Steinkjer tar samfunnsansvar

Transkript

1 Steinkjer tar samfunnsansvar Kommunedelplan helse og omsorg Planprogram Høringsutgave Vedtatt av formannskapet

2 Formål: Formålet med planarbeidet er å utarbeide kommunedelplan for helse- og omsorgsområdet i Steinkjer kommune. Planen skal avløse gjeldende kommunedelplan for bistand og omsorgstjenester (vedtatt av kommunestyret ),kommunedelplan habilitering og rehabilitering (vedtatt av kommunestyret ) og deler av kommunedelplan for samfunnsmedisin og folkehelse (vedtatt av kommunestyret ). Utfordringer i planperioden Strategi Steinkjer kommunes langsiktige strategier innen velferdsområdet er jfr kommuneplanens samfunnsdel følgende: Redusere behovet for velferdstiltak Løse velferdsutfordringene smartere/mer kostnadseffektivt Dette er konkretisert gjennom tiltak: Redusere behovet: Tiltak som i hovedsak rettes mot å redusere behovet for velferdstjenester vil være: A) En tung satsing på forebyggende virksomhet a. Fokus på å bygge opp innbyggerens kapasitet til selv å løse utfordringene (Empowerment) b. Et sterkt fokus på tidlig innsats c. Prioritere barn/unge d. Fokus på friskhetsfaktorer framfor sykdomsfaktorer B) Målrettet innsats mot utsatte grupper stigmatisere positivt a. Levekårsundersøkelse på skolekretsnivå b. Utjevne sosiale forskjeller c. Fokus på fullført videregående skole og arbeidsdeltagelse d. Tilrettelegge for møteplasser og deltagelse for utsatte grupper forsøksvis gjennom investerings/driftsmidler til utvikling av Rismelen og nærliggende sentrumsområder C) Tiltak på familienivå a. Styrke familiens hus b. Gjennom det interkommunale prosjektet "Bærekraftig velferdsutvikling" utvikle familieplaner (FP) som et alternativ til individuelle planer (IP) D) En tydelig satsing på forebyggende virksomhet gjennom øking av budsjettrammer eller øremerking av midler, over tid, til tiltak som reduserer behovet for ekstraordinære velferdstiltak. E) Bygge hjelpeapparatets kompetanse i sterkere grad mot "hjelp til selvhjelp" 2

3 Kostnadseffektive løsninger Tiltak som primært er rettet mot kostnadseffektivitet og smartness vil være: F ) Samhandlingsmodeller a. Partnerskapsmodeller i forskjellige varianter hvor en søker løsninger på et "lavere" kostnads/omsorgsnivå b.videreutvikle Inn-Trøndelagssamarbeid på områder med store krav til kompetanse/kapasitet c. Samle beslektede funksjoner i for eksempel et helsehus d. Forpliktende avtaler med frivilligheten e. Forpliktende avtaler med sosial entreprenører G) Velferdsteknologi a. Fokus på "lengre tid hjemme med bedre kvalitet" H) Konkrete forsøk/prosjekter hvor en samhandler på tvers av profesjon og avdelingsgrenser I) Styrke attføring/vekstbedriftene som kommunens redskap for innføring/tilbakeføring til arbeidslivet a. Forpliktende samhandling med næringslivet Hovedutfordringer innen velferdsområdet generelt Kommuneplanen lister opp tre hovedutfordringer innen velferdsområdet: Et økende GAP mellom de som handterer kunnskapssamfunnet og dermed kommer seg "innafor" og de som faller "utenfor". Samfunnskostnadene ved å oppfylle ervervede individuelle rettigheter truer den økonomiske bærekraften i "Den norske velferdsmodellen". Spesielt tydeliggjort i perspektivmeldingen 04/2013 sitt hovedbudskap "For å finansiere de økte utgiftene knyttet til aldringen må vi enten øke inntektene i offentlig sektor eller finne fram til innsparinger som ikke undergraver de viktigste velferdsordningene." I pressede kommunale budsjett er det en utfordring å få avsatt midler til en lengre satsing på ikke lovpålagte oppgaver. Hovedutfordringer innen helse og omsorgsområdet generelt: Demografi I gjeldende planstrategi for Steinkjer er ulike scenario for befolkningsutviklingen vist. Felles for alle (høy, lav og middels vekst) er økning i den eldste befolkningen i Steinkjer (over 80 år) i perioden fram til Økning i den eldste del av befolkningen tilsier økt behov for helseog omsorgstjenester. 3

4 Rus/psykiatri Folkehelseprofilen 2015 viser at andelen med psykiske symptomer og lidelser i alderen år er høyere enn landsgjennomsnittet. Dette er bekymringsfullt. Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole er et omfattende problem i hele landet. Steinkjer ligger på 24 % frafall, dette tilsvarer gjennomsnittet på lands- og fylkesnivå. Frafall er her definert som sluttet eller ikke fullført 5 år etter påbegynt videregående skole. Utenforskap 11 % av 10.klassingene i Steinkjer oppgir i Folkehelseprofilen 2015 at de mobbes på skolen. På landsbasis er tallet 8,1 %. Mobbing i skolealder kan medføre seinere helseproblemer av ulik art. Utfordringer innen omsorgsområdet spesielt: Meld.St. 29 ( ) Morgendagens omsorg lister opp de 5 største omsorgsutfordringene i framtida: Nye brukergrupper- sterk vekst i yngre brukere med nedsatt funksjonsevne og et større spekter av helsemessige og sosiale problemer Aldring- behovsvekst som følge av et økende antall eldre Knapphet på omsorgsytere- ingen vesentlig økning i tilgang på arbeidskraft og potensielle frivillige omsorgsytere Medisinsk oppfølging- behov for bedre medisinsk og tverrfaglig oppfølging av hjemmetjenestemottakere og beboere i sykehjem og omsorgsboliger Aktiv omsorg- de fleste undersøkelser peker på: dagligliv, måltid, aktivitet, sosiale og kulturelle forhold som de største svakhetene med dagens omsorgstilbud Utfordringer innen primærhelsetjenesten Varslet stortingsmelding med tema primærhelsetjenesten (fremmes våren 2015) vil legge sterke føringen for utviklingen av de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Parallelt varsles økte/flere oppgaver og ansvar overført til kommunene i forbindelse med kommunereformen. 4

5 Temaer i planen Basert på det utfordringsbilde og de hovedutfordringer som kommuneplanen trekker opp, vil kommunedelplanen fokusere på følgende hovedtema: 1. Satsing på forebyggende virksomhet Hvordan kan vi bygge opp alle innbyggernes kapasitet til selv å løse de utfordringene de måtte ha? Dette gjelder innbyggere i alle aldre og livsfaser. Hvordan kan vi oppnå tidligere innsats? Kan forebyggende hjemmebesøk være aktuelt som metode til hele befolkningen/flere aldersgrupper enn nyfødte og eldre? På hvilken måte kan og skal barn og unge prioriteres? Hvordan skifte fokus fra sykdomsfaktorer til friskhetsfaktorer? Hvordan kan en helhetlig boligpolitikk bidra til å forebygge sosiale utfordringer og sikre at alle kan bo hjemme så lenge som mulig? Hvordan inkludere boligpolitikken i en samla forebyggingsstrategi? 2. Målrettet innsats mht utsatte grupper, positiv stigmatisering Hvordan er levekårene i de forskjellige skolekretsene? Er det forskjeller vi må hensynta? Overvekt og inaktivitet overrepresentert jfr folkehelseprofil og HUNT- data. Hvordan møte denne utfordringen? Hvordan kan kommunen som organisasjon og samfunn bidra til å utjevne sosiale forskjeller? Hvordan aktivere frivilligheten og den enkelte innbygger i dette arbeidet? Hvordan kan kommunen som organisasjon og samfunn bidra til at færre skoleelever opplever mobbing i skolehverdagen? Hvordan bidra til at flest mulig fullfører videregående skole, og hvordan ivareta de som trenger tilrettelegging eller alternativt opplegg til skole? Hvordan stimulere til økt deltakelse i yrkes- og samfunnsliv? Hvordan kan vi sikre stabile og kvalitativt gode boforhold til våre innbyggere med utfordringer med rusbruk og/eller psykisk helse? 3. Helhet og samhandling Hvordan sikre et helhetlig tjenestetilbud, med "sømløse" overganger mellom ulike tjenestetilbud og nivå? Kan samhandling med brukere, pårørende, nettverk, frivillig sektor, ideelle organisasjoner, sosiale entreprenører, private næringsaktører, nabokommuner og andre bidra til bedre og mer kostnadseffektive helse- og omsorgstilbud? Hvordan kan interkommunalt samarbeid generelt og helse/beredskapshuset spesielt bidra til bedre kvalitet og mer kostnadseffektive løsninger? Hvordan kan vi, med bakgrunn i blant annet sammenslåingen av Rustjenesten og Arbeidssentralen, utvikle bedre rehabiliteringstjenester til våre innbyggere med utfordringer med rusbruk og/eller psykisk helse? 4. Teknologi Hvordan kan velferdsteknologi bidra til at innbyggerne kan bo lenger i eget hjem og med god livskvalitet? Hvordan sikre trygghet for brukere og pårørende i møte med ny teknologi? 5

6 Hvordan stimulere til at enkel teknologi (hyllevare) tas i bruk av flere? Kanskje må begrepet velferdsteknologi vekk? Høres det for avansert ut? Hvordan planlegge, utvikle og ta i bruk velferdsteknologien i dagens og morgendagens boliger og omgivelser? 5. Personell og kompetanse Hvordan møte nye utfordringer mht oppgaver overført fra spesialhelsetjenesten og økte forventninger fra tjenestemottakere og pårørende? Hva trengs av personellressurser og kompetanse i framtida? Hva er hensiktsmessig arbeidsorganisering og arbeidstidsordninger? Hvordan møter vi utfordringen med å ivareta og vedlikeholde ny teknologi innen fagområdet? Hvordan beholde dyktige ansatte og rekruttere nye? Hvordan tilrettelegge for faglig utvikling og bidra til forskning? 6. Prioritering, kvalitet og økonomi Hvilke fagområder, tilbud og grupper skal prioriteres? Hvilke type tilbud skal finnes for de ulike gruppene, rus/psyk, unge og eldre med ulike typer funksjonssvikt? Hva med bolig og/eller institusjon? Og hvilken kapasitet (antall plasser) skal tilbys? Steinkjer sin lokale helse- og omsorgstrapp, hvilket nivå skal det være for tjenestene? Hvilken standard skal tjenestene ha? Hvilke begrensninger legger tilgjengelige økonomiske rammer på tilbudene? 6

7 Planprosessen: Planprosessen gjennomføres i tråd med de krav som stilles til kommunedelplanprosesser i plan- og bygningsloven. Dette medfører: Utarbeidelse av planprogram Høring av planprogram Utarbeidelse av planforslag Offentlig ettersyn av planforslag Endelig vedtak av kommunedelplan a) Behandling i politiske organ i kommunen Hovedutvalg for helse og omsorg: Innstilling planprogram Temamøte/drøfting underveis Innstilling utleggingsvedtak planforslag Innstilling på endelig planvedtak Formannskapet som planutvalg: Vedtak planprogram Temamøte/drøfting under veis Utleggingsvedtak planforslag Innstilling på endelig planvedtak Kommunestyret: Endelig planvedtak b) Deltakere i planprosessen De viktigste eksterne interessenter/samarbeidspartnere i planprosessen: Helseforetaket Fylkesmannen Fylkeskommunen Nabokommuner Frivillige lag og organisasjoner Brukergrupper, pårørendeforeninger mv De viktigste interne interessenter/samarbeidspartnere i planprosessen (helt eller delvis) Formannskapet Hovedutvalg for helse og omsorg Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Avd. helse 7

8 Avd. omsorg Avd. samfunnsutvikling Avd. oppvekst Plan- og utredningstjenesten c) Opplegg for medvirkning I forbindelse med kommuneplanens samfunnsdel ble det gjennomført en stor spørreundersøkelse til innbyggerne i Steinkjer, der også omsorgstjenester var tema. Resultater fra denne undersøkelsen, Folkestemmen, vil bli benyttet i prosessen. Resultater fra gjennomførte brukerundersøkelser vil også gi nyttig informasjon. Det skal føres en aktiv informasjon til kommunens innbyggere og interessegrupper ved bruk av internett, samt i samarbeid med lokalpresse. Det avholdes orienterings-/planleggingsmøter med eldrerådet og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og evt. andre relevante råd, andre avdelinger i kommunen. I samarbeid med aktivitetssenter /eldresenter/frivilligheten arrangeres det åpne dialogmøter som en del av planprosessen. Hovedutvalg for helse og omsorg og formannskapet som planutvalg holdes jevnlig informert. Sentrale føringer og krav Diverse relevante lovverk og forskrifter Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) Lov om barneverntjenester (barnevernloven) Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV-loven) Lov om helsepersonell m.v (helsepersonelloven) Lov om helsemessig og sosial beredskap Lov om omsetning av alkoholholdig drikk Lov om vern mot tobakkskader Meld. St XX Primærhelsetjenesten (kommer våren 2015) Meld.St. 29 ( ) Morgendagens omsorg Meld.St 34 ( ) Folkehelsemeldingen Meld. St. 10 ( ) God kvalitet- trygge tjenester- Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten Meld.St. 9 ( ) En innbygger- en journal Meld. St.30 ( ) Se meg!- alkohol, narkotika, doping Meld.St 16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) St.meld nr 47 ( ) Samhandlingsreformen 8

9 St.meld nr 45 ( ) Frihet og likeverd- om mennesker med utviklingshemming Andre relevante dokumenter, veiledninger mv NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg St.prp. nr. 1 ( ) kap 9: Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Omsorgsplan 2015 Demensplan 2015 Velferdsteknologi- Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Helsedirektoratet 06/2012 Tidligere kommunale planer Kommunedelplan for bistand og omsorgstjenester av Kommunedelplan rehabilitering av Kommunedelplan samfunnsmedisin og folkehelse av Andre kommunale planer som har relevans for planarbeidet i større og mindre grad: Kommuneplanens samfunnsdel av Strategi for folkehelse i Steinkjer av Alkoholpolitisk handlingsplan av Handlingsplan for funksjonshemmede av Handlingsplan for psykisk helse av Boligsosial handlingsplan av Rusmiddelpolitisk handlingsplan av Plan for legetjenester i Steinkjer kommune av Handlingsplan folkehelse Steinkjer kommune av 2012 Koordinering med økonomiplanen Kommunedelplanen skal koordineres med kommunens økonomiplan vedr. størrelsen på driftsmidler og investeringer. Innhenting av grunnlagsdata Innhenting av grunnlagsdata skjer fra Kommunen SSB Helseforetaket Fylkesmannen HUNT- data 9

10 Framdriftsplan Planarbeidet startes i mai 2015, og det tilstrebes framlagt planforslag klart for utlegging til offentlig ettersyn innen utgangen av Praktisk organisering Avdelingssjefene for hhv avdeling omsorg og avdeling helse gjennomfører prosessen på vegne av rådmannen. Det etableres en plangruppe bestående av: Ingeborg Laugsand, helsesjef Iren Hovstein Haugen, omsorgssjef Sunniva Rognerud, kommuneoverlege NN, enhetsleder Helse NN, enhetsleder Omsorg NN, tillitsvalgt NN, tillitsvalgt Plan- og utredningstjenesten bistår med plan- og prosesskompetanse. 10