HØRING KOMMUNEDELPLAN LNF, MELHUS KOMMUNE. Vurderingene i saksframlegget sendes Melhus kommune som uttalelse til saken.

Transkript

1 Trondheimsregionens Friluftsråd Sak 03/07 HØRING KOMMUNEDELPLAN LNF, MELHUS KOMMUNE Behandlet i møte 11. januar 2007 Vedtak: Vurderingene i saksframlegget sendes Melhus kommune som uttalelse til saken. Trondheimsregionens Friluftsråd tilrår at: For å ivareta naturgrunnlaget og allmennhetens tilgang til ferdsel og opphold ved vann og elver bør det derfor være byggeforbud i 100-metersbeltet ved vann og elver. Der hvor offentlig vei og jernbane ligger i 100-metersbeltet og representerer en naturlig grense for byggeforbudet er det naturlig og akseptabelt at grensen er under 100-meter. Et slikt byggeforbud er spesielt viktig i et langsiktig perspektiv og avgjørende for hvilke friluftsområder og tilgang til strandsonen vi vil levere videre til kommende generasjoner. For alle nye hytteområder/hyttebebyggelse bør det være bestemmelser om reguleringsplan for å sikre natur- og miljøkvalitetene, landskapskvalitetene, tekniske inngrep, kanalisering av ferdsel, sikre kulturminner m.m. Foreslått område for spredt hyttebygging i Flåmarka med inntil 25 hytter og bestemmelsen om at det kan bygges veg inn i dette hytteområdet bør ta ut av planen. Foreslått hytteområde vest for Håen bør tas ut av planen. Eventuell ny hyttebygging i områdene ved Håen bør lokaliseres i områdene nord for Håen i tilknytning til eksisterende hyttebebyggelse. Det bør vurderes å flytte foreslått spredt hyttebebyggelse nord for Skolda (10 hytter) til området sør/øst for Skolda hvor det er god adkomstveg. I bestemmelsene for spredt hyttebygging bør det settes en grense for bruksareal på 80m2. For øvrige områder forslått avsatt til hyttebygging etter reguleringplan bør det foretas en gjenommgang av lokaliseringen i forhold til adkomst og egnethet. Det bør utarbeides retningslinjer for hvilken type hyttebebyggelse som kan tillates i disse områdene og krav til teknisk infrastruktur. Grunneierlagenes forslag til faste løypetraseer bør tas ut av planen siden de er i strid med gjeldende lovverk. Forslaget et uansett så omfattende at det vil være helt uakseptabelt i forhold til natur- og friluftsinteressene. Det vil også være i strid med friluftslovens formål. Saksdokumentene hentes fra nettsidene til Melhus kommune: samlet saksframstilling, melding om vedtak, forslag til kommunedelplan LNF, plan og kart med utsnitt for Lundamo, Hovin, Gåsbakken og Korsvegen samt Planbeskrivelse med retningslinjer. Vedlegg om nasjonal hyttepolitikk følger vedlagt (er sendt ut) 1

2 Fakta: Forslaget til Kommunedelplan LNF gjelder for alle arealene i Melhus kommune unntatt Nedre Melhus, Kvål og områdene langs Gaula. Det er utarbeidet egne utsnitt for Lundamo, Hovin, Gåsbakken og Korsvegen. Kommunedelplanen erstatter tidligere arealdel for kommuneplan for det området planen gjelder og er derfor en svært omfattende plan. I forslag til Kommunedelplan LNF angis det områder for utbyggingsformål etter plan- og bygningsloven Iht forskriften om konsekvensutredninger skal kommunedelplaner som angir områder for utbyggingsformål etter plan- og bygningsloven 20-4 alltid behandles etter forskrift om konsekvensutredninger bla. beskrivelser av konsekvensene av planen, dvs virkningene av plan og tiltak for bl.a. befolkningens helse, tilgjengelighet, friluftsliv, natur, dyreliv, miljø og landskap. I forslaget er det ikke slike beskrivelse. Vurdering av forslag til plan: Forslaget til Kommunedelplan LNF er en omfattende og viktig plan på for natur- og friluftslivsinteressene og for allmennhetens muligheter for friluftsliv, fordi den skal erstatte gjeldende arealdel til kommuneplanen. Arealdisponering, lokalisering av byggeområder og andre inngrep i LNF-områdene vil være helt avgjørende for framtidens frilufstaliv: allmennhetens tilgjengelighet natur- og friluftsområdene vil vi ha og hvordan blir natur- og friluftsopplevelsen. Fordi planen er så omfattende er det bare hensiktsmessig å komme med innspill til de temaene i planen som er viktigst for natur- og friluftsinteressene. Lov om friluftsliv (friluftsloven) er et viktig juridisk grunnlag ved utarbeidelse av planer, spesielt viktig i arealplaner, hvor friluftslovens formålsparagraf må vektlegges: Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennheten rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. Formålsparagrafen viser den tosidige oppgaven som loven skal ha: a) å verne naturgrunnlaget for friluftslivet b) å sikre allmennhetens rett og muligheter til å utøve friluftsliv Det hadde vært ønskelig at foreslåtte tiltak i forslaget til kommunedelplan LNF hadde vært konsekvensvurdert ut fra friluftslovens formål. Følgende temaer i planen og planbestemmelsene vurderes til å være de viktigst for natur- og friluftsinteressene: Arealbruken langs vann og vassdrag Arealbruken i natur- og friluftsområdene - bygging av hytter/fritidsbebyggelse og adkomstveger Motorferdsel i natur- og friluftsområdene faste løyper for snøskuter Arealbruken langs vann og vassdrag Planens forslag: Det foreslås en byggegrense ved strand- og elvekant på 50 meter. Dette er en endring av gjeldende bestemmelse hvor det er for Gaula, Gaua og Lundesokna er forbud mot tiltak i 100 metersbeltet for å ta vare på de helt spesielle kvaliteter som ligger i Gaulas nære omgivelser. For strandområdene langs Ånøya, Gaustadvatnet, Langåsvatnet, Skjegstadvatnet, Svorksjøen, Langvatnet, Håen og Samsjøen er det byggeforbud i 100 metersbeltet for å sikre allmennhetens tilgjengelighet til strandområdene. 2

3 Vurderinger: Konsekvensene av forslaget til ny byggegrense ved vann og vassdrag innebærer at det vil bli forbud mot bygging i 50 metersbeltet langs alle elver og vann. Dette er også foreslått for Gaula og sideelver i forslaget til Kommunedelplan for Gaula (sak 04/07), men det svekker ivaretakelse av vassdragsbeltet som inngrepsfri sone. Forslaget innebærer en bedre ivaretakelsen av strandsonen og elvesonene ved vann og elver som ikke har hatt slik byggesone. For de største vannene innebærer forslaget reduksjon av sonen med byggeforbud fra 100 til 50 meter. Det vil svekkes ivaretakelsen av strandsonen og allmennhetens tilgang til strandområdene. For å ivareta verdiene i vassdragsbeltene og strandsonen ved vann er det nødvendig å ha arealer som kan huse verdiene og naturgrunnlaget for friluftsliv: biologisk mangfold, vegetasjon, dyrelivet, vilt, landskapsbilde, turstier, badeplasser og områder for oppholde. Til dette trengs det en sone som i hovedsak er 100 meter. Et slikt arealbehov er bl.a. en av grunnene til forbudet mot bygging i 100- meterbeltet langs sjø i plan- og bygningsloven. Det må også kunne sies at 100 meter ikke er noen lang distanse å går fra en hytte/hus til vannkanten eller elvebredden. Man bruker ca 120 skritt på 100 meter og det tar ikke lang tid. Eksempelvis bruker en idrettsutøver sekunder å løpe denne distansen. Dersom det tillates bygging av hytter og hus bare 50 meter fra strandkanten/elvebredden blir ofte ofte som ligger mot vann/elv privatisert med flaggstenger, gjerder, bord og benker o.l.. Det hindrer allmenhetens ferdsel og tilgjengelighet. Alle, også de som bor eller har hytte ved vassdragene, vil ha glede av at det ikke tillates bygging i 100-metersbeltet. Strandsonen rundt Ånøya, Gaustadvatnet, Langåsvatnet, Skjegstadvatnet, Svorksjøen, Langvatnet, Håen og Samsjøen er viktige natur- og friluftsområder. Det er derfor svært viktig at gjeldende byggeforbud i 100 metersbeltet for å sikre allmennhetens tilgjengelighet til strandområdene videreføres. Etter innskjerpelsene av byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjø er presset for utbygging av hytter/fritidsboliger/hus ved vassdragene, spesielt ved større vann, økt betydelig. Strandsonene er svært attraktive områder for utbygging. Utbyggingspresset vil sannsynligvis bare øke i årene som kommer fordi flere ønsker seg hytter/fritidsboliger som ligger helt i vannkanten det gir gjerne litt status. Det er derfor viktig at man bruker føre-var -prinsippet og sikrer strandsonen ved vann mot nedbygging og lignende tilstander som det vi har hatt ved sjøen. For å ivareta naturgrunnlaget og allmennhetens tilgang til ferdsel og opphold ved vann og elver bør det derfor være byggeforbud i 100-metersbeltet ved vann og elver. Der hvor offentlig vei og jernbane ligger i 100-metersbeltet og representerer en naturlig grense for byggeforbudet er det naturlig og akseptabelt at grensen er under 100-meter. Et slikt byggeforbud er spesielt viktig i et langsiktig perspektiv og avgjørende for hvilke friluftsområder og tilgang til strandsonen vi vil levere videre til kommende generasjoner. Dersom man ikke vil vedta byggeforbud i 100-metersbeltet ved alle vassdrag kan et alternativ være forskjellige bestemmelser for de vassdragene som er de viktigste natur- og friluftsområdene som er de største vannene, og mindre vann og elver: - I strandsonen rundt Ånøya, Gaustadvatnet, Langåsvatnet, Skjegstadvatnet, Svorksjøen, Langvatnet, Håen og Samsjøen gjelder 100 meter byggegrense fra vannkanten - Langs alle andre vassdrag gjelder 50 meter byggegrense fra vannkanten 3

4 Der hvor offentlig vei/hovedvei og jernbane ligger i 100-/50-metersbeltet og representerer en naturlig grense for byggeforbudet er det naturlig og akseptabelt at grensen er under 100 meter/ 50meter. Arealbruken i natur- og friluftsområdene - bygging av hytter/fritidsboliger og adkomstveger Planens forslag: Det er foreslått områder avsatt til byggeformål fritidsbebyggelse eller spredt fritidsbebyggelse på grunnlag av henvendelse fra grunneiere. Det er til sammen 9 områder hvorav to området for spredt fritidsbebyggelse: område i Flåmarka med mulighet for 25 hytter og med inntil 20 hytter i Skoldadalen/Sæterdalen. For områder avsatt til byggeformål fritidsbebyggelse er det krav om reguleringsplan, for området for spredt hyttebygging i Flåmarka er det ikke satt krav om reguleringsplan og det er ikke vis veg fram til området. For hyttene i området i Skoldadalen/Sæterdalen kan det søkes byggetillatelse uten krav om reguleringsplan. Det foreslås at fritidsboliger kan tillates med bruksareal inntil 150 m2 i områder med spredt fritidsbebyggelse. I planbestemmelsene åpnes det for økt vegbygging i utmarka med følgende bestemmelse: I skogområder og myrterreng kan det tillates bygging av veg fram til hyttefelt, sætrer og annen næring, slik at tilgjengeligheten blir lettere. Veg kan også bygges der det anlegges nye hytteområder og ny næring. Det kan bygges kjørbar veg inn i hytteområdet (gjelder Flå sameie). I høringsdokumentene foreligger det ingen politiske mål eller rammer for hytte og fritidsbebyggelse i Melhus med vurderinger av konsekvenser. Temaet er ikke diskutert i det faste utvalg for plansaker. Nasjonal hyttepolitikk: Stortinget har ved behandlingen av St. meld. nr. 21 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand trukket opp nasjonale rammer for utviklingen av fritidsbebyggelse. De skal legges til grunn for kommunenes planlegging og tilrettelegging for fritidsbebyggelse. De skal også legges til grunn når statlige og fylkeskommunale myndigheter gir innspill til kommunale planer, og i deres egen planlegging og virksomhet jfr. vedlegg om nasjonal hyttepolitikk. Her heter det bl.a. at kommunen bør trekke opp en politikk for fritidsbebyggelse i kommuneplanen, omfang, miljøkriterier og lokalpolitiske mål. Langsiktige mål for utvikling av fritidsbebyggelsen i kommunen bør være tema i samfunnsdelen av kommuneplanen, som grunnlag for arealdelen står det i Miljøverndepartementets veileder om Planlegging av fritidsbebyggelse. Av St. meld. nr. 21 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand framgår det at ny hytteutbygging bør unngås i følgende områder av hensyn til bl.a. naturverdiene: Store sammenhengende områder uten større tekniske inngrep, i stor grad fjellområder/snaufjell. Områder langs vann og vassdrag (50-100meters belte). Truede naturtyper med rikt biologisk mangfold, sjeldne eller unike økosystemer. Leveområder for villrein og andre sårbare eller truede arter, randsoner inn mot leveområdene og viktige viltkorridorer. Nærområder til nasjonalparker eller landskapsvernområder der hyttebygging vil gi press mot sårbare naturverdier. I veilederen pekes det på at i tillegg til å vurdere utforming av områdene, tekniske installasjoner, adkomst osv, må en også vurdere konsekvenser av å akseptere fritidsbebyggelse som fast bolig eller for langtids beboelse. Det vil gjelde kapasiteten til tekniske anlegg, kommunale tjenester som bussforbindelser, skole og barnehagedekning og sosiale tjenester. 4

5 Vurderinger: Hytteutbygging gir flere mulighet til å utøve friluftsliv med utgangspunkt i hytta, men det er også med på å redusere omfang, kvalitet og tilgjengelighet til friluftsområdene. Hyttebygging med adkomstveger og andre tekniske inngrep som faktisk ofte representere større inngrep enn selve hytta, bør derfor lokaliseres slik at det gir færrest mulig inngrep og oppdeling av markaområdene. For å opprettholde mest mulig sammenhengende naturområdene og for å redusere inngrepene bør hytteutbygging lokaliseres til områder hvor det allerede er hyttebebyggelse og adkomstveger og/eller i nye hyttefelt i områder hvor det allerede er eksisterende adkomstmuligheter(veg). Nye områder til hytteområder må ikke lokaliseres i de gjenværende villmarksområdene og områder uten større tekniske inngrep som har stor nasjonal og regional betydning. I mål og rammer for hyttebyggingen bør det tas stilling til hvilket omfang hyttebyggingen skal ha, hvilken størrelse som skal tillates hvor og hvilken infrastruktur som skal kreves. Det må være et skille mellom hytter i tradisjonell forstand med størrelse opp til 80 m2, og høgstandardhytter med størrelse over 80 m2. De tekniske krav og infrastruktur vil naturlig nok kunne være forskjellig for disse hyttetypene. For alle nye hytteområder bør det være bestemmelser om reguleringsplan for å sikre natur- og miljøkvalitetene, landskapskvalitetene, tekniske inngrep, kanalisering av ferdsel, sikre kulturminner m.m. Til forslagene i planenutkastet: - Foreslått område for spredt hyttebygging i Flåmarka med inntil 25 hytter og bestemmelsen om at det kan bygges veg inn i dette hytteområdet bør ta ut av planen. Området innover mot Reinsfjellet er klassifiser som villmarksområde (inngrepsfrie områder) av Direktoratet for naturforvaltning. Området er et viktig regionalt område for friluftsliv hvor det ikke bør foretas inngrep. Inngrepsfrie områder et en viktig del av naturgrunnlaget for friluftslivet som det er viktig å ivareta. (jfr. Friluftslovens formål). - Bestemmelsen om at det kan bygges veg til hytteområde i Flåmarka tas ut av bestemmelsene. - Foreslått hytteområde vest for Håen bør tas ut av planen. Eventuell ny hyttebygging i områdene ved Håen bør lokaliseres i områdene nord for Håen i tilknytning til eksisterende hyttebeyggelse. Dette for å redusere antall inngrep, krav til nye veger og skuterløyper i området. - Foreslått område for spredt hyttebygging i Skoldadalen/Sæterdalen gjelder to områder. Et område sør/øst for Skolda (10 hytter) hvor utbygging medfører utbygging i et område med hyttebebyggelse. Her er det adkomst ved bommveg. Dette er en god løsning. For området nord for Skolda (10 hytter) ligger det noen få hytter. Iht. kartet er det ingen veger inn i området som kan brukes som adkomst. Det vil kunne medføre bygging av nye veger. Det bør derfor vurderes å flytte denne hyttebyggingen til området sør/øst for Skolda hvor det er god adkomstveg. - Foreslåtte områder avsatt til spredet hyttebebyggelse egner seg best til tradisjonell hyttebebyggelse med begrenset størrelse (40-80m2). Hytter større enn dette blir fritidbolig med andre krav til komfort, strøm, veg, parkering, vann og avløp, renovasjon m.m. og bør bygges i felt. I bestemmelsene for spredt hyttebygging bør det derfor settes en grense for bruksareal på 80m2. - For øvrige områder forslått avsatt til hyttebygging etter reguleringplan bør det foretas en gjenommgang av lokaliseringen i forhold til adkomst og egnethet. Det bør utarbeides 5

6 retningslinjer for hvilken type hyttebebyggelse som kan tillates i disse områdene og krav til teknisk infrastruktur. Motorferdsel i natur- og friluftsområdene faste løyper for snøskuter Planens forslag: I planen er det tatt inn de traseer hvor det det blir gitt dispensasjon til transport/kjøring iht loven om motorferdsel i utmark, og et omfattende forslagt fra grunneierlagene på østsida av Gaula om faste løypetraseer for snøskuter. Lov om motorferdsel i utmark Etter motorferdsellovens 1 er formålet med loven "ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen." Av lovens forarbeider fremgår det at begrepet "naturmiljø" skal forstås i videste betydning. Det omfatter både naturlandskap med mark, planteliv og dyreliv og andre miljøverdier som ren luft, rent vann, landskap, stillhet og ro. Formuleringen "fremme trivselen" innebærer at loven også tar sikte på å tilgodese rekreasjonsverdier, friluftsliv og naturopplevelser. Motorferdselloven har som utgangspunkt at motorisert ferdsel i utmark og vassdrag er forbudt, jf. 3 med mindre annet følger av loven selv eller vedtak med hjemmel i loven. Loven tar imidlertid ikke sikte på å hindre nødvendig ferdsel til anerkjente nytteformål. Det er den unødvendige og fornøyelsespregede ferdselen som reguleres. Dessuten bidrar regelverket til at de transporter som er tillatt, foregår til minst mulig skade og ulempe. Vurdering: Støy, forurensing m.m. som følge av motorferdsel i utmark oppleves som negativt ved utøvelse av friluftsliv. Det foregår et arbeid med gjennomgang av lov om motorferdsel. Et av innspillene er ønsker fra snøskuterinteressene om å åpne for å gi tillatelse til kjøring med snøskuter i faste løypetraseer som skal være vedtatt av kommunen. Det er antakelig bakgrunnen for forslaget fra grunneierlagene. Det er gjeldende lovverk som må legges til grunn for kommunedelplan LNF. De traseeser hvor det etter gjeldende lov erfaringsmessig gis dispensasjon til kjøring med snøskuter bør tas inn i planen med kommunens retningslinjer for bruk av disse trasene. Grunneierlagenes forslag til faste løypetraseer bør tas ut av planen siden de er i strid med gjeldende lovverk. Forslaget et uansett så omfattende at det vil være helt uakseptabelt i forhold til natur- og friluftsinteressene. Det vil også være i strid med friluftslovens formål. Dersom det skulle bli vedtatt en lovendring som åpner for faste løypetrasser må kommunen behandle temaet og tiltak ut fra en helhetlig vurdering av saken for hele kommunen. Forslag til vedtak: Vurderingene i saksframlegget sendes Melhus kommune som uttalelse til saken. Trondheimsregionens Friluftsråd tilrår at: For å ivareta naturgrunnlaget og allmennhetens tilgang til ferdsel og opphold ved vann og elver bør det derfor være byggeforbud i 100-metersbeltet ved vann og elver. Der hvor 6

7 offentlig vei og jernbane ligger i 100-metersbeltet og representerer en naturlig grense for byggeforbudet er det naturlig og akseptabelt at grensen er under 100-meter. Et slikt byggeforbud er spesielt viktig i et langsiktig perspektiv og avgjørende for hvilke friluftsområder og tilgang til strandsonen vil vil levere videre til kommende generasjoner. For alle nye hytteområder/hyttebebyggelse bør det være bestemmelser om reguleringsplan for å sikre natur- og miljøkvalitetene, landskapskvalitetene, tekniske inngrep, kanalisering av ferdsel, sikre kulturminner m.m. Foreslått område for spredt hyttebygging i Flåmarka med inntil 25 hytter og bestemmelsen om at det kan bygges veg inn i dette hytteområdet bør ta ut av planen. Foreslått hytteområde vest for Håen bør tas ut av planen. Eventuell ny hyttebygging i områdene ved Håen bør lokaliseres i områdene nord for Håen i tilknytning til eksisterende hyttebebyggelse. Det bør vurderes å flytte foreslått spredt hyttebebyggelse nord for Skolda (10 hytter) til området sør/øst for Skolda hvor det er god adkomstveg. I bestemmelsene for spredt hyttebygging bør det settes en grense for bruksareal på 80m2. For øvrige områder forslått avsatt til hyttebygging etter reguleringplan bør det foretas en gjenommgang av lokaliseringen i forhold til adkomst og egnethet. Det bør utarbeides retningslinjer for hvilken type hyttebebyggelse som kan tillates i disse områdene og krav til teknisk infrastruktur. Grunneierlagenes forslag til faste løypetraseer bør tas ut av planen siden de er i strid med gjeldende lovverk. Forslaget et uansett så omfattende at det vil være helt uakseptabelt i forhold til natur- og friluftsinteressene. Det vil også være i strid med friluftslovens formål. Trondheim 15. januar 2007 Kirsti Jaråker Daglig leder 7