinære (velferds)tilbudet i kommunen. Men det er noen utfordringer 20 % av Steinkjerbyggen i aldersgruppen år er uføretrygdet eller har arbeidsavklaringspenger (AAP) som hovedinntektskilde. Dette er til sammen 2492 personer. 40,5 % av disse er under 50 år. Ca. 60 % har muskel/skjelett eller psykiske lidelser som bakenforliggende årsak til sin reduserte arbeidsevne. 32 % av alle innleggelser i sykehus har samme årsak. Dato Side31

32 Tittel Steinkjerbygg er helt ledige. 84 % av disse er under 50 år Ca. 20 % dropper reelt ut av videregående skole Driftsutgiftene til barnevern har steget fra 11 til 36 millioner i løpet av en 10-års periode. Prosjektet Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap omtales slik i kommuneplanen: Enhver kommune har et sentrum, et kulturelt tyngdepunkt som skal være tilgjengelig for alle. I Steinkjer oppfattes hjertet i sentrum som Torget, omkranset av kirka og Samfunnshuset og med friområder like ved. Det er denne plassen som brukes ved alle store arrangement. Nå er det planer om å gjøre uteområdene mer attraktive som lavterskel møteplasser med et bredt spekter av aktivitetstilbud som et ledd i folkehelsesatsinga. Gjennom deltagelse i det regionale FoUprosjektet Fra kunnskap til handling, har Steinkjer kommune, som en av flere mulige tiltak, laget planer for å utvikle byens grønne lunger, spesielt Rismelen, Martenshagen og Holmen. Målet er å skape mer aktivitet og inkluderende møteplasser for absolutt alle, og spesielt de som faller utenfor arbeidsliv, skole og andre fritidsaktiviteter i kommunen. Dette er et av flere eksempler på at god stedsutvikling og folkehelsetiltak er to sider av samme sak Folkehelseloven Lov om folkehelsearbeid påpeker blant annet kommunes ansvar for å fremme folkehelse gjennom strukturelt og planmessig befolkningsretta arbeid, og gjennom gruppe- og individretta arbeid. I denne sammenhengen er Rismelprosjektet et befolkningsretta prosjekt, mens Lørdagsåpen barnehage er retta mot grupper og til dels individ Rapport fra Trygghetsvandring i mai 2013 I folkehelsesammenheng har kommunene ansvar for å legge til rette for tiltak som fremmer folkehelsa og mulighet til fysisk aktivitet er et slikt tiltak. For å stimulere innbyggerne og spesielt de eldre til å bevege seg mer, er det en forutsetning at veier og områder oppleves som trygge å ferdes i. Trygghetsvandring er en del av den forebyggende handlingsplanen til SLTgruppa i Steinkjer kommune. Gjennom kartlegging av Steinkjer sentrum er det avdekket områder som oppleves utrygge på grunn av manglende belysning, forfall, rot mv. Ved å rette opp de manglene som denne rapporten peker på, vil flere gangveier og områder gjøres attraktive som turstier HUNT-undersøkelsene HUNT- undersøkelsene har gitt oss et godt bilde på helsetilstanden til kommunens innbyggere. Mange tiltak må settes inn på individnivå, men når det gjelder befolkningsretta- og grupperetta arbeid for bedret folkehelse må det arbeides planmessig og strukturelt mot hele befolkningen.i HUNT3 ble deltakerne også stilt spørsmål om sine kulturvaner. Ved å sammenligne opplysninger om deltagelse i kulturelle aktiviteter med helseopplysninger så forskerne at alle som konsumerer kultur i en eller annen form opplever bedre helse, er mer tilfreds med livet sitt og har mindre forekomster av angst og depresjon, sammenlignet med folk som ikke er så opptatt av kultur. Fysisk aktivitet har fram til i dag vært måleenheten for god helse. HUNT3-studien viser at andre dagligdagse aktiviteter kan gi god helse, i et helhetlig perspektiv. Forsker Koenraad Dato Side32

33 Tittel 10 Cuypers ved Det medisinske fakultet, NTNU har analysert svarene (2011) og sier at : Dette kan bety at kulturaktiviteter bør tas med som en viktig ingrediens når vi jobber for å fremme bedre folkehelse, Det vil si at enten du er korpsmusikant, spiller i rockeband, er ivrig kulturfestivaldeltager eller rett og slett fotballsupporter, så er den kulturaktiviteten du bedriver, helsebringende. Å sitte på en tribune og følge med favorittlaget kan altså være sunt. Men det er musikerne, danserne, malerne og alle de andre som er utøvende i kulturlivet som scorer høyest når det gjelder god generell helse. De som ikke selv er utøvere, men aktive i konsertsalen, på tribunene eller på dugnad for det lokale koret, scorer høyest når det gjelder livstilfredshet, og de har mindre angst og depresjon. Dato Side33

34 Tittel Avgrensning av prosjektet Når målet med prosjektet er å få kunnskap i løpet av en treårsperiode om hvordan bedre kvaliteten på folkehelsearbeidet overfor grupper i samfunnet som opplever utenforskapet, måtte vi ta en avgrensning av prosjektet. Dette er gjort ved å gjennomføre en søkekonferanse,, vi har sett på svarene fra "Folkestemmen" og vi har trukket inn arbeidsgruppas egne kunnskaper og erfaringer 3.1 Søkekonferansen Gjennom en såkalt søkekonferanse ledet av vitenskapelig faggruppe og fylkeskommunen i samarbeid med prosjektgruppa i Steinkjer, inviterte vi tverrsektorielle aktører i hele kommunen, næringsliv og frivillige lag og organisasjoner til å bidra med egne erfaringer og kompetanse. Søkekonferanse er å la en gruppe mennesker søke etter felles ideer gjennom en konsentrert idédugnad og arbeidsperiode. Søkekonferansen er bred og medvirkningsbasert og brukes ofte innenfor utviklingsarbeid. I Steinkjer landet vi på følgende overordnede tema for prosjektet: Opplevd og reelt utenforskap hva er det med Steinkjer? Hvordan sikre samfunnsdeltagelse for de som ikke deltar? Hvordan inkludere barn og unge som faller utenfor? I løpet av søkekonferansen ble fire forslag til prosjekter utviklet. Alle prosjektene hadde et overordnet mål om økt fokus på helsefremmende strategier og med mål om økt inkludering. To av prosjektene hadde møteplasser i lokalmiljøet som tema. 3.2 Oppsummering av forslag fra søkekonferansen Basert på oppstillingen som følger i pkt , landet prosjektgruppa på å utvikle to av prosjektene: 1. Bearbeidet form av Grasrota med fokus på å oppgradere Rismelen til en aktivitetspark (folkehelsepark) og 1. Etablere Lørdagstreff for småbarnsforeldre på uteområdet til en av kommunens barnehager. Begge tiltakene kompletteres med å trekke inn gode vinklinger fra alle prosjektene. Dato Side34

35 Tittel Vurdering av de foreslåtte tiltakene Prosjekt Gjennomførbarhet Muligheter Samsvar folkehelsestrategi Muligheter for forskning Økonomi Praktisk Videre-utvikling av pågående satsinger Tidsramme Videreføring Befolkningsstrategi Risiko-strategi Prosesser Involvering m.v. Grasrota Møteplass for småbarnsforel dre Påbegyn nes vår Viktigste tiltak gjennomf ørt i løpet av 2016 Oppstart høst 2014 Fig. 2 Krever tiltak I økonomi planen, Søke tilskudd til drift I en oppstarts periode Må gjennomf øres I etapper Gjennom føres av foreldreg ruppen I samarbei d med ledere Styrking av levende sentrum - arealet er delvis opparbeidet men mindre brukt enn ønskelig Enklere tilgang til tur- og aktivitetsområde Alle foreslåtte tiltak er mulige. Nytt tilbud vil være lørdagsåpen barnehage og dette er etterspurt Modell for planlegging og gjennomfør ing av tiltak i grendesentr e De fleste foreslåtte tiltak kan videreføres av enhetsldere. Lørdagsåpe nbarnehage vil stille forventning er til avktiv deltakelse fra foreldre. Vil ha overførings effekt på andre barnehager og foreldregru pper God samsvar befolkningsretta arbeid samt gruppe- og individretta arbeid. Hele befolkningen er målgruppe, men spesiell tilrettelagt for personer som trenger lavtersketilbud for å benytte aktivitetsområder God: gruppe- og individretta arbeid. Vil myndiggjøre foreldre og etablere et kunnskapsnettverk mellom foreldre. Sikre politisk og administrativ støtte. Sjekk ut om tiltaket er ønsket av innbyggerne generel og personer med antatt svakere helse og svakere nettverk spesielt Sikre finansiering Samarbeide med foreldrene om praktiske løsninger slik at tiltaket kan bli selvgående (et fritidstilbu og ikke en del av ordinær barnehagevirks omhet. Mulighet for å følge hele prosessen Nytt tiltak som lørdagsåpen Barnehage lettere å følge enn endring I igsatte tiltak 3.4 Arbeidsgruppens egne erfaringer og faglige vurderinger Arbeidsgruppa består av medarbeidere med ulik fagkompetanse, og med lang erfaring fra arbeid i kommunen. Alle bringer sin fagkompetanse - teoretisk og praktisk inn i prosjektarbeidet, og alle har ansvar for ulike deler av den kommunale virksomheten som angår folkehelsearbeid. Dato Side35

36 Tittel Grønne miljø og betydning for psykisk og fysisk helse. Betydningen av omgivelsene for helse og livskvalitet understrekes i St.meld. nr. 58 ( ) om Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. Her påpekes det at utformingen av det fysiske miljø generelt vil ha betydning for utvikling av aktive og gode lokalsamfunn, som igjen virker forebyggende for utvikling av sosiale problemer og sykdom mv. Arbeidet med å sikre god miljøkvalitet og tilgang til miljøgoder i byer, tettsteder og lokalsamfunn er dermed en del av arbeidet for bl.a.: Sosial utjevning, ved å gi likeverdig mulighet for alle for god livskvalitet knyttet til god miljøkvalitet Forebygge helseproblemer og sosiale problem Bedrede oppvekstforhold for barn og unge Bedrede forhold for eldre og funksjonshemmede Det ser altså ut til at de mest sårbare gruppene med den dårligste økonomien, er de som drar størst nytte av en samfunnsplanlegging som legger til rette for at folk skal ha større tilgang til natur og grøntområder. Å redusere sosiale ulikheter i helse er et grunnprinsipp og hovedmål i alt folkehelsearbeid. Det er derfor nødvendig å finne effektive tiltak for å nå dette målet. Et fellesskap som øker folks muligheter til å oppleve naturen/ grøntområder, og som fremmer fysisk aktivitet, ser ut til å være et slikt tiltak. Sosiale møteplasser i grøntområder i nærmiljøet er et viktig bidrag i målet om å redusere utenforskap og øke inkluderingen, slik at denne effekten oppnås Samsvar med egne erfaringer Det er foretatt en stor utbedring og utbygging av gangstier knyttet til friområder i Steinkjer de siste 10 åra. Tilgjengeligheten til Steinkjerelva og deler av Figga er betydelig bedret. I disse områdene er det utplassert flere grupper med benker og bord. Det er organisert bålplasser, ryddet langs elvekanten for utsikt og hengt opp fuglekasser. I samarbeid med Fylkesmannens miljøvernavdeling er det laget og utplassert plakater som beskriver fuglelivet i elva og på fjorden. Stiene har fått en standard som gjør dem tilgjengelig for alle grupper. Stiene har også vintervedlikehold. Erfaringer så langt viser: -En betydelig økning i gang- og sykkeltrafikken til og fra arbeid og skole. Flere eldre trimmer og har spasertur langs elvene. -Innvandrere spesielt benytter benker, bord og bålplasser hyppig. Familier lager mat sammen ute. -Møtene mellom lokalbefolkningen og innvandrere er blitt flere. -Mødre med barn oppsøker disse områdene oftere. Ungene er skjermet fra bl.a. trafikk og kan slippes fri for leik. Dato Side36

37 Tittel 14 -Møtene mellom "ølgutta" og folk flest er blitt flere ettersom de benytter samme områder. Dette ser ut til å virke konfliktdempende. -Langt flere tar søndagsturen langs elva. -Flere tar bilder langs elvene og i parkene, legger ut disse på sosiale medier og ser ut til å vise stolthet for byen sin. -Skoler og barnehager benytter stiene til turer og undervisning. -Det kommunale andehuset har produsert et betydelig antall tamme stokkender. Foring og fotografering er blitt populært og har resultert i flere positive møter mellom folk. Eldre med barnebarn er spesielt godt representert i denne sammenheng. -God tilrettelegging har ført til at parker og stier benyttes mere til trening og trim. Også fra idrettslinja sin side. - Besøk i Trifolium er lagt inn som et fast innslag 1-2 ganger i uka for noen barnehager Kultur og helse Samfunnsmedisinsk forskning viser at storforbrukere av helsetjenester er småforbrukere av kulturtilbud (Peter F. Hjort 1994) og at ensomhet og isolasjon, fysisk, sosial og kulturell inaktivitet er en trussel mot helsa vår. Det er dokumentert betydelige helseforskjeller i befolkningen etter bosted, yrke og økonomisk evne. Det er dokumentert store forskjeller i befolkningen i forhold til kulturdeltakelse. Noen av disse forskjellene i deltakelse har sammenheng med forskjeller i sosioøkonomiske kår, manglende eller for dårlig tilrettelegging, for høye terskler, og at visse grupper stadig faller utenfor. Deltakelse i meiningsfylte kulturaktiviteter bidrar til å utvikle de positive kreftene hos enkeltmennesket, fokuserer på deltakelse og mestring, på medvirkning og kreativitet. Kulturell deltakelse styrker sosiale nettverk for den enkelte, bedrer livskvalitet og helse. Gjennom deltakelse i Prosjektene Kultur gir Helse og Folk 2 har Steinkjer kommune erfart at å ta i bruk et bredt spekter av kulturaktiviteter overfor funksjonshemmede institusjonsbeboere gir den enkelte en bedre og mer variert hverdag. Vi har også sett hvordan samarbeidet mellom kommunen og frivilligheten har bidratt til større grad av inkludering av enkeltpersoner inn i et sosialt og kulturelt fellesskap Deltakelse og ensomhet Ensomhet er et av de største problem for mennesker med psykiske plager og lidelser og rus. De har som regel lite nettverk og deltagelse i samfunnet. I den senere tid har tilbudet til denne gruppen i Steinkjer blitt redusert eller nedlagt. Mange av disse menneskene bor i sentrum og har behov for gode møteplasser. Disse bør være sentralt og lett tilgjengelig som Rismelen er. For mange av disse menneskene er mye folk og store åpne plasser vanskelig. Derfor er det viktig med mange små «avdelinger» i Rismelen. Det er også viktig at disse «avdelinger» er lett tilgjengelige og oversiktlige. Dato Side37

38 Tittel 15 Barnehagestyrererapportererstadigom samtalermed foreldre somføler segensommeher på Steinkjer.Det kanværeensligemødre,nyinnflyttedesmåbarnsforeldre,minoritetsspråkligeeller studenter.et fellestrekk er at de har lite nettverk og er ikkei kontaktmed andrevoksnefra de forlater barnehagenpå fredagettermiddagtil de kommertilbakemandagmorgen.dette fører i de verstetilfellene til depresjonog mistrivsel,og påvirkeri stor gradbarna Folkestemmen I forbindelsemed kommuneplanenhar kommunengjennomen Questbackgitt "folket" en anledningtil å si sinmeningom Steinkjersamfunnet.Sværtmyegodinformasjonkan oppsummeresi følgendetabeller/oversikter. Steinkjerer, for de aller fleste,et godt samfunnå vokseopp/bo i. Samtidigsomen serat +- 20% oppleverdet som en utfordring å oppleveseginkludert i Steinkjersamfunnet. Vi spurteogsåom de ville anbefalesinevennerå flytte til Steinkjer.75%ville det, mens25 % enten ikkeville det eller var i tvil. Desomikkeanbefaltevennerå flytte til Steinkjeroppga 3 tydeligegrunner. 1. Det er vanskeligå få relevantarbeidfor segselveller ektefelle 2. Det er få møteplasser 3. Folker intoleranteog lite inkluderende Dato Side38

39 Tittel 16 Questback'nhaddeogsået åpentkommentarfelt.herkom innbyggernesengasjementydelig fram med over 350kommentarer.Dissevisergenerelt: Et engasjementfor bysentrumet.torget,rismelenog Kongensgata Et engasjementfor å "ta helekommuneni bruk" Et engasjementfor "inkluderendemøteplasser" Et engasjementfor kvalitetenpå kommunenstjenesteleveranse Et engasjementfor arbeidsplassertil innbyggerne Et engasjementfor å benytte de folkehelsemulighetenesomliggeri Steinkjersflotte nærhettil naturen. Til sammenviserdette at prosjektetvi er i startfasenav er godt begrunnetog argumentertfor i "Folkemeningen" Konklusjon Møteplasseri lokalmiljøene,eksempelvisknyttet til grøntområder,kanværeviktigefor å styrke og utvikle de sosialenettverk.i dager plan- og bygningslovenet av de viktigstevirkemidlerfor å styreutviklingenpå en slikmåte at det skapeskvalitativt godeog helsebringendeomgivelserog landskaper.kommunensplanleggingetter plan- og bygningslovengir rammenefor utviklingen av lokalsamfunnetog for hvordandet fysiskemiljøet blir forvaltet, fornyet og formet. I Steinkjerkommuneer det mangegrøntområderav godkvalitet, bådeparkmessigog turområder. Allikevelservi at parkeneer relativt lite brukt, og at turområdeneikkebrukesav alle de somkunnehatt behovfor mer fysiskaktivitet ogkulturelt fellesskap. Dato Side39

40 Tittel 17 I tråd med kunnskapsinnhentingen vil arbeidsgruppen derfor satse på to hovedprosjekt: 1. Utvikle Rismelen og nærliggende områder til en aktivitets- og opplevelsespark. Målgruppe er alle innbyggere i kommunen som bruker sentrum, og spesielt innbyggere som har behov for lavterskeltilbud som inviterer til et mangfold aktiviteter og fellesskap. Denne satsingen kan også tenkes å knyttes opp mot andre prosjekter i kommunen, som f.eks. sykkelbynettverket, trygghetsvandringer, urbansport, ulike prosjekter knyttet til fysisk aktivitet osv. (Jf. bl.a. handlingsplan for folkehelse 2013 og folkehelsestrategi ). Man kan også tenke seg en sammenhengende akse fra Trifolium ved Amfi, og helt ut til Campus på Guldbergaunet i en slik helhetstenkning for utvikling av byen. Dette vil også kunne tenkes å redusere biltrafikken, ved at man bedre legger til rette for gående og syklende, noe som er gunstig både for aktivitetsnivået i befolkningen og i forhold til støy og forurensning. 2. Møteplass for småbarnsforeldre i sentrum. Utgangspunktet her er et forprosjekt som Sannan barnehage startet våren De annonserte treff på barnehagens uteområde for barnehagens foreldre annenhver lørdag. Erfaringene fra foreldregruppen viser at det er behov for en slik møteplass hver helg. Målgruppen her er særlig enslige forsørgere, foreldre med delt forsørgeransvar og familier med lite sosialt nettverk lokalt. Målet er å skape en møteplass for fellesskap, gode fritidsaktiviteter og for felles erfaringsutveksling 4. Modell for gjennomføring av prosjektet Dato Side40

41 Tittel Kunnskap: Som vist I kapittel 2 har kommunens medarbeidere samla erfaringer og kunnskap som viser at vi kan oppnå helsegevinst ved å velge å utvikle gode, lett tilgjengelige møteplasser i sentrum. Disse møteplassene må være attraktive både for allmennheten (se som ikke opplever å ha særlige utfordringer i hverdagen) og personer som sliter med ensomhet eller dårlig helse. Det vi i løpet av prosjektet må hente inn mer kunnskap om er hvordan møteplassene skal utformes og drives for at de skal gi en positiv helseeffekt og faktisk brukes av innbyggerne. For å få inn denne kunnskapen vil arbeidsgruppa gjennomføre en arkitektkonkurranse hvor vi legger inn dette som et kriterium. I tillegg vil vi gjennomføre workshops med utvalgte deltakere, for eksempel brukere av Varmestua og Jarlegården, Aktivitetssenteret, HUZE, Barnas hus. I tillegg vil vi foreta stikkprøveundersøkelser med folk som passerer parken til og fra jobb og skole. 4.2 Handling for prosjekt Folkehelse i Sentrum For å gjennomføre prosjektene på best mulig måte vil arbeidsgruppa dele opp de store prosjektene i en serie mindre tiltak. Dette gjelder begge satsingsområdene, men spesielt Rismelen. En større opprustning av dette parkområdet vil kreve investeringer som må innarbeides i økonomiplanen. Vårhalvåret 2014 vil arbeidsgruppa foreslå at det gjennomføres en serie workshops hvor et utvalg av aktuelle målgrupper kan komme med innspill til innhold i Rismelen aktivitetspark. Disse innspillene danner grunnlag for en juryert arkitektkonkurranse (jury oppnevnes av styringsgruppa). Vinnerforslagene stilles ut slik at publikum kan komme med sine kommentarer. Høsten 2014 vil arbeidsgruppa legge fram forslag til rekkefølge på gjennomføring av de foreslåtte tiltakene, og det er en målsetting at de første tiltakene kan påbegynnes høsten 2014, og at gjennomføring av hele parkutviklinga skjer over to til tre år og kostnadene legges inn i økonomiplanen. Det er satt av midler til arkitektkonkurranse på utviklingsavdelingens budsjett for Møteplass barnehage prøves ut i Sannan barnehage. Basert på ønsker fra foreldrene, har barnehagen gjennomført et forprosjekt med å stille utearealene og lekeutstyr i barnehagen til disposisjon for foreldregruppen. Dette tilbudet skal fortsette ut 2014, og barnehagen arbeider med å lage avtaler med frivilligheten og foreldrene slik at tilbudet kan drives på frivillig basis. Det arbeides også for å få midler til ekstra utstyr/fasiliteter så som bord og benker og en overbygd paviljong eller lignende Ny kunnskap Føres inn i prosjektet i løpet av prosjektperioden. evalueringspunkt/milepæler/styringssirkel Dato Side41

42 Tittel 19 I dette prosjektet ønsker vi først og fremst å prøve ut om vi oppnår de målene som er beskrevet gjennom å legge til rette for aktivitetspark i Rismelen og Lørdagsåpne barnehager. Vi vil derfor bruke de samme gruppene som var med på workshops som referansegrupper under veis i prosjektet Når vinner av arkitektkonkurransen kåres Når arbeidsgruppa skal utarbeide prioriteringsliste over det arbeidet som skal gjøres Når gjennomføringen av tiltaket er påbegynt om det er forhold som skal korrigeres Når gjennomføring av tiltaket er avsluttet. 4.4 Ny handling Nye handlinger vil utkrystalliseres i løpet av prosjektperioden og danne grunnlag for sluttrapportens anbefalinger. Dersom tiltakene har forventet effekt, kan det bli flere lørdagsåpne barnehager og flere aktivitetsparker i grendesentrene eller arbeidsgruppa kan komme til den konklusjon at det er andre tiltak som vil ha større innvirkning på folkehelsa. I tillegg vil vi høste erfaringer med å samarbeide i tverrfaglige grupper hvor folk har ulikt ståsted. 5. Økonomi Steinkjer kommune mottar kr hvert prosjektår for å dekke sine kostnader med deltakelse I prosjektet. Dette skal dekke løpende driftsutgifter inkludert arbeidstimer for deltakere i prosjektgruppa. Det er satt av til utvikling av Rismelen og Rådhusparken på investeringsbudsjettet. Noe av dette kan brukes til å dekke utgifter ved en arkitektkonkurranse under forutsetning av at det gjennomføres tiltak i parken. Møteplass barnehage finansieres av tilskudd fra Fylkesmannen (kr ) våren Det arbeides med finansiering for videre drift og investeringer.. Dato Side42

43 6. Milepælsplan 6.1 Framdriftsplan for Rismelen År> Måneder> Det gjennomføres en serie med workshops blant et utvalg aktuelle brukere i aktivtetsparken i (referansegrupper) Utarbeidelse av grunnlag landskapsarkitektkonkurranse Landskapsarkitektkonkurranse Oppnevnelse av jury for arkitektkonkurransen Vurdering av innkomne forslag Presentasjon av forslagene for publikum Prosjektgruppa foreslår en prioriteringsliste for gjennomføring av foreslåtte tiltak/installasjoner i Rismelen overfor styringsgruppa. De første tiltakene iverksettes Kostnadskrevende tiltak innarbeides i økonomiplanen Ny runde med referansegruppene, eventuell justering av prioriteringsrekkefølge som følge av vedtatt økonomiplan Gjennomføring av tiltak. Månedlig observasjon av bruken av Rismelen for å fange opp eventuelle endringer Evalueringsmøter med referanse-gruppene. Forslag til videre framdrift. Sluttrapportering med anbefalinger Side43

44 Tittel Framdriftsplan for Møteplass Barnehage Evaluere forprosjekt fra høst 2013 Utarbeide forslag til videreføring Legge forslaget fram for foreldregrupppen og frivillige lag og organisasjoner Innkjøp oppbevaringsutstyr til lieker Oppstart møteplass barnehage annenhver lørdag Søke om investeringsmidler til paviliong, takoverbygg, sittegrupper Evaluering av bruken av møteplassen, foreslå eventuelle endringer År> Måneder> Fortsette møteplass barnehage Bygge takoverbygg, sitteplasser mv. Evaluering og anbefaling om eventuell videre drift Eventuell fortsettelse som permanent tilbud 6.3. Møteplan for arbeidsgruppe og styringsgruppe (justeres under veis i prosjektet) År> Måneder> Arbeidsgruppemøte med arkitekt. 08 Arbeidsgruppemøte: Planlegging idemyldring og arkitektkonkurranse for Rismelen. Fordeling av arbeidsoppgaver Styringsgruppemøte x x x x Prosjektplan ferdig 10 Hovedprosjektmøte 23 Landskapskonkurranse utlyses 16 Dato Side44

45 7. VEDLEGG Fra søkekonferansen Prosjekt Møteplasser for barnefamilier: Skape og videreutvikle arenaer for barn og foreldre/foresatte: Dagens arenaer som Sannan barnehage med prosjektet "Åpen lørdag", kan være mal også for andre barnehager. Biblioteket som møteplass er åpenbar og lovfesta. Campus som arena for fysisk aktivitet har lyktes med prosjekt for innvandrerkvinner. Åpen barnehage, Familiens hus. Disse tas i bruk og samarbeidet arenaene imellom utvikles. Forslag om å sette i gang foreldrekurs. ICDP er et kurs for risikogrupper. Arenaene brukes som kurssted, f.eks. biblioteket. Da kan deltakerne få bli kjent med tilbudene som ligger her. Prosjekt Bro bro brille Side45

46 Tittel 1 Prosjekt Møteplasser og arenaer i nærmiljøet Målgruppe: Innbyggerne i Steinkjer kommune "Struktur gir mulighet til frihet." Mål: Inkludere alle - Samfunnshuset, grendehus og områdene rundt skal være inkluderende møteplasser. Fokus på inkludering og mangfold. Kartlegge hvordan det er i dag hvem bruker, hvem bruker ikke? Hva må ligge i bunnen? Hva vil vi tilføre gjennom prosjektet? Hvordan lage målbare mål? Samarbeidspartnere: Samfunnshuset virksomheter og brukere av områdene rundt Rismelen Ringvirkninger Tema: Kompetanseheving og helsefremmende arbeid "En finger alene kan ikke engang løfte en stein, flere hender sammen kan utrette GODT folkehelsearbeid" Ideen: Prosjektet ringvirkninger tar utgangspunkt i et ønske om å heve kompetansen for den generelle befolkningen i Steinkjer kommune angående tilbud knyttet til helsefremmende arbeid. Prosess: Få oversikt over og samle alle tilbud/ arena som jobber med helsefremmende arbeid. Tilbudene skal på sikt fremstilles på en hjemmeside som holdes oppdatert til enhver tid. I tillegg skal andre media tas i bruk; brosjyrer, facebook etc. Mål: Kompetanseflyt. Hvem som helst skal kunne bruke nettsiden og lett bli klar over de tilbud som finnes i Steinkjer kommune. Nettsiden skal ikke bare vise de kommunale tilbudene som finnes, men også være en oversikt over frivillige lag og organisasjoner som jobber med helsefremmende arbeid. Målgruppe: Befolkningen i Steinkjer kommune. Organisering: Prosjektet organiseres gjennom de avdelingene vi har i dag. Det er i tillegg en mulighet å knytte på hovedutvalgene. Suksesskriterier og barrierer: - Deling av kunnskap, på tvers av fagfelt - Deling av kunnskap, på tvers av organisasjon - Økonomisk støtte - Nettsiden må til en hver tid være oppdatert med korrekt kontaktinformasjon Dato Side46

47 Tittel 2 - Brukervennlignettside lett å finne fram - Design/utseendemå samsvaremed hvasomønskeså formidle - "Medlemmer"av nettsiden/prosjektetbør brukeprosjektetaktivt hverdag Vedlegg2 Det svenskefolkehelseinstituttetforsker på menneskeneslivsmiljø,og snakkerom "livsmiljönsbetydelseför hälsan".med helsefremmendelivsmiljømenesdet fysiskeog psykososialemiljøet der manarbeider,bor og tillbringer sinfritid. Dissekanfungeresom støttendemiljø,og omfatter "såväldenomgivandenaturenochden byggdamiljön somde socialaoch funktionellafaktorer sompåverkarlivskvalitetoch levnadsomständigheter". Mye forskninger med og understøtterat "folk mår sommanplanerarochbygger".sefigur 1 under. Fig1. Effectof exposureto natural environmenton healthinequalities:an observationalpopulationstudy (MitchellRog PophamF,Lancet,Vol3728, 2008) Analysenvisteat det bådevar sterksammenhengmellominntekt og dødelighet,og mellom nærhettil grøntområderog dødelighet.lavinntekt og dårligtilgangtil grøntområdergaen Dato Side47

48 Tittel 3 høy total dødelighet og økt dødelighet av hjerte- og karsykdommer. Effekten av avstanden til grøntområder forble uendret selv om man kontrollerte for inntekt. Det mest interessante resultatet var imidlertid at helseforskjellene mellom ulike sosiale grupper var betydelig mindre i områder med god tilgang til grøntområder. Ulikheter i dødelighet ble redusert med 26 prosent fra generelle årsaker, og med 30 prosent av hjerteog karsykdommer. Vedlegg 3, slik kan det bli: Dato Side48

49 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /3 Arkivsaksnr: 2013/4429 Klassering: F47 Saksbehandler: Ingeborg Laugsand ORIENTERING OM STATUS I PROSJEKT " OPPVEKST I STEINKJER KOMMUNE " Trykte vedlegg: Modell og skisser for "Hverdagsbarnevern". Rådmannens forslag til vedtak: Sak om prosjekt Oppvekst i Steinkjer kommune tas til orientering. Torunn Austheim rådmann Side49

50 Saksopplysninger: Referat fra møte nr. 3 i styringsgruppen for prosjektet "Oppvekst i Steinkjer kommune" Tid og sted: 16. januar 2014 kl. 13:00-15:00 på Steinkjer Rådhus, møterom Hilmar Aleksandersen. Til stede: Håkon Sivertsen, TFoU (prosjektleder); Roald Lysø, TFoU; Morten Bjerkan, NT Idrettskrets; Monica Rakvåg, Arbeidstakerorganisasjonene (Unio); Benthe Asp, HHO; Leif Røkke, HOK; Elisabeth Jonassen, avdeling for oppvekst; Ingeborg Laugsand, avdeling for helse (leder styringsgruppe) Grete Waaseth, plan og utredning (referent) Forfall: Frøydis Landsem Myhr fra LO mottok dessverre ikke møteinnkalling. Hun får tilsendt referat og vil bli innkalt til senere møter i styringsgruppen. Ingeborg åpnet møtet og gav ordet til prosjektleder, som informerte om prosjektaktiviteten siden siste møte og tok opp følgende spørsmål til diskusjon: - Avgrensning og problemer som må løses - Modeller for diskusjon og presisering - Aktørmatrise Presentasjoner og dokumenter er tilgjengelig i webhotellet. Følgende momenter var mest sentrale i diskusjonen i styringsgruppen: Avgrensning og problemer som må løses Familieperspektivet er viktig for å løse utfordringene Den profesjonelle og ikke profesjonelle delen av barnevernet - bevissthet og deltagelse i hverdagsbarnevernet for de som ikke er en del av det profesjonelle apparatet Systemer for deltagelse og samhandling mellom aktører og aktuelle arenaer Grenseoppgang mellom stigmatisering (gapestokk) og personvern. Tabuer bør brytes Innsatsen bør ikke knyttes kun til organiserte aktiviteter, fordi de yngste barna er uorganisert i stor grad, og bør ikke ha for mye organisert aktivitet - trenger ro Småskoletrinnene bør defineres inn i målgruppen, for der er det et potensial for å få gode resultater av innsats. Kanskje bør innsatsen gjelde hele barneskoleløpet (1.-7. trinn) Frivilligheten omfatter ikke bare barnets aktivitet, men også nettverket omkring foreldre/foresatte, øvrig familie og nærmiljø Begrepet "utsatte barn" må defineres, og definisjonen er kanskje ikke den samme i hverdagsbarnevernet som den barnevernstjenesten bruker (eks. overvektige barn fra ellers velfungerende hjem) Hvordan hverdagsbarnevernet skal supplere/erstatte den innsatsen og de tiltakene som allerede blir gitt av aktørene pr. i dag. Det gjøres mye bra overfor målgruppen. Framover er det behov for samordning, større tyngde i innsatsen, og mer spissing på målgruppen Strukturer for evaluering og videreutvikling av metodeverket bør etableres Side50

51 Måling av suksess bør ikke være færre bekymringsmeldinger eller saker. Målet må være færre vedtak om tiltak og lavere alvorlighetsgrad på tiltakene, samt mer velfungerende familier. Endringen bør være varig, hvilket vil si at innsatsen bør være langsiktig Det er oppstått en kunnskapsbrist om basisferdigheter i omsorg for barn og utvikle barnets sosiale ferdigheter og aktivitet (teknologi tar oppmerksomhet hos både foreldre og barn, generell inaktivitet, bortfall av erfaringsoverføring mellom generasjonene i overgangen fra storfamilier til kjernefamilier). Foreldreskole er et aktuelt tiltak, det må defineres når og hvem det skal være for, hvem som skal gi tilbudet, innhold og form. To modeller for diskusjon og presisering Det trengs mot til å ta opp vanskelige spørsmål og ikke la ting skure (eks. barn som ikke møter på fritidsaktivitet) Enkle løsninger, i det små, kan være like effektfullt som omfattende tiltak (eks. det å være en kritisk venn, se og anerkjenne den enkelte uansett arena) Stadig flere faller utenfor samfunnet på grunn av økt spesialisering og større krav. Konsepter, språk og kommunikasjon bør være enkelt, ubyråkratisk og ufarliggjørende Kommunens avtaler med idrettsrådet, frivilligsentraler og ev. andre organisasjoner må gjennomgås med tanke på mulighet til å få inn ønsket kompetanse og aktivitet. Støtteordninger kan muligens innrettes slik at organisasjoner som har tilbudt kurs/temamøter til sine aktivitetsledere er søknadsberettiget til ekstra midler Innholdet i Hverdagsbarnevernet, og budskap som formidles, bør være positivt ladet, skape stolthet og giv for Steinkjersamfunnet Fremdrift Prosjektledelsen jobber videre med tiltaksmatrisen, viderefører aktiviteten i prosjektgruppen og konkretiserer sentrale organisasjonsendringer og organisasjonsutvikling. Styringsgruppen ønsker et kapittel i rapporten om organisasjonsendring, som beskriver situasjonen ved oppstart, endringer underveis i prosjektperioden (som resultat av prosessen) og anbefalinger for strategiske grep i nær framtid. Satsingen som prosjektet representerer skal forankres hos kommunens administrative og folkevalgte ledelse, for å sikre at det gis nødvendig handlingsrom til å implementere tiltak som foreslås. Opprinnelig er prosjektavslutning planlagt til 15. mars. Begreper, endringsprosesser og tiltaksforslag bør modnes og forankres hos alle involverte aktører, før det konkluderes i forprosjektet. Prosjektledelsen anbefaler derfor at forprosjektet forlenges ut april måned. Det har ingen betydning for økonomien i forprosjektet. Styringsgruppen setter 30. april som ny sluttdato for prosjektet, med begrunnelse i at forlengelse av prosjektperioden øker nytten av prosjektet, uten at det medfører vesentlig ulempe for de involverte aktørene eller økte kostnader. Side51

52 Hverdagsbarnevernet Oppvekstprosjektet møte 3 8.Januar 2014 Side52

53 Agenda Referat Gruppens refleksjoner siden sist Skissere tiltak Side53

54 Hverdagsbarnevernet i Steinkjer hva/hvem er det? Vi har tidligere listet opp aktører i hverdagsbarnevernet. Hva skal til for å kalle seg en aktør i hverdagsbarnevernet? Det bestemmer vi! Noen kjennetegn: Interesse av å skape gode oppvekstmiljø i Steinkjer Organisatoriske krav eller mål om å drive forebygging Direkte eller indirekte kontakt med barn og unge Innehar kompetanse om barn og unge Ønske om å lære mer Side54

55 Hverdagsbarnevernets aktører,interessenterogkompetanser HVERDAGS- BARNEVERN Mellomromsarbeider Handlings- og samhandlingskompetanse Relasjonskompetanse Læringskompetanse Fagkompetanse Kunnskapom Ferdigheter Holdninger Tillit Anerkjennelse Kjerne Mål Oppgaver Ansvar Roller Handlingsrom Beslutningskompetanse Grensesnitt Fellesskap Interesser Engasjement Samfunnsansvar Offentlige aktører: Folkevalgte Barnevern Politi Skole Barnehage Helsesøster PPT FamiliensHus NAV Frivillige: Idrett Kretser/grender Organisasjoner Foreninger Annenfrivillighet FoU Næringsliv: Bedrifter Organisasjoner Foreninger Side55

56 Hvordan skal hverdagsbarnevernet fungere? Samling 1 Samling 4 Hverdagsbarnevernet Samling 2 Samling 3 Side56

57 Offentlige aktører Aktør Mål Oppgave Kompetanser Handlingsrom Motstand/ terskel Barnevernet Eksisterende praksisfellesskap NAV Barneskoler Ungdomsskoler Videregående skoler Barnehager Politi Helsesøster Politikere Flyktningetjenesten Side57

58 Frivillige aktører Aktør Mål Kompetanse Oppgave Handlingsrom Motstand/terskel Idrettslag Kulturaktører Politiske organisasjoner Målrettede ideelle organisasjoner Bygdesentral Velforeninger Side58

59 Næringsliv og FoU Aktør Mål Kompetanse Oppgave Handlingsrom Motstand/terskel Næringslivsaktører -kjøpesenter ol Andre aktører som har direkte kontakt med barn/unge Høgskole/universitet Side59

60 Forutsetninger/ressurser Mellomromsarbeider Sekretær Sted Tid Legitimitet Servering Sosial arena Side60

61 Enmodellfordiskusjonogpresisering Kreative/ideativeprosesser Utfordrings-håndtering KONTEKSTUELLE BETINGELSER I KOMMUNENE Presiseringavvariasjoni likhetog forskjellighet Forankring/organisering Mobilisering/medvirkning Samhandlingogsamarbeid Planlegging Finansiering Realisering Konseptog tilbud Partnerskap Evalueringaveffekt ogkonsekvenser Påkortsikt Pålangsikt KLOKPRAKSIS OGKLOKEGREP KOMPETANSE, KUNNSKAP, FERDIGHETOGERFARING «GOD EKSEMPLER» Overførbarhetsproblemet? (Omåhenteklokskapfraenkontekst ognyttedeni enannen) Variasjoni interneogtilfeldige betingelser Universellesuksess-kriterier og/eller spesiellelokaleutviklingsbetingelser. Side61

62 «mandat» til hverdagsbarnevernet Aktørene skal få bedre oversikt over hverandre Det kan foregå en kompetanseutvikling Nettverksbygging Løsningsfokusering Side62

63 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /4 Arkivsaksnr: 2012/5472 Klassering: 031/G00/F00 Saksbehandler: Ingeborg Laugsand ORIENTERING OM STATUS I PROSJEKTET " INN-TRØNDELAG HELSEHUS " Trykte vedlegg: Organisasjonskart for videre utredning av Inn-Trøndelag Helsehus. Rådmannens forslag til vedtak: Sak om status i prosjekt "Inn-Trøndelag Helsehus" tas til orientering. Torunn Austheim rådmann Side63

64 Saksopplysninger: Referat fra møte om helsehus-prosjektet 17. januar 2014 kl Tilstede: Ingeborg, Svein Åge, Grete, Trond, Liv Inger (ref.) Hvordan videreføre utredningen av Inn-Trøndelag helsehus? Ingeborg gjennomgikk kommunestyrevedtaket punkt for punkt. Viktige punkter: Helsehuset og beredskapshuset søkes etablert. Forutsetter positive vedtak om medfinansiering. Forutsetter bindende leieavtaler og utleieavtaler. Utredningsarbeidet videreføres av prosjektgruppa og tilhørende organer med rapportering til politisk nivå. Arbeidsgruppa foretar detaljert planlegging inkludert økonomiske beregninger og arkitektforslag. Enighet om at ekstern prosjektledelse er nødvendig til dette prosjektet. Liv Inger kontakter Birger om det er slik at Norconsult ved Atle Romstad kan engasjeres ved bruk av rammeavtale, eller om oppdraget må ut på anbud. Planlegger faste møter i styringsgruppa hver mandag kl for å sikre framdrift i prosjektet. Deltakere i gruppa er: Ingeborg (leder), Svein Åge, Trond, Grete og Liv Inger. I tillegg vil en representant fra hver av samarbeidskommunene inviteres inn i denne gruppa. Rådmenn i samarbeidskommunene blir utfordret til å finne person til styringsgruppa. Det ble satt opp arbeidsgrupper med fokus på økonomi, ombruk av lokaler, lokalisering og beredskap og tjenesteinnhold. Ingeborg kontakter Gunvor angående person til arbeidsgruppa "Ombruk av lokaler". Samarbeidspartnere for øvrig ble oppdatert. (Se utsendt organisasjonskart fra Grete.) Det vil være naturlig at kommuneadvokaten har en rolle ved inngåelse av forpliktende leieavtaler. Dersom Norconsult tar oppdraget, vil det være naturlig å spørre dem om å forberede forhandlinger knyttet til avtaleinngåelse. Enighet om å beholde den samme referansegruppa som tidligere. Grete kontakter SINTEF og avklarer hvilken rolle SINTEF kan ha i videreføringen av helsehusprosjektet. Liv Inger kaller inn til neste møte, - mandag 27. januar kl Neste møte i denne gruppa er 18. september kl. 8-9 på møterom Olve i 3. etasje. Side64

65 Side65