FORFATTER(E) Stein Hauge, Solfrid Håbrekke OPPDRAGSGIVER(E) Petroleumstilsynet (Ptil) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Transkript

1 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Sikkerhet og pålitelighet Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg Trondheim Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA Forebygging av akutte utslipp bruk av data fra RNNS FORFATTER(E) Stein Hauge, Solfrid Håbrekke OPPDRAGSGIVER(E) Petroleumstilsynet (Ptil) RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. SINTEF A4741 Åpen Ingrid Årstad GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) RNNS data og akutte utslipp-fin report.doc Eivind Okstad Lars Bodsberg ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) SAMMENDRAG Lars Bodsberg, forskningssjef Denne rapporten diskuterer hvilke konklusjoner en kan trekke fra dagens RNNS prosjekt med hensyn til risiko for akutte utslipp og dens utvikling på norsk sokkel. Rapporten foreslår også enkelte justeringer som kan gjøre RNNS bedre egnet til å si noe om utvikling av utslippsrisiko. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Miljø Environment GRUPPE 2 Petroleumsvirksomhet Petroleum activity EGENVALGTE Ytre miljø External environment RNNS (Risikonivået på Norsk Sokkel) RNNS (Trends in risk levels)

2 INNHOLD 1 INNLEDNING FORMÅLET MED RAPPORTEN HVA ER AKUTTE UTSLIPP? BEGRENSNINGER I RAPPORTEN HVA ER RNNS PROSJEKTET? FORKORTELSER DATA SAMLET INNE GJENNOM RNNS DFU ER BARRIERER MOT STORULYKKER ARBEIDSULYKKER MED ALVORLIGE PERSONSKADER STØY OG KJEMISK ARBEIDSMILJØ DATA OM AKTIVITETSNIVÅ KVALITATIV SPØRREUNDERSØKELSE RELEVANS AV RNNS DATAENE HVA KAN DE FORTELLE? RELEVANS AV DEFINERTE DFU ER RELEVANS AV DEFINERTE BARRIEREINDIKATORER RELEVANS AV KVALITATIV SPØRREUNDERSØKELSE OPPSUMMERING - RELEVANS AV RNNS DATA OG KNYTNING MOT RISIKO FOR AKUTTE UTSLIPP DFU er med direkte knytning til frekvensen av akutte utslipp DFU er knyttet til årsaker til akutte utslipp Relevante barriereelementer STATUS I UTVIKLINGEN PÅ RELEVANTE DFU ER OG BARRIEREELEMENTER GENERELT OM BRUK AV RNNS DATAENE UTVIKLING I DFU ER MED DIREKTE KNYTNING MOT FREKVENSEN AV AKUTTE UTSLIPP UTVIKLING I DFU ER KNYTTET TIL ÅRSAKER TIL AKUTTE UTSLIPP UTVIKLING I RELEVANTE BARRIEREELEMENTER OPPSUMMERING MANGLER OG MULIGE TILTAK I RNNS NY TOTALINDIKATOR FOR UTSLIPPSRISIKO - DISKUSJON BARRIEREELEMENTER NYE INDIKATORER KVALITATIV SPØRREUNDERSØKELSE AVSLUTTENDE BEMERKNINGER REFERANSER...24

3 3 1 Innledning 1.1 Formålet med rapporten Formålet med denne rapporten er å vurdere hvilke konklusjoner en kan trekke fra RNNS prosjektet (Risikonivået på Norsk Sokkel) med hensyn til risiko for akutte utslipp og dens utvikling på norsk sokkel. Det er derfor gjort en vurdering av hvilke data som samles inn gjennom RNNS og på hvilken måte disse dataene er relevante når en skal vurdere risikoen for akutte utslipp. Rapporten foreslår også noen justeringer som kan gjøre RNNS bedre egnet til å si noe om utviklingen i utslippsrisiko. 1.2 Hva er akutte utslipp? begrensninger i rapporten Akutte utslipp er i hovedsak utslipp som ikke er planlagte, men som skjer som følge av en eller flere irregulære omstendigheter slik som teknisk svikt, menneskelig svikt, mangelfulle rutiner o.l. Vi vil i denne rapporten begrense oss til å diskutere akutte utslipp av hydrokarboner og andre miljøskadelige væsker som oppbevares på innretningene (slik som metanol, glykol, smøreolje, diesel og andre kjemikalier). Fokus vil være på potensielle utslipp til sjø, da akutte utslipp av gass til luft anses som en mer begrenset trussel for miljøet. Når det gjelder barrierer mot akutte utslipp vil vi avgrense oss til Ptil sitt ansvarsområde, dvs. fra og med brønnen til og med selve innretningen. Dette betyr i praksis at vi kun diskuterer forhold og tiltak som kan forhindre og begrense utslipp, mens for eksempel spredning av olje og utstyr for oppsamling av olje på sjøen ikke vil være inkludert i diskusjonen. 1.3 Hva er RNNS prosjektet? RNNS prosjektet Risikonivået på Norsk Sokkel ble igangsatt i regi av Oljedirektoratet i Fra og med 2004 er prosjektet videreført i Petroleumstilsynet som en konsekvens av opprettelsen av Ptil. Formålet med RNNS prosjektet er å, /1/: Måle effekten av HMS-arbeidet i næringen. Bidra til å identifisere områder som er kritiske for HMS og hvor innsats for å identifisere årsaker må prioriteres for å forebygge uønskede hendelser og ulykker. Øke innsikten i mulige årsaker til ulykker og deres relative betydning for risikobildet, for å gi beslutningsunderlag for industri og myndigheter vedrørende forebyggende sikkerhet og beredskapsplanlegging. Arbeidet skal dessuten kunne bidra til å identifisere innsatsområder for regelverksendringer, forskning og utvikling. 1.4 Forkortelser Nedenfor gis en oversikt over forkortelser som er brukt i rapporten. BOP - Blowout Preventor (utblåsningssikring / ventil) DFU - Definerte Fare og Ulykkeshendelser DHSV - Downhole Safety Valve (nedihulls avstengningsventil)

4 DP - Dynamisk Posisjonering ESV - Emergency Shutdown Valve (nødavstengningsventil) FPSO - Floating Production, Storage and Offloading FSU - Floating Storage Unit HC - Hydrokarbon HMS - Helse, Miljø og Sikkerhet PSD - Process Shutdown (prosessnedstengning) PSV - Process Safety Valve (trykksikringsventil) Ptil - Petroleumstilsynet RNNS - Risikonivået på Norsk Sokkel SFT - Statens Forurensningstilsyn TRABA - Total Risiko og Beredskapsanalyse 4

5 5 2 Data samlet inne gjennom RNNS I dette kapitlet er det gitt en kort oversikt over hvilke data som samles inn gjennom RNNS prosjektet, dvs. data som både vil være relevante og ikke relevante mht. utslipp til ytre miljø. 2.1 DFU er Det samles inn data på følgende DFU er (Definerte Fare og ulykkeshendelser) i RNNS prosjektet 1, ref. /2/: 1. Ikke-antent hydrokarbonlekkasje 2. Antent hydrokarbonlekkasje 3. Brønnhendelse/tap av brønnkontroll 4. Brann/eksplosjon i andre områder, antennbar væske 5. Skip på kollisjonskurs (mot innretning) 6. Drivende gjenstand (på kurs mot innretning) 7. Kollisjon med feltrelatert fartøy/innretning/skytteltanker 8. Skade på innretningskonstruksjon/stabilitets-/forankrings-/posisjoneringsfeil 9. Lekkasje fra undervanns produksjonsanlegg/rørledning/stigerør/brønnstrømsrørledning/lastebøye/ lasteslange 10. Skade på undervanns produksjonsutstyr/rørledningssystemer/dykkerutstyr forårsaket av fiskeredskaper 11. Evakuering (føre var/nød evakuering) 12. Helikopterstyrt/nødlanding på/ved innretning 13. Mann over bord 14. Personskade 15. Arbeidsbetinget sykdom 16. Full strømsvikt 18. Dykkerulykke 19. H 2 S utslipp 21. Fallende gjenstand De 12 første DFU hendelsene er definert som å ha storulykkespotensial 2. Som vi ser av listen vil det av de ulike DFU hendelsene, kun være enkelte som kan sies å ha noen direkte eller indirekte knytning mot risikoen for akutte utslipp. Dette er nærmere diskutert i kapittel Barrierer mot storulykker Det samles også inn data for en rekke barriereelementer i RNNS prosjektet. Disse kan deles i tre kategorier, knyttet opp mot henholdsvis lekkasjer i prosessområdet, mot marine systemer og mot konstruksjonssvikt I forhold til lekkasjer i prosessområdet er følgende barrierer definert: Containment / integriteten av prosessanlegg (hovedsakelig dekket av DFU nummer 1) Branndeteksjon Gassdeteksjon 1 DFU 17 ( Kontrollrom ute av drift ) og 20 ( Mistet kontroll med radioaktiv kilde ) er ikke omhandlet i fase 7 rapporten, /2/. Siden de ikke anses som spesielt relevante for vårt formål er de derfor utelatt fra videre diskusjon. 2 En storulykke defineres gjerne som en ulykke med minst fem omkomne, store materielle skader eller store miljøskader. I RNNS prosjektet er det først og fremst fokus på personellrisiko.

6 6 Stigerørs ESV Ving og master ventil. Downhole Safety Ventil (DHSV) Blowdown ventil Process Safety Valve (PSV) Isolering med BOP Deluge ventil Starttest av brannpumper I forhold til marine systemer er disse barrierene definert (kom med først i fase 7): Vanntette dører Ventiler i ballastsystemet Forankringssystemet (Antall situasjoner med en eller begge bremser ute av funksjon) Tid uten akseptable signaler fra tre referansesystemer eller mindre enn to referansesystemer av ulikt prinsipp (gjelder kun flyttbare innretninger) Når det gjelder barrierer mot konstruksjonssvikt har en fokusert på klaringen som legges inn mellom dekk og største forventede bølgehøyde (hundreårsbølgen) og det er beregnet hvor mange dekk en kan forvente blir truffet i en hundreårsbølge. Relevansen av alle disse barriereelementene som en indikator på risikoen for akutte utslipp er nærmere diskutert i avsnitt Arbeidsulykker med alvorlige personskader I RNNS prosjektet samles det inn data på personskader som oppfyller kriteriene død, fravær inn i neste skift eller medisinsk behandling. 2.4 Støy og kjemisk arbeidsmiljø Risikoindikatorer for støy og kjemisk arbeidsmiljø har blitt utviklet i samarbeid med fagpersonell fra næringen. Indikatoren for støyeksponering dekker 11 forhåndsdefinerte stillingskategorier. I forhold til kjemisk arbeidsmiljø rapporteres det inn antall kjemikalier i bruk på de ulike innretningene. De ulike kjemikaliene er da klassifisert i forhold til farepotensialet. Det rapporteres også inn antall tilfeller av yrkesbetinget hudsykdom som i hovedsak skyldes kjemikalieeksponering. Dette skal gi et overordna bilde av selskapenes (og innretningenes) systemer for kjemisk risikostyring og oppfølging av kjemisk arbeidsmiljø. 2.5 Data om aktivitetsnivå RNNS presenterer også en oversikt over aktivitetsnivået i petroleumsvirksomheten. Dette er viktig bakgrunnsinformasjon for å normalisere risikotallene og trendene, men er også interessant informasjon i seg selv som en kilde til blant annet å si noe om akkumulert risiko i næringen. Det samles inn data på blant annet antall innretningsår, antall km rørledninger, produksjonsvolumer, brønn- og boreaktivitet, antall arbeids- og dykketimer og dessuten helikopteraktivitet.

7 7 2.6 Kvalitativ spørreundersøkelse Som en del av RNNS foretas det annethvert år en kvalitativ undersøkelse basert på arbeidsseminarer og spørreskjemaundersøkelser. Dette ble sist gjort for 2005 (fase 6) av prosjektet, ref. /3/ og /4/. Mens den kvantitative delen av RNNS forsøker å gi et objektivt bilde av faktisk risiko i næringen, har spørreskjemaundersøkelsen som overordnet formål å måle de ansattes opplevelse av HMS tilstanden i norsk petroleumsindustri (dvs. opplevd risiko ). Mer spesifikt har spørreskjemaundersøkelsen tre målsettinger. Ref. /4/: Gi en beskrivelse av ansattes opplevelse av HMS-tilstanden i offshoreindustrien, og kartlegge forhold som er av betydning for variasjoner i denne opplevelsen. Bidra til å kaste lys over underliggende forhold som kan være med på å forklare resultater fra den mer kvantitative deler av RNNS prosjektet. Registrere endringer i ansattes opplevelse av HMS-tilstanden over tid. Det ble i fase 6 gjennomført arbeidsseminarer innenfor temaene: Gasslekkasjer Brønnhendelser Kollisjon mellom innretning og fartøy Alvorlige arbeidsulykker Fallende gjenstander Det ble avhold ett seminar innefor hvert av disse fem temaene. Hensikten med arbeidsseminarene var: Å koble fagkompetanse innen teknologi, organisasjon, ledelse, arbeidsmiljø og HMSkultur Å undersøke om, eller på hvilken måte, organisatoriske, teknologiske og sosiale/kulturelle tiltak, og samspillet mellom disse, påvirker risiko for storulykker/alvorlige arbeidsulykker Å utvikle tiltak og konkrete forslag til forbedringer Å bidra til å skape dialog og spre erfaringer på tvers i næringen. I fase 7 av prosjektet, /2/, ble det gjennomført en mer avgrenset kvalitativ studie (feltarbeid) med det formål å kartlegge hvordan grensesnitt mellom operatør/entreprenør/hovedbedrift (reder) påvirker helse, miljø og sikkerhet.

8 8 3 Relevans av RNNS dataene hva kan de fortelle? Det er i dette kapitlet gjort en vurdering av hvorvidt de ulike RNNS parametrene kan si oss noe (direkte eller indirekte) om risikoen for akutte utslipp. 3.1 Relevans av definerte DFU er I tabellen nedenfor er det for hver rapportert DFU kort diskutert dennes relevans i forhold til risiko for akutte utslipp. Tabell 1 DFU beskrivelse Diskusjon av DFU er sin relevans i forhold til risiko for akutte utslipp Relevans ift. risiko for akutte utslipp 1. Ikke antent hydrokarbonlekkasje (topside) Data fram til 2005 er hentet fra databasen HCLIP (egen database hos selskapene). Fra 2005 opphørte bruken av HCLIP og selskapene har etter dette registrert lekkasjer internt i egne databaser for uønskede hendelser (som Synergi), /4/. Per i dag er hydrokarbonlekkasjene klassifisert i forhold til initial lekkasjerate og risikopotensial for personell. RNNS behandler olje og gass utslipp samlet og sier ingenting eksplisitt om hvorvidt olje har sluppet ut til sjø eller om alt er samlet opp på innretningen. Hendelser med forurensningspotensial skal imidlertid rapporteres videre til Ptil / SFT. Dersom topside lekkasjedata skal anvendes også for utslippsrisiko formål, vil ekstra informasjon måtte samles inn / spesifiseres (olje eller gass, volumer, forurensningspotensial, etc.). I de fleste tilfeller vil imidlertid topside volumene være såpass små at potensialet for miljøskade er begrenset. 2. Antent hydrokarbonlekkasje 3. Brønnhendelse / tap av brønnkontroll Det har for denne DFU en ikke vært noen registrerte hendelser de siste 11 årene, /2/. Gir (for utslippsrisiko formål) derfor ikke særlig relevant tilleggsinformasjon utover DFU 1. Med brønnkontrollhendelse menes utilsiktet innstrømning av formasjonsfluid i brønnen, hvor en får trykkoppbygging ved stengt BOP, etter positiv strømningssjekk. Drepemetode er bestemt og iverksatt, ref. /2/. Dette anses som en av de meste relevante DFU ene med tanke på risikoen for akutte utslipp da hendelsene sier noe om muligheten for å få en ukontrollert utblåsning. Spesielt relevant vil være væskebrønner. 4. Brann/eksplosjon i andre områder, ikke hydrokarbon Brønnhendelsene er delt inn i 3 alvorlighetskategorier ut i fra deres potensial til å forårsake en utblåsning, og det er utviklet en indeks som skal reflektere risiko for tap av liv. Dersom brønnhendelser skal anvendes også for utslippsrisiko formål, vil ekstra informasjon måtte spesifiseres og klassifiseringen måtte rettes inn mot potensialet for utslipp (medium, mengder, osv.). DFU 1 omhandler kun hydrokarbonlekkasjer, mens DFU 4 inkluderer brann i andre væsker slik som metanol, diesel, glykol, smøreolje, oljerester, osv. Som sådan gir denne DFU en noe tilleggsinformasjon utover DFU1, men inkluderer per i dag kun branner med potensial for å skade mennesker eller utstyr.

9 9 DFU beskrivelse Relevans ift. risiko for akutte utslipp 5. Skip på kollisjonskurs Skip på kollisjonskurs med innretningen kan utgjøre en risiko for akutte utslipp, både med tanke på skipet men også for innretningen / stigerør. Her vil typen installasjon være svært avgjørende for graden av risiko (robusthet mot kollisjoner). For eksempel ble skipskollisjoner i Norne TRABA vurdert som den største bidragsyteren til risikoen for miljøutslipp, ref. /7/. Dersom data om skip på kollisjonskurs skal anvendes også for å vurdere risikoen for akutte utslipp, vil ekstra informasjon måtte spesifiseres, slik som type skip, type innretning og en vurdering av potensialet for å få et akutt utslipp i tilfelle en kollisjon. 6. Drivende gjenstand En ser her på drivende gjenstander som i verste fall kan utgjøre en risiko for integritet av innretning og eventuelle stigerør, ref. /5/ og dermed for å få et utslipp. Mindre gjenstander som livbåter og bøyer er ikke inkludert i denne indikatoren. 7. Kollisjon med feltrelatert fartøy/innretning/ skytteltanker 8. Skade på plattformkonstruksjon/ stabilitets-/forankrings-/ posisjoneringsfeil Kollisjoner med feltrelatert fartøy kan også utgjøre en utslippsrisiko. For eksempel kan kollisjon mellom skytteltanker og FPSO i verste fall føre til materielle skader med mulighet for utslipp av olje til sjø. Mange av de rapporterte hendelsene skyldes feil på, eller feil bruk av dynamiske posisjoneringssystemer (DP). En entydig definisjon av hva som er inkludert i disse hendelsene er ikke funnet, men hendelsene synes å innbefatte forankringsfeil, alvorlig erosjon og korrosjonsangrep, skader/sprekker i konstruksjonen og DP hendelser. De fleste hendelser de siste årene er knyttet til halvt nedsenkbare innretninger og inkluderer feil på dynamiske posisjoneringssystemer (DP), forankring, sprekker, innvendig vann på avveie og slep. Hendelsene knyttet til forankringsfeil og DP systemene kan ha et utslippspotensial dersom innretningen er oppkoblet til brønnen og ikke rekker å nødfrakoble og stenge BOP før den eventuelt driver kritisk av. Videre kan større sprekker i skrog og konstruksjoner i verste fall ha potensial til å medføre større akutte utslipp, noe som må vurderes særskilt i hvert enkelt tilfelle. 9. Lekkasje fra undervanns produksjonsanlegg/ rørledning/ stigerør/ brønnstrømsrørledning/ lastebøye/ lasteslange 10. Skade på undervanns produksjonsutstyr/ rørledningssystemer/dykkeru tstyr forårsaket av fiskeredskaper Relevant mht risiko for akutte utslipp, spesielt oljelekkasjer. Det skilles i RNNS mellom lekkasjer utenfor og innenfor innretningens sikkerhetssone. Større undervannslekkasjer vil kunne detekteres ved hjelp av instrumentering (tap av trykk / redusert strømning), mens en for mindre lekkasjer ofte vil være avhengig av visuell deteksjon av olje på sjøen, noe som innebærer at lekkasjer nær innretningen vil ha størst sjanse til å bli raskt detektert. Skader som fører til lekkasje er dekket av DFU 9 over. DFU 10 er imidlertid relevant da den (i likhet med flere andre) kan si noe om utviklingen av relevante årsaker til utslipp (se avsnitt 3.4 for en nærmere diskusjon og klassifisering av dette).

10 10 DFU beskrivelse 11. Evakuering 12. Helikopterulykke 13. Mann over bord 14. Personskader 15. Arbeidsbetinget sykdom 16. Full strømsvikt 18. Dykkerulykke Relevans ift. risiko for akutte utslipp Disse DFU ene anses som mindre relevante mht. risiko for akutte utslipp. 19. H 2 S utslipp H 2 S er svært giftig og utgjør derfor en personellrisiko. Mindre relevant mht risiko for akutte utslipp / miljørisiko. 21. Fallende gjenstand En fallende gjenstand kan i verste fall medføre et akutt utslipp, dersom uheldig treffpunkt og manglende beskyttelsesstrukturer. Fallende last hendelse med påfølgende hydrokarbonlekkasjer var per 2001 imidlertid ikke registrert på norsk sokkel, ref. /5/, og det har etter dette heller ikke blitt registrert slike hendelser med lekkasje som konsekvens, /2/. DFU nummer 21 anses derfor som å ha en noe begrenset relevans som en direkte indikator på utvikling i utslippsrisiko, men klassifiseres ift. potensialet for en HC lekkasje og kan derfor si noe om utviklingen av spesifikk årsak til utslipp (se avsnitt 3.4 for en nærmere diskusjon og klassifisering av dette). 3.2 Relevans av definerte barriereindikatorer I tabellen nedenfor er det for hvert barriereelement definert i RNNS, gjort en diskusjon av dennes relevans i forhold til risiko for akutte utslipp. Tabell 2 Barriereelementer Diskusjon av barriereelement sin relevans i forhold til risiko for akutte utslipp Relevans ift. risiko for akutte utslipp Branndeteksjon Gassdeteksjon Stigerørs ESV Ving og master ventil Lite direkte relevans mht. risiko for akutte utslipp (selv om en viss indirekte kobling pga. potensialet for eskalering og risiko for større lekkasjevolumer). Tidlig deteksjon er viktig som et middel til tidlig nedstengning av en lekkasje (slik som en væske- kondensatlekkasje med påfølgende avgassing). Derfor en viss indirekte relevans som et middel til å redusere størrelsen på en topside olje-/kondensatlekkasje. Stigerørs ESV sin hovedfunksjon er ved en lekkasje på innretningen, å stoppe tilførsel av hydrokarboner og isolere innretningen fra stigerør og rørledninger. Som sådan har den også en funksjon i forhold til å begrense størrelsen på en akutt lekkasje. Spesielt relevant for væskebærende stigerør. Ving og master ventil utgjør sekundærbarrieren som skal stenge mot brønnen i tilfelle en hendelse. Har som sådan en viktig funksjon for å begrense omfanget av en eventuell nedstrøms lekkasje.

11 11 Barriereelementer DHSV (Downhole Safety Ventil) Blowdown ventil (BDV) Relevans ift. risiko for akutte utslipp DHSV utgjør primærbarrieren som skal stenge mot reservoaret i tilfelle en hendelse ved brønnhodet eller lenger nedstrøms. Har derfor en viktig funksjon i forhold til å redusere størrelsen på for eksempel en subsea lekkasje. Blowdown er primært et system for på en sikker måte å kvitte seg med gass i en hendelse og har begrenset direkte relevans som en indikator på risikoen for akutte utslipp av olje til sjø. Er en viktig barriere for å forhindre eskalering av en hendelse og har som sådan en viss betydning for å redusere frekvensen også av oljelekkasjer, men totalt sett ikke av de mest relevante barriereindikatorene. PSV (Process Safety Valve) Isolering med BOP (Blowout Preventor) Deluge ventil (overrislingsventil) Starttest av brannpumper En PSV har som hovedfunksjon å redusere trykket dersom for eksempel prosessikringssystemet har feilet. Er dermed en barriere mot tankbrudd og påfølgende lekkasje. Har som sådan en viss betydning for å motvirke akutte utslipp forårsaket av overtrykking, men totalt sett ikke av de mest relevante barriereindikatorene. BOP sin funksjon er å stoppe strømning fra reservoaret i tilfelle en hendelse under boring eller brønnintervensjon. Har dermed en sentral funksjon for å forhindre en ukontrollert utblåsning. Begrenset/lite relevant (selv om en viss indirekte kobling som en barriere for å forhindre eskalering ved brann og dermed risiko for større lekkasjevolumer). Begrenset/lite relevans (selv om en viss indirekte kobling som en barriere for å forhindre eskalering vedbrann og dermed risiko for større lekkasjevolumer). Vanntette dører Primært en barriere for å forhindre vanninntrengning / tilting / havari. Mindre relevant som indikator på risikoen for akutte utslipp Ventiler i ballastsystemet Forankringssystemet (situasjoner med bremser ute av funksjon) Tid uten akseptable signaler fra referansesystemer (flyttbare innretninger) Klaring mellom dekk og hundreårsbølgen Tilsvarende vurdering som for vanntette dører Begrenset relevans som indikator for risikoen for akutte utslipp. Begrenset relevans som indikator for risikoen for akutte utslipp. Ansett som mindre relevant som indikator for risikoen for akutte utslipp 3.3 Relevans av kvalitativ spørreundersøkelse Den kvalitative undersøkelsen, basert på seminarer og spørreskjema, er først og fremst rettet inn mot å kartlegge forhold knyttet til personellrisiko, men vil i sin nåværende form også kunne si noe om årsaker som kan påvirke risikoen for akutte utslipp. Av generelle eksempler kan nevnes:

12 12 Sikkerhetsklima på egen arbeidsplass: Respondenten på spørreskjemaet bes å ta stilling til ett sett positive og ett sett negative utsagn knyttet til sikkerhetsklimaet. Her finnes eksempel på relevante utsagn om blant annet ulykkesberedskap og rapportering som indirekte vil påvirke bildet av risikoen for akutte utslipp. Arbeidsmiljø: Et godt arbeidsmiljø vil kunne virke positivt på kvaliteten av arbeidsrutiner, kommunikasjon samt holdninger både til regelverk, kompetanseutvikling og sikkerhetsrutiner. Arbeidsevne, helse og sykefravær: Svekket arbeidsevne og helse kan føre til redusert kvalitet på arbeidet og svikt i forhold til rutiner og operasjonelle prosedyrer. Sykefravær kan bidra til omrokkeringer, påvirke kommunikasjon mellom nytt/gammelt personell og svekket kunnskap til stedfortredere. Noen konkrete resultater fra undersøkelsene som anses som relevante også i forhold til risiko for akutte utslipp, /4/: Innspill som går på at prosedyreverket generelt er for omfattende og uoversiktlige, at utformingen gjør dem tung å bruke og at det er behov for forenklinger. Behov for en bedre risiko- og sikkerhetsforståelse på alle nivå i organisasjonene. Behov for større forståelse av hvilke systemkonsekvenser avgjørelser og handling har med hensyn på sikkerheten. Utfordringer knyttet til kommunikasjon og erfaringsoverføring mellom ulike organisatoriske grensesnitt Utfordringer knyttet til etablering og bruk av rapporteringssystemer Utfordringer knyttet til fagkompetanse, innretningsspesifikke forhold, ny teknologi og arbeidsprosesser I tillegg har det som nevnt i avsnitt 2.6 blitt gjennomført arbeidsseminarer blant annet innenfor temaene brønnhendelser og kollisjon mellom innretning og fartøy. Det må forventes at resultater fra slike og tilsvarende seminarer også vil kunne benyttes til å vurdere forhold og tiltak knyttet til risikoen for akutte utslipp. En kan videre se for seg at den kvalitative undersøkelsen kan utvides til også å innbefatte eksplisitte spørsmål og tema knyttet til utslippsrisiko. Dette er nærmere diskutert i kapittel Oppsummering - relevans av RNNS data og knytning mot risiko for akutte utslipp Basert på diskusjonen i foregående avsnitt (se Tabell 1 og Tabell 2) gjøres det her en oppsummering av hvilke kvantitative data, samlet inn gjennom RNNS, som anses som mest relevant for å si noe om utviklingen av risiko for akutte utslipp. Vi vil foreta en tredeling: i. DFU er med direkte knytning til frekvensen av akutte utslipp ii. DFU er med mer indirekte knytning til frekvensen av akutte utslipp, men som kan si noe om utviklingen av relevante årsaker til utslipp. iii. Barriereelementer som vil kunne si noe om utviklingen av faktorer som kan påvirke frekvensen og/eller konsekvensen av et akutt utslipp.

13 DFU er med direkte knytning til frekvensen av akutte utslipp Følgende DFU er kan (ved noe bearbeiding av dataene) si noe direkte om utviklingen av frekvensen av akutte utslipp: DFU 1 - Ikke antent (topside) hydrokarbonlekkasje; DFU 9 - Lekkasje fra undervanns produksjonsanlegg/rørledning/ stigerør/etc DFU er knyttet til årsaker til akutte utslipp Noen DFU er vil ha en mer indirekte knytning til risikoen for akutte utslipp, men sier noe om utviklingen av relevante årsaker til utslipp: DFU 3 - Brønnhendelse/tap av brønnkontroll DFU 5 - Skip på kollisjonskurs DFU 8 - Skade på plattformkonstruksjon/ stabilitets-/forankrings-/ posisjoneringsfeil DFU 7 - Kollisjon med feltrelatert fartøy/innretning/skytteltanker DFU 6 - Drivende gjenstand DFU 10 - Skade på undervanns produksjonsutstyr/rørledningssystemer/etc. DFU 21 - Fallende gjenstander Relevante barriereelementer Følgende barriereelementer anses som relevante i forhold til å kunne si noe om utviklingen i faktorer som vil kunne påvirke frekvensen og/eller konsekvensen (i forhold til mengde) av akutte utslipp. Barriereelementene er forsøkt ordnet i noenlunde prioritert rekkefølge i henhold til deres relevans: Relevante Barriereelementet Isolering med BOP Ving og master ventil Downhole safety ventil Stigerørs ESV Mindre / en viss relevans Barriereelementet PSV Barriereelementet blowdown Gassdeteksjon Deluge ventil (overrislingsventil) Start av brannpumper Forankringssystemet (situasjoner med bremser ute av funksjon) Tid uten akseptable signaler fra referansesystemer (flyttbare innretninger)

14 14 4 Status i utviklingen på relevante DFU er og barriereelementer Det er i dette kapitlet diskutert status i utviklingen på DFU er og barriereelementer fra RNNS som ble vurdert som relevante for utslippsrisiko i forrige kapittel. Denne diskusjonen er hovedsakelig basert på data hentet fra den siste RNNS rapporten fra 2006, ref. /2/. 4.1 Generelt om bruk av RNNS dataene Antall årlige hendelser for en DFU eller et barriereelement representerer såkalte ikke-normaliserte data. Mange hendelser et gitt år kan da komme av høy aktivitet, for eksempel ekstra stor oljeproduksjon det året. Tar vi i tillegg hensyn til relevante årlige aktivitetsnivå (se for eksempel vedlegg A i /2/), normaliseres hendelsesdataene. De normaliserte dataene danner et riktigere bilde av den gjennomsnittlige utviklingen, fordi man da ser antall hendelser i sammenheng med eksponeringsnivået. Hva som er relevant aktivitetsnivå må vurderes for hver enkel DFU og hvert enkelt barriereelement. Har man ikke et aktivitetsnivå som direkte påvirker antall hendelser, er det riktigst å se på den ikke-normaliserte utviklingen. Et typisk eksempel på det siste vil være eksterne hendelser (bølgehøyde, jordskjelv, etc.). Total andel feil for et barriereelement er i /2/ definert som: N i= N 1 i= 1 x X i i, der N er antall innretninger. For hver innretning j er det utført X j tester hvorav antall feil er x j. Totalt antall tester er her et mål for aktivitetsnivået. /2/ viser at det er stor variasjon i andel feil mellom ulike operatører, men her ser vi kun på den samlede andelen for de aktuelle barriereelementene. Total andel feil er hentet fra tabell 13 i /2/. Hovedrapporten har for 2006 også sett på størrelsen midlere andel feil (gjennomsnittlig feil for installasjonene); 1 N N i= 1 x X i i. Dette er et bedre samlet mål for ytelse siden det motveier at enkelte innretninger med et høyt antall tester skal bli for dominerende. Siden nøyaktige tall for de summerte tester og feil er tilgjengelig fra tabell 13 i /2/ har vi imidlertid sett på begge disse målene i vurderingen av de ulike barriereelementene. 4.2 Utvikling i DFU er med direkte knytning mot frekvensen av akutte utslipp DFU 1 Ikke antente (topside) hydrokarbonlekkasjer Ikke antente hydrokarbonlekkasjer er den DFU en med nest flest gjennomsnittlige registrerte hendelser av samtlige DFU er. Tallet på hendelser har gjennom perioden variert mellom 15 og 43, med årlige nedganger fra 2002 og begrenset variasjon de fire siste årene.

15 15 På Figur 1 har vi vist utviklingen til DFU 1 ved å normalisere antall hendelser med totalt produsert volum som aktivitetsnivå. Figuren viser at denne utviklingen har tilsvarende trend som både den ikke-normaliserte og den normaliserte med arbeidstimer som aktivitetsnivå, vist i hhv figur 31 og figur 32 i /2/ Figur lekkasjer pr totalt produksjonsvolum (Sm 3 o.e.) i perioden Siden 2002 er det observert en reduksjon i antall lekkasjer. Reduksjonen gjelder hovedsakelig gruppen for de laveste lekkasjeratene (0,1-1 kg/s), mens det de par siste årene også har vært en reduksjon i lekkasjer av størrelse 1-10 kg/s. For de aller største lekkasjene (> 10kg/s) har det vært noen få, men svært alvorlige hendelser (blant annet gasslekkasjen på Visund i januar 2006). Det skilles mellom lekkasjer på faste produksjonsenheter, flytende produksjonsenheter samt produksjonskomplekser. For flytende produksjonsenheter har man hatt en sterk nedgang i antall lekkasjer f.o.m. 2003, og dette har ført til at trenden med flere lekkasjer på flytende enn faste produksjonsenheter har snudd. For produksjonskomplekser er det svingninger fra år til år, og ingen identifiserbar trend. DFU 9 Lekkasje fra stigerør, rørledninger og undervanns produksjonsanlegg Totalt har det vært 6 lekkasjer innenfor sikkerhetssonen fra stigerør og rørledninger i perioden , hvorav 5 etter Den årlige fordelingen viser en synkende tendens fra 2001, men få hendelser fører til stor usikkerhet. RNNS rapporten /2/ er noe uklar i forhold til beskrivelsen av utvikling i DFU 9. Det henvises til både fem og fire lekkasjer i 2006 hvorav en tilsynelatende var innenfor og fire utenfor sikkerhetssonen. Her er det muligens inkludert tall fra DFU 10, skade på undervanns produksjonsutstyr for den ene hendelsen innenfor sikkerhetssonen. Det blir sagt at indikatoren relatert til lekkasje/skade på stigerør/undervannsanlegg viser en økning i Økningen er imidlertid ikke statistisk signifikant.

16 16 Lekkasjer utenfor innretningens sikkerhetssone antas normalt ikke å bidra til personrisikoen på innretningen pga. avstand. En kan imidlertid merke seg at antallet slike lekkasjer har økt i 2006 da det er disse hendelsene som vil være vanskeligst å detektere og derfor kan gi utslipp med potensiell lang varighet og skade på miljøet. 4.3 Utvikling i DFU er knyttet til årsaker til akutte utslipp DFU 3 Brønnhendelse/tap av brønnkontroll Brønnhendelser utgjør den tredje største DFU en m.h.t. antall hendelser i perioden Antallet årlige hendelser ligger rundt 20 og variasjonen er forholdsvis liten fra år til år. Man skiller mellom brønnkontrollhendelser i forbindelse med leiteboring og produksjonsboring. For produksjonsboring har antallet vært fallende siden 2003, mens antall hendelser i forbindelse med leiteboring har svinget mye de siste årene. Antall brønnhendelser for 2006 er det høyeste siden 1997 for leiteboring og for brønnhendelser totalt sett. Også for produksjonsboring er det en økning fra 2005, men 2006 er likevel det nest beste året i perioden etter Antall hendelser i forbindelse med produksjonsboring har siden 1998 ligget noe høyere enn tilsvarende for leiteboring (pga et høyere totalt antall borede produksjonsbrønner). For antall hendelser normalisert mot antall brønner er det imidlertid leiteboring som kommer dårligst ut. I 2006 utførte Ptil et pilotprosjekt vedrørende brønnintegritet. Bakgrunn for undersøkelsen var signaler om økt antall hendelser i utvinningsbrønner med brønnbarriere svikt. Resultatene fra undersøkelsen viste at 18 % av brønnene som var innbefattet av undersøkelsen hadde en eller annen form for svekket integritet, og at selskapene har en rekke utfordringer for å ivareta brønnintegritet på en tilfredsstillende måte, /2/, herunder: Behov for at ledelsen har større fokus på brønnintegritetsutfordringer. Behov for at industrien har en mer enhetlig måte for å dokumentere brønnintegriteten, samt beskrive brønnbarrierer og barrierekonvolutter på. Behov for bedre kvalitet av brønnintegritets data og tilgang til disse. Brønnoverleveringsprosessen, inkludert dokumentasjon, må forbedres. Behov for økt fokus på verifikasjon og tilstandsmåling av brønnbarrierer og brønnintegritet. Industrien må utvikle verktøy for bedre tilstandsmåling av brønnene slik at det forebyggende vedlikeholdet forbedres og en kan få bedre oversikt over svikt mekanismer. Det er et bredt behov for bedre opplæring og trening når det gjelder forståelse av storulykkesrisiko ved boring og produksjon, både av operativt- og av driftspersonell. Som en ser er dette generelle betraktninger og tiltak som vil være høyst relevante i forhold til å forebygge risiko for akutte utslipp. DFU 5 Skip på kollisjonskurs Skip på kollisjonskurs utgjør med mellom årlige hendelser siden 2003, i antall den hyppigst forekommende DFU en (ca. 20 % av totalen). Frem til og med 2004 har trenden vært stigende. Både i 2005 og 2006 er tallet imidlertid lavere enn året før. Nedgangen i 2006 er ikke signifikant. Ser en i stedet på utviklingen av antall skip på kollisjonskurs normalisert mht antall innretninger overvåket fra Sandsli, har nivået vært svakt synkende fra Det er derimot ingen år f.o.m som skiller seg signifikant ut. Her har vi sett bort fra årene frem til 2000 pga. sannsynlig

17 17 underrapportering for denne perioden. Også etter dette er det trolig en viss grad av underrapportering siden enkelte innretninger ikke blir overvåket av sentralen på Sandsli. For å få et mer fullstendig bilde av utviklingen bør en kanskje vurdere også å vekte antall skip på kollisjonskurs mot den totale skipstrafikken i de gjeldende områdene. Generelt kan en si at skip på kollisjonskurs utgjør mange årlige hendelser og viser ingen signifikant synkende trend. Dette i kombinasjon med en sannsynlig underrapportering, og store potensielle konsekvenser, tilsier at skip på kollisjonskurs kan utgjøre et vesentlig bidrag til risikoen for akutte utslipp. DFU 6 Drivende gjenstand Det har ikke vært kollisjoner mellom innretninger og drivende gjenstander på norsk sokkel, selv om det nesten hvert år har vært gjenstander på kollisjonskurs. Fra og med 1982 er det registrert totalt 25 hendelser. Dette utgjør et gjennomsnitt på én årlig hendelse med drivende gjenstander. Etter 2000 har det kun vært registrert 2 hendelser. Med så få hendelser kan vi se på perioder, for eksempel med fem års intervall. Den siste femårsperioden ble det da registrert 2 hendelser, en kraftig reduksjon fra 11 hendelser i foregående femårsperiode. DFU 7 Kollisjon med feltrelatert fartøy/innretning/skytteltanker I perioden ble det årlig registrert 1-3 alvorlige kollisjoner med feltrelatert trafikk. Frekvensene kunne eventuelt vektes mot et aktivitetsnivå for fartøy for å lese ut trender, men siden flere år står uten registrerte hendelser er det også vanskelig å si noe om selv den normaliserte utviklingen. Alternativt kan man se på 5-årsperioder tilsvarende som for DFU 6 over. Gjennomsnittsstørrelsen på fartøyene er vesentlig større i perioden enn i perioden , noe som er viktig å merke seg når en skal evaluere utviklingen opp mot mulige konsekvenser av en kollisjon. For eksempel var det i 2006 en kollisjon mellom skytteltanker Navion Hispania og Njord B i forbindelse med oljelasting. Hendelsen medførte kun materielle skader på de to fartøyene som var involvert, men kollisjonen var såpass kraftig at under andre omstendigheter kunne den ha medført utslipp av olje til sjø, ref. /2/. DFU 8 - Skade på plattformkonstruksjon/ stabilitets-/forankrings-/ posisjoneringsfeil Antall hendelser i denne kategorien i perioden har vært forholdsvis stabil med 10 hendelser i De fleste hendelser de siste årene har vært knyttet til halvt nedsenkbare innretninger og inkluderer blant annet feil på forankringssystemer og feil på posisjons- og retningskontroll (DP). Det er verdt å merke seg at antall hendelser knyttet til forankring har vært økende siden år 2000 (skyldes trolig tidligere underrapportering). Mange av hendelsene har inntruffet mens innretningene har vært i operasjon og oppkoblet til brønnen, eller vært inntil annen innretning. Selv om forankringssystemet er dimensjonert for å tåle et ankerlinebrudd, er dette en uønsket situasjon, /2/, også med tanke på risiko for akutte utslipp dersom situasjonen forverres og riggen driver vesentlig av posisjon. DFU 10 Skade på undervanns produksjonsutstyr/rørledningssystemer/etc. Stabilt få hendelser har skjedd innenfor denne kategorien de siste årene, med gjennomsnittlig 1 skade som følge av fiskeredskaper i perioden Indikatoren for DFU 10 viser en økning i 2006, men denne er i følge /2/ ikke statistisk signifikant.

18 18 DFU 21 Fallende gjenstander Denne DFU'en har to utviklinger (datasett) for rapporterte hendelser; hendelser rapportert til Ptil for perioden og data samlet inn direkte via RNNS-prosjektet f.o.m I perioden er det gjennomsnittlig 99 hendelser per år rapportert til Ptil. I 2006 var det 135 rapporterte hendelser, noe som imidlertid tilsvarer en nedgang på 20 % fra året før. Fra og med 2002 er det gjennom RNNS prosjektet foretatt særskilt innsamling av hendelser med fallende gjenstander. Dette er hendelser som er kvalitetssikret mot normalt rapporterte hendelser. Antall slike hendelser har et årlig gjennomsnitt på 256, og har hatt en relativt stabil utvikling. Datagrunnlaget for DFU 21 er under utbedring og de eksisterende dataene medfører derfor usikkerhet i forhold til trender. Det er også store variasjoner i utviklingen av denne indikatoren for de ulike operatørene. Under rapportering av fallende gjenstander skilles det på ulike energiklasser (avhengig av vekt og fallhøyde). Fordelt på energiklasser er det heller ingen trender å spore. Det er verdt å merke seg at det ikke er registrert hendelser hvor fallende gjenstander har ført til lekkasje av hydrokarboner. 4.4 Utvikling i relevante barriereelementer Nedenfor er det gjort en kort oppsummering av status på utviklingen av de barriereelementene som er ansett som mest relevante (se avsnitt 3.4.3). Barriereelementet Isolering med BOP Isolering med BOP har en total andel feil på 0,01 for Noe som er langt lavere enn i perioden da andelen varierer mellom 0,03 og 0,06. Midlere andel feil er 0,027 for 2006 og 0,046 for perioden Isolering med BOP er det barriereelementet med størst endring fra 2005 til 2006 grunnet den høye andelen feil i Sammenlignet med "industristandarder" slik som SSS-kravene til Hydro og Statoil sine krav til sikkerhetskritiske feil, ligger en over, ref. /2/. Det bemerkes i /2/ at det helt siden fase 3 av prosjektet har vært vanskelig å få rapporter på Isolering med BOP fra operatørene siden slike data ofte finnes hos borekontraktør og ikke hos de som rapporterer til RNNS. Barriereelementet Stigerørs ESV Dette elementet har også en del variasjon i andel feil innenfor intervallet 1-4 %. Total andel feil for stigerørs ESV er 0,020 for Ser en på perioden er total andel feil 0,013. Tilsvarende er midlere andel feil for ,027 mot 0,023 for perioden Antall rapporterte tester har hatt en klar økning f.o.m Både data for 2006 og gjennomsnittet for perioden er noe over nivået som gis i "industristandarder" slik som SSS-kravene til Hydro og Statoil sine krav til sikkerhetskritiske feil indikerer. Industristandarden indikerer et nivå rundt 0,01, ref. /2/. Barriereelementet Ving og master ventil Variasjonen i total andel feil i denne kategorien er mindre, og total andel feil ligger rundt 1 %. Det er ingen trend å spore. Variasjonen i midlere andel feil er tilsvarende liten og det er også her vanskelig å spore en trend. Antall tester har vært forholdsvis stabil i perioden med unntak av at det i 2005 ble rapportert en del færre tester.

19 19 Tallene for denne typen ventiler er på nivå med "industristandarder" slik som SSS-kravene til Hydro og Statoil sine krav til sikkerhetskritiske feil, som indikerer et nivå rundt 0,01 til 0,02 for brønnsikringsventiler avhengig av type. Barriereelementet Downhole safety ventil (nedihullsventil) Med unntak av 2003 har total andel feil ligget stabilt i nærheten av 0,02. Både for 2006 og for perioden er midlere andel feil lik 0,021. Dette er noe over "industristandarder" slik som SSS-kravene til Hydro og Statoil sine krav til sikkerhetskritiske feil, som indikerer et nivå rundt 0,01. Årlig midlere andel feil har steget noe fra 2002 til 2004 for deretter å synke. Antall tester har vært stabil i perioden , mens i 2006 er antall rapporterte tester 40 % flere enn i SINTEFs vurdering For flere av barriereelementene har andel feil variert en god del i de årene hvor statistikk er samlet inn. Dette har trolig en viss sammenheng med innkjøringsproblemer; uklarheter i forhold til definisjonen av hva som er en feil og dessuten varierende grad av rapportering. For de ulike barriereelementene har en observert både synkende, stigende og stabile feilfrekvenser de siste årene. Totalt sett kan en derfor si at utviklingen av indikatorene som gruppe har vært forholdsvis stabil gjennom observasjonstiden peker seg ut som et år med mange hendelser (tester) sammenlignet med tidligere og introduserer dermed en viss usikkerhet i forhold til utviklingen. Det er i RNNS prosjektet gjort et omfattende arbeid i forhold til å kvalitetssikre barrieredataene, blant annet gjennom diverse møter med operatørene. Det er derfor grunn til å tro at tallene gir et realistisk bilde av den reelle utviklingen i ytelsen til barrierene. En ser at både for nedstengning med BOP, ESV og DHSV, ligger andelen feil noe over nivået som gis i "industristandarder" slik som SSS-kravene til Hydro og Statoil sine krav til ytelsen av sikkerhetskritisk utstyr. Disse industrikravene er stort sett satt basert på erfaringsdata fra Nordsjøen (blant annet gjennom OREDA) og det faktum at en kommer noe dårligere ut enn kravene kan skyldes flere forhold: Tidligere feilrater har vært for optimistiske. Kravene er satt noe strengere enn dataene tilsier for å ta høyde for teknologiforbedring. Utstyret har blitt dårligere. Utstyret testes sjeldnere enn før.

20 20 5 Oppsummering mangler og mulige tiltak i RNNS Dersom en i detalj skal beskrive hva som dekkes og ikke dekkes av RNNS vil det også være behov for å si noe om hvilke forhold som direkte og indirekte vil kunne påvirke risikoen for akutte utslipp. Det vil imidlertid føre alt for langt, innenfor rammene av denne rapporten, å gi en slags komplett framstilling av alle relevante forhold som påvirker risikoen for akutte utslipp. Som diskutert i kapittel 3 og kort oppsummert i avsnitt 3.4, kan vi imidlertid slå fast at det allerede per i dag samles inn en mengde data gjennom RNNS prosjektet, som direkte eller indirekte kan fortelle oss noe om utviklingen i risiko for akutte utslipp fra petroleumsindustrien. Dette, samt mangler i dagens datamateriale og mulige tiltak, er videre diskutert i avsnittene under. 5.1 Ny totalindikator for utslippsrisiko - diskusjon Basert på DFU nummer 1-12 definerer per i dag RNNS en totalindikator for storulykker. Denne totalindikatoren er basert på at de enkelte DFUene er gitt vekter, basert på betydningen de vurderes å ha for risiko for personell. Tilsvarende som for storulykker kan en se for seg en totalindikator for utslippsrisiko som kan framkomme ved å kombinere de relevante DFU er en har i dagens RNNS, justere disse noe samt eventuelt inkludere noen få nye måleindikator (se diskusjon under). I forhold til en mulig ny totalindikator for utslippsrisiko er følgende vurderinger gjort: Data for hydrokarbonlekkasjer på innretningene samles inn gjennom DFU1 og klassifiseres i forhold til initial lekkasjerate og risikopotensial for personell. Fokus blir dermed på gasslekkasjer. Anvendt som indikator på utslippsrisiko vil det være nødvendig å fokusere spesielt på olje/kondensatlekkasjer, og klassifisere disse i forhold til volum som er lekket ut, hvor mye som er samlet opp på installasjonen og dessuten potensielle ( worst case ) lekkasjevolumer dersom barrierer ikke hadde fungert som de skulle (denne informasjonen skal være tilgjengelig i bakgrunnsmaterialet og i granskningsrapporter). Det er verdt å bemerke at hydrokarbonlekkasjer på innretningene stort sett vil innebære begrensete lekkasjevolumer og som sådan vil fungere primært som en indikator på mindre akutte utslipp. Data for brønnhendelser samles inn gjennom dagens DFU3. Det er en høyst relevant DFU med tanke på risikoen for store utslipp da hendelsene sier noe om muligheten for å få en ukontrollert utblåsning. Dersom brønnhendelser skal anvendes som mål på risikoen for akutte utslipp, vil ekstra informasjon måtte spesifiseres slik som type brønn og potensielt volum/rate/varighet på oljeutslippet dersom en utblåsning hadde inntruffet. Dagens DFU 4 dekker antente lekkasjer (utenfor hovedprosessen) av væsker slik som metanol, diesel, jetfuel, glykol, osv. Denne DFU en kan utvides, eventuelt kan det defineres en ny DFU som også inkluderer ikke antente lekkasjer fra andre områder enn hovedprosessen. En slik ny DFU 3 kan da være: Ikke antent lekkasje av andre væsker (som metanol, diesel, smøreolje, spillolje, glycol, oljeholdig borevæske, osv.). I OLFs miljørapport, /8/, presenteres samledata for akutte utslipp, og dette samt data fra miljømyndighetene vil derfor kunne være inputkilder til en slik ny DFU. 3 Her vil det finnes relevant input fra hendelser om akutt forurensning som operatørene er pålagt å varsle Ptil omgående samt i den årlige rapporteringen til SFT, ref. /6/.

21 21 DFU 5 (Skip på kollisjonskurs), DFU 6 (drivende gjenstand) og DFU 7 (kollisjon med feltrelatert fartøy) representerer alle hendelser med potensial til å forårsake større akutte utslipp under gitte betingelser. Også her vil det være behov for å foreta tilleggsvurderinger av hendelsene i forhold til deres faktiske potensial for større utslipp, inkludert forhold slik som type skip/gjenstand/fartøy og mengde eksponert olje på innretningen. DFU 8 dekker skader på plattformkonstruksjoner og skrog og dessuten feil på forankringsog posisjoneringssystemer. Som diskutert i Tabell 1 kan disse hendelsene ha potensial til å medføre større lekkasjer og DFU 8 vil derfor også være en indikator. DFU 9 og DFU 10 dekker henholdsvis lekkasje fra og skade på undervanns produksjonsutstyr inkludert stigerør og rørledninger. Her vil det være potensial for større lekkasjer (for eksempel fra lange rørledninger) og disse DFU ene kan derfor benyttes som indikatorer. Også her vil det være behov for å gjøre vurderinger av forhold slik som type medium og potensielt utslippsvolum ut fra lekkasjepunkt og mulighet for barrieresvikt. Diskusjon Som en ser av lista over er det innenfor dagens RNNS prosjekt flere DFU er som kan benyttes til å si noe om utviklingen av risiko for akutte utslipp. Felles for disse er at de per i dag er rettet inn mot personrisiko, og det vil derfor være behov for å videreutvikle datagrunnlaget slik at dette er mer tilpasset fenomenet som skal betraktes. Dette innebærer at informasjon om type medium, volumer, utslippspotensial og tilgjenglige barrierer som vil påvirke utviklingen av et mulig utslipp også må samles inn. Generelt kan en si at observasjon av utvalgte DFU er over tid er godt egnet til å identifisere trender og eventuelle problemområder og dermed kan gi føringer for områder som Ptil, operatørene og selskapene bør følge spesielt opp og fordype seg i. På den annen side vil slike indikatorer være utsatt for tilfeldige svingninger og enkelthendelser, noe som ikke minst illustreres ved at totalindikatoren for storulykker for 2006 ble kraftig dratt i været pga. gasslekkasjen på Visund (som i bunn og grunn skyldes en designfeil i fakkelsystemet som ble gjort flere år tidligere). Indikatorer i seg selv har dessuten begrenset verdi i forhold til å kunne identifisere tiltak. For dette formålet er det oftest nødvendig med en dypere analyse av hendelsene. Det er derfor viktig å være klar over de begrensninger en slik totalindikator har. Før en bestemmer seg for eventuelt å konstruere en tilsvarende for utslippsrisiko er det derfor grunn til å foreta en skikkelig evaluering av erfaringer og nytteverdi en har hatt med totalindikatoren for storulykker. 5.2 Barriereelementer nye indikatorer Tilsvarende som for innsamlede data om DFU er, er også barriereelementene i RNNS primært definert med tanke på personrisiko og storulykker. Innenfor dagens RNNS er det i hovedsak fire barriereelementer som peker seg ut som de mest relevante med tanke på utslippsrisiko; Barriereelementet Isolering med BOP Ving og master ventil Downhole safety ventil Stigerørs ESV