Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /08 Bystyret Utvalg for byutvikling (melding)

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : E: 143 Q31 : Håkon Auglend Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /08 Bystyret Utvalg for byutvikling (melding) GANDSFJORDFORBINDELSEN - HØRINGSUTTALELSE TIL VARSEL OM OPPSTART AV KOMMUNEDELPLAN OG PLANPROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING SAKEN GJELDER Sandnes kommune har mottatt forslag til planprogram for Gandsfjordforbindelsen. Samtidig med utleggelse av planprogrammet, er det varslet oppstart av kommunedelplan for Gandsfjordforbindelsen. Tiltakshaver er Statens vegvesen og planmyndighet er Sandnes kommune. Høringsfrist for planprogrammet er Planprogrammet er utarbeidet av Statens vegvesen med innspill fra en prosjektgruppe med representanter fra Fylkesmannen i Rogaland, Rogaland fylkeskommune, Sandnes kommune samt vegvesenet. Gjennom behandlingen av dette saksframlegget avgir Sandnes kommune sin høringsuttalelse til planprogrammet. Deretter fastsetter Bystyret planprogrammet. På grunn av stramt arbeidsprogram vil arbeidet med konsekvensutredning og utarbeiding av forslag til kommunedelplan pågå parallelt med høringen av planprogrammet. Saken legges fram for behandling i kommuneplankomiteen og bystyret og som melding i utvalg for byutvikling. SAKSBEHANDLING Varsling av planoppstart Forslag til planprogram mottatt Høringsuttalelse Videre behandling: Godkjenning planprogram 1. gangsbehandling av kommunedelplan 2. gangsbehandling av kommunedelplan Endelig vedtak i bystyret BAKGRUNN OG TIDLIGERE BEHANDLING Bystyret godkjente den konsekvensutredning for Rv 44 Gandsfjordkryssingen. I sak 43/04 ble det fattet følgende vedtak: 1. Bystyret anser i henhold til plan- og bygningslovens 33, utredningsplikten for Rv 44 Gandsfjordkryssingen som oppfylt, ved hovedrapport datert med tilhørende delutredninger samt tilleggsutredninger vedrørende seilingshøyde og Rv 44 Stavangerveien datert desember Bystyret vil anbefale at Alternativ 1 Lura - Aspervika legges til grunn for det videre planarbeid. 3. Bystyret mener at gjennomgangstrafikken i RV 44 Stavangerveien bør legges i kulvert og ber derfor om at det utredes to alternative veiløsninger for denne veistrekningen, et med kulvert og et uten kulvert. 4. Ved vurdering av alternative løsninger for trafikken i RV 44 Stavangerveien ber bystyret om at det utarbeides en oversikt over det arealet som går til trafikkareal i de forskjellige alternativene. Side 1 av 11

2 5. Traseen som er vist i Aspervika beskjærer store deler av båthavnene til Hana Båtforening. Ved utarbeidelse av reguleringsplan må det vurderes å flytte brutraseen mot syd, ca 70 m. 6. Den planlagte fjordkryssing er planlagt for å løse fremtidens trafikk i influensområdet. I den videre planleggingen ber bystyret om at det avklares om prosjektet kan utføres i flere byggetrinn og eventuell rekkefølge og framdrift for disse. 7. Bystyret ber videre om at det legges til rette for god framkommelighet for kollektivtrafikk. 8. I den videre planleggingen og utarbeidelsen av forprosjektet, avklares følgende: 9. Den linjeføring og utforming av brukonstruksjonen som totalt sett gir den beste tekniske, økonomiske og estetiske løsning for fjordkryssingen. 10. Aktuelle alternativ for finansiering av totalutbyggingen. 11. Bystyret ber om at det vurderes om tunnelinnslaget på østsiden (Vatnesiden) kan flyttes fra der det er planlagt i dag til nærmere Vatneleiren. Dette med tanke på en tverrforbindelse fra tunnelinnslaget til et eventuelt næringsfelt i Kyllesområdet. Denne tverrforbindelsen har også muligheter i seg til å ta trafikken fra Sviland og Høleområdet. De to alternativene foruten referansealternativet som da ble konsekvensutredet var følgende: Alternativ 1: Lura Aspervika; Dette alternativet innebærer kryssing av Gandsfjorden med bru i området mellom Luravika og Aspervika inkludert nødvendig tilførselsvei i tunnel mellom Aspervika og Vatne og ny vei i dagen fram til Rv 13. Alternativet kan om ønskelig bygges ut etappevis, der brua utgjør første etappe, tunnelen andre etappe og utvidelse av Rv 44 Stavangerveien siste etappe. Prosjektkostnad kr 760 mill. (2002) Alternativ 2: Forus Dyrneset; Dette alternativet innebærer kryssing av Gandsfjorden med undersjøisk tunnel mellom Forus og Vatne og ny vei i dagen fram til Rv 13, inkludert nødvendig tilførselsvei i tunnel mellom Aspervika og hovedtunnelen. Prosjektkostnad kr 1460 mill. (2002) Generelt Side 2 av 11

3 I det forrige utredningsprogrammet er det omtalt flere andre mulige utbyggingsstrategier. Det var forutsetningen at samtlige alternativer skulle undergis en nærmere analyse med tanke på å redusere antall alternativer som skulle inngå i konsekvensutredningen. Dette ble gjort i et silingsnotat som ble politisk behandlet våren I alternativsøkingen ble det klart at andre alternativer enn de som er omtalt foran ikke var aktuelle for konsekvensutredningen. De øvrige alternativene var: Alternativ 1 Lura - Aspervika Underalternativ 1b Kryssing med undersjøisk tunnel Underalternativ 1c Kryssing med senketunnel, mill. kr. (2002) Underalternativene ble ikke utredet nærmere da underalternativ 1b ikke lar seg realisere som følge av fjordens dybde på kryssingspunktet og underalternativ 1c ikke var samfunns-økonomisk lønnsomt. Alternativ 2 Forus Dyreneset/Stronda - Vatne Underalternativ 2a Kryssing med bru, mill. kr. (2002) Underalternativ 2c Kryssing med rørbru, mill. kr. (2002) Underalternativene ble ikke utredet nærmere da de ikke var samfunnsøkonomisk lønnsomme. Alternativ 3 Jåttåvågen - Dale Alternativet innebærer kryssing av Gandsfjorden med bru i området mellom Jåttåvågen og Dale inkludert nødvendige tilførselsveger. Alternativet innebærer investeringskostnader i størrelsesorden mill. kr (2002), avhengig av løsning. Ingen av underalternativene var samfunnsøkonomisk lønnsomme, og alternativet ville dessuten gi en klart dårligere betjening av de trafikale hovedstrømmene enn kryssingene nærmere Sandnes sentrum og Forus. Da alternativet ikke i stor nok grad var tilpasset føringene i Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren var det dessuten ikke politisk vilje til å utrede det nærmere. Alternativ 4 Stavanger Usken/Lauvås Alternativet innebærer kryssing av Gandsfjorden med undersjøisk tunnel i området mellom Stavanger (Bekkefaret) og Usken/Lauvås inkludert nødvendige tilførselsveger. Alternativet ble ikke utredet nærmere da det ikke var samfunnsøkonomisk lønnsomt og dessuten ville gi en klart dårligere betjening av de trafikale hovedstrømmene enn kryssingene nærmere Sandnes sentrum og Forus. Da alternativet ikke i stor nok grad var tilpasset føringene i Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren var det dessuten ikke politisk vilje til å utrede det nærmere. Den vedtatte konsekvensutredningen fra 2004 ligger til grunn for kommunedelplan for Gandsfjordforbindelsen med tilhørende konsekvensutredning som nå er under utarbeidelse. FORMÅLET MED PLANEN Bakgrunnen for prosjektet er å etablere et overordnet trafikksystem som skal legge til rette for regional bo- og arbeidsplassutvikling i Sandnes øst, i tråd med Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (FDP-J). Hensikten med planarbeidet er å avklare framtidig(e) transportåre(r) inn mot nye utbyggingsområde i Sandnes øst. Planområdet er delt inn i to hovedalternativ: Alternativ 1: Bru over Gandsfjorden Planområdet for Gandsfjord bru er definert som strekningen fra E 39 ved Kvadrat, gjennom Lura, bru over Gandsfjorden, ilandføring på Hana, tunnel til Vatne, og videre mot Sandnes øst. Alternativ 2: Bruk av eksisterende veg Planområdet for bruk av eksisterende vei er definert som strekningen fra E 39 ved Kvadrat, sørover langs E39 til Hove, og videre på Rv. 13 til Vatne og videre mot Sandnes øst. Kommunedelplanen skal danne grunnlag for å kunne ta et valg mellom, eller å kunne prioritere rekkefølge av, to alternativ, Gandsfjord bru og/eller bruk av E 39/Rv. 13. Side 3 av 11

4 Formålet med planprogrammet er å informere om planarbeidet og få inn synspunkt i tidlig fase av planarbeidet. Planprogrammet skal avklare: Premisser og målsettinger for prosjektet Hvilke alternativ som skal utredes Hvilke konsekvenser som er vesentlige, og hvordan en tar sikte på av klargjøre disse i planforslaget (og KU) Hvilke tema som er relevante for planarbeidet, og hvilke tema som krever ytterligere kartlegging og utredning Løsning for informasjon og medvirkning i underveis i planprosessen. Videre skal planprogrammet sikre at konsekvensutredningen fokuserer på forhold som det er nødvendig å få belyst for å kunne bidra til: Beslutningen om og eventuelt på hvilke vilkår prosjektet kan gjennomføres Valg mellom ulike alternativ, eventuelt i hvilken rekkefølge utbygging kan gjennomføres Mål med Gandsfjordforbindelsen Følgende foreslås som hovedmål og delmål for Gandsfjordforbindelsen: Hovedmål: Legge til rette for veiforbindelse som skal bidra til regional bo- og arbeidsplassutvikling i Sandnes øst. Veitransportsystemet skal avpasses til, og være en del av, et miljøvennlig og helhetlig transportsystem. Veitransportsystemet skal oppfylle målsettinger i overordna planer som gjelder for prosjektet. Nullvisjonen ingen drepte eller livsvarig skadde i trafikken skal danne grunnlag for prosjektet. Delmål: Avlaste Sandnes sentrum for gjennomgangstrafikk. Etablere et trafikksikkert vegsystem med god avvikling og som ivaretar funksjonen som hovedveg. Prosjektet skal bidra til et godt og trygt nærmiljø langs vegen der estetikk, bokvaliteter, rekreasjonsinteresser og trygge, funksjonelle gang-/sykkelforbindelser er ivaretatt. Bidra til en dreining i reisemiddelfordelingen, i form av økt kollektivtrafikk og økt gang- /sykkeltrafikk. Sikre mulighet for trinnvis utvikling av transportsystemet. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Fremdrift Arbeidet med kommunedelplan med konsekvensutredning har som målsetting å bli ferdig til oversending til Sandnes kommune tidlig høst Tidsplanen er som vist under. Aktivitet Ca. tidsplan Varsel om oppstart av kommunedelplan Januar 2008 Planprogrammet, sammen med varsel om planstart, sendes ut på høring Januar Februar 2008 Planprogrammet fastsettes av Sandnes kommune Mai 2008 Arbeid med konsekvensutredning og kommunedelplan pågår parallelt Forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning leveres Sandnes kommune Utredninger godkjennes og kommunedelplan vedtas av Sandnes kommune Start Januar 2008 August 2008 Desember 2008 Organisering Side 4 av 11

5 Tiltakshaver Tiltakshaver er Statens vegvesen Region vest. Tiltakshaver står ansvarlig for å utarbeide planprogram, konsekvensutredning og kommunedelplan i samsvar med kravene som blir stilt i Plan- og bygningsloven. Planmyndighet for KU og kommunedelplan Planmyndighet for kommunedelplan med konsekvensutredning er Sandnes kommune. De er ansvarlige for behandling av KU og kommunedelplan etter Plan- og bygningslovens regler. Planmyndigheten skal godkjenne planprogrammet for KU. De skal sjekke ut at utredningsplikten er oppfylt og godkjenne konsekvensutredningen. Oppgaveeier i Statens vegvesen er Sør- Rogaland distrikt med distriktssjef Hanne Hermanrud som ansvarlig. Sandnes kommune v/administrasjonen er med i ekstern samarbeidsgruppe samt har også den politiske referansegruppen som ledes av ordfører. Medvirkning De viktigste kanalene for informasjon/kommunikasjon vil være åpne møter, informasjonsmøte med aktuelle brukergrupper og distribusjon av nærinfo, i tillegg til møter i de ulike forum og grupper som er vist i organisasjonsplanen. I tillegg vil Statens vegvesen ha oppdatert informasjon på vegvesenet sine internettsider: Bruk av regionale og lokale media blir vurdert når det er hensiktsmessig som en del av planprosessen. Statens vegvesen har som tiltakshaver ansvaret for utarbeiding av forslag til kommunedelplan for Gandsfjordforbindelsen, og vil stå som hovedansvarlig for informasjon om planarbeidet i planprosessen. Planleggingsleder vil stå som ansvarlig for all informasjon og vil være kontakt mot presse og andre media. I forbindelse med offentlig høring og politisk behandling av planforslaget, vil også Sandnes kommune som planmyndighet informere om tiltaket i sine informasjonskanaler. I tilknytning til dette kan det informeres om at det vil avholdes et åpent orienteringsmøte i Sandnes rådhus, bystyresalen, torsdag 13. mars kl Side 5 av 11

6 Forutsetninger for planarbeidet Følgende retningslinjer, planer og utredninger gir rammer og premisser for planarbeidet knyttet til Gandsfjordforbindelsen: Rikspolitiske retningslinjer (areal/transport, barn/unge og universell utf.) Nasjonal transportplan og Fylkesdelplan for Samferdsel ( ) Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren Transportplan for Nord Jæren Kommuneplan for Sandnes Konsekvensutredninger (Gandsfjord, bybane) Reguleringsplaner (E 39 Stangeland Sandved, Sandved Hove, dobbeltspor Sandnes Stavanger) Planer under arbeid (Masterplan SØ, KDP E 39 Hove Ålgård, Kvadrat, Lura næringsomr., Norestraen, Rv 44 Forussletta) Konseptvalgutredning (KVU) for transportsystemet på Jæren Bakgrunnsdokumenter (Konkretisering av utb. Retn. Øst, SØ kollektivrapport) Viktige utfordringer og problemstillinger for planarbeidet Nord-Jæren er en av de sterkest voksende regioner i landet. Dette viser seg både i økning i befolkning og i arbeidsplasser. Det er en viktig utfordring å takle økningen transportvolumet denne veksten medfører. Andre utfordringer med fremføring av nytt veisystem er: Hvordan sikre kapasitetsmessig balanse i vegsystemet? Løsning for lokal vegnett og tilknytningspunkt til ny overordna veg? Tilknytning og fordeling av økt trafikk på hovedvegnettet på Nord-Jæren? Løsninger for kollektivtransport som bl.a. kan dempe veksten i biltrafikken? Løsninger for gang-/sykkeltrafikk som gir god trafikksikkerhet og god/lett fremkommelighet? Utfordringer for tunnel-/kulvertløsninger i forhold til trafikale, geologiske og geotekniske forhold Økonomi Ivareta landskap spes. kulturlandskapet på Vatne Nærmiljø og friluftsliv Natur og kulturmiljø Lokal og regional utvikling Forhold til annen pågående planlegging Planens delområder og utfordringer Planområdet deles inn i følgende delområder: Delområde 1 Kvadratkrysset Delområde 2 Lura Delområde 3 Gandsfjord bru Delområde 4 Strekningen Hana Vatne Delområde 5 Vatnekrossen Delområde 6 Sandnes øst Delområde 7 Strekningen Vatne Hove Delområde 8 Strekningen Hove Sandved Delområde 9 Strekningen Sandved Kvadratkrysset Side 6 av 11

7 Oversikt over de ulike alternativene Under gjengis beskrivelser av de ulike delområder og utfordringer for videre utforming slik disse er formulert i planprogrammet: Delområde 1 Kvadratkrysset A1-I Kryss i dagens Kvadratkryss, i forlengelsen av trasé i Stavangerveien. Utfordringer i videre utforming: Direkteførte ramper til E39 Muligheter for kobling mellom kulvert i Stavangerveien og lokalveinettet i krysset Bevaring av bebyggelsen sør for Kvadrat A1-II Gandsfjordforbindelsen føres inn på E39 sør for Kvadratkrysset. Utfordringer i videre utforming Forbindelse til lokalvegsystemet i Stavangerveien Forholdet til bebyggelsen i Gamle Somavei Delområde 2 Lura A2-I Kulvert i Stavangerveien med videreføring mot Somaneset. Utfordringer i videre utforming: Behov for fire felt. Videreføring av eventuelt kollektivfelt for ekspressbusser Utforming av lokalveien på kulverttaket. Kryssutforming A2-II Kulvert i Stavangerveien med videreføring i løsmassetunnel. A2-III Kulvert i Bedriftsveien i forlengelse av kryss med E39 sør for Kvadratkrysset. Utfordringer i videre utforming: Traséføring gjennom boligområdet ved Gamle Somavei A2-IV Kulvert gjennom boligområdet ved gamle Somavei og videre delvis gjennom Håholen og nytt boligfelt øst for krysset mellom Dyre Vaas vei og Bedriftsveien. Videre mot Ståle Kyllingstads vei vil kulverten føres over i en løsmassetunnel som kommer ut mot fjordkryssingen ved Roald Amundsens gate. Utfordringer i videre utforming: Traséføring gjennom boligområdet ved Gamle Somavei Trasé forbi Håholen og boligområdet ved Dyre Vaas vei Tekniske og økonomiske utfordringer ved løsmassetunnelen. Delområde 3 Gandsfjord bru Side 7 av 11

8 A3-I Det nordligste alternativet går ut fra Somaneset i forlengelsen av Stavangerveien. Østre ilandføring ligger på neset sør for Sandvika der brua går rett inn i en fjelltunnel. Traséen dreier så sørover mot Vatne. Utfordringer i videre utforming: Detaljering ved ilandføringene, spesielt ved Somaneset og eventuelle konflikter med fremtidige virksomheter her. Seilingshøyde og fjelloverdekning på østsiden av fjorden. Muligheter for ramper for myke trafikanter på østsiden av fjorden. A3-II Alternativet går ut fra Somaneset og skrått sørover mot ilandføringen ved Aspervika. Utfordringer i videre utforming: Tilpasning ved Somaneset med eventuelle konflikter med fremtidig virksomheten her. Ilandføring ved Aspervika med muligheter for ramper for myke trafikanter. A3-III Alternativet går i bro over jernbanen fra Stavangerveien og til sør for havnevirksomheten på Somaneset. Traseen dreier så ut over fjorden og mot østre ilandføring ved Aspervika. Utfordringer i videre utforming: Stedstilpasning på vestsiden, der en firefelts bru over jernbanen vi kunne virke dominerende. Forhold til jernbanen og eventuelle restriksjoner. Seilingshøyde og fjelloverdekning på østsiden av fjorden. Muligheter for ramper for myke trafikanter på østsiden av fjorden. A3-IV Alternativet forutsetter løsmassetunnel og kommer ut av terrenget ved Roald Amundsens gate. Det skal vurderes muligheter for eventuelt kryss her. Videre følger alternativet traseen til A4- III. Utfordringer i videre utforming: Stedstilpasning på vestsiden blant annet av eventuelt kryss her. Seilingshøyde og fjelloverdekning på østsiden av fjorden. Muligheter for ramper for myke trafikanter på østsiden av fjorden. Delområde 4 Strekningen Hana/Aspervika Vatne A4-I Alternativet går fra ilandføringen ved Sandvika og sørover mot Vatne. Fjelltunnelpåhugget vil ligge over Daleveien og det skal vurderes kryssløsninger her. Utfordringer i videre utforming: Kryssløsninger ved Daleveien. Det må her vurderes om det er mulig å innpasse kryss i dagen, eksempelvis med ramper ned fra brua mens brua fortsetter inn i fjelltunnel. Alternativt må det vurderes kryss i fjell. Fjelloverdekning. A4-II Alternativet har fjelltunnelpåhugg ved småbåthavna ved Aspervika. Det er planlagt rundkjøring i fjell med en forbindelsesvei ned til Daleveien. Utfordringer i videre utforming: Kryssløsninger ved Daleveien. Det må her vurderes om det er mulig å innpasse kryss i dagen, eksempelvis med ramper ned fra brua mens brua fortsetter inn i fjelltunnel. Alternativt må det vurderes kryss i fjell. Fjelloverdekning. Høydeforskjellen mellom ilandføringen ved Aspervika og Vatne gir en stigning i tunnelen i størrelsesorden 5,5 6,6 %. Dette må studeres nærmere. Delområde 5 Kobling til Rv 13 ved Vatne A5-I Alternativet gir en trasé ved Vatne som kobles på Rv. 13 rett vest for Vatneleiren. Utfordringer i videre utforming: Fjellpåhugg og eventuelt behov for kulvert i den sørvendte skråningen ned mot Vatne. Fjelloverdekning. Utforming av kryss på Vatne. A5-II Alternativet kommer ned mot Vatne og kryss med Rv. 13 i Vatneliveien. Det må vurderes om det skal anlegges kulvert ned mot Rv. 13. Utfordringer i videre utforming: Side 8 av 11

9 Fjellpåhugg og eventuelt behov for kulvert i den sørvendte skråningen ned mot Vatne. Fjelloverdekning. Utforming av kryss på Vatne. Delområde 6 Sandnes øst Utfordringer i videre utforming: Videreføring av veg fra kryss med Rv. 13 og sørover til utbyggingsområdene. Delområde 7 Strekningen Vatne - Hovekrysset Det er kun ett traséalternativ i Rv. 13 mellom Vatnekrossen og Hovekrysset. En utvidelse av vegen fra to til fire felt må vurderes i forhold til jordvern og muligheter ved miljøkulverten ved Austrått. Denne kulverten er forberedt for et løp nummer 2, ved at konstruksjonen er forsterket på vestsiden. Dette betyr at utvidelsen her må ligge vest for eksisterende kulvert. På strekningen forøvrig må det vurderes nærmere hvilken side utvidelsen kan legges. Utfordringer i videre utforming: Vurdere utvidelse i forhold til jordvern. Behov for landbrukskryssinger. Utvidelse ved kryssområdene ved Kyrkjevegen og Ålgårdsveien samt i kryss med E39. Delområde 8 Strekningen Hovekrysset Sandved For strekningen Hovekrysset Sandved foreligger det forslag til reguleringsplan men det er ingen finansiering for utvidelse av E39 fra to til fire kjørefelt. Dette tiltaket vil dermed inngå i kommunedelplanen for Gandsfjordforbindelsen. Det er forventet at Gandsfjordforbindelsen vil medføre trafikkvekst på den aktuelle strekningen, og konsekvenser av dette skal vurderes når det gjelder miljøvirkninger og kapasitet. Delområde 9 Sandved Kvadratkrysset Strekningen fra Sandved til Kvadrat er i 2010bygget ut med 4 felt på hele strekningen. Det er forventet at Gandsfjordforbindelsen vil medføre trafikkvekst på den aktuelle strekningen, og konsekvenser av dette skal vurderes når det gjelder miljøvirkninger og kapasitet. I forslag til planprogram er det beskrevet hvilke behov for utredning som anses nødvendig for hver av alternativene i en konsekvensutredning. Følgende tema skal vurderes: Forhold til annen planlegging Standard og utforming Trafikale forhold Kollektivtrafikk Gang- og sykkeltrafikk Anleggsteknisk gjennomføring Risiko- og sårbarhetsanalyse Samfunnsøkonomiske analyser/prissatte konsekvenser Ikke prissatte konsekvenser som variere for de ulike delområdene o Trafikkavvikling, kryssløsninger, trafikksikkerhet o Jordvern o Kollektivtrafikkbetjening, bybane, holdeplasser, jernbane o Nærmiljø, bomiljø, skole o Grønnstruktur, friområde o Barrierevirkning o Gang og sykkeltrafikk o Estetikk, arkitektur, landskap o Kulturminner o Næringsvirksomhet, havnens rolle o Småbåthavn, båtforening o Naturvern, fredet skog o Naturmiljø o Støy og luftforurensning RÅDMANNENS VURDERING Planprogrammet er i samsvar med plan- og bygningsloven Side 9 av 11

10 Forslag til planprogram er et godt utgangspunkt for å få belyst utfordringer og konsekvenser av de ulike korridorene samt å vise alternative avbøtende tiltak. Forslaget viser mulige og realistiske veialternativ og setter tilstrekkelig utfyllende krav til hva som skal vurderes i konsekvensutredningen. Det savnes imidlertid utredninger i forhold til følgende tema: o o o o Naturressurser (vann, sand grus og pukk) Utbyggingsmønster og trafikksystem Etappevis utbygging Måloppnåelse Mål for planarbeidet og opplegg for medvirkning synes å være oppfylt i samsvar med bestemmelsene i kapittel VII-a i plan- og bygningsloven. Konsekvensutredningen må ha et miljøperspektiv Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging stiller krav til at veinettet skal optimaliseres i forhold til eksisterende boligstruktur og tetthet og gi muligheter for utvikling av nye områder. Det kombinert med målet om endret reisemiddelvalg og redusert transportarbeid, derav redusert utslipp, gjør at rådmannen anbefaler at planarbeidet gjennomføres med et klimaperspektiv hvor en reduserer utlippene fra trafikken bl.a. CO 2 jf. Stortingets enighet mhp. klimameldingen (St. meld. nr. 34 ( )). Det vil i den sammenheng være behov for at grunnlaget for transportmengdene i influensområdet presenteres og bearbeides. De trafikale følgene for hovedveinettet rundt Sandnes og i sentrum må vurderes. De viste hovedalternativene for betjening av Sandnes øst vil ha direkte eller indirekte konsekvenser for Sandnes. Det nordre alternativet (A) vil kunne gi en direkte forbindelse mellom E39 v/kvadrat og Sandnes øst og samtidig fungere som en ringvei for Sandnes og attraktiv forbindelse fra Sandnes øst/sviland mot Forus/Lura. Det søndre alternativet (B) gir en lenger kjørerute og kan av den grunn være mindre attraktiv. Utredningen må vise de trafikale konsekvensene for Sandnes sentrum og hovedveinettet for øvrig gitt de ulike alternativene for forbindelse til Sandnes øst. Avbøtende tiltak En vesentlig del av konsekvensutredningen er å vise aktuelle avbøtende tiltak. Dette gjelder blant annet vurdering av planfrie kryssinger for gående og syklende, støytiltak for boliger og for tilgrensende friområder og trafikksikre kryssløsninger for alle trafikantgrupper. Trafikksikkerhet/fremkommelighet for myke trafikanter og fremkommelighet for buss/tog i anleggsperioden og i den endelige situasjon må inngå som del av utredningen. Forhold til Sandnes havn I planprogrammet foreslås to alternativ som kommer i konflikt med vedtak om havn på Somaneset samt etablert næringsvirksomhet rettet mot vedlikehold av skip og rigger. Det er forutsatt at Sandnes havn skal være på Somaneset og dette medfører krav om større seilingshøyde enn 25 meter. Ut fra definisjonen som biled hvor kravet pr. i dag er 30 meter men hvor det foreligger forslag om krav på 40 meter seilingshøyde evt. dersom en skal bruke definisjonen hovedled, som for øvrig er gjeldende definisjon for Gandsfjorden, hvor kravet i dag er 41 meter med forslag om krav på 52 meter, vil dette få konsekvenser som må beskrives under disse to alternativene. KONKLUSJON Forslag til VEDTAK: 1. Sandnes kommune slutter seg til forslag til planprogram for Gandsfjordforbindelsen med følgende presiseringer: Tema slik som naturressurser, utbyggingsmønster og trafikksystem, etappevis utbygging og måloppnåelse må også utredes Det anbefales at utredningen viser de trafikale konsekvensene for Sandnes sentrum og hovedveinettet for øvrig gitt de ulike alternativene for forbindelse til Sandnes øst. Det anbefales at grunnlaget for transportmengder presenteres og bearbeides og at planarbeidet gjennomføres med et klimaperspektiv hvor en reduserer utlippene fra trafikken bl.a. CO 2 jf. Stortingets enighet mhp. klimameldingen (St. meld. nr. 34 ( )). Side 10 av 11

11 Avbøtende tiltak/miljøtiltak må være viktige premisser i de kommende utredninger. Det må vies spesielt oppmerksomhet på trafikksikkerhet/framkommelighet for myke trafikanter og for kollektivtrafikken (buss) i anleggsperioden og i den endelige situasjon. Forhold til Sandnes havn må vurderes ut fra de gitte krav til seilingshøyde som varierer med de ulike foreslåtte alternativer for brukryssing. RÅDMANNEN I SANDNES, Tore Sirnes rådmann Gunnar Byrkjedal kommunaldirektør Jan A. Bekkeheien byplansjef Vedlegg: 1. Gandsfjordforbindelsen Kommunedelplan med konsekvensutredning forslag til planprogram Kopi til: Statens vegvesen Region Vest v/ellen Johnsen Haaberg, Askedalen 4, 6863 Leikanger Side 11 av 11

12 Overskrift linje Gandsfjordforbindelsen to Forklarende Kommunedelplan tittel eller med undertittel konsekvensutredning linje Forslag to til planprogram RAPPORTA P P O R T Ve Sør-Rogaland g - o g t r a f i kdistrikt k a v d e l i n g e n nr: xxxxxxxxxxx Region vest Sør-Rogaland distrikt Dato: Februar 2008

13 Forord Dette dokumentet er et forslag til planprogram for planarbeid knyttet til Gandsfjordforbindelsen. Vegsystemet i arbeids- og boområdene i og rundt Forus-Sandnes er ikke tilfredsstillende. Høy rushtrafikk og liten andel kollektivtrafikkbrukere gir en uønsket situasjon både når det gjelder miljøbelastninger og kostnader for nærings- og persontransport. Målet med prosjektet er å etablere et overordnet trafikksystem som skal legge til rette for regional boog arbeidsplassutvikling i Sandnes øst, i tråd med Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (FDP-J). Hensikten med planarbeidet er å avklare framtidig(e) transportåre(r) inn mot nye utbyggingsområder i Sandnes øst. For å få avklart alternativer og konsekvenser av disse skal tiltakshaver i samsvar med Plan- og bygningsloven utarbeide en kommuneplan med konsekvensutredning. Oppstart av planarbeidet er varslet I samsvar med Plan- og bygningslovens paragraf 33-3 skal det utarbeides et forslag til program for plan- og utredingsarbeidet. Formålet med planprogrammet er å avklare formålet med planen, behovet for utredinger og opplegg for medvirkning. Det skal utredes to hovedalternativer: 1. Bru over Gandsfjorden - Planområdet for Gandsfjord bru er definert som strekningen fra E39 ved Kvadrat, gjennom Lura i tre ulike traseer, ilandføring på Lura, bro over Gandsfjorden i tre ulike traseer, ilandføring på Hana, tunnel til Vatne, og videre inn mot Sandnes øst i to ulike traseer. 2. Bruk av eksisterende veg, E39/rv Planområdet for E39/rv. 13 er definert som strekningen fra E39 ved Kvadrat, langs E39 til Hove, og videre på rv. 13 til Vatne og mot Sandnes øst. Kommunedelplanen skal danne grunnlag for å kunne ta et valg eller å kunne prioritere rekkefølge mellom to alternativer, Gandsfjord bru og/eller utvidelse av E39/rv. 13. Kommunedelplan med konsekvensutredning for Gandsfjordforbindelsen vil bli utarbeidet med mål om at planen vil bli levert kommunen til 1. gangs behandling innen juli I tråd med forskrift til Plan- og bygningsloven blir planprogrammet lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Planprogrammet er lagt ut på Servicetorget i Sandnes kommune, Jærveien 33. Merknader til innholdet i planprogrammet og til varsel om oppstart av planarbeidet skal sendes til: Statens vegvesen Region vest Askedalen Leikanger Frist for å komme med merknader er satt til: 1. april 2008 I høringsperioden kan spørsmål om planprogrammet rettes til: Statens vegvesen, Ellen Johnsen Haaberg, tlf / e-post: ellen.johnsen-haaberg@vegvesen.no Planprogrammet er tilgjengelig på Det inviteres til åpent orienteringsmøte i Sandnes rådhus, bystyresalen, torsdag 13. mars kl Gandsfjord-forbindelsen kommunedelplan Planprogram 1

14 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING BAKGRUNN FOR PROSJEKTET GENERELT OM TILTAKET KONSEKVENSUTREDNINGSPLIKT PLANNIVÅ MÅLSETTING ORGANISERING AV PLAN- OG UTREDNINGSARBEIDET HISTORIKK FREMDRIFT OG PLANPROSESS OVERORDNET PLANPROSESS PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN OG KONSEKVENSUTREDNING VIDERE ARBEID KVALITETSSIKRING TIDSPLAN INFORMASJON OG MEDVIRKNING RAMMER OG PREMISSER FORMELT PLANGRUNNLAG PLANER UNDER ARBEID BAKGRUNNSDOKUMENTER VIDERE PLANPROSESS VIKTIGE UTFORDRINGER OG PROBLEMSTILLINGER FOR PLANARBEIDET GENERELLE UTFORDRINGER UTFORDRINGER FOR GANDSFJORDFORBINDELSEN PLANOMRÅDET DAGENS FORHOLD INNLEDNING SANDNES DELOMRÅDER BESKRIVELSE AV TILTAKET INNLEDNING VEGSTANDARD FUNKSJONSANALYSE TRAFIKK ALTERNATIVER ALTERNATIVBENEVNING DELOMRÅDE 1 KVADRATKRYSSET DELOMRÅDE 2 LURA DELOMRÅDE 3 GANDSFJORD BRU DELOMRÅDE 4 STREKNINGEN HANA/ASPERVIKA VATNE DEKOMMRÅDE 5 KOBLING TIL RV. 13 VED VATNE DELOMRÅDE 6 SANDNES ØST DELOMRÅDE7 STREKNINGEN VATNE HOVEKRYSSET DELOMRÅDE 8 STREKNINGEN HOVEKRYSSET SANDVED DELOMRÅDE 9 SANDVED KVADRATKRYSSET FORSLAG TIL UTREDNINGER FORHOLD TIL ANNEN PLANLEGGING STANDARD OG UTFORMING TRAFIKK Gandsfjordforbindelsen kommunedelplan Planprogram

15 7.4 KOLLEKTIVTRAFIKK GANG- OG SYKKELTRAFIKK ANLEGGSTEKNISK GJENNOMFØRING RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE PRISSATTE KONSEKVENSER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER SAMMENSTILLING AV SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE ANBEFALING MILJØOPPFØLGINGSPROGRAM Gandsfjord-forbindelsen kommunedelplan Planprogram 3

16 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for prosjektet Sandnes kommune ligger sentralt plassert på Nord-Jæren, og er Norges åttende største by. Men en gjennomsnittlig vekst på nær 2% de siste årene, er Sandnes en av landets hurtigst voksende byer. Sandnes kommune er utpekt til å være vertskommune for regionens fremtidige utbyggingsområde, Sandnes øst. Figur 1. Regionsoversikt Hensikten med Gandsfjordforbindelsen, er å etablere et overordnet vegsystem som skal knytte den nye utbyggingsområdet i Sandnes øst til sentrale områder på Nord-Jæren. Prosjektet vil dermed legge til rette for gjennomføring av Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (FDP-Jæren). FDP-Jæren legger opp til et utbyggingsmønster hvor det er lagt vekt på å få til en god samordning av areal- og transportplanleggingen. Planens hovedmål er bl.a. å redusere transportbehovet og begrense areal- og energiforbruket. Det påpekes at det i fremtiden vil bli spesielt viktig å redusere behovet for personbiltransport og å utføre transporten så miljøvennlig som mulig. Planen beskriver sammen med utbyggingselementene behovet for ny overordnet infrastruktur. 1.2 Generelt om tiltaket Det skal utarbeides en kommunedelplan med konsekvensutredning (KU) for Gandsfjordforbindelsen. Kommunedelplanen skal danne grunnlag for å kunne ta et valg eller å kunne prioritere rekkefølge mellom to alternativer, Gandsfjord bru eller utvidelse av E39/rv. 13. Alternativ 1: Gandsfjord bru Planområdet for Gandsfjord bru er definert som strekningen fra E39 ved Kvadrat, gjennom Lura i tre ulike traseer, ilandføring på Lura, bro over Gandsfjordeni tre traseer, ilandføring på Hana, tunnel til Vatne, videre inn mot Sandnes øst i to ulike traseer. Alternativ 2: Eksisterende veg Planområdet for E39/rv. 13 er definert som strekningen fra E39 ved Kvadrat, langs E39 til Hove, og videre på rv. 13 til Vatne og mot Sandnes øst. Alternativene skal konsekvensutredes i henhold til dette planprogrammet. 1.3 Konsekvensutredningsplikt I forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplan for Gandsfjordforbindelsen i Sandnes kommune skal det i henhold til forskrift om konsekvensutredninger av 1. april 2005 utarbeides konsekvensutredning. Forskriftens kapittel 2, 2 fastslår at det alltid skal utarbeides konsekvensutredning for kommunedelplaner der det angis områder for utbyggingsformål, jf. Plan- og bygningsloven Gandsfjord-forbindelsen kommunedelplan Planprogram

17 1.4 Plannivå Det skal utarbeides kommunedelplan med konsekvensutredning for Gandsfjordforbindelsen. På dette plannivået dreier det seg om prioriteringer og verdivalg, ikke om detaljert og konkret utforming av løsninger. Planarbeidet skal likevel være tilstrekkelig detaljert til å sikre at det er mulig å gjennomføre. Figur 2 Oversiktsbilde over planområdet Gandsfjord-forbindelsen kommunedelplan Planprogram 5

18 1.5 Målsetting Mål med Gandsfjordforbindelsen Følgende foreslås som hovedmål og delmål for Gandsfjord-forbindelsen: Hovedmål: Legge til rette for vegforbindelse som skal bidra til regional bo- og arbeidsplassutvikling i Sandnes øst. Vegtransportsystemet skal avpasses til, og være en del av, et miljøvennlig og helhetlig transportsystem. Vegtransportsystemet skal oppfylle målsettinger i overordna planer som gjelder for prosjektet. Nullvisjonen ingen drepte eller livsvarig skadde i trafikken skal danne grunnlag for prosjektet. Delmål: Avlaste Sandnes sentrum for gjennomgangstrafikk. Etablere et trafikksikkert vegsystem med god avvikling og som ivaretar funksjonen som hovedveg. Prosjektet skal bidra til et godt og trygt nærmiljø langs vegen der estetikk, bokvaliteter, rekreasjonsinteresser og trygge, funksjonelle gang-/sykkelforbindelser er ivaretatt. Bidra til en dreining i reisemiddelfordelingen, i form av økt kollektivtrafikk og økt gang-/sykkeltrafikk. Sikre mulighet for trinnvis utvikling av transportsystemet. Planarbeidet skal gi en beskrivelse av hvordan utviklingen av kollektivsystemet blir påvirket av de ulike alternativene. Hvilke tema som er relevant for planarbeidet, og hvilke tema som krever ytterligere kartlegging og utredning Løsning for informasjon og medverkning i underveis i planprosessen. Videre skal planprogrammet sikre at konsekvensutredningen fokuserer på forhold som det er nødvendig å få belyst for å kunne bidra til: Beslutningen om og eventuelt på hvilke vilkår prosjektet kan gjennomføres Valg mellom ulike alternativ, eventuelt i hvilken rekkefølge utbygging kan gjennomføres 1.6 Organisering av plan- og utredningsarbeidet Tiltakshaver Tiltakshaver er Statens vegvesen Region vest. Tiltakshaver står ansvarlig for å utarbeide planprogram, konsekvensutredning og kommunedelplan i samsvar med kravene som blir stilt i Plan- og bygningsloven. Planmyndighet for KU og kommunedelplan Planmyndighet for kommunedelplan med konsekvensutredning er Sandnes kommune. De er ansvarlige for behandling av KU og kommunedelplan etter Plan- og bygningslovens regler. Plansyresmakt skal godkjenne planprogrammet for KU. De skal sjekke ut at utredningsplikten er oppfylt og godkjenne konsekvensutredningen. Oppgaveeier i Statens vegvesen er Sør- Rogaland distrikt med distriktssjef Hanne Hermanrud som ansvarlig Mål med planprogrammet Formålet med planprogrammet er å informere om planarbeidet og få inn synspunkt i tidlig fase av planarbeiet. Planprogrammet skal avklare: Premisser og målsettinger for prosjektet Hvilke alternativ som skal utredes Hvilke konsekvenser som er vesentlige, og hvordan en tar sikte på av klargjøre disse i planforslaget (og KU) 6 Gandsfjord-forbindelsen kommunedelplan Planprogram

19 Rådgivere Intern samarb. gruppe Ekstern samarb.gruppe Politisk referansegruppe Kontaktforum Figur 3: Organisering 1.7 Historikk Oppdragsgiver Hanne Hermanrud Planleggingsleder Intern Ekstern Ellen Johnsen Haaberg Plangruppe Delprosjekter Konsekvensutredning (KU) for Gandfjordkryssingen ble godkjent i Denne anbefaler veg gjennom kulvert på Lura og kryssing av Gandsfjorden med bro fra Lura til Aspervika. Våren 2005 ble det startet opp et forprosjekt som skulle danne grunnlaget for videre kommunedelplanarbeid. Følgende arbeider ble utført: Forprosjekt for Stavangerveien der det ble anbefalt en løsning med kulvert i Bedriftsveien med lokalveg og bybane i dagens trasè i Stavangerveien Skisseprosjekt for alternative bro-løsninger over Gandsfjorden. Idéseminar (juni 2005) som vurderte alternative veg- og kryssløsninger på begge sider av Gandsfjorden. Det kom her frem flere alternativer enn det som var omtalt i KU en. Med bakgrunn i grunnundersøkelser ble det klart at kulvert på Lura, som skissert i KU en, ikke lar seg gjennomføre. Oppstart av kommunedelplanarbeidet ble varslet høsten En viktig del av dette arbeidet var gjennomføring av trafikkanalyser og prinsippløsninger. I analysene ble ulike varianter av alternativer og bolig-/arbeidsplasslokalisering testet ut. Analysene viste at enkelte varianter av lokalisering kombinert med en sterk økning av vegkapasiteten, ga svært høy vegnettsbelastning. Dette er i strid med overordnede målsettinger, og samsvarte dårlig med Sandnes kommune sitt mål om høy kollektivandel fra de nye utbyggingsområdene i Sandnes øst. Det var stor enighet om at den store biltrafikkmengden og lave kollektivandelen ikke er ønskelig. Det ble derfor bestemt å nedsette en regional arbeidsgruppe bestående av representanter fra Sandnes kommune, Rogaland Fylkeskommune, Fylkesmannen i Rogaland og Statens vegvesen, for å se på muligheter til å utforme et balansert transportsystem. Viktige tema for dette arbeidet var: Rekkefølge og tempo for utbygging i Sandnes øst Rekkefølge på tiltak i forbindelse med andre prosjekt i regionen. Hvordan oppnå høy kollektivandel? Premisser for vegen/brua Koble transportanalysearbeidet til Sandnes kommune sin revisjon av kommuneplan og planer for utbygging mot Sandnes øst. Avlaste Sandnes sentrum for gjennomgangstrafikk. Analysearbeidet ble mer omfattende enn antatt, og ble ferdigstilt i form av en transportanalyserapport som ble presentert i desember Rapporten anbefaler å ta med et nytt alternativ, der utvidelse til 4 felt på eksisterende vegnett på E39 fra Lura til Hove og videre på rv. 13 fra Hove til Vatne blir vurdert på lik linje med brualternativet. Rapporten ble behandlet i politisk styringsgruppe for Transportplan Jæren som presiserte at videre planarbeid må følge opp vedtatt fylkesdelplan for langsiktig byutvikling. Gandsfjord-forbindelsen kommunedelplan Planprogram 7

20 2 FREMDRIFT OG PLANPROSESS 2.1 Overordnet planprosess Det skal utarbeides kommunedelplan for fremtidig trase for vegtrafikksystem inn mot nye utbyggingsområder i Sandnes øst. Det er lagt opp til følgende overordnede planprosess: 2.3 Kommunedelplan og konsekvensutredning Formålet med en konsekvensutredning er å sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir ivaretatt i utarbeidelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. Statens vegvesen Region vest vil utarbeide konsekvensutredning i tråd med det som står i det fastsatte planprogrammet. Den vil bli sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn. Alle som ønsker det, kan komme med kommentarer til konsekvensutredningen. Parallelt med konsekvensutredningen blir det utarbeidet forslag til kommunedelplan for Gandsfjord-forbindelsen. Planforslaget blir sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn sammen med konsekvensutredningen. Gjennom vedtak av kommunedelplanen blir èn av løsningene eller en rekkefølge av løsninger - som er konsekvensutredet, valgt. Figur 4. Oversikt over aktiviteter og rekkefølge 2.2 Planprogram Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planen, slå fast hvilke alternativ som skal utredes og hvilke konsekvenser som det er behov for å utrede, samt sikre åpenhet og medvirkning i planprosessen. Forslag til planprogram blir lagt ut på høring og offentlig ettersyn i 6 uker. Alle som ønsker det, kan komme med innspill til planprogrammet. Når høringsfristen er gått ut, vil Statens vegvesen Region vest gå gjennom alle merknadene og vurdere dem. Det vil bli laget en oppsummering av merknadene med Statens vegvesen Region vest sine kommentarer. Forslaget til planprogram kan bli revidert, og deretter sendt til kommunen for fastsetting. 2.4 Videre arbeid Etter at kommunedelplanen er vedtatt, skal det utarbeides reguleringsplan for tiltaket. Reguleringsplanen er mer detaljert enn kommunedelplanen og fastsetter fysiske rammer for utforming og arealbehov for tiltaket. Før bygging må det utarbeides en detaljert byggeplan og gjennomføres en kontraheringsprosess for valg av utførende entreprenør. Det er ikke avklart når arbeidet med reguleringsplanlegging, byggeplanlegging og bygging av prosjektet kan starte opp. 2.5 Kvalitetssikring Ekstern kvalitetssikring (KS2) skal gjennomføres før tiltaket blir tatt opp til bevilgning. 8 Gandsfjord-forbindelsen kommunedelplan Planprogram

21 2.6 Tidsplan Arbeidet med kommunedelplan med konsekvensutredning har som målsetting å bli ferdig til oversending til Sandnes kommune tidlig høst Tidsplanen er som vist under. Aktivitet Planprogrammet fastsettes av Sandnes kommune Arbeid med konsekvensutredning og kommunedelplan pågår parallelt Forslag til Kommunedelplan med konsekvensutredning leveres Sandnes kommune Utredninger godkjennes og kommunedelplan vedtas av Sandnes kommune Ca. tidsplan Januar 2008 Varsel om oppstart av kommunedelplan Planprogrammet, sammen med varsel om planstart, sendes ut på høring Januar- Februar 2008 Mars 2008 Start Januar 2008 August 2008 Desember Informasjon og medvirkning Statens vegvesen skal gi god og åpen informasjon om planarbeidet, for å sikre demokratiske prosesser, og slik at alle parter skal ha en god forståelse for løsninger og konsekvenser. De viktigste kanalene for informasjon/kommunikasjon vil være åpne møter, informasjonsmøte med aktuelle brukergrupper og distribusjon av nærinfo, i tillegg til møter i de ulike forum og grupper som er vist i organisasjonsplanen. I tillegg vil Statens vegvesen ha oppdatert informasjon på vegvesenet sine internettsider /rogaland Bruk av regionale og lokale media blir vurdert når det er hensiktsmessig som en del av planprosessen. Statens vegvesen har som tiltakshaver ansvaret for utarbeiding av forslag til kommunedelplan for Gandsfjordforbindelsen, og vil stå som hovedansvarlig for informasjon om planarbeidet i planprosessen. Planleggingsleder vil stå som ansvarlig for all informasjon og vil være kontakt mot presse og andre media. I forbindelse med offentlig høring og politisk behandling av planforslaget, vil også Sandnes kommune som planmyndighet informere om tiltaket i sine informasjonskanaler. Gandsfjord-forbindelsen kommunedelplan Planprogram 9

22 3 RAMMER OG PREMISSER 3.1 Formelt plangrunnlag Rikspolitiske retningslinjer Retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging ble vedtatt i 1993 (MD-T-5/93, kgl.res ), og skal legges til grunn for planlegging og styring etter Plan- og bygningsloven i kommuner, fylkeskommuner og hos statlige myndigheter. Planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet bør samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. Regioner eller områder der befolkningstettheten kan gi grunnlag for kollektivbetjening som et miljøvennlig og effektivt transportalternativ, skal det ved utformingen av utbyggingsmønsteret og transportsystemet legges vekt på å tilrettelegge for kollektive transportformer. Å få til løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter. Når kapasitetsproblemer i veisystemet oppstår, skal andre alternativer enn økt veikapasitet vurderes på lik linje, for eksempel regulering av trafikk, forbedring av kollektivtrasporttilbudet. Sykkel som transportform skal tillegges vekt der det ligger til rette for det. Retningslinjene gjelder for prosjektet, og for de overordnede planer som legger rammer for det. Det er veiingen mellom de ulike og til dels motstridende prinsippene som er hovedutfordringen. Retningslinjer for barn og unges oppvekstvilkår Retningslinjene gjelder for prosjektet, og skal ivareta barn og unges oppvekstvilkår. Retningslinjer for universell utforming Retningslinjene gjelder for prosjektet, og skal sivareta tilgjengelighet for alle og universell utforming Stortingsmelding Stortingsmelding nr.29 (96-97) Regional planlegging og arealpolitikk markerer politiske premisser som skal legges til grunn, bl.a.: I byer og tettbygde områder skal det legges større vekt på å utvikle et miljøvennlig utbyggingsmønster og transportsystem, med sikring av grønne områder. Byutviklingen må legge til rette slik at kollektivtransporten kan ta en større andel av transportarbeidet Nasjonal transportplan (NTP) Nasjonal transportplan (NTP) for (St.meld. 24) gir politiske føringer for transport og transportplaner i hele landet. Viktige føring for prosjektet Gandsfjord-forbindelsen er: Nullvisjonen for trafikksikkerhet. Balanse mellom kapasiteten på innfartsveien og trafikkbelastningen som det sentrale byområdet kan tåle. Dempet vekst i bilbruk og økt kollektivtransport i byene. Utbygging av sammenhengende gang- og sykkelveinett Samordnet areal- og transportplaner, for å oppnå en langsiktig, bærekraftig areal- og transportutvikling. Nullutslippsteknologi i transportsektoren som gir et renere miljø for alle. Universell utforming skal legges til grunn. Gandsfjord bru er omtalt St.meldingen og i handlingsprogrammet til NTP for perioden Strekningen på E39 i dette prosjektet er omtalt i stamvegutredningen for E39 som er utarbeidet i forkant av arbeidet med St.melding for NTP Gandsfjord-forbindelsen kommunedelplan Planprogram

23 3.1.4 Forslag til NTP Byanalyse Storbyområdet på Nord-Jæren Rapporten er et innspill til Nasjonal transportplan (NTP) for Arbeidet med Storbyanalysen for Nord-Jæren har vært organisert gjennom transportplan-samarbeidet, på tilsvarende måte som ved forrige rullering av NTP. Den nylig gjennomførte reisevaneundersøkelsen viser at regionen ikke har lykkes forhold til målet om å redusere biltrafikken. Trafikkvolumet i storbyområdet har nå et nivå som gir miljø- og avviklingsmessige problemer. Storbyområdet på Nord-Jæren har et ufullstendig overordnet vegnett som er forutsatt utbygd gjennom Transportplan for Jæren. Det er en utfordring å balansere næringslivets behov for god og forutsigbar tilgjenglighet på vegnettet for nødvendig godstransport og annen næringstransport opp mot målet om å begrense veksten i biltransport for persontrafikken. Strategier og satsingsområder: Areal- og transportplanlegging i tråd med Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren Økt kollektivsatsing gjennom utbygging av kollektivtraseer og satsing på frekommelighetstiltak for busser og drift av nye ruter Etablering av dobbeltspor mellom Sandnes og Stavanger Etablering av bybane/kombibane i tilknytning til jernbanen på Nord-Jæren Iverksette regional sykkelstrategi med vekt på transportsyklisten Videreutvikling av transportsystemet for gods- og varetransport med fokus på sammenhengende, intermodale kjeder og effektive knutepunkter Videreføring av Transportplan for Jæren som inkluderer infrastrukturtiltak for kollektivtrafikk, veg- og sykkeltrafikk, miljø/trafikksikkerhet og driftstiltak for kollektivtrafikken Gjennomføring av strategien for reduksjon av trafikkulykker Når det gjelder Forus/Lura sier rapporten følgende: Forus/Lura-området har pr i dag rask tiltagende fremkommelighetsproblemer på vegnettet, og hele 82% av alle arbeidsreiser til området blir gjort med bil. Området er nå regionens transportmessige tyngdepunkt og det er i dette området regionen og storbyområdet vil få de største utfordringene med å håndtere det fremtidige transportvolument. Om ubyggingsområde Sandnes øst sier rapporten følgende: I fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på Jæren (FDP) er utbyggingsretning øst i Sandnes pekt ut som en av de langsiktige utviklingsaksene frem til Sandnes øst rommer i et langsiktig perspektiv et utbyggingspotensial på inntil innbyggere og et betydelig antall arbeidsplasser, avhengig av blant annet arealbruksformål og tetthet. Området fremstår samlet sett som et av de største utbyggingsområdene i norsk og nordisk målestokk. Med høye regionale markedsandeler for personbiltrafikken og relativ beskjedne markedsandeler for kollektivtrafikken konstatert i 1998 og 2005, er det en stor utfordring å skape høyverdige kollektivtilbud i utviklingsaksen Sandnes sentrum Sandnes øst. Et høyverdig kollektivtilbud er en forutsetning for at kollektivtrafikken skal kunne bestå i konkurransen med biltrafikken. Forslag til NTP for perioden ble lagt fram 17. januar Fylkesdelplan for samferdsel i Rogaland Fylkesdelplanen er et omfattende regionalt planpartnerskap som behandler hele fylkets samferdsel i et samlet perspektiv. Planen er vedtatt i Rogaland fylkesting 2. juni 2003 og godkjent av Miljøverndepartementet (MD) 26. mai Hovedmål i fylkesdelplan for samferdsel er: Trafikksikkerhet Reduksjon av antall skadde og drepte som følge av transportvirksomhet i Rogaland skal være større enn på landsbasis. Miljø Nye transportanlegg skal ikke føre til alvorlige inngrep i natur-/kulturmiljøer og/eller friluftsområder. Gjeldende retningslinjer og krav til støy og lokal luftforurensning skal følges opp. Rogalands andel av det totale utslipp fra transportsektoren skal reduseres. Kollektivtransport Kollektivtrafikkens markedsandel av de totale reiser internt i fylkes skal økes fra 7% i 1998 til 12% innen 2015, og økning- Gandsfjord-forbindelsen kommunedelplan Planprogram 11

24 en skal skje på bekostning av andelen bilreiser i områder der det er reell konkurranseflate mellom transportmidlene. Gang- og sykkeltrafikk Gang- og sykkeltrafikkens markedsandel av de totale reiser internt i fylket skal økes fra 19% i 1998 til 25% innen 2015 og økningen skal skje på bekostning av andelen bilreiser. Tilgjengelighet Økt tilgjengelighet for funksjonshemmede i det ordinære kollektivsystemet, herunder terminaler og holdeplasser og øke framkommeligheten på veg- og gatenettet. Planen beskriver bl.a. følgende virkemidler for å nå målsettingene: Areal og transportplanlegging Parkeringspolitikk Økonomiske virkemidler (bompenger, takstpolitikken på kollektive transportmidler) Hovedmål i fylkesdelplanen er: Arealene skal planlegges og utnyttes med sikte på regionale helhetsløsninger, forankret i prinsippet om en bærekraftig utvikling. Samtidig skal verdiskapningen i regionen styrkes og næringslivet sikres trygge og gode utviklingsmuligheter. Dette innebærer at naturressursene må forvaltes på en miljøvennlig måte og at natur- og kulturverdier vernes. Arealplanleggingen skal brukes aktivt for å løse interessekonflikter, redusere transportbehov, begrense areal- og energiforbruk samt redusere miljøbelastninger for å sikre gode levekår for regionens befolkning. Forslag til Fylkesdelplan for samferdsel ble lagt ut til høring høsten Målsettinger og virkemidler er videreført fra Fylkesdelplan for samferdsel Gandsfjord bru er omtalt i planforslaget og prioritert i handlingsprogrammet. E39 er omtalt som et viktig element i transportsystemet, og utvidelse av E39 er et viktig tiltak i forbindelse med utviklingen av E39 Kyststamveien Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren Fylkesdelplanen ble vedtatt av fylkestinget og godkjent av Regjeringen Fylkesdelplanen skal være retningsgivende for det kommunale planarbeidet. Planen har som siktemål å begrense arealbruk, og legge til rette for mer miljøvennlig transport i storbyområdet på Jæren. Den gir føringer for kommuneplanleggingen. I forbindelse med FDP-Jæren utarbeidet Statens vegvesen en delutredning med tema transportbehov og overordnet infrastruktur. Rapporten forutsetter bruforbindelse over Gandsfjorden i tillegg til aktuelle tiltak i Transportplan Nord-Jæren. Det forutsettes også at en lykkes med å ta en vesentlig andel av det økte transportbehovet som kollektiv- og gang/sykkeltrafikk. Rapporten er basert på en grov vurdering av dagens (1999) og framtidig transportbehov. 12 Gandsfjord-forbindelsen kommunedelplan Planprogram

25 Rapporten oppsummeres ved å nevne følgende punkter: Behovet for mer detaljerte analyser i det videre arbeidet. Behovet for å vurdere nøye de ambisiøse målsettingene som å håndtere det økte transportbehovet som kollektiv- og gang/sykkeltrafikk. Det mulige behovet for supplerende negative virkemidler i form av vegprising/parkeringsrestriksjoner for å nå målsettingene. At vegkontoret ut fra mer overordnede målsettinger, ser et behov for også i framtiden å sikre god framkommelighet på stamvegnettet og hovedvegsystemet fram mot flyplasser, havner og andre terminaler. Dette er infrastrukturelementer som har stor betydning for næringstrafikk, godstransport og dermed verdiskapning. Gandsfjord bru og E39 Stangeland-Bogafjell (4 felt) er med som sentrale deler i det overordnede transportsystemet i planen. FDP-Jæren er under rullering. Planprogrammet for rulleringen er lagt ut til offentlig ettersyn, og høringsfristen gikk ut den Målsettingen med rulleringen er å styrke planens retningslinjer som gjelder krav til tetthet/bomiljø, areal- og transportplanlegging og lokaliseringsstyring av handel. Hovedutfordringer når det gjelder samordnet areal- og transportplanlegging er: Bolig- og næringsutvikling som styrker utbygging av infrastruktur og mulighet for høyverdig kollektivbetjening Sikre uhindret fremkommelighet for kolletktivtrafikkens hovedtraseer Samordnet regional parkeringspolitikk som effektivt virkemiddel til en dreining i resemiddelfordelingen mot økt andel kollektivreiser og sykkelbruk. Legge til rette for arealbruk som effektivt bygger opp under kollektivtrafikkens kundegrunnlag. Etablering av god fremkommelighet for transportsykling i et definert, sammenhengende, regionalt gang- og sykkelveinett. Sikre næringslivets krav til god fremkommelighet på stamveien gjennom storbyområdet Transportplan for Nord-Jæren Transportplan for Nord-Jæren Handlingsprogram ble vedtatt av fylkestinget og godkjent ved St. prp nr 14 (98-99) om delvis bompengefinansiering av prosjekter og tiltak på Nord-Jæren i Rogaland. Transportplanen har sin bakgrunn i TP10- satsingen i de 10 største byområdene i Norge. Tiltakene i planen omfatter veiutbygging, infrastruktur for kollektivtrafikken, gang- og sykkeltiltak, miljø- og trafikksikkerhetstiltak. I transportplan for Nord-Jæren er det valgt en strategi som er kalt balansert utbygging, og som innebærer bl.a.: Å utvikle et attraktivt kollektivsystem gjennom et bredt spekter av tiltak som kollektivprioritering, egne bussgater, høyere standard på stoppesteder og adkomst, høyere standard på materiellet. Å utforme et funksjonelt overordnet veinett i kombinasjon med trafikkdempende tiltak på det øvrige veinettet som både bedrer trafikkavviklingen og miljøforholdene. Å bygge ut og holde en god vedlikeholdsstandard på et sammenhengende gang- og sykkelveinett. Det ble foretatt en revisjon av transportplanen som ble godkjent av Stortinget i Revisjonen innebar at bompengeopplegget ble endret og noen nye prosjekter ble tatt inn. Gjeldende mål og strategier ble videreført men supplert med følgende mål: Å utvikle et miljømessig og samfunnsøkonomisk godt transportsystem. Å redusere veksten i biltrafikken Å redusere antall trafikkulykker og støyplager som følge av transport. Å utvikle et tilrettelagt og velfungerende transportsystem for alle brukergrupper. Rv. 44 Gandsfjordkryssingen ble tatt med i den reviderte handlingsplanen og er der forutsatt gjennomført i tidsrommet Det var videre forutsatt at prosjektet ble delfinansiert med 90 mill. kr fra bompengeringen på Nord- Jæren. Fylkestinget i Rogaland behandlet våren 2005 Handlingsprogram for I sin uttalelse aksepterte fylkestinget bl. a. at bompenger som tidligere var avsatt til rv. 44 Norestraen i Sandnes kommune (210 mill. kr), kunne omdisponeres til økt delfinansiering av rv. 44 Gandsfjordkryssingen. Gandsfjord-forbindelsen kommunedelplan Planprogram 13

26 3.1.8 Kommuneplan for Sandnes Ny kommuneplan for Sandnes ble vedtatt Kommuneplanen inneholder kommunens politikk for utvikling av samfunn og tjenester med visjonen Sandnes i sentrum for framtiden! Romslig, modig og sunn. Hovedmål for kommuneplanen er at Sandnes vil være: Et bærekraftig samfunn Et levende og attraktivt regionalt senter, med kompetansekrevende virksomheter, undervisning, handel og kultur Et samfunn med gode og likeverdige livsvillkår for alle En markert by og pådriver i regionen En foretrukket forretningsadresse Kjent for sunne og samfunnsengasjerte virksomheter Sentrum for kultur, kreativitet og nyskaping Opptatt av å holde byens historie levende Utgangspunktet for planen er et samfunn i sterk vekst og utvikling, hvor kommunen har store oppgaver å løse som ansvarlig for bl.a. by og tjenesteutvikling innenfor tilgjengelige ressurser. FDP-Jæren er regionens samlede utviklingsplan og vedtatt nasjonal politikk for vårt område. Sandnes ser viktigheten av et best mulig regionalt samspill omkring løsning av oppgaver etter fylkesdelplanens intensjoner. Sandnes ønsker å skape en arealbruk som bygger på en bærekraftig utbygging- og transportpolitikk med ansvar for biologisk mangfold, jordvern, estetikk og landskapsbilde samt universell utformning. I tillegg til hoveddokumentet er det laget miljøplan samt en delplan for sentrum. Disse er styrende for arbeidet innen miljøvern respektive utvikling av Sandnes sentrum. Blant foreslagne tiltak i miljøplanen kan følgende nevnes; Det må legges till rette for en samferdselpolitikk som ivaretar de overordnede målsettingene om å senke behovet for transport generelt og privatbilisme spesielt. Det betyr at kollektivtrafikken styrkes på bekostning av privatbilisme og at det tilrettelegges og stimuleres til økt gang- og sykkeltrafikk. Minst to bydeler/utbyggingsområder i Sandnes skal definieres som grønne bydeler/boområder, disse skal være fyrtårn for bærkraftig byutvikling og benyttes som referanseprosjekter for andre bydeler/utbyggingsområder Næring og kultur er et av tre fordypningsområder hvor kommunen innenfor målet om at Sandnes vil være en foretrukket forretningsadresse vil arbeide for en næringsvennlig infrastruktur. I forhold til Gandsfjord bru og Sandnes øst er følgende strategier og tiltak gjeldende: Et transporteffektivt overordnet veisystem: Utvidelse av E39 fra Stangeland til Gjesdal grense (og samarbeide om nødvendig standardheving videre gjennom fylket) Veiforbindelse over Gandsfjorden Ny RV 505 fra godsterminalen til Foss Eikeland og videre forbindelse til E 39 Bidra til et velfungerende kollektivsystem, bl.a. gjennom: dobbeltspor- og bybaneetablering kollektivtilbud til regionens sentrale næringsområder Innen arealforvaltningen vil Sandnes være et bærekraftig bysamfunn gjennom utbyggingsog transportpolitikk. I Sandnes øst, hvor FDP- Jæren legger opp til at en vesentlig del av den fremtidige regionale boligbyggingen skal skje, foreslås det i planen at det skal utarbeides en masterplan for Sandnes øst og ønsket byutvikling skjer ved å fase utbygging inn på hensiktsmessig måte i forhold til transportsystem og andre investeringer. I forhold til Gandsfjord bru og Sandnes øst er følgende strategier og tiltak gjeldende: Konsentrert utbygging og arealøkonomisering Sikre høy tetthet i nye byggeområder med god kollektivdekning - Bruke regionale kriterier (FDP-Jæren) for byggetetthet Helhetsplanlegging i kommunal regi - Masterplan for utvikling av Sandnes øst Optimalisering av teknisk og sosial infrastruktur Nye byggeområder lokaliseres så langt det er mulig i tilknytning til eksisterende tettsted for å nyttiggjøre de investeringer som er gjort 14 Gandsfjord-forbindelsen kommunedelplan Planprogram

27 - Fase inn utbygging slik at kapasitet i eksisterende infrastruktur blir hensyntatt (tilføre nye innbyggere til eksisterende tjenester, og/eller tilføre nye tjenester til eksisterende og nye innbyggere) Satsing på kollektivtransport, gang- og sykkelforbindelser gjennom - Styrking av sentrum som kollektivknutepunkt - Styrking av korridorer for kollektivtrafikk Bidra til regionale infrastrukturtiltak Legge til rette for en ønsket byutvikling i Sandnes Øst ved å fase utbygging inn på hensiktsmessig måte ift. transportsystem og andre investeringer - Utarbeide oversiktsplan for byutvikling i Sandnes Øst i samarbeid med regionale myndigheter og andre interessenter - Bidra til å realisere vegforbindelse over Gandsfjorden ved å framskynde sentrale avklaringer som er nødvendige Det legges i den nye kommuneplanen opp til en forsiktig start når det gjelder utbygging i Sandnes øst med nye boligområder på Hana og på Vedafjell samt nytt næringsområde på Vagle. Det siste for å utvikle et større næringsområde på Vagle/Kvål, bl.a. i tilknytning til ny godsterminal Konsekvensutredninger Gandsfjordkryssing Konsekvensutredning ble utarbeidet av Statens vegvesen Rogaland 30/ i samarbeid med Sandnes kommune. Utredningen ble vedtatt av Sandnes kommune i Utredningen vurderer to alternative kryssinger av Gandsfjorden. I tillegg er et referansealternativ, 0-alternativet, vurdert; som er dagens vegnett (2001) i tillegg til planlagte tiltak i Transportplan for Nord-Jæren. Alternativ 1 innebærer kryssing av Gandsfjorden med bru i området mellom Luravika og Aspervika, med ny veg i tunnel mellom Aspervika og Vatne og ny veg i dagen fram til rv. 13. Alternativ 2 innebærer kryssing av Gandsfjorden med undersjøisk tunnel mellom Forus og Vatne med ny veg i dagen fram til rv.13, inkludert nødvendig tilførselsveg i tunnel mellom Aspervika og hovedtunnelen. Ved behandling av konsekvensutredningen for Gandsfjordkryssingen ba Sandnes kommune om en tilleggsutredning av trafikkforholdene på Lura. Sandnes kommune anbefalte at alternative 1 ble lagt til grunn for den videre planlegging. En forutsetning for vedtaket var at det bygges kulvert gjennom Stavangerveien. Bybane Det foreligger godkjent konsekvensutredning (KU) for bybane på Nord-Jæren. KU en forutsetter etablert dobbeltspor mellom Stavanger og Sandnes i kombinasjon med egne bybanesløyfer i Stavanger sentrum og langs rv. 44 gjennom Hillevåg og Gausel Lura. Som første byggetrinn planlegges det bygget kollektivfelt langs rv. 44 som på sikt kan erstattes med bybanetraseer på disse strekningene. Konsekvensutredningen for bybanen ble vedtatt i Bybanetraseen fra Sandnes sentrum mot Sandnes øst er ikke med i denne utredningen Reguleringsplaner E39 Stangeland-Sandved Reguleringsplan for utvidelse av E39 til fire felt på strekningen mellom Stangeland og Sandved, ble vedtatt av Sandnes kommune den 17. okober Det er forventet byggestart høsten 2008, med ferdigstillelse ved årsskiftet 2009/10. E39 Sandved-Hove Reguleringsplan for utvidelse av E39 til fire felt på strekningen mellom Sandved og Hove, inkludert Kvelluren bru og kryssløsninger, er under utarbeiding. Planforslaget ble levert Sandnes kommune i desember 2007, og 1. gangs behandling i kommunen er forventet i februar 2008 og sluttbehandling i løpet av høsten Dobbeltspor Stavanger Sandnes Reguleringsplan for dobbeltspor på jernbanen mellom Sandnes og Stavanger ble vedtatt i desember Utbygging til dobbeltspor mellom Sandnes og Stavanger ble startet opp høsten Det legges opp til en sammenhengende utbygging av dobbeltsporet som etter Gandsfjord-forbindelsen kommunedelplan Planprogram 15

28 planen skal stå ferdig innen årsskiftet 2009/2010. Rv. 44 krysser jernbanen ved Polen, Somaneset. Utbygging til dobbeltspor forutsetter at det bygges ny bru over jernbanen. 3.2 Planer under arbeid Masterplan (LANGSIKTIG UTVIKLINGSPROGRAM) for Sandnes øst I FDP-Jæren er det lagt til rette for framtidig byutvikling øst for Gandsfjorden og Sandnes sentrum. Det er vist utbyggingsområder på Dale, Gramstad, Hana, Vatne, Vedafjell, Kylles, Sviland og Hommersåk. I tillegg skal det bygges ut sør i kommunen, og over kommunegrensene til Klepp og Time. Utbyggingsretning Sandnes øst skal konkretiseres i en samlet oversiktsplan kalt masterplan. Arbeidet ble påbegynt i 2005, og to delutredninger har vært drøftet med regionale myndigheter. Arbeidet med konkretisering av utbyggingsretning øst er kommet godt i gang. Det er gjennomført en første del hvor et kapasitetsalternativ for utbygging, dvs. områder som er teknisk bebyggelige, er skissert og vurdert. Vurderingstema inkluderer områdenes egnethet for utbygging (teknisk, topografisk, nærhet til sentrum og komm.tjenester), konsekvenser for miljø og naturressurser (inkl. landbruk), samt samfunnsmessige kostnader. De ulike utbyggingsområder er oppsummert med sine respektive egenskaper og konsekvenser av utbygging, og det anbefales avslutningsvis en utbyggingsrekkefølge basert på den samlede vurderingen. Denne vurderingen danner et grunnlag og utgangspunkt for det videre arbeidet med overordnet programmering av områdene masterplanen. Målet med planarbeidet, tema og forventet sluttprodukt Planarbeidet skal resultere i dokumenter som konkretiserer fylkesdelplanens utbyggingsområder i Sandnes øst. Sluttdokumentet skal inkludere plankart, tekstlige beskrivelser og analyser, og egen markaplan, som skal avklare og anbefale: byggeområdenes avgrensning mer konkret i forhold til det konfliktbildet som den første analysen synliggjorde (ref. sak 2 og 8/06 samt rapport i vedlegg 3) grøntstruktur, overordnet og lokal, samt forvaltningsstrategi i markaplan (behandles særskilt i egen sak, KPK-sak 16/07) kommunalteknisk infrastruktur vann-, avløps- og energiløsninger, overordnet risiko og sårbarhetsanalyse og samfunnsikkerhet generelt struktur for samferdsel - overordnet og hoveddeler i internt transportsystem, herunder kollektivtraseer sosial infrastruktur- behov for tilførsel av offentlige tjenester og funksjoner, herunder skoler, barnehager, sosial boligbygging, samt ikke-lovpålagte tjenester og funksjoner som idrettsanlegg, fritids- og aktivitetsområder, kirkebygg og flerbruksanlegg senterstruktur og næringsområder behov for nærservice og bydelsfunksjoner, lokalisering av arbeidsplasser Overordnet gjennomføringsstrategi - basert på alternative befolkningsprognoser med tilhørende utbyggingsrekkefølge, utformes en overordnet strategi for gjennomføring. Mulig utbyggingstempo skal beskrives i forhold til utbyggingskostnader og samfunnsøkonomiske konsekvenser ved hvert alternativ. Overordnede retningslinjer - det skal fremmes forslag til retningslinjer for gjennomføringen, herunder avklare krav om kommunedelplaner og vise hvordan bruk av utbyggingsavtaler som sentralt styringsverktøy kan benyttes tidlig i selve gjennomføringen. Det samlede plandokumentet vil ikke ha formell status i henhold til. Plan- og bygningsloven. Den vil på samme måte som fylkesdelplanen være førende for kommunens videre kommuneplanarbeid. Masterplanen skal sammen med fylkesdelplanen gi langsiktig forutsigbarhet for forvaltning av arealressursene og et beregningsgrunnlag for framtidige investeringer. Den skal følges opp del for del gjennom kommuneplanrevisjoner og videre planlegging etter Plan- og bygningsloven. 16 Gandsfjord-forbindelsen kommunedelplan Planprogram

29 Framdrift, organisering og arbeidsform Arbeidet gjennomføres etter følgende tidsplan: 1. og 2. kvartal 08 fase 1: Utvikling av forslag til plan/strategier 3-4. kvartal fase 2: Høring og innspill 4. kv kv. 09 fase 3: Sluttbehandling og vedtak Tidsplanen for planarbeidet er relativt stram, ettersom det legges opp til en bred og involverende prosess der bl.a. læring på tvers står sentralt. Prosessen er nødvendig for at planen skal få den tyngde og forankring som en langsiktig og strategisk plan må ha. Det er av stor betydning at arbeidet prioriteres tidsmessig slik at det blir nyttig for neste kommuneplanrevisjon og for annet plan- og utredningsarbeid som berører samme planområder. Arbeidet med å etablere et mer konkret rammeverk for utviklingen i nye byområder i Sandnes vil være en prioritert oppgave for kommunen det kommende året. Det representerer en unik mulighet for kommunen til å vurdere og revurdere overordnede strukturer og standarder, da utbyggingen er av stort format og i lite utbygde områder. Ikke bare som grunnlag for egen planlegging og investering, men også som innspill til annet plan- og utredningsarbeid er det viktig å få dette rammeverket på plass. Arbeidet settes bl.a. i sammenheng med pågående revisjon av fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren, kommunedelplan for Gandsfjord bru og utredningsarbeid knyttet til etablering av bybane i regionen Kommunedelplaner E39 Hove-Ålgård Statens vegvesen har startet arbeid med å utarbeide forslag til kommunedelplan for E39 Hove Ålgård for utvidelse til fire felt. Planen ses i sammenheng med pågående fylkesdelplanarbeid for ny tverrforbindelse mellom rv. 505 og E39. Planen omfatter kryss med rv. 44 og E39 og planen vil også inkludere trafikkvurderinger for Lura næringsområde. Endret regulering for del av Lura nord Sandnes kommune utarbeider reguleringsplan for områdene mellom Kvadrat kjøpesenter og fv. 443 Løwenstrasse. Planen har som mål, sammen med planene for Aftenbladtomta i nord og Kvadratområdet i sør, utgjøre en helhetlig plan for Lura næringsområde.det vil bl.a. ses på økt utnyttelse av næringsarealene. Reguleringsplan for Norestraen Sandnes kommune har varslet oppstart av reguleringsarbeid for området på Norestraen. Planarbeidet omfatter forhold som gjelder transformasjonsområdet, veg-/kollektiv/gang- /sykkeltrafikk, miljøgateproblematikk og forholdet til verneverdig bebyggelse. Rv. 44 Forussletta Statens vegvesen utarbeider forslag til reguleringplan for utvidelse av rv. 44 Forussletta. Planen omfatter etablering av kollektivfelt og sykkelfelt på strekningen. Det legges samtidig til rette for fremtidig bybane. Planforslaget er planlagt oversendt Sandnes kommune for behandling våren Konseptvalgutredning Med utgangspunkt i videre planlegging av bybanen er det startet opp arbeid med en konseptvalgutredning (KVU) for hele transportsystemet på Jæren Reguleringsplaner Utvidelse av kjøpesenteret Kvadrat Steen & Strøm AS utarbeider en reguleringsplan, med KU, for en utvidelse av kjøpesenteret på Kvadrat del av Lura næringsområde. Gandsfjord-forbindelsen kommunedelplan Planprogram 17

30 3.3 Bakgrunnsdokumenter Konkretisering av utbyggingsretning øst, høringsrapport Rapporten er laget av Sandnes kommune, og inneholder beskrivelser, vurdering av konsekvenser og anbefalinger med tanke på utbyggingsområdene i Sandnes øst. Sandnes kommune forutsetter følgende med tanke på veg- og baneprosjekt: Dale Gramstad og Sviland og Kylles Hana og Vatne X X Vedafjell Vatne og X X Uavhengig Utbyggingsområder Gandsfjordkryssing Banetraseen øst X Uavhengig Sandnes kommune har foretatt en samlet vurdering og anbefalt en utbyggingsrekkefølge: Vagle, Vedafjell og del av Hana Hana og Vatne, deler av Gramstad og Dale Gramstad og Dale Sviland og Kylles Sandnes øst kollektivtrafikk, IRIS-rapport Rapporten er laget på oppdrag fra Sandnes kommune, og beskriver kriterier og forutsetninger for høyverdige kollektivtilbud generelt og forutsetninger og alternativer for utbygging i områdene i Sandnes øst. Til slutt presenteres anbefalinger for å få utviklet kollektivtilbudet i Sandnes øst. Rapporten nevner bl.a. fire utfordringer som må tas alvorlig ved utbyggingen: En stor utbygging genererer store transportvolum. Samlet medfører utbyggingen av Sandnes øst en forskyvning av regionens arealmessige tyngdepunkt på sikt. Utbygging i Sandnes øst må videre sees i sammenheng med utvikling av Sandnes sentrum og Forus/Lura-området. Kollektivtrafikken i Stavangerregionen og i Sandnes kommune oppnår i dag kun relativt beskjedne markedsandeler. Utvikling av Sandnes øst medfører behovet for å revurdere den regionale nettverksplanleggingen for kollektivtrafikken. Konkurranseforholdene mellom veg- og kollektivtrafikk til/fra Sandnes øst. Det påpekes at for å sikre kollektivtransporten optimale vilkår ved en utbygging i Sandnes øst bør økningen i kapasiteten på det overordnede vegnettet til/fra Sandnes øst dimensjoneres ut fra behovene til den antatt nødvendige biltrafikken Områdeanalyse Lura-området Asplan Viak har, på oppdrag fra Sandnes kommune, utarbeidet en analyse som vurderer den samlede virkningen av ulike prosjekter og planer for Lura-området. 18 Gandsfjord-forbindelsen kommunedelplan Planprogram

31 3.4 Videre planprosess I møte 27. mars 2007 mellom Sandnes kommune og Statens vegvesen ble videre planprosess diskutert. Det var i møtet enighet om å utarbeide planprogram som legges ut til høring samtidig med at ny varsling om oppstart blir kunngjort. Første fase i videre planlegging vil være en silingsfase, der de ulike delalternativene vurderes. Silingen blir gjennomført med bakgrunn i de prosjektdata som foreligger. Resultatet av silingsprosessen skal beskrives og begrunnes. Silingsprosessen må være etterprøvbar og følgende forhold vurderes ved siling av alternativ: Måloppnåelse Teknisk/økonomisk gjennomførbarhet Mulighet for etappevis utbygging Overordnet vurdering av konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn Resultatet fra silingsfasen skal sammenstilles i en delrapport. Denne skal omfatte prinsippskisse av løsninger, sammenstilling av alternativer som er vurdert på skissenivå, samt beskrivelser med vurderinger som er gjort, samt en anbefaling av hvilke alternativ som skal utredes videre. Det legges opp til at silingsrapporten skal til politisk behandling for å sikre enighet og forankring, før vi går videre med utredningsarbeid av valgte alternativ. Det skal utarbeides kommunedelplan med grunnlag i tilstrekkelig detaljering for å sikre at hovedkonseptet og detaljene i planen er gjennomførbare. Det er et mål at kommunedelplanen skal leveres til 1. gangs behandling i Sandnes kommune innen juli Gandsfjord-forbindelsen kommunedelplan Planprogram 19

32 4 VIKTIGE UTFORDRINGER OG PROBLEMSTILLINGER FOR PLANARBEIDET 4.1 Generelle utfordringer Nord-Jæren er en av de sterkest voksende regioner i landet. Dette viser seg både i økning i befolkning og i arbeidsplasser. Det er en viktig utfordring å takle økningen transportvolumet denne veksten medfører. 4.2 Utfordringer for Gandsfjordforbindelsen Noen av utfordringene med framføring av nytt vegsystem er: Transport Antatte trafikkmengder har vist et behov for 4-felt på en Gandsfjordforbindelse. Samtidig er det liten kapasitetsreserve i lokalvegnettet og på E39. - Hvordan sikre kapasitetsmessig balanse i vegsystemet, spesielt gjennom Lura, i Kvadratkrysset og videre ut på E39. Løsning for lokalt vegnett og tilknytningspunkt til ny overordna veg - Kvadratkrysset, med god tilknytning til Kvadrat - Muligheter for kryss på øst- og vestsiden av fjorden. Tilknytning og fordeling av økt trafikk på hovedvegnettet på Nord-Jæren Løsninger for kollektivtransport som bl.a kan dempe veksten i biltrafikken. Viktig utfordring blir å skape funksjonelle og attraktive omstigningspunkt fra bil til buss/bane og å gi kollektivtrafikken god fremkommelighet slik at den får best mulig regularitet og gir publikum en trygg og rask reise - Hvordan videreføres eventuelle kollektivfelt på brua gjennom Lura. - Skal det vurderes å legge bybanen på brua. - Hvordan kan det legges til rette for gode omstigningsmuligheter på Hana/ Lura/Kvadrat. Løsninger for gang-/sykkeltrafikk som gir god trafikksikkerhet og god/lett fremkommelighet. - Hvordan løses atkomst til brua for gang-/sykkeltrafikk spesielt mellom brua og Daleveien Utfordringer for tunnel-/kulvertløsninger i forhold til trafikale, geologiske og geotekniske forhold - Løsmassetunnel tekniske og økonomiske vurderinger. - Fjelloverdekning på Hana - Kryss i fjell på Hana Økonomi Måloppnåelse innenfor en tekniskøkonomisk gjennomførlig ramme Landskap Det er en utfordring å innpasse et utvida vegsystem og/eller et nytt bru- og vegsystem på en estetisk og god måte gjennom et etablert sentrums- og boligområde. Viktig å ivareta kulturlandskapet på Vatne herunder også eikeskogen på Vatneli Nærmiljø og friluftsliv Boligområder, skoler, barnehager, og andre plasser der folk samles, vil bli påvirket av planlagt tiltak. Begge alternativ vil være svært utfordrende i forhold til støy- og annen forurensning og i forhold til barrierevirkning i nærmiljøet der folk bor og oppholder seg Natur og kulturmiljø Verna skog på Vatneli Verna vassdrag - Grunningen 20 Gandsfjord-forbindelsen kommunedelplan Planprogram

33 4.2.6 Lokal utvikling Hvordan løse utfordringene forbundet med utviklingen av Vatnekrossen som et bydelssenter Utvikling av Lura bydel Ivareta havnevirksomhet på Somaneset Regional utvikling Hvordan skal forbindelsen føres videre mot Sandnes øst. Hvilken tidshorisont jobbes det etter i forhold til utbyggingen i Sandnes øst, og hvordan vil dette påvirke behovene på transportnettet i Sandnes og i regionen for øvrig. Retningslilnjer for rekkefølge mellom boligutbygging og ulike typer infrastruktur Forholdet til annen planlegging Det foregår mange planarbeider i området, både lokalt og regionalt. Planarbeid foregår både på overordnet nivå som for bybane, Masterplan og Fylkesdelplan - på kommuneplannivå for denne planen - og på reguleringsplannivå som for Kvadrat og Lura Nord. Det er en viktig utfordring å koordinere og sørge for god informasjon og samarbeid mellom de ulike plangruppene. Gandsfjord-forbindelsen kommunedelplan Planprogram 21

34 5 PLANOMRÅDET DAGENS FORHOLD 5.1 Innledning Planområdet er delt inn delområder. Delområdene beskrives i dette kapitelet. Inndelingen vil bli håndtert både i beskrivelsen av dagens situasjon, i forbindelse med beskrivelsen av mulige alternativer og senere i utredningen av tiltakets konsekvenser. Planområdet ligger i Sandnes kommune. Områdets utstrekning defineres nærmere i dette kapitlet men ligger i utgangspunktet mellom Sviland i øst og Lura i vest. Avgrensningen i vest defineres av Kvadratkrysset mellom rv.44 Stavangerveien og E39. Den eksakte utstrekningen vil følge de korridorene det er aktuelt å utrede. Dette gjelder strekningen mellom Vatnekrossen og Kvadrat med bru over Gandsfjorden og veg videre mot E39 ved Kvadrat. Strekningen på rv. 13 mellom Vatnekrossen og Hove og E39 videre til krysset ved Kvadrat vil også inngå i planområdet. Innledningsvis gis en beskrivelse av Sandnes og en definisjon av delområdene. 5.2 Sandnes Byen Sandnes er relativt ung. Fra å være et typisk industrisamfunn, har den etter hvert vokst frem til å bli et betydelig handelssentrum og et viktig kommunikasjonsmessig knutepunkt. Her møtes tog og buss på en sentralt beliggende terminal. Her møtes også viktige nasjonale og regionale veger som E39, Rv13, Rv44 og Rv509. Vegforbindelsen mellom øst- og vestsiden i Sandnes går i dag gjennom sentrum. Hovedårene mellom Sandnes sentrum og E39 er i dag rv. 44 Norestraen/Stavangerveien og rv. 509 Oalsgata. Fra Vatne er det forbindelse fra Vatnekrossen til E39 over Austrått. Sandnes er Norges åttende største by, og har de siste tiårene opplevd sterk vekst. Kommunen har i dag ca innbyggere. 5.3 Delområder Planområdet deles inn i følgende delområder: Delområde 1 Kvadratkrysset Delområde 2 Lura Delområde 3 Gandsfjord bru Delområde 4 Strekningen Hana-Vatne Delområde 5 Vatnekrossen Delområde 6 Sandnes øst Delområde 7 Strekningen Vatne Hove Delområde 8 Strekningen Hove Sandved Delområde 9 Strekningen Sandved Kvadratkrysset 22 Gandsfjord-forbindelsen kommunedelplan Planprogram

35 5.3.1 Delområde 1 Kvadratkrysset Kvadratkrysset omfatter hele kryssområdet ved Kvadrat, inklusive de tre rundkjøringene i Stavangerveien. E39 med Kvadratkrysset utgjør grensen mellom byområdet på Lura og landbruksområdene på vestsiden av motorveien. Kryssområdet er et svært trafikkbelastet område. I tillegg til trafikk rettet mot motorveien, er det også mye lokaltrafikk, ikke minst som følge av næringsvirksomheten på begge sider av Stavangerveien. Sør for Stavangerveien er det blant annet en bilforhandler samt annen handelsvirksomhet; nord for området ligger Kvadrat, et av Norges største kjøpesentre. Karakteristisk for planområdet er moderate og rolige terrengformer som heller slakt ned mot Gandsfjorden. Vest i området ligger Håholen som er en markant høyde og et viktig friområde. Stavangerveien er i dag en viktig del av hovedåren mellom Sandnes sentrum og E39. På nordsiden av vegen ligger et etablert boligområde, på sørsiden av vegen ligger næringsområder og enkelte boliger. I Bedriftsveien ligger industri- og næringsvirksomheter på begge sider av veien. Høyden ved Smeaheia har i hovedsak boligbebyggelse, med lavblokkbebyggelse i Ståle Kyllingstadsvei og hovedsakelig småhus videre østover og ned mot fjorden. Jernbanen som går mellom Stavanger og Sandnes langs Gandsfjorden skal utvides til dobbelspor. Som er planlagt ferdig bygd i løpet av Planlagt bybane mellom Stavanger og Sandnes skal gå gjennom Lura bydel langs rv. 44 Forussletta og Stavangerveien og videre mot langs Norestraen mot Sentrum Delområde 3 Gandsfjord bru Gandsfjorden er ca. 12 km lang og strekker seg fra Sandnes i syd og nordover mot Stavanger. Fjorden er et viktig element i sentrumsområdene i Sandnes Delområde 2 Lura Delområdet på Lura avgrenses i vest av Kvadratkrysset, i øst av Gandsfjorden, i nord av bebyggelsen nord for og inntil Stavangerveien og i sør av bebyggelsen på begge sider av Ståle Kyllingstads vei. Gandsfjorden er av Kystverket definert som en viktig biled. Det er satt krav til at seilingshøyde på brua skal være 25 meter i en bredde på 62,5 meter. I området der brua er tenkt å krysse fjorden er det en markert terskel. Dybde til fast fjell i Gandsfjorden er anslagsvis 100 meter i gjennomsnitt. Gandsfjord-forbindelsen kommunedelplan Planprogram 23

36 Det er grunn til å tro at grunnen på Lura v/somaneset er forurenset. Sandnes havn er i dag delt mellom sentrum og Somaneset. Det er vedtatt at all havnevirksomhet skal flyttes til arealer på Somaneset. Aspervika ligger på østsiden av Gandsfjorden. Hana båtforening holder til sør for Aspervika. Daleveien går langs fjorden ut til Dale og Gramstad. Terrenget på østsiden av fjorden går bratt opp mot bebyggelsen å på Hana og Hana kirke. Dette er også tilfelle lenger mot nord, ved Sandvika. Ved Aspervika er det en fjellhall i forbindelse med vann- og avløpstekniske anlegg. Landskapet på østsiden av Gandsfjorden domineres av fjell og bakker med boligområder konsentrert i de slakeste skråningene mot fjorden. Det ligger flere småbåthavner langs fjorden, en like sør for Aspervika. Skråningen fra Aspervika og oppover mot Hanafjellet består delvis av bratt fjell med karrig vegetasjon bestående av furu, noe bjørk og eikekratt. Hoveddelen av boligområdene ligger på slakere partier i skråningen mellom fjelltoppene og noe tilbaketrukket fra Dalevegen. Daleveien går langs fjorden fra Sandnes sentrum mot Gramstad og Dale. Fjellområdet mellom Aspervika og Vatne kalles Ulvanutane. Fjellet består av antatt godt fjell for bygging av tunnel Delområde 5 Vatne(krossen) Vatne består hovedsaklig av dyrka mark, innmark og beiteareal, men her er også etablerte boligområder og noe næringsområde. Her ligger bruk som er i aktiv drift. Det går et skarpt skille mellom boligområdet på Hanafjellet i vest og landbruksområdet på Vatne. Snitt VEST ØST : E39 Luravika Gandsfjorden Vassfjellet Delområde 4 Aspervika / Hana Aspervika ligger på østsiden av Gandsfjorden der broen vil komme i land og gå videre i tunnel til Vatne. Nordøst for Vatnekrossen ligger Vatne og Hana skole. Her er det også en barnehage. Rv. 13 og fv. 316 er viktige elementer i vegsystemet øst for Sandnes, og møtes i Vatnekrossen, Terrenget heller i sørvestlig retning fra Ulvanutane, som blant annet gir gode forhold til en varmekjær og gammel eikeskog. Eikeskogen er godt synlig i lia, den er viktig i landskapsbildet og er et historieskapende element der den har fått stå urørt i lang tid. Eikeskogen er ellers regionalt viktig og verneverdig som naturtype og viltområde for spurvefugl. 24 Gandsfjord-forbindelsen kommunedelplan Planprogram

37 I skråningen nedenfor eikeskogen ligger et beiteområde. Beitet er, sammen med skogkanten, et flott og verdifullt kulturlandskap. Det står flere store eiketrær i overgangen mellom fjellet og landbruksområdene, også videre nordover. Her ligger også Vatneli skole. Sør for rv. 13 ligger Grunningen naturreservat, et fredet våtmarksområde som er en del av det vernede Ims-Lutsi-vassdraget. Vatnekrossen er utpekt som fremtidig senterområde i kommuneplanen Delområde 6 Sandnes øst Fra Vatnekrossen til Hovekrysset går rv. 13 i to felt. Vegen ble åpnet for trafikk i På strekningen inngår en miljøkulvert ved Austrått. Kulverten ble under byggingen forsterket slik at den vil tåle en utvidelse av vegen med en ny kulvert. Denne må da ligge på vestsiden av dagens kulvert Nærområdene er i hovedsak boligområder både etablerte og nye i tillegg til landbruksareal, barnehage og noe forretningsområde Delområde 8 Hovekrysset Sandved Begrepet Sandnes øst består av flere områder i området langs Gandsfjorden, mot Dale, og sørfor Vatne ned mot Sviland. Sandnes kommune planlegger utbygging av mellom og boliger i et område som i dag for en stor del er ubebygd. I områdene sørøst for Vatne, som Kydles, Sviland, Vedafjell er det i dag lite bebyggelse. Det er etablert et stort område for masseuttak, i tillegg er det noe landbruk og ellers for det meste et kupert heilandskap Delområde 7 Vatnekrossen Hovekrysset Gandsfjord-forbindelsen kommunedelplan Planprogram 25

38 Strekningen Sandved-Hove, foreløpig 2 felt, er som forslag til reguleringsplan som viser, foreslått utvidet til 4 felt. Nærområdene her består i hovedsak av boligområder, landbruk, industri/lager, jernbane, parkområde, brannstasjon, legevakt og forretningsområde. Delområde 9 Sandved Kvadratkrysset Delområde 9 omfatter den delen av E39 som har eller vil få - 4 kjørefelt. Planområdet ligger langs eksisterende E39 fra Sandved og fortsetter videre nordover til krysset ved Kvadrat. På Stangeland går dagens E39 over fra 2 til 4 felt, og fortsetter som 4-feltsveg videre nordover. Dagens E39 ble åpnet for trafikk i Det er ikke kollektivtrafikk på dagens E39. Områdene betjenes med buss via de kryssende hovedveiene og lokalveinettet. Ny rv. 44 mellom Stangeland og Skjæveland åpnet i desember 2007, med tilhørende av-/ pårampe på E39 mellom Kvadrat og Stangeland. Strekningen Kvadrat-Stangeland grenser mot landbruksareal i vest, og i hovedsak mot boligområder men også noe næringsområde - i øst. Strekningen Stangeland-Sandved er foreløpig 2 felt, men skal utvides til 4 felt i tidsrommet Nærområdene er i hovedsak boligområder både av ny og gammel dato -, men her er også skole, noe friområde, landbrukasareal, anlegg for el-forsyning og næringsområde i nærheten av E Gandsfjord-forbindelsen kommunedelplan Planprogram

39 6 BESKRIVELSE AV TILTAKET 6.1 Innledning Kommunedelplanen for Gandsfjordforbindelsen skal presentere løsninger for miljøvennlig og effektiv vegtransport mellom de østre og vestre deler av Sandnes. Det foreligger to hovedalternativer for Gandsfjordforbindelsen. Disse alternativene er: Alternativ 1 Gandsfjordkryssingen Innebærer en ny veg mellom Vatne og Kvadratkrysset med bro over Gandsfjorden. Alternativ 2 Eksisterende vegtraseer Innebærer bruk av eksisterende veg, men med utvidelse til fire felt på E39 mellom Sandved og Hove. Det er også mulig med utvidelse av Rv13 fra to til fire kjørefelt mellom Vatnekrossen og Hovekrysset på E39. Utbyggingen av Sandnes øst forventes å ville strekke seg over en lang tidsperiode. Det er derfor aktuelt å se på etappevis utbygging av vegsystemet mot Sandnes øst, der en utvidelse av E39/rv. 13 kan ses på som en første fase. Dette vil bli en sentral problemstilling i planarbeidet. Forbindelsen skal møte flere behov og har potensial til å betjene store deler av Sandnes. Det vil i tiltaksbeskrivelsen gis en innledning til en analyse av forbindelsens funksjoner, herunder dens plass i vegnettet i Sandnes. Denne funksjonsanalysen vil bli justert i løpet av planutarbeidelsen som følge av en nærmere analyse av trafikkmønsteret, tekniske muligheter, kostnadsmessige aspekter, etc. Alternativ 0 0-alternativet er dagens situasjon fremskrevet til analyseåret 2040 pluss anlegg som er finansiert i handlingsprogrammet knyttet til Norsk transportplan (NTP) for perioden Siden det ikke foreligger program for finansiering av utbedring utover strekningen på E39 fra Stangeland-Sandved, er det heller ikke tatt med noen av de anlegg som er planlagt eller er under planlegging. Dette gjelder f.eks utvidelse av E39 Sandved-Hove. 6.2 Vegstandard Nye veger skal planlegges i henhold til Statens vegvesens håndbok 017. Her angis blant annet feltantall som en funksjon av vegens status og årsdøgntrafikk. På bakgrunn av trafikkanalysen defineres behovet for antall kjørefelt på de forskjellige traseene. Det må samtidig sikres at det er kapasitetsmessig balanse i vegsystemet. God kapasitet på Gandsfjordforbindelsen vil eksempelvis ikke være forenlig med en høy kollektivdekning. Samtidig må det utredes hvordan eksisterende vegsystemet vil kunne håndtere trafikken som kan forventes å benytte forbindelsen. Det er foreløpig vurdert som hensiktsmessig å anlegge bruforbindelsen med fire kjørefelt, der to, ett i hver retning, er forbeholdt kollektivtrafikk. I henhold til håndbok 017 (veg- og gateutforming) skal alle veger som har en ÅDT over ha fire kjørefelt. Dette vil være et sentralt tema i konsekvensutredningen. 6.3 Funksjonsanalyse Transportbehov Gandsfjordforbindelsen skal møte mange transportbehov. Behovene vil være forskjellig på de forskjellige delstrekningene, men består i hovedsak av følgende: Gjennomgangstrafikk Bil- eller kollektivtrafikk som har start- og sluttpunkt utenfor planområdet Lokaltrafikk Biltrafikk, kollektivtrafikk og myke trafikanter som har start- eller sluttpunkt innenfor planområdet. Bybanen Den planlagte bybanen mellom Sandnes og Stavanger har sin trasé langs Stavangerveien mellom Somaneset og krysset Stavangerveien og Forussletta. Gandsfjord-forbindelsen kommunedelplan Planprogram 27

40 I øst, mellom Vatne og Somaneset, løses de forskjellige transportbehovene innenfor forbindelsens tverrprofil. Der vegen går i tunnel ledes myke trafikanter langs andre ruter. Over brua forutsettes det at det anlegges gang-/ sykkelveg Mellom Somaneset og Kvadratkrysset vil det være et behov for å separere lokaltrafikken fra gjennomgangstrafikken. Samtidig er det behov for plass til bybanen. Utredningen må gi svar på hvordan de ulike transportbehovene innpasses i Lura-området Vegnett Med vegnett menes her nettverket av veglenker og kryss. En beskrivelse av vegnettet innbefatter behov for kjørefelt på veglenker og plassering av og funksjonalitet til vegkryss. Herunder hører også innpassing av kollektivtrafikk, med traseer og holdeplasser og infrastruktur for gående og syklende. Transportbehovene sammen med en tilstrekkelig detaljert trafikkanalyse vil gi føringer for utformingen av vegnettet. Gjennomgående biltrafikk har i utgangspunktet behov for en rask og effektiv forbindelse gjennom planområdet, uten vesentlige forsinkelser i kryss. Kollektivtrafikk som potensiell bruker av Gandsfjordforbindelsen må beskrives i planarbeidet. Dette skal gjøres på bakgrunn av overordnete planer og innspill fra aktørene i kollektivttrafikken. Lokaltrafikk (både biler og kollektiv) vil bruke Gandsfjordforbindelsen, dersom vegnettet legges til rette for det. I hvor stor grad dette er ønskelig må utredes i planarbeidet. Kryssløsninger vil her vurderes. Gående og syklende vil kunne ha stor nytte av fjordkryssingen. Bruas plass i et gang- /sykkelvegnett må defineres Bruløsning og kryss Kryssene plassering og utforming har stor betydning for brualternativets funksjonalitet. I arbeidene så langt har følgende kryssplasseringer vært drøftet. Rv13 ved Vatne Dette er forbindelsens foreløpige endepunkt i øst. Kryss med Rv13 vil være naturlig. Daleveien ved Aspervika Krysset vil være en viktig kobling mot lokalvegsystemet - Daleveien fra sentrum og videre utover langs fjorden til Gramstad og Dale. Roald Amundsensgate/Stavangerveien/ Strandgata Et kryss her vil betjene de vestre delene av Sandnes sentrum, samt knytte Gandsfjordforbindelsen til vegnettet nordover langs fjorden. Kvadrat Et kryss her, med kobling til lokalvegnettet, vil bidra til avlastning av Stavangerveien samtidig som det vil betjene Forus sør. Kryssutforming her vil være utfordrende, blant fordi det er svært mye trafikk i området i dag og fordi det er mange svingebevegelser i lokalvegsystemet. Betjeningen av kjøpesenteret på Kvadrat og annen handelsvirksomhet i området bidrar til kompleksiteten i området. Kryssutformingen vil bli vurdert i forbindelse med pågående reguleringsplanarbeider på Lura nord og Kvadrat. 6.4 Trafikk Det skal gjennomføres trafikkberegninger for Gandsfjordforbindelsen. Det foreligger ikke oppdaterte prognoser for trafikken i planområdet. Dette arbeidet vil ha høy prioritet i det videre arbeidet. 6.5 Alternativer Innledning I kommunedelplanarbeidene tidligere har det vært fokusert på brualternativet. Det ble da arbeidet frem 3-4 alternativer som alle krysset fjorden sør for havnevirksomheten på Somaneset. Alle disse alternativene har store utfordringer, enten i form av teknisk-økonomiske forhold eller i form av spesielt landskapsmessige forhold. 28 Gandsfjord-forbindelsen kommunedelplan Planprogram

41 Det foreslås derfor å utvide alternativsøket til å omfatte alternativer som krysser fjorden lenger mot nord enn de opprinnelige alternativene. Det er i tidligere ikke arbeidet med alternativer for bruk og evt utvidelse av Rv13 mellom Vatnekrossen og Hovekrysset og videre utvidelse av E39 mellom Hove og Stangeland som en del av dette planarbeidet. 6.6 Alternativbenevning Innenfor de enkelte delområdene definert i 5.3 beskrives aktuelle alternativer. Figuren viser de forskjellige alternativene for øst-vestforbindelsen i Sandnes. Alternativbenevningen følger følgende inndeling: Alternativ A fjordkryssing Delområdene 1 til 7 Alternativer innenfor delområdene benevnes med romertall I, II, III Eksempel A1-II Alternativ B utvidelse av Rv13 A B Gandsfjord-forbindelsen kommunedelplan Planprogram 29

42 6.7 Delområde 1 Kvadratkrysset Kryssløsninger vil være avhengig av alternative traseer videre østover mot Gandsfjord bru samt hvordan atkomst til et utvidet Kvadratsenter og Forus sør løses. Følgende hovedalternativer foreligger i delområde 1 A1-I Kryss i dagens Kvadratkryss, i forlengelsen av trasé i Stavangerveien. Utfordringer i videre utforming: - Direkteførte ramper til E39 - Muligheter for kobling mellom kulvert i Stavangerveien og lokalvegnettet i krysset - Bevaring av bebyggelsen sør for Kvadrat A1-II Gandsfjordforbindelsen føres inn på E39 sør for Kvadratkrysset. Utfordringer i videre utforming - Forbindelse til lokalvegsystemet i Stavangerveien - Forholdet til bebyggelsen i Gamle Somavei For alternativet i Stavangerveien er det foreløpig tegnet opp en løsning der det ikke er forbindelse mellom Gandsfjordforbindelsen og lokalvegsystemet ved Kvadrat. Rampene føres direkte inn på E39. Det må vurderes om det er mulig å etablere en forbindelse mellom ny veg, forutsatt i kulvert, og rundkjøringene. 6.8 Delområde 2 Lura Mellom vestre ilandføring og koblingen til E39 ved Kvadratkrysset er det utarbeidet flere alternativer. Grovt sett er det valgt tre traseer mot Kvadratkrysset kulvert gjennom Stavangerveien, kulvert gjennom Bedriftsveien og løsmassetunnel under Ståle Kyllingstads vei og kulvert videre mot Kvadratkrysset. Alternativet i Stavangerveien har to alternative traseer fra ilandføringen sør for havna på Somaneset, enten med løsmassetunnel eller med forlengelse av brua over jernbanesporet. For alle alternativene vil anleggsgjennonmføringen gi utfordringer. Det må i planarbeidet vurderes hvilke svingebevegelser krysset må ha. Trafikkanalysen vil gi viktig input her. For alternativer i Bedriftsveien og løsmassetunnelen under Ståle Kyllingstads vei, vil Gandsfjordforbindelsen ikke berøre lokalvegsystemet ved Kvadrat. Følgende alternativer gjelder i delområde 2: A2-I Kulvert i Stavangerveien med videreføring mot Somaneset. Endelig utforming av kulverten, med lengde og antall felt, må detaljstuderes. Utfordringer i videre utforming: - Behov for fire felt. - Videreføring av eventuelt kollektivfelt for ekspressbusser 30 Gandsfjord-forbindelsen kommunedelplan Planprogram

43 - Utforming av lokalvegen på kulverttaket. - Kryssutforming A2-II Kulvert i Stavangerveien med videreføring i løsmassetunnel. I tillegg til utfordringer nevnt under A2-I, vil tekniske og økonomiske utfordringer ved løsmassetunnelen stå sentralt. A2-III Kulvert i Bedriftsveien i forlengelse av kryss med E39 sør for Kvadratkrysset. Alternativet vil gå gjennom boligområdet ved Gamle Somavei og videre østover gjennom Bedriftsveien. I vest kan alternativet koble seg til fjordkryssingen. Utfordringer i videre utforming: - Traséføring gjennom boligområdet ved Gamle Somavei A2-IV Kulvert gjennom boligområdet ved gamle Somavei og videre delvis gjennom Håholen og nytt boligfelt øst for krysset mellom Dyre Vaas vei og Bedriftsveien. Videre mot Ståle Kyllingstads vei vil kulverten føres over i en løsmassetunnel som kommer ut mot fjordkryssingen ved Roald Amundsens gate. Utfordringer i videre utforming: - Traséføring gjennom boligområdet ved Gamle Somavei - Trasé forbi Håholen og boligområdet ved Dyre Vaas vei - Tekniske og økonomiske utfordringer ved løsmassetunnelen. Foreløpige vurderinger viser at det er behov for fire kjørefelet, to i hver retning. Forutsetningen om at bybanen i utgangspunktet skal ha en egen trasé må vurderes nærmere, dette sett i lys av at også kollektivfeltene på brua bør videreføres gjennom Lura-området. Dette gir et stort infrastruktur-behov gjennom Lura og utfordringer i alternativutforming. Utredningsarbeidet må også gi svar på løsninger for stoppmønster og behov for stoppesteder og kollektivterminaler. Det må vurderes hvordan kryss på strekningen skal innpasses i løsningene. 6.9 Delområde 3 Gandsfjord bru Fjordkryssingen er i tidligere arbeider lagt sør for havna på Somaneset. For å få belyst konsekvensene av denne forutsetningen, foreslås det å vurdere alternative brutraseer som beslaglegger deler av havna på Somaneset, men som kan gi andre positive konsekvenser, eksempelvis for landskaps- tilpasning og anleggstekniske forhold. Seilingshøyden er 25 meter i en bredde på 62,5 meter. Følgende alternativer gjelder i delområde 3: A3-I Det nordligste alternativet går ut fra Somaneset i forlengelsen av Stavangerveien. Østre ilandføring ligger på neset sør for Sandvika der brua går rett inn i en fjelltunnel. Traséen dreier så sørover mot Vatne. Utfordringer i videre utforming: - Detaljering ved ilandføringene, spesielt ved Somaneset og eventuelle konflikter med fremtidige virksomheter her. - Seilingshøyde og fjelloverdekning på østsiden av fjorden. - Muligheter for ramper for myke trafikanter på østsiden av fjorden. A3-II Alternativet går ut fra Somaneset og skrått sørover mot ilandføringen ved Aspervika. Utfordringer i videre utforming: Gandsfjord-forbindelsen kommunedelplan Planprogram 31

44 - Tilpasning ved Somaneset med eventuelle konflikter med fremtidig virksomheten her. - Ilandføring ved Aspervika med muligheter for ramper for myke trafikanter. A3-III Alternativet går i bro over jernbanen fra Stavangerveien og til sør for hvanevirksomheten på Somaneset. Traseen dreier så ut over fjorden og mot østre ilandføring ved Aspervika. Utfordringer i videre utforming: - Stedstilpasning på vestsiden, der en firefelts bru over jernbanen vi kunne virke dominerende. - Forhold til jernbanen og eventuelle restriksjoner. - Seilingshøyde og fjelloverdekning på østsiden av fjorden. - Muligheter for ramper for myke trafikanter på østsiden av fjorden. A3-IV Alternativet forutsetter løsmassetunnel og kommer ut av terrenget ved Roald Amundsens gate. Det skal vurderes muligheter for eventuelt kryss her. Videre følger alternativet traseen til A4- III Utfordringer i videre utforming: - Stedstilpasning på vestsiden blant annet av eventuelt kryss her. - Seilingshøyde og fjelloverdekning på østsiden av fjorden. - Muligheter for ramper for myke trafikanter på østsiden av fjorden. Det foreligger to alternativer på strekningen, som en naturlig fortsettelse av de to alternative brutraseene over fjorden. De to alternativene kan kombineres med de to alternativene for videreføring ned mot rv 13 på Vatne. A4-I Alternativet går fra ilandføringen ved Sandvika og sørover mot Vatne. Fjelltunnelpåhugget vil ligge over Daleveien og det skal vurderes kryssløsninger her. Utfordringer i videre utforming: - Kryssløsninger ved Daleveien. Det må her vurderes om det er mulig å innpasse kryss i dagen, eksempelvis med ramper ned fra brua mens brua fortsetter inn i fjelltunnel. Alternativt må det vurderes kryss i fjell. - Fjelloverdekning. A4-II Alternativet har fjelltunnelpåhugg ved småbåthavna ved Aspervika. Det er planlagt rundkjøring i fjell med en forbindelsesveg ned til Daleveien. Utfordringer i videre utforming: - Kryssløsninger ved Daleveien. Det må her vurderes om det er mulig å innpasse kryss i dagen, eksempelvis med ramper ned fra brua mens brua fortsetter inn i fjelltunnel. Alternativt må det vurderes kryss i fjell. - Fjelloverdekning. Høydeforskjellen mellom ilandføringen ved Aspervika og Vatne gir en stigning i tunnelen i størrelsesorden 5,5 6,6 %. Dette må studeres nærmere Delområde 4 Strekningen Hana/Aspervika Vatne 32 Gandsfjord-forbindelsen kommunedelplan Planprogram

45 6.11 Dekommråde 5 Kobling til rv. 13 ved Vatne mulige veglinjer stiplet, da det ikke foreligger en nærmere vurdering av mulige traseer. Det foreligger to alternativer for å koble Gandsfjordforbindelsen til rv. 13 ved Vatne. A5-I Alternativet gir en trasé ved Vatne som kobles på rv. 13 rett vest for Vatneleiren. Utfordringer i videre utforming: - Fjellpåhugg og eventuelt behov for kulvert i den sørvendte skråningen ned mot Vatne. - Fjelloverdekning. - Utforming av kryss på Vatne. A5-II Alternativet kommer ned mot Vatne og kryss med rv. 13 i Vatneliveien. Det må vurderes om det skal anlegges kulvert ned mot rv. 13. Utfordringer i videre utforming: - Fjellpåhugg og eventuelt benhov for kulvert i den sørvendte skråningen ned mot Vatne. - Fjelloverdekning. - Utforming av kryss på Vatne. Utfordringer i videre utforming: - Videreføring av veg fra kryss med rv. 13 og sørover til utbyggingsområdene Delområde7 Strekningen Vatne Hovekrysset Det er kun ett traséalternativ i rv. 13 mellom Vatnekrossen og Hovekrysset. En utvidelse av vegen fra to til fire felt må vurderes i forhold til jordvern og muligheter ved miljøkulverten ved Austrått. Denne kulverten er forberedt for et løp nummer 2, ved at konstruksjonen er forsterket på vestsiden. Dette betyr at utvidelsen her må ligge vest for eksisterende kulvert. På strekningen forøvrig må det vurderes nærmere hvilken side utvidelsen kan legges Delområde 6 Sandnes øst Sandnes kommune har startet arbeid med en masterplan for Sandnes øst. Dette arbeidet vil være viktig i forhold til vurderinger av eventuelle koblinger mellom ny veg fram til rv. 13 i Vatnekrossen og videre inn mot utbyggingsområdene i Sandnes øst. Figuren viser Gandsfjord-forbindelsen kommunedelplan Planprogram 33

46 Utfordringer i videre utforming: - Vurdere utvidelse i forhold til jordvern. - Behov for landbrukskryssinger. - Utvidelse ved kryssområdene ved Kyrkjevegen og Ålgårdsveien samt i kryss med E Delområde 8 Strekningen Hovekrysset Sandved 6.15 Delområde 9 Sandved Kvadratkrysset Strekningen fra Sandved til Kvadrat er i 2010 bygget ut med 4 felt på hele strekningen. Det er forventet at Gandsfjordforbindelsen vil medføre trafikkvekst på den aktuelle strekningen, og konsekvenser av dette skal vurderes når det gjelder miljøvirkninger og kapasitet. For strekningen Hovekrysset Sandved foreligger det forslag til reguleringsplan men det er ingen finansiering for utvidelse av E39 fra to til fire kjørefelt. Dette tiltaket vil dermed inngå i kommunedelplanen for Gandsfjordforbindelsen. Det er forventet at Gandsfjordforbindelsen vil medføre trafikkvekst på den aktuelle strekningen, og konsekvenser av dette skal vurderes når det gjelder miljøvirkninger og kapasitet. 34 Gandsfjord-forbindelsen kommunedelplan Planprogram