Møteinnkalling STJØRDAL KOMMUNE. Rådmannen presenterer forslag til Økonomiplan og Budsjett Kommunestyret.

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: Tidspunkt: 13:00 Kommunestyresalen, Rådhuset Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Mottakere som ikke mottar fullstendig sakskart i papirutgave finner disse på kommunens hjemmeside; Rådmannen presenterer forslag til Økonomiplan og Budsjett Stjørdal, Ole Hermod Sandvik ordfører Grete Moe sekretær Side1

2 Saksliste for Kommunestyret i møte Innhold U.off. Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Side Saker til behandling: PS 103/12 Sandskogan barnehage midlertidige lokaler - valg av leverandør 2011/ PS 104/12 Kulturhus - orientering 2012/ PS 105/12 PS 106/12 PS 107/12 Parkering Stjørdal sentrum - ny parkeringsordning Bosetting av flyktninger - tilleggsanmodning for 2012 / anmodning for 2013 Interkommunalt samarbeid - øyeblikkelig hjelp senger 2012/ / / PS 108/12 Valg av forliksråd for perioden / PS 109/12 Økonomiplan og budsjett / PS 110/12 Kontrollutvalget. Plan for forvaltningsrevisjon PS 111/12 Kontrollkomiteen. Plan for selskapskontroll FO 31/12 Interpellasjoner: Spørsmål til ordføreren i kommunestyremøte Barnefattigdom 2012/ Side2

3 Sakertilbehandling Side3

4 Sakertilbehandling Side4

5 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Håvard Krislok Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår 66/ Formannskapet 136/ Kommunestyret 89/ Kommunestyret 103/ Arbeidsmiljøutvalget 12/ Sandskogan barnehage midlertidige lokaler - valg av leverandør Behandling i Kommunestyret Ordføreren foreslo: Saken utsettes for behandling i Levekår/FSK. Ordførerens forslag enstemmig vedtatt. Behandling i Formannskapet Einar Østereng (AP) foreslo: Nytt pkt. 4: Det forutsettes at saken legges frem til behandling i AMU. Østerengs forslag enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til innstilling med den foreløpige vedtatte endring enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet Kommunestyret viser til de vurderinger som er gjort av Rådmannen i denne saken, og mener på bakgrunn av de gitte evalueringskriterier at følgende entreprenører har gitt det tilbud som er økonomisk mest fordelaktig for Stjørdal kommune: Ramirent AS 2. Med forbehold om at Kommunestyret godkjenner finansieringsplanen for prosjektet, gis Rådmannen fullmakt til å foreta nødvendige avklaringer med tilbyder, og inngå Side5

6 avtale. Avtale med entreprenøren forutsettes inngått etter at klagefristen er gått ut, og først når det foreligger skriftlig kontrakt etter NS Kostnadsrammen på 4,25 mill. i driftsutgifter knyttet til leide lokaler innarbeides i økonomiplan Det forutsettes at saken legges frem til behandling i AMU. Behandling i Komite Levekår Uttalelse: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: 5. Formannskapet viser til de vurderinger som er gjort av Rådmannen i denne saken, og mener på bakgrunn av de gitte evalueringskriterier at følgende entreprenører har gitt det tilbud som er økonomisk mest fordelaktig for Stjørdal kommune: Ramirent AS 6. Med forbehold om at Kommunestyret godkjenner finansieringsplanen for prosjektet, gis Rådmannen fullmakt til å foreta nødvendige avklaringer med tilbyder, og inngå avtale. Avtale med entreprenøren forutsettes inngått etter at klagefristen er gått ut, og først når det foreligger skriftlig kontrakt etter NS Kostnadsrammen på 4,25 mill. i driftsutgifter knyttet til leide lokaler innarbeides i økonomiplan Til formannskap, komiteer, nemnder: 1. Kartskisse 2. Tilbudsevaluering, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. K-sak 63/11 Romprogram for barnehageutbyggingen 2. F-sak 87/12 Plangodkjenning for barnehageutbyggingen 3. Innkomne tilbud. U.off iht: Off.l. 13, jfr. Fvl. 13, 1. ledd nr brev med vedtak om avvising av tilbud, arkivsaksnr. 2011/ , 47 og 48. Side6

7 Sammendrag: Rådmannen anbefaler at det inngås avtale med innstilte leverandør og at kostnadsrammen på kr 4,25mill innarbeides i økonomiplan Saksopplysninger I K-sak 63/11 ble romprogram for barnehageutbyggingen vedtatt. I F-sak 87/12 ble planene for utbyggingen vedtatt. Da eksisterende bygningsmasse delvis skal rives til fordel for nytt og delvis renoveres er det behov for midlertidige barnehagelokaler. Etat Teknisk Drift og Etat Oppvekst vurderte i samråd flere alternative løsninger. Det ble vurdert at den beste løsningen vil være å etablere et midlertidig barnehagebygg i byggeperioden. Bakgrunn for denne vurderingen var pedagogiske forhold for barna, arbeidsforhold for de ansatte og sikkerhet ifbm. byggingen. Det vil også være en økonomisk gevinst ved at hele driften flyttes bort fra barnehagen i byggeperioden da det vil tillate en mer rasjonell byggeprosess. Det lyktes ikke å oppdrive egnede eksisterende lokaler for leie i perioden. Flere aktuelle byggetomter ble vurdert. Arealet som til slutt ble vurdert å være best egnet er det samme arealet som ble benyttet til riggområde i forbindelse med utbyggingen av den nye Stjørdalshallen, se vedlagte kartskisse der det aktuelle området er skravert med lyserødt. Arealet er stort nok til å gi nødvendig lekeareal for barna. Området, som ligger i umiddelbar nærhet til den eksisterende barnehagen, eies i hovedsak av Stjørdal kommune. Deler av arealet eies av Nord-Trøndelag Fylkeskommune og det er avklart at kommunen får leie dette arealet i den aktuelle perioden. Arealet ligger like ved den eksisterende barnehagen slik at flyttingen medfører minst mulig ulemper for ansatte og brukere. Det skal etableres en løsning der levering av barn kan skje inne på arealet. Dette da de trafikale forholdene i området kan være utfordrende. Med bakgrunn i ovenstående ble det utlyst en åpen anbudskonkurranse på leie av midlertidige barnehagelokaler med kapasitet for hele Sandskogan barnehage på 97 barn. Ved tilbudsfristens utløp den kl var det kommet inn tilbud fra totalt 4 tilbydere. 1 tilbyder leverte 3 uker etter fristen og er derfor ikke medtatt i evalueringen av tilbudene. Disse 4 er: Tilbyder Tilbyder Tilbudssum eks. mva. nr. 1 Cramo AS ,- 2 Expandia Moduler AS ,- 3 Malthus AS ,- 4 Ramirent AS ,- 3 tilbud ble avvist pga. forbehold i tilbudene. Det vises til avvisingsbrev for detaljer. Gjenstående tilbud er evaluert av administrasjonen i Etat Teknisk Drift, Enhet Eiendom i samråd med Etat Oppvekst v/ barnehagestyrer ved Sandskogan barnehage Tove Furunes. I henhold til reglene i konkurransegrunnlaget skal det økonomisk mest fordelaktige tilbudet velges basert på tildelingskriteriene pris, leveringstid og kvalitet. Side7

8 Formannskapet har avgjørelsesmyndighet i Rådmanns forslag til vedtak pkt. 1 og 2. Kommunestyret har avgjørelsesmyndighet i Rådmannens forslag til vedtak pkt. 3. Vurdering Fremdrift: På grunn av høye priser på innkomne tilbud i konkurransen om selve barnehageutbyggingen vil Rådmannen anbefale at den konkurransen avlyses. Anbudsmaterialet skal bearbeides og sendes ut på en ny anbudskonkurranse med mål om betydelig kostnadsreduksjon. Dette vil fremmes som egen sak og det vises til denne for detaljer vedr. avlysningen. Dette er en prosess som er antatt å medføre opptil 6mnd. forsinkelse i prosjektet. På grunn av situasjonen med eksisterende barnehagelokaler anbefales det imidlertid at midlertidige lokaler etableres som planlagt høsten 2012 slik at de kan tas i bruk. Dette vil også være økonomisk gunstig da prisen i innkomne tilbud på brakker forutsetter at leverandøren kan flytte en eksisterende midlertidig barnehage direkte hit når den nå i høst ikke lenger behøves der den benyttes i dag. Dersom man velger å utsette også denne anskaffelsen parallelt med konkurransen om barnehageutbyggingen risikerer man høyere leiekostnader for de midlertidige lokalene i en evt. ny konkurranse. Endringen i fremdrift vil medføre behov for å leie lokalene i anslagsvis 6 mnd. ekstra. Tilbudsevaluering: Det ble først vurdert hvorvidt tilbudet inneholder forbehold, feil eller mangler som medfører plikt til avvising. Mottatt tilbud inneholder ikke slike forhold. Videre ble tilbudet vurdert opp mot gitte kvalifikasjonskrav. Det er levert tilstrekkelig dokumentasjon på oppfyllelse av disse kravene. Tilbyder er dermed kvalifisert og vil som eneste tilbyder bli tildelt kontrakt. Innkjøpsfaglig er det ikke en optimal situasjon å evaluere bare et kvalifisert tilbud men det er ikke avdekket forhold ved tilbudet som medfører at konkurransen må avlyses. Finansiering: I tillegg til entreprisekostnaden på kr ,- eks. mva. kommer kostnader knyttet til fremføring av vann, avløp og internett. Samt inngjerding av området og opparbeidelse av hente/bringe løsning. Det vil også kunne bli nødvendig med mindre tilpasninger inne på området. Disse arbeidene stipuleres til totalt kr ,-. I tillegg må det påregnes ,- eks mva. i økte leiekostnader pga. forsinkelsen i prosjektet. Etableringen av midlertidige barnehagelokaler får da en estimert kostnadsramme på kr 3,4 mill. kr eks mva. Rammen forutsetter en leieperiode på måneder. Kommunal regnskapsstandard nr. 4 (foreløpig standard) om avgrensning mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet slår fast at utgifter i leide eller midlertidige lokaler som kommer i stedet for utgifter ved normal drift av for eksempel skole eller sykehjem som rehabiliteres, skal regnskapsføres i driftsregnskapet. I tråd med dette måtte Stjørdal kommune endre praksis på dette området fra og med regnskapsåret Finansiering av denne ekstraordinære husleieutgiften knyttet til et investeringsprosjekt må derfor bevilges gjennom det ordinære økonomiplan- og årsbudsjettarbeidet for driftsbudsjettene. Etat Teknisk drift/enhet Eiendom må derfor tilføres til sammen 4,25 millioner inkl. mva. i driftsbudsjettet, fordelt på kr ,- i 2013 og kr i Side8

9 Utskrift Side9 Side 1 av STJØRDAL KOMMUNE Eiendom: Hj.haver/Fester: SITU ASJONSKART Gnr: 102 Bnr: 885 Fnr: 0 Snr: 0 Adresse: GYMNASGATA11, 7500 STJØRDAL Dato: 29/ Sign: Målestokk 1:2000 Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjeld er dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere.

10 Side10

11 Side11

12 Side12

13 Side13

14 Side14

15 Side15

16 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: D12 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Grete Moe Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 141/ Kommunestyret 104/ Kulturhus - orientering Behandling i Formannskapet Rune Larsen (H) og Svein Jørgensen (FRP) stilte spørsmål om sin habilitet, da de er styre/varamedlemmer til Stjørdal Kulturutvikling AS. Larsen og Jørgensen fratrer, nå 9 av 11 medlemmer til stede. Ordføreren foreslo at Larsen og Jørgensen er inhabil, jfr. Forv.loven 6 e, 2. ledd. Ordførerens forslag enstemmig vedtatt. Øistein Teigen tiltrer som vara for Larsen. Jorun Lundemo tiltrer som vara for Jørgensen, nå 11 av 11 medlemmer til stede. Ordfører Ole Hermod Sandvik foreslo: Formannskapet innstiller på følgende vedtak i kommunestyret 25. Oktober 1. Kommunestyrets vedtak i sak PS 92/2012, punkt 6 under øvrige punkter, oppheves. Punktet lyder: På grunn av den økonomiske situasjonen og de store økonomiske konsekvenser for andre tiltak og sektorer, må kostnadene og prinsipper rundt kulturhusprosjektet vurderes på nytt. SKU AS stopper videre fremdrift og avventer en slik behandling i kommunestyret 2. Kommunestyret legger vedtak fattet til grunn for sitt eierskap i Stjørdal Kulturutvikling AS, og ber formannskapet praktisere dette gjennom utøvelsen av eierskapet i generalforsamling i SKU AS. Ordførerens forslag vedtatt med 6 mot 5 stemmer. Teigen og Lundemo fratrer, og Larsen og Jørgensen tiltrer, 11 av 11 medlemmer til stede. Side16

17 Innstilling i Formannskapet Kommunestyrets vedtak i sak PS 92/2012, punkt 6 under øvrige punkter, oppheves. Punktet lyder: På grunn av den økonomiske situasjonen og de store økonomiske konsekvenser for andre tiltak og sektorer, må kostnadene og prinsipper rundt kulturhusprosjektet vurderes på nytt. SKU AS stopper videre fremdrift og avventer en slik behandling i kommunestyret 2. Kommunestyret legger vedtak fattet til grunn for sitt eierskap i Stjørdal Kulturutvikling AS, og ber formannskapet praktisere dette gjennom utøvelsen av eierskapet i generalforsamling i SKU AS. Rådmannens forslag til vedtak:.. Til formannskap, komiteer, nemnder: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Side17

18 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: Q50 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Klas Kolden Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite plan 156/ Formannskapet 131/ Kommunestyret 105/ Parkering Stjørdal sentrum - ny parkeringsordning Behandling i Formannskapet Rose Vinge (AP) foreslo: Alternativ til pkt. 2 i rådmannens forslag til innstilling: Tidsregulert kommunale plasser reguleres til 3 timer. Svein Jørgensen (FRP) foreslo: Alternativ til pkt. 2 i rådmannens forslag til innstilling: På tidsregulerte (kommunale) plasser utvides 2-timers reguleringen til 4 timer. Rådmannens pkt. 1 enstemmig vedtatt. Jørgensens forslag falt med 10 mot 1 stemme. Vinges forslag vedtatt med 9 mot 3 stemmer for rådmannens forslag pkt 2. Rådmannens forslag pkt. 3, 4 og 5 enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet Tidsregulering på kommunale plasser på lørdager opphører så snart formalitetene tillater det. 2. Tidsregulerte kommunale plasser reguleres til 3 timer. Samtidig utvides sonen for 3-timers regulering til også å omfatte plasser langs Hotellgata og Kjøpmannsgata vest for gågata, og det innføres parkeringsforbud i Kinogata. 3. Urskive som registreringsprinsipp opprettholdes for tidsregulerte kommunale plasser, uten at det innføres erstatning for eller nytt supplement til ordningen med urskive. 4. Gjennomførte tiltak på kommunale plasser etter pkt. 1 3 legges til grunn for inngåelse av privatrettslige avtaler mellom kommunen og den enkelte private plasseier for et mest mulig felles parkeringsregime i sentrum. Side18

19 5. Realisering av midlertidige og permanente langtidsplasser for ansatteparkering i og rundt sentrum søkes i et offentlig/privat samarbeid. Kommunen opptrer som forhandlingspart utad, for eksempel mot Forsvaret. Resultater søkes oppnådd i tide, før dagens midlertidige, uregulerte plasser på Husbyjordet forsvinner. Behandling i Komite plan Uttalelse: Jorun Lundemo (FRP) foreslo: Saken utsettes for behandling i Kommunalt Trafikksikkerhetsforslag. Lundemos utsettelsesforslag falt med 7 mot 2 stemmer. Per Moen (AP) foreslo: Alternativ til pkt. 2 i rådmannens forslag til innstilling: Tidsregulert kommunale plasser reguleres til 3 timer. Jorun Lundemo (FRP) foreslo: Alternativ til pkt. 2 i rådmannens forslag til innstilling: På tidsregulerte (kommunale) plasser utvides 2-timers reguleringen til 4 timer. Votering: Rådmannens forslag til innstilling pkt. 1 enstemmig vedtatt. Lundemos forslag falt med 7 mot 2 stemmer. Moens forslag til pkt. 2 vedtatt med 6 mot 3 stemmer for rådmannens forslag pkt. 2 til innstilling. Rådmannens forslag til innstilling pkt. 3, 4 og 5 enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til innstilling: 6. Tidsregulering på kommunale plasser på lørdager opphører så snart formalitetene tillater det. 7. Tidsregulerte kommunale plasser fastholdes som 2 timers regulering Samtidig utvides sonen for 2-timers regulering til også å omfatte plasser langs Hotellgata og Kjøpmannsgata vest for gågata, og det innføres parkeringsforbud i Kinogata. 8. Urskive som registreringsprinsipp opprettholdes for tidsregulerte kommunale plasser, uten at det innføres erstatning for eller nytt supplement til ordningen med urskive. 9. Gjennomførte tiltak på kommunale plasser etter pkt. 1 3 legges til grunn for inngåelse av privatrettslige avtaler mellom kommunen og den enkelte private plasseier for et mest mulig felles parkeringsregime i sentrum. 10. Realisering av midlertidige og permanente langtidsplasser for ansatteparkering i og rundt sentrum søkes i et offentlig/privat samarbeid. Kommunen opptrer som forhandlingspart Side19

20 utad, for eksempel mot Forsvaret. Resultater søkes oppnådd i tide, før dagens midlertidige, uregulerte plasser på Husbyjordet forsvinner. Til formannskap: 1. Vedlegg: 2. høringsuttalelse til Parkering i sentrum 3. høringsuttalelse til Parkering i sentrum 4. Parkeringsreguleringer i Stjørdal sentrum etter en evaluering av dagens regulering. 5. Parkering Stjørdal sentrum - referat fra samrådsmøte Til kommunestyret: Vedlegg: 1. Høringsuttalelse til Parkering i sentrum. 2. Høringsuttalelse til Parkering i sentrum. 3. Parkeringsreguleringer i Stjørdal sentrum etter en evaluering av dagens regulering. 4. Parkering Stjørdal sentrum - referat fra samrådsmøte Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger Formannskapet behandlet forslag til ny parkeringsordning i Stjørdal sentrum i møte under sak 113/12 og fattet slikt vedtak: 1. «Tidsregulering på kommunale plasser på lørdager opphører så snart formalitetene tillater det. 2. Tidsregulerte kommunale plasser fastholdes som 2 timers regulering Samtidig utvides sonen for 2-timers regulering til også å omfatte plasser langs Hotellgata og Kjøpmannsgata vest for gågata, og det innføres parkeringsforbud i Kinogata. 3. Urskive som registreringsprinsipp opprettholdes for tidsregulerte kommunale plasser, uten at det innføres erstatning for eller nytt supplement til ordningen med urskive. 4. Gjennomførte tiltak på kommunale plasser etter pkt. 1 3 legges til grunn for inngåelse av privatrettslige avtaler mellom kommunen og den enkelte private plasseier for et mest mulig felles parkeringsregime i sentrum. 5. Realisering av midlertidige og permanente langtidsplasser for ansatteparkering i og rundt sentrum i et offentlig/privat samarbeid. Kommunen opptrer som forhandlingspart utad, for eksempel mot Forsvaret. Resultater søkes oppnådd i tide, før dagens midlertidige, uregulerte plasser på Husbyjordet forsvinner. 6. Saken med tiltakene i pkt. 1-5 legges ut til offentlig høring i 8 uker før videre behandling for kommunestyret. Berørte organer tilskrives særskilt.» Saken lå ute til offentlig ettersyn i tiden Side20

21 Blant høringsorganene, Statens vegvesen, Politiet og Stjørdal Næringsforum er det bare sistnevnte som har avgitt uttalelse. Det vises til vedlegg nr. 1. Tidsregulering av 210 kommunale, offentlige parkeringsplasser i Stjørdal sentrum ble iverksatt fra februar I brev av ba Stjørdal Næringsforum om at den innførte tidsreguleringen ble tatt opp til ny vurdering. Henstillingen fra SNF ble behandlet av formannskapet i møte , under sak 75/11, og med slikt vedtak: «Formannskapet ønsker å opprettholde vedtak om tidsregulert parkering, jfr. sak 18/10 den Ordningen evalueres som tidligere vedtatt etter 1 år, og nevnte problemstillinger belyses i evalueringen.» Rådmannen har i løpet av våren 2012 forberedt sak om evaluering og endringer i dagens parkeringsordning i sentrum. I notat, sist revidert , har rådmannen pekt på aktuelle problemstillinger og mulige evalueringer til grunn for en endring av dagens parkeringstilbud i sentrum. Det vises til notatet i vedlegg nr. 2. Før fremleggelse av en politisk sak om endringer i parkeringsordningen så rådmannen det som nødvendig å samrå seg med representanter for næringslivet i sentrum. Slikt samråd ble avholdt i møte Forut for møtet var det gjennomgått erfaringer fra praktiseringen av dagens tidsregulering, løpende registreringer av parkeringsbelegg, brukerreaksjoner hos trafikantene og administrative erfaringer mht. økonomi og klagebehandling. På denne bakgrunn ble næringslivsrepresentantene fra Stjørdal Næringsforum, Trondos og Vennatrø Eiendom innkalt til samrådsmøtet. Erfaringene er at parkeringsbelegget stort sett ligger under kapasiteten til de regulerte plassene med til dels god margin. Trafikantene er stort sett tilfreds med ordningen, men det forekommer kritikk av informasjonen og ønsker om tidsbevis fra automat som alternativ til urskive. Mest problematisk oppleves reguleringstiltakene av de «utenbys» trafikantene. Noen ønsker også forlenget tidsrom fra 2 til 3 timer. Forvaltningsøkonomisk har ordningen ligget omtrent «i balanse» så langt. Antallet ilagte gebyrer i 2011 har til sammen vært 1.450, hvorav knyttet til tidsoverskridelse. Antallet klagesaker var i 2011 i alt 131. Målsettingen med samrådet var å innhente synspunkter, samt å få formulert et mest mulig omforenet forslag til tiltak mellom partene. Referat fra samrådsmøtet fremgår av vedlegg nr. 3. Det vises til dette. Vurdering Rådmannen har funnet å vektlegge næringslivets vurderinger. I alle fall så lenge trafikantene ikke synes å ha kommet med sterkt avvikende synspunkter til disse. Samtidig kan en konstatere at trafikantene stort sett synes at dagens ordning fungerer etter hensikten. Dersom en skal ha ambisjoner om å utvide reguleringene til ett, felles parkeringsregime for både kommunale og private plasser i sentrum, er det ekstra viktig at næringslivet også kan «spille på lag med» kommunen, og påvirke de private plasseierne til å slutte seg til fellesløsninger. Tidsreguleringen bør opphøre på lørdager. På lørdager er det bare et mindretall av arbeidsplasser i sentrum som er bemannet, og både denne ansatteparkeringen og deler av besøksparkeringen er derfor borte på lørdager. Utviklingen med «reguleringsfrie» lørdager må likevel følges nøye, dersom det skulle vise seg å gi uheldige utslag i trafikantadferd og tilgjengelighet. Overgang fra 2-timers til 3-timers regulering derimot, bør som utgangspunkt ikke innføres på kommunale plasser. Rådmannen er imidlertid inneforstått med at 3-timers parkering kan gjelde Side21

22 på de private plassene dersom dette skulle være en absolutt forutsetning for å oppnå avtaler med kommunen. Samtidig bør sonen for tidsregulert parkering på kommunale plasser utvides til også å gjelde Kjøpmannsgata mellom Stokkmoveien og Innherredsveien, samt Hotellgata. Parkeringsforbud innføres samtidig i Kinogata. Alternativer til tidsregulering basert på urskive møter klare begrensninger for offentlige, kommunale plasser. Dette er knyttet til skiltforskriftene som i følge opplysninger ikke hjemler andre registreringsmåter enn urskive eller en mer krevende «ventilregisrering» for avgiftsfri, tidsregulert parkering. Man kan beklage dette, men slik er forskriften. For private plasser derimot, gjelder ikke skiltforskriften. Her kan plasseier selv fritt velge registreringsopplegg, så sant det ikke strider mot Veitrafikkloven. Rådmannen er enig med partene i at de to viktigste utfordringene for en fremtidig parkeringsløsning er: 1. Mest mulig ett felles parkeringstilbud og -regime for både offentlig og privat eide plasser i sentrum. 2. Håndteringen av langtidsparkeringen knyttet til arbeidsplasser i sentrum og til «parkand-ride» rundt Stjørdal stasjon. Det første punktet oppnås gjennom avtaler inngått med de største private plasseierne. Som referanse foreligger det lignende avtaler mellom kommune og private i Trondheim og Levanger. Det andre punktet er nært knyttet til realiseringen av langtidsplasser rundt Stjørdal stasjon. Om nødvendig må det opparbeides langtidsplasser vest for sporområdet før planlagt undergang er opparbeidet. Dagens midlertidige, uregulerte plasser på Husbyjordet må erstattes med et nytt, midlertidig langtids parkeringstilbud inntil permanente langtidsplasser i form av flerplans parkeringsanlegg i sentrum er opparbeidet. Slike nye, midlertidige langtidsplasser blir helt nødvendig å etablere når situasjonen inntreffer. Slik det ser ut i dag, synes det bare å være et avtaleforhold mellom kommunen og Forsvaret som kan dekke det midlertidige areal- og parkeringsbehovet. Rådmannen finner da å kunne slutte seg til konklusjonene fra samrådsmøtet, men med følgende presisering: Endring fra 2-timers til 3-timers tidsregulering på kommunale plasser kan ikke innføres på kommunale plasser. Sonen for tidsregulering utvides til Hotellgata og nevnte strekning av Kjøpmannsgata. Kinogata får samtidig parkeringsforbud. Dagens tidsregistrering med urskive fastholdes som eneste registreringsform på kommunale plasser. Et offentlig/privat samarbeid for erstatning av midlertidige og uregulerte kommunale plasser på Husbyjordet inngår som forhandlingstema mellom kommunen og private plasseiere for et felles parkeringsregime i sentrum. Side22

23 Side23 file://c:\ephorte\pdf\pdfconvprodir\ephortestj\ html Side 1 av Fra: Torstein Mørseth[torstein@stjordalinfo.com] Dato: :00:45 Til: STJ.Postmottak.Stjørdal.kommune Tittel: høringsuttalelse til Parkering i sentrum Vedlagt høringsuttalelse til Parkering i Sentrum - ny parkeringsordning Med vennlig hilsen Torstein Mørseth daglig leder Stjørdal Næringsforum torstein@stjordalinfo.com Before printing, think about the environment

24 Parkering i Stjørdal sentrum ny parkeringsordning Høringsuttalelse fra Stjørdal Næringsforum Stjørdal Næringsforum finner det beklagelig at det har tatt så lang tid å få gjennomført en evaluering av parkeringsordninga i sentrum. Først 4 mnd etter at det var vedtatt at evalueringen skulle finne sted ble det avholdt et møte mellom kommunen og næringslivet. Når det endelig ble gjennomført hadde vi et konstruktivt møte mellom næringslivet og kommunen Hovedpunktene fra dette møtet er samlet i rådmannens innstilling til vedtak i saken. Imidlertid er et av de viktigste punktene i vår krav, økning fra to til tre timers parkeringstid, ikke imøtekommet. Dette håper vi politikerne tar fatt i og innfører 3 timers parkeringstid på de kommunale plassene, som et ledd i et framtidig enhetlig system for off. og private p-plasser Fokuset på et helhetlig system for hele Stjørdal er vi enig og har pekt på det tidligere. Det betinger at man finner fellesløsninger næringsdrivende kan bidra til blir gjennomført. Videre er vi enige om at man raskt må finne egnede parkeringsområder for langtidsparkering. Først og fremst for å tilfredsstille økningen i persontrafikken på tog (jernbaneområdet), men også for deler av dagens parkering i sentrum når vi nå snart får en storstilt bygging i sentrum rundt det framtidige Kulturhuset og på de omliggende tomtene. Informasjonen rundt innføring av parkeringsordning i Stjørdal har vært stert mangelfull. Dette har vi påpekt flere ganger. Eneste større oppslag har vært initiert av næringa sjøl ved Torgkvartalet. Vi foreslår at skiltinga bedres, at det blir lettere tilgang til parkeringsbevis og økt annonsering i media. Vi har lagt konkrete kommentarer i kursiv direkte på punktene i saksframlegget: Kommentarertil Rådmannensinnstillingtil vedtak: 1. Tidsregulering på kommunale plasser på lørdager opphører Dette er et forslag vi har fremmet flere ganger og er fornøyd med at det innstilles på opphør av lørdagsregulering. Lørdag er en viktig handledag og vi må tilrettelegge for attraktivitet og enkel adkomst. Fjerning av lørdagsregulering er et skritt i riktig retning. 2. Tidsregulerte kommunale plasser fastholdes som 2 timers regulering. Samtidig utvides 2- timers regulering til også å omfatte plasser langs Hotellgata og Kjøpmannsgata vest for gågata og det innføres parkeringsforbud i Kinogata SNF forslo innføring av tidsbegrenset parkering i Søndre gt. og foreslo 2 timer den gang. Når kommunen utvidet ordninga til flere av de sentrumsnære plassene ble problemstillinga en annen. I Søndre gt. er det næringsdrivende der kundene har behov for kortere stopp og 2 timer var tilstrekkelig. Når vi har foreslått 3 timers regulering er dette etter en vurdering av behovet for bl.a. Torgkvartalet der kundene oppholder seg i lengre tid enn på en enkelt butikk. Når rådmannen ikke finner at dette er tilstrekkelig dokumentert er det to forhold som vi mener er viktige. Vi har dokumentert nedgang i omsetning i sentrum, kundereaksjonene er også stort sett helt entydige negative på to-timers regulering. Det andre forholdet er at Stjørdal taper terreng i handel ovenfor konkurrentene. Dette har flere årsaker, men her bør næringslivets klare ønske om å øke tidsreguleringen fra to til tre timer imøtekommes. Det er få om noen negative konsekvenser av dette. Vi vil likevel unngå langtidsparkering på disse plassene. Øverste del av Kjøpmannsgata vest for gågata kan med fordel omfattes av tidsbegrenset parkering. Denne delen av gata benyttes ofte til langtidsparkering (flere kommunalt ansatte). Langtidsparkering her hindrer besøk til turistkontoret, turistforeninga og Proneos næringspark. Parkeringsforbud i Kinogata har vi ingen innvendinger imot. Vi ønsker derimot ikke at det nå innføres en gradvis utvidelse av parkeringsordninga uten at et helhetlig system og tilstrekkelig antall langtidsparkeringsplasser er etablert 3. Urskive som registreringsprinsipp opprettholdes. Vi har foreslått regulering ved bruk av SMS-basert registreringssystem. Dette er utviklet av Trondheim Parkering og tilbys oss gratis. Systemet kan benyttes både for betaling slik det praktiseres i Tr.heim og for gratisparkering. «Alle» har mobiltelefon og det vil lette registreringa. Rådmannen peker på at det for gratis tidsbegrenset parkering ikke er hjelmet i skiltforskriftene for andre metoder enn urskivene eller ventilregistrering. Hvis det forholder seg slik og urskivene opprettholdes som registreringsmetode bør tilgangen bedres betraktelig. Det oppleves som negativt at turister og besøkende har vansker med å finne skiver. For de private plassene bør vi vurdere et mer avansert system. Side24

25 4. Tiltak i pkt 1-3 legges til grunn for inngåelse av privatrettslige avtaler mellom kommunen og den enkelte private plasseier for et mest mulig felles parkeringsregime i sentrum. Vi er enige i prinsippet om et mest mulig felles system for parkering i sentrum. Det er en fordel for Stjørdal som handelssted for opplevelsen av tilgjengelighet og vennlighet at det er et enhetlig og lettfattelig system for parkering. Derfor forventer vi at man i alt videre arbeid jobber tett sammen med næringslivet, og at man lytter til deres råd og syn. 5. Regulering av midlertidige og permanente p-plasser i og rundt sentrum i off. privat samarbeid. Vi mener det er viktig at dette etableres raskt og i god tid før utbygginga i sentrum starter og p-plasser forsvinner. Man bør spesielt se på forsvarets areal, forhandlinger her bør starte umiddelbart. Parkerings forholdene for reisende med NSB bør snarest finne en løsning. Denne saken virker låst. Vi foreslår at det forhandles fram løsninger både med Jernbaneverket i forhold til undergang og bruk av området vest for stasjonen og med Maja Eiendom for en løsning Nord for stasjonen. Stjørdal 16. august 2012 Stjørdal Næringsforum Torstein Mørseth Daglig leder SNF Side25

26 Parkering i Stjørdal sentrum Evalueringsrapport med innstilling til tiltak. Notat: Parkeringsreguleringer i Stjørdal sentrum etter en evaluering av dagens regulering. 1. Bakgrunn Under vedtaket om innføring av tidsregulert parkering i sak 53/09 vedtok kommunestyret rådet fra Samarbeidsgruppas prosjektrapport om å gjennomføre en parkeringspolitisk evaluering. Denne hadde ikke bare «innført parkeringsregulering» som tema, men også en gjennomgang av parkeringsnormen og gjeldende frikjøpsbeløp. Arbeidet var lagt til Formannskapet vedtok under behandlingen av tidsreguleringsordningen, i sak 18/10, at ordningen skulle evalueres 1 år etter innføring. Dette ble også fastholdt i møte i formannskapet. I januar 2012 ble det tatt politisk initiativ til en snarlig evaluering av den praktiserte tidsreguleringen fra februar/mars Selv om kommunestyrets opprinnelige mandat omfattet mer enn selve tidsreguleringen, er det ikke til hinder for at evalueringen kan deles i to: 1. Tidsregulering på kort sikt. 2. Langsiktige tiltak som parkeringsnorm, frikjøp og avgiftsregulering, jfr. bl.a. kommuneplanbestemmelser. 2. Hva kan evalueres? Omsetning i detaljhandelen i sentrumsområdet har stått i fokus hos kritikere av den praktiserte tidsreguleringen. Dette vil være naturlig å få belyst som ledd i evalueringen. Mer krevende vil det være å kunne påvise direkte sammenheng mellom tidsregulering og utvikling i handelsomsetning i det samme område. Parkeringsbelegget på de tidsregulerte plassene vil fortelle noe om hvor mye tilbudet blir utnyttet. Det vil også fortelle noe om hvor lett eller vanskelig det er blitt for trafikantene å finne korttidsparkering i området. Men også utviklingen i parkeringsbelegg på øvrige plasser forteller noe om tilgjengelighet for trafikantene, da særlig for dem som søker langtidsparkering. Brukertilfredshet etter innføring av tidsreguleringen kan være interessant å kartlegge. En spørreundersøkelse etter innføringen ga oversikt over tilfredshet hos næringsdrivende. Men den alminnelige bilbrukeren har uteblitt. Under håndhevingen har en dannet seg et inntrykk av reaksjoner blant parkeringsbrukerne. Kanskje er dette tilstrekkelig? Side26

27 Forvaltningserfaringer hos parkeringsmyndigheten vil også ha interesse under en evaluering. Hvordan har parkeringsordningen fungert forvaltningsmessig? Hvor mange bøter er ilagt? Hvor mange klager er behandlet? Foreligger det mer alvorlige tvister? Hva med økonomien i forvaltningsapparatet? Samarbeidet med andre berørte organer, internt og eksternt. 3. Registreringer Stjørdal Næringsforum forespørres om å fremskaffe relevante omsetningsoppgaver. En anser det unødvendig ambisiøst å basere seg på fotostudier av parkeringssituasjonen, eventuelt å innhente særskilte tellingsresultater fra bakkenivå. I etter-situasjonen er det likevel mulig å foreta rene tellinger på aktuelle steder og passende tidspunkt. Det er også i etter-situasjonen at en beskrivelse er mest interessant å få. Brukertilfredshet kan kartlegges gjennom å arrangere egen brukerundersøkelse. Dette kan vurderes. Forvaltningsoppgavene ivaretas primært av Enhet Kommunalteknikk. Enheten bør kunne ta ansvar for å fremskaffe det nødvendige data- og erfaringsgrunnlaget. 4. Analyse og rapportering Fra kommuneplanens samfunnsdel kan det hentes ut et målhierarki med samfunnsmessig begrunnede strategier som parkeringsreguleringen bør sees i lys av. Tema som senterutvikling, trafikkmønster og klima- og energitiltak er eksempler på aktuelle strategiområder. En annen innfallsvinkel er av mer økonomisk art: Privatøkonomiske konsekvenser som følge av en vridning i konkurranseforholdet, samfunnsøkonomiske-, og rene kommunaløkonomiske konsekvenser av tiltaket. Evalueringen som et rent kommunalt tiltak betyr at rapporteringen med innstilling må følge de vanlige prosesser opp til det politiske nivået, dvs. kommunestyret som øverste ansvarlige for reguleringen. Rapporteringen er gitt som mandat til rådmannen etter samråd med næringslivet, noe i likhet med hva som var tilfelle med utvalgsinnstillingen i den parkeringspolitiske saken i Dette er likevel ingen ideell løsning, i det den står i fare for å miste objektivitet ved å evaluere «seg selv». 5. Erfaringer av dagens tidsregulering i Stjørdal sentrum Parkeringsbelegget Løpende registreringer under håndhevingen bekrefter at belegget på de tidsregulerte plassene er slik at det til enhver tid er et tilstrekkelig antall plasser ledige. Belegget er høyest på plassen ved Bunnpris. Belegget på omgivende langtidsplasser har økt mest ved plasser rundt rådhuset og ved midlertidige plasser på Husbyjordet. Reserverte langtidsplasser som ikke kontrolleres for «fremmedparkering» kan bli et økende problem. Side27

28 Brukertilfredshet Her er inntrykket at lokale brukere stort sett har akseptert, og er fornøyd med hvordan ordningen fungerer. Det er blant de tilreisende, fra kommuner utenfor Stjørdal, at ordningen har medført størst negativ reaksjon. Informasjon generelt og kravet om urskive er de viktigste ankepunktene ikke søking etter ledig plass. Omsetningsutviklingen i detaljhandel Forvaltningsoppgavene Myndighetsutøvelsen er tillagt Enhet Kommunalteknikk i Stjørdal kommune. Det er så langt opprettet én full stilling til formålet. Det er gitt hjemmel for å øke innsatsen med ytterligere ½ stilling, uten at denne er besatt pr. i dag. Gebyrinntektene dekker de løpende driftsutgifter til forvaltningen i tilnærmet balanse - når en gjør opp status for kommunens myndighetshåndheving så langt. Dette kan imidlertid endre seg når tidsreguleringen innarbeides og parkeringen generelt antar mer lovlydige former. Antallet forseelser som er behandlet, og typefordelingen av disse i januar-april 2012, fremgår av eget vedlegg. Det er så langt ikke tatt ut rettslig stevning i noen enkeltsak mellom partene. 6. Mulige kortsiktige tiltak som innspill til en innstilling. 6.1 Opphevet regulering på lørdager. Begrunnelse: Lørdagen er fridag for et stort antall arbeidsplasser i Stjørdal sentrum. Langtidsparkering er derfor forholdsvis begrenset som fenomen på lørdager også den som skriver seg fra pendlerne. Samtidig er lørdag en viktig handledag med større tilstrømning av bilende kunder til Stjørdal sentrum. Disse har i mange tilfeller behov for mer enn 2 timers parkering. Alternativ til oppheving av reguleringen kan være å tidsbegrense til 4 timer. Tiltak: Skiltvedtak. Utskifting av dagens skilter med lørdags tidsregulering, eventuelt omgjøring av skiltene ved å ta bort tekst. Offentlig kunngjøring og PR-rettet omtale av omleggingen. Dersom tidsreguleringen bare endres til 4 timer på lørdager, må det sørges for et troverdig tilsyn og kontroll med parkeringen. Moderate budsjettmessige konsekvenser. 6.2 Alternativ til tidsregistrering med urskive. Begrunnelse: Flere besøkende til sentrum har hatt problemer med å oppfylle denne registreringsformen. Spesielt «utenbys tilreisende» vil være ukjent med ordningen og ha problemer med å skaffe urskive i tide. Disse kan i dag notere ned på en lapp tidspunktet for ankomst og legge denne godt synlig bak frontrute. Men dette er «skiveløse trafikanter» for dårlig informert om i dag. Egentlig burde de i stedet betjenes fra oppsatte automater som leverte «gratis» tidsmerket bevis. Rene «gratisautomater» ikke er i markedet. Alternativt kan det kreves et symbolsk beløp som kr. 1,-. Tiltak: I utgangspunktet videreføre dagens mangelfulle ordning, med større innsats av informasjon til utenbys trafikanter. Alternativt: etablering av et antall lett synlige «Pautomater» til levering av tidsmerking til et symbolsk beløp. Skiltvedtak. Ordningen må både skiltes og kunngjøres tilfredsstillende til målgruppen. Større budsjettmessige konsekvenser i tilfelle innføring av P-automater. Side28

29 6.3 Innføring av 3 timers parkering. Begrunnelse: Flere klager over at 2 timer ikke gir tilstrekkelig tid til alle typer ærender i sentrum. I noen tilfeller vil det oppstå uforutsett ventetid og lignende. Denne gruppen etterspør 3 timers parkering som dekkende for deres behov. Det bør også være mulig å differensiere mellom 2- og 3 timers parkering i sentrum. Tiltak: Skiltvedtak. Utskifting av skilter etter godkjent plan. Moderate budsjettmessige konsekvenser. 6.4 Utvidet regulert parkeringssone og tilrettelagt langtidsparkering vest for jernbanen. Begrunnelse: Det kan synes å være en kunstig avgrensning hvor Søndregate, Krogstads vei, Parkveien og Innherredsveien er omfattet av 2 timers tidsregulering mens hverken Kinogata, Kjøpmannsgata og Hotellgata inngår i samme tidsregulering. I tilfellet Kinogata bør det være rent parkeringsforbud. Det bør også vurderes hvorvidt tidsregulering i kombinasjon med boligsoneparkering skal innføres i sonen mellom Parkveien, Kjøpmannsgata, Innherredsveien og Ole Vigs gate. Senest ved en etablering av nytt langtidsanlegg vest for jernbanen bør nevnte utvidelse gjennomføres. Tiltak: Utarbeide og behandle en ny skiltplan. Forsere/tilrettelegge snarlig gjennomføring av ny langtidsplass vest for jernbanen. Iverksette soneutvidelsen. Operativt apparat må tilpasses. Store budsjettmessige konsekvenser. 6.5 Samordne tidsreguleringen mellom kommunale og private plasser. Begrunnelse: Det har vakt reaksjoner fra brukerhold på at det er ulike parkeringsregimer på private og kommunale plasser i sentrum. Dette gjelder både ulik gebyrlegging og mangelfull og forvirrende informasjon til trafikantene. En overføring av kontroll- og håndhevingsmyndighet til kommunalt apparat har vært ytret som ønskelig fra privat hold. Betingelsene for kommunal håndheving på privat grunn er imidlertid noe uklare. Det må avklares hvilke krav til organisering og avtaleinngåelse som i så fall kreves. Tiltak: Formell lovhjemmel med organisatoriske og administrative krav må klarlegges. Deretter avtaleinngåelse med de enkelte private rettighetshavere. Skiltplan må utarbeides og gjøres gjeldende. Operativt apparat må tilpasses. Moderate budsjettmessige konsekvenser. 7. Tilrådning om tiltak Tiltak 5.1 om opphevet regulering på lørdager gis prioritet nr. 1, og iverksettes umiddelbart etter at nødvendige formelle vedtak er gjort. Tiltak 5.2 er et «enten eller». Enten videreføres dagens ordning, men med forsøk på bedre informasjon til utenbys trafikanter. Eller så er en avhengig av budsjettdekning til P-automat og tilhørende formelle vedtak etter loven. Tiltaket tilrås gjennomført ved etablering av 2 stk. P-automater for symbolsk betaling - i første omgang, hhv. på parkeringsplassene «Bunnpris» og «Brannstasjonstomta», med forbehold om erfaringer fra ordningen andre steder. Tiltak 5.3 betraktes som uaktuelt på kommunale parkeringsplasser. Derimot har private plasser anledning til å innføre 3 timers parkering i det omfang man finner det hensiktsmessig. Side29

30 Tiltak 5.4 bør forberedes som egen sak for gatestrekninger i Kjøpmannsgata og Hotellgata. Samtidig bør det innføres alminnelig parkeringsforbud i Kinogata. Dette bør gis høy prioritet og fremmes med det første. Tiltak 5.5 er ønskelig sett fra et kommunalt synspunkt. Kommunen tar utgangspunkt i allerede inngåtte avtaler i Trondheim og Levanger forut for forhandlinger med interesserte private plasseiere. Men så lenge det ikke er innført avgiftsparkering på kommunale plasser - i motsetning til Trondheim og Levanger - er en heller ikke innstilt på å åpne for dette på private plasser i Stjørdal. Stjørdal Klas Kolden, spesialrådgiver Side30

31 Parkering i Stjørdal sentrum Evaluering og parkeringspolitiske tiltak Referat fra samrådsmøte mellom Stjørdal kommune og næringslivet. Til stede: Torstein Mørseth/Stjørdal Næringsforum, Hugo Dønjar/Vennatrø Eiendom, Torbjørn Skei/Trondos og Klas Kolden/Stjørdal kommune. Ketil Fiskvik/Stjørdal kommune stilte i siste del av møtet. Næringslivets forventninger Næringslivets representanter uttrykte utålmodighet og beklagelse over fremdriften i den bebudede, kommunale evalueringen. Næringslivet ønsker at videre kommunal prosess kan skille mellom hva som det haster mest med og som det er enkelt å gjennomføre og hva som krever lengre forberedelse før en gjennomføring. Den kommunale administrasjon er innstilt på å etterkomme dette ønsket. Men formell vedtaksmyndighet kan likevel gjøre at det ikke lar seg gjennomføre tiltak før utpå høsten Evalueringen av dagens parkeringsregulering i Stjørdal sentrum behøver ikke gjennomføres fullt ut slik det er skissert i kommunens notat av I stedet mener en at det allerede foreligger tilstrekkelig kunnskap til å gå rett på endringstiltak for dagens ordning. Forutsetninger for å lykkes i parkeringspolitikken To utfordringer peker seg ut for en tilfredsstillende fremtidig parkeringsløsning: 1. Mest mulig ett felles parkeringstilbud for både offentlig og privat eide plasser i sentrum. 2. Håndteringen av langtidsparkeringen knyttet til arbeidsplasser i sentrum. Innenfor rammeforutsetning nr. 1 vil det være ønskelig for flere i næringslivet å få bort tidsregulering på lørdager, samt innføre 3-timers parkering i stedet for dagens 2-timers tidsregulering. Videre er det nødvendig at alle parter gjør hva de kan for å påvirke innstillingen til et «fellesregime» hos private plasseiere i sentrum. I praksis må det da inngås privatrettslige avtaler mellom kommunen som håndhevingsoperatør og den enkelte plasseier. Utformingen av slike avtaler kan bygge på eksempler fra Trondheim og Levanger. Tidsregulering basert på urskive er kommunens primære forutsetning. Dersom det finnes praktisk gjennomførbare løsninger basert på parkeringsautomater, vil kommunen være åpen for dette som supplement til urskiveløsningen. Trondheim Parkerings tilbud om leveranse av et SMS-basert rapporteringssystem kan muligens være et alternativt supplement til urskivene. Stjørdal kommune undersøker nærmere mulige supplementer til dagens urskiver. En løsning for langtidsparkeringen i sentrum blir mer og mer påtrengende. Langtidsparkeringen avgrenses da til ansatteparkering i det boligparkeringen ikke lar seg styre på samme måten. Også på dette problemområdet kreves det et offentlig/privat samarbeid om man skal lykkes. Og spesielt synes det viktig å oppnå midlertidig leieavtale med Forsvaret for en overgangsperiode inntil et større, permanent P-hus kan være etablert i sentrum. I tillegg vil det også kunne være Side31

32 aktuelt å forsere etablering av langtidsplasser vest for jernbanen uavhengig av etablert undergang under sporområdet. Realisering av et permanent langtidsplasstilbud på regulert trafikkområde nord for stasjonsbygningen vil også være aktuelt å se på. Dette vil imidlertid være reserverte plasser for kollektivreisende i utgangspunktet. Så snart man har avklart muligheten for ny ansatteparkering bør det holdes et møte mellom kommunens administrasjon, noen sentrale politikere, Stjørdal Næringsforum og de største private plasseierne med sikte på ett, felles parkeringsregime gjeldende både for kommunale og private plasser i sentrum. Konklusjon 1. Tidsregulering på kommunale plasser på lørdager tilrås opphørt så snart formaliteterne tillater det. 2. Tidsregulerte kommunale plasser tilrås endret fra 2 timers- til 3 timers regulering. 3. Supplement til, eventuelt erstatning av, dagens urskivesystem vurderes av kommunen og innføres eventuelt dersom dette lar seg enkelt etablere og håndheve. Tiltak 1 3 må sees i sammenheng mht. etablering og drift, og knyttes til en brukervennlig informasjon. 4. Gjennomførte tiltak på kommunale plasser etter pkt. 1 3 legges til grunn for inngåelse av privatrettslige avtaler mellom kommunen og den enkelte private plasseier for et mest mulig felles parkeringsregime i sentrum. Forut for dette har særlig næringslivet et ansvar for å påvirke de private plasseierne til å innta en positiv holdning til avtale. Så snart en fremtidig løsning for ansatteparkering er avklart, bør partene møtes for å fremforhandle et felles parkeringsregime i sentrum. 5. Realisere i et offentlig/privat samarbeid midlertidige og permanente langtidsplasser for ansatteparkering i og rundt sentrum. Kommunen vil være forhandlingsparten utad, for eksempel mot Forsvaret. Resultater må søkes oppnådd i tide før dagens midlertidige plasser på Husbyjordet forsvinner. Stjørdal Klas Kolden, referent Side32

33 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: F31 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Stein Trygve Petersen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet 34/ Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 30/ Ungdomsrådet 18/ Komite Levekår 68/ Komite kultur, næring og miljø 53/ Komite plan 151/ Formannskapet 132/ Kommunestyret 106/ Bosetting av flyktninger - tilleggsanmodning for 2012 / anmodning for Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet Stjørdal kommune påtar seg å bosette 5 ekstra flyktninger i tillegg til kvoten på 35 i Kommunen stiller seg positiv til å bosette 35 nye flyktninger inkludert 4 enslige mindreårige i I tillegg kommer familiegjenforente med flyktninger bosatt i 2012 og tidligere år. 4. Dersom antall familiegjenforente i løpet av 2013 blir vesentlig lavere enn forventet, kan kvoten økes tilsvarende med inntil 10 personer, i tråd med IMDis anmodning. 5. Nødvendige budsjettendringer innenfor rammen av økte statstilskudd for berørte etater foretas i forbindelse med saldering av budsjett for Årsvirkningen av salderingen innarbeides ved rullering av økonomiplanen ( ). Behandling i Komite plan Uttalelse: Side33

34 Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Behandling i Komite kultur, næring og miljø Uttalelse: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt Behandling i Komite Levekår Uttalelse: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt, Behandling i Ungdomsrådet Uttalelse: Ungdomsrådet går enstemmig for rådmannens forslag. Ungdomsrådets innspill til saken: Ungdomsrådet ønsker at det må jobbes mer og bedre med inkludering av nye landsmenn. UR synes det er viktig at barn og ungdom inkluderes i ordinere klasser på skolene. Og at det jobbes godt med å inkludere nye barn og unge godt inn i ulike fritidsaktiviteter. UR ønsker å se nærmere på tema: inkludering av nye landsmenn i Stjørdal s samfunnet. Behandling i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Uttalelse: Rådmannens forslag til innstilling tas til orientering Behandling i Eldrerådet Uttalelse: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Side34

35 Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: 6. Stjørdal kommune påtar seg å bosette 5 ekstra flyktninger i tillegg til kvoten på 35 i Kommunen stiller seg positiv til å bosette 35 nye flyktninger inkludert 4 enslige mindreårige i I tillegg kommer familiegjenforente med flyktninger bosatt i 2012 og tidligere år. 9. Dersom antall familiegjenforente i løpet av 2013 blir vesentlig lavere enn forventet, kan kvoten økes tilsvarende med inntil 10 personer, i tråd med IMDis anmodning. 10. Nødvendige budsjettendringer innenfor rammen av økte statstilskudd for berørte etater foretas i forbindelse med saldering av budsjett for Årsvirkningen av salderingen innarbeides ved rullering av økonomiplanen ( ). Til formannskap, komiteer, nemnder: Vedlegg: IMDi : Bosetting av flyktninger - tilleggsanmodning for 2012 og anmodning for IMDi : Tilleggsanmodning/ anmodning 2012 og 2013 i Midt-Norge. IMDi/Stjørdal kommune : Samarbeidsavtale mellom Stjørdal kommune og IMDi Midt-Norge for perioden IMDi : Bosettingsstatistikk Stjørdal per Til kommunestyret: Vedlegg: IMDi : Bosetting av flyktninger - tilleggsanmodning for 2012 og anmodning for IMDi : Tilleggsanmodning/ anmodning 2012 og 2013 i Midt-Norge. IMDi/Stjørdal kommune : Samarbeidsavtale mellom Stjørdal kommune og IMDi Midt-Norge for perioden IMDi : Bosettingsstatistikk Stjørdal per Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunestyret PS 55/12: Bosetting av flyktninger (m/saksvedl). Kommunestyret PS 56/12: Bosetting av enslige mindreårige flyktninger i 2012, videreføring av bosettingsarbeidet etter prosjektslutt. Side35

36 Sammendrag: På bakgrunn av oppdaterte bosettingsprognoser anmodes Stjørdal kommune om å ta imot 10 ekstra flyktninger i 2012 og i alt 45 nye flyktninger inkludert 4 enslige mindreårige i Begge deler ligger innenfor kommunens rammevedtak for på personer inkludert enslige mindreårige per år. Anmodningen omfatter ikke familiegjenforente. Opprinnelig måltall for 2012 på 35 bosatte nås i løpet av oktober måned. Antall familiegjenforente vil på samme tidspunkt ha kommet opp i 10. Dette åpner for en mindre oppjustering av kvoten for inneværende år. Med tanke på 2013, kan et høyt antall familiegjenforente, anslagsvis personer, komme til å påvirke totalbildet. Kommunen må ta forbehold om dette, men stiller minimum 35 «rene» vedtaksplasser til disposisjon i tråd med inngåtte avtaler. Som en videreføring av kommunens beslutningsgrunnlag for gjeldende rammeavtale, jf PS 55/12 og PS 56/12, foreslås en styrking av bomiljøtiltak og tilrettelegging av norskopplæring, foruten nødvendige budsjettendringer knyttet til introduksjonsordningen innenfor rammen av økte statstilskudd. Saksopplysninger Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) anmoder i brev av Stjørdal kommune om å bosette 10 ekstra flyktninger i 2012, og i alt 45 nye flyktninger inkludert fire enslige mindreårige i Raskere saksgang i UDI og økende antall asylsøkere med beskyttelsesbehov er bakgrunnen for de nye tallene. Til sammen bes kommunene i Nord-Trøndelag om å ta imot 58 ekstra flyktninger i år, og 335 flyktninger i alt neste år, jf saksvedlegg. Anmodningen for Stjørdal ligger innenfor kommunens rammevedtak for Av IMDis bosettingsstatistikk for Stjørdal per , jf saksvedlegg, framgår at kommunen er i rute med hensyn til måloppnåelse for Allerede ved utgangen av oktober forventes alle «på vent» å være bosatt, mens antall familiegjenforente står igjen på 10. Dette gir rom for en mindre økning av kvoten for i år med sikte på bosetting i november og desember. Basert på tilgjengelig boligkapasitet, er en realistisk målsetting 5 personer. Antall familiegjenforente forventes neste år å ligge høyt i forhold til gjennomsnittet for de siste 10 år. I kommunens beslutningsgrunnlag legges et anslag på pst av foregående års bosettingskull til grunn. Dette utgjør i snitt personer. Bare i årets bosettingskull er det registrert potensielt 34 personer (barn, ektefeller) med rett til gjenforening. I tillegg kommer flyktninger med registrerte saker fra tidligere år. Kombinasjonen høyt antall bosatte med asylvedtak (med rett til familiegjenforening uten forsørgerkrav), og rekordrask behandling av familiegjenforeningssaker i UDI (snitt 6 mnd), gjør det i tillegg sannsynlig at en stor andel av disse får innvilget sine søknader allerede neste år. IMDi er innforstått med at dette ut fra «byrdefordelingsprinsippet», jf samarbeidsavtalen (IMDis forpliktelser, pkt b.), må få konsekvenser for Stjørdal kommunes måltall for Ut fra en totalvurdering anbefaler rådmannen at tallet settes til 35, hvorav 4 under Barnevernets forvaltning. Samtidig åpnes for oppjustering av kvoten med inntil 10 personer dersom antall familieankomster viser seg å bli lavere enn forventet, eller forskjøvet til senere bosettingsår. Med «lavere enn forventet» menes «ikke å overstige normalvariasjonen på personer». Kommunens samlede tjenestetilbud til flyktninger inkludert satsingsområder i 2012 beskrives i rådmannens saksframlegg Bosetting av flyktninger (Kommunestyret PS 55/12) som utgjør kommunens beslutningsgrunnlag for rammeavtalen med IMDi, og i Bosetting av enslige Side36

37 mindreårige flyktninger i 2012, videreføring av bosettingsarbeidet etter prosjektslutt (Kommunestyret PS 56/12) for målgruppen enslige mindreårige. Barneverntjenesten har i løpet av året gjennomført planlagt styrking og omorganisering av sin miljøarbeidertjeneste med to nye stillinger, og etablert egen base i Kjøpmannsgata 8 i tråd med kommunestyrets vedtak. I tråd med vedtatte endringer er også Helsestasjonsvirksomheten og Boligtjenesten (for forsøksperioden) styrket med henholdsvis 60 og 25 pst stillingsressurs. Tiltakene er finansiert gjennom økning i generelle og særskilte statstilskudd til de to målgruppene. Når det gjelder kommunens hovedutfordring, tilgang på boliger, følges strategien fastlagt i Boligsosial handlingsplan (BSHP) for Stjørdal kommune Av tiltak i rute, kan nevnes prosjekterte utleieboliger i Tyholtveien 14, nye innleieavtaler med private utleiere, økning i investeringsrammen for boliger til vanskeligstilte (foreslått doblet i økonomiplanen), og opprettelse av forsterket boligtjeneste (på forsøksbasis fram til høsten 2013). Av tiltaksområder hvor vi ligger etter skjema, er økt bruk av Husbankens låne- og støtteordninger med sikte på kjøp av egen bolig. Den direkte årsaken til dette er nedgang i Husbankens ramme for tilskudd til etablering i Dette ser ut til få som følge at færre flyktningfamilier enn planlagt oppnår en finansiering som gjør dem i stand til å realisere kjøp i år, og at færre gjennomgangsboliger enn planlagt dermed blir frigjort. Kommunen har en dialog med IMDi og Husbanken på dette punktet, som også er nedfelt i samarbeidsavtalen (IMDis forpliktelser, pkt g. og i.). Som følge av økt bosetting og økt innleie av private boliger (som regnet i boenheter utgjør like mange som kommunens gjennomgangsboliger), ser rådmannen i 2013 behov for en styrking av kommunens innsats på området boveiledning og praktisk oppfølging i forbindelse med førstegangsetablering. Ressursen på anslagsvis en halv stilling (0,3 mill) legges under ansvar Flyktningkoordinator, men kan også tenkes å inngå i en ny forsterket boligtjeneste som flyktningtjenestens «bidrag». Økt voksenandel blant førstegangsbosatte flyktninger medfører også økning av deltakertallet i introduksjonsordningen. Med et tilleggsvedtak på 5 i målgruppen for introduksjonsprogram inneværende år, og en opptrapping til 35 nye deltakere i løpet av 2013, vil budsjettområdet introduksjonsordningen måtte økes fra 10,1 til minimum 10,8 mill for å dekke utbetaling av rettighetsbaserte ytelser (introduksjonsstønad) i Økningen i utbetaling av introduksjonsstønad vil fortsette fram til 2015 selv om bosettingskvoten ikke økes ytterligere. Blant annet som følge av kommunens forpliktelse til jevn og kvartalsvis bosetting gjennom året i tråd med samarbeidsavtalen med IMDi (Kommunens forpliktelser, pkt a.), ser rådmannen behov for å etablere en mottaksklasse ved voksenopplæringssenteret i likhet med grunnskolens barne- og ungdomstrinn ved Halsenskolene. Etableringen vil innebære en styrking med én lærerstilling. Både voksenopplæring og flyktningtjeneste er pålagt å tilby norskopplæring og introduksjonsprogram innen 3 måneder etter bosetting. For voksenopplæringa er det erfaringsmessig problematisk med kontinuerlig inntak i ordinære klasser. En mottaksklasse vil sikre rask oppstart og samtidig bidra til effektiv innplassering i riktig klasse og opplæringsløp. Forutsatt at tilbudet kan legges til ledige skolelokaler, vil det ikke komme utgifter til romleie. Per i dag har voksenopplæringa ikke kapasitet til å organisere tilbudet på dagtid i lokalene i Wergelandsveien. Styrkingen på anslagsvis 0,6 mill vil kunne finansieres helt eller delvis gjennom generelle statstilskudd til målgruppen i den grad per capita-finansieringen ikke strekker til. Vurdering Side37

38 IMDis bosettingsanmodning for 2013 ligger i utgangspunktet innenfor både «normalområdet» for Stjørdal og rammevedtaket for Det springende punktet er pågangen av familiegjenforente, slik kommunen også beskriver det i sitt beslutningsgrunnlag. Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting, hvor også kommunesektoren er representert, anbefaler kommunene å planlegge for et visst antall familiegjenforente i tillegg til antallet kommunen anmodes om å bosette. Dette har Stjørdal kommune gjort, og lagt til grunn gjennomsnittstall for familieankomster gjennom siste tiårsperiode. Med utgangspunkt i prognosen for 2013, kan antallet vise seg å bli over dobbelt så stort som forutsatt her. IMDi Midt-Norge, som primært står for utvelgelse av flyktninger til kommunen, er innforstått med at dette må ha innvirkning på kommunens vurdering av anmodningen for Et vedtak i tråd med rådmannens innstilling vil i sum forplikte kommunen til å bosette inntil 65 nye flyktninger i 2013 dersom prognosen slår til. Dette er på nivå med bosettingsåret 2009, som foreløpig er et toppår for kommunen. Basert på disse tallene blir strategien slik: I budsjettrammen for 2012 er det generelle statstilskuddet til flyktninger (etter overføring til Disposisjonsfond for ungdomsflyktninger), inkludert årets saldering, anslått til mill. Med en bosetting i tråd med rådmannens innstilling og forventede familieankomster, vil statstilskuddet, eksklusive andelen til enslige mindreårige, øke med mellom 3 og 4 mill til minimum 28 mill neste år. Tilsvarende vil også utgiftssiden øke. Anbefalte tiltak til målgruppen i 2013 på tvers av etatsgrensenes vil foreløpig utgjøre: Styrking av Flyktningkoordinator (Boligtjeneste) 0,3 mill Styrking av Introduksjonsordningen 0,7 mill Styrking av voksenopplæring 0,6 mill Styrking totalt ,6 mill Prioritering av eventuelle tiltak ut over dette, vil bli vurdert i forbindelse med budsjettsaldering høsten Styrkingen anses som en videreføring av kommunens beslutningsgrunnlag gjeldende for rammeperioden, og som ledd i en kontinuerlig tilpasning av kommunens tjenestedimensjonering overfor målgruppen. Ytterligere beskrivelse av tiltaksutvikling og rapport på måloppnåelse vil bli lagt fram som orienteringssak i forbindelse med årlig tilbakemelding til IMDi, jf samarbeidsavtale (Kommunens forpliktelser, pkt c.) Side38

39 MOTTATT 2 5 MAI 2012 Postadresse: IMDi Midt-Norge PB 2438 Slupper 7005 Trondheim Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Besøksadresse: Peter Egges Pl. 2 Stjørdal kommune Postboks Stjørdal Komm.nr.: 1714 Internett: vvvvvv.imdi.no E-post: post Irrldi.no Vær vennlig og distribuer brevet til: Sentralboro: Ordfører Rådmann Flyktningetjenesten Org nr, DERES REF VÅR REF DATO cju Bosetting av flyktninger: Tilleggsanmodning for 2012 og anmodning for 2013 Det er behov for flere kommuneplasser for flyktninger i 2012, og IMDI anmoder Stjørdal kommune om å bosette ytterligere 10 flyktninger i Det er behov for kommuneplasser for flyktninger i 2013, og IMDI anmoder Stjørdal kommune om å bosette 45 flyktninger i 2013 hvorav 4 enslige mindreårige. Tallene for tilleggsanmodning for 2012 og 2013 for Stjørdal kommune er fremkommet i samarbeid med KS. Familiegjenforente holdes utenfor vedtaket. Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting anbefaler kommunen å planlegge for et visst antall familiegjenforente i tillegg til antallet kommunen anmodes om å bosette. For å kunne planlegge bosettingsarbeidet i 2012 og 2013, ber vi om kommunens svar på anmodningen innen 14.september 2012, både på tilleggsanmodningen for 2012 og på anmodningen for Vedtaket bes sendt pr post til IMDi Midt-Norge, PB 2438 Sluppen, 7005 Trondheim. Og i tillegg på e-post til cju imdi.no med kopi til KS v/nina Gran; nina. ran ks.no. Nedenfor redegjøres det for bakgrunnen for anmodningen. Personer som er innvilget oppholdstillatelse etter søknad om asyl/beskyttelse og overføringsflyktninger, bosettes som hovedregel etter avtale med kommunene. IMDi har ansvaret for å finne bosettingskommuner til disse. Side39

40 Hovedårsaken til økningen i antall flyktninger som skal bosettes, er at en større andel av asylsøkerne som kommer til Norge, har et reelt beskyttelsesbehov og fyller vilkårene for flyktningstatus. Samtidig bygger UDI ned restanser ved å fatte flere vedtak raskere. Antallet bosettingsklare flyktninger i de statlige mottakene øker derfor sterkt. Mens enslige mindreårige bosettes raskere enn tidligere, er ikke tempoet i bosettingen høyt nok for det økende antallet voksne flyktninger i mottakene. Lang ventetid på bosetting i en kommune har store menneskelige og økonomiske omkostninger. Basert på prognoser over hvor mange flyktninger som det er behov for å bosette kommende år, fastsetter et nasjonalt utvalg fra stat og kommunesektoren hvor mange flyktninger kommunene totalt skal anmodes om å bosette. Dernest avgjør IMDi i samarbeid med KS hvilke kommuner som skal anmodes om hvor mange flyktninger. Den enkelte kommune fatter vedtak om hvor mange flyktninger som skal bosettes kommende år. IMDi finner egnet kommune for den enkelte flyktning innenfor de disponible kommuneplassene. Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting fastsatte i mai 2011 at måltallet for bosetting av flyktninger i 2012 skulle være Kommunene hadde medio april 2012 fattet vedtak om ca kommuneplasser, herav 280 plasser for enslige mindreårige. Samtidig viser de siste prognosene fra UDI at det er behov for å bosette flere personer enn tidligere forventet. Måltallet for bosetting i 2012 er derfor oppjustert fra til personer, hvorav 470 enslige mindreårige. For at alle skal bli bosatt, trengs det flere kommuneplasser i Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting har ut fra oppdaterte prognoser, besluttet at det i 2013 vil være behov for kommuneplasser, hvorav 400 plasser for barn og unge som ankommer Norge alene (enslige mindreårige). Det er grunn til å anta at antallet vil være på om lag samme nivå som i 2012 og 2013 også i Kommunene har de siste årene gjort en meget god jobb med å bosette flyktninger. Bosettingen i kommunene har vært relativt høyt tre år på rad, med personer i 2009, i 2010, og i Bosettingen av enslige mindreårige var spesielt høy med 606 personer i 2009, 671 i 2010 og 629 i I tillegg har antall familiegjenforente økt. Bosetting av flyktninger er en permanent kommunal oppgave selv om antallet som skal bosettes, vil variere fra år til år. Bosettingsarbeidet må i likhet med andre kommunale oppgaver inn i faste og planlagte former, basert på flerårige vedtak og plantall. Det er et prinsipp at flyktninger skal bosettes i kommuner over hele landet. Kommunen må ha et tilpasset tjenestetilbud, herunder introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap til de som bosettes, slik at de kan komme i arbeid eller gå videre til kvalifisering og utdanning. Norges internasjonale forpliktelser innebærer å ta imot mennesker som er utsatt for forfølgelse i sine hjemland. Bosetting av flyktninger er ikke bare en humanitær oppgave. Flyktninger utgjør også en betydelig ressurs. Næringslivet i mange kommuner vil ha behov for mer arbeidskraft i årene fremover. Gjennom gode kvalifikasjonsprogram kan kommuner skreddersy kompetanse som arbeidslivet trenger. 2 Side 40

41 En betydelig andel av de voksne flyktningene er enslige ved bosettingstidspunktet, men ganske mange av dem kan ha familie i hjemlandet som kan forventes å komme til Norge raskere enn før. At flere flyktninger får familien sin til landet vil være positivt for integreringen og kan bidra til befolkningsutvikling, men kan innebære utfordringer med boliger og også kapasitet i kommunene. Prognosen for antall familiegjenforente er på ca personer i 2012, og disse kommer i tillegg til det antallet flyktninger kommunene anmodes om å bosette. Å finne egnet bolig til bosettingsklare flyktninger har i alle år vært en utfordring for kommunene. Det er viktig at kommunens vedtak om bosetting følges opp i boligplanlegging og med midler til boliganskaffelse. Husbanken vil sammen med IMDi ha kontakte med kommunen om boligløsninger for flyktninger. Mer utfyllende informasjon om tilskuddsordninger, rundskriv med mer i forbindelse med bosetting av flyktninger, finnes på IMDi sine hjemmesider: Ta kontakt med Camilla Juul, cju@imdi.no, tlf: i IMDi Midt-Norge hvis dere ønsker mer informasjon. Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeid med Stjørdal kommune! Med vennlig hilsen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Marit Elin Eide Regiondirektør Camilla Juul Rådgiver 3' 14 Vedlegg: Oversikt over kommuner i region Midt-Norge med vedtak, tilleggsanmodninger 2012 og anmodninger Side41

42 IMDi Midt-Norge Tilleggsanmodning/anmodning 2012 og anmodning 2013 i Midt-Norge Møre og Romsdal Kommune Befolkningstall pr Vedtak 2012 Tilleggsanmodning Samlet anmodning Anmodning (SSB) /anmodning Ålesund inkl 5 EM inkl 5 EM Molde inkl 5 EM inkl 5 EM Kristiansund ørsta inkl 5 EM inkl 5 EM Fræna Nei vedtak i formannskapet. 10 (inkl 3 gjenværende) Haram Herøy Volda inkl 5 EM inkl 5 EM Sula Ulstein Sykkylven Rauma Giske Sunndal inkl 4 EM inkl 4 EM Vestnes Surnadal Averøy Hareid Stranda Skodje Aure Eide Nei vedtak Side42

43 Aukra Tingvoll TOTAL inkl 24 EM inkl 24 EM Sør-Trøndelag KommuneBefolkningstall pr Vedtak 2012 Tilleggsanmodning Samlet anmodning Anmodning (SSB) /anmodning Trondheim inkl 15 EM inkl 15 EM Melhus Malvik Orkdal Skaun Oppdal Rissa Midtre Gauldal Klæbu Røros ørland Bjugn Hitra4.399 Nei vedtak Frøya Hemne Selbu TOTAL ST inkl 15 EM inkl 15 EM Side43

44 Nord-Trøndelag Kommune Befolkningstall pr Vedtak 012 Tilleggsanmodning Samlet anmodning Anmodning (SSB) Stjørdal Komitevedtak på inkl 4 EM 35 Steinkjer inkl FAM og inkl 4 EM EM Levanger inkl 5 EM inkl 5 EM Verdal Namsos Inderøy Nærøy * Vikna Overhalla EM inkl 5 EM Leksvik Verran Frosta Meråker Grong inkl 5 EM inkl 5 EM TOTAL NT inkl 21 EM 58+5=63* inkl 23 EM Midt-Norge inkl 60 EM inkl 62 EM Tilleggsanmodning : 310 plasser (15.5 prosent av nasjonalt behov på plasser ) Anmodning 013: 1425 plasser (15.5 prosent av nasjonalt behov på plasser). Nye kommuner i rødt * Nærøy vedtok opprinnelig 5 mer enn vi anmodet om Side44

45 Side45

46 Side46

47 Side47

48 Bosettingsstatistikk Stjørdal pr Vedtak om bosetting 35 Måloppnåelse bosetting pr % Bosatte (inkludert to skjermede 26 personer, samt barn født etter utsøking) Utsøkt, ikke bosatt 8 Til sammen, bosatt og utsøkt 34 Restvedtak 1 Familiegjenforente 9 Gruppesammensetning bosatte og utsøkte: (inkludert skjermet sak, samt barn født etter utsøking) Menn 15 Kvinner 12 Barn 6 Enslig mindreårige 2 Overføringsflyktninger 9 Antall personer Prosentandel av den totale gruppen av bosatte og utsøkte i kommunen Familier (talt i antall 13 (inkl skjermet sak) 38% 29% medlemmer) Enslig voksne med 4 12% 36% familie i hjemlandet Enslig voksne 15 44% 29% Prosentandel blant bosettingsklare i mottak Midt-Norge Side48

49 Utdanningsnivå (ikke inkludertskjermet sak): Antall personer (prosentandel av den totale gruppen av bosatte/utsøkte) Ingen eller lite 16 (47 %) 51 % utdanning Grunnskole 12 (32%) 29 % Vgs 13 % Høyere utdanning 2 (6 %) 7 % Prosentandel blant bosettingsklare på mottak Midt-Norge Nasjonalitet: Somaliere er den største gruppen av bosettingsklare i mottak, og den største gruppen av bosatte i Stjørdal kommune. Stjørdal kommune har pr dags dato 15 bosatte og utsøkte flyktninger med somalisk nasjonalitet. Av det totale tallet av bosatte og utsøkte i kommunen utgjør det 44 %. Av bosettingsklare i mottak i Midt Norge utgjør somaliere 42%. Ventetid Familier Enslig voksne Enslig voksne med familie i hjemlandet Ventetid fra utsøkingsdato til bosetting 86 dager 68 dager 62 dager Merk! Tallene i tabellen gjengir ett gjennomsnitt for de tre gruppene. Side49

50 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Runar Asp Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet 35/ Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 31/ Komite Levekår 70/ Formannskapet 138/ Kommunestyret 107/ Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet Stjørdal kommune tiltrer det interkommunale samarbeidet om etablering og drift av 4 stk. øyeblikkelig hjelp døgn senger ved Værnesregionen DMS Stjørdal, for kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal. 2. Vedlagte plan for etablering og drift av interkommunale øyeblikkelig hjelp senger i Værnesregionen fra juni 2012, legges til grunn for gjennomføring av samarbeidet. 3. Etableringen og drift av tilbudet skjer under forutsetning av statlig tilskudd. 4. Stjørdal kommune gir sin tilslutning til tjenesteavtale nr. 4 inklusive vedlegg og Særavtale om øyeblikkelig hjelp, mellom Helse Nord-Trøndelag HF og kommunene i det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen, ved Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker. 5. Stjørdal kommune gir sin tilslutning til tjenesteavtale nr. 4, mellom St.Olavs Hospital HF og kommunene i det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen, ved kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal. Tj.avtale nr. 4 er utarbeidet som egen Samarbeidsavtale. Behandling i Komite Levekår Uttalelse: Rådmannens forslag til innstilling tas til orientering Side50

51 Behandling i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Uttalelse: Rådmannens forslag til innstilling tas til orientering Behandling i Eldrerådet Uttalelse: Eldrerådet finner det betryggende at det interkommunale samarbeidet utvides ved etablering av øyeblikkelig-hjelp-senger, og finner det naturlig at tilbudet lokaliseres til VR DMS Stjørdal. Ytterligere betryggende er det at det ifølge vedl. 1 er en forutsetning at det skal vurderes fortløpende om det kan bli nødvendig å utvide tilbudet ut over de planlagte 4 sengeplassene. Eldrerådet vil derfor tilrå at rådmannens forslag til innstilling vedtas. Interkommunalt samarbeid - øyeblikkelig hjelp senger Rådmannens forslag til innstilling: 1. Stjørdal kommune tiltrer det interkommunale samarbeidet om etablering og drift av 4 stk. øyeblikkelig hjelp døgn senger ved Værnesregionen DMS Stjørdal, for kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal. 2. Vedlagte plan for etablering og drift av interkommunale øyeblikkelig hjelp senger i Værnesregionen fra juni 2012, legges til grunn for gjennomføring av samarbeidet. 3. Etableringen og drift av tilbudet skjer under forutsetning av statlig tilskudd. 4. Stjørdal kommune gir sin tilslutning til tjenesteavtale nr. 4 inklusive vedlegg og Særavtale om øyeblikkelig hjelp, mellom Helse Nord-Trøndelag HF og kommunene i det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen, ved Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker. 5. Stjørdal kommune gir sin tilslutning til tjenesteavtale nr. 4, mellom St.Olavs Hospital HF og kommunene i det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen, ved kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal. Tj.avtale nr. 4 er utarbeidet som egen Samarbeidsavtale. Side51

52 Til formannskap, komiteer, nemnder: Vedlegg: Vedlegg 1: Plan for etablering og drift av interkommunale øyeblikkelig hjelp senger i Værnesregionen (VR), ved kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal, fra juni Vedlegg 2: Samarbeidsavtale mellom St.Olavs Hospital HF og kommunene i VR ved kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal, datert Vedlegg 3: Tjenesteavtale nr. 4 m/vedlegg Øyeblikkelig Hjelp mellom Helse Nord- Trøndelag HF (HNT) og kommunene i det interkommunale samarbeidet i VR, ved kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal, Vedlegg 4: Særavtale om øyeblikkelig hjelp døgntilbud mellom Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) og kommunene i det interkommunale samarbeidet i VR ved kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal, datert Særavtalen ble utarbeidet som grunnlag for søknad om godkjenning og søknad om statsstøtte.. Til kommunestyret: Vedlegg: Vedlegg 1: Plan for etablering og drift av interkommunale øyeblikkelig hjelp senger i Værnesregionen (VR), ved kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal, fra juni Vedlegg 2: Samarbeidsavtale mellom St.Olavs Hospital HF og kommunene i VR ved kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal, datert Vedlegg 3: Tjenesteavtale nr. 4 m/vedlegg Øyeblikkelig Hjelp mellom Helse Nord- Trøndelag HF (HNT) og kommunene i det interkommunale samarbeidet i VR, ved kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal, Vedlegg 4: Særavtale om øyeblikkelig hjelp døgntilbud mellom Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) og kommunene i det interkommunale samarbeidet i VR ved kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal, datert Særavtalen ble utarbeidet som grunnlag for søknad om godkjenning og søknad om statsstøtte. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknadskjema, tilskudd til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene Statsbudsjettet 2012 (kap.762, post 62). Tilskudd til øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunene; fordeling av tilskudd for 2012 Helsedirektoratet Saksopplysninger: I forbindelse med gjennomføring av samhandlingsreformen ble kommunene i revidert lov om kommunale helse- og omsorgstjenester pålagt å etablere et kommunalt døgntilbud om øyeblikkelig hjelp. Dette tilbudet skal være etablert av alle landets kommuner innen Det vises her til Helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 og 3-1, Prop.91L ( ) og Innst. 424 L ( ). Kommunene står fritt til å etablere dette tilbudet alene eller sammen med andre kommuner. Kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Størdal har på bakgrunn av dette utredet et samarbeid med St.Olavs Hospital og Sykehuset Levanger om etablering av kommunalt døgntilbud om øyeblikkelig hjelp. Side52

53 Det vises til: Møte i Arbeidsutvalget Sak 39/12 (ø-hjelp) med følgende vedtak: 1. AU tilrår at RR i møte 20. juni godkjenner plan for etablering og drift av 4 ø- hjelpssenger ved VR DMS. Side53

54 2. Det bør søkes Helsedirektoratet innen 1. juli 2012 om godkjenning av etablering og tilskudd til etablering av 4 ø-hjelpssenger ved VR DMS. Ordførerne i kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker bør undertegne søknaden. 3. Plan for oppstart og samarbeidsavtaler bør sluttbehandles i første møte etter sommerferien 2012 i RR/kommunene. Møte i Regionrådet Sak 26/12 (ø-hjelp) med følgende vedtak: 1. Søknad om tilskudd og godkjenning av 4 ø-hjelpsplasser ved VR DMS undertegnes av ordførerne i kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker. 2. Kommunene bør sluttbehandle plan for oppstart og avtale med helseforetakene i første møte etter sommerferien. Felles saksfremlegg sendes kommunene så snart som mulig. Vurdering Se vedlegg 1. Plan for etablering og drift av interkommunale øyeblikkelig hjelp senger i Værnesregionen, legges til grunn for samarbeidet mellom de 4 kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal. Prosjektgruppen har vært bredt sammensatt og bestått av følgende personer: prosjektleder Inge Falstad (Værnesregionen), fung. Sektorsjef Elisabeth Johansen (Meråker kommune), fagsjef Ragnhild Wesche Kvål (Tydal kommune), rådgiver Stein Gunnar Espe (Selbu kommune), fung. etatsjef Mette Nilstad (Stjørdal kommune), rådgiver Merete Knudsen (St.Olavs Hospital), klinikkleder Øystein Sende, Helse Nord-Trøndelag (Sykhuset Levanger), medisinskfaglig ansvarlig Børge Lillebo (Værnesregionen legevakt), tillitsvalgt Øystein Bach Ramstad (repr. Fastlegene i Stjørdal), enhetsleder Ann Sissel Helgesen (Værnesregionen DMS) og Brukerrepresentant Grete Aspaas (FFO). I planleggingen av et kommunalt døgnbasert øyeblikkelig hjelp tilbud har det vært naturlig å legge tjenestetilbudet til det eksisterende interkommunale distriktsmedisinske senteret i Værnesregionen. Legevakten (inklusive kommunenes felles legevaktsentral telefoni) er ikke samlokalisert med VR DMS, men lokalisert i egne lokaler i Stjørdal sentrum (sammen med ambulanse),med kort responstid til VR DMS. På bakgrunn av den pasientgruppen som er beskrevet er det ikke vurdert nødvendig med døgnkontinuerlig lege ved VR DMS, men tilstrekkelig slik som beskrevet i plan for etablering og drift. Dette kan være grunnlag for vurdering senere, da etter en tids driftserfaring. I tillegg velges Værnesregionen DMS på grunn av følgende: kort avstand til St.Olavs Hospital og Sykehuset Levanger, dersom pasienten får en forverring i sykdomsforløpet som krever sykehusinnleggelse. Mulighet for å sikre god faglig kompetanse i samarbeid med sykehuset på områder som palliativ behandling og observasjon av eldre pasienter etter sykehusopphold. Side54

55 Værnesregionen DMS ligger i Stjørdal kommune som vertskommune for mye av samarbeidet i Værnesregionen. Videre vil et slikt interkommunalt samarbeid trolig gi et høyere kompetansenivå mellom fagfolk (eks. sykepleiere og leger), da både regionalt og lokalt. Man kan også anta at et slikt interkommunalt tilbud vil ha en positiv innvirkning på både rekruttering og det å beholde fagpersonell. Kommunene i Værnesregionen vil etablere 4 stk. kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser tilknytning til den intermediære døgnposten ved Værnesregionen DMS. Ø-hjelps plassene er planlagt operativ fom. medio november Øyeblikkelig hjelp tilbudet skal ha prosedyrer, avviksløsninger og internkontroll på plass før oppstarten. Det legges opp til at pasienten har lik prioritering som utskrivningsklare sykehuspasienter ved endt opphold. Det utarbeides rutiner for gode og helhetlige pasientforløp. Det anbefales en maksimal oppholdsvarighet på fem døgn. Det vises til plan for etablering og drift (vedlegg 1) for ytterligere opplysninger, herunder pkt.15; aktuelle pasienter, pkt. 16; uaktuelle pasienter, pkt. 18; kriterier for innleggelse og pkt. 19; utskriving. Videreutvikling av tilbudet (eks. økning av antall plasser) vurderes fortløpende. Økonomi Se vedlegg 6. De samarbeidende kommunene om ø-hjelps plasser i Værnesregionen er 4 av 112 kommuner som har fått tilsagn om tilskudd i Totalt utgjør dette 3,215 mill. med følgende fordeling: Tydal kommune kr Selbu kommune kr Meråker kommune: kr Stjørdal kommune: kr (Referanse til Statsbudsjettet Kapittel 762 post 62, Helse- og omsorgsdepartementet). For 2013 er tilskuddet fra staten totalt NOK 6,43 mill. (se pkt. 25 i vedlegg 1, plan) med følgende fordeling: Tydal kommune Selbu kommune NOK 0,231 mill. NOK 1,009 mill. Side55

56 Meråker kommune: NOK 0,650 mill. Stjørdal kommune: NOK 4,540 mill. Total kostand til etablering og drift av det interkommuanle samarbeidet om 4 stk. Ø-hjelps plasser ved VR DMS Stjørdal er beregnet til NOK 6,337 mill. (se pkt. 27 i vedlegg 1, plan). Etablering og drift av det interkommunale samarbeidet om 4 stk. Ø-hjelpsplasser ved VR DMS, Stjørdal (ved kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal) vil være fullfinansiert med tilskudd fra staten i 2012 og 2013, forutsatt at kostnadsnivået holdes på skissert nivå. Konklusjon: Etablering og drift av 4 interkommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser i Værnesregionen (Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal), lokalisert ved Distrikts Medisinsk Senter, Stjørdal vil være en klar styrke for alle de 4 kommunene og gi befolkningen økt trygghet og kvalitet i tjenestetilbudet. Dette gjennom: Høyere kompetansenivå; både regionalt og lokalt, herunder ved DMS. Korte avstander til sykehuset Levanger og St.Olavs Hospital. Legevakt og legetilgang for øvrig (inklusive lokalisering av ambulanse). Muligheter for videreutvikling av tilbudet (økning av antall plasser). Økte forutsetninger for rekruttering og det å beholde fagpersonell. Tilbudet vil også bidra til å styrke og videreutvikle samarbeidet mellom de 4 kommunene. Tilbudet er fullfinansiert av statlig tilskudd i 2012 og 2013 såfremt kostnadsnivået holdes. Side56

57 Vedlegg1 Planfor etableringog drift av interkommunaleøyeblikkelig hjelp sengeri Værnesregionen. Tydal,Selbu,Stjørdalog Meråker. juni Side57

58 Innhold 1. Bakgrunn Kommunenesplikt til å tilby øyeblikkelighjelp døgnopphold Lokaliseringavkommunaleøyeblikkelighjelpsenger Værnesregionen kapasiteti kommunenei Værnesregionen Prosjektgruppen Tydalkommune Selbukommune Stjørdalkommune Meråkerkommune VærnesregionenDMS Legevakt Værnesregionenlegevakt Antalldøgnplasser Aktuele pasienter Uaktuellepasienter Maksimaloppholdsvarighet Kriterierfor innleggelse Utskrivning Utskrivningsdokumenter Laboratorieprøver Kompetanseog opplæring Dokumentasjon Bemanning Økonomi Finansiering Evaluering Vedlegg:detaljert oversiktover kostnadertil investeringogdrift Side58

59 1. Bakgrunn I forbindelsemedgjennomføring av samhandlingsreformenble kommunenei revidertlov om kommunalehelse- og omsorgstjenester pålagtå etablereet kommunaltdøgntilbudom øyeblikkelighjelp. Dettetilbudetskalværeetablerti alle landetskommunerinnen1,januar Kommunenestårfritt til å etableredettetilbudetaleneeller sammenmedandrekommuner. KommuneneTydal,Selbu,Stjørdalog Meråkerharpåbakgrunnav detteutredetet samarbeid medst. OlavsHospitalog SykehusetLevangerom etableringav et kommunaltdøgntilbudom øyeblikkelig hjelp. 2. Kommunenes plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Kommunenehar plikt til å yte øyeblikkelighjelp til personersomoppholdersegi kommunen (helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 og 3-1). Kommunensplikt til å yte øyeblikkelig helsehjelpinnebærerå vurderehva slagstilbud pasiententrenger,og ut fra detteentensørge for at slikt tilbud blir gitt i kommuneneller at pasientenblir henvist videre til sykehusfor nødvendigbehandlingog oppfølging. Kommuneneivaretar i dag normalt vurderingenav pasientersomhar behovfor øyeblikkelighjelp gjennomlegevaktordningenog fastlegesplikt til å ta imot egnelistepasientersomharbehovfor øyeblikkelighjelp pådagtid. Som et ledd i samhandlingsreformenblir kommunenesansvarfor øyeblikkelighjelp utvidet til ogsåå omfattekommunalttilbud om døgnoppholdfor øyeblikkelighjelp. Pliktenfølger av loven 3-5 tredjeleddsomlyder: Kommunen skal sørge for tilbud om døgnoppholdfor helse- og omsorgstjenestertil pasienterog brukeremedbehovfor øyeblikkelighjelp. Pliktengjelderkunfor de pasienterog brukeresomkommunenhar mulighettil å utrede,behandleeller yteomsorgtil. Pasienterkommunenselv har mulighet til å utrede, behandleeller yte omsorg til, vil i hovedsak værepasientermedkjentesykdommer,somved forverring av sin tilstandkan få en påforhåndkjent og avtaltbehandling.(propl 91 ( )punkt16.6.2). Plikten til å ha tilbud om døgnoppholdgjelderbarepasienterog brukeresomoppholdersegi kommunen,og somkommunenselv harmulighetentil å utrede,behandleeller yte omsorgtil. Når det gjelderhelsehjelpvil det væreen medisinskfagligvurderingsom må ligge til grunn for at pasiententrenger øyeblikkelig hjelp, og om kommunenhar et relevant tilbud og forutsetningerfor å yte hjelpen,eller om pasientenmå henvisesvidere.dersomdet er tvil om pasientenvil få forsvarlig behandling i kommunen, skal pasientenhenvises videre til 3 Side59

60 spesialisthelsetjenesten. Det er normalt fastlegen,sykehjemslegen eller legevaktslegensom foretardenkonkretevurderingenav hvor pasientenbørfå sin behandling. Kommunensplikt til å tilby døgnoppholdgjeldernårdetmåantasat hjelpener «påtrengende» nødvendig,jf lovteksten 3-5. Kommunenstår selvsagtfritt til å oppretteantall plasserog tilbud ogsåutoverdetminstekravsomlovenbeskriver. Krav til forsvarlighet innebærerkonkret at sykehusetikke kan reduseresine tilbud før tilsvarendetilbud i kommunener etablert.sykehusetskal derfor ikke reduseresinetilbud før avtalerer inngåttmedkommunenhvoretterkommunenetablerernye tilbud i samsvarmedde lovkrav somgjelder. I forskrift om egenandelfor kommunale helse- og omsorgstjenesterpresiseresdet at kommunenikke kan kreve egenandelfor opphold i kommunenstilbud om døgnoppholdfor øyeblikkelighjelp, jf. 1 andreleddb. 3. Lokalisering av kommunale øyeblikkelig hjelp senger Ved planleggingav et kommunaltdøgnbasertøyeblikkelighjelp tilbud har det værtnaturlig å leggedettetjenestetilbudetil det eksisterendeinterkommunaledistriktsmedisinskesentereti Værnesregionen. Legevaktener lokalisert i lokaler i Stjørdal sentrumikke langt fra VærnesregionenDMS. Kommunenesfelleslegevaktsentral (telefoni)er ogsålokalisertsammested. I tillegg velgesværnesregionendms pågrunnav: «Kort avstand»til St. Olavs Hospitalog sykehusetlevanger, dersompasienten får enforverringi sykdomsforløpetsomkreversykehusinnleggelse. Mulighet for å sikre god faglig kompetansei samarbeidmed sykehusetpå områder som palliativ behandling og observasjonav eldre pasienter etter sykehusopphold. VærnesregionenDMS liggeri Stjørdalkommunesomer vertskommunefor mye av samarbeidet i Værnesregionen. Kommunenei Værnesregionenvil etablere4 kommunaleøyeblikkelig hjelp døgnplasserfra oktober2012 i tilknytning til den intermediæredøgnpostenved Værnesregi onendms. Det vil bli etablert2 enkeltromog 1 dobbeltromtil dennefunksjonen. Det er videre muligheter for en utvidelse av antall rom ved enhetenhvis dette skulle bli aktuelt. Øyeblikkelig hjelp tilbudet skal ha prosedyrer,avviksløsningerog internkontroll klar før oppstartav enheten.det leggesopp til at pasientenharlik prioritering somutskrivningsklare sykehuspasienterved endt opphold. Innkomstjournal skrives av lege og sykepleier.det utarbeidesrutinerfor godepasientforløp/helhetligepasientforløpi hjemmet. 4 Side60

61 4. Værnesregionen Værnesregionener et interkommunaltsamarbeidmellomkommunenetydal,selbu,malvik, Stjørdal,Frostaog Meråkerkommune. Det interkommunalesamarbeideter organisertetterkommunelovens 28 c medpolitisk folkevalgtnemnd. 5. kapasitet i kommunene i Værnesregionen Tabellenundervisernoennøkkeltallfor kapasitetinnenforhelse og omsorgstjenestene i de aktuellekommunene. Kapasitet Tydal Selbu Stjørdal Meråker Antall sykehjemsplassertotalt Antall korttidsplasser i sykehjem Antall langtidsplasseri sykehjem Antall omsorgsboligerbemannet Antall omsorgsboligeru/bemanning Antall legehjemler ,20 1,85 Antall privatpraktiserende leger Antall Kommunalt tilsatte leger 1 1 1,2 1,85 Antall årsverk sykepleiere 8,4 29,2 65,93 27 Antall årsverk sykepleieremed videreutdanning 3,4 9,5 Ingensikretall 9,7 6. Prosjektgruppen Prosjektgruppenfor utredningav kommunalttilbud om øyeblikkelig hjelp døgnoppholdhar beståttav følgendepersoner: Fung.sektorsjefElisabethJohansen(Meråkerkommune), fagsjefragnhildweschekvål (Tydal kommune),rådgiver SteinGunnarEspe(Selbukommune)fung.etatsjefMetteNilstad (StjørdalKommune).RådgiverMereteKnudsen(St. OlavsHospital)Klinikkleder Øystein SendeHelseNord-Trøndelag(SykehusetLevanger), Medisinskfaglig ansvarligbørgelillebo (Værnesregionenlegevakt),Tillitsvalgt ØysteinBachRamstad(rep.fastlegenei Stjørdal) enhetslederann Sissel Helgesen(VærnesregionenDMS), BrukerrepresentantGreteAspaas (FFO)og ProsjektlederIngeFalstad(Værnesregionen). 5 Side61

62 7. Tydal kommune Tydal kommuneer geografiskplasserti Sør-Trøndelagfylke. KommunensinnbyggereharSt. OlavsHospitali Trondheimsomsitt lokalsykehus.frakommunesenteret i Tydalog til St.OlavsHospitaler detca120km. Det er ca85 km fra kommunesenteret i Tydal til Stjørdal sentrumhvor deninterkommunalelegevaktener etablert.det er ca867innbyggerei Tydal kommune. Demografiskeutfordringer:Det harsidenår 2000værtennedgangi folketalleti kommunen, mendetteharstabilisertsegdesisteårene.kommunenharenhøyandeleldre.antallet innbyggere80 år og eldreantaså væreganskestabilt fram til 2030,hvor detvil økenoe. Dettevil i segselvikke representerenoestortproblem,utfordringenvil væreå økeantallet innbyggerei deandrealdersgruppene. 8. Selbu kommune Selbukommuneer geografiskplasserti Sør-Trøndelagfylke. KommunensinnbyggereharSt. OlavsHospitali Trondheimsomsitt lokalsykehus.frakommunesenteret i Selbuog til St.OlavsHospitaler detca68 km. Det er ca40 km fra kommunesenteret i Selbutil Stjørdal sentrum hvor deninterkommunalelegevaktener etablert.det er ca4000innbyggerei Selbu kommune. Demografiskeutfordringer:Kommunenharenhøy andelinnbyggeri alderen80+(over7 %). Det forventesnoenedgangi dennealdersgruppenfrem til 2020.Det forventesensterk stigningi dennealdersgruppenfra 2025til Stjørdal kommune Stjørdalkommuneer geografiskplasserti Nord-Trøndelagfylke. Kommunensinnbyggerehar sykehusetlevangersomsitt lokalsykehus.for noendiagnoserer detst. OlavsHospital som harlokalsykehusfunksjon.frakommunesenteret i Stjørdalog til Levangersykehuser detca 47 km. Det er ca33 km til St. OlavsHospital.Det er ca22058innbyggerei Stjørdal kommune. Demografiskeutfordringer:Stjørdalkommuneharhattengjennomsnittlig årlig befolkningsvekstde10 sisteårenepå1.65%. Vekstenbestårbådeav et betydelig fødselsoverskuddog storinnenlandsknettoinnflytting og enbetydeliginnvandring. Befolkningsvekstenhargitt et betydeligstørrebarnetalli kommunen.siste befolkningsprognoseviserøkningi befolkningeni alle årsklasserfor heleperiodenfram til 2030.Usikkerhetenmedprognosenblir størrelengstut i perioden. 10. Meråker kommune. Meråkerkommuneer geografiskplasserti Nord-Trøndelagfylke. Kommunensinnbyggere harsykehusetlevangersomsitt lokalsykehus.for noendiagnoserer detst. OlavsHospital 6 Side62

63 somharlokalsykehusfunksjon.frakommunesenteret i Meråkerog til Levangersykehuser detca95 km. Det er ca80 km til St. OlavsHospital.Det er ca48 km fra kommunesenteret i Meråkertil Stjørdalsentrumhvor deninterkommunalelegevaktener etablert.det er ca2500 innbyggerei Meråkerkommune. Demografiskeutfordringer:Kommunenehareneldre befolkning.folketalletholderseg forholdsvisstabilt,noeav årsakentil detteer at kommunenbosetterflyktninger. Andeleneldreskali henholdtil statistikksynkei årenefram mot 2025for såigjen å stige kraftig. 11. Værnesregionen DMS VærnesregionenDMS er et interkommunaltdistriktsmedisinsksenter(dms) for kommunene Tydal,Selbu,Meråkerog Stjørdal.VærnesregionenDMS harfølgendetilbud: 12 intermediæresengeplasser, 3 medisinskedagbehandlingsplasser, dialyseenhetmed7 plasser, røntgen,gynekologiskpol., urologiskpol., ortopediskpol., spesialistjordmorpol., diabetes pol., allergivaksineringpol. og enfrisklivssentral. VærnesregionenDMS følgerkvalitetssystemet til HelseNord- TrøndelagsykehusetLevanger i forhold til rutinerog behandlingsprosedyrer. MedisinsktekniskavdelingvedHelseNord- Trøndelagkvalitetssikrerdetmedisinsktekniskeutstyr,og laboratorieundersøkelser kvalitetssikresav Noklusog HelseNord-Trøndelagsinelaboratorier. Institusjonenharvideokonferanseutstyr tilgjengelig,og dettebrukestil bl.a.visittgangoppmot pasientbehandling,kompetansehevingog møterm.m. Enhetenharhøykompetansepåpersonell.Bl.a.: - flere sykepleieremedvidereutdanningi intensiv,cardilogi,kreft, lunge,diabetes, smittevern,veiledningdped - sykepleieremedlangerfaringfra akuttmedisinskeavdelingerog avansertesengeposter påsykehus - sykepleieresomer godkjenteahlr(avanserthjertelungeredning)instruktørerog kjøreropplæringfor personell,ansattei kommunenem.v. - sykepleiereog legemedgodkjenningtil å gi cytostatikabehandling - hjelpepleieremedvidereutdanningi kreft, demensog psykiatri - legemedlangrelevanterfaring - fysio/ergotilgjengeligdaglig - ernæringsfysiolog 12. Legevakt Pådagtider detfastlegeri Tydal,Selbu,Stjørdalog Meråkersomharansvaretfor legevakt for innbyggernei derespektivekommunene. 7 Side63

64 Utenforordinærarbeidstid,helgog høytider detværnesregioneninterkommunalelegevakt somharansvaret for legevaktenfor innbyggernei denevntekommunenei regionen. 13. Værnesregionen legevakt Værnesregionenlegevakter eninterkommunallegevaktfor kommunenetydal, Selbu, Stjørdalog Meråker.Deninterkommunalelegevaktenharansvaretfor legevaktenfor innbyggernei denevntekommunenei regionenutenforordinærarbeidstid,helgog høytid.i tillegg til dettehartjenestenansvaret for betjeningav legevaktstelefonenfor defire deltakerkommuneneheledøgnet. Deninterkommunalelegevaktener organisertmedhjemmeli kommunelovens 28 c. Dette innebærerat deter Stjørdalkommunesomer vertskommune.videreer detenegenpolitisk nemndfor tjenesten. Tjenestenledesav enenhetslederi 20 % stilling, i tillegg til enmedisinskfagligansvarliglege i sammestillingsstørrelse.tjenestenharogsåenkoordinatori 60 % stilling. Legevaktener bemannetmedsykepleierdøgnetrundt.i perioderpåettermiddagog i helgerer det2 sykepleierepåvakt. Vaktenedelespåfastlegerog turnuslegerfra kommunenei regionen. 14. Antall døgnplasser. Det er til sammenca30.000innbyggerei kommunenesomdeltari helsesamarbeidet i Værnesregionen. Prosjektgruppener enigom at detmeddetteinnbyggertalleti regionenbør etableres4 døgnplasserfor kommunaltdøgnoppholdfor øyeblikkelighjelp. Kapasiteten vurderesetterhvertsomenfår erfaringermedtilbudet. 15. Aktuelle pasienter. Prosjektgruppahardefinert følgendepasientkategoriersomet slikt døgntilbudkanvære aktuellfor. Tilbudet til dissepasientkategorienevil fordreulike ressurser(spesielti forhold til behovfor legedekning). a) Pasientermednyoppståttsykdom,mensomfår avklartdiagnoseog funksjonsnivåved legevakteller hosfastlege,og hvor risikoenfor akuttforverringunderoppholdeter liten, eksempelvisinfeksjonerutenvesentligsystemiskpåvirkning. b) Pasientersomharakuttforverringav kjent tilstandmedavklartdiagnoseog behandlingsplan. c) Pasientersomharkjent sykdomhvor detskalgjøresplanlagtetiltak og hvor døgnoppholder fordelaktig;eksempelvispalliativ og terminalomsorgog medikamentjusteringvedkronisksmerteproblematikk. d) Pasientermedavklarteinfeksjonssykdommermedbehovfor oppstartavintravenøs antibiotikabehandling. 8 Side64

65 e) Pasientermedandreavklartetilstanderderpasientenmåhamedisinskbehandlingog har behovfor oppfølgingog observasjoni enkortereperiode. f) Pasientermedtilstandersomkanavklaresav lege meddetsomer tilgjengeligav utstyr og prøveri kommunaltøyeblikkelighjelp døgntilbudog somharbehovfor oppfølging og observasjoni enkortereperiode. 16. Uaktuelle pasienter. Pasientersomikke er aktuellefor kommunaltdøgnoppholdsomøyeblikkelighjelp er: a) Pasientermedakuttforverringav enkjent kronisksykdom,derenvurderingav alvorlighetsgrad,komorbiditet(flere tilleggsykdommertil primærsykdom)og funksjonssvikttilsier innleggelsei sykehus b) Pasientermedkroniskesykdommerog akuttfunksjonssvikthvor detkanvære vanskeligå finne årsaksforhold,og hvor deter farefor raskforverring c) Pasientermedtraumermeduavklartalvorlighetsgrad d) Pasientersomut fra definertepasientforløp(for eksempelhjerneslageller hjerteinfarkt)skalinnleggesi sykehus e) Pasienterhvor detforeliggerenmulighetfor at behandlingenkanbli forringet,eller at pasientenblir påførtvesentligmereller forlengetlidelse, f) Barn(0-16 år) skalsomhovedregelikke leggesinn vedkommunaltøyeblikkelighjelp døgntilbud. g) Pasienterderdeter tvil om detkommunaletilbudeter forsvarlig. h) Pasientermedhoveddiagnoseknyttettil rusproblematikkeller psykiatri. 17. Maksimal oppholdsvarighet Prosjektgruppener enigi at detbørsettesenmaksimaloppholdsvarighet,menfinner at 72 timer (jfr. veileder)somenøvregrenseer uhensiktsmessig, og anbefaler en maksimalgrense på fem døgn,for å unngåat pasientermåflyttesfor ofteundersykdomsforløpet. Pasientenevil dagligbli vurdertmedsiktepåoverføringtil annettilbud. 18. Kriterier for innleggelse a) Fastlege,legevaktslegeeller tilsynslegekanhenvisepasientertil kommunalt øyeblikkelighjelpdøgntilbudetter kliniskvurderingognødvendigprøvetaking. b) Pasientersomhenvisestil kommunaltøyeblikkelighjelp døgntilbudskaltilhøre pasientgruppenesomer nevnt i punkt 13. c) Innleggendelegeskalha en skriftlighenvisningmed oversiktoversålangtdet er muligtidligerediagnoserog medikamentersamten plan for oppholdog behandling. 19. Utskrivning Til sykehus: Ved forverringeller manglenderesponspåbehandlingetteravtalttid, skalpasienten leggesinn i sykehus. Tilsynslegeeller legevaktklarererinnleggelsemedsykehus 9 Side65

66 Til hjemmet: Tilsynslegeklarererutskriving Tilsynslegeplanleggervidereoppfølging Tilsynslegesørgerfor orienteringtil fastlege Forvaltningskontoretvarslesvedinnleggelsehvis pasientenantaså habehovfor kommunaletjenesteretterutskrivning. Forvaltningskontoret i Værnesregionavtaleroppfølgingmedhjemmebasertomsorgder detteer nødvendig Legevaktkanogsåklarereutskrivingpåhelgog høytider,og i slike tilfeller må legevakt ta ansvarfor skriftlig informasjontil fastlege. Overføring til korttidsopphold: Pasientenoverføres til et korttidsoppholdettermaksimalt5 dagerhvis utskriving til hjemmet ikke er mulig. 20. Utskrivningsdokumenter Når pasientenskrivesut fra kommunaltøyeblikkelighjelp døgntilbud,skaldetfølgemed epikrisemednødvendigtilleggsinformasjon: a) Informasjonfra legemedmedikamentopplysninger. Det skalspesifiseres hvilke medisinersomer endret/seponertmedbegrunnelse. b) Informasjonmedanbefalingerom videreforløp. c) Ved utskrivingtil hjemmetskalmeldingtil pasientinkludere medikamentopplysninger. d) Ved utskrivingskalkommunaltøyeblikkelighjelp døgntilbudsendemedpasient resept,eventueltmedikamenterog annetutstyrslik at pasientenharnødvendig medikamenterog utstyrinn til dettekanskaffes,eller derannenavtaleer inngåttmed helsepersonell i kommunen. e) Epikrisersendesfra kommunaltøyeblikkelighjelp døgntilbudi trådmedforskrift om pasientjournal. 21. Laboratorieprøver VærnesregionenDMS er ansvarligfor anskaffelse,drift og vedlikeholdav medisinskteknisk utstyr somer nødvendigfor å gi et forsvarligkommunaltøyeblikkelighjelp døgntilbud. Det skalkunneutføresenkleprøversomhb,crp,leukocytter,o2-metning,inr,blodsukker og urin stix.det må ogsåkunnetas blodkultur,urinkultur og andrenødvendige mikrobiologiskeprøver. Medisinsktekniskutstyr somvil væretilgjengeligog kunnebrukestil pasientundersøkelserog behandlinger blodtrykksmåler,blærescanner,utstyr for surstoffbehandling,sug, infusjonspumper,defibrillator (hjertestarter),pariapparat/forstøver,ekg, surstoffmetningsmåler. 10 Side66

67 22. Kompetanse og opplæring Et faglig forsvarlig øyeblikkelighjelp døgntilbudkreverblantannetat personalethar observasjons -, vurderings- og handlingskompetanse. Dettefor å ivaretapasientersomblir akuttsyke,får enforverringav kronisksykdomog /eller trengernødvendigoppfølgingog overvåkning.det vil værenødvendigå styrkegeneralistkompetansen for alle faggrupperi behandlingog oppfølgingav deaktuellepasientgruppenesomtilbudetskalfavne Det gjennomføresenkompetansehevingi forhold til dediagnosersomskaltasi mot ved øyeblikkelig hjelp- tilbudet. Internundervisning. Hospiteringvedhelseforetaket Det / settesav årligemidler vedværnesregionendms til hospiteringog kursingav ansatte spesielti forhold til øyeblikkelighjelp tilbudet. 18 Dokumentasjon Pleie- og omsorgstjenesten i Værnesregionenharelektroniskpasientjournal(EPJ)som benyttesfullt ut av alt helsepersonell tilknyttet tjenesten.det er utarbeidetretningslinjerfor bruk av (EPJ)i tjenestensomer i trådmednorm for informasjonssikkerhet. Rutiner for dokumentasjonangåendeøyeblikkelighjelp- plassene - legejournal - Innkomstjournal Skriftlig notatfra innleggendelegefølgermedpasientenvedinnkomstavdelingen Innkomstnotatfra legeskrivesav tilsynslegeved førstetilsyn. Epikrise/utskrivingsnotat(Sepunkt19). 23. Bemanning Et tilbud på4 ø.hjelpssenger for døgnoppholdvil medføreat enhetentrengerøkt grunnbemanning.med tett samarbeidmedeksisterendesengepostharenlagt til grunnen bemanningsøkningpå1 pådag,1 påaftenog 1 pånatt.til sammenutgjørdette5,6 årsverk medsykepleiere. En harogsålagt til grunnenbedrelegedekning. Enhetenhari dag1 årsverkav legedelt påto leger.dissedekkertilstedeværelseav legealle ukedager,menikke heledagerhverdag. Et slikt døgnåpentilbud vil krevelegeressurstilstedeheledøgnet.detteløsesvedat dagens legerutviderstillingeneslik at deer veddms heledageralle ukedagene. I tillegg til dette leggesdetoppslik at legevakter tilstede2 timer pr dagi helgerog påhøytidsdager.ved behovfor legeutoverdettebenytteslegevakt. Dettevil medføreøktebemanningsutgifterpå Sykepleier5,6 årsverk , - kr 11 Side67

68 Økt legeressurs0,80årverk ,- kr 24. Økonomi Basertpået sengetallpå4, ensykepleieøkningpå5,6 årsverkog enøkningmed0,80 legeårsverker detutarbeidetkostnadsanslagfor investeringerog drift (sevedlegg1). Legetjenestepåkveld, nattog helgdekkesav Værnesregionenlegevakt.I tillegg utvides dagenslegestillingerveddms slik at samletøkningi legeressursutgjørca80 % stilling. Driftskostnadenefor 4 sengerer anslåtttil kronerper år. Detteinnebærerenpris persengperår på ,- kronerog endøgnprispersengpå3994,- kroner.samlet investeringsbehover anslåtttil kr Finansiering Det foreliggerfølgendefinansieringsmuligheter for etableringav døgnplassenefor øyeblikkelighjelp; - Statenstilskuddsordningtil etableringog drift av øyeblikkelighjelp døgntilbudi kommunene:kommunenesutgifter til øyeblikkelig hjelp døgnplasserfullfinansieres gjennomoverføringav midler fra deregionalehelseforetakenesbasisbevilgninger. I innfasingsperiodenvil kommunenfå overførtmidleneetterhvertsomtilbudeneblir etablert.halvpartenav midlenegis somøremerket tilskuddfra Helsedirektoratet. Hovedkriterietfor å utløsetilskuddeter at kommuneneharinngåttsamarbeidsavtale medhelseforetaket,sominneholderforpliktendeog konkreteplanerom å etablere tilbudeti detåretdetsøkesmidler i. Denandrehalvpartenav midleneoverføresfra helseforetaket fra dettidspunktsomer fastsatti samarbeidsavtalen. Fordelingav midler mellomkommunenefølgerenberegningutarbeidetav Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet, Kommunal- og regionaldeparteme ntet og KS. - Tilskuddfra Husbankentil etableringav øyeblikkelighjelp-plasser: Investeringskostnader knyttettil øyeblikkelighjelps-plikten håndteresinnenfor ordningentil heldøgnsomsorgsplasser. PlassenemåtilfredsstilleHusbankensveileder for universellutforming. - Finansieringav medisinskbehandlingutenforsykehus: Øyeblikkelighjelp tilbudet somskaletableres,vil væreinstitusjonsbasert.utgifter til legemidlerog medisinsk utstyrsombenyttesunderet opphold,blir endel av driftskostnadenetil institusjonen, og er kommunensfinansieringsansvar. - Oppholdsbetaling: I forskrift om egenandel for kommunalehelse- og omsorgstjenester presiseresdetat kommunenikke kankreveegenandelfor oppholdi kommunenstilbud om døgnoppholdfor øyeblikkelighjelp, jf. 1 andreleddb. De fire kommunenei Værnesregionensomsamarbeiderom dettetilbudetvil mottaen rammeoverføringpåtil sammenom lag 6,43mill. kronerfor å etableredettetilbudet(stjørdal 4,54mill. kr, Meråker0,65mill. kr, Tydal 0,231mill. kr og Selbu1,009mill. kr). 12 Side68

69 I tillegg kankommuneveddettetilbudetunngåunødigeinnleggelseri sykehusog dermed reduserebetalingenknyttettil kommunalmedfinansiering. 26. Evaluering Evalueringmåbl.a.omfattetall/statistikk(presentertmedgrafer)somviserkriterier for bruk av ø.hjelpssengene, jfr. Kap 11 «Aktuellepasienter»,og i tillegg mådiagnosevises.videre mådetinneholdeenoversiktoverhvilken kommunepasienten er hjemmehørende, vist i tall og %. 27. Vedlegg: detaljert oversikt over kostnader til investering og drift Investeringer: Oppussing/tilretteleggingav lokaler Maling vegger/tak,ny belysning, nyedørerog nyeservanter 3 rom , ,- Totalt ,- Inventar Sykehusseng,Seta 4 stk , ,- Nattbord,Vitano 4 stk 5.980, ,- Hvilestol 4 stk 7.500, ,- Besøksstol 4 stk 3.500, ,- Fotskammel 4 stk 2.000, ,- Småbord 4 stk 2.500, ,- Diverse ,- Totalt ,- Medisinsk teknisk utstyr Infusjonsstativ 4 stk 4.000, ,- PulsoksymeterRad5V 1 stk 4.780, ,- Infusjonspumpe 2 stk , ,- 13 Side69

70 Oksygenkons. 4 stk , ,- Forstøver 2 stk 1.000, ,- Temp.mål 1 stk 1.500, ,- Blodtrykksmåler 2 stk 1.000, ,- Scopovervåkn. 1 stk , ,- Totalt ,- Driftsutgifter/forbruksmaterialer BlodgassanalyserBør stå Bladanalyser ,- Medikamenter ,- Rekvisita ,- Kost ,- Arbeidstøy/pasienttøy ,- Serviceavtaler(kopimaskin/tlf/utstyr) ,- Husleie 50m2 1600, ,- Diverse ,- Totalt ,- Lønnsutgifter Lege 0,8 årsverk , ,- Sykepleiere 5,6 årsverk , , - Totalt ,- Totalt investering/drift/lønn ,- 14 Side70

71 Side71

72 Side72

73 Side73

74 Side74

75 Side75

76 Side76

77 Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale om døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunen er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av tredje ledd, 6-2 siste ledd og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. 1 Parter Tjenesteavtalen er inngått mellom Værnesregionen ved kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker og Helse Nord-Trøndelag HF. Heretter benevnt kommunen og HNT, i felleskap nevnt som partene. 2 Formål Tjenesteavtalen beskriver samarbeidet om døgnbasert øyeblikkelig hjelp tilbudet fram til etablering av et kommunalt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp innen Videre beskriver tjenesteavtalen hvordan pasienten sikres en fullverdig tjeneste mens tilbudet bygges opp i kommunen. HNT skal ikke bygge ned tilbudet før tilbudet i kommunen er tilstrekkelig etablert. På dette grunnlag skal tjenesteavtalen bidra til: a) at partene samarbeider om å gi pasienten et helhetlig, koordinert og forsvarlig helse- og omsorgstilbud på riktig sted og uten forsinkelser b) en effektiv, korrekt og sikker informasjonsflyt mellom og innenfor behandlings- og omsorgsnivåene c) å redusere risikoen for uheldige hendelser d) å registrere i hvilken grad ordningen fører til ønskede og målbare effekter 3 Virkeområde Tjenesteavtalen gjelder retningslinjer for planlegging og forberedelse av etablering av tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Partene er enige om at begrepet øyeblikkelig hjelp forstås som: Henvisning av pasient som har antatt hjelpebehov for umiddelbar eller snarlig undersøkelse, behandling eller pleie innen 24 timer fra første kontakt med helsetjenesten. 1 Side77

78 Kommunens plikt til å tilby døgnopphold for øyeblikkelig hjelp skal kun gjelde de pasientgruppene som kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle og/eller yte omsorg til. Pasienten skal henvises til HNT om de ikke kan behandles forsvarlig på kommunalt nivå. Kommunen står fritt m.h.t. hvordan tilbudet om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp blir organisert av kommunen. Krav til forsvarlighet innebærer konkret at HNT ikke kan redusere sine tjenester før tilsvarende tilbud er etablert i kommunen. Jf også tjenesteavtale 1 punkt 4. 4 Samarbeid om opprettelse av døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunen Partene er enige om at etablering av døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunen omfatter 3 faser: a) et forberedende arbeid b) iverksetting av ordningen c) et oppfølgende arbeid 4.1 Videre planlegging og forberedelser I det forberedende arbeidet skal partene internt i egne organisasjoner og gjensidig ha kartlagt og drøftet: a) hva som allerede finnes av tjenester b) hvilke tilbud det er mulig og forsvarlig å opprette c) hvilke opplysninger som er tilgjengelige for beskrivelse av nåsituasjonen, og utviklingstrekk som grunnlag for å avklare fremtidige behov d) behovet for kompetanse, tilgang til veiledningstjenester og utstyr ved opprettelse av tilbudet, herunder definerte planer for undervisning, hospitering, veiledning og praktisk trening e) hvilke praktiske rutiner (organisering, kommunikasjon m.v.) som skal gjelde for samhandling mellom kommunen og HNT i tilknytning til innføring av kommunalt døgnopphold som øyeblikkelig hjelp f) hvilke indikatorer som skal anvendes for å evaluere målsettingen om bedre pasientforløp for aktuelle pasientgrupper, og målet om en reduksjon av antall innleggelser som øyeblikkelig hjelp i HNT 4.2 Kommunalt døgntilbud om øyeblikkelig hjelp og aktuelle pasientgrupper Partene er enig om at Vedlegg til tjenesteavtale 4 Retningslinje for samarbeid og opprettelse av kommunalt døgntilbud om øyeblikkelig hjelp, utarbeidet til denne tjenesteavtalen, skal være grunnlaget for de kommende forhandlinger om særavtale om døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunen. 5 Informasjonsstrategi God kommunikasjon og informasjon om innføringen av kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp, både innad i egne organisasjoner og utad mot brukere og befolkning som helhet, er en 2 Side78

79 avgjørende forutsetning for å oppnå ønsket effekt. Detaljer om dette skal framgå i særavtalen om etablering og drift av døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunen. 6 Framdrift om etablering av døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunen Partene er enige om å bidra til en framdrift som gjør at etablering og drift skjer innenfor de lovbestemte tidsfrister. Partene er innforstått med at videre planlegging om etablering av kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud i kommuner og kommuneregioner i Nord-Trøndelag, legges fram for samordning i ASU. 7 Avvik Tjenesteavtale 12 Avvik gjelder. 8 Andre bestemmelser Punktene 10 Håndtering av uenighet - tvisteløsning, 11 Mislighold, 12 Varighet, revisjon og oppsigelse og 13 Innsending av avtaler til Helsedirektoratet i Samarbeidsavtalen mellom kommunen og HNT gjelder for denne tjenesteavtalen. Dato og underskrift Dato, Tydal kommune Dato, Helse Nord-Trøndelag HF Dato, Selbu kommune Dato, Stjørdal Kommune Dato, Meråker kommune 3 Side79

80 Vedlegg til tjenesteavtale 4 Retningslinje for samarbeid og opprettelse av kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp utarbeidet Aktuelle pasientgrupper Pasienter/pasientgrupper som kan være aktuelle for å benytte kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp, er: a) akutt forverring av kjent tilstand med avklart diagnose b) midlertidig opphold av mennesker som trenger akutt omsorg og ivaretakelse c) medikamentjustering hos pasienter med kjent smerteproblematikk d) palliasjon og terminal omsorg e) videre observasjon av uavklarte tilstander (forutsatt at innleggelse i sykehus ikke er funnet nødvendig etter forutgående konferanse med relevant lege i HNT). 2 Pasientgrupper som ikke er aktuelle a) akutt forverring av en kjent kronisk sykdom, der en vurdering av alvorlighetsgrad, komorbiditet (flere tilleggsykdommer til primær sykdom) og funksjonssvikt tilsier innleggelse i sykehus b) akutt funksjonssvikt hos eldre med kroniske sykdommer, hvor det kan være vanskelig å finne årsaksforhold, og hvor det er fare for rask forverring c) traumer med uavklart alvorlighetsgrad d) pasienter som ut fra definerte pasientforløp (for eksempel hjerneslag eller hjerteinfarkt) skal innlegges i sykehus e) hvor det foreligger en mulighet for at behandlingen kan bli forringet, eller at pasienten blir påført vesentlig mer eller forlenget lidelse 3 Føringer for tjenestens innhold vedrørende kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp Partene er enig om at følgende føringer er gjeldende for tjenestens innhold. Det vises bl.a. til Helsedirektoratets rapport 02/2012 Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Veiledningsmateriell, kapittel 4. Føringene er: a) tilstedeværelse av sykepleier 24 timer i døgnet b) bemanning, kompetanse, sengeressurser og pasientkategorier skal være avpasset i forhold til kommunens vurdering av behov c) kommunalt døgnopphold som øyeblikkelig hjelp forutsetter tilsyn av lege forut for innleggelsen d) kommunen har en utarbeidet plan for tilgjengelighet av medisinskfaglig kompetanse e) tilgang til laboratorietjenester skal være avklart 4 Side80

81 f) oppholdets varighet bestemmes av kommunen. Partene er enige om at kommunens beslutning tas inn i særavtalen om etablering og drift av døgnbasert kommunal øyenlikkelig hjelp. Det er fastlegen, legevaktslegen eller sykeheimslegen som foretar konkret vurdering av hvor pasienten bør få sin behandling, og dersom det er tvil om pasienten vil få forsvarlig behandling i kommunen, skal pasienten henvises til HNT. Dersom det er tvil om pasienten vil få forsvarlig behandling i kommunen, skal pasienten henvises videre til HNT. 4 Dokumentasjons- og kartleggingssystemer Partene forplikter seg til å følge anvisningene i Helsedirektoratets rapport kap. 4.6, side 13 når det gjelder dokumentasjon og kartleggingssystemer. De konkrete elementene som omfattes, tas inn i særavtalen om etablering og drift av døgnbasert kommunal øyeblikkelig hjelp. Partene er enige om at informasjonen i slike kartleggingssystemer skal brukes til evaluering av behov/etterspørsel og analyse av hvordan tjenestene gjensidig påvirker hverandre. Det er enighet om at slike kartleggingssystemer senest skal være konkretisert og implementert innen Konferanserutiner mellom allmennlege og sykehuslege Kommunen og HNT forplikter seg gjennom denne tjenesteavtalen til å sørge for at en konferanseordning mellom aktuelle leger er innarbeidet, før ordningen trer i kraft. Detaljer om dette skal framgå i særavtalen om etablering og drift av døgnbasert kommunal øyeblikkelig hjelp. 5.1 Oppfølging av risikoutsatte pasientgrupper med langvarige og sammensatte behov Eldre pasienter med kroniske og sammensatte lidelser utgjør en hovedgruppe innenfor begrepet øyeblikkelig hjelp. Partene er enige om å gjennomføre et samarbeid om å innføre egne rutiner ved oppfølging av risikoutsatte pasienter, for å redusere faren for tilbakefall og forverring og derved forebygge øyeblikkelig hjelpsituasjoner. Detaljer om dette skal framgå i særavtalen om etablering og drift av døgnbasert kommunal øyeblikkelig hjelp. 5 Side81

82 Side82

83 Side83

84 Side84

85 Side85

86 Side86

87 Side87

88 Side88

89 Side89

90 Side90

91 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: X43 Arkivsaksnr: 2010/315-5 Saksbehandler: Leif Roar Skogmo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 133/ Kommunestyret 108/ Valg av forliksråd for perioden Behandling i Formannskapet Ordfører Ole Hermod Sandvik (H) foreslo: 1. Faste medlemmer: Jorun Sørnes Moen Olav Haugan Jostein Noralv Risberg Varamedlemmer: Grethe Falck Anderssen Einar Østereng Tor Børseth. 2. Jorun Sørnes Moen foreslås som leder. Ordførerens forslag enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet Faste medlemmer: Jorun Sørnes Moen Olav Haugan Jostein Noralv Risberg Varamedlemmer: Grethe Falck Anderssen Einar Østereng Tor Børseth. 2. Jorun Sørnes Moen foreslås som leder. Side91

92 Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Som forliksråd for perioden velges Som leder velges: Varamedlemmer: Til formannskap, komiteer, nemnder: Ingen Til kommunestyret: Ingen Saksopplysninger Nåværende forliksråd sin funksjonsperiode utløper og det må nå velges forliksråd for kommende valgperiode Det ble ikke foretatt valg av nytt forliksråd i samband med de øvrige oppnevninger etter kommunevalget Sammensetningen av forliksrådets medlemmer følger av domsstolloven 27. Forliksrådet skal ha tre medlemmer og tre varamedlemmer. Blant medlemmene og blant varamedlemmene skal det være både kvinner og menn. Varamedlemmene tilkalles i den rekkefølge oppnevnelsen viser. Kommunestyret velger et av medlemmene til leder. Har denne forfall, trer den av de andre som er nevnt først i oppnevnelsen og som kan gjøre tjeneste, i dennes sted. Jfr. domsstolloven 53 må forliksrådsmedlemmer være norske statsborgere, som er vederheftige og som ikke er fradømt stemmerett i offentlige anliggender. I tillegg stiller domstolloven 56 og 70 nr. 1, vilkår om at forliksrådsmedlemmer må ha fylt 25 år, og være under 70 år ved valgperiodens start. Som forliksrådsmedlemmer skal bare velges personer som anses særlig egnet til oppgaven, og som behersker norsk skriftlig og muntlig godt. Utelukket fra valg på grunn av stilling, jfr. domsstolloven 71, er: 1. Stortingets representanter og vararepresentanter, 2. statsrådets medlemmer, statssekretærer, statsrådenes personlige politiske rådgivere og ansatte ved Statsministerens kontor, 3. fylkesmenn og assisterende fylkesmenn, 4. utnevnte og konstituerte dommere og ansatte ved domstolene, Side92

93 5. ansatte ved påtalemyndigheten, i politiet og kriminalomsorgen og personer som er tildelt begrenset politimyndighet, 6. ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen og dens styre, 7. ansatte og studenter ved Politihøgskolen og Fengselsskolen, 8. praktiserende advokater og advokatfullmektiger, 9. kommunens administrasjonssjef (medlemmene av kommunerådet i kommuner med et parlamentarisk styringssystem) og andre kommunale tjenestemenn som tar direkte del i forberedelsen eller gjennomføringen av valget. I tillegg gjelder domsstolloven 72 tilsvarende i forhold til personer som er utelukket fra valg på grunn av vandel. Justis- og politidepartementet understreker at valg av forliksråd ikke er et valg av politisk råd eller utvalg, og at en ved valget tar hensyn til personlige forutsetninger og egenskaper hos dem som blir valgt. Videre at det er viktig å bevare kontinuiteten i forliksrådet. Kommunestyret oppfordres til å være tilbakeholden med å skifte ut hele forliksrådet på en gang. Valget skal foregå enten som et flertallsvalg eller et forholdsvalg, jfr. kommuneloven kap. 6, med de avvik som følger av domsstolloven 27 og 57. Forliksrådet i Stjørdal har i inneværende periode disse medlemmer: Jorunn Sørnes Moen, leder Magnhild Kristoffersen Ole Martin Dullum Varamedlemmer: Olav Haugan Grete Falck Anderssen Jan Algar Selin I sittende forliksråd er Dullum utelukket fra gjenvalg pga alder, det samme gjelder varamedlem Selin. Kristoffersen er valgbar i det hun fyller 70 en måned etter valgperiodens begynnelse. Valg av medlemmer og varamedlemmer innberettes til fylkesmannen (domsstolloven 58) som utferdiger oppnevnelsen av forliksrådets medlemmer og fører tilsyn med rådets virksomhet. Vurdering: Saken legges fram uten innstilling fra rådmannens side som vanlig er når det gjelder valg. Side93

94 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 145 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Grete Moe Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 109/ Formannskapet 142/ Økonomiplan og budsjett Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Rådmannen presenterer forslag til Økonomiplan og budsjett Til formannskap, komiteer, nemnder: Til kommunestyret: Økonomiplan (deles ut i møtet). Budsjett 2013 (deles ut i møtet). Side94

95 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Leif Roar Skogmo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 110/ Kontrollkomiteen. Plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalgets innstilling til kommunestyret: 1. Kommunestyret slutter seg til det fremlagte forslag til plan for forvaltningsrevisjon for perioden Kommunestyret vedtar slik prioritering av forvaltningsrevisjon for perioden : Nr. Prosjektnavn Aktuelle problemstillinger 1 Beredskap Håndtering av naturkatastrofer - Katastrofe beredskap - Samhandling med andre aktører - Sårbarhet i forhold til infrastruktur 2 Internkontroll Hvordan ivaretas kommunelovens 23 nr. 2 om betryggende kontroll - Implementeringen av kvalitetssystemet. 3 Integrering av flyktninger Organisering av tjenesten - Flyktningetjenesten sett i brukerperspektiv, Opplæringstilbud til minoritetsspråklige elever voksenopplæring - Psykisk helse 4 Saksbehandling Offentleglova og Forvaltningsloven - Likebehandling 5 Værnesregionen Når kommunen sine målsettinger gjennom Værnesregionen? - For eksempel IKT eller innkjøp. 3. Kommunestyret gir komiteen myndighet til å foreta endringer og omprioriteringer i planen i planperioden. Side95

96 Til kommunestyret: Vedlegg: Plan for forvaltningsrevisjon , utarbeidet av KomRev Trøndelag IKS Saksopplysninger Komiteen skal iht. kommunelovens ledd påse at det blir gjennomført forvaltningsrevisjon i kommunen. Forvaltningsrevisjon er systematiske undersøkelser for å avdekke hvorvidt, og i hvilken grad, lov og kommunale vedtak blir etterlevd. Evalueringer av måloppnåelse, kommunens organisering og/eller hvor godt de tilgjenglige ressursene utnyttes kan også gjennomføres som forvaltningsrevisjon. Forvaltningsrevisjon skal ha elementer av både kontroll og læring. Kontrollaspektet ivaretas ved å påse at virksomheten styres og utøves i samsvar med de gitte regler og normer. I dette ligger også spørsmålet om tjenestene tilfredsstiller gitte krav til omfang og kvalitet. Det kan også vurderes i hvilken grad tjenestene treffer målgruppen, hvordan brukerne opplever tjenestene og en kan måle omfanget av produksjonen mot medgåtte ressurser. I tillegg kan en vurdere hvilke muligheter og begrensninger som ligger innen kommunens nåværende organisasjon og organisasjonskultur. Læringsaspektet oppnås bl.a. ved at det gjennom forvaltningsrevisjon kan gi anbefalinger om endringer i systemer og rutiner og/eller en bedre praksis. Forvaltningsrevisjon kan også være viktig grunnlagsinformasjon ved kommunestyrets evalueringer av tidligere og eventuelle nye vedtak. Forvaltningsrevisjon skal gjennomføres etter en plan vedtatt av kommunestyre selv. Det vises her til kontrollutvalgsforskriften 9 og 10, hvor det ble bl.a. heter: Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. og Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorer og virksomheter. Den overordnede analysen skal gi svar på hvilke områder det er knyttet størst risiko til, og hvilke områder det er mest vesentlig for komiteen å undersøke. Hensikten med den overordnede analysen er å fremskaffe relevant informasjon om kommunens virksomhetsområder. For å kunne prioritere mellom områder i kommunen hvor det identifiseres risiko for avvik, må en først ta stilling til hvilket eller hvilke perspektiver en velger å se kommunen fra. Da dette er verdivalg som ikke kan avgjøres på faglig grunnlag er det derfor viktig at forvaltningsrevisjon er godt forankret i kommunestyret. Listen nedenfor er eksempler på perspektiver som kan benyttes for å bedømme vesentlighet. Brukerperspektivet Side96

97 Det politiske perspektivet (etterlevelse av vedtak) Samfunnsperspektivet Det økonomiske perspektivet Arbeidsgiver perspektivet (kommunen som arbeidsgiver) Omdømmeperspektivet Miljøperspektivet Komiteen ba i sak 38/11 revisor igangsette arbeidet med overordnet analyse, og i første omgang utarbeide et diskusjonsgrunnlag til det første møte i Komiteen hadde en dialog med ordføreren og rådmannen om plan for forvaltningsrevisjon i møte den , sak 3/12 der komiteen ga revisor innspill i det videre arbeidet med planen. Revisors planforslag KomRev Trøndelag IKS har utarbeidet et forslag til plan for forvaltningsrevisjon, se vedlegg. Liste over aktuelle temaer med aktuelle problemstillinger i uprioritert rekkefølge er gitt i vedlegg til dette. Revisor har gjennom arbeidet med planen foretatt en vurdering av hvilke områder det er knyttet risiko til, og hvilke områder det er mest vesentlig for komiteen å undersøke nærmere. Eksempler på risiko som er lagt til grunn ved revisors vurderinger: Risiko for at kvaliteten på en tjeneste ikke er god nok Risiko for at lovpålagte krav ikke blir oppfylt Risiko for at ressursene ikke utnyttes godt Risiko for at mål fastsatt av kommunestyret ikke blir fulgt Risiko for at økonomistyringen ikke er tilfredsstillende Risiko for at kommunens eierinteresser ikke forvaltes på en god måte (denne type risiko kan også gi grunnlag til forslag til selskapskontroller) I dette arbeidet har revisor bl.a. analysert og sammenlignet KOSTRA tall med andre kommuner. I tillegg har revisor foretatt en gjennomgang av sentrale dokumenter og har tatt i betraktning erfaringer fra tidligere forvaltningsrevisjonsprosjekter og regnskapsrevisjon. Det er ikke oppgitt hvor mange timer som er satt av til forvaltningsrevisjon for kommunen, men det antydes 4-5 prosjekter i løpet av planperioden. Det vises for øvrig til revisors forslag til plan for forvaltningsrevisjon , med liste over aktuelle prosjekter. I tillegg til plan for forvaltningsrevisjon, kan også plan for selskapskontroll ha innvirkning på den totale tildelte tidsressurs. Vurdering Det er kommunestyret som gjør det endelige vedtak mht. prioritering av forvaltningsrevisjonsprosjekt. Ut fra tilgjengelige ressurser vil det ikke være mulig å få gjennomført alle prosjektene i planperioden. Komiteen må derfor foreta en prioritering før saken oversendes kommunestyret. Det bør tas høyde for at det vil kunne oppstå et endret behov for forvaltningsrevisjon på et eller flere områder. Det anbefales derfor at kommunestyret gir endrings- og omprioriteringsmyndighet til komiteen. Side97

98 PL AN FOR FORVAL TNI NGSREVI SJON STJØRDAL KOMMUNE Side98

99 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunnog formål medforvaltningsrevisjon Om planleggingav forvaltningsrevisjon Overordnetanalyse Hvordandenoverordendeanalysener gjennomført- datainnsamling Vurderingav risiko og vesentlighet Resultater fra overordnet analyse:utviklingstrekk og identifisering av risikofaktorer Administrasjon Skoleoppvekstog kultur Helse,pleieog omsorg Tekniskog miljø Revisorsforslag til plan for forvaltningsrevisjon uprioritert liste... 8 Side99

100 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON STJØRDALKOMMUNE 1 Innledning Dette dokumentetviser hovedresultaterfra en overordnetanalyseav Stjørdalkommune, og revisorsforslagtil temafor forvaltningsrevisjonfor Kapittel 3 inneholder revisors forslag til plan for forvaltningsrevisjon med prosjekter i uprioritert rekkefølge. Kontrollkomiteen skal gjøre en prioritering av forvaltningsrevisjonsprosjektenefør saken legges fram for kommunestyretfor endelig behandling. Listen over forslagtil forvaltningsrevisjonsprosjekter inneholderflere prosjekter ennhva somnormaltvil kunnegjennomføresi løpetav 4-årsperioden.Basertpå erfaringstall fra tidligere år, blir det lagt fram 4-5 rapporterfor kommuneni løpetav 4-årsperioden, men detteavhengerav størrelsenpådeulike prosjektene. 1.1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Forvaltningsrevisjoner et viktig verktøy for å føre tilsyn og kontroll med kommunersog fylkeskommunersforvaltning og de resultatersomoppnås.forvaltningsrevisjoninnebærerå gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkningerut fra kommunestyretseller fylkestingetsvedtakog forutsetninger. Forvaltningsrevisjonblir satt i gangfor å redusererisiko for avvik, pekepå utfordringerog eventueltgi forslagtil forbedringer. 1.2 Om planleggingav forvaltningsrevisjon Ifølge forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 10, skal det minst én gangi valgperioden,og senestinnenutgangenav åretetterat kommunestyreter konstituert, utarbeidesenplanfor gjennomføringav forvaltningsrevisjon. Plan for forvaltningsrevisjon skal vedtas av kommunestyret. Ifølge forskriften kan kommunestyret delegeretil kontrollkomiteenå gjennomføreendringeri planeni løpet av planperioden. Forvaltningsrevisjonsprosjekt i selskaperhvor kommunenhar eierinteresserblir ikke omtalt i dettenotatet,menomtalesi enegenplanfor selskapskontroll. 1.3 Overordnet analyse Plan for forvaltningsrevisjonbygger på en overordnetanalyseav kommunensvirksomhet. Den overordnedeanalysenskal gi svar på hvilke områderdet er knyttet stor risiko til, og hvilke områderdeter mestvesentligfor kontrollutvalgetå undersøkenærmere. Eksemplerpårisiko kanvære: Risiko for at kvalitetenpåentjenesteikke er godnok Risiko for at kommunenpået områdeikke tilfredsstillerlovpålagtekrav Risiko for at ressurseneikke utnyttesgodt Risiko for at kommunenikke oppfyller mål fastsattav kommunestyret/fylkestinget Risiko for at økonomistyringenikke er tilfredsstillende Risiko for at kommunenseierinteresserikke forvaltes på en god måte(dennetype risiko kanogsågi grunnlagtil forslagtil selskapskontroller) KOMREVTRØNDELAG IKS 2 Side100

101 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON STJØRDALKOMMUNE 1.4Hvordan den overordendeanalysener gjennomført - datainnsamling Revisor har lagt vekt på å sikre bred involvering i innhentingen av informasjon for å gjennomføreen overordnetanalyse. Hovedkilderfor informasjonsom har blitt benyttet for å kartleggeog identifisererisiko harværtfølgende: Sentraledokumenterfor Stjørdalkommuneer gjennomgått, sereferanselista Revisor har analysert Stjørdals nøkkeltall i KOSTRA-databasen.Vi har sett på utviklingen over tid og sammenliknetopp mot fylkesgjennomsnitt,landsgjennomsnitt, og kommunegruppenfor Stjørdalkommune(kommunegruppe13). Vesenligeavvik i forhold til sammenliknbarekommunereller store svingningerover tid, er faktorer vi hartatt hensyni arbeidet medå identifisererisikoområderi kommunen. Vi har innhentet signaler fra rådmannen om hvilke utfordringer og mulige risikofaktorer kommunen står overfor. Ordfører var invitert til å delta i kontrollkomiteensmøteda diskusjonsgrunnlaget ble drøftet menhaddeikke anledning til å delta. Erfaringerfra tidligere forvaltningsrevisjonog regnskapsrevisjonligger ogsåtil grunn for vurderinger av risikofaktorer. Oppdragansvarli g revisor har i samarbeidmed revisjonsteamet gjennomgåttet spørreskjemasomomhandlermulige risikofaktorerfor Stjørdalkommune. I kontrollkomiteens møte den fikk kontrollkomiteen framlagt et diskusjonsgrunnlaghvor revisor presenterteforeløpigeresultaterfra analysearbeidet. Påbakgrunn av dette notatet,kom kontrollkomiteenmed sine vurderingerav mulige risikoområderi kommunenog forslagtil tema/områdersombørundersøkesnærmerei planperioden. 1.5 Vurdering av risiko og vesentlighet Data som er samlet inn blir systematiskvurdert i forhold til risiko. Risikovurdering er sammensattav både vurdering av konsekvens dersom risikofaktoren inntreffer og sannsynlighetenfor at deninntreffer.i vurderingenav risiko må det tashensyntil eventuelle risikoreduserendetiltak, someksempelviskommunenselvharsatti verk for å redusereavvik. For å kunneprioritere mellom områderi kommunenhvor det identifiseresrisiko for avvik, må kontrollkomiteenvurderehvilke områdersom er vesentlige.vesentlighet,det vil si hva somharstørst(negativ)betydning, kanvurderesut fra ulike perspektiver : brukerperspektiv politisk perspektiv samfunnsperspektiv økonomiskperspektiv medarbeidernesperspektiv omdømmeperspektiv miljøperspektiv KOMREVTRØNDELAG IKS 3 Side101

102 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON STJØRDALKOMMUNE Ifølge Kontrollutvalgsboken,utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet i 2011, vil vesentlighetinnenfor regnskapsrevisjonvære knyttet til konkrete beløpsstørrelser,mens vurdering av vesentlighetinnen forvaltningsrevisjoni mindre grad kan fastsettesetter objektivekriterier. Ofte vil vurderingav vesentlighetværeen skjønnsmessigvurderinghvor manmåvurdereulike forhold oppmot hverandre. Revisorharsomsagtdiskutertrisiko- og vesentlighetmedkontrollutvalget. I kapittel2 behandlesdeemnenesomble trukketfram sommestinteressant e dakontrollutvalget vurdertemuligerisikoområderog prosjekteri kommunen, i tillegg til revisorsforslagtil forvaltningsrevisjonsprosjekter. 2 Resultater fra overordnet analyse:utviklingstrekk og identifisering av risikofaktorer Kilde: KOSTRA (forløpigetall 2011) 2.1 Administrasjon Værnesregionener et samarbeidmellom de sekskommunenetydal, Selbu,Malvik, Frosta, Meråker og Stjørdal.Stjørdal er vertskommunei Værnesregionsamarbeidet. Tjenestersom ytes gjennom dette samarbeidet er blant annet lønn og regnskap, IKT, DMS, skatteoppkrevi ng, innkjøpog barnevern. Et pågåendeprosjekti Værnesregionener innføring og bruk av et kvalitets- og avvikssystem. Detteinkludererutarbeidelseav en rekkeprosedyrerfor arbeidsprosesser somvedrørerarkiv, lønn, regnskap,personalog budsjett.i et samarbeidsom Værnesregionenvil det væreen utfordring for kommuneneå samhandlegodt nok til å ta ut effekteneav å være en stor organisasjon.det vil alltid væreenrisiko for at driften ikke er kostnadseffektiv. Mulig vinkling til forvaltningsrevisj on kan være hvordan kommunen når målsettinger gjennom Værnesregionen.For eksempelinnkjøp og IKT. Internkontroll. Herunder bruken av kvalitets- og avvikssystemet. KOMREVTRØNDELAG IKS 4 Side102

103 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON STJØRDALKOMMUNE Div. vinklinger innenfor saksbehandling/regeletterlevelse, for eksempellov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) og/eller Lov om behandlingsmåteni forvaltningssaker (forvaltningsloven). 2.2 Skoleoppvekstog kultur De foreløpige KOSTRA-tallene viser at andel elever med spesialundervisninghar økt i Stjørdalkommunei Kommunenhar for 2011 høyereandelelevermed spesialundervisningenn alle kommuner det er naturlig å sammenligneseg med, fylkes- og landsgjennomsnittetutenomoslo, samt nabokommunenelevangerog Malvik. Kilde :KOSTRA 2011(foreløpigetall) Tall fra SSB2011viservidereat nettodriftsutgiftertil grunnskolepr elev6-15 år nærmerseg kroner69.000mensgjennomsnittetfor Nord-Trøndelager påca76.000kroner. Nasjonaleføringerom tidlig innsats i skolenharsomintensjonå medvirketil redusertbruk av spesialundervisning. De sisteåreneharressursbrukeni form av spesialundervisningøkt spesielti ungdomskolen. Mulig vinkling for forvaltningsrevisjon vil være å sepå forebygging hva gjøres for å sikre tidlig innsats, og samtidig testehvordan dette praktiseres i barnehage og skole. En annen innfallsvinkel vil kunne være å se på måloppnåelselokalt når det gjelder oppfølging av nasjonalemål for Tidlig innsats KOMREVTRØNDELAG IKS 5 Side103

104 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON STJØRDALKOMMUNE 2.3 Helse,pleie og omsorg Denkanskjestørsteutfordringenfor kommunalsektori 2012er innføringenav samhandlingsreformen. Detteer nytt og uprøvdfor kommunene,godeplaner,rapporteringsog oppfølgingsrutinerblir derforviktig. Samhandlingsreformen trådtei kraft Reformenbestårav tre hoveddeler.en del er medfinansiering,som betyr at kommunenskal betale 20 % av utgiftene ved medisinsk behandlinginnen spesialhelsetjenesten. Videre har kommunenfått ansvarfor å ta pasienter hjem fra sykehusså snartde er ferdigbehandlet.den siste delener at det innen fire år skal væreet døgnkontinuerligtilbud om øyeblikkelighjelp i kommunene. Med et overordnet sørge-for-ansvar ønskerdepartementetå sikre at kommuneneinnenfor derammerlov og forskrifter setter,selv kanvelgehvordande vil organiserevirksomhetenog tjenestenut fra lokaleforhold og behov. Kommunensansvarfor å tilby forsvarligetjenesterer tydeliggjort i dennye loven, noesom blant annetvil bety økt fokus på å drive systematiskkvalitetsforbedringsarbeid.kommunen har ogsåfått to nye oppgaver;plikt til å sørgefor tilbud om døgnoppholdtil pasienterog brukeremed behovfor øyeblikkelig helse og omsorgstjenester (fra 2016) og plikten til å medvirkeog tilretteleggefor forskning. Styringsinformasjon,etterlevelse/oppfølgingav inngåtte avtaler, økonomisk ressursbruk, organiseringav tjenesteni Stjørdalkommuneog avklaringav ansvars- og oppgavefordeling vil kunne væretema for forvaltningsrevisjon.det er naturlig at et slikt prosjekt eventuelt igangsettesi sluttenav planperioden. Kontrollkomiteen har diskutert mulig prosjekt vedrørendeintegrering av flyktninger i Stjørdalkommune. Foreløpigeresultaterfor introduksjonsordningenfor 2011 viser at på landsbasis gikk 47 prosent av deltakerne direkte over i arbeid eller ordinær utdanning etter avsluttet introduksjonsprogramfor nyankomneflyktninger. Resultatenefra i 2008, 2009 og 2010lå påhenholdvis 53, 44 og 42 prosent. I Stjørdalkommunegikk 75 prosentav deltakerneover i arbeideller ordinærutdanningetteravsluttetintroduksjonsprogram. Mulig vinkling for forvaltningsrevisjon vil væreå sepå samhandlingsreformen. Styringsinformasjon, etterlevelse/oppfølgingav inngåtte avtaler, økonomisk ressursbruk, organisering av tjenestenog avklaring av ansvars- og oppgavefordeling. Brukermedvirkning og ivaretakelseav pasientensgrunnleggendebehov Hvordan sikrer Stjørdal kommune at nyankomne flyktninger blir ivaretatt i forhold til de rettigheter de har. Ev brukerperspektiv; Hvordan opplever flykt ningene at de blir ivaretatt i forhold til sine rettigheter. Et annet prosjekt kan væreå sepå opplæringstilbudet til minoritetsspråklige. 2.4 Teknisk og miljø Miljøutfordringene i kommunene er på overordnet nivå knyttet til naturforvaltning, kulturminneforvaltning, utvikling av gode nærmiljøer, kommunal avfallshåndteringog KOMREVTRØNDELAG IKS 6 Side104

105 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON STJØRDALKOMMUNE vannforsyning, forurensning fra transport, energipolitikk og beredskap mot olje- og kjemikalieforurensning. For å påseat miljøinnsatseni kommuneneer effektiv, vil en forvaltningsrevisjon på området kunneavdekkeom deter samsvarmellommål og resultateri miljøarbeidet. Kontrollkomiteenkom underdrøftingenemed innspill om at vegvedlikeholdkunneværeet temafor forvaltningsrevisjon.kommunenhar ansvarfor vel 200 km veg, 27 km gang- og sykkelveg samt 1963 gatelys. Åsrapportenfra etat teknisk drift viser at driftsutgifter til vegvedlikeholdhar gått nedi 2011.Detteskyldesreduksjoni sommervedlikehold.innleieav eksterneentreprenører til brøytinghar økt med10%. Mulig vinkling til forvaltningsrevisjon kan være oppfølging av kommunens klima- og energiplan. Beredskap Eks Håndtering av naturkatastrofer, sårbarhet i forhold til infrastruktur på vann/vei Kommunalt vegvedlikehold. Kild er Årsberetning 2011, Stjørdalkommune Årsrapporterfra etatene2011 ForløpigeKOSTRA-tall 2011 Kontaktmøtemedrådmannen Forvaltningsrevisjon Kontrollkomitemøte KOMREVTRØNDELAG IKS 7 Side105

106 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONSTJØRDAL KOMMUNE 3 Revisorsforslag til plan for forvaltningsrevisjon uprioritert liste Nr. Prosjektnavn Ak tuelle problemstillinger Internkontroll Hvordan ivaretas kommunelovens 23 nr. 2 om betryggende kontroll? Implementeringen av kvalitetsystemet. Værnesregionen Når kommunen sine målsettinger gjennom Værnesregionen? For eksempel IKT eller innkjøp. Tidlig innsats Forebygging i barnehage og skole Måloppnåelse Samhandlingsreformen Organisering av tjenesten Styringsinformasjon Etterlevelse/oppfølging av inngåtte avtaler Økonomisk ressursbruk Integrering av flyktninger Organisering av tjenesten Flyktningetjenesten sett i brukerperspektiv, Opplæringstilbud til minoritetsspråklige elever -voksenopplæring Miljø Oppfølging av kommunens klima- og energiplan Vurderes miljøaspektet i kommunens saksbehandling, utredninger, innkjøp og lignende? Vedlikehold Har kommunen gode systemer for planmessig vegvedlikehold? Beredskap Saksbehandling Håndtering av naturkatastrofer Sårbarhet i forhold til infrastruktur vann/vei Offentleglova Forvaltningsloven Side106 8