E16 Skaret - Høgkastet Oppsummering av utredninger og høringer

Transkript

1 E16 Skaret - Høgkastet Oppsummering av utredninger og høringer Grunnlag for Hole kommunes vedtak av kommunedelplan Region sør Drammen kontorsted 27.mai 2016

2 1. Innhold 1. Innhold Innledning Formell prosess Oppsummering av konsekvenser Beskrivelse av tiltaket Trafikkanalyse Risikovurdering Prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser Regionale virkninger Kostnader Oppsummering av merknadsbehandlingen fra Høring i Forslag til kommunedelplan Planbestemmelser Plankart Vedlegg 1: Kommunedelplankart Vedlegg 2: Lenker til tidligere dokumenter i saken Vedlegg 3: Formell prosess fullstendig oversikt

3 2. Innledning Statens vegvesen Region sør sendte i desember 2012 forslag til kommunedelplan for E16 Skaret Hønefoss med tilhørende konesekvensutredning til kommunene Hole og Ringerike. Fire forslag til kommunedelplan var på høring og offentlig ettersyn i januar mars På delstrekningen Skaret Høgkastet var alle løsningene som var på høring/offentlig ettersyn like. I høringen kom det innsigelser til planene fra Fylkesmannen i Buskerud, Norges vassdragsog energidirektorat (NVE), Riksantikvaren og Jernbaneverket, i tillegg til at Statens vegvesen selv hadde innsigelse til to løsninger. Alle innsigelsene gjaldt strekningen nord for Kroksund. Det kom ingen innsigelser til planforslaget for strekningen Skaret Høgkastet. På grunn av innsigelsene, ble ikke kommunedelplanen for E16 Skaret Hønefoss vedtatt. Innsigelsessaken ble sendt Miljøverndepartementet i desember 2013, og overtatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet da ansvaret for saker etter Plan- og bygningsloven ble flyttet dit fra januar Jernbaneverkets innsigelse til kommunedelplanforslagene for E16 Skaret Hønefoss dreide seg om at planleggingen av ny E16 og Ringeriksbanen måtte samordnes. Gjennom 2014 og fram til januar 2015 utarbeidet Jernbaneverket og Statens vegvesen tre felles rapporter om Ringeriksbanen og E16 Skaret Hønefoss på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. I januar 2016 ble det i tillegg levert en rapport spesielt om delstrekning 4, fra Bymoen til Styggedalen. Samferdseslsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har bestemt at E16 mellom Høgkastet og Hønefoss skal planlegges sammen med Ringeriksbanen fra Sandvika til Hønefoss i et fellesprosjekt. Dette fellesprosjektet er lagt under Jernbaneverket, men gjennomføres i samarbeid med Statens vegvesen. For dette prosjektet skal det utarbeides reguleringsplan med konsekvensutredning. Planprosessen gjennomføres som statlig plan. E16 Skaret Høgkastet er skilt ut som et eget prosjekt, og ansvaret for dette er lagt til Statens vegvesen Region sør. Vegløsningen som ble lagt fram i 2012 og var på høring/offentlig ettersyn i 2013 er ikke endret for denne delstrekningen gjennom fellesutredningene med Ringeriksbanen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har på bakgrunn av dette bestemt at den delen av kommunedelplanen fra 2012 som omfatter strekningen Skaret Høgkastet kan skilles ut som en egen plan og vedtas av Hole kommune. Gjennom planvedtaket godkjennes også konsekvensutredningen for denne delstrekningen. Den videre planleggingen av E16 Skaret Høgkastet gjennomføres som kommunal plan med Hole kommune som planmyndighet. Det skal utarbeides reguleringsplan som detaljerer løsningen som vedtas i kommunedelplanen. Fordi det er gjennomført konsekvensutredning på kommunedelplannivået, vil det ikke bli utarbeidet konsekvensutredning på reguleringsplannivået. Gjennom årene planleggingen av ny E16 gjennom Hole har pågått, er det gjort mange utredninger og utarbeidet mange rapporter. Denne rapporten oppsummerer den formelle 3

4 prosessen, de viktigste konsekvensene og merknadene som har kommet inn knyttet til E16 på strekningen Skaret Høgkastet. Formålet med rapporten er å gi en oversikt som grunnlag for vedtak av kommunedelplanen for E16 Skaret Høgkastet i Hole kommune. E16 mellom Skaret og Høgkastet 4

5 3. Formell prosess E16 Skaret Hønefoss har vært gjennom en lang prosess fra varsel om planoppstart i 2010 og frem til i dag. De viktigste punktene i den formelle prosessen er følgende: Planoppstart for kommunedelplan med konsekvensutredning for E16 Skaret Hønefoss ble varslet 15. februar Forslag til planprogram for E16 Skaret Hønefoss var på høring/offentlig ettersyn fra 5./6. juli til 1. oktober Hole kommunestyre fastsatte planprogrammet 11. april (Tilsvarende vedtak i Ringerike kommunestyre 31. mars 2011.) Statens vegvesen la frem forslag til kommunedelplan med tilhørende konsekvensutredning i desember Alle alternativ var like på delstrekningen Skaret Høgkastet. Forslagene til kommunedelplan var på høring/offentlig ettersyn fra 25. januar til 14. mars Det kom flere innsigelser til planforslagene, men det var ikke innsigelser til strekningen Skaret Høgkastet. Hole kommunestyre behandlet saken 4. november På grunn av innsigelsene kunne ikke kommunestyret vedta planen. I kommunestyrets vedtak står det blant annet: o «Hole kommune mener at konsekvensutredningen er gjennomført tilfredsstillende og danner godt nok grunnlag for vedtak av kommunedelplan.» o «Hole kommune oversender kommunedelplan med konsekvensutredning og anbefalinger til Fylkesmannen, for videre oversendelse til departementet for endelige planvedtak.» o «Hole kommune ber om at det fattes planvedtak for korridorvalg for strekningen Skaret Elstangen med tanke på å unngå nye runder med forsinkelser.» E16 Høgkastet Hønefoss skal inngå i Fellesprosjektet Ringeriksbanen/E16. For dette prosjektet skal det utarbeides reguleringsplan med konsekvensutredning. Jernbaneverket har hovedansvaret for prosjektet, men samarbeider med Statens vegvesen. E16 Skaret Høgkastet er skilt ut som et eget prosjekt. Statens vegvesen har ansvaret. Kommunal- og moderniseringsdepartementet ber i brev til Hole kommune av om at kommunen tar kommunedelplanen for E16 Skaret Høgkastet opp til sluttbehandling som kommunal plan. Departementet forutsetter også at Hole kommune står for behandlingen av den kommende reguleringsplanen for strekningen. I prosessen har det vært gjennomført flere høringer/offentlige ettersyn, det har vært avholdt åpne møter og åpne kontordager, og det er gitt orienteringer for politikerne i Hole en rekke ganger. En mer fullstendig oversikt over den formelle prosessen ligger som vedlegg bakerst i denne rapporten (Vedlegg 3). 5

6 4. Oppsummering av konsekvenser I oppsummeringen nedenfor er bare forhold som berører strekningen mellom Skaret og Høgkastet omtalt. Teksten tar dessuten bare for seg den veglinjen som skal opp til vedtak. Oppsummeringen baserer seg først og fremst på konsekvensutredningen fra desember 2012, men der de senere utredningene av Ringeriksbanen og E16 eller andre forhold har medført oppdatert kunnskap, er også dette omtalt Beskrivelse av tiltaket Firefeltsvegen som ble planlagt i 2012 baserte seg på kravene som gjaldt den gangen. Det innebar blant annet fartsgrense 100 km/t og firefeltsveg med minimum vegbredde 22 m. 14. januar 2015 kom det nye krav til fartsgrenser og geometri for firefelts motorveg (NArundskriv 2015/2). Fartsgrensen for denne typen firefeltsveger skal nå være 110 km/t og minimum vegbredde er 23 m. Figuren nedenfor viser vegens tverrprofil. Figur 1: Tverrprofil for firefelts motorveg med fartsgrense 110 km/t På strekningen Skaret Høgkastet skal vegen legges i og nær dagens E16-trasé. I tillegg til selve vegens minimumsbredde på 23 meter (inkludert skulder) kommer grøfter for å tilfredsstille gjeldende rekkverksnormaler. Det er også krav til frisikt som gjør at grøfteprofilet i innerkurve enkelte steder må utvides. Vegens bredde, krav til grøfter og sikt i kombinasjon med det sidebratte terrenget medfører høye skjæringer på store deler av strekningen, flere steder mellom 20 og 30 meter, og enkelte steder enda høyere. Det skal jobbes videre med å optimalisere traseen i reguleringsplanfasen, blant annet med hensyn til skjæringene. I tillegg til selve vegbredden, er også enkelte andre krav til vegutformingen endret som følge av at fartsgrensen skal være 110 km/t. Vegvesenet har gjort en gjennomgang for å undersøke om det lar seg gjøre å tilfredsstille de nye kravene til en veg med 110 km/t innenfor planavgrensningen i kommunedelplanen slik denne ble satt i Gjennomgangen viser at dette lar seg gjøre. Det blir ingen kryss på strekningen Skaret Høgkastet. I forbindelse med prosjektet E16 Bjørum - Skaret vil det bli bygget et fullt kryss sør for Skaret tunnel som erstatning for 6

7 dagens to halve kryss sør og nord for tunnelen. Det nye krysset skal ha tilknytning til Sollihøgda, fv. 285 gjennom Lier samt fv. 155 Utstranda. Sistnevnte knyttes til E16 med en ny tofeltsveg parallelt med E16 mellom Homledal og Sønsterud. Dagens halve kryss ved Sønsterud blir borte Trafikkanalyse Nye veger skal dimensjoneres med hensyn til beregnet trafikk i dimensjoneringsåret, som er 20 år etter antatt åpningsår. Regjeringen har ambisjon om at ny E16 Skaret - Hønefoss og Ringeriksbanen skal åpnes i Med bakgrunn i dette vil beregnet trafikkmengde i 2044 være dimensjonerende for vegen. I konsekvensutredningen fra 2012 ble det blant annet beregnet trafikkmengde i Trafikkmengden for flere vegløsninger ble beregnet. Den løsningen som ligner mest på traseen som nå er vedtatt, er den som ble kalt alternativ A12a. Beregningene viste at trafikkmengden på strekningen Skaret Høgkastet ville bli kjøretøyer/døgn i 2043 i alternativ A12a. Ringeriksbanen var ikke med i disse beregningene. I arbeidet med Ringeriksbanen og E16 Skaret Hønefoss ble det gjort nye transportmodellberegninger der både Ringeriksbanen og ny E16 inngikk. Også i dette tilfellet ble 2043 benyttet som beregningsår. Det ble gjort beregninger for ulike scenarier knyttet til befolkningsvekst. Det mest konservative scenariet legger til grunn Statistisk Sentralbyrås middelprognose for vekst i befolkningsmengde og arbeidsplasser. I dette scenariet ble ny E16 på strekningen Skaret Høgkastet beregnet å få en trafikkmengde på kjt/døgn. Øvrige scenarier legger til grunn større befolkningsvekst, og gir høyere trafikktall på strekningen. (En oversikt finnes i rapporten «Ringeriksbanen og E16 Skaret Hønefoss. Silingsrapport» fra januar 2015, side 39.) Dagens trafikkmengde (2015) på strekningen Skaret Høgkastet (tellepunkt ved rasteplassen) er kjt/døgn, hvorav ca. 12 % er tunge kjøretøyer. Det er verdt å merke seg at de gjennomførte beregningene tilsier betydelig trafikkvekst også uten at det bygges ny E16 mellom Skaret og Hønefoss. I konsekvensutredningen fra 2012 ble trafikkmengden uten ny veg beregnet til kjt/døgn på strekningen Skaret Høgkastet. I «silingsrapporten» fra 2015 ble trafikkmengden uten ny veg beregnet til kjt/døgn på strekningen Skaret Høgkastet. Trafikkmengden i dimensjoneringsåret er avgjørende for vegbredden. Er trafikkmengden kjt/døgn, skal minimum vegbredde være 20 m. Er beregnet trafikkmengde over kjt/døgn, skal minimum vegbredde være 23 m 1. I tråd med beregningene presentert ovenfor, er det lagt til grunn minimum vegbredde 23 m for E16 Skaret Høgkastet. 1 Forskjellen mellom de to vegbreddene utgjøres av bredden på vegskuldrene. Ved trafikkmengde kjt/døgn er skulderbredden 1,5 m, mens den er 3,0 m ved trafikkmengde over kjt/døgn. 7

8 4.3. Risikovurdering I tilknytning til arbeidet med kommunedelplanen ble det utarbeidet to temarapporter for risikovurdering av løsningene. Den ene tar for seg trafikksikkerhet, mens den andre er en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) som tar for seg risiko knyttet til stenging av vegen, sårbarhet knyttet til i akutte utslipp og sårbarhet i byggefasen. På kommunedelplannivå er det lagt mest vekt på å identifisere hvilke løsninger som er dårligst med hensyn til risiko. Detaljerte risikovurderinger gjøres i de senere planfasene. Trafikksikkerhet På strekningen Skaret Høgkastet er det to risikofaktorer knyttet til trafikksikkerhet. Den ene er den planlagte bruken av eksisterende tunnelløp i Nestunnelen for sørgående trafikk. Her vil krav til sikt ikke bli tilfredsstilt ved km/t. Et avbøtende tiltak vil være å skilte ned hastigheten gjennom tunnelen. Den andre risikofaktoren er knyttet til sykkel- og gangtrafikk på lokalvegnettet. Ved stenging av Nestunnelen eller Skarettunnelen vil omkjøringsruta gå på lokalvegnettet (fv. 155), og dermed vil all E16-trafikken medføre en økt fare for de myke trafikantene på denne strekningen. Det er også vurdert å være en viss risiko knyttet til rasfare fra de høye skjæringene på strekningen, samt til løsningen for gående og syklende mellom Skaret og Rørvik (gående og syklende forutsettes å bruke parallelvegene fv. 285 og fv. 155). Stenging av vegen (omkjøringssituasjoner) Det er flere årsaker til at vegen stenges i kortere eller lengre perioder. Det kan være planlagt vedlikehold, ulykker, snø- og isras og steinskred. Risiko knyttet til omkjøringssituasjonen mellom Skaret og Høgkastet er vurdert i ROS-analysen. E16-trafikken får et vesentlig dårligere tilbud og trafikken medfører miljøbelastning og økt risiko for beboerne langs fv. 155 dersom E16 må stenges. Akutte utslipp Det er gjort vurderinger av om det er områder der eventuelle akutte utslipp fra E16 kan skade sårbare resipienter. På strekningen Skaret-Høgkastet er det ikke identifisert noen slike områder. Byggefasen Risiko knyttet til byggefasen må vurderes nærmere i senere planfaser. På kommunedelplannivå er det kun gjort en overordnet vurdering. Bygging langs trafikkert veg medfører risiko. Det er knyttet utfordringer både til trafikkavvikling og trafikksikkerhet. I perioder med sprenging vil det være behov for å stenge vegen, noe som kan føre til kødannelse. Anleggsaktiviteten vil også føre til at det blir mye tungtrafikk på vegen og inn og ut av anleggsområdet. Dette vil igjen medføre bl.a. saktegående trafikk, stor slitasje på vegen og gjørme og grus i vegbanen. Massetransport vil også kunne medføre trafikkfarlige situasjoner; saktegående trafikk, forbikjøringer og fare for usikret last. 8

9 4.4. Prissatte konsekvenser Det er ikke beregnet prissatte konsekvenser bare for strekningen Skaret Høgkastet, men for E16 Skaret Hønefoss ble det beregnet prissatte konsekvenser både i konsekvensutredningen fra 2012 og i utredningene sammen med Ringeriksbanen i 2014 og Løsningen fra konsekvensutredningen i 2012 som ligner mest på alternativet som nå er valgt for E16 Skaret Hønefoss, ble kalt alternativ A12a. Alternativet ble den gang beregnet å gi en netto nytte på 0,86 mrd. kr. De viktigste positive virkningene var trafikant- og transportbrukernytte (reduksjon i reisetid og reisekostnader) og reduksjon i ulykkeskostnader. De viktigste utgiftene for samfunnet var kostnadene til å bygge, drifte og vedlikeholde den nye vegen, samt skattekostnader. 2 I Jernbaneverket og Statens vegvesens rapport «Ringeriksbanen og E16 Skaret Hønefoss», datert 31. oktober 2014, er E16 Skaret Hønefoss beregnet å gi en netto nytte på -1,605 mrd. kr, altså en del dårligere enn det som ble beregnet i konskvensutredningen for E16 Skaret Hønefoss i De to viktigste forklaringene på forskjellen, er at byggekostnadene ble beregnet høyere i 2014, samt at trafikantnytten ble beregnet noe lavere. Det siste skyldes at Ringeriksbanen var med i beregningene i 2014, slik at flere reisende velger tog, noe som reduserer nytten av vegen. Dovre Group og Transportøkonomisk Institutt utarbeidet i 2015 rapporten «Ringeriksbanen. Supplerende analyse av beslutningsgrunnlag» for Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet. Der er det gjort beregninger av nytten av Ringeriksbanen både med og uten ny E16 Skaret Hønefoss, og Dovre Group/Transportøkonomisk institutt konkluderer (s. 12): «Våre analyser viser at netto nåverdi for alternativet med ny vei er tilnærmet lik alternativet uten. Det tilsier at kostnader med veiutbygging utbalanseres av økt nytte og veiutbygging isolert sett er lønnsom.» 2 For detaljer, se konsekvensutredningen fra 2012, kapittel 6. 9

10 4.5. Ikke-prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser omfatter temaene landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø, kulturmiljø og naturressurser (inkludert landbruk). Det er laget egne verdi- og sårbarhetsanalyser for hvert av disse temaene. Nedenfor følger en kort oppsummering av de viktigste verdiene for hvert tema. For hvert tema foreligger også egne rapporter der omfang og konsekvens av de ulike veglinjene er vurdert. Også dette er beskrevet kortfattet nedenfor, men tilpasset løsningen med fire felt og fartsgrense 110 km/t. For de ikke-prissatte temaene finnes det ingen metode for å prise konsekvenser i kroner. De vurderes derfor på en kvalitativ skala med plusser og minuser. Beste vurdering er fire pluss ( ), og dårligste vurdering er fire minus ( ). Landskapsbilde Temaet landskapsbilde omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan de endres som følge av et vegtiltak. På strekningen Skaret-Høgkastet har følgende områder stor verdi for landskapsbildet: Øvre del av den bratte skråningen på østsiden av fjorden. Bratte fjellskrenter stikker ut fra skogsvegetasjonen og danner et klart romavgrensende element. Toppen av åsryggen danner horisontlinjen i det storskala fjordlandskapet. Hvalpåsen. Dette er en terrengformasjon som gir området særpreg og som er synlig som en karakteristisk silhuett fra store avstander. Storøya Verdikart landskapsbilde Høgkastet Hvalpåsen Eksisterende veg har allerede i dag terrenginngrep som flere steder overskrider landskapets tåleevne. Siden terrenget er svært sidebratt, vil inngrepene ved en utvidelse øke betydelig i størrelse. Det er spesielt de store fjellskjæringene som er problematiske. Mens fyllingene etter hvert vil gro til og skjules av vegetasjon, vil fjellskjæringene for alltid bli liggende som sår i landskapet. Inngrepene er dessuten eksponert mot fjorden, og vil bli synlige fra store omkringliggende områder. En utvidelse til fire felt vurderes derfor å gi stor negativ konsekvens (---) for landskapsbildet. Fjellskjæring i det sidebratte terrenget mellom Skaret og Nes-tunnelen. Skjæringen blir opptil 34 meter høy og er over det akseptable for landskapsbilde. Skjæringen er i tillegg svært synlig fra fjorden. 10

11 Nærmiljø og friluftsliv Temaet nærmiljø og friluftsliv omhandler hvordan tiltaket berører menneskers daglige livsmiljø og deres muligheter til opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden. På strekningen Skaret-Høgkastet har følgende områder stor verdi for nærmiljø og friluftsliv: Tyrifjorden. Et svært mye benyttet friluftsområde for en stor gruppe fastboende og tilreisende. Storøya og Geitøya er spesielt viktige. Krokskogen. Et regionalt/nasjonalt friluftslivsområde som er spesielt naturskjønt og del av et større, sammenhengende marka-område. STORØYA GEITØYA HØGKASTET KROKSKOGEN En utvidelse av dagens veg utgjør generelt en tilleggsbelastning på området, men berører ikke viktige områder for nærmiljø og friluftsliv. Nærområdet til dagens E16 er allerede negativt berørt av vegtrafikkstøy. Det vil bli vanskeligere å krysse vegen i plan, men eksisterende underganger, som også er etablert av hensyn til skogsdriften, forventes opprettholdt. Når det gjelder trafikksikkerhet og trygghet, blir denne i stor grad lik som i dagens situasjon. Det forutsettes at parkeringsmuligheter langs dagens E16 opprettholdes eller erstattes i forbindelse med byggingen av ny E16. En utvidelse av vegen til fire felt vurderes å ha liten negativ konsekvens (-) for nærmiljø og friluftsliv. SKARET Verdikart nærmiljø og friluftsliv NB: Fargegjengivelse på kart og tegnforklaring er ikke helt samsvarende. 11

12 Naturmiljø Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer, og hvordan disse blir berørt av tiltaket. På strekningen Skaret-Høgkastet har følgende områder stor verdi for naturmiljø: Store deler av lia på oversiden av dagens E16. Her finnes sørvendt bergog rasmark, kantkratt, lyngfuruskog og kalk-lindeskog. Lokaliteten har stor verdi som leveområde for en rekke sjeldne og truete insekter og karplanter, sopp og lav. Nes camping og gård. Her finnes rik edelløvskog. En utvidelse til fire felt vil medføre nærføring og arealbeslag i den verdifulle naturtypen i lia ovenfor vegen. Inngrepet vil stort sett skje i utkanten av lokaliteten og ikke berøre de mest verdifulle delene av området. Høye skjæringer i det sidebratte terrenget vil imidlertid gjøre arealbeslaget betydelig. Dette gjør at viktige leveområder for insekter, sopp, lav og karplanter vil kunne bli ødelagt og sjeldne og truete arter forsvinne eller bli redusert. Konsekvensen av tiltaket vurderes som middels negativ (--) for naturmiljøet. Verdikart naturmiljø 12

13 Kulturmiljø Temaet kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder, og vurderer om tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse. På strekningen Skaret- Høgkastet er det bare registrert ett kulturmiljø med stor verdi, Sørbråten. Dette miljøet består av gårdsmiljø og fornminner. Gårdsbebyggelsen ligger på et mindre nes i Holsfjorden, og tunet har en tilnærmet firkantform med et enhetlig eldre bygningsmiljø. Tunet er omgitt av dyrka mark og ligger med god utsikt til Tyrifjorden. SØRBRÅTEN HØGKASTET I tillegg til Sørbråten er det registrert fire kulturmiljøer med middels verdi, deriblant Høgkastet som består av et gårdsmiljø og eldre fritidsbebyggelse. De fleste kulturmiljøene på strekningen ligger et stykke fra ny E16. Unntaket er Høgkastet som ligger relativt nært traseen. Her vil tiltaket medføre en liten negativ konsekvens. For de øvrige kulturmiljøene blir konsekvensen ubetydelig. Samlet vurdering for delstrekningen blir derfor ubetydelig konsekvens (0) for kulturmiljø. Verdikart kulturmiljø Høgkastet har en gårdsbebyggelse som er representativ for mindre bruk fra perioden rundt 1900 og er godt bevart 13

14 Naturressurser Tema naturressurser omhandler hvordan tiltaket berører ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. På strekningen Skaret-Høgkastet er det ingen områder med store naturressursverdier. Skogsområdene i deler av Holsfjordskråningen er vurdert å ha middels verdi. Her er det nokså gode driftsforhold og middels bonitet. Øvrige deler av lia har stort sett liten til middels verdi på grunn av vanskelige driftsforhold. HØGKASTET PORTEBAKKEN HVALPÅSEN SØNSTERUD SKARET Verdikart naturressurser En utvidelse til fire felt vil beslaglegge noe skogsmark, men dette er ubetydelige arealer i forhold til de samlede skogressursene i området. Barrierevirkningen og oppdelingen av eiendommer vil ikke endre seg i forhold til dagens situasjon. Eksisterende driftskryssinger forutsettes opprettholdt, og behovet for nye vil bli vurdert som en del av tiltaket. En forventet trafikkøkning på strekningen vil øke potensiell belastning på grunnvannsbrønnene noe, men mye av denne økningen antas å skje også ved 0-alternativet. Avstanden fra brønnene til vegalternativene på denne strekningen er så stor at forurensning i form av tungmetaller, partikler, oljeholdige stoffer og organiske forbindelser antas å bli filtrert ut. Næringssalter og vegsalt blir ikke filtrert ut i grunnen på den samme måten, og vil potensielt kunne påvirke grunnvannsbrønner. Men heller ikke for disse stoffene vil tiltaket skille seg nevneverdig fra 0-alternativet, og avstanden til registrerte brønner er relativt stor. Nye vegskjæringer og tunnelgjennomføringer vil kunne gi endringer i grunnvannstanden, spesielt mellom Sønsterud og Portebakken, men disse blir i så fall små og en eventuell verdiforringelse av brønnene i området blir liten. Mulighetene for kommersielt uttak av grus og steinressurser vil ikke bli endret. Konsekvensen av tiltaket vurderes som liten negativ (-) for naturressurser. 14

15 Samlet vurdering En utvidelse av dagens E16 til 4 felt med fartsgrense 110 km/t vil ha stor negativ konsekvens (---) for landskapsbilde og middels negativ konsekvens (--) for naturmiljø. En eventuell tunnel gjennom Hvalpåsen vil kunne redusere de negative konsekvensene for begge disse temaene, men inngrepet blir likevel betydelig på resten av strekningen. For kulturmiljø vurderes konsekvensen som ubetydelig (0), mens den for nærmiljø/friluftsliv og naturressurser blir liten negativ (-) Regionale virkninger Endret arealbruk som følge av tiltaket Ny E16 vil påvirke arealbruken i området. Den viktigste positive konsekvensen av ny veg er at den gir bedre fremkommelighet og tilgjengelighet, og dermed legger til rette for å utvikle Hønefoss, Vik og Sundvollen som bolig- og sentrumsområder. I tillegg vil vegen videre nordover fra Høgkastet til Hønefoss avlaste eksisterende veg for trafikk, og derigjennom legge til rette for utvikling av Sundvollen og Vik. Konsekvenser for næringslivet Den viktigste konsekvensen for næringslivet er at den nye vegen korter ned reisetiden og gir større forutsigbarhet i transportene. Dette gjelder i noen grad ved en utvidelse av vegen mellom Skaret og Høgkastet, men den store effekten kommer først når også den nye vegen videre til Hønefoss bygges. Også det lokale næringslivet vil ha nytte av bedre fremkommelighet og kortere reisetid. En regional effekt av kortere reisetid og bedre fremkommelighet er at nye arbeidsmarkeder åpner seg for bosatte i Ringeriksregionen. Ny veg kan gjøre det mulig å bosette seg i Ringerike og pendle til Sandvika, Lysaker og Oslo innenfor en reisetid de fleste finner akseptabel. Dette gir økte valgmuligheter for arbeidstakere med hensyn til bosetting, men kan også gjøre at det blir hardere konkurranse om kvalifisert arbeidskraft. Samtidig vil økt tilflytting og bedre muligheter for innpendling til Ringeriksregionen kunne kompensere noe for dette. Ny veg kan også føre til at handel forflyttes fra lokale tilbud til handelstilbud andre steder med større vareutvalg og lengre åpningstider, eksempelvis Sandvika Storsenter. Samlet vurderes den positive effekten av bedre fremkommelighet og kortere reisetid å være større enn den negative effekten av økt konkurranse om arbeidskraften og eventuell handelslekkasje. Kollektivtransport I konsekvensutredningen for E16 Skaret Hønefoss fra 2012 er det et eget delkapittel (kapittel 9.3) om kollektivtransport. Den gangen var ikke Ringeriksbanen med i forutsetningene, og utredningen konsentrerer seg om busstransport. Når Ringeriksbanen tas med i forutsetningene, blir kollektivtilbudet i området annerledes. Konsekvensene av Ringeriksbanen vil bli tema i den kommende konsekvensutredningen for fellesprosjektet Ringeriksbanen/E16 Høgkastet Hønefoss. 15

16 For strekningen Skaret Høgkastet vurderes dette å være de viktigste konsekvensene for kollektivtransporten: Ekspressbusser som kjører E16 på strekningen vil kunne kjøre fortere enn i dag. Ekspressbusser som i dag kjører fv. 155 Utstranda mellom Sønsterud og Elstangen, vil med ny E16 måtte kjøre på fv. 155/fv. 285 mellom Skaret og Elstangen fordi de to halve kryssene ved Sønsterud og Homledal forsvinner når ny veg bygges. Tilrettelegging for gående og syklende Mellom Skaret og Rørvik er det i liten grad tilrettelagt for gang- og sykkeltrafikk. Gående og syklende som kommer fra Skaret kan i dag bruke Skarveien nordover forbi Skarettunnelen. Mellom Skarettunnelen og Nestunnelen er det ikke tilrettelagt for gående og syklende, det eneste alternativet i dag er E16. Fra Sønsterud og videre forbi Nestunnelen kan gående og syklende benytte fv.155 nordover. Her er det blandet trafikk (gående og syklende benytter bilvegen), men med betydelig lavere trafikkmengde enn på E16. I forbindelse med utvidelsen av E16, vil det bli etablert en ny lokalveg mellom Skarettunnelen (Homledal) og Nes-tunnelen (Sønsterud). Denne vil koble Skarveien med fv. 155, og vil normalt ha svært lav trafikkmengde. Den nye lokalvegen får blandet trafikk (tillatt for både biler, gående og syklende), og vil bli tilbudet til gående og syklende på denne strekningen. Videre til Rørvik løses gang-/sykkel-trafikken via fv.155 som i dag. I en normalsituasjon vil trafikksikkerheten for gående og syklende mellom Skaret og Sønsterud bli bedre enn i 0-alternativet ettersom den nye lokalvegen vil ha betydelig mindre trafikk enn E16. Lokalvegen er også omkjøringsveg for E16, men det antas at dette vil inntreffe sjelden, og ved en slik omkjøring vil farten være lavere enn på E16 i 0-alternativet Kostnader Det er ikke gjort egne kostnadsoverslag for strekningen Skaret Høgkastet, men kostnadene for strekningen er beregnet som en del av E16 Skaret Hønefoss i konsekvensutredningen fra 2012 og som en del av fellesprosjektet Ringeriksbanen/E16 Skaret Hønefoss i 2014/2015. Med grunnlag i disse to tidligere beregningene er det gjort en grov beregning av kostnadene for E16 Skaret Høgkastet 3. Kostnaden er anslått til ca. 2,0 mrd. kr i kroner inkludert mva. Usikkerheten i dette overslaget vurderes å være 40 %. I den kommende reguleringsplanfasen skal det gjøres et nytt kostnadsoverslag. Kravet til nøyaktighet på reguleringsplannivået er maksimum 10 % usikkerhet. 3 Kostnadoverslaget fra 2012 er justert med hensyn til nye regler for merverdiavgift innført fra 2013 («vegfritaket» ble fjernet), for endring av vegstandard fra 100 til 110 km/t, samt indeksregulert fra 2012-kroner til 2016-kroner. Kostnadsoverslaget fra 2014/2015 er justert ved at merverdiavgift er lagt til (fellesrapportene for Ringeriksbanen/E16 fra 2014/2015 viser kostnader uten mva.), for endring av vegstandarg fra 100 til 110 km/t og indeksregulert fra 2014-kroner til 2016-kroner. 16

17 4.8. Oppsummering av merknadsbehandlingen fra 2013 I forbindelse med høring og offentlig ettersyn av kommunedelplanen vinteren 2013, kom det inn 81 merknader. Nedenfor er en kort oppsummering av de merknadene som gikk direkte på strekningen Skaret Høgkastet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Fylkesmannen i Buskerud sin felles merknad I den felles høringsuttalelsen fra NVE og FM Buskerud fremmes det innsigelser for en rekke forhold i planen. Samtlige innsigelser gjelder for forhold planlagt nord for Kroksund og påvirker dermed ikke planene for vegstrekningen mellom Skaret og Høgkastet. Det er allikevel varslet om en mulig innsigelse dersom bekkekløfter nord og sør for Nestunnelen ikke ivaretas på en tilstrekkelig måte i reguleringsplanen. Disse bekkekløftene er registrert med stor regional verdi i Miljødirektoratet og NVE sitt bekkekløft-prosjekt. Det varsles også om mulig innsigelse til reguleringsplanen dersom hensynet til flom-, skredfare og vassdragsmiljø ikke blir godt nok ivaretatt. Videre skriver Fylkesmannen i Buskerud at de fraråder alle alternativene mellom Skaret og Rørvik som vil medføre betydelige inngrep i den bratte og eksponerte åssiden. Det vil gi store negative landskapsvirkninger mot Tyrifjorden. De påpeker også at man må legge vekt på å ivareta hensynet til verdifullt naturmangfold i det videre planarbeidet ettersom kommunedelplanen kun setter av en bred båndleggingssone/korridor til videre planlegging. Statens vegvesens kommentar: Det er lagt inn hensynssoner for steinsprang og snøskred med tilhørende bestemmelser ( 5-5) i revidert plankart. Det er lagt til en bestemmelse knyttet til hensyn til naturmangfold. En kommunedelplan er en plan på overordnet nivå. Gjennom vedtaket av en kommunedelplan velger man et alternativ som planlegges mer detaljert i en senere reguleringsplan. Norsk ornitologisk forening (NOF) NOF er bl.a. opptatt av konsekvensene av tiltaket for skogområdene mellom Skaret og Rørvik. Områdene inneholder store biologiske verdier. Statens vegvesens kommentar: Konsekvensene for naturmangfoldet i skogområdene fremgår av konsekvensutredningen. Hensyn skal innarbeides i senere planfaser. Hole jaktforening Jaktforeningen påpeker at det er et vilttrekk ved Elgstangen og at dagens viltgjerde ikke dekker dette trekket. Foreningen ber om at det blir satt opp viltgjerde på denne strekningen og at det blir bygget viltpassasje som ivaretar trekket. 17

18 Statens vegvesens kommentar: Vegvesenet er klar over dette vilttrekket og har i planene lagt inn viltgjerde langs hele strekningen fra Skaret til Rørvik, og en viltpassasje mellom rasteplassen og Rørvik. Eksakt plassering vil bli klarlagt i samråd med lokale viltmyndigheter i senere planfase. Bjørn Andvig (privat uttalelse) Foreslår at man på strekningen Skaret Rørvik legger vegen i terrasser, der sørgående felt går i dagens trasé, mens nordgående felt legges innenfor og høyere i terreng, i tillegg til en forlengelse av Nestunnelen. Dette for å begrense inngrep i det sidebratte landskapet. Statens vegvesens kommentar: Dette er en løsning som kan vurderes i reguleringsplanfasen, men vi ser at det er en del utfordringer knyttet til dette forslaget. Disse utfordringene går på fjellets beskaffenhet, bredde på sikkerhetssoner og arealbeslag, nødvendige kryssinger av vegen og kostnader ved tunnelforlengelse. 5. Høring i 2015 Jernbaneverket og Statens vegvesen leverte rapporter om Ringeriksbanen og E16 Skaret Hønefoss til Samferdselsdepartementet 13. juni 2014, 31. oktober 2014 og 30. januar Disse tre rapportene var på høring i februar mars Det er utarbeidet en egen rapport som oppsummerer de 60 merknadene som kom inn. Hole jaktforening gjentok sin merknad knyttet til vilttrekk, se omtale i forrige kapittel. Utover dette kommenterer ingen av merknadene delstrekningen Skaret Høgkastet spesielt. Merknadene som angår denne delstrekningen er derfor de som uttaler seg om prosjektet generelt. Disse deler seg i to hovedsynspunkt. På den ene siden oppfordrer mange som kom med merknad til at Ringeriksbanen og E16 Skaret Hønefoss bygges så raskt som mulig. De argumenterer med behovet for bedre fremkommelighet og tilrettelegging for utvikling og vekst på Ringerike som en del av bo- og arbeidsmarkedet rundt Oslo. På den andre siden argumenterer mange mot bygging av firefelts motorveg. De peker på at bedre vegstandard og økt vegkapasitet vil gjøre det mer attraktivt å kjøre bil. Blant annet mener flere at ny firefelts E16 vil medføre at det kommer flere biler inn mot storbyregionen rundt Oslo, og at dette er i strid med klimaforlikets mål om nullvekst i personbiltrafikken i storbyområdene. Det pekes også på at ny firefeltsveg gir store inngrep i verdifulle områder. 18

19 6. Forslag til kommunedelplan 6.1. Planbestemmelser Planbestemmelsene til kommunedelplan for E16 Skaret Høgkastet er justert og forenklet en del sammenlignet med forslaget som var på høring/offentlig ettersyn i Endringene i 2016 kan sammenfattes slik: Bestemmelser som ikke er relevante for strekningen Skaret Høgkastet er tatt ut. Type bestemmelser og formuleringer er justert i tråd med dagens gjeldende retningslinjer. Forenklinger, opplagte formuleringer er tatt bort. Planbestemmelser og retningslinjer til kommunedelplan for E16 Skaret Hønefoss Juridisk bindende bestemmelser har hjemmel i plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr. 71. Utfyllende retningslinjer og føringer for oppfølging og gjennomføring av planen er vist med kursiv. 1. Generelle bestemmelser til kommunedelplanen (pbl 11 9) a) Faresoner for steinsprang og snøskred er vist på plankartet. Der tiltak berører slike områder, skal behovet for sikringstiltak vurderes i den videre planleggingen. Dersom det i videre planlegging oppdages ytterligere områder med fare for steinsprang og snøskred, gjelder samme krav for disse. b) I reguleringsplanleggingen skal det legges vekt på å ivareta hensynet til verdifullt naturmangfold. c) Forholdet til både nyere og automatisk fredede kulturminner må avklares på reguleringsplannivå og legges inn som hensynssoner. Undersøklesesplikten etter 9 i kulturminneloven må oppfylles før reguleringsplanen kan godkjennes. 2. Båndleggingssone (pbl 11-8 d) Retningslinjer Arealet innenfor planområdet er båndlagt for tiltak som kan være til hinder for planlegging og utbygging av ny E16 Skaret Høgkastet med tilhørende anlegg, inntil reguleringsplan for ny E16 er vedtatt etter plan- og bygningsloven. Søknader om tiltak som ligger innenfor båndleggingssonen skal forelegges Statens vegvesen for uttalelse før vedtak fattes. 19

20 6.2. Plankart Følgende endringer og justeringer er foretatt i forhold til plankartet som var på høring/offentlig ettersyn i 2013: Avgrensning i sør (Skaret): Planavgrensning for Skaret Høgkastet er justert slik at den går kant-i-kant med reguleringsplanen for E16 Bjørum Skaret vedtatt av Hole kommunestyre Avgrensning i nord (Høgkastet): Planavgrensningen går ved Waltersbråten kulvert. Avgrensningen er satt såpass langt sør at planen for Skaret Høgkastet ikke skal bli påvirket uansett hvilken bru- og kryssløsning som velges ved Kroksund. Videre regulering nordover fra Waltersbråten kulvert foretas av fellesprosjektet for Ringeriksbanen/E16. Plankartene er justert slik at de er i tråd med gjeldende retningslinjer. For å få oversiktlige og lesbare plankart har Statens vegvesen valgt å lage to ekstra kart for snøskred og steinsprang i tillegg til hovedkartet med båndleggingssonen. Alle kartene er vedlagt. 20

21 7. Vedlegg 1: Kommunedelplankart Kommunedelplankart for E16 Skaret Høgkastet, hovedkart - båndleggingssone Kommunedelplankart for E16 skaret Høgkastet, ras- og skredfare, snøskred Kommunedelplankart for E16 skaret Høgkastet, ras- og skredfare, steinsprang 21

22 LL H710 BRU BRU

23 H310_1 H310_2 H310_3 H310_4 H310_5 H310_6

24 H310_9 H310_7 H310_8 H310_10 H310_11 H310_12 H310_13 H310_14

25 8. Vedlegg 2: Lenker til tidligere dokumenter i saken E16 Skaret Hønefoss. Merknader til planoppstart oppsummering med Statens vegvesens kommentarer, datert 10. mai 2015: %E2%80%93H%C3%B8nefoss+%E2%80%93+merknader+til+planoppstart+med+Vegve senets+kommentarer+%28pdf%29 E16 Skaret Hønefoss. Sammendrag av innkomne merknader til forslag til planprogram med kommentarer fra Statens vegvesen, datert 7. februar 2011: +og+kommentarer+e16+skaret-h%c3%b8nefoss+%28uten+vedlegg%29.pdf Vedlegg 1: +Alle+merknader+%288MB%29.pdf Vedlegg 2: +Markering+av+endringer.pdf Fastsatt planprogram for E16 Skaret Hønefoss, datert 13. april 2011: m+e16+skaret-h%c3%b8nefoss+%28fastsatt%29.pdf E16 Skaret Hønefoss. Konsekvensutredning (hovedrapport), datert desember 2012: ort+e16+skaret-h%c3%b8nefoss+%28nb%21+36+mb%29.pdf E16 Skaret Hønefoss. Forslag til kommunedelplan (bestemmelser og fire plankart), datert desember 2012: (se nederst på siden) E16 Skaret Hønefoss. Temarapporter (9 stk.) utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredningen, datert november 2012, desember 2012 og januar 2013: (se nederst på siden) E16 Skaret Hønefoss. Kommunedelplan med konsekvensutredning. Sammendrag av merknader med kommentarer fra Statens vegvesen, datert 1. oktober 2013: ring+av+merknader+med+vegvesenets+kommentarer+%288+mb%29.pdf. Vedlegg: ring+av+merknader+med+vegvesenets+kommentarer%2c+vedlegg+%2825+mb%29.pdf E16 Skaret Hønefoss: Reviderte forslag til kommunedelplan etter høring/offentlig ettersyn (bestemmelser og fire plankart), datert september 2013: (se midt på siden) Ringeriksbanen og E16 Skaret Hønefoss. Muligheter for felles korridor for jernbane og veg (delrapport 1), datert 13. juni 2014: banen+og+e16+-+delrapport+1.pdf 25

26 Ringeriksbanen og E16 Skaret Hønefoss. Korridorvalg (delrapport 2), datert 31. oktober 2014: banen+og+e16+-+delrapport+2.pdf Ringeriksbanen og E16 Skaret Hønefoss. Silingsrapport (delrapport 3), datert januar 2015: banen+og+e16+-+delrapport+3.pdf Ringeriksbanen og E16 Skaret Hønefoss. Oppsummering av merknader til silingsrapporten, datert juni 2015: Ringeriksbanen+%E2%80%93+Oppsummering+av+h%C3%B8ringsuttalelser+juni pdf. Vedlegg: Innkomne merknader: Ringeriksbanen+%E2%80%93+Komplette+h%C3%B8ringsuttalelser+juni+2015.pdf Ringeriksbanen. Supplerende analyse av beslutningsgrunnlag. Utarbeidet av Dovre Group og Transportøkonomisk institutt for Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet, datert 12. juni 2015: valitetssikring_ringeriksbanen_sluttrapport.pdf 26

27 9. Vedlegg 3: Formell prosess fullstendig oversikt Nedenfor følger en oversikt over formelle varsler, høringer/offentlige ettersyn, åpne møter og åpne kontordager, politiske behandlinger, orienteringer for politikerne i Hole, samt de viktigste utredningene og de viktigste brevene som har gitt føringer for planbehandlingen. 15. februar 2010: Statens vegvesen varslet planoppstart for kommunedelplan med konsekvensutredning for E16 Skaret Hønefoss. Varsling skjedde i brev til offentlige myndigheter, deriblant Hole kommune, samt gjennom annonse i Ringerikes Blad. 26. mars 2010: Frist for å komme med merknader til planoppstart. Det kom 6 merknader. 10. mai 2010: Vegvesenet sendte første forslag til planprogram for E16 Skaret Hønefoss til kommunene Hole og Ringerike. Orientering for kommunestyret i Hole samme dag. 10. mai 2010: Svar på merknadene til planoppstart sendt de som hadde kommet med merknad. 31. mai 2010: Førstegangsbehandling av forslaget til planprogram i plan- og miljøstyret i Hole kommune. 14. juni 2010: Førstegangsbehandling av forslaget til planprogram i kommunestyret i Hole. 21. juni 2010: Ny behandling av forslaget til planprogram i plan- og miljøstyret i Hole (pga. avvikende vedtak i Hole kommunestyre 14. juni og Ringerike kommunestyre 17. juni). 29. juni 2010: Vegvesenet sendte revidert forslag til planprogram til kommunene Hole og Ringerike. 5. juli (offentlige etater) og 6. juli (andre) 2010: Hole kommunes brev om høring/offentlig ettersyn av forslag til planprogram sendt ut. 7. september 2010: Åpent møte i Hole kommune i forbindelse med høring/offentlig ettersyn av forslag til planprogram. 1. oktober 2010: Frist for å komme med merknad til forslaget til planprogram. Det kom inn 55 merknader. 7. februar 2011: Statens vegvesens oppsummering og kommentarer til innkomne merknader, samt forslag til planprogram revidert etter høringen/det offentlige ettersynet, sendt Hole og Ringerike kommuner. 7. mars 2011: Orientering for Hole kommunestyre. 15. mars 2011: Fellesmøte for formannskapet i Ringerike og plan- og miljøstyret i Hole. Orientering fra Vegvesenet. Både formannskapet i Ringerike og plan- og miljøstyret i Hole fattet enstemmige innstillinger til kommunestyrene om å fastsette Vegvesenets reviderte forslag til planprogram. 11. april 2011: Planprogrammet fastsatt i Hole kommunestyre (enstemmig). (Tilsvarende vedtak fattet i Ringerike kommunestyre 31. mars 2011.) 14. april 2014: Planprogram oppdatert etter vedtaket og sendt kommunene Hole og Ringerike. 6. februar 2012: Orientering for Hole kommunestyre. 27

28 14. desember 2012: Forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning sendt Hole og Ringerike kommuner. 19. desember 2012: Orientering på felles kommunestyremøte for Hole og Ringerike. 22. januar 2013: Politisk førstegangsbehandling av forslagene til kommunedelplan i formannskapet i Ringerike og plan- og miljøstyret i Hole. Begge fattet vedtak om at forslag til kommunedelplan for alternativ A1a, A12a, A1b og A12b skulle sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn sammen med konsekvensutredningen. 25. januar 2013: Høring og offentlig ettersyn annonsert i Ringerikes Blad. 13. februar 2013: Åpent møte i Hole kommune. 20. og 21. februar 2013: Åpne kontordager i Hole kommune. 14. mars 2013: Frist for å komme med merknader til kommunedelplanforslag og konsekvensutredning. Det kom inn 81 merknader. 1. oktober 2013: Dokument med sammendrag av merknader og Vegvesenets kommentarer til merkndadene, samt reviderte forslag til kommunedelplankart og planbestemmelser sendt Hole og Ringerike kommuner. 7. oktober 2013: Orientering for Hole kommunestyre. 21. oktober 2013: Behandling i plan- og miljøstyret i Hole. 4. november 2013: Vedtak i Hole kommunestyre. På grunn av innsigelsene kunne ikke kommunestyret vedta planen. I kommunestyrets vedtak står det blant annet: o «Hole kommune mener at konsekvensutredningen er gjennomført tilfredsstillende og danner godt nok grunnlag for vedtak av kommunedelplan.» o «Hole kommune oversender kommunedelplan med konsekvensutredning og anbefalinger til Fylkesmannen, for videre oversendelse til departementet for endelige planvedtak.» o «Hole kommune ber om at det fattes planvedtak for korridorvalg for strekningen Skaret Elstangen med tanke på å unngå nye runder med forsinkelser.» 12. november 2013: Hole kommune sender innsigelsessaken til Fylkesmannen i Buskerud. 5. desember 2013: Fylkesmannen i Buskerud sender innsigelsessaken til Miljøverndepartementet. 1. januar 2014: Saken overføres fra Miljøverndepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet i forbindelse med at saker etter plan- og bygningsloven flyttes til dette departementet. 28. januar 2014: Innsigelsesbefaring gjennomføres. (Strekningen Skaret Høgkastet befares ikke, siden det ikke er innsigelser knyttet til denne strekningen.) 13. juni 2014: Jernbaneverket og Statens vegvesen leverer rapporten «Ringeriksbanen og E16 Skaret Hønefoss. Muligheter for felles korridor for jernbane og veg» (delrapport 1) til Samferdselsdepartementet. 31. oktober 2014: Jernbaneverket og Statens vegvesen leverer rapporten «Ringeriksbanen og E16 Skaret Hønefoss. Korridorvalg» (delrapport 2) til Samferdselsdepartementet. 30. januar 2015: Jernbaneverket og Statens vegvesen leverer rapporten «Ringeriksbanen og E16 Skaret Hønefoss. Silingsrapport» (delrapport 3) til samferdselsdepartementet. 28

29 11. februar 2015: Brev om høring av de tre delrapportene fra juni 2014, oktober 2014 og januar 2015 sendes berørte kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn. (Brevet sendes av Jernbaneverket på vegne av Jernbaneverket og Statens vegvesen.) 17. februar 2015: Annonse om høringen i Ringerikes Blad og Budstikka (Asker og Bærum). Det står i annonsen at utredningene sendes på høring til kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn, samt at andre som ønsker det, også kan uttale seg. 16. mars 2015: Åpent informasjonsmøte i regi av Hole kommune. Jernbaneverket og Statens vegvesen deltar og informerer. 27. mars 2015: Frist for merknader til de tre delrapportene. Det kom inn 60 merknader. 3. juni 2015: Jernbaneverket og Statens vegvesens oppsummering av merknadene sendt Samferdselsdepartementet. 4. juni 2015: Jernbaneverket og Statens vegvesens oppsummering av merknadene sendt alle som kom med merknad. 30. august 2015: Regjeringen kunngjør sin beslutning om Ringeriksbanen og E16 Skaret Hønefoss. Beslutningen fremgår også i oppdragsbrev fra Samferdselsdepartementet til Jernbaneverket og Statens vegvesen datert samme dag. I brevet står det blant annet: o «Ringeriksbanen og E16 Skaret Hønefoss gjennomføres i utgangspunktet som fellesprosjekt.» o «Planprosessen gjennomføres som statlig plan.» o «Planprosessen starter rett på reguleringsplan. Det utarbeides ikke kommunedelplan.» 2. september 2015: Brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Fylkesmannen i Buskerud, med kopi blant annet til Hole kommune, angående innsigelser til kommunedelplanen for E16 Skaret Hønefoss. I brevet står det blant annet: «Kommunal- og moderniseringsdepartementet finner ikke grunnlag for å gå videre med behandlingen av kommunedelplan for E16 Skaret Hønefoss, og viser til regjeringens beslutning om at det skal utarbeides felles, statlig reguleringsplan for ny E16 Skaret Hønefoss og Ringeriksbanen. Avgjørelse av trasé for nye E16 Skaret Hønefoss vil bli tatt i forbindelse med dette planarbeidet.» 21. desember 2015: Brev fra Statens vegvesen Vegdirektoratet til Samferdselsdepartementet. Vegvesenet ønsker at Samferdselsdepartementet ber Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å vedta den delen av kommunedelplanen for E16 Skaret Hønefoss som gjelder strekningen Skaret Høgkastet. Fordelen med dette vil være at det kan gjennomføres en reguleringsplan uten nytt planprogram og ny konsekvensutredning, noe som vil spare tid og kostnader. 22. februar 2016: Orientering for plan- og miljøstyret i Hole fra Jernbaneverket og Statens vegvesen. 25. februar 2016: Brev fra Samferdselsdepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Med bakgrunn i Vegvesenets forespørsel av ber Samferdselsdepartementet om at Kommunal- og moderniseringsdepartementet vedtar den delen av kommunedelplanen som gjelder delstrekningen E16 Skaret Høgkastet, eller alternativt at Kommunal- og moderniseringsdepartementet ber Hole kommune som lokal planmyndighet om å fatte et slikt vedtak. 21. mars 2016: Brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Hole kommune. Med bakgrunn i brevet fra Samferdselsdepartementet av ber Kommunal- og 29

30 moderniseringsdepartementet om at Hole kommune fatter vedtak av kommunedelplanen for E16 Skaret Høgkastet. Departementet klargjør også at de forutsetter at Hole kommune står for behandlingen av reguleringsplan for strekningen. 30