Møteinnkalling STJØRDAL KOMMUNE. Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg. Det vil bli servert Juletallerken kl. 14:30 i kantina.

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Værnes, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Mottakere som ikke mottar fullstendig sakskart i papirutgave finner disse på kommunens hjemmeside; Det vil bli servert Juletallerken kl. 14:30 i kantina Stjørdal, Ruth-Elin Ingeborg Øfsti/sign. leder Hanne Elin Ovesen sekretær Side1

2 Saksliste for Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg i møte Innhold U.off. Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Side Saker til behandling PS 30/12 Fv gangfelt ved Coop Prix Hell 2012/ PS 31/12 Elen Seips gate - trafikksikkerhet 2012/ PS 32/12 KV 21 - trafikksikkerhet 2012/ PS 33/12 Reppe boligfelt - sikring av bruer 2012/ PS 34/12 Værnesregionen Distriktsmedisinske senter - skilting av adkomst PS 35/12 Parkering Stjørdal sentrum - ny parkeringsordning 2012/ / Side2

3 Sakertilbehandling Side3

4 Sakertilbehandling Side4

5 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: Q20 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Olga Sofie Balsvik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg 30/ Fv gangfelt ved Coop Prix Hell Rådmannens forslag til vedtak: Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg foreslår at det blir oppmerket et gangfelt over Fv 705 ved Coop Prix Hell for å knytte gang-/sykkelvegnettet til busslomme og bebyggelse nord for fylkesvegen. Videre foreslår utvalget at dette gangfeltet skiltes med skilt 516.H og 516.V «Gangfelt». Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg foreslår også at det merkes opp et gangfelt øst for bensinstasjonen for å knytte nytt fortau til eksisterende gang- og sykkelvegnett langs Fv 705 på Hell. Saken oversendes Regionvegkontoret til behandling. Den sendes også til politiet til uttalelse som sendes direkte til Regionvegkontoret. Plassering av gangfelt og nødvendig skilting er vist på skiltplan S-231, datert Til formannskap, komiteer, nemnder: 1. E-post fra Lena Cecilie Kristoffersen 2. Skiltplan S-231, datert Oversiktskart Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger Lena Cicilie Kristoffersen som bor på nordsiden av jernbane og Fv 705 ved Coop Prix Hell, har sendt en henvendelse til Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg med ønske om å få anlagt gangfelt over fylkesvegen. Kristoffersen har barn som må krysse både jernbane og Fv 705 for å komme Side5

6 inn på gang- og sykkelvegnettet eller for å ta skolebussen. Med busslomme for busstrafikk vestover på fylkesvegen, må også beboere fra de 8 leilighetene i Woldsethbakken og ellers de som benytter gang- og sykkelvegen krysse fylkesvegen til og fra busslommen. Fv 705 har en trafikkbelastning på 4600 ÅDT i dette området og det er en stor andel tunge kjøretøy. Det er nå anlagt fortau langs fylkesvegen forbi bensinstasjonen på Hell slik at det er et sammenhengende gang- og sykkelvegnett. Vest for bensinstasjonen er det gangfelt, men ikke på østsiden av stasjonen. Vurdering For at gang- og sykkelvegnettet på Hell skal knyttes opp til busslomme og bebyggelse nord for Fv 705 bør det anlegges og skiltes et gangfelt over fylkesvegen. Dette bør anlegges der hvor det er nedsenket kantstein og en åpning i grønnrabatten som viser at det ble planlagt en fotgjengerkryssing her også når gang-/sykkelvegen og grønnrabatten ble anlagt. Det bør også merkes opp et gangfelt på østsiden av bensinstasjonen for å lede fotgjengere fra nytt anlagt fortau inn på gang- og sykkelvegen ved Coop Prix Hell. Side6

7 Side7 file:///c:/ephorte/pdf/pdfconvprodir/ephortestj/ html Side 1 av Fra: Kåre Børseth[kaare.borseth@ktv.no] Dato: :41:09 Til: Balsvik Olga Sofie Tittel: Fw: Gangfelt Selbuveien. Hei Olga! kan vi ta opp dette på neste møte? Original Message From: Lena Cecilie Kristoffersen To: kaare.borseth@ktv.no Cc: lena@kristoffersenbil.no ; 'Tore Kristoffersen' Sent: Tuesday, October 30, :10 PM Subject: Gangfelt Selbuveien. Hei, Kåre. Som jeg fortalte deg har jeg snakket med dem som arbeider med ny gangvei på Hell og de henviste oss videre ti kommunen. Vi har 2 jenter på 6 og 9 år som går p på Lånke Skole og tar skolebuss, vi bor vis a vi Coop Prix Hell og må da krysse veien og jernbane for å ta skolebuss. Det gjelder jo selvfølgelig ikke bare vår to barn, men det er flere i Woldsethbakken og de nye 8 mannsboligene ved siden av Prix og flere hus oppover forbi riksveien. Det gjelder både buss til og fra Lånke Skole og til og fra Ungdomskolen på Stjørdal, samt pendelen. Dette er en vei som det er meget mye tungtransport på pr dags dato og det vil heller ikke bli noe mindre av i fremtiden. Det rare er at det er nedfelte steiner i midtrabatten mellom riksveien og gangveien, men ikke noe gangfelt elle skilt. Håper dere kan hjelpe oss med dette, slik at vi slipper og miste noen barn pga av usikker vei. Med Vennlig Hilsen Kristoffersen Bil AS Lena Cecilie Kristoffersen Økonomiansvarlig Martin Moesgt STJØRDAL Tel: Mobil: Faks: Mail: lena@kristoffersenbil.no

8 Eksisterende gangfelt Eksisterende gangfelt SKILTPLAN 1 Nr. Skilttegning Skilt nr. Ens./ Tos. Størr. teksth. Merknad V/H Tos. MS Gangfelt SAKSBEHANDLING: Saksnr. Dato: Sign.: Behandlet i KTU: Vegsjefens vedtak: Oppsatt: Rev.: Rev.: SKILTPLAN FOR: Fv Gangfelt Hell Stjørdal kommune Etat teknisk drift Målestokk: 1:1000 Tegning nr.: Dato: Saksbeh.: Olga. S. Balsvik S Side8

9 Side9

10 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: Q80 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Olga Sofie Balsvik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg 31/ Elen Seips gate - trafikksikkerhet Rådmannens forslag til vedtak: Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg kan ikke se at det vil gi betydelig økt sikkerhet for trafikantene å anlegge fartshumper i Elen Seips gate og vil derfor ikke anbefale dette. Trafikksikkerhetsutvalget vil også minne om at det ikke skal oppfordres til lek på trafikkert veg. Til formannskap, komiteer, nemnder: 1. E-post datert Utsnitt reguleringsplan 3. Oversiktskart Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger Husbyhagen velforening har sendt en henvendelse til Stjørdal kommune med ønske om at det blir anlagt en fartshump i Elen Seips gate. Velforeningen har gjort vedtak om å få satt opp skilt «Barn Leker» og ber i sin henvendelse om å få satt opp skilt med tekst «Senk Farten». Med mange barn i området er velforeningen bekymret for sikkerheten og viser til at hovedproblemet er hastigheten på biltrafikken. Elen Seips gate er en offentlig adkomstgate fra Ligaardsvegen og inn til boligområdet Husbyhagen. Den er ca. 140 meter og ender med en snuhammer inne i området. Fra Elen Seips gate er det felles adkomstveger/gater inn til hvert boligkvartal. Hele området er regulert med fartsgrensesone 30 km/t. Det er ikke gjennomgangstrafikk og all trafikk kan derfor knyttes til Husbyhagen boligområde. Side10

11 Vurdering For at fartshumper skal ha effekt bør de monteres med en avstand på mellom 50 og 75 meter. Både fra Ligaardsvegen og fra snuhammeren og til kryss med Rikke Moksnes veg er det ca. 50 meter. Her har trafikken på Elen Seips gate vikeplikt fra høyre og hastigheten vil bli redusert før krysset. Å anlegge fartshumper på stekningene mellom kryssene vil ha liten effekt på hastigheten på biltrafikken. Privat skilting med «Barn Leker» og «Senk Farten» på offentlige veger kan bli forlangt fjernet. Dette med bakgrunn i at det ikke skal oppfordres til lek på trafikkert veg. Stjørdal kommune tillater likevel at skilt med «Barn Leker» blir satt opp inne i boligområder dersom de ikke er til hinder for sikt eller vedlikehold av vegen. Side11

12 Side12 file:///c:/ephorte/pdf/pdfconvprodir/ephortestj/ html Side 1 av Fra: Husbyhagen velforening v Kjetil Tolvstad[husbyhagen.velforening@gmail.com] Dato: :09:55 Til: Balsvik Olga Sofie Kopi: Ketil Bakke; Ove Johnny Benjamin Berg; magnusjensen2k@hotmail.com; Jan Erik Nesheim Tittel: Trafikksikkerhet i Husbyhagen Hei! Viser til samtale i sommer, dvs der temaet trafikksikkerhet ble tatt opp. Vi er fortsatt bekymret for utviklingen her. Særlig med tanke på at det ferdes mange barn i området så må vi gjøre noe. Et forslag som vi tok opp på forrige styremøte var fartshump(er). Dette vil iallefall dempe hastigheten på bilene som kjører her, og det er kanskje hovedproblemet. Vi foreslår etablering av ei hump på Elen Seips gate. Plassering kan selvsagt være en en utfordring, men vi antar at det beste er å lage denne før Elen Seips gt. møter Rikke Moksnesvei. Vi håper kommunen kan bekoste ei slik hump. Vi har gjort andre tiltak som å sette opp skilt: Barn leker. Og det er informert, noe som vi skal gjøre igjen nå i høst. I samtale med deg lurte jeg på muligheten av å sette opp et fartskilt som er på under 30 km/t. Men da dette ikke finnes, så lurer jeg på hvilke andre alternativ som er mulig. Jeg har sett noen skilt som er gule og veldig synlige som har teksten: SENK FARTEN. Et slik bør kanskje monteres hos oss også. Vi har fått melding fra flere som er bekymret, og derfor sendes denne henvendelsen. Håper på en positiv dialog til beste for små og store i Husbyhagen. Vi stiller gjerne opp på et møte eller en befaring. Mvh Kjetil Tovlstad Styreleder Husbyhagen velforening tlf

13 Side 13

14 Side 14

15 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: Q80 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Olga Sofie Balsvik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg 32/ KV 21 - trafikksikkerhet Rådmannens forslag til vedtak: Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg anbefaler at beboerne i Svedjan boligfelt får utbedret krysset hvor adkomstvegen til boligområdet munner ut i kommunal veg KV 21 etter siktkrav gitt i Håndbok 017, Veg- og gateutforming. Utvalget anbefaler også at det blir opparbeidet areal ved krysset for plassering av postkassestativ og renovasjonshåndtering på samme side som boligområdet for å unngå kryssing av kommunevegen. Til formannskap, komiteer, nemnder: 1. Søknad datert Kartskisse 3. Oversiktskart Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger Svedjan velforening har rettet en henvendelse til Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg med søknad om å få innført redusert fartsgrense på kommuneveg Kv 21. Boligområdet Svedjan er regulert og utbygd i løpet av de siste to årene og består av 5 boliger. Adkomsten til området er fra Kv 21 og velforeningen viser til at de daglig må krysse kommunevegen for å hente post og ukentlig for å bringe søppeldunker ned til henting. Det er i dag 7 barn i alderen 0 7 år i feltet og skolebarna må også krysse kommunevegen for å ta skolebussen. Det er dårlig sikt i krysset mellom kommunevegen og adkomstvegen opp til boligområdet. Velforeningen ønsker derfor at det også blir vurdert å montere trafikkspeil i krysset. Side15

16 Kv 21 som går fra E14 litt øst for Gråelva og opp til Fv 752 ved Kartan er en samleveg i spredtbygde områder som knytter grender sammen med generell fartsgrense 80 km/t. Det er et fåtall avkjørsler på denne vegstrekningen. Med en avstand av over 4 km til Hegra skole vil alle skolebarna her ha krav på fri skyss. I behandling av reguleringsplanen for området ba Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg om at det ble tatt inn busslomme og leskur i planforslaget mellom kommuneveg og adkomstveg. Dette ble ikke imøtekommet da det i Håndbok 017, Veg- og gateutforming anbefales at bussen stopper i vegkanten. Det må være over 10 bussavganger hver dag for at busslomme i det hele tatt skal komme i betraktning og med trafikkmengden på Kv 21 må man opp i 50 bussavganger hver dag for at busslomme skal være nødvendig. Videre heter det at leskur ikke er aktuelt inntil 30 påstigende passasjerer pr. døgn. Vurdering Da Kv 21 er en samleveg som knytter grender sammen uten mange avkjørsler eller tettbygde områder, vil det være naturlig å opprettholde dagens generelle fartsgrense på 80 km/t. For å få tryggere trafikkmessige forhold for beboerne i området, må krysset mellom adkomstvegen og kommunevegen utbedres etter krav gitt i Håndbok 017, Veg- og gateutforming for å gi tilstrekkelig sikt. Det bør også søkes å finne en løsning for å få plassert både postkasser og plass for renovasjonshåndtering på samme side av kommunevegen som boligområdet ligger for å unngå kryssing av vegen. Både utbedring av kryss og tilrettelegging av areal for postkasser og renovasjonshåndtering er forhold som må løses mellom utbygger av området, eiere av boligene og eventuelt velforening. Side16

17 Side17

18 Side18

19 Side19

20 Side20

21 Side21

22 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: Q31 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Olga Sofie Balsvik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg 33/ Reppe boligfelt - sikring av bruer Rådmannens forslag til vedtak: Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg ser positivt på at Reppe velforening har satt opp gjerde for å sikre de to bruene over bekken som går gjennom boligfeltet. Dette gir økt sikkerhet for fotgjengere og syklister, og vil ha stor betydning for oppvekstmiljøet for barna. At beboerne i området bekoster sikringen vil være naturlig da dette har størst betydning for sikkerheten for barna i området. Til formannskap, komiteer, nemnder: 1. E-post fra Reppe velforening 2. Kartutsnitt 3. Oversiktskart Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger Reppe velforening ber om en uttalelse fra Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg angående behov for sikring av bruer og hvem som bør ta kostnadene med dette. Reppe velforening har satt opp flettverksgjerder langs to bruer som går over Krikbekken gjennom boligfeltet. De har søkt Stjørdal kommune om dekning av utgiftene til dette, men fått avslag. Som det også går fram av bilder vedlagt henvendelsen er brua i Geitryggvegen sikret med autovern mot vest. Side22

23 Vurdering Å sikre bruene inne i boligfeltet vil være positivt for fotgjengere og syklister som ferdes her, men denne sikringen vil ha størst betydning for å gi trygge oppvekstmiljø for barna i feltet. At beboerne i gjennom velforeningen da tar kostnadene med dette vil være naturlig. Side23

24 Side24

25 Side25

26 Side26

27 Side 27

28 Side28

29 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 102/10 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Olga Sofie Balsvik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg 34/ Værnesregionen Distriktsmedisinske senter - skilting av adkomst Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg foreslår at det fra E14 skiltes adkomst til Distriktsmedisinske senter med skilt nr. 713 «Vanlig vegviser» med tekst «Værnesregionen Distrikstmedisinske senter». 2. Med hjemmel i Vegtrafikklovens 5, og Skiltforskriftenes 29 vedtar Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg at skilt nr. 713 med samme tekst også settes opp ved rundkjøring i kryss med Kjøpmannsgata, Kirkevegen og Husbyvegen og i Kryss mellom Husbyvegen og Breidablikkvegen. Vedtakets punkt 1 sendes over til Regionvegkontoret til endelig vedtak. Det sendes også over til lensmannen/politimesteren til uttalelse som sendes direkte til Regionvegkontoret. Nødvendig skilting er vist på skiltplan S-230, datert Utgiftene, ca kr ,- dekkes av Værnesregionen Distriktsmedisinske senter. Til formannskap, komiteer, nemnder: 1. Skiltplan S-230, dat Oversiktskart Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger Leder ved Distriktsmedisinsk senter (DMS) har bedt om at adkomst til senteret blir skiltet. Skiltingen ønskes fra E14 via rundkjøring i kryss med Kjøpmannsgata, Kirkevegen og Husbyvegen og inn Breidablikkvegen hvor senteret holder til. Side29

30 Leder ber om at skiltene blir satt opp med fullt navn: «Værnesregionen Distriktsmedisinske senter». Vurdering Å skilte adkomst til et medisinsk senter vil ha stor betydning både for besøkende til senteret, men også for andre trafikanter da en unngår ekstra trafikk rundt i området av trafikanter som leter etter dette. Skiltingen kan utføres ved å benytte skilt nr. 713, Vanlig vegviser med tekst «Værnesregionen Distriktsmedisinske senter» i kryss E14 og veg inn mot rundkjøring i kryss Kjøpmannsgata, Kirkevegen og Husbyvegen. Dette skiltet må også gjentas i rundkjøringen ved arm Husbyvegen og fra Husbyvegen inn Breidablikkvegen. Side30

31 SKILTPLAN Nr. Skilttegning Skilt nr. Ens./ Tos. Størr. teksth. Merknad E14 SAKSBEHANDLING: Saksnr. Dato: Sign.: Behandlet i KTU: Vegsjefens vedtak: Oppsatt: Rev.: Rev.: SKILTPLAN FOR: Stjørdal kommune Etat teknisk drift Målestokk: 1:1000 Tegning nr.: Dato: Saksbeh.: Olga. S. Balsvik S Side31

32 Side 32

33 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: Q50 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Klas Kolden Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg 35/ Komite plan 156/ Formannskapet 131/ Kommunestyret 105/ Parkering Stjørdal sentrum - ny parkeringsordning Rådmannens forslag til innstilling: 1. Tidsregulering på kommunale plasser på lørdager opphører så snart formalitetene tillater det. 2. Tidsregulerte kommunale plasser fastholdes som 2 timers regulering Samtidig utvides sonen for 2-timers regulering til også å omfatte plasser langs Hotellgata og Kjøpmannsgata vest for gågata, og det innføres parkeringsforbud i Kinogata. 3. Urskive som registreringsprinsipp opprettholdes for tidsregulerte kommunale plasser, uten at det innføres erstatning for eller nytt supplement til ordningen med urskive. 4. Gjennomførte tiltak på kommunale plasser etter pkt. 1 3 legges til grunn for inngåelse av privatrettslige avtaler mellom kommunen og den enkelte private plasseier for et mest mulig felles parkeringsregime i sentrum. 5. Realisering av midlertidige og permanente langtidsplasser for ansatteparkering i og rundt sentrum søkes i et offentlig/privat samarbeid. Kommunen opptrer som forhandlingspart utad, for eksempel mot Forsvaret. Resultater søkes oppnådd i tide, før dagens midlertidige, uregulerte plasser på Husbyjordet forsvinner. Til formannskap: 1. Vedlegg: 2. høringsuttalelse til Parkering i sentrum 3. høringsuttalelse til Parkering i sentrum 4. Parkeringsreguleringer i Stjørdal sentrum etter en evaluering av dagens regulering. 5. Parkering Stjørdal sentrum - referat fra samrådsmøte Side33

34 Til kommunestyret: Vedlegg: 1. Høringsuttalelse til Parkering i sentrum. 2. Høringsuttalelse til Parkering i sentrum. 3. Parkeringsreguleringer i Stjørdal sentrum etter en evaluering av dagens regulering. 4. Parkering Stjørdal sentrum - referat fra samrådsmøte Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger Formannskapet behandlet forslag til ny parkeringsordning i Stjørdal sentrum i møte under sak 113/12 og fattet slikt vedtak: 1. «Tidsregulering på kommunale plasser på lørdager opphører så snart formalitetene tillater det. 2. Tidsregulerte kommunale plasser fastholdes som 2 timers regulering Samtidig utvides sonen for 2-timers regulering til også å omfatte plasser langs Hotellgata og Kjøpmannsgata vest for gågata, og det innføres parkeringsforbud i Kinogata. 3. Urskive som registreringsprinsipp opprettholdes for tidsregulerte kommunale plasser, uten at det innføres erstatning for eller nytt supplement til ordningen med urskive. 4. Gjennomførte tiltak på kommunale plasser etter pkt. 1 3 legges til grunn for inngåelse av privatrettslige avtaler mellom kommunen og den enkelte private plasseier for et mest mulig felles parkeringsregime i sentrum. 5. Realisering av midlertidige og permanente langtidsplasser for ansatteparkering i og rundt sentrum i et offentlig/privat samarbeid. Kommunen opptrer som forhandlingspart utad, for eksempel mot Forsvaret. Resultater søkes oppnådd i tide, før dagens midlertidige, uregulerte plasser på Husbyjordet forsvinner. 6. Saken med tiltakene i pkt. 1-5 legges ut til offentlig høring i 8 uker før videre behandling for kommunestyret. Berørte organer tilskrives særskilt.» Saken lå ute til offentlig ettersyn i tiden Blant høringsorganene, Statens vegvesen, Politiet og Stjørdal Næringsforum er det bare sistnevnte som har avgitt uttalelse. Det vises til vedlegg nr. 1. Tidsregulering av 210 kommunale, offentlige parkeringsplasser i Stjørdal sentrum ble iverksatt fra februar I brev av ba Stjørdal Næringsforum om at den innførte tidsreguleringen ble tatt opp til ny vurdering. Henstillingen fra SNF ble behandlet av formannskapet i møte , under sak 75/11, og med slikt vedtak: «Formannskapet ønsker å opprettholde vedtak om tidsregulert parkering, jfr. sak 18/10 den Ordningen evalueres som tidligere vedtatt etter 1 år, og nevnte problemstillinger belyses i evalueringen.» Side34

35 Rådmannen har i løpet av våren 2012 forberedt sak om evaluering og endringer i dagens parkeringsordning i sentrum. I notat, sist revidert , har rådmannen pekt på aktuelle problemstillinger og mulige evalueringer til grunn for en endring av dagens parkeringstilbud i sentrum. Det vises til notatet i vedlegg nr. 2. Før fremleggelse av en politisk sak om endringer i parkeringsordningen så rådmannen det som nødvendig å samrå seg med representanter for næringslivet i sentrum. Slikt samråd ble avholdt i møte Forut for møtet var det gjennomgått erfaringer fra praktiseringen av dagens tidsregulering, løpende registreringer av parkeringsbelegg, brukerreaksjoner hos trafikantene og administrative erfaringer mht. økonomi og klagebehandling. På denne bakgrunn ble næringslivsrepresentantene fra Stjørdal Næringsforum, Trondos og Vennatrø Eiendom innkalt til samrådsmøtet. Erfaringene er at parkeringsbelegget stort sett ligger under kapasiteten til de regulerte plassene med til dels god margin. Trafikantene er stort sett tilfreds med ordningen, men det forekommer kritikk av informasjonen og ønsker om tidsbevis fra automat som alternativ til urskive. Mest problematisk oppleves reguleringstiltakene av de «utenbys» trafikantene. Noen ønsker også forlenget tidsrom fra 2 til 3 timer. Forvaltningsøkonomisk har ordningen ligget omtrent «i balanse» så langt. Antallet ilagte gebyrer i 2011 har til sammen vært 1.450, hvorav knyttet til tidsoverskridelse. Antallet klagesaker var i 2011 i alt 131. Målsettingen med samrådet var å innhente synspunkter, samt å få formulert et mest mulig omforenet forslag til tiltak mellom partene. Referat fra samrådsmøtet fremgår av vedlegg nr. 3. Det vises til dette. Vurdering Rådmannen har funnet å vektlegge næringslivets vurderinger. I alle fall så lenge trafikantene ikke synes å ha kommet med sterkt avvikende synspunkter til disse. Samtidig kan en konstatere at trafikantene stort sett synes at dagens ordning fungerer etter hensikten. Dersom en skal ha ambisjoner om å utvide reguleringene til ett, felles parkeringsregime for både kommunale og private plasser i sentrum, er det ekstra viktig at næringslivet også kan «spille på lag med» kommunen, og påvirke de private plasseierne til å slutte seg til fellesløsninger. Tidsreguleringen bør opphøre på lørdager. På lørdager er det bare et mindretall av arbeidsplasser i sentrum som er bemannet, og både denne ansatteparkeringen og deler av besøksparkeringen er derfor borte på lørdager. Utviklingen med «reguleringsfrie» lørdager må likevel følges nøye, dersom det skulle vise seg å gi uheldige utslag i trafikantadferd og tilgjengelighet. Overgang fra 2-timers til 3-timers regulering derimot, bør som utgangspunkt ikke innføres på kommunale plasser. Rådmannen er imidlertid inneforstått med at 3-timers parkering kan gjelde på de private plassene dersom dette skulle være en absolutt forutsetning for å oppnå avtaler med kommunen. Samtidig bør sonen for tidsregulert parkering på kommunale plasser utvides til også å gjelde Kjøpmannsgata mellom Stokkmoveien og Innherredsveien, samt Hotellgata. Parkeringsforbud innføres samtidig i Kinogata. Alternativer til tidsregulering basert på urskive møter klare begrensninger for offentlige, kommunale plasser. Dette er knyttet til skiltforskriftene som i følge opplysninger ikke hjemler andre registreringsmåter enn urskive eller en mer krevende «ventilregisrering» for avgiftsfri, tidsregulert parkering. Man kan beklage dette, men slik er forskriften. For private plasser derimot, gjelder ikke skiltforskriften. Her kan plasseier selv fritt velge registreringsopplegg, så sant det ikke strider mot Veitrafikkloven. Side35

36 Rådmannen er enig med partene i at de to viktigste utfordringene for en fremtidig parkeringsløsning er: 1. Mest mulig ett felles parkeringstilbud og -regime for både offentlig og privat eide plasser i sentrum. 2. Håndteringen av langtidsparkeringen knyttet til arbeidsplasser i sentrum og til «parkand-ride» rundt Stjørdal stasjon. Det første punktet oppnås gjennom avtaler inngått med de største private plasseierne. Som referanse foreligger det lignende avtaler mellom kommune og private i Trondheim og Levanger. Det andre punktet er nært knyttet til realiseringen av langtidsplasser rundt Stjørdal stasjon. Om nødvendig må det opparbeides langtidsplasser vest for sporområdet før planlagt undergang er opparbeidet. Dagens midlertidige, uregulerte plasser på Husbyjordet må erstattes med et nytt, midlertidig langtids parkeringstilbud inntil permanente langtidsplasser i form av flerplans parkeringsanlegg i sentrum er opparbeidet. Slike nye, midlertidige langtidsplasser blir helt nødvendig å etablere når situasjonen inntreffer. Slik det ser ut i dag, synes det bare å være et avtaleforhold mellom kommunen og Forsvaret som kan dekke det midlertidige areal- og parkeringsbehovet. Rådmannen finner da å kunne slutte seg til konklusjonene fra samrådsmøtet, men med følgende presisering: Endring fra 2-timers til 3-timers tidsregulering på kommunale plasser kan ikke innføres på kommunale plasser. Sonen for tidsregulering utvides til Hotellgata og nevnte strekning av Kjøpmannsgata. Kinogata får samtidig parkeringsforbud. Dagens tidsregistrering med urskive fastholdes som eneste registreringsform på kommunale plasser. Et offentlig/privat samarbeid for erstatning av midlertidige og uregulerte kommunale plasser på Husbyjordet inngår som forhandlingstema mellom kommunen og private plasseiere for et felles parkeringsregime i sentrum. Side36

37 Side37 file://c:\ephorte\pdf\pdfconvprodir\ephortestj\ html Side 1 av Fra: Torstein Mørseth[torstein@stjordalinfo.com] Dato: :00:45 Til: STJ.Postmottak.Stjørdal.kommune Tittel: høringsuttalelse til Parkering i sentrum Vedlagt høringsuttalelse til Parkering i Sentrum - ny parkeringsordning Med vennlig hilsen Torstein Mørseth daglig leder Stjørdal Næringsforum torstein@stjordalinfo.com Before printing, think about the environment

38 Parkering i Stjørdal sentrum ny parkeringsordning Høringsuttalelse fra Stjørdal Næringsforum Stjørdal Næringsforum finner det beklagelig at det har tatt så lang tid å få gjennomført en evaluering av parkeringsordninga i sentrum. Først 4 mnd etter at det var vedtatt at evalueringen skulle finne sted ble det avholdt et møte mellom kommunen og næringslivet. Når det endelig ble gjennomført hadde vi et konstruktivt møte mellom næringslivet og kommunen Hovedpunktene fra dette møtet er samlet i rådmannens innstilling til vedtak i saken. Imidlertid er et av de viktigste punktene i vår krav, økning fra to til tre timers parkeringstid, ikke imøtekommet. Dette håper vi politikerne tar fatt i og innfører 3 timers parkeringstid på de kommunale plassene, som et ledd i et framtidig enhetlig system for off. og private p-plasser Fokuset på et helhetlig system for hele Stjørdal er vi enig og har pekt på det tidligere. Det betinger at man finner fellesløsninger næringsdrivende kan bidra til blir gjennomført. Videre er vi enige om at man raskt må finne egnede parkeringsområder for langtidsparkering. Først og fremst for å tilfredsstille økningen i persontrafikken på tog (jernbaneområdet), men også for deler av dagens parkering i sentrum når vi nå snart får en storstilt bygging i sentrum rundt det framtidige Kulturhuset og på de omliggende tomtene. Informasjonen rundt innføring av parkeringsordning i Stjørdal har vært stert mangelfull. Dette har vi påpekt flere ganger. Eneste større oppslag har vært initiert av næringa sjøl ved Torgkvartalet. Vi foreslår at skiltinga bedres, at det blir lettere tilgang til parkeringsbevis og økt annonsering i media. Vi har lagt konkrete kommentarer i kursiv direkte på punktene i saksframlegget: Kommentarertil Rådmannensinnstillingtil vedtak: 1. Tidsregulering på kommunale plasser på lørdager opphører Dette er et forslag vi har fremmet flere ganger og er fornøyd med at det innstilles på opphør av lørdagsregulering. Lørdag er en viktig handledag og vi må tilrettelegge for attraktivitet og enkel adkomst. Fjerning av lørdagsregulering er et skritt i riktig retning. 2. Tidsregulerte kommunale plasser fastholdes som 2 timers regulering. Samtidig utvides 2- timers regulering til også å omfatte plasser langs Hotellgata og Kjøpmannsgata vest for gågata og det innføres parkeringsforbud i Kinogata SNF forslo innføring av tidsbegrenset parkering i Søndre gt. og foreslo 2 timer den gang. Når kommunen utvidet ordninga til flere av de sentrumsnære plassene ble problemstillinga en annen. I Søndre gt. er det næringsdrivende der kundene har behov for kortere stopp og 2 timer var tilstrekkelig. Når vi har foreslått 3 timers regulering er dette etter en vurdering av behovet for bl.a. Torgkvartalet der kundene oppholder seg i lengre tid enn på en enkelt butikk. Når rådmannen ikke finner at dette er tilstrekkelig dokumentert er det to forhold som vi mener er viktige. Vi har dokumentert nedgang i omsetning i sentrum, kundereaksjonene er også stort sett helt entydige negative på to-timers regulering. Det andre forholdet er at Stjørdal taper terreng i handel ovenfor konkurrentene. Dette har flere årsaker, men her bør næringslivets klare ønske om å øke tidsreguleringen fra to til tre timer imøtekommes. Det er få om noen negative konsekvenser av dette. Vi vil likevel unngå langtidsparkering på disse plassene. Øverste del av Kjøpmannsgata vest for gågata kan med fordel omfattes av tidsbegrenset parkering. Denne delen av gata benyttes ofte til langtidsparkering (flere kommunalt ansatte). Langtidsparkering her hindrer besøk til turistkontoret, turistforeninga og Proneos næringspark. Parkeringsforbud i Kinogata har vi ingen innvendinger imot. Vi ønsker derimot ikke at det nå innføres en gradvis utvidelse av parkeringsordninga uten at et helhetlig system og tilstrekkelig antall langtidsparkeringsplasser er etablert 3. Urskive som registreringsprinsipp opprettholdes. Vi har foreslått regulering ved bruk av SMS-basert registreringssystem. Dette er utviklet av Trondheim Parkering og tilbys oss gratis. Systemet kan benyttes både for betaling slik det praktiseres i Tr.heim og for gratisparkering. «Alle» har mobiltelefon og det vil lette registreringa. Rådmannen peker på at det for gratis tidsbegrenset parkering ikke er hjelmet i skiltforskriftene for andre metoder enn urskivene eller ventilregistrering. Hvis det forholder seg slik og urskivene opprettholdes som registreringsmetode bør tilgangen bedres betraktelig. Det oppleves som negativt at turister og besøkende har vansker med å finne skiver. For de private plassene bør vi vurdere et mer avansert system. Side38

39 4. Tiltak i pkt 1-3 legges til grunn for inngåelse av privatrettslige avtaler mellom kommunen og den enkelte private plasseier for et mest mulig felles parkeringsregime i sentrum. Vi er enige i prinsippet om et mest mulig felles system for parkering i sentrum. Det er en fordel for Stjørdal som handelssted for opplevelsen av tilgjengelighet og vennlighet at det er et enhetlig og lettfattelig system for parkering. Derfor forventer vi at man i alt videre arbeid jobber tett sammen med næringslivet, og at man lytter til deres råd og syn. 5. Regulering av midlertidige og permanente p-plasser i og rundt sentrum i off. privat samarbeid. Vi mener det er viktig at dette etableres raskt og i god tid før utbygginga i sentrum starter og p-plasser forsvinner. Man bør spesielt se på forsvarets areal, forhandlinger her bør starte umiddelbart. Parkerings forholdene for reisende med NSB bør snarest finne en løsning. Denne saken virker låst. Vi foreslår at det forhandles fram løsninger både med Jernbaneverket i forhold til undergang og bruk av området vest for stasjonen og med Maja Eiendom for en løsning Nord for stasjonen. Stjørdal 16. august 2012 Stjørdal Næringsforum Torstein Mørseth Daglig leder SNF Side39

40 Parkering i Stjørdal sentrum Evalueringsrapport med innstilling til tiltak. Notat: Parkeringsreguleringer i Stjørdal sentrum etter en evaluering av dagens regulering. 1. Bakgrunn Under vedtaket om innføring av tidsregulert parkering i sak 53/09 vedtok kommunestyret rådet fra Samarbeidsgruppas prosjektrapport om å gjennomføre en parkeringspolitisk evaluering. Denne hadde ikke bare «innført parkeringsregulering» som tema, men også en gjennomgang av parkeringsnormen og gjeldende frikjøpsbeløp. Arbeidet var lagt til Formannskapet vedtok under behandlingen av tidsreguleringsordningen, i sak 18/10, at ordningen skulle evalueres 1 år etter innføring. Dette ble også fastholdt i møte i formannskapet. I januar 2012 ble det tatt politisk initiativ til en snarlig evaluering av den praktiserte tidsreguleringen fra februar/mars Selv om kommunestyrets opprinnelige mandat omfattet mer enn selve tidsreguleringen, er det ikke til hinder for at evalueringen kan deles i to: 1. Tidsregulering på kort sikt. 2. Langsiktige tiltak som parkeringsnorm, frikjøp og avgiftsregulering, jfr. bl.a. kommuneplanbestemmelser. 2. Hva kan evalueres? Omsetning i detaljhandelen i sentrumsområdet har stått i fokus hos kritikere av den praktiserte tidsreguleringen. Dette vil være naturlig å få belyst som ledd i evalueringen. Mer krevende vil det være å kunne påvise direkte sammenheng mellom tidsregulering og utvikling i handelsomsetning i det samme område. Parkeringsbelegget på de tidsregulerte plassene vil fortelle noe om hvor mye tilbudet blir utnyttet. Det vil også fortelle noe om hvor lett eller vanskelig det er blitt for trafikantene å finne korttidsparkering i området. Men også utviklingen i parkeringsbelegg på øvrige plasser forteller noe om tilgjengelighet for trafikantene, da særlig for dem som søker langtidsparkering. Brukertilfredshet etter innføring av tidsreguleringen kan være interessant å kartlegge. En spørreundersøkelse etter innføringen ga oversikt over tilfredshet hos næringsdrivende. Men den alminnelige bilbrukeren har uteblitt. Under håndhevingen har en dannet seg et inntrykk av reaksjoner blant parkeringsbrukerne. Kanskje er dette tilstrekkelig? Side40

41 Forvaltningserfaringer hos parkeringsmyndigheten vil også ha interesse under en evaluering. Hvordan har parkeringsordningen fungert forvaltningsmessig? Hvor mange bøter er ilagt? Hvor mange klager er behandlet? Foreligger det mer alvorlige tvister? Hva med økonomien i forvaltningsapparatet? Samarbeidet med andre berørte organer, internt og eksternt. 3. Registreringer Stjørdal Næringsforum forespørres om å fremskaffe relevante omsetningsoppgaver. En anser det unødvendig ambisiøst å basere seg på fotostudier av parkeringssituasjonen, eventuelt å innhente særskilte tellingsresultater fra bakkenivå. I etter-situasjonen er det likevel mulig å foreta rene tellinger på aktuelle steder og passende tidspunkt. Det er også i etter-situasjonen at en beskrivelse er mest interessant å få. Brukertilfredshet kan kartlegges gjennom å arrangere egen brukerundersøkelse. Dette kan vurderes. Forvaltningsoppgavene ivaretas primært av Enhet Kommunalteknikk. Enheten bør kunne ta ansvar for å fremskaffe det nødvendige data- og erfaringsgrunnlaget. 4. Analyse og rapportering Fra kommuneplanens samfunnsdel kan det hentes ut et målhierarki med samfunnsmessig begrunnede strategier som parkeringsreguleringen bør sees i lys av. Tema som senterutvikling, trafikkmønster og klima- og energitiltak er eksempler på aktuelle strategiområder. En annen innfallsvinkel er av mer økonomisk art: Privatøkonomiske konsekvenser som følge av en vridning i konkurranseforholdet, samfunnsøkonomiske-, og rene kommunaløkonomiske konsekvenser av tiltaket. Evalueringen som et rent kommunalt tiltak betyr at rapporteringen med innstilling må følge de vanlige prosesser opp til det politiske nivået, dvs. kommunestyret som øverste ansvarlige for reguleringen. Rapporteringen er gitt som mandat til rådmannen etter samråd med næringslivet, noe i likhet med hva som var tilfelle med utvalgsinnstillingen i den parkeringspolitiske saken i Dette er likevel ingen ideell løsning, i det den står i fare for å miste objektivitet ved å evaluere «seg selv». 5. Erfaringer av dagens tidsregulering i Stjørdal sentrum Parkeringsbelegget Løpende registreringer under håndhevingen bekrefter at belegget på de tidsregulerte plassene er slik at det til enhver tid er et tilstrekkelig antall plasser ledige. Belegget er høyest på plassen ved Bunnpris. Belegget på omgivende langtidsplasser har økt mest ved plasser rundt rådhuset og ved midlertidige plasser på Husbyjordet. Reserverte langtidsplasser som ikke kontrolleres for «fremmedparkering» kan bli et økende problem. Side41

42 Brukertilfredshet Her er inntrykket at lokale brukere stort sett har akseptert, og er fornøyd med hvordan ordningen fungerer. Det er blant de tilreisende, fra kommuner utenfor Stjørdal, at ordningen har medført størst negativ reaksjon. Informasjon generelt og kravet om urskive er de viktigste ankepunktene ikke søking etter ledig plass. Omsetningsutviklingen i detaljhandel Forvaltningsoppgavene Myndighetsutøvelsen er tillagt Enhet Kommunalteknikk i Stjørdal kommune. Det er så langt opprettet én full stilling til formålet. Det er gitt hjemmel for å øke innsatsen med ytterligere ½ stilling, uten at denne er besatt pr. i dag. Gebyrinntektene dekker de løpende driftsutgifter til forvaltningen i tilnærmet balanse - når en gjør opp status for kommunens myndighetshåndheving så langt. Dette kan imidlertid endre seg når tidsreguleringen innarbeides og parkeringen generelt antar mer lovlydige former. Antallet forseelser som er behandlet, og typefordelingen av disse i januar-april 2012, fremgår av eget vedlegg. Det er så langt ikke tatt ut rettslig stevning i noen enkeltsak mellom partene. 6. Mulige kortsiktige tiltak som innspill til en innstilling. 6.1 Opphevet regulering på lørdager. Begrunnelse: Lørdagen er fridag for et stort antall arbeidsplasser i Stjørdal sentrum. Langtidsparkering er derfor forholdsvis begrenset som fenomen på lørdager også den som skriver seg fra pendlerne. Samtidig er lørdag en viktig handledag med større tilstrømning av bilende kunder til Stjørdal sentrum. Disse har i mange tilfeller behov for mer enn 2 timers parkering. Alternativ til oppheving av reguleringen kan være å tidsbegrense til 4 timer. Tiltak: Skiltvedtak. Utskifting av dagens skilter med lørdags tidsregulering, eventuelt omgjøring av skiltene ved å ta bort tekst. Offentlig kunngjøring og PR-rettet omtale av omleggingen. Dersom tidsreguleringen bare endres til 4 timer på lørdager, må det sørges for et troverdig tilsyn og kontroll med parkeringen. Moderate budsjettmessige konsekvenser. 6.2 Alternativ til tidsregistrering med urskive. Begrunnelse: Flere besøkende til sentrum har hatt problemer med å oppfylle denne registreringsformen. Spesielt «utenbys tilreisende» vil være ukjent med ordningen og ha problemer med å skaffe urskive i tide. Disse kan i dag notere ned på en lapp tidspunktet for ankomst og legge denne godt synlig bak frontrute. Men dette er «skiveløse trafikanter» for dårlig informert om i dag. Egentlig burde de i stedet betjenes fra oppsatte automater som leverte «gratis» tidsmerket bevis. Rene «gratisautomater» ikke er i markedet. Alternativt kan det kreves et symbolsk beløp som kr. 1,-. Tiltak: I utgangspunktet videreføre dagens mangelfulle ordning, med større innsats av informasjon til utenbys trafikanter. Alternativt: etablering av et antall lett synlige «Pautomater» til levering av tidsmerking til et symbolsk beløp. Skiltvedtak. Ordningen må både skiltes og kunngjøres tilfredsstillende til målgruppen. Større budsjettmessige konsekvenser i tilfelle innføring av P-automater. Side42

43 6.3 Innføring av 3 timers parkering. Begrunnelse: Flere klager over at 2 timer ikke gir tilstrekkelig tid til alle typer ærender i sentrum. I noen tilfeller vil det oppstå uforutsett ventetid og lignende. Denne gruppen etterspør 3 timers parkering som dekkende for deres behov. Det bør også være mulig å differensiere mellom 2- og 3 timers parkering i sentrum. Tiltak: Skiltvedtak. Utskifting av skilter etter godkjent plan. Moderate budsjettmessige konsekvenser. 6.4 Utvidet regulert parkeringssone og tilrettelagt langtidsparkering vest for jernbanen. Begrunnelse: Det kan synes å være en kunstig avgrensning hvor Søndregate, Krogstads vei, Parkveien og Innherredsveien er omfattet av 2 timers tidsregulering mens hverken Kinogata, Kjøpmannsgata og Hotellgata inngår i samme tidsregulering. I tilfellet Kinogata bør det være rent parkeringsforbud. Det bør også vurderes hvorvidt tidsregulering i kombinasjon med boligsoneparkering skal innføres i sonen mellom Parkveien, Kjøpmannsgata, Innherredsveien og Ole Vigs gate. Senest ved en etablering av nytt langtidsanlegg vest for jernbanen bør nevnte utvidelse gjennomføres. Tiltak: Utarbeide og behandle en ny skiltplan. Forsere/tilrettelegge snarlig gjennomføring av ny langtidsplass vest for jernbanen. Iverksette soneutvidelsen. Operativt apparat må tilpasses. Store budsjettmessige konsekvenser. 6.5 Samordne tidsreguleringen mellom kommunale og private plasser. Begrunnelse: Det har vakt reaksjoner fra brukerhold på at det er ulike parkeringsregimer på private og kommunale plasser i sentrum. Dette gjelder både ulik gebyrlegging og mangelfull og forvirrende informasjon til trafikantene. En overføring av kontroll- og håndhevingsmyndighet til kommunalt apparat har vært ytret som ønskelig fra privat hold. Betingelsene for kommunal håndheving på privat grunn er imidlertid noe uklare. Det må avklares hvilke krav til organisering og avtaleinngåelse som i så fall kreves. Tiltak: Formell lovhjemmel med organisatoriske og administrative krav må klarlegges. Deretter avtaleinngåelse med de enkelte private rettighetshavere. Skiltplan må utarbeides og gjøres gjeldende. Operativt apparat må tilpasses. Moderate budsjettmessige konsekvenser. 7. Tilrådning om tiltak Tiltak 5.1 om opphevet regulering på lørdager gis prioritet nr. 1, og iverksettes umiddelbart etter at nødvendige formelle vedtak er gjort. Tiltak 5.2 er et «enten eller». Enten videreføres dagens ordning, men med forsøk på bedre informasjon til utenbys trafikanter. Eller så er en avhengig av budsjettdekning til P-automat og tilhørende formelle vedtak etter loven. Tiltaket tilrås gjennomført ved etablering av 2 stk. P-automater for symbolsk betaling - i første omgang, hhv. på parkeringsplassene «Bunnpris» og «Brannstasjonstomta», med forbehold om erfaringer fra ordningen andre steder. Tiltak 5.3 betraktes som uaktuelt på kommunale parkeringsplasser. Derimot har private plasser anledning til å innføre 3 timers parkering i det omfang man finner det hensiktsmessig. Side43

44 Tiltak 5.4 bør forberedes som egen sak for gatestrekninger i Kjøpmannsgata og Hotellgata. Samtidig bør det innføres alminnelig parkeringsforbud i Kinogata. Dette bør gis høy prioritet og fremmes med det første. Tiltak 5.5 er ønskelig sett fra et kommunalt synspunkt. Kommunen tar utgangspunkt i allerede inngåtte avtaler i Trondheim og Levanger forut for forhandlinger med interesserte private plasseiere. Men så lenge det ikke er innført avgiftsparkering på kommunale plasser - i motsetning til Trondheim og Levanger - er en heller ikke innstilt på å åpne for dette på private plasser i Stjørdal. Stjørdal Klas Kolden, spesialrådgiver Side44

45 Parkering i Stjørdal sentrum Evaluering og parkeringspolitiske tiltak Referat fra samrådsmøte mellom Stjørdal kommune og næringslivet. Til stede: Torstein Mørseth/Stjørdal Næringsforum, Hugo Dønjar/Vennatrø Eiendom, Torbjørn Skei/Trondos og Klas Kolden/Stjørdal kommune. Ketil Fiskvik/Stjørdal kommune stilte i siste del av møtet. Næringslivets forventninger Næringslivets representanter uttrykte utålmodighet og beklagelse over fremdriften i den bebudede, kommunale evalueringen. Næringslivet ønsker at videre kommunal prosess kan skille mellom hva som det haster mest med og som det er enkelt å gjennomføre og hva som krever lengre forberedelse før en gjennomføring. Den kommunale administrasjon er innstilt på å etterkomme dette ønsket. Men formell vedtaksmyndighet kan likevel gjøre at det ikke lar seg gjennomføre tiltak før utpå høsten Evalueringen av dagens parkeringsregulering i Stjørdal sentrum behøver ikke gjennomføres fullt ut slik det er skissert i kommunens notat av I stedet mener en at det allerede foreligger tilstrekkelig kunnskap til å gå rett på endringstiltak for dagens ordning. Forutsetninger for å lykkes i parkeringspolitikken To utfordringer peker seg ut for en tilfredsstillende fremtidig parkeringsløsning: 1. Mest mulig ett felles parkeringstilbud for både offentlig og privat eide plasser i sentrum. 2. Håndteringen av langtidsparkeringen knyttet til arbeidsplasser i sentrum. Innenfor rammeforutsetning nr. 1 vil det være ønskelig for flere i næringslivet å få bort tidsregulering på lørdager, samt innføre 3-timers parkering i stedet for dagens 2-timers tidsregulering. Videre er det nødvendig at alle parter gjør hva de kan for å påvirke innstillingen til et «fellesregime» hos private plasseiere i sentrum. I praksis må det da inngås privatrettslige avtaler mellom kommunen som håndhevingsoperatør og den enkelte plasseier. Utformingen av slike avtaler kan bygge på eksempler fra Trondheim og Levanger. Tidsregulering basert på urskive er kommunens primære forutsetning. Dersom det finnes praktisk gjennomførbare løsninger basert på parkeringsautomater, vil kommunen være åpen for dette som supplement til urskiveløsningen. Trondheim Parkerings tilbud om leveranse av et SMS-basert rapporteringssystem kan muligens være et alternativt supplement til urskivene. Stjørdal kommune undersøker nærmere mulige supplementer til dagens urskiver. En løsning for langtidsparkeringen i sentrum blir mer og mer påtrengende. Langtidsparkeringen avgrenses da til ansatteparkering i det boligparkeringen ikke lar seg styre på samme måten. Også på dette problemområdet kreves det et offentlig/privat samarbeid om man skal lykkes. Og spesielt synes det viktig å oppnå midlertidig leieavtale med Forsvaret for en overgangsperiode inntil et større, permanent P-hus kan være etablert i sentrum. I tillegg vil det også kunne være Side45

46 aktuelt å forsere etablering av langtidsplasser vest for jernbanen uavhengig av etablert undergang under sporområdet. Realisering av et permanent langtidsplasstilbud på regulert trafikkområde nord for stasjonsbygningen vil også være aktuelt å se på. Dette vil imidlertid være reserverte plasser for kollektivreisende i utgangspunktet. Så snart man har avklart muligheten for ny ansatteparkering bør det holdes et møte mellom kommunens administrasjon, noen sentrale politikere, Stjørdal Næringsforum og de største private plasseierne med sikte på ett, felles parkeringsregime gjeldende både for kommunale og private plasser i sentrum. Konklusjon 1. Tidsregulering på kommunale plasser på lørdager tilrås opphørt så snart formaliteterne tillater det. 2. Tidsregulerte kommunale plasser tilrås endret fra 2 timers- til 3 timers regulering. 3. Supplement til, eventuelt erstatning av, dagens urskivesystem vurderes av kommunen og innføres eventuelt dersom dette lar seg enkelt etablere og håndheve. Tiltak 1 3 må sees i sammenheng mht. etablering og drift, og knyttes til en brukervennlig informasjon. 4. Gjennomførte tiltak på kommunale plasser etter pkt. 1 3 legges til grunn for inngåelse av privatrettslige avtaler mellom kommunen og den enkelte private plasseier for et mest mulig felles parkeringsregime i sentrum. Forut for dette har særlig næringslivet et ansvar for å påvirke de private plasseierne til å innta en positiv holdning til avtale. Så snart en fremtidig løsning for ansatteparkering er avklart, bør partene møtes for å fremforhandle et felles parkeringsregime i sentrum. 5. Realisere i et offentlig/privat samarbeid midlertidige og permanente langtidsplasser for ansatteparkering i og rundt sentrum. Kommunen vil være forhandlingsparten utad, for eksempel mot Forsvaret. Resultater må søkes oppnådd i tide før dagens midlertidige plasser på Husbyjordet forsvinner. Stjørdal Klas Kolden, referent Side46